Optimisme i IKT-bransjen

Transkript

1 Optimisme i IKT-bransjen Magasin utgitt av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Nr. 5. Høsten 2004 Arbeidslivsdagen 2004: Program og oversikt over deltakere Hvem er du EGENTLIG? Om personlighet og valg av jobb Basic jobbsøking: Skaff drømmejobben med åpen søknad

2 PROSPEKT er et karrieremagasin for akademikere, og utkommer med to nummer i året. PROSPEKT er utgitt av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo Postboks 94, Blindern 0314 Oslo Besøksadresse: Problemveien 3 Frederikke-bygget, 1. et. Tlf Nr. 5. Høstsemesteret 2004 Opplag: 5000 eks. ISSN Redaksjon: Karrieresenteret v/ Vidar Grøtta (redaktør) Ingjerd E. Johnson Foto/ illustrasjon: s.1,12: Tonje F. Gravås s.1: Scanpix s.1,4-6: Cathrine Alvin s.3: Rolf Andersen s.4,6: Ken Hugo Jørgensen s.9: David Trood/ BAM/Samfoto s.11: Morten Brakestad s.12-13: Ingjerd E. Johnson s.13: Thorstein Diesen s.14-15: Mikkel Østergaard/Samfoto s.16: Scanpix s.22-23: Ola Sæther INNHOLD Leder Hvem er du egentlig? Om personlighet og valg av jobb Basic jobbsøking: Åpen søknad Gjestespalten: Adm.dir. i Abelia, Paul Chaffey Program for Arbeidslivsdagen 2004 Bransjeintervjuet: Optimisme i IKT-bransjen Basic jobbsøking: Vedleggene til jobbsøknaden Hvor er du nå? Fire kandidater fra Blindern Lær jobbsøking på Karrieresenteret! s. 3 s. 4 s. 8 s. 11 s. 12 s. 14 s. 16 s. 18 s. 22 Grafisk formgivning: Ingjerd E. Johnson Annonseansvarlig: Gisle Hellsten Trykk: GAN Grafisk Karrieresenteret er et samarbeidstiltak mellom Universitetet i Oslo og Studentsamskipnaden i Oslo.

3 LEDER Alumni - foren dere! Kandidater fra UiO skal nå få anledning til å beholde kontakten med det akademiske miljøet på universitetet, også lenge etter at de har forlatt lesesalen og begitt seg ut i arbeidslivet. Styret ved UiO vedtok i sommer opprettelse av en alumnusorganisasjon en forening eller et nettverk for tidligere studenter. Ved andre universiteter og høyskoler har et slikt nettverk vært en del av det akademiske liv i lang tid, og på UiO har det også vært spredte tiltak i denne retningen i de senere årene. Institutt for informatikk har for eksempel hatt suksess med sin IFIalumni. Men det er først nå at det satses på en felles løsning for hele UiO. En arbeidsgruppe har vært i gang med planleggingen i et halvt års tid, og i skrivende stund ser det ut til å gå mot en internettbasert løsning med lokale alumnus-foreninger knyttet til fagmiljøene, og en felles UiO-paraply for disse. Karrieresenteret har vært pådriver for dette tiltaket i årevis, og vi er svært glade for at det nå blir realisert. Nyutdannede og studenter i avslutningsfasen vil ha stor nytte av å tilhøre et nettverk med forgreininger til arbeidslivets mange bransjer og sektorer, i forbindelse med karriereplanlegging og jobbsøking. Og vi vet at mange av kandidatene som har vært lenge i arbeidslivet vil ha stor glede av å gjenoppta kontakten med akademia, det være seg gjennom etter- og videreutdanning, enkel tilgang på forskningsformidling, faglige arrangementer, eller mer sosiale happenings. Sist, men ikke minst, vil UiO som institusjon få tilbakemeldinger fra sine tidligere studenter, og derigjennom kunne forbedre både forskning, undervisning og formidlingsvirksomhet. Behovet for en alumnus-organisasjon følger av UiOs historiske utvikling fra eliteuniversitet til masseuniversitet. Før studenteksplosjonen var akademikerne en eksklusiv og oversiktlig liten forsamling. Hadde du oppnådd en akademisk grad, var du per definisjon medlem av et prestisjetungt nettverk. Ytterligere formaliteter var ikke nødvendige. I dag er imidlertid akademikerne en tallrik, mangfoldig og uoversiktlig gruppe mennesker. Det er flere hundre tusen mennesker i Norge i dag som har studert ved UiO. Skal man skape fellesskap og aktiviteter for en så stor gruppe, kreves det planlegging og organisering. Opprettelsen av en alumnusorganisasjon på UiO vil foregå i flere trinn. Man vil starte med noen pilot-fag, og den langsiktige målsetningen er at alle fag skal tilby sine avgangsstudenter medlemskap i en alumnus-forening. Hvis du lurer på om det er planer for en slik forening på ditt fag, ta kontakt med din fagansvarlige. Jo sterkere etterspørselen fra studentene er, jo fortere skjer det noe. 3

4 Hvem er du EGENTLIG? På vei ut i arbeidslivet er det like viktig at du kjenner deg selv som at du kjenner faget ditt. Av Ken Hugo Jørgensen og Vidar Grøtta, Karrieresenteret Dine valg av fag på universitetet har sannsynligvis en sammenheng med din personlighet. Men det er mye ved deg som ikke kan leses ut av vitnemålet ditt, for eksempel hva slags arbeidsoppgaver du foretrekker, og hvordan du samarbeider med andre. Karrieresenteret erfarer at mange akademikere reflekterer for lite over individuelle personlighetstrekk, talenter og preferanser når de skal velge jobb. Mange tror at de er bundet til bestemte typer stillinger ut fra hvilken fagkombinasjon de har, uavhengig av hvordan de er som personer. Men de fleste arbeidsgivere tenker helt motsatt. De er ofte mer opptatt av din personlighet enn av hvilke fag du har studert. Kjenn deg selv Prospekt har snakket med førsteamanuensis i psykologi ved UiO, Harald Engvik, som har personlighet og arbeidslivspsykologi som ett av sine fagområder. Han mener det er god grunn til å ta sin egen personlighet i betraktning i yrkesvalg. - Personlighetstrekk henger systematisk sammen med yrkespreferanser. Likevel er det slik at man i samme yrke kan finne suksessrike personer med svært forskjellig personlighetsprofil, understreker han. Hva er så egentlig personlighet? Engvik forteller at det innenfor psykologien opereres med ulike definisjoner av begrepet. - Men de fleste vil være enige i at personlighet dreier seg om typisk væremåte, eller mer presist relativt stabile atferdstendenser som gjør mennesker forskjellige, sier han. For en student som ønsker å ta egen personlighet i betraktning i valg av karriere, finnes det flere metoder. - Den viktigste metoden er utvilsomt selvobservasjon. Hvordan reagerer jeg i ulike situasjoner? Hvordan tenker og føler jeg? Hva ble resultatet? Alle foretar vi vurderinger av denne type og danner oss oppfatninger av oss selv, et selvbilde. Selvbildet bærer vi med oss, og det fungerer som kjernen i vår personlighet. Andre mennesker er selvsagt også viktige kilder til selvinnsikt, både direkte gjennom samtaler og indirekte ved sine reaksjoner på oss, legger han til. Inni er vi forskjellige I de senere år har det vært mye snakk om bruk av psykologiske tester eller, mer presist, personlighetsinventorier - både i forbindelse med veiledning av jobbsøkere, og i tilknytning til et jobbintervju. Slike tester kan være til hjelp i å kartlegge personlighetstrekk, mener Engvik. - De vanligste personlighetstestene på markedet, for eksempel NEO-PI-R, 16PF og 5PF, er egentlig normert kartlegging av selvbilde, og kan hjelpe oss til konklusjoner av typen: Jeg må være ganske utadvendt, siden bare 5% opplever seg selv mer utadvendt enn det jeg gjør. Og når det gjelder personlighetsegenskaper som måles i personlighetsinventorier, vet vi at forskjellene er store nok til at det som fortoner seg som en drømmesituasjon for én, kan fortone seg som et mareritt for en annen, sier Engvik. 4

5 Hvor stabile er vi? En vanlig innvending mot personlighetsteorier, er at folk forandrer seg fra én situasjon til en annen, og ikke minst over tid. Engvik mener denne typen innvendinger bygger på en misforståelse. - De fleste undersøkelser viser at personlighetstrekk er forbausende stabile i voksen alder. At dette forbauser oss kan henge sammen med at vi forveksler personlighet med atferd. Dette er en alvorlig forveksling siden konkret atferd, i tillegg til å være en funksjon av personlighet, i stor grad også er en funksjon av situasjonen vi befinner oss i. Utadvendte pensjonister oppfører seg forskjellig fra utadvendte ungdommer, understreker Engvik. Personlighet og karriere Det er ikke bare på Psykologisk institutt de er interessert i personlighet. Pauline Andersen er konsulent i Assessio, et selskap som utvikler og selger personlighetstester til arbeidsgivere, og sertifiserer brukerne av testene. Hun kan fortelle at det er en økende konsensus rundt personlighetens betydning i jobbsammenheng. Mange arbeidsgivere opplever at to personer med relativt lik formell bakgrunn og erfaring fungerer og yter ulikt i en organisasjon. Årsaken kan ofte være personligheten, som synes å påvirke blant annet jobbtilfredshet, stresshåndtering og arbeidsprestasjoner, forteller hun. Hvem passer til hva? På spørsmål om hvem som passer til hva, kommer Andersen med noen eksempler. I håndtverksyrker synes arbeidstakerne å være mindre interessert i å bygge relasjoner, de er rolige og objektive, med høyere grad av regelfølging og struktur enn folk flest. Artistiske typer som lærere, forfattere, kunstnere eller folk i andre kreative yrker, synes å trives med å ta egne beslutninger, være sosialt dristige og forandringsvillige, tillegge subjektive elementer vekt og være mindre regelbundet enn Personlighet og valg av jobb Ifølge karriereteoretikeren John Holland kan både personlighet og yrker/ arbeidsområder deles inn i seks typer. En bestemt personlighetstype vil ha et tilhørende arbeidsområde, men ikke som det eneste for de fleste vil det dreie seg om en kombinasjon av typer. Hollands 6 typer: Utforskende. Mennesker som er opptatt av idéer og konsepter, og liker å arbeide med problemløsning. Vanlige personlighetstrekk: stor grad av uavhengighet, strenge krav til seg selv. Eksempler på arbeidsområder: forskning og utviklingsarbeid. Sosial. Relasjoner er kanskje det viktigste stikkordet. Utadvendte personer med utpreget omsorg og interesse for andre mennesker velger gjerne arbeid i denne kategorien. Eksempler på arbeidsområder: undervisning, veiledning eller omsorgsyrker. Foretaksom. Mennesker som liker å påvirke, organisere og lede. Vanlige kjennetegn: selvtillit og fokus på handling. Eksempler på arbeidsområder: ledelse, politikk eller jus. Systematisk. Mennesker som har sans for orden, system og effektivitet. Selvdisiplin og regelbevissthet er som regel en fordel. Eksempler på arbeidsoppgaver: administrasjon og organisering. Praktisk. Handling og konkrete gjøremål appellerer mer enn f.eks. samhandling med andre. Å være løsningsorientert er ofte et kjennetegn. Arbeidet involverer gjerne maskiner eller annet utstyr. Artistisk. Mennesker som trives best uten strenge regler for arbeidsform eller krav til konformitet. Kreativitet og uttrykksbehov er viktige stikkord. Eksempler på arbeidsområder: forfatter, musiker og andre skapende yrker. Kilde: J.L. Holland: Making Vocational Choices (Prentice Hall: 1985). 5

6 folk flest, forteller hun. I stillingsannonser bes det ofte om de samme personlighetstrekkene du skal være utadvendt, like høyt tempo, være serviceinnstilt, og så videre. Men fortvil ikke dersom du ikke synes slike karakteristikker passer godt på deg selv. Det er en vanlig feiltakelse å tro at én personlighet er bedre enn en annen. En personlighet er ikke bra eller dårlig i seg selv, men kan få bra eller dårlige konsekvenser avhengig av hvilken rolle vedkommende skal tre inn i. Det er ikke heldig dersom den utadvendte personen skal inn i en stilling som krever at vedkommende stort sett skal arbeide alene og ta egne beslutninger. Dersom personen videre skal arbeide relativt rutinemessig med detaljer, vil en person som trives med høyt tempo og å arbeide sammen med andre, være en dårlig sammensetning, forteller Andersen. Jobbintervjuet Det kan være vanskelig nok å finne ut for seg selv hvordan egen personlighet stemmer overens med ulike typer jobber. Men enda verre blir det når man skal fortelle om personlighet til arbeidsgiver på et jobbintervju. Skal man være ærlig eller strategisk? Hvor mye skal man skryte, og hvor mye skal man si om sine negative sider? Hvordan skal man vite hva arbeidsgiver er ute etter? Erfaring tilsier at man har mest å tjene på å være så ærlig som mulig. I tillegg kan det lønne seg å ha forberedt seg på spørsmål om sider ved ens personlighet, forteller Andersen. Det kan være positivt å ha et reflektert og modent forhold til hva du har lykkes med og hva du ikke har lykkes med i tidligere studier eller jobber. Forsøk å skape et nyansert bilde av deg selv, der du viser at du har reflektert over hvilken virkning din personlighet, med sine styrker og svakheter, har på andre. Det kan være nyttig å referere til hva andre pleier å omtale deg som, snarere enn å forsøke å beskrive deg selv med en rekke adjektiver. Være konkret og gi eksempler på hvordan din personlighet kommer til uttrykk i ulike arbeidssituasjoner, sier Andersen. Et jobbintervju er imidlertid ikke bare arbeidsgiverens arena. Husk at det ikke bare er arbeidsgiver som skal finne ut om du er rett person. Du skal også finne ut om det er rett jobb for deg, avslutter hun. Personlighetstester Nedenfor finner du et utvalg tester som er i bruk i Norge. 16PF (Sixteen Personality Factor Questionnaire) Kartlegger 16 grunnleggende personlighetstrekk. Bygger på Raymond Catells studier av personlighetsbeskrivende adjektiv. Mye brukt i forbindelse med rekruttering, coaching og lederutvikling. MBTI (Myers-Briggs Type Indicator) Kartlegger preferanser knyttet til atferd. Bygger på C.G. Jungs teori om psykologiske typer. Mye brukt i forbindelse med karriereveiledning, teamutvikling og lederutvikling. NEO-PI-R (NEO Personality Inventory Revised) Omfattende personlighetstest som måler alle dimensjonene i femfaktormodellen (FFM) for personlighetstrekk. Mye brukt i internasjonal personlighetsforsking, veiledning og personalutvelgelse. Utviklet av forskerne P. Costa og R. McCrae. OPQ 32 (Occupational Personality Questionnaire ) Personlighetstest som beskriver en persons typiske måte å tenke, føle og handle på i jobbsammenheng. Benyttes blant annet i rekruttering, teamutvikling og lederutvikling. Utviklet av engelske eksperter innen testpsykologi, i samarbeid med 50 større virksomheter. 6

7 Blir du med neste år? Vi tilbyr deltakelse i spennende tverrfaglig sommerprosjekt Hvert år tar Statkraft inn ca.10 studenter fra og med tredje studieår for deltakelse i et tverrfaglig prosjekt. Målet vårt er at studentene skal utvikle seg faglig og sosialt gjennom mest mulig reell jobbsituasjon. Sommeren 2003 arbeidet studentene med å vurdere de økonomiske, tekniske og miljømessige sidene av våre kraftverk i Høyanger. Sommeren 2004 vurderte studentene ny krafproduksjon i Finnmark. Begge prosjektgruppene leverte en verdifull rapport til bedriften. Søknadsfrist: 15. februar 2005 Sommerstudent i tillegg har vi mulighet for 5 10 sommerjobber Enkeltstående sommerjobber innen aktuelt fagområde ved hovedkontor og regionkontorer. Aktuelt for studenter fra og med tredje studieår. Søknadsfrist: 30. april

8 Finn drømmejobben selv Er det dårlig med napp på jobbene du søker? Dukker drømmejobben aldri opp i Aftenposten? Da er tiden inne for å sende noen åpne søknader. Av Ingjerd Espolin Johnson, Karrieresenteret Undersøkelser viser at nærmere 70 % av de ledige stillingene på arbeidsmarkedet aldri blir utlyst gjennom de vanlige kanalene. Du finner dem verken i Aftenposten, hos Aetat eller noen av de andre stillingsbasene på nettet. Forklaringen er enkel: Det er tidkrevende og dyrt for virksomheter å annonsere offentlig etter arbeidskraft, og hvis de kan få like høyt kvalifiserte personer med høy motivasjon på andre måter, er det ofte å foretrekke. De ansetter derfor gjennom personlig eller faglig bekjentskap (nettverk), via interne utlysninger, gjennom vikarbyråer og headhunter-firmaer. Det er også mer og mer vanlig at folk blir rekruttert fordi de selv har tatt direkte kontakt med arbeidsgiver gjennom en åpen søknad. Åpen søknad For å si det enkelt: I stedet for å gå og vente på at jobben skal komme til deg, bør du oppsøke jobben. I en åpen søknad tilbyr du dine tjenester til en virksomhet, ut fra hvor du mener de kan ha behov for deg. Kandidater fra steder som BI og Handelshøyskolen er flinke til å selge seg inn til arbeidsgivere på denne måten, mens Blindern-kandidater ofte har vært mer defensive. Hvorfor overlate dette skjulte arbeidsmarkedet til andre? Fordelene ved å sende åpne søknader er mange, selv om det er viktig å gjøre en grundig jobb for å lykkes. Men hvem er vel mer egnet til nettopp det, enn en ekte akademiker? Research Åpne søknader er ikke noe man masseproduserer og sender ut til mer eller mindre tilfeldig utvalgte virksomheter. Åpne søknader må skreddersys, og må bare sendes til de arbeidsgiverne du virkelig er interessert i. En av fordelene ved denne typen jobbsøking, er at du velger på øverste hylle. Du bruker ikke tid og krefter på jobber som egentlig ikke tenner deg, men setter støtet inn der du har mest lyst til å jobbe. Den energien du får ved en slik klar motivasjon, bruker du på følgende oppgaver: Research på bransje og arbeidsgiver, kartlegging av egen kompetanse, formulering av mulige bidrag og kontakt med rette vedkommende i bedriften. Arbeidsgiveren For å kunne skrive en god åpen søknad, må du ha nok informasjon om arbeidsgiveren. Du må sette deg inn i virksomhetens overordnede mål, hvem som er brukerne, oppdragsgiverne eller kundene, hvem de viktigste samarbeidspartnerne er og hva som er situasjonen i bransjen. Dernest må du finne ut mest mulig om organisasjonen, og om arbeidsområdene til de ulike avdelingene. Forsøk å se deg selv i organisasjonen: Hvor kan du passe inn? Hva kan du bidra med, og hvor er det behov for dette? Motivasjon I forkant må du ha gjort en grundig kartlegging av deg selv og din kompetanse. Det inkluderer de ferdigheter og kunnskaper du har tilegnet deg gjennom utdannelsen, de erfaringer du har med deg fra jobber og frivillig arbeid, dine personlige egenskaper og din motivasjon. Hvis du skal ha sjanse for å bli ansatt, må du fremstå som bevisst, engasjert og godt orientert, med en sterk motivasjon for å gjøre en god jobb akkurat i denne virksomheten. Du må overbevise arbeidsgiver om at de har et behov som du kan fylle. Enhver arbeidsgiver vet at motiverte medarbeidere jobber bedre, produserer mer og tilfører energi og nye ideer til en virksomhet. 8

9 BASIC JOBBSØKING Reelle muligheter Det kan tenkes at din åpne søknad havner på skrivebordet til arbeidsgiver akkurat når noen snart skal ut i permisjon, eller når de er i ferd med å starte opp et nytt prosjekt. Dette kan være en gylden sjanse til å komme inn i en virksomhet. Selv om tjenestemannsloven sier at alle stillinger i det offentlige må utlyses, finnes det flere muligheter også for en leder i det offentlige som ønsker å ansette en bestemt person, for eksempel gjennom prosjektstillinger eller tidsbegrensede engasjementer. Du kan dessuten oppleve at arbeidsgiver ber om å få oppbevare søknaden din, og så kontakter deg når litt tid er gått og de har fått en ledig stilling, eller de kan tipse en samarbeidende virksomhet om deg. Det er også en mulighet for at arbeidsgiver kan bli overbevist om at det å opprette en stilling ekstra i en av avdelingene, eller designe en jobb spesielt for deg, vil være en verdifull investering for dem. Får du et slikt drømmenapp, vil du oppleve en av de store fordelene ved å sende åpne søknader: Du kan få være med og forme jobben din selv! Arbeidsgiver om åpne søknader Elisabeth Meidel, rekrutteringsansvarlig, Accenture: Hvordan forholder din virksomhet seg til åpne søknader? - I Accenture blir de aller fleste stillinger besatt gjennom åpne søknader. Vi har en egen søkerportal på vår hjemmeside som vi ønsker at samtlige benytter i søknadsprosessen. Alle kandidater som søker gjennom portalen vil bli kontaktet i løpet av 1 2 uker for avslag/ videre prosess. Kandidater som kan være interessante for oss vil først gå igjennom et telefonintervju, før de mest aktuelle blir kalt inn til personlige intervju. Vi ansetter kandidater med forskjellig bakgrunn og utdanning ved behov gjennom hele året. Hva er viktig i en åpen søknad? - I vårt søknadsskjema fyller man inn personalia, arbeidserfaring og utdanning. I tillegg ønsker vi at kandidatene får frem sin motivasjon for å søke. Dette kan man legge direkte inn i portalen eller man legger ved en søknad i tillegg til CV og karakterutskrifter. Det er viktig å vise at du kjenner til oss og hvorfor du er interessert i å søke hos oss. Tenk også på å unngå banale ting som skrivefeil og slurvete formuleringer, det tar seg aldri godt ut. Gro Haavaldsen, personalsjef, Utlendingsdirektoratet (UDI): Hvordan forholder din virksomhet seg til åpne søknader? - Vi mottar åpne søknader og sender dem til lokale ledere for vurdering. Disse innkaller til intervju dersom søker er aktuell. Vedkommende kan da gis et engasjement eller få beskjed om at vedkommende ikke er aktuell for stilling. Hva er viktig i en åpen søknad? - I en åpen søknad bør man beskrive utdannelse, jobberfaring og hvorfor man søker, når man kan jobbe og med hva man ønsker å jobbe. Slik går du frem: Se neste side > 9

10 > Åpen søknad, forts. Slik går du frem 1. Innhent informasjon Finn frem til noen virksomheter som du kunne tenke deg å jobbe i. Innhent informasjon på nettet, eller ring sentralbordet eller informasjonsavdelingen og be om å få tilsendt årsrapporter, handlingsplaner, strategiske planer, organisasjonskart, internavis etc. Bruk nettverket ditt: Kjenner du noen som jobber der, eller som jobber i samme bransje? 2. Finn din plass Forsøk deretter å se deg selv i organisasjonen: Hva er det du kan bidra med som virksomheten trenger? I hvilken avdeling og hvilken stilling kan du passe inn? Forbered noen spørsmål knyttet til hva slags kompetanse de har bruk for, prosjekter de eventuelt har på trappene, hva slags arbeidsoppgaver som ligger til de ulike stillingene, etc. 3. Ring til arbeidsgiver Ring til en person som besitter nettopp en slik stilling du kunne tenke deg, eller lederen for den avdelingen. Som regel er dette bedre enn å ringe personaldirektøren eller administrerende direktør, som ofte verken har full oversikt eller tid til å svare. Si at du ringer fordi du vil sende en åpen søknad, og spør om du kan få stille noen spørsmål. Pass på at du også får nevnt noe om din kompetanse. Spør dessuten hvem du skal stile søknaden til, og om du kan referere til denne samtalen. 4. Skriv søknad Hvis denne prosessen har vært vellykket, kan du nå gå i gang med å skrive. En åpen søknad er noe lengre enn en vanlig søknad, og må inneholde mer om motivasjonen for henvendelsen og for å ønske seg inn i virksomheten. Vis hvordan du kan bidra, og argumenter med det som er relevant av din utdannelse, erfaring og ferdigheter. 5. Fokuser på det mest relevante CV-en som følger en åpen søknad, skal spesialtilpasses til den jobben du ser for deg at du kan gjøre for virksomheten. Lag overskrifter som tydeliggjør hva kompetansen din består i og gi det som er mest relevant, mest oppmerksomhet og omfang. 6. Velg riktige vedlegg Hvis du vil sende med vedlegg, så nøy deg med vitnemål fra universitetet og eventuelt én eller to relevante jobberfaringer. Du bør ha to til fire referanser nederst på CV-en. 7. Følg opp søknaden Noen uker etter at du har sendt søknaden, bør du følge opp med en telefon til den du har stilet brevet til. Spør om de har mottatt søknaden, hvordan de vurderer mulighetene, og om de ellers har noen gode råd. 8. Bruk søknadsskjemaet En del virksomheter, særlig internasjonale, har eget skjema for åpne søknader på sine nettsider. Bruk i så fall dette. At en virksomhet har et slikt system, betyr ikke nødvendigvis at det er lettere å få jobb hos dem gjennom en åpen søknad, og det er viktig å gjøre en like grundig jobb ved denne søkemåten. 10

11 GJESTESPALTEN Paul Chaffey Adm. dir. i Abelia, foreningen for IKT- og kunnskapsbedrifter i NHO Det spennende og det nyttige Med hardere konkurranse, mer globalisering og raskere endringstakt er det ingen risikofri utdanningsvei. Arbeidsmarkedet forandrer seg for raskt til at det er mulig å ha en unik kompetanse over lang tid. Likevel er en solid høyere utdanning viktig i konkurransen om de mest spennende jobbene. Arbeidsmarkedet er noe av det som forandrer seg raskest i møtet med en stadig mer global konkurranse. Bedrifter etableres, selges til utlandet, outsourcer produksjon, skiller ut datterselskaper, slår seg sammen og legges ned. Ingen endringsstrategier er sikre, men det å ikke forandre på noe er umulig. I noen tilfeller blir hele yrkesgrupper og til og med bransjer borte mens nye yrker og nye bransjer oppstår. Endringstakten i arbeidslivet gjør at vi vil skifte jobb langt oftere enn før. Mange av bedriftene i 2025 er ennå ikke etablert. Kanskje vil langt over halvparten av nors-ke børsnoterte bedrifter om 20 år være virksomheter som ikke er her nå. Flere nykommere vil sikkert ha sitt utgangspunkt i virksomheter, næringsklynger og kompetanseområder der vi er sterke i Norge i dag. Andre nykommere vil være innenfor globale vekstområder innen kunnskapsindustrier som bioteknologi og mobil kommunikasjonsteknologi. Samtidig vil mange av dagens bedrifter forsvinne. Forandringer skaper risiko og usikkerhet. Forandringer skaper også store nye muligheter. Mange av de nye mulighetene vil være innovasjoner i skjæringspunktet mellom fagområder og bransjer vi kjenner i dag. Derfor vil også høyere utdanning være minst like viktig som før. Nye fagområder og nye virksomheter vil ikke oppstå ut av intet de vil bygge videre på den kunnskapen som allerede finnes ved universiteter, forskningsinstitutter og i næringslivet, og sette den sammen på nye måter. Faglig spisskompetanse blir ikke mindre viktig enn før men evnen til å se hvordan kunnskap kan anvendes på nye måter, blir utvilsomt stadig viktigere. I en omskiftelig tid er det ikke lett å gi klare og entydige råd om hva som er lurt, og hva som er mest framtidsrettet. Men jeg tror flere arbeidsgivere enn meg vil være opptatt av at de kunnskapsmedarbeiderne man helst vil ansette, skal ha: Relevant kompetanse. I noen tilfeller vil det kunne bety en langvarig fordypning i ett bestemt fag for eksempel en profesjonsutdanning. Men ofte vil det være viktigere å ha en høyere utdanning enn akkurat hva slags faglig fordypning man har. Evne til å tenke nytt. Søkere med en variert bakgrunn, som oppsøker nye utfordringer i arbeidslivet (gjerne i andre bransjer), er ofte spennende fordi de kan dokumentere en evne til å møte forandring på en offensiv måte. Evne til å samarbeide. I kunnskapsbedrifter er organiseringen mer nettverksbasert enn hierarkisk. Ledere leder selvstendige og ressurssterke ansatte som kan langt mer enn dem selv om fag. Samarbeid og lagspill er viktig. Interesse og engasjement. Uansett hvor taktisk du prøver å være i valg av utdanning og yrkeskarriere, går det galt dersom du ikke er tilstrekkelig interessert. Det er når man klarer å kombinere det spennende med det nyttige at man trives best i arbeidslivet. 11

12 Hva slags jobber finnes det der ute? Hvilke bransjer kan være aktuelle for meg? Hva kreves for å komme seg inn? Møt rundt 55 virksomheter på Blindern 14. oktober! ARBEIDSLIVSDAGEN 2004 STOR MESSE I FREDERIKKE-BYGGET KL Møt arbeidsgivere på stands, få informasjon om jobbmuligheter og bransjer og knytt kontakter! Messen åpnes av politisk rådgiver Aksel Jakobsen i Arbeids- og sosialdepartementet. Deltakere på Arbeidslivsdagen er: Utdannings- og forskningsdep. Hydro Norad Nærings- og handelsdep. Universitetsforlaget NOKUT Statkraft Schibsted Finansdepartementet Storebrand Chipcon Norske Shell Capgemini Norge Utenriksdepartementet Nasjonal sikkerhetsmyndighet Redd Barna GE Healthcare Barne- og familiedepartementet SAS Braathens Kommunal- og regionaldep. Riksrevisjonen SINTEF Mamut Innovasjon Norge Manpower Samfunnsviternes fagforening Norsk Lektorlag Forsvarets forskningsinstitutt Norges Røde Kors Telenor McKinsey & Company Justis- og politidepartementet Norsk Utenrikspolitisk Institutt Det Norske Veritas Statoil NRK Forskningen Oslo kommune, Utdanningsetaten Universitetet i Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Accenture Høgskolen i Oslo Orkla Olje- og energidepartementet Alpharma Posten Norges Bank Samferdselsdepartementet Norsk Romsenter Den norske kirke Norsk Tipping Statens vegvesen Aetat jobbservice Tekna - Teknisk-naturvit. forening Akademikerbedriften: 5 gründerbedrifter 12

13 Lyst til å starte for deg selv? I messehallen finner du et eget gründerhjørne hvor Innovasjon Norge og Akademikerbedriften, representert ved Sølvpilen, Vipe, Arkitekst, Norges Litteraturskole og Myk Design, informerer om muligheter og egne erfaringer. PROGRAM 14. OKTOBER BEDRIFTSPRESENTASJONER Hør arbeidsgivere presentere sine virksomheter og bransjer. Få vite mer om arbeidsområder og oppgaver, kompetansekrav, jobbmuligheter og søkeprosesser! I auditorium 1, Eilert Sundts hus, SV -fakultetet kl Departementene I auditorium 2, Eilert Sundts hus, SV-fakultetet Kl Norges Røde Kors Kl McKinsey & Company Kl Norsk Utenrikspolitisk Institutt Kl Universitetsforlaget I Art Kafé, 2. etasje i Frederikke-bygget Kl Riksrevisjonen Kl Høgskolen i Oslo Kl Storebrand Kl Nasjonal sikkerhetsmyndighet Kl Statkraft Kl GE Healthcare I Frederikke kapell, 1. etasje i Frederikke-bygget Kl Den norske kirke I Karrieresenterets lokaler, 1. etasje i Frederikke-bygget Kl Telenor Kl Orkla Kl Det Norske Veritas Kl Statoil Kl Capgemini Kl Chipcon 13

14 Optimisme i IKT-bransjen Etter flere år med nedgang og pessimisme peker pilene oppover igjen i IKT-bransjen. Av Tonje F. Gravås og Vidar Grøtta, Karrieresenteret Et tegn på oppgangen er at flere store IKT-bedrifter har begynt å ansette folk, og det kan også se ut som nyutdannede vil bli etterspurt igjen. PROSPEKT har snakket med Arve Aasmundseth som er leder for næringspolitikk og HMS i Abelia, foreningen for IKT- og kunnskapsbedrifter i NHO. En bransje for fremtiden - IKT-bransjen har gjennomgått en betydelig omstilling den siste tiden. Etter en kraftig nedgang da dotcom-boblen sprakk, registrerer vi at optimismen er veldig mye større nå. I en undersøkelse Abelia har gjennomført nylig, sier hovedtyngden av bedriftene at de vil ansette mer folk i det året vi er inne i. Dermed kan vi si at trenden er snudd, sier Aasmundseth. Ser man på utviklingsmulighetene for den norske IKT-bransjen i årene fremover, er det ytterligere grunn til optimisme, mener Aasmundseth. - Vi kommer til å være et høykostland også i fremtiden, og det betyr at vi må bygge mer kunnskap inn i de produktene og tjenestene vi leverer for å være konkurransedyktige. Da vil informatikk og datateknologi være veldig viktige komponenter. Trenger mer hjernekraft I bransjen ser man imidlertid ett mulig skjær i sjøen for en fortsatt positiv utvikling. - Det utdannes altfor få realister i Norge i forhold til i de andre OECD-landene. Om få år vil vi mangle hjernekraft innenfor disse fagene, forteller Aasmundseth. Er det én bransje som har lært å sette pris på solid kompetanse, er det IKT-bransjen. - Vi så jo under dotcom-bølgen at unge mennesker helt nede på videregående skole hoppet av skolen og ble gode webdesignere, og hadde god nok spisskompetanse en kort stund. Mange av dem sitter på skolebenken igjen i dag. Så betydningen av å ta en lengre utdanning kan ikke overvurderes, sier Aasmundseth. Mangfoldig kompetanse En annen ting Aasmundseth er opptatt av, er behovet for mangfoldig kompetanse. Det finnes mange prosjekter i IKT-bransjen hvor det også trengs helt andre former for ekspertise. - For eksempel innenfor spill og underholdning som er et felt som kommer til å vokse ganske kraftig er det rom for helt andre enn de som bare programmerer. Og ser vi på hvordan vi kan forbedre offentlig sektor ved hjelp av IKT - et annet felt som kommer til å bli viktig - trengs det eksperter på administrasjon og statsforvaltning, forteller Aasmundseth. Så her er det åpenbart rom for både medievitere, statsvitere og mange andre. Avliver mytene Hvordan er det så å jobbe i IKT-bransjen? Mytene forteller om en Texas-kultur med ekstremt arbeidspress, men Aasmundseth avviser dette bildet kategorisk. Han kan til og med dokumentere at livet i IKT-bransjen er tilnærmelsesvis likt andre steder. - En undersøkelse i regi av FAFO for et par år siden, viste at 14

15 BRANSJEINTERVJUET Forventer vekst Flertallet av arbeidsgiverne innen IKT og kunnskapsvirksomheter ser lyst på fremtiden. I en undersøkelse Abelia har gjennomført, fremkommer følgende forventninger for 2004 ute i bedriftene: Forventninger for 2004 Stigende Stabil Synkende Vet ikke Omsetning i Norge 46 % 43 % 12 % 0 % Omsetning i utlandet 44 % 41 % 3 % 21 % Investeringer 25 % 53 % 18 % 3 % Antall ansatte 28 % 57 % 13 % 2 % IKT-folk ligger på omtrent gjennomsnittlig arbeidstid, i underkant av førti timer per uke. Noen jobber selvfølgelig fryktelig mye mer, men det tror jeg ikke er spesifikt for IKT-bedrifter - det er spesifikt for gründerbedrifter. Det som helt åpenbart kjennetegner disse bedriftene, og som kommer frem i FAFO-undersøkelsen, er at folk trives på jobben. De velger ofte innholdet i jobben sin selv, og de styrer i stor grad sin egen tid. På den annen side er det større grad av teamarbeid i IKT-bransjen enn i andre bransjer, så sosial kompetanse er helt nødvendig. For øvrig viser undersøkelsen at de ansatte har gode utviklingsmuligheter og at konfliktnivået er veldig lavt, forteller Aasmundseth. Internasjonal konkurranse IKT-bransjen i Norge er mangfoldig, og består både av store globale aktører som Siemens, Ericsson og IBM, store norske virksomheter som Telenor, og en rekke små og mellomstore bedrifter. Men det som er felles for dem alle, og som særpreger denne bransjen, er at den kontinuerlig er utsatt for internasjonal konkurranse. Ifølge Aasmundseth er det flere norske aktører som klarer seg godt i dette racet. Vi har flere eksempler på det innen telecom. Opera Software vinner jo kontrakter ute i den store verden, og gjør det veldig bra. Deres problem er at de må hente spesialister fra utlandet, som vi egentlig burde kunne produsere i det norske utdanningssystemet, forteller Aasmundseth. En karriere innen IKT? Det skulle altså være gode muligheter for nyutdannede innen IKT-bransjen i årene fremover, men det nytter likevel ikke å ligge på latsiden og vente på at drømmejobben skal dukke opp i avisen. Det beste tipset er å søke seg aktivt til de miljøene man tror er spennende, og finne ut hvilke bedrifter man kunne tenke seg å jobbe i. Det er mange som sender åpne søknader til de bedriftene som det er en viss størrelse på, og som har personalavdelinger. Hvis man har kjennskap til mindre firmaer, kan man jo ta kontakt der også. Dessuten er det viktig å delta i fora hvor det diskuteres IKT-utvikling og forskningspolitikk. De som parkeres i en hjemmesituasjon fordi de kanskje ikke får seg jobb med én gang, mister jo det sosiale nettverket som kunne bidratt til å skaffe dem jobb, avslutter Aasmundseth. 15

16 BASIC JOBBSØKING Vedleggene En jobbsøknad bør minimum bestå av en søknad og en CV. Når du har disse ferdige, begynner du å tenke på om du skal legge ved noe dokumentasjon, og eventuelt hva du skal ta med. Det er ikke sikkert det er lurt å legge ved noe i det hele tatt. I en del annonser står det spesifisert at arbeidsgiver ønsker kortfattet søknad og CV eller tilsvarende. Vanligvis menes det da at de ikke ønsker noe annet, fordi de regner med å få mange søknader og ikke har tid til å forholde seg til mer dokumentasjon enn nødvendig. Hvis du da legger ved en tjukk bunke med vitnemål og attester, risikerer du å skille deg ut på en lite fordelaktig måte fra de andre søkerne. I slike tilfeller er det vanlig å ta med kopier av vitnemål og attester på intervju, for så å vise frem originaler ved eventuell ansettelse. Men ingen regel uten unntak. Enkelte arbeidsgivere mener ikke det med kortfattet så bokstavelig, og er det en stilling uten altfor mange søkere, kan søknaden din virke litt mer fristende dersom den kommer med utvalgt dokumentasjon i tillegg. Derfor er det enklest å spørre arbeidsgiver direkte om hva som ønskes når du ringer for å få utfyllende informasjon. Men ikke ring bare for å spørre om dette det må komme som et tilleggsspørsmål i en mer faglig fokusert samtale. Hva skal med? Dersom det står spesifisert i annonsen at kopier av vitnemål og attester skal legges ved, eller hvis det er avklart på annen måte at arbeidsgiver ønsker dette, kommer spørsmålet om hva som skal tas med. Her er noen tips: Vitnemål. Ta med kopier av vitnemål fra videregående skole og all høyere utdannelse. Hvis det følger med standardiserte forklaringer, tas dette med dersom du har grunn til å tro at arbeidsgiver ikke kjenner den aktuelle utdannelsen. Hvis du har vitnemål på andre språk enn norsk og engelsk, bør de oversettes. Ta kontakt med vedkommende lands ambassade eller konsulat for råd om hvor du kan henvende deg. Attester. Ta med attester fra alle relevante jobber. Dersom du har mange attester fra deltidsjobber og sommerjobber ta med bare et lite utvalg, basert på hva du tror arbeidsgiver vil være interessert i, og hva du selv er mest stolt av. Vær oppmerksom på at eventuell ros og skryt i attester ikke tas så alvorlig av arbeidsgivere, med mindre det er samstemt ros i flere attester. Annet. Ta med kopier av annen dokumentasjon (kursbevis, sertifikater, anbefalingsbrev o.a.) bare dersom det fremstår som særlig relevant for stillingen du søker. Må kopiene bekreftes? Hvis det ikke uttrykkelig bes om bekreftede eller attesterte kopier, trenger du IKKE å få kopiene stemplet med rett kopi. I de fleste tilfeller er det helt vanlig å levere kopier uten stempel. Hvis du er student ved UiO, og skal søke en jobb hvor det kreves at kopiene er attesterte (for eksempel en del offentlige stillinger), kan du komme til Karrieresenteret, så skal vi gjøre det for deg. Du må selv ta med originaler og kopier. Vi attesterer inntil 15 kopier over disk. Har du flere, må du hente dem neste dag. Maks antall kopier er da

17 Forsvarets FFIforskningsinstitutt 19

18 FIRE KANDIDATER FRA BLINDERN OM JOBBEN DE HAR I DAG Ingunn Liabø Fauske (27) Cand.mag. med musikkvitenskap, teatervitenskap og journalistutdanning Thomas Korvann (37) Cand.psychol. og cand.mag. med bl.a. sosialantropologi og prosjektforum Hva jobber du med nå? Nå jobber jeg som saksbehandler i musikkseksjonen i Norsk Kulturråd. Jobben min består i å behandle søknader fra musikklivet om støtte og tilskudd til konserter, festivaler, turneer og andre musikkrelaterte prosjekter. Hvordan fikk du jobben? Jeg så en annonse utlyst i Aftenposten, og sendte inn en skriftlig søknad. Jeg fikk noen gode tips fra Karrieresenteret om oppsett av CV, og forsøkte ellers å vektlegge erfaringer og kompetanse jeg mente var relevant for jobben. Mindre relevante opplysninger forsøkte jeg å tone ned. Søknaden førte til to intervjurunder, hvor jeg følte jeg fikk gode muligheter til å vise hva jeg har av kompetanse og egenskaper. Hvordan bruker du din utdannelse til daglig? Både musikkutdannelsen fra Blindern og journalistikkutdannelsen fra Volda har jeg god bruk for i jobben. Spesielt får jeg brukt musikkunnskapene, fordi det er søknader om støtte til musikkprosjekter jeg behandler, men jeg bruker også journalistdelen til utforming av pressemeldinger i forbindelse med tildelingsrundene. Jeg må dessuten forholde meg en del til pressen, og imøtekomme deres henvendelser. Da er det greit å ha sittet på motsatt side før, og vite litt om hvordan mediene fungerer. Ditt beste jobbsøkingstips til nyutdannede fra Blindern? Det er viktig å holde seg jevnlig oppdatert, både via kjente kanaler som utlyser stillinger, men også nevne for familie og venner rundt deg at du er på jobbsøk. Jo flere som vet at du er ute etter jobb, jo flere engasjerer seg og tipser deg om muligheter de snapper opp og hører om, det er min erfaring. Dessuten bør man søke på en stilling selv om man i utgangspunktet ikke er sikker på hva den fullt ut innebærer. Kanskje kan den være interessant uten at det er så lett å se det ut fra en knapp stillingsannonse. Send heller inn én søknad for mye enn én for lite. Hva jobber du med nå? Jeg jobber som psykolog ved Jessheim-klinikken, der jeg driver med behandling, vurdering og utredning av personer med alvorlige sinnslidelser. Jeg har også ofte samtaler med pårørende til innlagte, hvor jeg veileder og støtter disse i vanskelige livssituasjoner. Av og til har jeg familiesamtaler og parsamtaler. Til stillingen hører også faglig ansvar for veiledning av psykiatriske sykepleiere, hjelpepleiere og vernepleiere som samhandler med innlagte pasienter til daglig. Hvordan fikk du jobben? Etter profesjonsstudiet jobbet jeg 18 måneder ved Nordlandssykehuset i Bodø, en jobb jeg ble bedt om å søke. Deretter flyttet jeg tilbake til Østlandet, uten jobbtilbud. Jeg søkte på flere jobber samtidig og ble raskt oppringt av min nåværende arbeidsgiver, som ba meg avlyse alle andre søknader og stille på et ansettelsesintervju ASAP. Jeg følte da at jeg var i en slik situasjon at jeg kunne stille visse lønnskrav. Etter at avtalen var i havn, tok jeg stillingen. Hvordan bruker du din utdannelse til daglig? I den kliniske praksisen er det en forutsetning at jeg har en godkjent utdannelse som psykolog og godkjent autorisasjon. Det jeg har mest bruk for i det daglige, er min faglige forankring innenfor systemisk og løsningsfokusert psykologisk tenkning. Jeg tror også på å bruke mye av meg selv og min erfaringsbakgrunn i mitt terapeutiske arbeid, når dette gjøres innenfor faglig forsvarlige rammer. Jeg bruker også kompetansen fra cand.mag. en en del. Sist, og ikke minst, er det viktig i mitt yrke å bruke sunt vett og en god porsjon fantasi og nytenkning. Ditt beste jobbsøkingstips til nyutdannede fra Blindern? Ta utgangspunkt i at du under utdannelsen har vært noen år i svært beskyttede omgivelser. Verden utenfor er ikke ute etter å beskytte deg, den krever. Kast deg ut i enhver utfordring og vit og tro at du kan. Still høye krav til deg selv, og forvent at andre gjør det samme. Kanskje viktigst: Du må vise deg frem før du får akkurat den jobben du ønsker, ingenting kommer seilende på ei fjøl. 18

19 HVOR ER DU NÅ? Astrid Kristin Vik (38) Cand.ed. med hovedfag i rådgivning, spesialpedagogikk og lærerutdanning Kamilla Lundhaug (29) Dr.scient. i organisk syntese og cand.scient. i organisk kjemi Hva jobber du med nå? Inntil nylig har jeg jobbet som rådgiver ved Huseby kompetansesenter, hvor hovedoppgavene har vært rådgivning og kursvirksomhet mot kommuner som har synshemmede elever i skolen, samt veiledning direkte til foreldre og elever. Som en del av utviklingsarbeidet ved kompetansesenteret starter jeg nå på et doktorgradsarbeid. Forskningstemaet vil være lesekompetanse hos elever som er sterkt svaksynte i grunnskolen. Hvordan fikk du jobben? Jeg fulgte med i avisen og søkte på vanlig måte. Min utdannelse var jo spesifikt rettet inn mot arbeid på dette feltet, så det var lett å se at jobben var aktuell da utlysningen kom. Siden jeg selv er synshemmet, har jeg bevisst satset på å finne min nisje og utvikle spisskompetanse i forhold til denne. Jeg tror det er avgjørende i konkurransen om aktuelle jobber på arbeidsmarkedet. Hvordan bruker du din utdannelse til daglig? Som rådgiver har jobben gått ut på å formidle kunnskap om syn og synshemming. Å arbeide med synshemmede barn innebærer i stor grad å lære dem det vi kaller kompenserende ferdigheter, det vil si å øve opp ferdigheter som gjør dem i stand til å klare seg i hverdagen, på tross av synshemmingen. Innsikt i systemet rundt eleven og hvordan samhandling mellom blinde og seende foregår, er dermed helt sentralt. Men jeg vil minne om at ikke alt handler om formell utdanning. Man må også kunne bruke sine personlige ressurser, og integrere den kunnskapen man har i utøvelsen av arbeidet. Ditt beste jobbsøkingstips til nyutdannede fra Blindern? Innhent informasjon om hvilke muligheter du har. Trolig finnes det flere aktuelle arbeidsgivere for deg enn de du kjenner til fra før. Informasjon er også viktig når du søker en konkret jobb. Ikke vær redd for å ringe arbeidsgiver for å få den informasjonen du trenger for å skrive en søknad som fokuserer riktig. Hva jobber du med nå? Jeg jobber som forsker i Alpharma AS, et internasjonalt legemiddelfirma som blant annet produserer kjente legemidler etter at det opprinnelige produktet ikke lenger er patentbeskyttet. Forskningsavdelingen jobber med utvikling av ideer til en ferdig prosess som skal oppskaleres i en fabrikk, og dermed produsere legemiddelet for salg. Jeg jobber i Purification technology, og skal sørge for at prosessen vi lager er god nok til at produktet tilfredstiller de renhetskravene som myndighetene setter. Dette innebærer mye laboratoriearbeid, men også dokumentasjon av resultatene vi oppnår. Hvordan fikk du jobben? I avslutningsfasen av doktorgraden ble det utlyst to stillinger i avdelingen, som jeg søkte på. Siden prosessen tok litt tid, dukket det også opp et vikariat, som jeg fikk tilbud om. Dette vikariatet ble deretter gjort om til fast stilling etter et halvt år. Hvordan bruker du din utdannelse til daglig? Jeg bruker ikke min spesifikke utdannelse i organisk syntese til daglig. Min brede bakgrunn i kjemi, biokjemi og til dels legemiddelkjemi danner en god basis for utfordringene som finnes, og var også grunnen til at jeg fikk jobben i første omgang. En doktorgrad er også en utdannelse innen andre grener som er nyttige evnen til selvstendig jobbing, kreativitet og ikke minst kritisk tolkning av både mine egne og andres resultater, noe som har vært etterspurt og satt pris på. Ditt beste jobbsøkingstips til nyutdannede fra Blindern? I små arbeidsmarkeder, som organisk kjemi i Norge, vil mange arbeidsgivere kjenne litt til deg og hva du står for. Å bruke dette nettverket trenger ikke å skaffe deg en jobb, men det vil i alle fall kunne gjøre deg oppmerksom på stillinger som ikke blir utlyst eksternt. Ikke vær redd for å gå inn i et vikariat som første jobb dukker det opp en fast stilling, vil arbeidsgivere være veldig positive til medarbeidere som allerede er kjent med arbeidsoppgaver og rutiner. 19

20 Schibsted ASA er en av Skandinavias ledende medieaktører. Hovedkontoret ligger i Oslo. Hovedtyngden av virksomheten er knyttet til Norge og Sverige, men konsernet har virksomhet i 11 europeiske land. Schibsted har en omsetning på NOK 8 mrd., ca ansatte, hvorav ca i Norge. Schibsted har etablerte produkter og rettigheter innenfor mediene avis, TV, film, forlag, multimedia og mobile tjenester. Schibsted Management Traineeprogram Vi tilbyr... Utfordrende jobber i ulike mediebedrifter Karrieremuligheter innenfor et internasjonalt konsern Personlig oppfølging og egen mentor Høyere utdanning? Toppkandidat? Klar for en utfordring? Søknadsfrist (årlig): 30. september og 28. februar Les mer: