Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for design

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for design"

Transkript

1 Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for design Studieplan for treårig bachelorstudium i interiørarkitektur og møbeldesign 180 Studiepoeng Godkjent i høgskolestyret Revidert etter styrevedtak Revidert av dekan Innholdsfortegnelse: 1. BACHELORSTUDIENE VED FAKULTET FOR DESIGN Bakgrunn Studietilbud Studier og studieform Fasiliteter Mål Samfunnsbetydning Studieplanen BACHELORSTUDIET I INTERIØRARKITEKTUR OG MØBELDESIGN Studiets varighet, omfang og nivå Studiets faglige profil MÅL FOR UTDANNINGEN MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER STUDIETS INNHOLD OG ORGANISERING studieår studieår studieår FAGOVERSIKT Prosjektemner og fagemner Emner... 6 P11 Rom... 7 P12 Møbel l... 7 P13 Rom II... 8 P14 Møbel II... 8 DA1 Designfaglig teori og metode... 9 P21 Materialstudier I P22 Møbel III P23 Rom III P24 Materialstudier II P25 Møbel IV P26 Rom IV DA 2 Designfaglig teori og metode...12 P31 Materialstudier III P32 Interiørarkitektur og møbeldesign P33 Interiørarkitektur og møbeldesign P34 Interiørarkitektur P35 Formidling og presentasjon Designteori, trend- og fremtidsforståelse P36 Rom og møbel VURDERINGSFORMER STUDENTENS EVALUERING AV STUDIET INTERNASJONALE NETTVERK OG STUDIER I UTLANDET LITTERATUR, PENSUMLISTE Kunsthøgskolen i Oslo / BA interiørarkitektur og møbeldesign 1

2 1. BACHELORSTUDIENE VED FAKULTET FOR DESIGN 1.1 Bakgrunn Utformingen av planene for bachelorstudium i design har blant annet vært sett i lys av endringer i samfunnet og faglig utvikling innen flere designområder. Sosiale og økonomiske forhold fører til endringer av gjeldende normer og verdier, samtidig som de nødvendiggjør nye produkter og løsninger. Ny teknologi muliggjør utvikling av spennende produkter og tjenester og medvirker til nye oppfatninger av funksjon og estetikk. Overgangen fra industrisamfunnet til informasjons- og underholdningssamfunnet stiller nye krav til menneskenes evne til omstilling og evne til samarbeid på tvers av tradisjonelle grenser. Kvalitetsreformen i utdanningssektoren er i seg selv et tiltak som speiler dette behovet for endring. Disse samfunnsendringene må også få følger for dagens utdanningstilbud. Frem til i dag har det vært et kjennetegn ved designutdanningene at de i stor grad har vært preget av en estetisk tilnærming til arbeidet. Det ble satt likhetstegn mellom design og formgivning. I de nye planene vil man i større grad legge vekt på å utvide studentenes perspektiv til også å ta hensyn til den samfunnsmessige og kulturelle arena de skal operere på. Konseptuell arbeidsform og designfaglig teori og metode får større plass. Tilbudet er særlig blitt styrket på områder som omfatter kunnskaper om kultur, bruker, samfunn og marked, økologi og bærekraftig utvikling. Samtidig er det lagt opp til at de supplerende fagene tegning, form, farge, foto og IT blir integrert i studieretningsfagene på fakultetet. 1.2 Studietilbud Fakultet for design ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) tilbyr utdanninger innen visuell kommunikasjon, interiørarkitektur og møbeldesign samt klesdesign og kostymedesign. De designfaglige studietilbud er profesjonsrettet og gir fagspesifikk kompetanse innen én studieretning. Teoretiske og metodiske problemstillinger er med på å styrke fagområdene og videreutvikle studentens erfaringer og profesjonelle forankring. Utdanningene praktiserer stor grad av samarbeid. Dette gir basis for en bred tverrfaglig designforståelse. Fakultet for design har tradisjoner og ressurser som kan sies å dekke faglige interesseområder som griper inn i og over i hverandre. I tillegg til designutdanninger har Kunsthøgskolen i Oslo et mangfold av utdanningstilbud innen visuelle kunstfag, fri kunst og scenekunst. Opprinnelsen: Fakultet for Design ble opprettet i forbindelse med omorganiseringen av utdanningene ved Kunsthøgskolen i Oslo. Designutdanningene er tuftet på Statens håndverks- og kunstindustriskoles tradisjoner innenfor kunsthåndverk og kunstindustri. 1.3 Studier og studieform Studiene er i stor grad prosjektorganisert og omfatter både abstrakte og eksperimenterende oppgaver og realistiske prosjekter, hvor supplerende fag er integrert. Det arbeides både med håndverkstilvirkning og skjermbasert teknologi innenfor alle de tre studieretningene. Studentene arbeider med unika-produkter (enkeltløsninger for spesialproduksjon) og med produkter for industriell fremstilling. Gjennom en kunstfaglig pedagogikk utvikler studenten tydelige holdninger også til eget estetisk skjønn og personlige uttrykksmuligheter. For å etablere profesjonell forankring og fagforståelse hos studentene, søker utdanningene samarbeid om reelle prosjektoppgaver med eksterne oppdragsgivere fra organisasjoner, næringsliv eller offentlige institusjoner. 1.4 Fasiliteter Studentene har tilgang til et stort antall atelierer og verksteder med en godt utbygget maskinpark. I verkstedene kan det eksperimenteres og framstilles ferdige modeller i ulike materialer som metall, tre, papir, tekstil, og innen fag som bl.a. moderne data- og printteknologi, grafikk, overflateteknikker, sveising, støping, søm, strikking, tegning, farge, lys, foto og IT. Skolens velutstyrte bibliotek er blant landets største innen fagområdene kunsthåndverk, design, billedkunst, arkitektur og tilgrensende Kunsthøgskolen i Oslo / BA interiørarkitektur og møbeldesign 2

3 fagområder. Biblioteket har om lag bøker, 300 tidsskrifter og årbøker, videoer, CD-romplater og lysbilder. 1.5 Mål Innen designstudiene legges det vekt på å stimulere til nytenkning og utforskning av designområdenes muligheter. Studietilbudene skal kontinuerlig utvikles, basert på internt og eksternt forsknings- og utviklingsarbeid, og på internasjonalt fagutvikling. Det er også et mål at studenten i løpet av studietiden utvikler forståelse for og innlevelsesevne i sosiale sammenhenger for å kunne skape funksjonelle og visuelt stimulerende og attraktive omgivelser og produkter. Designerens ansvar for dette vektlegges derfor i temavalg og prosjekter gjennom studiene. Det gjelder temaer som allmenn tilgjengelighet og lesbarhet i fysiske og visuelle miljøer, og dessuten utforming av informasjon og formidling i samfunnet. I alt dette inngår også ansvaret for en bærekraftig utvikling og et godt fysisk miljø. 1.6 Samfunnsbetydning Studiene skal gi kompetanse til å løse oppgaver innenfor kultursektoren, offentlig virksomhet og næringslivet. Utdanningene skal medvirke til å øke kompetansen innen de fagfelter som tilbys. I studiene vektlegges design som en mulighet til å fremme allmenn velferd. Utdanningenes virksomhet skal bidra til å øke forståelsen for og bruken av design. Den skal medvirke til at design blir anerkjent som et viktig virkemiddel i utforming av kulturell identitet og konkurranseevne, og skal utdanne dyktige designere som kan tilføre samfunnet nye tanker og visjoner. 1.7 Studieplanen Studieplanen er bygget opp slik at den viser det samlede bachelorstudium og forløp år for år. Videre gis beskrivelser av fagenheter som inngår i studiet, der en rekke ulike fag og emner er satt sammen for felles evaluering. Fagenhetenes rekkefølge er utformet slik for å kunne sikre studieprogresjonen, mens innhold i hver fagenhet ikke er angitt i kronologisk rekkefølge. De innrammede oversiktene beskriver altså noen ganger prosjekter, andre ganger kan de beskrive grupper av emner innenfor et fagområde, og andre ganger igjen kan de beskrive et eksamensprosjekt. Også rekken av felles designfag er angitt i slike oversikter. Oversiktene angir altså ikke kronologien i studieforløpet, men kun innholdet i studiet år for år. 2. BACHELORSTUDIET I INTERIØRARKITEKTUR OG MØBELDESIGN 2.1. Studiets varighet, omfang og nivå Det designfaglige bachelorstudiet ved Kunsthøgskolen i Oslo er et treårig studium i designfag, som inkluderer fordypning innen interiørarkitektur og møbeldesign på minst 80 studiepoeng. Studieprogrammet er normert til 180 studiepoeng. Fullført utdanning gir rett til graden Bachelor i interiørarkitektur og møbeldesign. Den engelske betegnelsen er Bachelor of Interior Architecture and Furniture Design Studiets faglige profil Interiørarkitektur er et eget fagområde innenfor arkitektur. Det omfatter helhetlig planlegging og utforming av rom og spesialinnredning. Fagområdet inkluderer valg av romrelaterte produkter. Møbeldesign defineres som en kunstidustriell disiplin som omfatter design av møbler og andre romrelaterte produkter, enten spesifikt for gitte rom, eller industrifremstilt for generelle formål. Studiene tar utgangspunkt i og sidestiller brukers behov for praktiske, funksjonelle og visuelt stimulerende omgivelser. Dette sees både i lokal og global samfunnsmessig sammenheng der bl.a. tilgjengelighet for alle i direkte og overført betydning er bærebjelken. Samfunnets krav til en bærekraftig utvikling knyttes spesielt til problem rundt materialvalg, produksjon og bruk. Studiet vektlegger profesjonenes ansvar for løsninger på dagens og fremtidens behov for nære omgivelser som: gir brukerne en økt livskvalitet Kunsthøgskolen i Oslo / BA interiørarkitektur og møbeldesign 3

