Medier, undervisning og læring oppsumering. Nye utfordringer. ! Skolen har endret seg lite de siste 50 årene.

Transkript

1 Mediepedagogikk Studiet av læringsprosesser knyttet til undervisning på mediefeltet og oppvekst i mediesamfunnet Medier, undervisning og læring oppsumering Sosialisering Medienes rolle i barn og unges oppvekst Undervise med medier Fjernundervisning/ Nettbasert læring Undervise om medier Mediedidaktikk/ Mediekunnskap Ola Erstad 1 2 Nye utfordringer! Skolen har endret seg lite de siste 50 årene.! Men mye annet har endret seg:! Samfunnet endrer seg! Teknologiutviklingen. Kulturelle verktøy.! Elevgenerasjoner endrer seg! Kunnskapsbegrepet endrer seg! Utdanning som marked! Livslang læring.! Fokus på læringsmiljø 3 4

2 Medieringsprosesser blir sentralt Mediering og læring! The social construction of reality (Berger & Luckmann, Goffman)! Vi forholder oss til ulike representasjonsformer (video Golf-krigen)! Hva er nytt med nye medier?! Medie(rings)-kompetanse blir viktig! En kompetanse med betydning;! Individuelt! Kollektivt! Samfunn/Kultur! Globalt! Helt vesentlig ved læring (Vygotsky, Bakhtin, Leontjev)! Mediated action ; From this perspective, to be human is to use the cultural tools, or mediational means, that are provided by a particular sociocultural setting. The concrete use of these cultural tools involves an irreducible tension between active agents, on the one hand, and items such as computers, maps, and narratives, on the other. (Wertsch 2002:11) 5 6 Digital kompetanse! Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn. 7 8

3 Hva betyr det? Utledninger! Konsumentkultur og oppvekst Konsumentkultur og oppvekst! Endring, omstilling av pedagogisk virksomhet (IKT og læring)! Kunnskapsbygging med digitale medier! Digitale skiller 9 10 Barn og unge mer i skuddlinjen! Barn og unge mer sentrale aktører både i samfunnet og kulturen! De bygger seg opp kompetanse som eldre generasjoner ikke har! Aktive brukere av mediekulturens tilbud! Synlige i mediene (junior grand prix) 11 12

4 13 14 Et spenningsforhold Internet som arena De unge får mer makt over mediebruken. < > Sterke kommersielle interesser rettet mot unge.! UK children go online! Eksempler: - Mobilbruk blant unge. - Snowboardkulturen. - Hackere. Dataspilldesignere. Blir kulturelle veivisere

5 Om ITU-Monitor Endring, omstilling av pedagogisk virksomhet En longitudinell undersøkelse Gjennomføres hvert annet år (første gang 2003) Mål: kartlegge pedagogisk bruk av IKT i skolen Målgruppe: elever, foresatte, lærere, rektorer og IKT-ansvarlige 7. trinn, 9. trinn og VK1 Metode: postal undersøkelse Svarprosent 2005: 55 av skolene (254 av 461) Antall respondenter: elever, 878 foresatte, 759 lærere, 217 rektorer, 179 IKT-ansvarlige

6 21 22 I løpet av de siste årene har: sp 68..jeg lært mer i de ulike fagene enn tidl. 11,4 30,5 42,7 15,3 sp 67..jeg arb. mer med de ulike fagene 9,8 31,4 46,8 12,0 sp 28..vi brukt Internett mer i skolearb. 10,5 25,0 38,3 26,3 sp 27.. eksamensformen endret seg 21,0 29,0 34,9 15,1 sp 26.. skolen samarb. med bedr. i nærmiljøet 31,6 39,3 21,9 7,1 sp 25..vi brukt skolebiblioteket mer 27,1 40,4 26,0 6,6 sp 24.. elevene fått fleksitid 46,6 25,3 20,6 7,6 sp 23.. lærerne sluttet å gi oss lekser 53,4 24,0 16,7 5,9 sp 22.. skolen sluttet med ringeklokke for friminutt 34,3 13,6 14,6 37,5 sp 21.. flere lærere jobbet sammen i klasserommet 25,7 37,4 29,0 7,9 sp 20.. vi hatt mer prosjektarb. 7,3 24,1 46,4 22, Ikke i det hele tatt I mindre grad I noen grad I stor grad 23 24

7 IKT og elevenes arbeid: PILOT-skoler og kontrollskoler sp88snudd Elevenes prestasjoner blir bedre når IKT blir brukt i undervisningen 2,9 14,2 44,8 38,1! Det viser seg at elever på PILOT-skoler sier at de signifikant oftere benytter IKT til faglig arbeid, mens elevene ved kontrollskolene signifikant oftere benytter IKT til underholdning.! Elever på PILOT-skoler sier de signifikant oftere benytter IKT i alle fag! Elever på PILOT-skoler sier at de oftere benytter IKT til avansert bruk, mens elevene ved kontrollskolene sier at de oftere benytter IKT til e-post. PILOT-skolene endrer elevenes IKT-bruk fra underholdning til faglig arbeid.! Sammenlignet med elevene ved kontrollskolene, opplever elevene ved PILOT-skolene at skoledagen har endret seg mer de siste par årene. Elever ved PILOT-skolene opplever i større grad sin skole som fremtidsrettet. sp75snudd Elever er mer konsentrerte om opplæringen når datamaskiner blir brukt i klassen sp85 Å kunne tolerere støy og aktivitet i timene er viktig for både lærere og elever 9,1 9,4 sp84 IKT skaper mer fleksibilitet i læringsarb. 2,2 9,1 sp83 IKT skaper økt diff. i opplæringen 3,0 16,9 sp81 IKT kan forsterke elevers kritiske tenkn. 10,7 36,0 30,8 30,4 60,3 61,8 35,4 45,5 51,6 28,4 19,5 14,3 18, Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig 7, Etter innføring av IKT har: sp103 PILOT som prosjekt har medført at: sp106 - det blitt lettere å spørre kollegaer. e-post forstyrrer mindre 34,2 31,4 26,6 7,7 f) det er blitt større digitale skiller mellom elevene 25,5 49,0 23,5 2,0 sp105 - det vært mer lærersamarb. 21,0 40,7 32,6 5,8 e) samarb. med lokalmiljøet er blitt større 19,2 25,0 36,5 19,2 sp102 - det blitt endret elev-lærer forh. 16,1 34,1 41,3 8,5 d) vi har fått nye ideer til hvordan vi bedre kan utnytte datamaskiner i undervisn. 3,9 0,0 25,5 70,6 sp101 - jeg hatt større variasjon i metodebruk 4,0 17,2 60,9 18,0 c) det har blitt større splittelse i lærerkollegiet enn det var tidl. 64,2 30,2 5,7 0,0 sp100 - jeg brukt mer tid til undervisn.forb. 11,2 34,3 46,8 7,6 sp 99 - arb.dagen blitt mer utfordrende 8,9 19,6 57,3 14, Ikke i det hele tatt I mindre grad I noen grad I stor grad b) vi ved vår skole forts. med akt. vi allerede hadde igangsatt før PILOT startet a) vi ved vår skole har igangsatt akt. vi ellers ikke 03,8 ville ha gjort , , ,9 50 Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig 71, ,

8 Utfordringer! Omstilling tar tid! Må ha fokus på helhetlig omstilling! IKT kan være en katalysator for endring! IKT må tenkes som en integrert del av pedagogisk utviklingsarbeid! Forholdet mellom lærerroller og elevroller! Nettbasert læring og bruk av LMS krever nye pedagogiske grep (ikke forelesninger på nett). Kunnskapsbygging med digitale medier Definisjon av knowledge building community! "Knowledge building may be defined as the production and continual improvement of ideas of value to a community, through means that increase the likelihood that what the community accomplishes will be greater than the sum of individual contributions and part of broader cultural efforts."! (Scardamalia & Bereiter) Ulike perspektiv på kunnskapsbygging! Tilegnelse av kunnskap (knowledge acquisition perspective)! Nettverk og kunnskapsdeling (participation perspective)! Innovasjon og kunnskaping (knowledge creation perspective) -> Kunnskapssamfunnets utfordringer 31 32

9 Kunnskapsbygging! Elevers kunnskapsutvikling som fokus! Det kollektive ansvar og samarbeidslæring! Hva understøtter elevenes kunnskapsutvikling?! Betydningen av digitale medier?! Stillaser for høyere ordens læring Elevene som eksperter! Bygger på innsikt om ekspert teams (helse, fly, sport)! Bygger på innsikt om hvordan forskere jobber! At elevers teorier innen ulike tema ofte er mangelfulle! Progressive inquiry! Elevenes ideer står i sentrum

10 37 38 DOCTA og FLE! Hvordan studerer vi elevenes kunnskapsutvikling?! Video 39 40

11 Prosjektarbeid i Historie Vk1! Fire blandede grupper som lagde hvert sitt multimediaprodukt! Læreren som ressurs! Læreboka! CD-ROM (film, kart, bilder, skrift)! Kvalitetssikrede web-adresser fra læreren! Fritt søk på web! Tilgang til database ved UiO om fornminner! Telefon og faks! Videokonferanse med professor ved UiO! Skolebibliotek Prosjektarbeid i Historie Vk1! Erfaringer: Kjedelig å bruke CD-ROM I lengden Fant mye relevant på de sidene læreren selv hadde funnet frem til Databasen ved UiO var spennende fordi kunnskapen ble relatert til deres eget nærområde. Bruken av skolebiblioteket økte og bibliotekaren ble en samarbeidspartner for læreren Videokonferansen var mest spennende for både elever og lærer! Kunnskapsproduksjonen knyttet til multimediaproduktet og presentasjon for de andre var viktig.! Ingen markante forskjeller mellom jenter og gutter! Helheten i læringsmiljøet var det viktigste Ungdomsskole Trondheim! Ønsker å videreutvikle prosjektpedagogikken. Ser IKT som virkemiddel.! En del svake elever! 4 faser: Erfaring, Verktøyskrinet, Produksjon,Presentasjon! Godfoten, bygge på elevenes sterke sider! Fokus på visuell kommunikasjon! Prosjekt : Partiklenes kretsløp. Tverrfaglig! Løsning: Lage en animasjonsfilm ved bruk av digitalt kamera og imovie Lærerrolle! Jeg opplever at min rolle endrer seg en del fra allviter til ressursperson. En som skal være pådriver, en grensesetter, en konfliktløser, en tilrettelegger. Jeg synes den rollen blir sterkere. En annen situasjon som man havner mer i er at du sitter sammen med elevene på samme nivå og løser problemet i diskusjon med elevene. Det er større grad av likeverdighet nå når man sitter foran skjermen og skal ta stilling til det som plutselig har dukket opp der. Også det at man kan si at det vet jeg ikke, det må jeg undersøke. Det er veldig viktig

12 Elevsentrering Foreldre Gutt 1: Det er morsomt å jobbe med fordi vi gjør ting selv liksom, det er ikke noen lærere som står og peker og sier hva du skal gjøre. Du får velge selv og liksom hva du syns er best. Jente 1: Det er liksom ikke noen oppgaver nå må du gjøre det liksom. Vi bestemmer hva vi skal gjøre og hvordan vi skal gjøre det. Gutt 2: Læreren får oss til ikke å gi opp. Jente 1: Vi får en rask opplæring, og så gjør vi det selv, og så passer de på at alt går bra. Gutt 1: At vi gjør ting riktig. Jente 1: Trenger vi hjelp så er de der liksom.! Mine jenter er jo fagsvake i forhold til at de har dysleksi begge to. Og har i de årene de har vært på barneskolen hele tiden slitt med at de ikke har kunnet hevde seg på noen spesielle faglige områder. Og for dem så tror jeg det var utrolig positivt å få lov til å begynne på denne skolen og jobbe med data og film og redigering og de tingene der. Det har de holdt på en del med hjemme på fritiden, så der hadde de en kunnskap som mange andre kunne hente fra dem, og i kraft av det så fikk de høynet statusen sin så enormt. Så for dem så har det her vært, ja jeg vet ikke, nesten et nytt liv.... Det er viktig at de får et eierforhold til det de skal gjøre. Jeg tror det er en av nøklene for å skape engasjement. Sånn er det for voksne, og jeg tror ikke det er noe annerledes for barn Min drøm prosjekt Antarktis -prosjektet! Ungdomsskole! Første fase: Elevene skriver sine drømmer og sender de på mail til elever i andre land! Andre fase: Kan man realisere drømmer? En gruppe på 8 elever knytter seg til Antarktis -prosjektet ( Tredje fase: Prosjektforløp! Liv Arnesen besøkte skolen før ekspedisjonen! Kunnskapsproduksjonen bestod i å lage en egen web-side for prosjektet! Ved hjelp av telefonkontakt og fulgte elevene de to kvinnene hele veien. Intervjuene på telefon ble tatt opp, redigert og lagt ut på web-siden.! Elevene søkte på nettet etter mer informasjon om Antarktis, og mailet med forskningsstasjoner i området.! Prosjektsamarbeid med en skole i USA! Prosjektet hadde sin egen web-side med info.! Dagbladet hadde rettigheter på mye info

13 Antarktis -prosjektet Utfordringer! Erfaringer: Integrert kunnskap (språk, matte, skriveprosess) Virkeligheten kommer inn i skolestua Elevene må vise hva de har lært overfor presse, og andre. Ble mer konsentrerte om faglige forhold Økt motivasjon Min drøm må man jobbe for å få realisert! Må få større klarhet om hva ved IKT som stimulerer hvilke sider ved elevers kunnskapsbygging! Tilpasset opplæring! Skolen som lærende organisasjon! Nettverksarbeid Dimensjoner av digital kompetanse Dimensjon 1 Ferdigheter i bruk Dimensjon 2 IKT som eget kunnskapsfelt Dimensjon 3 IKT i fag Dimensjon 4 IKT og læringsstrategier Dimensjon 5 Digital dannelse 51 Grunnleggende ferdigheter Laste ned Søke Navigere Klassifisere Integrere Evaluere Kommunisere Samarbeide Skape / Kreativitet Kunne åpne programvare, sortere og lagre informasjon på datamaskin, og andre enkle ferdigheter i bruk av datamaskiner og programvare Kunne laste ned ulike informasjonstyper fra Internett Vite om og hvordan man skal få tilgang til informasjon Kunne orientere seg i digitale nettverk, læringsstrategier for bruk av Internett Kunne organisere informasjonen i forhold til en klassifikasjon, sjanger, eller lignende. Kunne sammenligne og sammenstille ulik type informasjon i forhold til sammensatte tekster (multimodalitet) Kunne sjekke og vurdere om man har kommet dit en ønsket gjennom Internett-søk. Kunne vurdere kvaliteten, relevansen, objektiviteten og nytten av den informasjonen man har funnet (kildekritikk) Kunne kommunisere informasjon og uttrykke seg gjennom ulike medier Kunne inngå i nettbaserte lærende relasjoner med andre, og kunne utnytte den digitale teknologien til samarbeid og deltakelse i nettverk Kunne selv produsere og sammenstille ulike former for informasjon som sammensatte tekster, lage hjemmesider, mm. Kunne utvikle noe nytt gjennom bruk av spesielle verktøy og programvare 52

14 Digitale skiller - Digital kompetanse

15 57 58 Konsekvenser Medborgerskap! Om å kunne håndtere kompleksitet, en konvergerende mediekultur (Drotner)! Nye kunnskaps- og kompetanseformer (Qvortrup)! Om kulturell kapital og habitus (Bourdieu)! Basil Bernstein om koder! Det digitale samfunn og utdanningen! Kompetanseutfordringer! Å orientere seg i offentlig informasjon! Literacy som kulturell kompetanse! Digitale skiller (Frønes) 59 60

16 Kultursterke - Kultursvake Den integrerende mediekultur stiller langt større krav til, hvad man kan kalde tolknings-kompetencerne hos børn og unge. Det indebærer, at de, som kommer til at mangle disse kompetæncer, bliver endnu vanskeligere stillet både socialt og kulturelt. (Drotner 1995:37)! Drotner betegner de kultursterke barn og unge på denne måten:! De bruger kultur, andre har skabt, og de skaber selv kultur! De udfolder sig kulturelt både i offentlige og private rum! De anvender en stor del af fritidenskulterens mediepalet! De forholder seg aktivt til uddannelsessystemets dannelseskultur! De kender en bred vifte af æstetiske udtryksformer, herunder genrer! De kan omsætte deres kundskaber i handling både for sig selv og sammen med and! (Drotner 1995:38) Lykke til! 63