Kunnskapsstatus om spesialundervisningen. Kjell-Arne Solli

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunnskapsstatus om spesialundervisningen. Kjell-Arne Solli"

Transkript

1 Kunnskapsstatus om spesialundervisningen i Norge Kjell-Arne Solli

2 Kjell-Arne Solli Kunnskapsstatus om spesialundervisningen i Norge Revidert i juni 2004

3 Utdanningsdirektoratet 2005 Trykk: Mediehuset GAN ISBN Kunnskapsstatus om spesialundervisningen i Norge

4 Forord Det tidligere Læringssenteret (nå Utdanningsdirektoratet) har utarbeidet en kunnskapsstatus om spesialundervisning. Kunnskapsstatusen bygger på avhandlinger og rapporter fra forskning utført ved universitet og høgskoler, inkludert enkelte hovedfagsoppgaver, oppsummerte forskningsresultater i offentlige meldinger og rapporter, rapporter fra forsknings- og utviklingsarbeid, tilstandsrapportering fra Statens utdanningskontorer og offentlig statistikk om spesialundervisning. Kunnskapsstatusen gir en oversikt over viktige sider ved spesialundervisningen i Norge basert på studier og rapporter som er publisert i perioden Kunnskapsstatusen forelå i juni 2003, og den er nå revidert og innholder også oversikt over kompetanseprogrammene Samtak, Differensieringsprosjektet og Reform 97 evaluering om spesialundervisning. Utdanningsdirektoratet vil takke førsteamanuensis Kjell-Arne Solli ved Høgskolen i Østfold som har utarbeidet kunnskapsstatusen. Kunnskapsstatusen gir en god oversikt over forholdet mellom spesialundervisningen og tilpasset opplæring og er et viktig grunnlag for arbeidet med å skape en likeverdig og inkluderende opplæring. Kunnskapsstatus om spesialundervisningen i Norge 3

5

6 Innhold SAMMENDRAG INNLEDNING Oppdraget Målsetting for oppdraget Oppdragets form og innhold Kildesøk Gjennomføring av oppdraget Rapportens oppbygging SPESIALUNDERVISNING Det spesialpedagogiske arbeidsfeltet Forståelse av spesialpedagogikken Spesialpedagogisk forskning Tilpasset opplæring og spesialundervisning KUNNSKAP OM SPESIALUNDERVISNING EN KORT OVERSIKT OVER TIDLIGERE ARBEIDER ALLE BARN OG UNGE I SKOLEN Barn og unge med vanskelig oppvekst Elever som opplever vansker på skolen VANLIG UNDERVISNING OG SPESIALUNDERVISNING Realisering av den inkluderende skolen Forståelse av inkludering og tilpasset opplæring Nye arbeidsformer og elever med særskilte behov Marginalisering Spesialpedagogiske team/ressursteam SPESIALUNDERVISNINGENS OMFANG OG ORGANISERING Barn med funksjonshemninger i barnehage spesialundervisning før skolepliktig alder Elever med spesialundervisning i grunnskolen omfang og tildelingsprofil Spesialundervisning i grunnskolen organisasjonsform Spesialundervisning i videregående opplæring Antall elever i spesialklasser og spesialskoler Kunnskapsstatus om spesialundervisningen i Norge 5

7 6.6 Variasjonene mellom skoler, mellom kommuner og mellom fylker Om bruk av assistenter SPESIALUNDERVISNINGENS RESULTATER MÅLT I SOSIALE OG FAGLIGE MÅL OG BRUKERUNDERSØKELSER Effektundersøkelser Resultater av spesialundervisning i grunnskolen Resultater av særskilt tilrettelagt opplæring i videregående opplæring Barn med funksjonshemninger i barnehage Skolefritidsordningen og barn med særskilte behov Brukernes syn på skoleproblemer og spesialundervisning KUNNSKAPSSTATUS OM INDIVIDUELLE OPPLÆRINGSPLANER, ALTER- NATIVE OPPLÆRINGSTILTAK OG PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Bruk av individuelle opplæringsplaner Spesialundervisning i et juridisk perspektiv Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Alternative skoler KUNNSKAPSSTATUS OG KUNNSKAPSBEHOV NYE FORSKNINGSUTFORDRINGER LITTERATUR Kunnskapsstatus om spesialundervisningen i Norge

8 Sammendrag Spesialundervisning er et mangfoldig og sammensatt felt. Feltet omfatter alle aldersgrupper med en variasjon av vansker, og det utgjør et bredt tiltaksspekter. Feltet omfatter også variasjon når det gjelder forståelsen av spesialpedagogikk og spesialundervisning. Alle elever har rett til å få opplæring i samsvar med de evnene og forutsetningene de har. Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp som er overgripende i skolens virksomhet. Også barn under opplæringspliktig alder og voksne har rettigheter i forhold til spesialundervisning. Et hovedpoeng er at alle elever skal ha et likeverdig opplæringstilbud, og at voksne og barn under skolepliktig alder skal få den opplæring de har behov for. All undervisning skal være tilpasset den enkelte elev. Ikke alle elever tilpasser seg den opplæring som kan tilbys innenfor de ordinære rammer og den vanlige undervisning. Det er ulike måter å bidra til at elevene får utbytte av opplæringen. Spesialundervisning er avgrenset fra andre differensierings- og tilretteleggingstiltak som skolen setter i verk for å ivareta prinsippet om tilpasset opplæring. Spesialundervisning er særskilt tilrettelagt opplæring for å sikre enkelte elevers rett til tilpasset opplæring. Elever med særlige behov i den forstand at de ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den vanlige opplæringen, har rett til spesialundervisning. For å få spesialundervisning i lovverkets forstand forutsettes et kommunalt vedtak basert på en sakkyndig vurdering. Et slikt vedtak er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens 2. Spesialundervisning etter enkeltvedtak har et juridisk innhold ved at det er knyttet individuelle rettigheter, særskilte ressurser og individuell opplæringsplan til ordningen. Kunnskapsstatus Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Læringssenteret (LS) (nå Utdanningsdirektoratet). Det ble uttrykt et ønske om å få utarbeidet en oppdatert kunnskapsstatus som blant annet skulle omtale bruken av individuelle opplæringsplaner og effekten av spesialundervisning, samt alternative opplæringstilbud. Oppdateringen består i å presentere et supplement om viktige sider av spesialundervisning i Norge basert på studier og rapporter som er publisert i perioden Når 1999 er valgt som basis, er dette begrunnet i den omfattende dokumentasjon av spesialundervisningen som ble gitt i siste halvdel av 90-tallet. St.m. nr. 23 ( ) Om opplæring for barn, unge og vaksne med særskilde behov og rapporter og oppsummeringer som er ledd i avslutningen av programmet Spesialpedagogisk kunnskaps- og tiltaksutvikling i 1999, gav en bred oversikt over tilgjengelig kunnskap om spesialundervisning. Denne oppdaterte kunnskapsstatusen bygger på: 1) Avhandlinger og rapporter fra forskning utført ved universitet og høgskoler, inkludert enkelte hovedfagsoppgaver 2) Oppsummerte forskningsresultater i offentlige meldinger og rapporter 3) Rapporter fra forsknings- og utviklingsarbeid Sammendrag 7

9 4) Tilstandsrapportering fra Statens utdanningskontorer 5) Offentlig statistikk (SSB 1 og Kostra 2 ) Det vil alltid være et visst «etterslep» når det gjelder aktualiteten i forskningsrapportene. Selv om «nye» forskningsbaserte rapporter er datert i perioden , så er det empiriske grunnlaget ofte innhentet i perioden før år Tidsrammen for utarbeidelsen av den oppdaterte kunnskapsstatusen har vært kort, noe som påvirker både omfang og utvalg av materialet og kvalitetssikring av rapportens innhold. Spesialundervisning i norsk skole et fugleperspektiv Denne kunnskapsstatusen er innrammet av en kort drøfting av forholdet spesialpedagogikk spesialundervisning, samt en oversikt som gjelder barn og unges levekår og velferd. Oppvekstlandskap som barn og unge deltar i, må ses i sammenheng med deres liv i barnehagen og skolen. Barn og unge har det godt i Norge, men mange sliter og har en tøff barndom. En rekke tegn tyder på at flere barn får en tøffere oppvekst enn tidligere, noe som virker inn på barnehagen og skolens liv og på disse institusjonenes påvirkningsmuligheter på elevene. Forskningen forteller om en skole der elevene trives og har det bra, men som også er preget av relativt mye uro og mange elever som lærerne mener har behov for ekstra hjelp. Samlet sett gjennomføres det mye god undervisning og spesialundervisning i barnehagen og på skolen. Ideologien om en inkluderende skole synes å være akseptert, men den praktiske kompetansen på hvordan dette skal gjøres, synes å være relativt lav. Det er ikke gjort funn som er i vesentlig motstrid til de data som ble sammenfattet i 1999, men nye studier utfyller og bestyrker de funn som er gjort. Det er relativt få forskningsrapporter som sier noe om opplæringstilbudet til elever med spesifikke lære- eller funksjonsvansker. Forskningsinnsatsen synes å ha vært fokusert på mer overordnede perspektiv som inkludering og utfordringer knyttet til lesing og problematferd. Satt på spissen kan en hevde at det nye i løpet av denne perioden er at det ikke er noe nytt. Det synes å være stor grad av «stabilitet» innen feltet. Dette er imidlertid en konklusjon med reservasjoner. I enkelte kommuner og på enkelte skoler foregår det en pedagogisk og spesialpedagogisk fagutvikling av stort omfang. Det har vært en brei aktivitet knyttet til sentrale statlige satsingsområder som Samtak 3, Differensieringsprosjektet 4, Pilot-prosjektet 5 og Kvalitetsutvikling i grunn- 1) SSB er Statistisk Sentralbyrå. Dette bygger i sin tur på GSI grunnskolens informasjonssystem på Internett 2) Kostra står for KommuneStatRapportering 3) Samtak er et treårig utviklingsprogram som skal gi ansatte i Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) og skoleledere høyere kompetanse på områdene lese- og skrivevansker, sosiale og emosjonelle vansker og sammensatte lærevansker. Målet er å skape en bedre skole for alle, særlig for barn og unge med ulike former for vansker. Ved å styrke handlingskompetansen i grunnskole og videregående opplæring vil man bidra til å bedre lærings- og oppvekstvilkårene for elevene i skolen. Programmet startet i januar 2000 og varte ut år ) KUF igangsatte høsten 1999 prosjektet «Differensiering og tilrettelegging i videregående opplæring» på bakgrunn av et dokumentert behov for bedre å tilpasse opplæringen til den enkelte elevs forutsetninger og behov. Prosjektets overordnede mål er å realisere opplæringslovens 1-2: «Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten». 5) Det overordnede målet for PILOT (prosjekt innovasjon i læring, organisasjon og teknologi) er å få deltakende skoler til å utvikle de pedagogiske og organisatoriske muligheter bruk av IKT i opplæringen åpner for, og utvikle og spre ny kunnskap om dette. 8 Sammendrag

10 skolen 6, og til kommune og/eller skolebaserte utviklingsarbeid som er knyttet til målsetting om tilpasset opplæring og den inkluderende skole. Ulike perspektiv på spesialundervisning Spesialundervisning som fenomen drøftes og analyseres i relativt mange av de studiene som omtales her. Behovet for særskilt innsats har tradisjonelt vært tolket som individuelle problemer - som trekk ved den enkelte elev. Oppmerksomheten har vært rettet mot den enkelte elev og mot klassifisering av elever i bestemte grupper eller kategorier av ulike typer vansker, for dermed å kunne iverksette tiltak så effektivt og målrettet som mulig. Dette er en individuell forståelse hvor spesialundervisningens funksjon er å gi støtte til barn, unge og voksne som har behov for det, og så får en diskutere hvordan dette kan gjøres. På den andre siden framheves betydningen av et systemorientert perspektiv. Det vil si å studere spesialundervisning og spesialpedagogiske behov som kontekstuelt fenomen. Elevers problemer handler i dette perspektiv mer om skolens måte å håndtere barn og unge med ulike forutsetninger på enn om egenskaper ved elevene selv. Spesialundervisningens funksjon kan være tosidig. På den ene side å være «tradisjonsbevarer» i form av å skjerme skolen fra elever som ikke makter eller ikke mestrer det innhold og den måte skolen driver sin undervisning på. Den andre siden er å ivareta en kritiske funksjon ved å være pådriver for forandring i retning av en inkluderende skole. I dag lever individorienterte og systemorienterte perspektiv side om side i spesialpedagogikken, men det framgår av forskningen om spesialundervisning at det ikke er mulig å framstille, forklare eller forstå spesialundervisning uten å se den i sammenheng med all annen aktivitet som foregår i skolen. Det kan også tilføyes at den må ses i sammenheng med barn og unges oppvekstmiljø. Den vanskelige inkluderingen En konklusjon fra 1999 var at det er stor avstand mellom ideal og realitet. Realiseringen av en inkluderende skole støter på betydelige hindringer og motkrefter, både i fagmiljøene og i institusjonelle trekk ved skolen som system. Enhetsskolen har en lav toleranse for individuelle variasjoner, og en tendens til å individualisere elevenes mestringsvansker. Det gjenstår mye før vi har lagt forholdene til rette for elever med svake faglige og sosiale læringsforutsetninger, og dermed en inkluderende pedagogikk (Ogden 2000, s. 141). Dette synes fortsatt å være en konklusjon som er holdbar, men rapportene fra ulike FOU-prosjekt viser at mange skoler går steg i riktig retning. Fylkeskommuner, kommuner og skoler satser på prosjekter 7 som har forebyggende perspektiv ved å forbedre skolens tilpassede opplæring. Det er også tegn som kan tyde på at det er blitt større spredning mellom de skoler som satser på utvikling, og de skoler som står stille på området 8. 6) Arbeidet med kvalitetsutvikling i grunnskolen skal bidra til å videreutvikle og styrke grunnskolen som en god og tidsmessig skole, slik at virksomheten blir stadig bedre innenfor rammen av opplæringsloven, læreplanverket (L97/L97S) og andre forskrifter til loven, og samtidig blir bedre tilpasset lokale og individuelle behov. Tilpasning til lokale utviklingsbehov kan eventuelt foregå gjennom forsøk ut over gjeldende regelverk (se senere omtale av forsøk). 7) Se for eksempel rapporter på Samtak-web og i publikasjonen Austad, G (red) (2002) Utviklingsarbeid i skole og PPT. Samtakeksempler fra 10 fylker. Høgskolen i Stavanger. Senter for atferdsforsking 8) Jf. innlegget fra Rogalandsforsking på møtet for Statens utdanningskontor i Stavanger juni Sammendrag 9

11 Hvem får spesialundervisning? Skoleåret får 5,5 % av elevene i grunnskolen spesialundervisning etter enkeltvedtak. Det har vært en jevn nedgang fra 1995/96 da landsgjennomsnittet var på 6,4 % av elevene i grunnskolen. Det foreligger ikke tilgjengelig statistiske data fra videregående skole på dette området, men en undersøkelse viser at det er totalt prosent av elevene som får en form for ekstraundervisning mens de går i vanlige klasser. I tillegg er det rundt fem prosent som går i egne klasser med tilrettelagt undervisning. Av de elever som får spesialundervisning etter enkeltvedtak i grunnskolen, er 69,5 % gutter og 29,5 % jenter. Disse kjønnsforskjellene har vært stabile over langt tid, og tallene varierer lite mellom kommuner og fylker, mellom barnetrinn og ungdomstrinn. Hvilke vansker elevene opplever, har vi ikke oppdaterte studier av. Det synes heller ikke ønskelig å etablere noen fast registrering av dette. Inndeling i vansker er i den praktiske hverdag uheldig ved at en lett vektlegger diagnoser, problemer og svakheter hos eleven framfor å beskrive muligheter og ressurser. Vansker som elever opplever i skolehverdagen, er dels knyttet til det å mestre det faglige, dels til det å mestre det sosiale. I mange tilfeller er vanskene knyttet sammen og opptrer samtidig. Det vil ofte være vanskelig å avgjøre hva som er «primære» eller «sekundære» vansker. Elever med funksjonshemninger kan få forsterket sine vansker ved manglende tilrettelegging eller manglende hjelpemidler. Ressurstildeling Det er store variasjoner mellom kommuner og mellom skoler når det gjelder hvor stor andel som får spesialundervisning. Årsakene til dette er sammensatt og kan ofte forklares best lokalt. Om skolen har mange eller få elever med spesialundervisning, sier ikke nødvendigvis noe om kvaliteten på opplæringen. Det er ulik praksis når det gjelder tildeling av ressurser; tradisjoner, holdninger og faglig vurderinger styrer bruken av ressurser. Mange skoler og kommuner arbeider aktivt med å dreie tildeling av ekstra ressurser mot delingstimer, slik at spesialundervisning etter enkeltvedtak først brukes når elevene har relativt større vansker. Dette er endringer i tråd med tanken om at det i større grad bør satses på pedagogiske og organisatoriske differensieringstiltak i den ordinære opplæringen framfor å gi spesialundervisning knyttet til enkeltelever. Intensjonen i endringene er å gjøre skolene bedre i stand til å gjøre en bedre jobb for å møte elevenes behov. Dette synes imidlertid å være en ressurs som er sårbar i forhold til kommunale budsjettnedskjæringer. Grunnskolestatistikken viser i perioden 1998/99 til 2002/03 at summen av spesialundervisning og delingstimer i prosent av et samlet elevtimetall ved ordinære grunnskoler viser en jevn nedgang. Siste skoleår er denne nedgangen fra 43,9 % til 41,8 %, samtidig som det er for første gang i perioden er en større prosentandel til spesialundervisning enn til delingstimer. Andelen elever med assistent i prosent av alle elever er økende. Om dette skyldes en faglig vurdering, eller om det er et uttrykk for at en vil begrense ressursbruken, vites ikke. Hvordan organiseres spesialundervisningen i barnehage og skole? Spesialundervisningen organiseres ulikt i kommunene, og det er forskjeller mellom kommunene. Det er en blandet beskrivelse av ulike måter å ivareta retten til tilpasset opplæring, der elever opp gjennom skoletiden går inn i ulike tiltak. Ulike måter å ivareta tilpasset opplæring på er gjennom ordinær tilpasset opplæring 10 Sammendrag

12 gjennom ordinær tilpasset opplæring styrket gjennom ressurser til delingstimer (klassedeling, tolærersystem, gruppeundervisning, enetimer) gjennom spesialundervisning etter enkeltvedtak organisert i grupper med nedsatt elevtall, tolærersystem og/eller enetimer gjennom opplæring i særskilte enheter på hjemmeskolen eller andre vanlige skoler (forsterkede skoler) eller særskilte enheter (alternative skoler, egne skoler for spesialundervisning). Det siste strekpunktet gjelder for barn og unge som går i avdelinger eller spesialklasser for elever med utviklingshemning eller omfattende funksjonshemninger. Kommunale spesialskoler eller spesialavdelinger er å finne i de største kommunene. I Oslo går 2,1 % av elevene i spesialklasser eller spesialskoler (i 2001). Landsgjennomsnittet utenom Oslo er 0,4 %. 9 Omfanget av elever som får sin undervisning utenom vanlig klasse, har ikke endret seg særlig de siste år. Elever i spesialskolene utgjør som nevnt over 0,4 % av elevene i grunnskolen. Dette varierer fra 0,07 % i fylket med lavest antall til 1,6 % i fylket med høyest andel. Disse tallene er imidlertid noe usikre med hensyn til hva som blir registrert. Imidlertid kan det synes som om det faktiske skoletilbudet mange elever har, skiller seg mye fra intensjonen om en inkluderende opplæring. Det å gå i vanlig klasse betyr ikke nødvendigvis at en er sammen med klassen i alle timene. En studie av opplæringssituasjonen til elever med utviklingshemning viser at 90 % går i vanlig skole, men også at bare omtrent 20 % er sammen med en klasse av jevnaldrende i halvparten eller mer av skoleuka. Studien viser også en klar bevegelse bort fra andre barn ved overgangen fra barnehage til skole. Mens 81 % går i vanlig barnehageavdeling, er det bare 22 % som går i vanlig klasse på ungdomstrinnet. Den spesialpedagogiske praksisen er preget av en relativt sterk individfokusering til tross for at mange av elevens problemer kan relateres til den pedagogiske konteksten. Hva er effekten av spesialundervisning? Dette avhenger av hva en ser etter, og hvordan det måles. De studier som inngår i denne oversikten, ser effekten dels i forhold til fagutbytte i norsk og matematikk, dels som foreldres tilfredshet, dels i lærernes vurdering av faglige og sosiale resultater og dels (for videregående opplæring) som fullføring av opplæringen på normaltid. Barnehagen synes å fungere godt i forhold til å gi alle barn mulighet for deltakelse og inkludering. Barnehagen gir økt kontakt mellom ulike barn, og det er stor grad av kontakt, lek og samspill mellom barn med og uten funksjonsnedsettelser. Lite tyder på at samspillet mellom førskolebarna er preget av negative holdninger og fordommer. Det er få studier både fra barnehagen og grunnskolen som går inn på resultater av spesialundervisning. Resultatene fra vurdering av spesialundervisning i Oslo (i 1997) viser at elever som mottar spesialundervisning enten som t-timer, i egne spesialklasser eller i spesialskoler, kommer dårligere ut enn elever som ikke mottar spesialundervisning innenfor alle vurderingsområder (skolefaglige 9) Kilde Kostra 2001 versjon (Indikatoren viser andelen elever i spesialskoler og spesialklasser i vanlige grunnskoler (spesialundervisning i egne enheter) av alle elever. Den forsøker å se spesialskolene og spesialklassene (som ofte er egne avdelinger i grunnskolen) i sammenheng). Sammendrag 11

13 prestasjoner, sosial kompetanse og fungering, arbeidsinnsats, motivasjon, fravær og trivsel i skolen). Det vises også at det er elevene i spesialklasser som kommer dårligst ut i elevundersøkelsen, og innholdet i det pedagogiske tilbudet ser også ut til å være mindre strukturert enn i spesialskoler og spesialundervisning i ordinær skole. En landsomfattende undersøkelse om læringsmiljø og utvikling fra 9. til 10. klasse (Birkemo 2002) viser at hvilke differensieringstiltak som benyttes, ikke synes å påvirke de faglige resultater for svake elever. Relativt sett kommer imidlertid svake elever bedre ut enn flinke målt på tester i norsk og matematikk, men de svake elevenes selvbilde og sosiale kompetanse svekkes. Som helhet er det nesten ikke framgang for de svake elevene, og det er svak sammenheng mellom undervisning og elevenes resultater. Elevenes sosiale bakgrunn synes å telle langt mer enn undervisning når det gjelder å forklare resultatene. Flere studier viser at spesialundervisning i videregående opplæring ikke virker etter intensjonene. Elever som kommer inn på særlige vilkår, opplever ikke å få god nok tilpasset opplæring, og de får ofte tilbud utenfor ordinærklasse. De har også større grad av frafall enn andre elever. De svakeste elevene i videregående opplæring, dvs. elever som har behov for særskilt tilrettelagt undervisning, får i gjennomsnitt best resultater (størst sjanse for å oppnå studie- eller yrkeskompetanse) dersom de får anledning til å gå i samme klasse som elever uten særskilte undervisningsbehov av noe slag. Alle elevene i klassen synes å profitere på dette. Foreldre er både fornøyd og ikke fornøyd. Generelt er foreldre med barn i spesialtilbud noe mindre tilfredse med tilbudene enn de som har barna i vanlig skole. Viktige faktorer som gjelder fornøydhet er lærernes engasjement og opplevelsen av barnas totale situasjon i klassen. De fleste foreldre støtter integrerte opplæringstilbud under forutsetning av at det er rom for individuelle løsninger. Individuelle opplæringsplaner Det er her nesten ikke undersøkelser som vurderer situasjonen på bakgrunn av den nye opplæringsloven. Det er ingen tegn som tilsier at ikke lovepålegget her blir fulgt, men det er et klart behov for forskning på dette området. Det juridiske perspektiv styrer spesialundervisningen i en retning som ikke alltid er i tråd med læreplanens intensjoner, samtidig som dette gir en trygghet for at enkeltelever ikke usynliggjøres. Alternativ opplæring Her er det usikkerhet om resultater. De fleste elever i denne type opplæring trives og får gjennomført sin skolegang, men noen opplegg bidrar lite eller bidrar til forsterking av problemer. For skolen kan alternativ opplæring fungere som ekskluderende tiltak for å fjerne elever med problematferd, og som opprettholder en lite tilrettelagt opplæring for den elevgruppen det gjelder. Det er behov for mer dokumentasjon av effekten av slike opplæringstiltak. Samarbeidsrelasjoner Foreldre opplever ikke å være likeverdige deltakere. Den segregering som blir barna til del, virker også på foreldrene. Generelt synes samarbeid mellom skole og hjem å bære preg av mye informasjon til hjemmet, og det er lite rom for dialog og medbestemmelse. Det er stor forskjell i foreldres opplevelse av spesialundervisning. De fleste mener at de får et brukbart opplæringstilbud for sitt barn, men det er mye slit og strev i forhold til hjelpeapparatet. Det er lite samordning mellom 12 Sammendrag

14 opplegget i spesialundervisningen og andre timer Det er lite reell samordning og samarbeid mellom de ulike hjelpeinstansene. Foreldrene er den part som samordner mest. Det er også lite samordning mellom vanlig undervisning og spesialundervisning. Spesialundervisning i vanlig klasse skjer på den vanlige undervisningens premisser. Forskningsbehov Denne kunnskapsstatusen viser at en skal være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner. Det er fortsatt behov for mer forskning på spesialundervisningens praksis i form av studier om organisering og effekt både i bredde og dybde. Det er viktig å se på hvordan arbeidet med individuelle opplæringsplaner fungerer på bakgrunn av ny opplæringslov og Veiledning om spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring. Regelverk, prosedyrer og prosesser, og det vil være behov for å knytte forskning til alle ledd i opplæringslovens 5. Det vil si at det er behov for en bred undersøkelse av hvordan kommunene organiserer tilbudet om tilpasset og differensiert opplæring, samt en brukerundersøkelse for å få dokumentert hvordan foreldre og pårørende opplever at behovene til elever med spesielle behov ivaretas. I tillegg er det et sterkt behov for videre dokumentasjon av effekter av både tilpasset opplæring og spesialundervisning. En viktig forskningsutfordring fremover vil derfor være å studere hvordan spesialundervisningen (i ulike varierte former og målgrupper) arter seg på ulike nivå i skolesystemet. Spenningsfeltet mellom det individuelle og kontekstuelle perspektivet i spesialpedagogikken nødvendiggjør behov for videre kritisk forskning ikke bare det kritiske blikk på praksis, men også på selve målsettingene. Er det så sikkert at en realisering av disse målene vil tjene dem den er rettet mot? Kan de motkreftene som trer tydelig fram i forskningen, like godt være en innebygd kvalitetssikring i spesialundervisningen, eller er det «ryggmargsreflekser» av de «frosne ideologiane» som Haug (2000) peker på? I denne sammenheng vil det være viktig med en nærmere analyse av inkluderingsideologiens teori og praksis. Fører en inkludering med manglende ressurser og kompetanse til at enkelte elever med særlige behov usynliggjøres eller blir utsatt for interne utskillingsmekanismer? Er inkludering synonymt med kvalitet og praksis? Hva skal til for at elever med særskilte behov inkluderes i et sosialt og faglig fellesskap? Det kan være viktig å forsterke forskning av den gode praksis, av de gode eksempler der elevenes behov for individuell tilpasning ivaretas innenfor den institusjonelle rammen. I denne sammenheng kan det være viktig å prøve ut systematiske modellforsøk. Spørsmålene omkring kjønnsforskjeller i spesialundervisning og om tiltak for elever med alvorlige atferdvansker trenger fortsatt forskning, slik tidligere kunnskapsoversikter har vist. Sammendrag 13

15 1. Innledning 1.1 Oppdraget Utdannings- og forskningsdepartementet har bedt Læringssenteret (nå Utdanningsdirektoratet) om å utarbeide en kunnskapsstatus om spesialundervisningen i Norge. Departementet har tidligere vært i kontakt med undertegnede som har sagt seg villig til å påta seg oppdraget med å utarbeide en kunnskapsstatus. Det framgår av oppdraget at det skal utarbeides en oppdatert kunnskapsstatus som bl a bør omfatte bruken av individuelle opplæringsplaner og effekten av spesialundervisning, samt alternative opplæringstilbud. Oppdraget ble gitt , med frist for ferdigstillelse 15. februar Med bakgrunn i oppdragets tidsmessige ramme har det ikke vært mulig å legge altfor ambisiøse mål for dette arbeidet. Oppdraget og innholdet i kunnskapsstatusen må ses i forhold til Utdannings- og forskningsdepartementets ønske om å få utarbeidet en oppdatert, oversiktlig og kortfattet sammenfatning av forskningsresultater på dette området. Kunnskapsstatusen vil dermed være et grunnlag for å si noe om behovet for nye undersøkelser om hvordan opplæringen til elever med spesielle behov ivaretas. Denne rapporten er etter avtale med oppdragsgiveren oppdatert i februar Bakgrunnen for oppdateringen er ønsket om å innbefatte resultater fra evalueringene av R97, Differensieringsprosjektet og Samtak. 1.2 Målsetting for oppdraget 1) Utarbeide en status om vesentlige sider ved spesialundervisningen i Norge 2003 på bakgrunn av tilgjengelig rapportert forskning og andre relevante data. 2) Vurdere behovet for områder der det er et særlig behov for videre forskning. 1.3 Oppdragets form og innhold Gjennomføringen av prosjektet krevde visse avklaringer og en avgrensing av oppdragets form og innhold. Dette var særlig viktig fordi kunnskapsstatusen skulle utarbeides på svært kort tid. Oppdragsgiveren deltok i forkant i forhold til framgangsmåte, innhold og avgrensing. Avgrensingen har vært gjort i forhold til kilder tema analyse tidsrom Avgrensing av kilder gjaldt forholdet norsk internasjonal forskning. Det var nærliggende å tolke oppdraget til å gjelde norsk forskning, men både nordisk og internasjonal forsking kunne ha vært aktuelle for å se de norske resultatene i et internasjonalt perspektiv. Tidsrammen har gjort at det ikke ble gjort nærmere søk i internasjonale eller nordiske kilder. For en internasjonal oversikt kan det her vises til rapporten «Forskning inom det specialpedagogiska området» av Emanuelsson, Persson og Rosenqvist (2001). Forfatterne presenterer en 14 Innledning

16 omfattende gjennomgang og analyse av spesialpedagogisk relevant forskning. Oversikten konsentreres hovedsakelig til forskning rapportert etter 1995, men med referanser til tidligere forskning i Sverige og de nordiske landene, og med en relativt omfattende og sammenlignende oppsummering av forskning fra England, USA og Hellas. Oppdaterte oversikter om spesialpedagogisk forskning i Norden er utgitt i tidsskriftet Pedagogisk Psykologisk Rådgiving nr Videre kan det henvises til OECD-rapporten «Education Policy Analysis» (OECD 2003) som i sitt første kapittel («Diversity, inclusion and equity: Insights from special needs provision) presenterer data om situasjonen og utviklingen i OECD-landene når det gjelder opplæring for elever med særskilte behov. Data og analyser om spesialundervisning i Europa rapporteres i flere publikasjoner fra European Agency for Development in Special Needs Education, bl a «Special Education across Europe in Trends in Provision in 18 European countries.» (november 2003). Det kan videre henvises til hovedrapport og delrapporter fra «The Quality Project. Reports from a study in special education in Russia, New Zealand and USA» (Stangvik 2002). Det er grunn til å presisere at denne rapporten har kunnskap om spesialundervisning i Norge som sitt fokus, og den er ikke en oversikt over spesialpedagogisk forskning. Dette blir nærmere omtalt i kapittel 2. Avgrensing av kilder gjelder også hva som er relevant å innlemme i kunnskapsstatusen. Det er skrevet en rekke lærebøker og generell faglitteratur på området. Der det ikke framgår at drøfting/analyser er basert på konkrete forskningsprosjekter, er ikke disse kildene referert. Det var også nødvendig å foreta avgrensing i forhold til rapporter og beskrivelse av utviklingsarbeid. Selv om det her kan være «gråsoner», vil kunnskapsstatusen hovedsakelig bli basert på forskning med grunnlag i empiriske data (forskningsbaserte evalueringer). Det kan også diskuteres om en i en kunnskapsstatus skal innlemme hovedfagsoppgaver som del av forskningslitteraturen. Sett i forhold til tidsperspektivet var det i denne sammenheng naturlig å se bort fra hovedfagsoppgaver. Det er imidlertid gjort visse unntak for oppgaver som har vært tilgjengelige, og som åpenbart har belyst aktuelle temaer. Utover forskningsbasert rapportering er det tatt inn statistiske data og tilstandsrapporteringer for å belyse omfang og organisering av spesialpedagogiske tiltak. Det vil klart framgå når dette materialet brukes. Avgrensing av tema har vært vanskelig. Det er vanskelig å avgrense i forhold til pedagogikk spesialpedagogikk. Det overordnede begrepet tilpasset opplæring involverer pedagogikk i bred forstand, og det får konsekvenser for elevers utbytte av undervisning og derigjennom behovet for spesialundervisning. Professor Olof Magne spissformulerte det slik, på bakgrunn av en undersøkelse om hvor godt elevene i Sverige behersker fagstoffet i matematikk: Elever med matematikkvansker tenker, men de tenker feil. Og etter noen år i skolen slutter de å tenke. 10 En for snever tolkning av hva som er spesialpedagogisk relevant, vil ikke være hensiktsmessig sett i forhold til at kunnskapsstatus gjelder for tilpasset opplæring og spesialundervisning i den inkluderende skolen. Befring og Sæbø (1993) utførte som ledd i starten av forskningsprogrammet «Spesialpedagogisk kunnskaps- og tiltaksutvikling» i 1993 en utredning om kunnskapsstatus og behov for forskning 10) Referat fra den 2. nordiske forskerkonferansen om matematikkvansker ved Örebro Universitet, Lest Innledning 15

17 på det spesialpedagogiske området. De framholder at kravet som må stilles til en oversikt over spesialpedagogisk forskning, er at den best mulig dekker hele bredden av faglige, strukturelle og administrative problemstillinger knyttet til fagområder. Temaene som er valgt ut i deres utredningen, var (Befring og Sæbø, s ): 1. Skolen som system og læringsarena i. Mål, verdigrunnlag ii. Læringsområder og læringsmiljø iii. Faglige og økonomiske ressurser iv. Organisasjon og regelverk 2. Sentrale spesialpedagogiske områder i. Diagnostikk ii. Funksjonslæring iii. Kompensatorisk virksomhet iv. Forebyggende virksomhet v. Kunnskapsutvikling og utdanning 3. Målgrupper i. Døve/tunghørte ii. Blinde/svaksynte iii. Døvblinde iv. Multihandikapte v. Lærevansker/PU vi. Spesifikke vansker vii. Emosjonelle og sosiale vansker viii. Talehemmede ix. Bevegelseshemmede x. Migrasjonsproblemer xi. Eldre xii. Funksjonshemmede generelt Temaene er relevante også for denne rapporten. Befring og Sæbø (1993 s. 13) berører også i sin drøfting avgrensingsproblematikk når det gjelder kategorisering av vansker. Spørsmålet om avgrensing av tema vil også være knyttet til opplæringsnivå. Forskningsdata som gjelder grunnskolen og videregående opplæring, hører med. Det er videre tatt med forskning som gjelder barn i førskolealder/barn i barnehager, og barn i skole- og fritidsordning (SFO), men det er her ikke gjort mer omfattende søk når det gjelder disse opplæringsnivåene. 11 Spesialundervisning til voksne er ikke tatt med i denne oversikten. 12 Det er heller ikke tatt med resultater fra forskning vedrørende opplæringstilbudet for elever med minoritetsspråklig bakgrunn. Dette området er imidlertid en 11) Når det gjelder barnehagen, kan det vises til kunnskapsstatusen «Forskning om barnehager» (Guldbrandsen m fl 2002) og «Barnehagen og tilpasset opplæring» (Vedeler 2001). En gjennomgang av skolefritidsordningen foretas i den nasjonale evalueringen av skolefritidsordningen (Kvello og Wendelborg 2002). Alle disse arbeidene gir data til denne rapporten. 12) En oppsummering er gjort i 1999 av Skaalvik, E og Finbak, L (1999) Spesialpedagogisk forskning knyttet til voksne. I Haug, Tøssebro, Dalen (red) (1999) Den mangfaldige spesialundervisninga. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 9 pp Det kan også henvises til Rapport fra en arbeidsgruppe for vurdering av tilbud til personer med språk- og talevansker (2001) 16 Innledning

18 «gråsone» i forhold til kunnskapsstatus om spesialundervisning. Nordahl og Overland (1998) viser i sin evaluering av spesialundervisningen i Oslo kommune at minoritetsspråklige elever er klart overrepresentert i de ulike spesialpedagogiske tilbudene. 13 Avgrensing i analyse vil si at det innenfor rammen av dette oppdraget ikke har vært mulig å vurdere kvaliteten av den refererte forskningen eller foreta en nærmere klassifisering av de ulike kildene. Temaer i denne kunnskapsstatusen vil være: kunnskap om praktisering av prinsippet om tilpasset opplæring hvilke barn/elever får spesialundervisning? omfang og organisering av spesialundervisningen effekten av spesialundervisning på ulike nivå bruken av individuelle opplæringsplaner (jf. opplæringslovens 5) kunnskap om alternative opplæringstiltak brukerperspektivet på en inkluderende skole elevenes og skolens hjelpetjenester med fokus på PP-tjenesten Avgrensing i tid gjelder tidsperioden for søking etter forskningsdata om spesialundervisning. Med bakgrunn i oppdraget om en oppdatert rapport er det i samråd med oppdragsgiveren valgt i hovedsak å søke ny forskning etter På bakgrunn av forskningsresultater knyttet til evaluering av Reform 94 og Program for spesialpedagogisk kunnskaps- og tiltaksutvikling, er det i flere publikasjon en brei gjennomgang av spesialundervisningen i Norge. For en oversikt over publikasjoner vises det til kapittel Kildesøk Det er flere måter å finne fram til aktuelle kilder, og i denne oversikten er kildene funnet ved søk i aktuelle databaser og aktuelle nettsider tidligere forskningsoversikter henvendelse til universitet, høgskoler og andre forskningsinstitusjoner rapporter som er gjort tilgjengelig for Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) og Læringssenteret (LS) (nå Utdanningsdirektoratet) publiserte rapporter, prosjektbeskrivelser (gjennomgang av tidsskrifter, bøker, forskningsoversikter med mer ) direkte kontakt med forskere Kildematerialet som det dermed har vært relevant å trekke veksler på, er tidligere rapporter fra kunnskapsstatus om spesialundervisningen i Norge forskningsrapporter fra prosjekter finansiert av Norges Forskningsråd (NFR) forskningsrapporter gjennomført innenfor FoU-porteføljen i universitets- og høgskolesektoren doktorgradsavhandlinger og artikler på bakgrunn av avhandlinger enkelte hovedfagsoppgaver og artikler i fagpressen 13) Når det gjelder status på dette området, kan det blant annet vises til oversikt og litteraturliste i Utdannings- og forskningsdepartementets strategiplan «Likeverdig utdanning i praksis. Strategi for bedre læring og større deltakelse for språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning » Det kan også vises til Aasen, Engen og Nes (2003) «Ved nåløyet. Rapport fra konferansen Hvordan klarer minoritetselevene seg i skolen?» og Øzerk (2003) sin rapport fra evalueringen av R97. Innledning 17

19 oppdragsforskning utført for statlige og kommunale instanser av universiteter, høgskoler og andre forskningsinstitusjoner tilstandsrapportering og aktuelle statistiske data på området Tidsrammen har begrenset hva som er mulig å gjennomføre i forhold til dette oppdraget. Dette er både et økonomisk spørsmål og et kapasitetsspørsmål. Det vil ikke være mulig å få et fullstendig kildemateriale som gjelder all forskning på området, men det er mulig å gi en oversikt på basis av offentlig tilgjengelige kilder. Det var ikke tid til en mer omfattende kartlegging ved hjelp av systematiske henvendelser til aktuelle forskningsinstitusjoner. Den korte tidsrammen har også gjort at det i dette arbeidet i hovedsak er basert på søk i nettbaserte kilder. De nettbaserte kildene som systematisk er søkt, er Nasjonal forskningsinformasjon (NFI) med stikkord som «spesialundervisning» og «spesialpedagogikk» samt «funksjonshemning». Videre er det blitt søkt i bibliotekdatabasen BIBSYS. Det er også søkt i FORSKDOK (FORSKPRO og FORSKPUB). Videre er det søkt i nettsider for prosjekter innen Norsk Forskningsråd, på nettsidene til universitet og høgskoler og på offentlige sider Utdanningsdirektoratet, STATPED og prosjektsidene til Samtak, Pilot og Differensieringsprosjektet. Det er søkt i oversikter over tidskriftartikler i European journal of Special Needs Education, Nordisk tidsskrift for spesialpedagogikk, Norsk pedagogisk tidsskrift og tidsskriftet Spesialpedagogikk for den aktuelle perioden. Forskningsbaserte data vil som regel representere et etterslep i tid, i den forstand at endelige tall og analyser tar tid å ferdigstille. 1.5 Gjennomføring av oppdraget Gjennomføringen av prosjektet har fulgt i hovedsak fire faser, selv om kildesøk har preget alle fire fasene: 1) avgrensing og presisering av prosjektet 2) datainnsamling (kildesøk) 3) analyse og klassifisering 4) utskriving Tidsrammen er gitt i oppdragsbrevet. I hovedsak er dette et individuelt arbeid. Det ville vært ønskelig å benytte en større arbeidsgruppe, men av tids- og arbeidsmessige grunner ble ikke dette gjort. Det har vært en kontaktperson i Læringssenteret, og det har vært avholdt to møter i samband med arbeidet. 1.6 Rapportens oppbygging Rapporten gir innledningsvis en oversikt over feltet og ulike forståelser og dilemmaer som inngår i både teori og praksis i arbeidet med opplæring av barn og unge som blir antatt å ha særskilte behov for hjelp og støtte. Det gis en oversikt over tidligere oppsummeringer der status er beskrevet. Status for 2003 gir en kunnskapsstatus som omhandler barn og unges oppvekstkår inkludering og tilpasset opplæring i praksis spesialundervisning i praksis (omfang, organisering, innhold) effekter av spesialundervisning elev- og foreldrevurderinger 18 Innledning

20 I oppdraget blir det bedt om en særlig oversikt over individuelle opplæringsplaner og alternativ opplæring. Dette omtales spesielt kapittel 8. Rapporten avsluttes med en oppsummering av kunnskapsbehov og av aktuelle forskningsområder. Innledning 19

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen

Detaljer

Forskningsperspektiv på spesialpedagogikk i en barnehage for alle

Forskningsperspektiv på spesialpedagogikk i en barnehage for alle Forskningsperspektiv på spesialpedagogikk i en barnehage for alle Kjell-Arne Solli, Høgskolen i Østfold: Presentasjon på avslutningsseminar 22.mai 2012 for prosjektet «Barnehagens arbeid med inkludering

Detaljer

Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli

Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser Kjell-Arne Solli 1 Oversikt over presentasjon Spesialpedagogikk i barnehagen Spesialpedagogisk hjelp i et inkluderingsperspektiv

Detaljer

Inkludering og spesialpedagogikk

Inkludering og spesialpedagogikk Inkludering og spesialpedagogikk Kjell-Arne Solli Høgskolen i Østfold avdeling lærerutdanning Motsetninger eller to sider av samme sak? Tegning af Roald Als i Dagbladet Politiken februar 2009 INCLUSION

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten (Sist revidert 24.09.10) Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten 1. Kontakt skole/ barnehage og PPT. Ordningen med fast PPT-kontakt

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnutdanning / bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 17.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2

Detaljer

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole ESSUNGA KOMMUN 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas Nossebro skole Utgangspunkt 1 Den nasjonale statistikken viste at Essunga kommun var blant de absolutt svakeste i landet. Utgangspunkt 2:

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Inkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013

Inkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013 Inkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013 1 Fra segregering til inkludering Spesialskoleloven av 1951 Segregering som det rådende prinsipp Spesialundervisning i samsvar med reparasjonsprinsippet

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Fagansvarlig Barbro Finanger Lande Telefon 72 42 81 37 Spesialpedagog/ logoped Kirsten Stubsjøen Telefon 72 42 81 38 Side 2 Hva er pedagogisk

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 26 PS sak: Utvalg Møtedato 38/7 Komite for liv og lære 6.6.27 Arkivsak: 7/122 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Integrering. Inkludering. Jens Petter Gitlesen. Integrering på nærskolen. Jenta fra Oz. Artikkelens argumenter. Jens Petter Gitlesen

Integrering. Inkludering. Jens Petter Gitlesen. Integrering på nærskolen. Jenta fra Oz. Artikkelens argumenter. Jens Petter Gitlesen Jens Petter Gitlesen Integrering på nærskolen Jens Petter Gitlesen Far til fire jenter. Emilie er 8 år og har Downs syndrom Fattet interesse for atferdsanalyse rett etter Emilie kom til. Marci J. Hansons

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Felles mål, ulike roller, felles ansvar - utfordringer i spesialundervisningen. Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning 22.09.

Felles mål, ulike roller, felles ansvar - utfordringer i spesialundervisningen. Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning 22.09. Felles mål, ulike roller, felles ansvar - utfordringer i spesialundervisningen Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning 22.09.11 Opplæringsloven Elevar som ikkje har eller som ikkje

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 1 Kapittel 1: Definisjoner Tilpasset opplæring: Følgende definisjoner av tilpasset

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Barn med særskilte behov. Om retten til spesialpedagogiske tiltak Funksjonshemmede førskolebarn, funksjonshemmede grunnskoleelever,

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Før en eventuell tilmelding til PPS skal skolen vurdere elevenes behov. Med utgangspunkt i egen kompetanse

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNINGEN GJELDER Navn: Klassetrinn: Skole: Kontaktlærer Foresatte: Foresattes adresse: Land: Født: HENVISNINGSGRUNN Gi

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Likeverdig opplæring - et bidrag til å forstå sentrale begreper Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet har ansvaret for utviklingen

Detaljer

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Skolekonferansen 2009 Sigrun Sand Høgskolen i Hedmark Opplæringsloven: All opplæring skal tilpasses evnene

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Hvorfor tilpasset opplæring er så vanskelig

Hvorfor tilpasset opplæring er så vanskelig Hvorfor tilpasset opplæring er så vanskelig av eirik s. Jenssen og sølvi lillejord Tilpasset opplæring er et politisk vellykket begrep, i den forstand at ulike politiske regimer har tatt det i bruk og

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer

Høringsuttalelse til Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre.

Høringsuttalelse til Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre. Høringsuttalelse til Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre. Forening for klinisk pedagogikk (FKP) svarer med dette på høringen vedrørende Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien

Detaljer

Retningslinjer for spesialundervisning

Retningslinjer for spesialundervisning HØRINGSUTKAST: BERLEVÅG KOMMUNE Retningslinjer for spesialundervisning Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010 Innhold 1. Definisjoner 1.1. Spesialundervisning 1.2. Rett til spesialundervisning 1.3. Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 07.05.2014 PS 17/14 Innstilling

Detaljer

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Nordland Grane Vefsn Hattfjelldal fylke kommune kommune kommune SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Innhold Generelt Førtilmeldingsfasen Tilmeldingsfasen Utrednings- og tilrådningsfasen Søknad

Detaljer

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. 1 EN OVERSIKT: Fra forskning til praksis. Innhold: Hva er LP-modellen? Hva sier forskning om læring, læringsmiljø og problematferd? Det teoretiske

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Tilpasset opplæring. Elverum, 7. og 8. mars 2013

Tilpasset opplæring. Elverum, 7. og 8. mars 2013 Elverum, 7. og 8. mars 2013 Læringslyst 4-årig utviklingsarbeid Prosjekt 2011 felles kvalitetsutvikling av sakkyndighetsarbeidet i PPT Samarbeidspartenes opplevelse av hva som er vesentlig når vi snakker

Detaljer

HØRING - NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov.

HØRING - NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov. HØRING - NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov. Høringsuttalelse fra Bredtvet kompetansesenter, Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Detaljer

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649 Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak Ole Vig videregående skole har siden 2002 vært et Læringsakademi innen nettverket av Læringsakademier i Norge Skolen har fått

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO)

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Brukerundersøkelsen 2009 Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Innholdsfortegnelse 1. Om undersøkelsen s. 4 2. IKT s. 14 3. Tilpasset opplæring s. 21 4. Mobbing/ vold /rasisme s. 31 samfunn 5. Kunst-

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger

Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger 1 Fylkesmannens oppdrag Stimulerer til tverretatlig og tverrfaglig samarbeid som omfatter barn, oppvekst og opplæring, samt følge med på om slikt

Detaljer

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Rutiner vedrørende spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Fagansvarlig oppvekst Oppdal kommune Vedtatt i Driftsutvalget i sak 08/15, 04.11.08 Innhold RUTINER VEDR.... 3 SPESIALUNDERVISNING

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Endring av skolestruktur, og konsekvenser for elevenes læringsmiljø

Endring av skolestruktur, og konsekvenser for elevenes læringsmiljø Endring av skolestruktur, og konsekvenser for elevenes læringsmiljø Rapport om skolestruktur i Rana ble utarbeidet våren 2015. Rapporten ble lagt fram for utvalg for oppvekst og kultur, 20.05.15. Rådmannens

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Høringssvar fra Nordnes skole i forhold til «Rapport om det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune»

Høringssvar fra Nordnes skole i forhold til «Rapport om det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune» Høringssvar fra Nordnes skole i forhold til «Rapport om det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune» Høringsfrist 15.02.13 Høringen har vært drøftet i skolens ledergruppe, spesialpedagogiske team og

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne Regional lederkonferanse, Trondheim 11.september 2014 Molde voksenopplæring Hvorfor gi opplæring i grunnleggende

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Opplæringsloven 13-10 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen.... 5 Oppdalsskolen...

Detaljer

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder 2. FAGPLAN PEDAGOGIKK Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Den gode barnehagen er en likestilt barnehage

Den gode barnehagen er en likestilt barnehage Handlingsplan Den gode barnehagen er en likestilt barnehage Handlingsplan for likestilling i barnehagene 2004 2007 Forord Jeg er glad for å kunne presentere Handlingsplanen for likestilling i barnehagen

Detaljer

May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU

May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU I 2008 fikk 3,3 % av barn i barnehage ekstra ressurser 1,7% etter opplæringsloven 5-7 (ofte spesialpedagog) 1,6% via statstilskuddet (ofte assistentressurs)

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring?

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Avdeling for PPT og spesialskoler Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Walter Frøyen, Avdelingsdirektør for PPT og spesialskoler i Oslo Oslo Oslo

Detaljer