4 er funksjonelt tilfredsstillende er av stor visuell verdi bidrar til å høyne samfunnets totale kvalitet Studiet har basis i tidligere Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) med landets eldste utdanning i interiørarkitektur og møbeldesign. Denne ble etablert i Studiet er et grunnleggende profesjonsstudium. Skolen har et stort antall spesialverksteder. Spesielt nyttig for denne studieretningen er et godt utstyrt snekkerverksted, laboratorium for digitale medier og et atelier for eksperimentering med lys og farge. Studiet er undersøkende og eksperimenterende. Det er basert på en humanistisk og kunstindustriell tradisjon. En kontinuerlig utvikling av studiets innhold og struktur sikres ved internt og eksternt forsknings- og utviklingsarbeid på nasjonalt og internasjonalt plan og i et samspill med et eksternt profesjonelt fagmiljø og i annet eksternt samarbeid. 3. MÅL FOR UTDANNINGEN Grunnutdanningen innen fagområdet interiørarkitektur og møbeldesign skal ligge på høyt internasjonalt nivå. Studiet skal gi grunnleggende kompetanse innen design av rom, møbler og produkter relatert til rom. Studiet skal også: gi grunnleggende praktiske og teoretiske kunnskaper, forståelse og ferdigheter innen de to fagområdene. bidra til å bygge opp studentens yrkesetiske bevissthet og holdning gi forståelse for og kunnskap om den samfunnsmessige, kulturelle og historiske sammenheng fagområdet inngår i utvikle studentens evne til nytenkning og kritisk refleksjon over egen faglig virksomhet gi kunnskap om og erfaring i ulike metoder for ideutvikling og gjennomføring av faglig arbeid Utdanningen vil gi kompetanse som: gir grunnlag for ansettelse hos produsent/leverandører innen interiør- og møbelbransjene eller lignende virksomheter, og som assistent i arkitekt- eller interiørarkitektvirksomhet kan kvalifisere for opptak til masterstudier innen de to fagområdene ved nasjonale eller internasjonale studiesteder Studiet danner grunnlag for mastergradsstudier innenfor interiørarkitektur og møbel/produktdesign. (Bestått mastergrad kvalifiserer for medlemskap i NIL (Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening) som gir rett til yrkestitlene interiørarkitekt MNIL og/eller møbeldesigner MNIL.) 4. MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV Studiet henvender seg til engasjerte, og reflekterte utdanningssøkende personer med interesse for utvikling og gjennomføring av ideer og konsepter til arkitektoniske rom og produkter relatert til rom, og som ønsker å arbeide for produsent/leverandører innen bransjen, eller for eksempel som assistent i arkitekt- eller interiørarkitektvirksomhet. Studiet retter seg også mot personer som ønsker videre studier til mastergrad/ profesjonsutdanning innenfor fagområdene interiørarkitektur eller møbeldesign. For å bli tatt opp til studiet ved kreves generell studiekompetanse og beståtte opptaksprøver. Unntak fra krav om generell studiekompetanse gjelder for søkere som kan dokumentere spesielle faglige kvalifikasjoner. Det forutsettes kunnskaper i norsk og engelsk. I tillegg kreves gjennomført en totrinns fagrelatert opptaksprøve. Første prøve består av oppgaver med gitte temaer som sendes til kunsthøgskolen. De best kvalifiserte søkerne innkalles til andre opptaksprøve som foregår ved skolen. Søkere skal ikke spesifisere om de ønsker studier innenfor interiørarkitektur eller møbeldesign. Søkere bør i tillegg til gode allmennkunnskaper ha potensiale for å videreutvikle tredimensjonal forestillings- og fremstillingsevne anlegg for konseptuell tenkning og problemløsning skriftlig og muntlig formuleringsevne samarbeidsevner Kunsthøgskolen i Oslo / BA interiørarkitektur og møbeldesign 4

5 Egenskapene søkes avdekket gjennom opptaksprøvene. Det er en fordel å ha gode basiskunnskaper i tegning, form og farge. Praktisk erfaring fra verksted, byggeplass eller interørarkitekt-/arkitektbedrift er også en fordel. Anbefalte kunnskaper og ferdigheter ved studiestart: Verkstederfaring. (Forkurs tilbys.) IT-kunnskaper i tekstbehandling og desktop publishing. (Forkurs i billedbehandling tilbys.) Anbefalt litteratur før studiestart: Gunnarsjaa, Arne: Arkitekturhistorie en kort innføring i byggekunst. Abstrakt forlag as, Kunsthistoriepensum for VK I og VK II tegning, form og farge. Anne Lise Aas (red.): Rom og møbler gjennom 50 år. Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening ISBN ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER Fagenheter inngår i prosjektemnene enten som integrerte deler av prosjektene eller som egne oppgaver. Fagenhetene har økt grad av fordypning i løpet av studiet. Generell designfaglig teori og metode er organisert i felles, tverrfaglige fagemner for alle designfaglige studieretninger. Lærernærvær og veiledning målt i tid avtar gjennom studiet. Aktuelle arbeidsformer / studieformer er: utprøvinger og eksperimenteringer prosjektarbeid, individuelt og i grupper selvstendige studier veiledning individuelt og i grupper forelesninger ekskursjoner og studiereiser I studiet inngår obligatoriske studiereiser på til sammen tre uker, hvorav minst én reise går til et annet europeisk land. Reise og opphold bekostes av studenten. 6. STUDIETS INNHOLD OG ORGANISERING Studiet er lagt opp i prosjektemner hvor emner behandles gjennom undersøkende, praktisk utprøving i modell, i materialer og i tegning. Teoretiske fag knyttes til erfaringsgrunnlaget studentene tilegner seg i prosjektemnene. Konseptuelle, innovative, sosiale og semantiske sider ved design vektlegges og utprøves. Forståelse for konstruktive prinsipper og praktisering av disse inngår i studiet. Prosjektemnene legges opp med progresjon fra enkeltstående temaområder til komplekse og spesialiserte problemstillinger. Ulike aspektfag integreres i prosjektemnene. Designfaglig teori og metode er felles for alle studieretningene innen design. Det legges også inn et felles designprosjekt i hvert semester. I tredje studieår legges inn et emne med styrt valg på 24 studiepoeng. Alle emner i første og annet studieår er obligatoriske med samme opplegg for interiørarkitektur- og møbeldesignstudentene. I tredje studieår kan studenten velge interiørarkitektur eller møbeldesign som fordypning. 1. studieår I emnene behandles grunnleggende faglige sider innenfor interiørarkitektur og møbeldesign. Eksperimenteringer og utprøvinger vektlegges. Ulike teoretiske og praktiske fag som fundament for og videreutvikling av studieretningsfagene integreres i prosjekter og/eller behandles separat. Prosjektemnene behandler enkeltstående problemstillinger. I interiørarkitektur behandles grunnleggende fysiske og opplevelsesmessige sider ved romdannelser. I møbeldesign arbeides det med møbler for privatmarkedet. Kunsthøgskolen i Oslo / BA interiørarkitektur og møbeldesign 5

6 2. studieår Studiet preges av prosjekter med økende kompleksitet innenfor de to fagområdene. Enkeltrom, funksjoner og møbler settes i en større sammenheng. I prosjekter innen interiørarkitektur arbeides det med ulike rom i arkitektonisk sammenheng og med flere emnegrupper integrert. Kunnskaper og erfaringer innenfor aspektfagene materialer, farger, belysning og fagteori utdypes. Funksjonsanalyse, sosiale og brukerrelaterte behov samt krav til visuelle kvaliteter vektlegges. Innenfor møbeldesign arbeides det med ergonomi og design av møbelkolleksjoner og andre interiørprodukter. Tverrfaglige designfag (og studieretningsfag) blir dels integrert i prosjektene, dels behandlet i fagemner. 3. studieår Studenten kan velge mellom fordypningsområdene interiørarkitektur og møbel/produktdesign. Emnene inneholder stor grad av frihet i valg av emner. Det legges til rette for utveksling til annet nasjonalt eller utenlandsk studiested i høstsemesteret. Studenter som velger å ta femte semester ved eget studiested, kan gjennomføre emnet med et selvstendig opplegg under veiledning, eller som et styrt studium med stor grad av obligatoriske oppgaver. Realistiske prosjekter veksler eller kombineres med prosjekter av mer utforskende og abstrakt karakter. Det søkes realistisk samarbeid med næringsliv og andre samfunnsaktører. Utvidete studier om ulike materialers egenskaper og muligheter gjennomføres i samarbeid med produsenter. Det 3-årige studiet avsluttes med en større, selvstendig prosjektoppgave som skal speile hele bredden av det valgte fordypningsområdet. Oppgaven har et obligatorisk tema. 7. FAGOVERSIKT Fagene inngår dels i prosjektemnene, og dels inngår de i felles designfagemner. Hvert fag har en bokstavkode F og en tallkode. Koden angir fagene i løpende nummerrekke. Undernummer ved en fagkode angir progresjon. Kode Progresjon Fag F1 1-4 Designfaglig teori F2 1-9 Form og teknologi F3 1-4 Farge F4 1-5 Lys og belysning F Kommunikasjon F6 1-3 Designteori og metode F7 1-2 Ergonomi F8 1-2 Profesjonsteori F9 1-3 Verkstedfag 7.1 Prosjektemner og fagemner I den følgende beskrivelsen av studieplanen vil interiørarkitektur ha betegnelsen rom. Møbeldesign vil ha betegnelsen møbel, også når det handler om romrelaterte produkter. Hvert prosjektemne har en bokstavkode og en tallkode. Bokstavkode P angir en prosjektemne. Tallkode angir P-emner i 1. studieår. For eksempel: P13 Romdesign II. Tallkode angir P-emner i 2. studieår. Tallkode fra 31 og oppover angir P-emner i 3. studieår. Bokstavkode DA angir et fagemne felles for alle designfaglige studieretninger Tallkode fra 1-9 angir DA-emner i alle tre studieår. 7.2 Emner 1. og 2. studieår: Studiepoeng Sum studiepoeng P11 Rom I 12 P12 Møbel I 12 P13 Rom II 12 P14 Møbel II 12 DA1 Designfaglig teori og metode 12 Sum 1. år 60 Kunsthøgskolen i Oslo / BA interiørarkitektur og møbeldesign 6

7 P21 Materialstudier I 6 P22 Møbel III 6 P23 Rom III 12 P24 Materialstudier/Belysning 6 P25 Møbel IV 6 P26 Rom IV 12 DA2 Designfaglig teori og metode 12 Sum 2. år studieår P31 Materialstudier III 6 P32/P33/P34 Valgfritt emne 24 P35 Formidling og presentasjon 12 DA3 Trend og fremtidsforståelse 3 P36 Rom og Møbel avsluttende prosjekt 15 Sum 3. år 60 Totalt 180 P11 Rom Antall studiepoeng: 12 Emnene inneholder en introduksjon til interiørarkitektur. Grunnleggende romdannende konstruksjonsprinsipper, andre romdannende faktorer som materialer, farger, lys og menneskelige funksjonskrav til rom, behandles. Emnene inneholder en orientering om fagets samfunnsmessige sammenheng og plass i tverrfaglige samarbeid. Studenten skal etter endt emne ha tilegnet seg kunnskap om konstruktive prinsipper, grunnleggende erfaring og kunnskap om ulike romdannende faktorer og ha tilegnet seg grunnleggende fagterminologi og begreper. Studenten skal kunne kommunisere ervervet kunnskap og erfaringer gjennom ulike tegneteknikker og gjennom skriftlig og muntlig presentasjon. F1.1 Designfaglig teori: Kultur og samfunn: arkitekturteori F2.1 Form og teknologi: 2- og 3-dimensjonal form/komposisjon, mål og skala, funksjonsmål, materialkunnskap, romdannende konstruksjon F3.1 Farge: farge i rom og arkitektur F4.1 Lys og belysning: belysningslære, øyets fysiologi, persepsjon F5.1 Kommunikasjon: frihåndstegning, teknisk fagtegning bygg Forelesninger. Prosjektarbeid med praktiske utprøving i full målestokk og/eller i liten skala og i tegning. Selvstendige studier og gruppearbeid. Individuell veiledning og gruppediskusjoner. Bestått/ikke bestått. Emnet vurderes av ansvarlig faglærer i samarbeid med interne faglærere. P12 Møbel l Antall studiepoeng: 12 Emnet er en introduksjon til møbeldesign. Innfallsvinkelen er praktisk utforming av et møbel i tre. Erfaringer videreføres til teoretisk kunnskap om og beskrivelse av et produkt relatert til rom. Statiske prinsipper behandles. I emnet inngår orientering om møbeldesignerens arbeidsmuligheter. Etter avsluttet enhet skal studenten ha tilegnet seg grunnleggende erfaring og kunnskap om fremstilling av ulike møbeltyper i tre. Kunnskap om konstruktive prinsipper og trematerialets Kunsthøgskolen i Oslo / BA interiørarkitektur og møbeldesign 7

8 egenskaper, ferdighet i modellbygging i hel og liten målestokk, grunnleggende metode for idéutvikling og arbeid i skala og målestokk. Studenten skal kunne dokumentere og formidle sin kunnskap om dette gjennom tegning og modell. F2.2 Form og teknologi: møbelkonstruksjon, -komposisjon (materialkunnskap tre, sammenføyningsprinsipper, statiske prinsipper og anvendt form) F5.2 Kommunikasjon: skissetegning, frihåndsperspektiv og manuell og digital geometrisk tegning F6.1 Designmetodikk: konseptutvikling, kreativ metode F9.1 Verkstedfag: modellteknikk (fullskala og i liten målestokk), material- og konstruksjonsutprøving Forelesninger. Individuell veiledning. Praktisk verkstedarbeid i full målestokk og i skalamodell. Selvstendige studier. Bestått/Ikke bestått. Emnet vurderes av ansvarlig faglærer i samarbeid med interne faglærere. P13 Rom II Antall studiepoeng: 12 Emnet er grunnleggende i faget interiørarkitektur. Det legges vekt på bevisstgjøring av studentens egen erfaring og evne til registrering og opplevelse av rom og omgivelser. Det øves i metoder for formidling av opplevelse og forståelse av rom. Det arbeides med grunnleggende formteori og romorganiseringsprinsipper og konseptutvikling. Fargefysikk og fargefenomener inngår i emnet. Problemstillingene belyses gjennom design av rom med få funksjoner. Studenten skal ha fått erfaring med og forståelse for formende og romdannende prinsipper. Studenten skal ha fått innføring i ulike formteorier og metoder for beskrivelse av rom. Studenten skal kunne formidle sin forståelse og kunnskap gjennom manuell og digital tegning, modellarbeid og skriftlig tekst. F1.2 Designfaglig teori: romteori l F2.3 Form og teknologi: 3-dimensjonal form F3.2 Farge: Optisk fargelære, fargeteori F5.3 Kommunikasjon: Frihåndstegning rom, geometrisk tegning, digital fagtegning, skrift, modellteknikk Forelesninger. Veiledning. Praktiske eksperimenter i full skala. Romoppgaver med modellpresentasjon i liten målestokk. Gruppearbeid. Individuelle skriftlige øvelser. Romrelaterte tegneøvelser. Bestått/ikke bestått. Emnet vurderes av ansvarlig faglærer i samarbeid med interne faglærere. P14 Møbel II Antall studiepoeng: 12 I emnet behandles ulike prinsipper for materialbruk og komposisjon i møbeldesign. Gjennom utprøving testes ulike materialer og komposisjonsprinsipper. Prinsipper for prosessorientert utvikling av designprodukter introduseres. Erfaringene omsettes i et platemøbel og et polstermøbel. Kunsthøgskolen i Oslo / BA interiørarkitektur og møbeldesign 8

9 Etter gjennomgått emne skal studenten ha fått prosessorientert erfaring om ulike møbeltyper og ulike prinsipper for materialbruk og komposisjon i møbler. Studenten skal ha fått kunnskap om dimensjonering og proporsjonering i forhold til materialenes egenskaper. Studenten skal kunne presentere eget prosjekt via digital tegning. F2.4 Form og teknologi: komposisjon, dimensjoner, proporsjoner, materialer F5.4 Kommunikasjon: teknisk fagtegning møbler, manuelt og digitalt, presentasjonsteknikk F7.1 Ergonomi: Antropometri Forelesninger. Veiledning individuelt og i grupper. Praktiske utprøvinger i full målestokk og skalamodell. Øvinger i manuell og digital fag- og presentasjonstegning. Bestått/ikke bestått. Emnet vurderes av ansvarlig faglærer i samarbeid med interne faglærere. DA1 Designfaglig teori og metode Antall studiepoeng: 12 Felles designfag skal bidra til at studenten får en bred forståelse for designfagenes plass i dagens samfunn. Kunnskaper om utviklingen innen designrelaterte emner fram til i dag inngår i emnet. Samfunns- og designutviklingens gjensidige påvirkning framheves. Emnet inkluderer tverrfaglige oppgaver for utvikling av studentenes samarbeidsevner. Emnet er obligatorisk. Studenten ha fått nok grunnleggende design- og kunsthistoriske kunnskaper til å kunne hente og utnytte informasjon om fagrelaterte emner fra ulike kilder. Studenten skal ha fått innsikt i tilhørende designfag og oppøvet evnen til samarbeid innen disse områdene. Fag og delemner som inngår i emnet: P 1 Prosjekt for designstudenter i 1.år (vekslende faginnhold hvert år) Sosialantropologi Psykologi Semantikk, ord og bilde. Bilde og informasjon Informasjonssamfunnet P 2 Prosjekt for alle designstudenter og/eller for studenter ved flere KHIO-utdanninger Semiotikk, ornament Etnologi Drakthistorie Arkitektur Stilhistorie Skrifthistorie D 1 Kunsthistorie D 2 Designhistorie P 3 Prosjekt, evt. studietur i Norden Undervisningsform: Forelesninger. Veiledet prosjektgruppearbeid og selvstendige studier. Studietur når dette er beskrevet i timeplan. Bestått/ikke bestått. Prestasjonene vurderes av ansvarlige faglærere Kunsthøgskolen i Oslo / BA interiørarkitektur og møbeldesign 9

10 P21 Materialstudier I Antall studiepoeng: 6 Emnet omfatter studier og utprøving av ulike materialers egenskaper og muligheter knyttet til utvikling av romrelaterte designprodukter. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med eksterne bedrifter som anvender ulike former for materialteknologi i sitt produksjonsapparat. Etter endt prosjektarbeid skal studenten ha fått dypere innsikt i og kunnskaper om de enkelte materialers egenskaper og muligheter. Studentens skal kunne bruke praktiske erfaringer og kontakter fra bedriftssamarbeidet videre i studiet og som profesjonell yrkesutøver. F2.5 Form og teknologi: materialteknologi, produktutvikling Forelesninger. Utplassering i produksjonsbedrifter, befaringer. Produktutvikling med mulighet for framstilling av eget produkt i en bedrift. Individuell veiledning ved designer og produsent. Bestått/ikke bestått. Emnet vurderes av ansvarlig faglærer og representanter fra bedriftene. P22 Møbel III Antall studiepoeng: 6 I emnet arbeides det med møbler for kontraktmarkedet. Gjennom utprøving testes grunnleggende teorier om sitteergonomi. Erfaring og prinsipper for prosessorientert utvikling realiseres i et sitteredskap i full målestokk. Møblet utføres av studenten selv ved hjelp av skolens eksisterende maskinpark. Etter avsluttet enhet skal studenten ha tilegnet seg en fagetisk og -kritisk holdning til produktdesign, tilstrekkelige kunnskaper til å forme et ergonomisk godt sittemøbel og ha fått grunnleggende kunnskap om design av møbler for maskinell framstilling. Studenten skal kunne presentere sin design ved hjelp av fullskala modell og i frihånds- og digitale perspektivtegninger. F5.5 Kommunikasjon: Digital konstruksjon, frihånds perspektivtegning F7.2 Ergonomi: Sitteergonomi F9.2 Verkstedfag: Fullskala modellbygging Praktisk verkstedarbeid, digital tegning og frihåndstegning med individuell veiledning. Forelesning og gruppediskusjoner Bestått/Ikke bestått. Emnet vurderes av ansvarlig faglærer i samarbeid med interne faglærere. P23 Rom III Antall studiepoeng: 12 Emnet omfatter interiørprosjektering av sammenhengende romforløp, Det legges vekt på funksjonalitet, visuell stimulans og universell utforming. Studier i fargebruk, belysning, kommunikasjon Kunsthøgskolen i Oslo / BA interiørarkitektur og møbeldesign 10

11 og lesbarhet inngår. Studenten dokumenterer oppnådd ferdighet og kunnskap gjennom tekst, visuell presentasjon av egne prosjekter og/eller gruppeprosjekter. Etter avsluttet enhet skal studenten ha tilegnet seg forståelse for og innlevelse i ulike brukeres behov for funksjonelle og visuelt stimulerende omgivelser. Studenten skal ha tilegnet seg metode for funksjonsanalyse og kunne anvende dette til planlegging av rom som er funksjonelle for alle typer brukere. Studenten skal ha fått innsikt i grunnleggende belysningsplanlegging og forståelse for kunnskap om god belysning for svaksynte. Studenten skal kunne presentere løsninger på en god, visuelt lesbar måte. Studenten skal ha opparbeidet fagetiske holdninger og faglig ansvarsbevissthet. F1.3 Designfaglig teori: Kultur og samfunn: psykologi, sosiologi F2.6 Form og teknologi F3.3 Farge: anvendt farge i rom og på gjenstand i rom F4.2 Lys og belysning: lys og kommunikasjon/lesbarhet i rom F5.6 Kommunikasjon: frihåndstegning, skrift, presentasjonsteknikker, geometrisk tegning (oppmåling) Forelesninger, ekskursjoner. Veiledning. Fullskala lys- og fargestudier. Utprøvinger. Praktiske og skriftlige oppgaver. Gruppe- og individuelt arbeid. Bestått/Ikke bestått. Emnet vurderes av ansvarlig faglærer i samarbeid med interne faglærere. P24 Materialstudier II Belysning og belysningsprodukt Antall studiepoeng: 6 I emnet behandles kunstig lys i rom. Belysning som romskapende middel utprøves. Utvikling av belysningsarmatur inngår i emnet. Studier av relevante materialer for bruk i belysningsprodukt integreres i produktutviklingen. Prosess og oppnådd kunnskap dokumenteres gjennom fotos, tegninger og modell. Etter gjennomført emne skal studenten ha fått ferdigheter i planlegging av lysmiljø. Studenten skal ha tilegnet seg erfaring og metode for materialbearbeiding for utforming av et belysningsarmatur F2.7 Form og teknologi: form, materialkunnskap F4.3 Lys og belysning: lys i rom og lys på gjenstand Forelesninger, ekskursjoner, veiledning. Praktiske studier i full målestokk og i mindre modeller. Individuelle studier og i grupper. Bestått/ikke bestått. Emnet evalueres av ansvarlig faglærer i samarbeid med interne faglærere. P25 Møbel IV Antall studiepoeng: 6 I emnet behandles funksjon- og formproblematikken ved design av møbler og andre romrelaterte produkter. Oppfatninger om funksjonelle, semantiske, konstruktive og kompositoriske spørsmål Kunsthøgskolen i Oslo / BA interiørarkitektur og møbeldesign 11

12 undersøkes. Temaene utprøves i verksted. Ulike økologiske aspekter ved materialer som benyttes i møbelproduksjon drøftes. Erfaringer fra utprøvinger og diskusjoner skal resultere i forslag til en møbelkolleksjon. Modellbygging, presentasjon i digital arbeidstegning og beskrivelse inngår i emnet. Evt. deltakelse på møbelmesse. Studenten skal ha opparbeidet en holdning til ulike funksjons- og formskapende faktorer som ofte står i motsetning til hverandre ved design av romrelaterte produkter. Studenten skal ha fått utvidet kunnskap om materialers egenskaper og opparbeidet en bevisst holdning til økologiske problem innenfor møbelproduksjon. Videre skal studenten ha fått innsikt i problematikk omkring ekstern presentasjon. F1.4 Designfaglig teori: Kultur og samfunn: produktsemantikk F2.8 Form og teknologi: 3-dimensjonal form F5.7 Kommunikasjon: Frihåndstegning F6.2 Designteori og metodikk: strategiplanlegging F9.3 Verkstedfag: Modellbygging Forelesninger, individuell veiledning og i grupper. Selvstendige studier. Modellutvikling i verksted. Presentasjon gjennom modell og tegning. Beskrivelse. Bestått/Ikke bestått. Emnet vurderes av ansvarlig faglærer i samarbeid med interne faglærere. P26 Rom IV Antall studiepoeng: 12 Emnet omfatter bygningskonstruksjon. Kunnskaper om tekniske og bygningsfysiske fenomener behandles. Øvelser i detaljprosjektering av ulike bygningsdeler inkludert fast innredning inngår i emnet. Offentlige og funksjonelle krav til bygninger gjennomgås. Formidling av arkitektoniske virkemidler inngår i emnet Etter avsluttet enhet skal studenten ha tilegnet seg grunnleggende kunnskap om prosjektering av bygg og ferdighet i detaljprosjektering av en bygningsdel og av en fast innredningsdel. Studenten skal kjenne til lovverk og det ansvar som følger med prosjektering av bygg. F2.9 Form og teknologi: Bygningskonstruksjon, materialkunnskap F5.8 Kommunikasjon: Teknisk fagtegning (digitalt/manuelt) F6.3 Designteori og -metodikk: prosjektutvikling bygg F8.1 Profesjonsteori: Lov og forskrift Forelesninger, befaringer. Praktisk prosjektering med veiledning. Bestått/Ikke bestått. Emnet vurderes av ansvarlig faglærer i samarbeid med interne faglærere. DA 2 Designfaglig teori og metode Bruker, Marked og Samfunn Antall studiepoeng: 12 ECTS I disse studiene behandles ulike arbeidsmåter designeren kan anvende Kunsthøgskolen i Oslo / BA interiørarkitektur og møbeldesign 12

13 for å ivareta brukerbehov og markedskrav i samarbeid med et produksjonsapparat eller en oppdragsgiver. Bærekraftig utvikling inngår i emnet. Ulike tverrfaglige samarbeidsprosjekter. Denne delen av studiet skal føre til at studenten tilegner seg grunnleggende kunnskaper om ulike metodiske arbeidsmåter og om de krav samarbeidspartnere stiller til designerens utviklingsarbeid. Studenten skal ha fått forståelse for det ansvar som er pålagt designeren ved valg av materialer og utvikling av produkter i et bærekraftig samfunn. Fag og delemner som inngår i Faginnhold i studieenheten og vektlegging av ulike enheter vurderes årlig. PII 1 Prosjekt for designstudenter i 2.år DII 1 Designmetodikk Økologi og miljø Universell design Ergonomi Problemanalyse PII 2 Prosjekt for alle designstudenter Brukerkrav og forbruksforskning Trendsosiologi Marked og markedssegmenter Merkevarer/branding DII 2 Praktisk næringslivstilpasning: Om å møte samarbeidspartnere/ oppdragsgivere Metaverdier Dramaturgi Produksjon Materialteknologi Kravspesifikasjoner Økonomi Logistikk Patenter Jus PII 3 Prosjektuke eller studietur (når dette står beskrevet på timeplan) Forelesninger. Veiledning. Gruppearbeid og selvstendige studier. Studietur når det er beskrevet i timeplanen. Studentenes arbeider skal vurderes til bestått/ikke bestått. Studentene vurderes av prosjektleder i samarbeid med veiledere. Prosjektleder, veileder og studenter evaluerer innhold og gjennomføringen av prosjektet. P31 Materialstudier III Antall studiepoeng: 6 Beskrivelse som emne P21. Emnet er obligatorisk for begge fordypninger P32 Interiørarkitektur og møbeldesign Valg: Utveksling alt. a Antall studiepoeng: 24 Emnet kan tas ved en annen studieretning innenfor KHiO eller ved annet godkjent studiested innenfor skolens utvekslingsprogram. Det blir lagt til rette for internasjonal utveksling. Studievalg skal godkjennes. Prosess og oppnådd kunnskap dokumenteres visuelt og /eller skriftlig. Gjennom emnet skal studenten ha tilegnet seg forståelse for en selvstendig arbeidsform og fått dypere innsikt i, forståelse for og ferdigheter innenfor selvvalgt, fagrelevant tema. Kunsthøgskolen i Oslo / BA interiørarkitektur og møbeldesign 13

14 Godkjent / ikke godkjent på grunnlag av vurdering fra valgt studiested. P33 Interiørarkitektur og møbeldesign Valg: Selvvalgt prosjektperiode alt. b Antall studiepoeng: 24 Studenten velger eget fordypningsemne og -prosjekter. Produkt(er) fra emne P31 kan videreutvikles. Studenten tildeles veileder i samsvar med valgt emnefordypning. Gjennom emnet skal studenten ha tilegnet seg forståelse for en selvstendig arbeidsform og fått dypere innsikt i og ferdigheter innenfor et selvvalgt, fagrelevant tema. Forelesninger, ekskursjon, veiledning. Gruppearbeid og selvstendige studier. Prosjektering m/veiledning. Litteraturstudier. Skriftlig dokumentasjon av utprøvinger og forsøk. Bestått/ikke bestått vurderes av lærer/veileder. P34 Interiørarkitektur VALG: STYRT PROSJEKTPERIODE alt. c Antall studiepoeng: 24 Gjennom flere obligatoriske prosjekter fordyper studenten seg i ulike sider ved arkitektoniske rom. Sammenhengen mellom helhet og detaljer og mellom rom og møbel vekstlegges. I emnet inngår obligatoriske oppgaver som bl. a Antikvarisk oppmåling og registrering av bygg og romkomponenter. Detaljstudier av rom, materialer, farger og overflatebehandling Universell utforming med vektlegging av lys og fargers betydning for kommunikasjon og lesbarhet Prosess, tilegnet kunnskap og ferdigheter dokumenteres gjennom skriftlige og visuelle presentasjoner Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd større arkitekturforståelse. Studenten skal kunne løse oppgaver som viser en bevisst holdning til arkitektoniske særtrekk. Studenten skal også ha oppnådd ferdigheter innenfor antikvariske registreringsmetoder samt kunnskaper om betydning av og sammenhengen mellom lys/farger/overflater i forhold til tilgjengelighet for svaksynte. F1.5 Designfaglig teori: arkitekturforståelse F2.10 Form og teknologi: form, materialkunnskap F3.4 Anvendt farge: fargestudier i rom og arkitektur F4.4 Lys og belysning: lysstudier i rom og arkitektur F5.9 Kommunikasjon: frihåndstegning, teknisk fagtegning, oppmåling, muntlig og skriftlig presentasjon Forelesninger, ekskursjoner. Gruppearbeid og selvstendige studier. Prosjektering m/veiledning. Litteraturstudier. Skriftlig dokumentasjon av utprøvinger og forsøk. Bestått/ikke bestått vurderes av lærer/veileder. Kunsthøgskolen i Oslo / BA interiørarkitektur og møbeldesign 14

15 P35 Formidling og presentasjon Antall studiepoeng: 12 (9 + 3) 9 studieretningsrelater / 3 designteori Generelt Emnet omfatter scenografisk romdesign, temporær og permanent utstillingsarkitektur og produktdesign i tilknytning til disse temaene. Arkitektoniske virkemidler som redskap for formidling av mening og idé utprøves. Eksperimentering med ulike former for presentasjon for et større publikum inngår i emnet. Det arbeides med realistiske oppgaver og med hele designprosessen. Det søkes tverrfaglig prosjektsamarbeid med andre designfaglige utdanninger. Profesjonsteoretiske emner som markeds- og produktkunnskap, budsjettering og prosjektstyring inngår i emnet. Skriftlig, muntlig, visuell og materiell presentasjon vektlegges Rom: Både rom- og produktdesign inngår i emnet. Møbel: Produktpresentasjon inkl. utforming av utstillingsutstyr for messer vektlegges. Etter gjennomført emne skal studenten ha fått økt kunnskap om bruk av interiørarkitektur som formidler av budskap. Studenten skal ha fått erfaring med planlegging av og gjennomføring av et realistisk utstillingsprosjekt / et messeprosjekt / en scenografisk romoppgave. Studenten skal også ha fått oversikt over marked og produkter for slike prosjekter. F1.6 Designfaglig teori og metode: Semantikk, arkitekturpsykologi F4.5 Lys og belysning: Scenografisk lyssetting F5.10 Kommunikasjon: Muntlig, skriftlig og visuell presentasjon F8.2 Profesjonsteori: Markeds- og produktkunnskap Forelesninger, ekskursjoner, veiledning. Praktisk prosjektgjennomføring. Individuelle studier og arbeid i grupper. Bestått/ikke bestått vurderes av ansvarlig faglærer i samarbeid med faglærer. Designteori, trend- og fremtidsforståelse Antall studiepoeng: 3 Enheten skal gi studenten kunnskap om trender og visjoner for en nær og fjern fremtid. Det dreier seg om endringer i miljø, energikilder, kommunikasjon, produkter, teknologi, mentaliteter og sosiale forhold som har følger for designerens arbeid. Studenten skal gjennom kurset styrke sin evne til å forestille seg nye problemstillinger og tankeganger. Studenten skal danne seg et bilde av hvilke faktorer som er drivende i en kultur/sivilisasjons utvikling. Temaer som kan inngå i emnet: Metoder til scenariebygging Visualisering Trendsosiologi Assosiasjonsteknikker Rollespill Læringsform: Forelesninger, gruppearbeid, veiledning. Bestått / ikke bestått vurderes av prosjektansvarlig. Kunsthøgskolen i Oslo / BA interiørarkitektur og møbeldesign 15

16 P36 Rom og møbel Avsluttende prosjekt Antall studiepoeng: 15 Studenten skal dokumentere oppnådd nivå gjennom et omfattende prosjekt innen ett av fordypningsområdene interiørarkitektur eller møbel/produktdesign. Prosjektet skal vise at studenten behersker stor faglig bredde og kompleksitet. Studenten skal begrunne valg av løsninger. Prosjektets utviklingsprosess dokumenteres skriftlig og prosjektets resultat dokumenteres ved en fyldig visuell presentasjon som grunnlag for vurdering. Konkret prosjektsamarbeid søkes med næringsliv, organisasjoner eller institusjoner. Etter endt emne skal studenten ha oppnådd faglig kunnskap og ferdighet på et nivå som kvalifiserer til bachelorgrad innen fordypningsområdet F5.10 Kommunikasjon: visuell og skriftlig presentasjon (Øvrige fag i dette emnet avhenger av prosjektets karakter) Forelesninger, individuelt arbeid med veiledning. Bestått/ikke bestått vurderes av ansvarlig faglærer. 8. VURDERINGSFORMER For å få avsluttende vurdering må kandidaten først ha fått vurderingen Bestått på samtlige emner underveis i studiet, inkludert avsluttende prosjekt P36. For å få Bestått må studenten ha deltatt i alle studieopplegg som har pliktig fremmøte og ha utført alle obligatoriske oppgaver med godkjent resultat. Vurdering av de enkelte emnene foretas av prosjektansvarlige faglærere. Etter avsluttet 2.studieår vurderes et utvalg av studentens arbeider fra de to første studieårene. Studenten velger selv arbeidene. To interne faglærere gir studenten en samlet, personlig og oppsummerende, skriftlig vurdering av arbeidene. Etter avsluttet 3. studieår vurderes avsluttende prosjekt P36 sammen med ca. 5 framlagte arbeider fra studieår. Arbeidene bør bestå av både interiør- og møbelprosjekter. Studenter som har fokusert på interiørarkitektur presenterer tre prosjekter innen denne fordypningen og to innen møbeldesign, og omvendt. Studenten velger selv hvilke arbeider som skal presenteres samt form og format på presentasjonen. Studenten er ikke selv tilstede under sensureringen. Avsluttende prosjekt P36 og de fremlagte arbeidene fra studieår teller likt og vurderingen gis etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for Bestått og F for Ikke bestått. Vurderingen foretas av en ekstern sensor og to interne faglærere, og studentene får en kortfattet skriftlig tilbakemelding. Bestått utdanning gir graden Bachelor i interiørarkitektur og møbeldesign. Kunsthøgskolen i Oslo / BA interiørarkitektur og møbeldesign 16

17 9. STUDENTENS EVALUERING AV STUDIET For at den enkelte student skal få gode læringsvilkår arbeides det kontinuerlig med å bedre studiekvaliteten. Det forutsettes at studentene er aktive i det løpende evalueringsarbeidet. Studentene skal hvert semester/år gi en nettbasert evaluering av studietilbudet. 10. INTERNASJONALE NETTVERK OG STUDIER I UTLANDET Studentene har muligheter til å ta deler av sitt studium i utlandet. Planlagt studieopphold skal være forhåndsgodkjent av KHiO, og oppholdet skal kunne inngå som en del av utdanningen. KHiO har inngått samarbeidsavtaler for lærer- og studentutveksling med universiteter og høgskoler i utlandet. Høgskolen har omtrent like mange inn- og utreisende utvekslingsstudenter. Studieretningene har samarbeid med korresponderende utdanningsområder også i Norge utenfor de etablerte nettverkene. Studentene anbefales å søke utveksling i 1. semester i 3. år. Kunsthøgskolen i Oslo aktivt i følgende nettverk: CIRRUS, NORDPLUS, CUMULUS, SOCRATES / ERASMUS. AIAS:International Association of Independent Art and Design Schools, ELIA: European Association of International Education. Nettverkene letter muligheten for faglig utveksling og samarbeid på internasjonalt plan. Kunsthøgskolen har en rekke bilaterale avtaler med andre utdanningsinstitusjoner innen og utenfor disse nettverkene. Studieretning for interiørarkitektur og møbeldesign er tilsluttet IDEM (International Design Educational Meeting) som arrangerer årlige internasjonale workshops for designstudenter. 11. LITTERATUR, PENSUMLISTE Teori og historie: Introduksjonskurs i høstsemesteret, rom, 1.år: Rasmussen, Steen Ejler: Om at opleve arkitektur. København: G.E.C.Gads Forlag 1957 (eller senere utgave Arkitektens Forlag. Eventuelt i engelsk oversettelse: Experiencing Architecture.) Anvendt farge, 1.år: Willumsen, Urban: Fargelære. Oslo: Ad Notam Böetius, Henrik, Marie Louise Lauridsen og Marie Louise Lefèvre: Lyset, mørket og fargene, Goethes fargelære et innblikk. København: Akribe Farge, rom, 1.år: Itten, Johannes: The Elements of Color. London: Van Nostrand Reinhold (Mange utgaver, også på norsk.) Antropologi, rom 1.år Edward T. Hall: The Hidden Dimension. New York: Anchor Books Doubleday 1990, s Arkitekturteori og historie, 2.år: Roth, Leland M.: Understanding Architecture, its elements, history and meaning. London: The Herbert Press Ltd. 1994, s Part One: The Elements of Architecture. Le Corbusier: Towards a New Architecture. London: The Architectural Press 1982, s Argument, s Three reminders to Architects: III. Plan, og s Architecture: II. The illusions of plans. Bugge, Gunnar og Christian Norberg-Schultz: Stav og laft. Oslo: Byggekunst NAL Arkitekturteori og historie, 3.år: Summerson, John: The Classical Language of Architecture. London: Thames and Hudson 1980 (mange utg.) Kunsthøgskolen i Oslo / BA interiørarkitektur og møbeldesign 17

18 Designhistorie, 1.år: Wildhagen, Fredrik: Norge i Form. Oslo: J.M.Stenersens Forlag 1988, sidene: , , , , Designhistorie, 2.år: Sparke, Penny: An Introduction to Design & Culture in the Twentieth Century. London: Routledge Dormer, Peter: Design since London: Thames and Hudson 1993, s. 9-33: Chapter One What is a Designer, s : Chapter Five: Furniture Design. Woodham, Jonathan M: Twentieth-Century Design. Oxford: Oxford University Press Norberg-Schultz, Christian: The Functionalist Arne Korsmo. Oslo: Universitetsforlaget 1986, s , Arne Korsmos verden og Arne Korsmos liv og virke. Rowlands, Penelope: Eileen Gray. San Francisco: Chronicle Books 2002, s Degel, Kirsten m.fl. red.: Vision og Virkelighed. Forestillinger om det 20.århundrede. (Katalog utstilling 21.sept jan.2001.) Louisiana Revy 41/1 (2000). Massey, Anne: Interior Design of the 20th Century. London: Thames and Hudson Ltd Møbelhistorie, 1.år: Fiell, Charlotte & Peter: Modern Chairs. Köln: Taschen Verlag Aas; Anne Lise (red.): Rom og Møbler gjennom 50 år. Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening Oslo: NIL 1995, s NIL Bergensgruppen: Møbler og mennesker. Utstillingskatalog for kunstindustrimuseene i Norge.Årstall? Møbelhistorie, 2.år: Lucie-Smith, Edward: Furniture. A Concise History. London: Thames and Hudson Ltd Wildhagen, Fredrik: Ingmar Relling. Møbelhistorie, 3.år: Boissiere, Olivier: Philip Starck. Køln: Taschen Verlag sider Gjerdi, Trond: Møbler i Norge. Oslo Høidal, Eldar (red.) Festskrift til Inge Langlo. Sykkylven: Norsk Møbelfaglig Senter Mørkedal, Vigdis: Frå etterlikning til nyskaping. Om møbelindustrien på Sunnmøre dei første 50 år. Sykkylven. Norsk Møbelfaglig Senter Form og teknologi: Generell persepsjonspsykologi, Form, og Anvendt farge, 1. og 2. år Richard L. Gregory: Eye and Brain, The Psychology of Seeing. Oxford: Oxford University Press 1998 (Nærmere omfang i sider må drøftes! xnoe går inn i kombinert lys/fargelære hos Anthonsen (om øyets oppbygging, og noe i elementær formlære (gestaltpsykologi.) Teknikk, rom og møbler, 1.og 2.år: Birkeland, Rolf: Materiallære tre og trebaserte materialer, Oslo: URMI Dahlgren/Wistrand/Wistrøm: Nordiske träd og treslag. Arkus forlag. Strømshaug, Kristian: Lafting. Oslo: Landbruksforlaget, uten år. Teknikk, rom, 2.år: Sandaker, Bjørn og Arne Eggen: Arkitekturens konstruktive grunnlag. Oslo: Cappelen 1989, s og s Lund, Erik og Malvin Sandvik: Materiallære - bygg x Gjeving, Stig og Jan Vincent Thue: Fukt i bygninger, utvalgte 23 sider (kompendium) Trehus håndbok 45. Oslo: Norges Byggforskningsinstitutt Opsahl, Per: Møbelstoffer Teknikk, møbler 1.år: Berglund, Erik: Sittmöblers mått. Stockholm: Axplock, uten år. Teknikk, møbler 2.år: Finne, Per: Laminering av tre. Prosjektoppgave ved IFID/SHKS. Oslo: Norsk Møbelfaglig Senter Kunsthøgskolen i Oslo / BA interiørarkitektur og møbeldesign 18

19 Lange, Torstein og Rolf Birkeland: Produkt- og materiallære for stoppmøbelbransjen. Oslo: Yrkesopplæring ans. Teknikk, møbler 3.år. Arnesen, Per Espen og Svein Gusrud: Materialer for møbel- og innredningskomponenter i et økologisk perspektiv. Oslo: SHKS iim Gudiksen, Marno: Struktur og egenskaper ved møbelmaterialer, hefte København: Kunstakademiets Arkitektskole Lys, belysning, rom 1.år: Anders Liljefors: Om att se Visuell utvärdering Om dagsljus. Stockholm: KTH Fosheim, Inger Johanne: Levende lys Christopher Alexander og Hans Pattern Language, i Ellen K. Jyhne (red.): Lysets virkninger og konsekvenser på våre omgivelser og menneskers funksjonsevner, kompendium fra Husbankens utdanningsprosjekt Undervisningsopplegg i universell utforming, tverrfaglig fagdag Oslo: Norges Blindeforbund Alexander, Christopher: The Timeless Way of Building. New York: Oxford University Press 1979, s The timeless way og The quality. Lys, belysning, rom 2.år: Aamodt, Stine: Tekniske definisjoner og enheter, Terminologi,belysning, Lyskilder, Om valg av lyskilder, fra kompendiet Belysning. Oslo: SHKS, Imia Anders Liljefors og Jan Ejhed: Bättre Belysning. Stockholm: Byggforskningsrådet (NB erstattes av nyere kompendium!) Jyhne, Ellen K.(red.): Lysets virkninger og konsekvenser på våre omgivelser og menneskers funksjonsevner, kompendium fra Husbankens utdanningsprosjekt Undervisningsopplegg i universell utforming, tverrfaglig fagdag Oslo: Norges Blindeforbund Lys, belysning, rom 3.år: Michl, Lou: Light The shape of Space Designing with space and light. X: Van Nostram Reinhold Johnson, Nell E.: Light is the Theme: Louis I. Kahn at the Kimbell Art Museum. Fort Wocks: Kimbell Art Museum Geometri, 1.år: Aspeggen, Jon: Beskrivende geometri. Oslo: Gyldendal Møbeltegning 1.år: Larsen, Jan-Herman: Tegning for møbel- og innredningsbransjen. Larsen, Jan-Herman : Tegning for snekkerfaget. Oslo: Universitetsforlaget Byggteknisk tegning 2.år: Bakken, Kjell og Svein Bjørberg: Byggtegning for tekniske tegnere. Pedersen, Arvid: Byggtegning for studieretning byggfag, Designteori, møbler 1.år: Mandal, A.C.: Det siddende menneske. København: G.E.C. Gads Forlag Bernsen, Jens: Hans J. Wegner on design. København: Dansk Design Center La sedia moderna: Progetto, produzione e ri-produzione, Milano: Domus nr. 697(1988) s Designteori, møbler 2. år: Græbe, Marie Lau: ABC design i møbelindustrien. København: Dansk Design Center Aubry, Didier og Vavik, Tom: Produktdesign 1.utg. Oslo: Tell forlag 1992 Lavia, Kristiina: the Enlightened. 1. utg. 30 min. video med engelsk tekst. Univ. i Tromsø Hovedfagsoppgave i visuell antropologi/møbeldesign Notater fra en sæde-fejde: Arkitekten 21 tidsskriftartikkel København 1980 side Designteori, møbler 3.år: Papanek, Victor: The green Imperative: ecology and ethics in design and architecture. London: Thames and Hudson Gusrud, Svein: Faglig sukk fra 68 generasjonen. Essay til SHKS`175 årsjubileumsbok ikke trykket Gusrud, Svein: Make less last longer Foredrag på ICSID`s verdenskonferanse, Taiwan ikke trykket Kunsthøgskolen i Oslo / BA interiørarkitektur og møbeldesign 19

20 Krogh, Erik: Space in- and around the chair Studiehefte DDS København 19???? Også på dansk. Väkevä, Seppo: Product semantics 89 conference Helsinki: UIAH Krippendorf, Klaus: Semantics Report seminar University of the Arts, Philadelphia Norsk oversettelse ved S. Gusrud ikke utgitt. Tilsvarende av Krippendorf se: Väkevä, Andritzky. Michael/Schwarz, Michael: z.b. Stühle. Darmstadt: Utstillingskatalog 1.utg Designteori, 2.år: Gehl, Jan: Livet mellem husene. Udeaktiviteter og udemiljøer. København: Arkitektens Forlag / Universitetsforlaget 1980, s Planlægningsforudsætninger: Sanser, kommunikasjon- og dimensjoner, s At samle eller at sprede by- og bebyggelsesplanlægningen: At åbne op eller lukke inde, og s Rum at færdes i steder at være detailplanlægningen. Designteori, 3.år: Papanek, Victor: Design for human scale.1983, s Papanek, Victor: The green imperative: Ecology and ethics in design and architecture. London Thames and Hudson 1995, s White Arkitekter: Den lilla gröna handbok för et sunt och miljöanpassat byggande. 1996, s Cullen Gordon: The Concise Townscape. Oxford: Architectural Press 1998, s Casebook og s fra General Studies : Change of level og Here and there. Lynch, Kevin: The Image of The City. Cambridge: The MIT Press 1996, s The City Images and Its Elements. Mollerup, Per: Design er ikke noe i seg selv.oslo: Norsk Form 1998 ANBEFALT LITTERATUR: Arkitekturhistorie, introduksjonslesning 1.år: Gympel, Jan: Arkitekturens historie fra antikken til i dag. Köln: Könemann Tietz, Jürgen: Arkitekturens historie i det 20.århundret. Köln: Könemann Aas, Anne Lise (red.): Rom og møbler gjennom 50 år. Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening Oslo: NIL Arkitekturhistorie: Roth, Leland M.: Understanding Architeture, its elements, history and meaning. London: The Herbert Press Ltd Part Two: The History and Meaning of Architecture. Arkitekturteori, generell: Von Meiss, Pierre: Elements of Architecture. London: E & FN Spon Ching, Francis D.K.: Architecture. Form, Space & Order. New York: Van Nostrand Reinhold Hesselgren, Sven: Om arkitektur. En arkitekturteori baserad på psykologisk forskning. Lund: Studentlitteratur Designhistorie: Duncan, Alastair: Art Nouveau. London: Thames and Hudson Ltd. 1997, s Chapter One: Introduction, s Chapter Two: Architecture, s Chapter Three: Furniture. Cumming, Elizabeth og Wendy Kaplan: The Arts and Crafts Movement. London: Thames and Hudson Ltd. 1995, Elizabeth Cumming: s Chapter One: Sources and Early Ideals, s Chapter Two: Architecture in Britain og s Chapter Three: Studios, Education and Industry. Wendy Kaplan: s Chapter Six: The Arts and Crafts Movement on the Continent. Whitford, Frank: Bauhaus. London: Thames & Hudson Ltd Om SHKS: SHKS kunst og design i 175 år - jubileumsskrift til utstilling ved SHKS 175års jubileum Oslo: SHKS Kunsthøgskolen i Oslo / BA interiørarkitektur og møbeldesign 20

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for design

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for design Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for design Studieplan for treårig bachelorstudium i interiørarkitektur og møbeldesign 180 Studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 25.03.03 Revidert etter styrevedtak 15.11.05

Detaljer

Designavdelingen. interiørarkitektur og møbeldesign

Designavdelingen. interiørarkitektur og møbeldesign Kunsthøgskolen i Oslo Designavdelingen Studieplan for 3-årig grunnutdanning (Bachelorstudium) i interiørarkitektur og møbeldesign (180 studiepoeng) Godkjent i avdelingsstyret/høgskolestyret 25.03.03 1

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Studieplan for bachelorstudium i interiørarkitektur og møbeldesign/ Bachelor Degree in Interior Architecture and Furniture design 180 Studiepoeng

Studieplan for bachelorstudium i interiørarkitektur og møbeldesign/ Bachelor Degree in Interior Architecture and Furniture design 180 Studiepoeng Studieplan for bachelorstudium i interiørarkitektur og møbeldesign/ Bachelor Degree in Interior Architecture and Furniture design 180 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (18.12.12) Endret av dekan (06.08.13)

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Studieplan. Bachelorstudium i Retail Design. Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology

Studieplan. Bachelorstudium i Retail Design. Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology Studieplan Bachelorstudium i Retail Design Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology Innledning Bachelorstudiet i Retail Design er et gjennomgående studium på 6 semester (180

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai 2012 Fakultet

Detaljer

Emnekode og -navn ZKD109 Kunst og design 1

Emnekode og -navn ZKD109 Kunst og design 1 Emnekode og -navn ZKD109 Kunst og design 1 Engelsk navn Art and Design 1 Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i kunst og design og som eget årsstudium i kunst og design 1 Studiepoeng 60 Semester

Detaljer

BACHELORGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11

BACHELORGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 BACHELORGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 1. STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Bachelorprogrammet i kunst er en utdanning for studenter som ønsker å utdanne seg til

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato:18.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur

Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur Emne GLU1005_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:45 Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur Emnekode: GLU1005_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur

Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur Emne ÅKH105_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:21 Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur Emnekode: ÅKH105_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng.

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Emne BFØ340: Drama fordypning Behandlet i Instituttråd, IFU 09.12.08 Godkjent av dekan 12.03.08

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.08.15 Tittel:

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

STUDIEPLAN BACHELORGRADEN I KUNST VED AVD. KUNSTAKADEMIET

STUDIEPLAN BACHELORGRADEN I KUNST VED AVD. KUNSTAKADEMIET 1 STUDIEPLAN BACHELORGRADEN I KUNST VED AVD. KUNSTAKADEMIET Fastsatt av styret ved KHiB med hjemmel i Uhl. 3.3(3), og i samsvar med Gradsforskrift ved KHiB jfr. Uhl. 3-3 (2). 1. STUDIEPROGRAMMETS HOVEDLINJER

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

BACHELORGRADEN I DESIGN STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11

BACHELORGRADEN I DESIGN STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 BACHELORGRADEN I DESIGN STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 1. STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Avdeling for design har som mål å utdanne designere som tenker helhetlig og som med mot,

Detaljer

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier

Detaljer

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår. Emnekode: LGU51004 Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a Kunst og handverk 1 (5-10), emne 1a Art and crafts 1 (5-10), subject 1a Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er

Detaljer

Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning. Emnebeskrivelse. Forming fordypning 30 studiepoeng.

Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning. Emnebeskrivelse. Forming fordypning 30 studiepoeng. Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning Emnebeskrivelse Forming fordypning 30 studiepoeng Emnekode: BFØ 365 Fagplan godkjent av dekanen: 30.11.2007 Sist revidert: 20.05.2011 1. Emnekode,

Detaljer

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill Studieinformasjon 2016-2017 - programprofil Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning

Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning Høgskolen i Østfold Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 29.06.04 avdelingsleder, LU Endret av Dato: Innholdsfortegnelse

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

3. STUDIETS STRUKTUR Masterstudier ved Kunsthøgskolen i Bergen bygger på en gjensidig forpliktende studiekontrakt mellom studenten og institusjonen.

3. STUDIETS STRUKTUR Masterstudier ved Kunsthøgskolen i Bergen bygger på en gjensidig forpliktende studiekontrakt mellom studenten og institusjonen. 1 STUDIEPLAN MASTERGRADEN I DESIGN Fastsatt av styret ved KHiB med hjemmel i Uhl. 3.3(3), og i samsvar med Gradsforskrift ved KHiB jfr. Uhl. 3-3 (2). Revidert i samsvar med NOKUTs forutsetninger 28.09.04.

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Avdeling for kunstfag

Avdeling for kunstfag STUDIEPLAN KARAKTERDESIGN 2015-2016 Karakterdesign Programmatrise Sem 6 Bacheloroppgave i karakterdesign, 22,5 sp Praksis, Sem 5 Markedskommunikasjon Spesialisering 2 x Entreprenørskap i innovasjon og

Detaljer

Vår utdanning gjør studentene våre godt forberedt til å møte arbeidslivet når de er ferdige med studiene.

Vår utdanning gjør studentene våre godt forberedt til å møte arbeidslivet når de er ferdige med studiene. KHiB Kunst og design for et samfunn i endring Kunst- og designhøgskolen i Bergen utdanner kunstnere og designere. KHiB utvikler seg hele tiden gjennom dialog mellom studenter og fagstab og undervisningen

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

INFORMASJON OM 3-ÅRIG BACHELORUTDANNING I BILLEDKUNST - KUNSTAKADEMIET

INFORMASJON OM 3-ÅRIG BACHELORUTDANNING I BILLEDKUNST - KUNSTAKADEMIET INFORMASJON OM 3-ÅRIG BACHELORUTDANNING I BILLEDKUNST - KUNSTAKADEMIET Bachelorutdanningen (BA) i billedkunst ved kunstakademiet er et selvstendig og avsluttende 3-årig studium. Målet med utdanningen er

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

S T Y R E S A K # 18/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I INTERIØRARKITEKTUR

S T Y R E S A K # 18/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I INTERIØRARKITEKTUR S T Y R E S A K # 18/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I INTERIØRARKITEKTUR Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som høgskolelektor 50 % i interiørarkitektur lyses

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for design

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for design Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for design Studieplan for treårig bachelorstudium i visuell kommunikasjon 180 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 25.03.03 Revidert etter styrevedtak 15.11.05 Innholdsfortegnelse:

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Instruktør for det frivillige revy- og teaterfeltet 15 stp STUDIEÅRET 2012-2013 Deltid Alta/Tromsø

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for design

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for design Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for design Studieplan for treårig bachelorstudium i klesdesign og kostymedesign 180 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 25.03.03 Revidert etter styrevedtak 15.11.05 Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Art and Design 1 one year study Programme in Textiles

Art and Design 1 one year study Programme in Textiles Emnekode og -navn Engelsk navn Emnet kan inngå i KD1T Kunst og design 1 årsstudium tekstil Art and Design 1 one year study Programme in Textiles Bachelorstudium i kunst og design Studiepoeng 60 Semester

Detaljer

D E S I G N S K O L E N

D E S I G N S K O L E N D E S I G N S K O L E N Studieplan for Grafiskdesign med prosjektledelse. (et studie utviklet av IGM og Høyskolen i Gjøvik) 30 studiepoeng 3.1 versjon 18. mai 2004 Navn på studieplan Studiet som beskrives

Detaljer

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016 Årsstudie i musikk Studieplan 2015-2016 Innhold Årsstudie i musikk... 1 Studieplan 2015-2016... 1 Innledning... 2 Fakta: Årsstudie i musikk... 2 Emnebeskrivelser... 4 Årsstudie i musikk... 4 MUS111 Musikkutøving

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Studieplan Bachelorprogrammet i kunstvitenskap UiT Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Studieplan Bachelorprogrammet i kunstvitenskap UiT Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplan Bachelorprogrammet i kunstvitenskap UiT Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.01.09. Revidert 15.01.14 Bachelorgradsprogram

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30

Detaljer

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk.

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. STUDIEPLAN Undervisningsspråk: Norsk, svensk, dansk og engelsk. Generelle forkunnskaper: Allmenn studiekompetanse. Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. Studiemål og læringsutbytte

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

MASTERGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11

MASTERGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 MASTERGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 1. STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Masterstudiet i kunst er et tverrfaglig program som forbereder studentene for virksomhet

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Kunst, kultur og kreativitet

Kunst, kultur og kreativitet Kunst, kultur og kreativitet Emnekode: BBL200_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Kunst, design og arkitektur

Kunst, design og arkitektur Kunst, design og arkitektur Nytt studieforberedende utdanningsprogram Tidligere høring-høst 2014 Studiespesialisering med formgiving blir et eget studieforberedende utdanningsprogram. Struktur, fag og

Detaljer

klesdesign og kostymedesign

klesdesign og kostymedesign Kunsthøgskolen i Oslo DESIGNAVDELINGEN Studieplan for 3-årig grunnutdanning (bachelorstudium) i klesdesign og kostymedesign (180 studiepoeng) Godkjent i avdelingsstyret /høgskolestyret 25.03.03 1 INNHOLDSLISTE

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i kunstfag 120 Studiepoeng Godkjent av NOKUT 25.01.2005, publisert 08.03.2006 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning...

Detaljer

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder: Kunst & håndverk 10. kl 2015/2016 3 timer pr. uke Lærebok: Dahl, Johansen og Larsen: Akantus kunst og håndverk for 8. - 10. klasse Faglærer: Katrine E.S. Haraldsen Opplæringen har som mål at elevene skal

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager.

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager. IKT i Barnehagen Studiepoeng: 30 Undervisningssemestre: 3 Avsluttende eksamen: Mappevurdering og prosjektoppgave Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for førskolelærerutdanning Type

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

STUDIEPLAN. Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng. Drama and production for auditorium and stage

STUDIEPLAN. Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng. Drama and production for auditorium and stage HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Drama 1 (Drama og produksjon for sal og scene), 15+15 studiepoeng Drama and production for auditorium and stage Studieåret 2012/13 Deltid, Storslett/Lyngen Vedtatt av instituttleder

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Studieplan. Coaching del 3

Studieplan. Coaching del 3 Studieplan Coaching del 3 Fokus på coaching av kreativitet, entrepenørskap og innovasjon i organisasjoner. 30 studiepoeng 2 1. Innledning Dette studiet fokuserer på kreativitet, entrepenørskap og innovasjon.

Detaljer

Kunst og håndverk 1; Bilde, skulptur, arkitektur og design

Kunst og håndverk 1; Bilde, skulptur, arkitektur og design Kunst og håndverk 1; Bilde, skulptur, arkitektur og design Emnekode: ÅKH102_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for design

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for design Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for design Studieplan for treårig bachelorstudium i klesdesign og kostymedesign 180 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 25.03.03 Revidert etter styrevedtak 15.11.05 Revidert

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer