VA-PLAN OG OVERVANNSHÅNDTERING PÅ TOMT FOR FERDIGBETONGFABRIKK PÅ HAUKÅS INNHOLD. 1 Sammendrag. 1 Sammendrag 1. 2 Innledning 2

Transkript

1 UNICON AS VA-PLAN OG OVERVANNSHÅNDTERING PÅ TOMT FOR FERDIGBETONGFABRIKK PÅ HAUKÅS ADRESSE COWI AS Sandvenvegen Norheimsund Norway TLF WWW cowi.com INNHOLD 1 Sammendrag 1 2 Innledning 2 3 Målsettinger Overvann Spillvann Vann 3 4 Gjennomføring Overvann Spillvann Vann 6 5 Drift av anlegget 6 6 Vedlegg 7 1 Sammendrag Unicon AS søker å etablere ferdigbetongfabrikk på del av gnr/bnr 200/27 som i reguleringsplanen Haukås Næringspark er regulert til industriformål. Tomten ligger nært svært sårbart vassdrag og det er stilt særskilte krav i reguleringsplanen for at vassdraget skal ivaretas. Unicon AS overtar ansvaret når tomten er masseutskiftet og grovplanert. Drift av produksjonsanlegg for ferdigbetong gir utfordringer da vann som er påvirket av PROJEKTNR. A DOKUMENTNR. 2 VERSJON 0 UTGIVELSESDATO 8. mai 2014 UTARBEJDET Hogne Høysæter KONTROLLERT Randi Jahnsen GODKJENT Hogne Høysæter

2 2/7 VA-RAMMEPLAN OG OVERVANNSHÅNDTERING HAUKÅS sement kan være svært basisk. I tillegg kan vannet ha høy turbiditet. Ferdig betongfabrikken er planlagt med målsetting om at det ikke skal være skadelige utslipp fra anlegget. Dette skal gjøres ved at det etableres tette flater med tydelig fall til sedimenteringsbassenger med et samlet volum på 707 m³. Videre er det en forutsetning at vann fra nedbør som kommer på produksjonsarealet benyttes til produksjon av ferdigbetong. Om det ikke kommer nok nedbør må manglende del vann tilføres til produksjonen fra kommunal vannledning. Det er en klar målsetting at det ikke skal være utslipp av forurenset overvann fra arealet for betongproduksjonen til Bruråslona. Overvann og nedbør som oppstår utenfor arealet for produksjonen vil renne i terreng, overflate og åpne grøfter. Tilgjengelig bassengvolum og god drift skal sammen med overvåkning sikre at overløpssituasjoner ikke oppstår. Om dette likevel skulle oppstå, skal pumper føre overløpsvannet til renseanretning lokalisert i hjørne av sandlager. Skulle en få situasjon med overløp skal vannet være renset, slik at det vannet som da eventuelt går ut har en ph og turbiditet som elvemuslingen ikke vil kunne ta skade av. Det er lagt til grunn at overløp og vannkvalitet skal registreres ved sensorer ved overløp fra basseng 3 til 4 og ved overløp fra basseng 4 til renseanlegg. Disse dataene vil kunne dokumentere driften ved anlegget og hvordan situasjonen har vært i bassengene. Som ekstra sikkerhet mot overløp kan betongbiler frakte bort inntil 10 m³ vann dersom ekstraordinære forhold skulle oppstå. God planlegging og drift og tydelige rutiner er vesentlig for å unngå situasjoner med overløp. Ledninger for vann og spillvann skal kobles til kommunale hovedledninger som anvist i punkt ca. 180 m vest for tomten. 2 Innledning Unicon AS søker å etablere ferdigbetongfabrikk på del av gnr/bnr 200/27 som i reguleringsplanen Haukås Næringspark er regulert til industriformål. Industritomten ligger langt oppe i Haukåsvassdraget, og svært nært vassdraget. Av hensyn til at vassdraget er svært sårbart, er det gitt særskilte krav i reguleringsbestemmelsene for næringsparken 1.2. Tomten skal være masseutskiftet og grovplanert når Unicon AS overtar ansvaret for den. Unicon AS har engasjert COWI AS for å bistå med utarbeiding og samordning av all nødvendig dokumentasjon for å få godkjent etableringen. Som del av dette arbeidet har COWI utarbeidet plan og prinsipp for hvordan VA-anlegg for tomten skal opparbeides og hvordan håndtering av overvannet skal skje. Drift av produksjonsanlegg av ferdigbetong gir utfordringer da vann som er påvirket av sement kan være svært basisk og ha høy turbiditet. For vann- og spillvannsledninger er det mindre utfordringer. VA-ledninger skal knyttes til kommunale hovedledninger i offentlig veg. Som del av anlegget skal det etableres kontorrigg for 4-5 arbeidsplasser. Dette bygget vil ha behov for mindre

3 PLAN FOR OVERVANNSHÅNDETERING HAUKÅS 3/7 vannledning inn og spillvannsledning ut. I tillegg skal vann fra det kommunale nettet kunne benyttes til produksjon av betong når dette er nødvendig. 3 Målsettinger 3.1 Overvann Det er en klar målsetting at det ikke skal være utslipp av forurenset overvann fra arealet for betongproduksjonen til Bruråslona. Bergen kommune sine retningslinjer for overvannshåndtering er lagt til grunn. Det er videre lagt til grunn at nedbør og vann fra betongproduksjonen blir samlet opp i flere sedimenteringsbasseng og at vannet fra disse bassengene vil gå inn i produksjonen av ferdigbetong. Overvann og nedbør som oppstår utenfor arealet for produksjonen vil renne i terreng, overflate og åpne grøfter. Dette vannet skal således ikke føres bort i ledninger. Siden anlegget er lokalisert så nært et sårbart vassdrag er det viktig til enhver tid å kunne dokumentere vannkvalitet og nivå i de ulike sedimentasjonsbassengene. Tilgjengelig bassengvolum og god drift skal sammen med overvåkning sikre at overløpssituasjoner ikke oppstår. Om dette likevel skulle oppstå, skal pumper føre overløpsvannet til renseanretning lokalisert i hjørne av sandlager. Skulle en få situasjon med overløp skal vannet være renset, slik at det vannet som da eventuelt går ut har en ph og turbiditet som elvemuslingen ikke vil kunne ta skade av. Utslipp fra rensing vil skje til terrenget og åpen overvannsgrøft utenfor sandlageret. 3.2 Spillvann Spillvann fra kontorbygg skal knyttes til kommunal selvfallsledning i kommunalt tilvist punkt i tråd med kommunal norm for dette. Det er bare spillvann fra kontorbygg som skal koples til ledningen. 3.3 Vann Vann til betongproduksjon og til kontorbygg skal knyttes til kommunal hovedledning i kommunalt tilvist punkt i tråd med kommunal norm for dette. 4 Gjennomføring Vedlagte tegninger, nr. 1 og 2, viser prinsipp for løsninger. I de etterfølgende punktene vil det bli vist til disse tegningene når prinsippløsningene blir omtalt. For å unngå/redusere faren for forurensing i vassdraget når anleggsarbeidene pågår, er det viktig at dreneringsvann fra anleggsområdet avskjæres (mot vassdraget) og samles opp for avskilling/separering av partikler før det slippes ut i vassdraget.

4 4/7 VA-RAMMEPLAN OG OVERVANNSHÅNDTERING HAUKÅS 4.1 Overvann Unicon AS er svært bevisst på hvor tomten er plassert og problemstillingene knyttet til lokaliseringen så nær Bruråslona. COWI har således fått i oppgave å prosjektere et sedimentasjons- og renseanlegg for å unngå at utslipp fra betongproduksjonen kan påvirke vassdraget negativt. Løsning som er lagt til grunn innebærer at produksjonsområdet får en markert inndeling, der høybrekk, betongkanter og tette dekker med tydelig fall til sedimenteringsbassengene. Arealet som gis fall mot bassengene har en størrelse på nær m². Utformingen av dette arealet gjør at all nedbør som faller innenfor høybrekkene vil bli ledet på tett overflate av asfalt og betong til det første sedimenteringsbassenget. Det er et mindre areal som er mest utsatt for at overflaten blir påvirket av betong, men en har valgt å inkludere et så stort areal for å være sikker på at en har kontroll med det som skjer i produksjonsområdet. I tillegg kommer overflaten på det siste bassenget, areal 114 m², som også vil bli tilført nedbør. Samlet areal som er påvirket av nedbør er altså m². Areal som ikke skal ha fall til sedimenteringsbassengene er: - Sandlager. Areal ca. 502 m². Sand til betongproduksjonen blir lagret på betongplate som blir gitt fall ut av produksjonsområdet. Sandlageret er uten tak og «veggene» mot øst og nord består av betongblokker som er stablet over hverandre. Dette er ikke tette vegger, og vann fra nedbør på arealet for sandlageret vil renne ut mellom blokkene og betongplaten og ut i åpen overflategrøft. - Område for innkjøring og parkeringsplass. Areal ca. 356 m². Arealet vil ha fall mot åpen grøft mellom byggegrense og kommunal veg. Nedbør som faller på dette arealet således blir ført ut av tomten og ledet i åpen overflategrøft rundt denne. - Tak på kontorbygg. Areal ca. 82 m². Bygget er i stor grad plassert over sedimenteringsbassenget 3. Nedbør som faller på dette arealet således blir ført ut av tomten og ledet rundt denne i åpen overflategrøft. Figur 1. Utsnitt av planlagt ferdigbetongfabrikk som viser området hvor overflatevann fra produksjonsarealet samles. Først til basseng 1og deretter vil vannet ved pumping eller innbyrdes overløp gå mot basseng 4. Mellom basseng 3 og 4 legges

5 PLAN FOR OVERVANNSHÅNDETERING HAUKÅS 5/7 det ledning i grøft. Eventuelt overløp i basseng 4 pumpes inn i frostsikret renseanlegg som er plassert på gulvet i sandlageret. For å kunne håndtere nedbøren som kommer over året er det nødvendig å ha store bassengvolum tilgjengelig. De 4 betongbassengene har følgende kapasitet for å kunne lagre vann; 77, 77, 271 og 282 m³. Dette gir er samlet volum på 707 m³. Det vil bli benytte pumper for å flytte vann mellom bassengene 1, 2 og 3, men i tillegg vil det være overløpskanter på kote 72,0 m i disse 3 bassengene. Dette gjør at vannet vil gå fra til basseng til basseng og blir beholdt i systemet om større nedbørsmengder skulle komme i helg når produksjon og forbruk av vann ikke pågår. Fra basseng 3 er det V-overløp med sensor som skal registrere mengder som går til overløp. Overløpsvannet fra basseng 3 blir ført via kum i lukket ledning i lukket grøft til basseng 4. Nivået i dette bassenget er 0,5 lavere enn i basseng 4. Det er i hovedsak vann fra basseng 4 og 3 som skal benyttes i produksjonen. I basseng 4 monteres sensor og pumpe som trer inn dersom maksnivå mot formodning blir overskredet. I så fall pumpes overløpet til kontainer med et renseanlegg basert på torv der vannet styres inn i bunn og presses gjennom rensemedium til overløp i toppen. Renseanlegget er plassert i hjørnet av sandlageret og bygges inn slik at løsning er frostfri. Utløpet fra renseanlegget går til terrenget utenfor sandlageret. Det skal etableres sensorer knyttet til utløpet som registrerer mengde og vannkvalitet. Det vil også være en mulighet å etablere ulike renseløsninger i terrenget ved bruk av torv, myrjord og lignende. Forsøk med renseanlegget i forkant av produksjonen vil avklare om dette er nødvendig. Et overløp har mindre konsekvens under ekstrem nedbør når fortynningen er svært stor enn om det skulle skje en ulykke som medfører utslipp i en tørr periode. Det er lagt til grunn at Unicon skal bruke vann fra bassengene til produksjon av ferdigbetong og til spyling og rengjøring av biler og utstyr. Til å produsere 1m 3 betong bruker en ca. 180 liter vann. Ved en årsproduksjon på m³ betong vil en således ha behov for ca m³ vann. Med et samlet areal som fanger nedbør på m² og en årsnedbør på 3000 mm, så vil dette bety at en fanger m³ vann. Dette er mindre vann enn hva det er behov for om det skal produseres m³ betong. Vannet en mangler må en da tilføre fra kommunal vannforsyning. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til hvilke mengder nedbør enn vil få i fremtiden, og hvordan denne fordeler seg gjennom året. En årsnedbør på 3000 mm er en god del mer enn hva som er normal nedbør gjennom et år, men kanskje et nivå som varslede klimaendringer kan gi. Like avgjørende for å unngå overløp vil det være hvordan nedbøren fordeler seg og hvor mye produksjon av betong det blir på anlegget. I vedlagt utskrift av regneark (vedlegg 3) er det stipulert en situasjon over en periode 4 måneder som viser hvordan nivåene i de 4 ulike bassengene utvikler seg. Det er mange variabler i dette regnestykket. Det er tatt utgangspunkt i at tilgjengelige bassengvolum er halvfullt ved nyttår, og at det er ikke er produksjon på anlegget de første dagene i året. Det er videre lagt inn høytidsdager i påske. I de 4 månedene er det lagt inn en samlet nedbør på mm, noe som ville gitt en årsnedbør på mye mer enn mm om resten av året skulle få like mye nedbør. De 4 bassengene har samlet nok kapasitet til at det ikke oppstår situasjon der overløpsvann fra basseng ville blitt pumpet

6 6/7 VA-RAMMEPLAN OG OVERVANNSHÅNDTERING HAUKÅS gjennom renseanlegget. Hadde forløpet vært som stipulert ville det vært nær overløp fra basseng 4 den 8. april. Det er ikke regnet med fordamping og at dette vil mindre vann i bassengene. Fordampingen vil variere med været gjennom året og dette er betraktet som ekstra sikkerhet for å unngå at vann går til overløp fra basseng 4. Ved mindre nedbør enn stipulert vil situasjonen i bassengene bli bedre, mens mindre betongproduksjon vil medføre at mer vann må ivaretas i bassengene. Ved alltid å vite nivåene i bassengene og kombinere dette med produksjonsplanleggingen for de neste ukene sammen med værprognoser, kan en styre unna overløp. Ved ekstraordinære tilfeller kan også vann i bassengene pumpes over på betongbilene og kjøres vekk til en bedre resipient. En betongbil kan frakte bort opp mot 10 m³. I perioder der det er kaldt vil det kunne fryse i bassengene, og nedbørene vil kunne falle som snø. Unicon har erfaring for å drifte tilsvarende anlegg under slike forhold og har ikke erfaringer som tilsier at dette er problematisk. Ved behov for brøyting må en sikre at snø legges slik at fallforholdene ivaretas og at snøen blir beholdt innenfor arealet som skal ha avrenning til bassengene. Mengde vann som holdes tilbake på området og benyttes i produksjonen av ferdigbetong er svært liten. Tomtearealet utgjør mindre enn 0,15 % oppstrøms nedslagsfeltet målt fra punkt der bekk/vannsig fra Brurås møter Bruråslona. Med tanke på klimaendringer og økende nedbørsmengder vurderes det å «fjerne» denne delen av vann til vassdraget som ubetydelig. 4.2 Spillvann Det legges ledning fra kontorbygget i felles grøft med vannledning frem til tilknytting kommunal hovedledning ved pumpestasjon som nå er ferd med å bli etablert. Avstand fra bygget til kommunalt tilknytningspunkt er ca. 180 m. Det etableres frostfri overgang fra kontorbrakke til ledningsgrøft. Ledning vil få fall på mer enn 15 promille. 4.3 Vann Det legges vannledning i felles grøft med spillvannsledning fra tilknytningspunkt til kommunal hovedvannledning i kum. Vannledningen føres i grøft inn til oppvarmet rom i produksjonsanlegget. Her blir det montert vannmåler for å kunne registrere vannmengder som blir hentet fra kommunalt vannledningsnett. Ledning splittes så. En hovedledning benyttes til produksjonsanlegget og en mindre stikkledning føres tilbake i grøften for å legges inn i kontorbygget. Det etableres frostfri overgang fra kontorbrakke til ledningsgrøft. Behov for vann fra det kommunale ledningsnett til produksjon av betong kan være inntil 5 l/sek. 5 Drift av anlegget For å unngå overløp av vann fra produksjonsanlegget er det vesentlig at driften er godt planlagt og at rutinene for arbeidet er tydelige. Ved å holde kontroll på nivåe-

7 PLAN FOR OVERVANNSHÅNDETERING HAUKÅS 7/7 ne i bassengene og benytte vannet fra disse til produksjon av ferdigbetong, skal en kunne gjøre veldig mye for å unngå overløp via renseanlegget. I helger, tidsrom med helligdager og i ferier kan en i forkant forberede seg på dette. Prognoser for været vil i tillegg være viktig når en planlegger. Det er viktig at en har tilstrekkelig tilgjengelig volum i bassengene før dager der vann ikke blir forbrukt til å lage ferdigbetong. Data fra sensorer for mengder og vannkvalitet blir viktige, både for å styre driften, men også for å ha dokumentasjon på hvordan situasjonen til enhver tid har vært på anlegget. Haukåsvassdraget kan bli negativt påvirket av utslipp og det vil være svært viktig for anlegget å kunne dokumentere at det ikke er her eventuell uheldig påvirkning har kommet fra. 6 Vedlegg 1 Tegning nr. 1. Oversiktstegning. Tilkobling vann og spillvann. 2 Tegning nr. 2. Plantegning tomt. Oversikt anlegg, areal og fallretninger overflate 3 Utskrift fra regneark. Stipulerte nedbørsmengder og bassengnivåer i en periode på 4 måneder. 4 ROS-analyse. Etablering og drift av ferdigbetongfabrikk på Haukås.