den Kunstneriske stolleken 8 / forelesningskutt på psykologi 36 / homouka 44 / NTNU vil samle kunstfag

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM I NR. NR ÅRGANG SEPTEMBER JANUAR JANUAR 7.OKTOBER 28 den Kunstneriske stolleken 8 / forelesningskutt på psykologi 36 / homouka 44 / NTNU vil samle kunstfag

2 Elgsetergt Trondheim Tlf: Fax: E-post: ud@underdusken.no Annonse: annonse@underdusken.no Kontortid: 9-16, Studentersamfundet Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. 7 utenlandsstudier Færre drar fra Norge Gjøres tilgjengelig for allmennheten 8 psykologistudier 18 transit Foreleserløs semesterstart REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Marte Borhaug, tlf: it s learning 12 evaluering Siv.ing.-programmene får det glatte lag DAGLIG LEDER Hege Lind, tlf: Utdanning med penn og våpen 20 dagsorden Gunnar Sønsteby om demokrati NYHETSREDAKTØR Stian Mathisen, tlf: REPORTASJEREDAKTØR Per Magnus Nordrum Riseng, tlf: KULTURREDAKTØR Morten Fiskvik, tlf: NETTREDAKTØR Anders Park Framstad, tlf: FOTOREDAKTØR Sveinung Sundfør Sivertsen, tlf: MARKEDSANSVARLIG Simen Sørlie, tlf: GRAFISK ANSVARLIG Kristine Ugstad, tlf: ØKONOMIANSVARLIG Harald Sigurdson, tlf: MASKINIST Marvin Bredal Lillehaug, tlf: JOURNALISTER Anne Skalleberg Gjerde, Anne Marit H. Grimsbo, Anniken Volden, Bjørn Grimsmo, Christian Eriksen, David Bach, Ella Wold, Hanne Brønmo, Hanne Strypet, Inger Sodeland, Jarl Irgens, Karoline Aursland, Karoline Salhus, Kristin M. Gabrielsen, Marit Eline Christensen, Pia Farstad Eriksen, Ragnhild Nabben, Rasmus S. Weschke, Sara Myhren Kornberg, Sindre Leganger, Siri Lillevoll, Sveinung Waalengen, Tharald Giæver, Torbjørn Håland og Torgeir Aanes FOTOGRAFER Eivind Sponga, Line Skjærvik, Marius Nyheim Kristoffersen, Sarah Afeef, Toril Strøm, Severin Sadjina, Susann Jamtøy, Svein Halvor Halvorsen og Simen Maske 28kreativ kamp 38 På dynga 32 Portrettet 40 Tankespinn Fremtidens kunstnere har tøffe kår KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Kristin Møller Gabrielsen, tlf: Håkon Bleken 36 Vi besøkte Trondheims fulleste søppelkasse Glemselslengsel 36 Homouka 08 Møt de homofile på hjemmebane NETT Alexander Stenerud, Isabel Byrkjeflot Nærø, Maria Kråkmo og Karina Nilsen ILLUSTRATØRER Asbjørn Hammervik Flø, Bente Aasetre, Janne Hellenes, Maria Myrvang Norum og Øyvind Kvarme GRAFISKE MEDARBEIDERE Kristine Ugstad (1-5), Stine Krogh Hagen (nyhet), Gina Maria G. Østmoe (reportasje), Brita Sandal (kultur), Gjermund Gustavsen, Johnny Liabø, Katrine Elise Pedersen, Kristin Malvik og Thea Gunnes ANNONSE OG MARKEDSFØRING Anette Moseng, Therese Rensel, Sarah Lasselle, Simen Paulsen og Simen Paulsen DATA Espen Auran Rathne, Håvard Aambø Fosstveit, Mari Jørstad, Vytautas Zaleckas og Vidar Tonaas Fauske. KORREKTUR Anders Båtstrand, Bjørn Grimsmo, Bjørn Romestrand, Camilla Kilnes, Magnus B. Drabløs og Morten Smedsrud. OMSLAGSFOTO Sveinung Sundfør Sivertsen GRAFISK UTFORMING Ingrid Elise Kirkenes TRYKK Grytting 42 kommentar 55 knakk i klubben 44 kunsten samlokaliseres? 56 essayets opprinnelse Bergensrocken går foran Olavsfestdagene NTNU vil ha Kulturarena Høyskolebakken SIT setter opp russisk absurdistisk revykabaret Hvorfor er Michel de Montaigne fortsatt aktuell? 54 rasisme i teateret 58 anmeldelser Skuespillerne i Kulde om stykkets ubehag Trippelkonsert betyr ikke tre ganger så bra Hvordan er det å være homofil student i studiebyen Trondheim? I denne utgaven av Under Dusken møter du flere studenter som forteller hvordan de opplever det å være homofil i Trondheim. Vi møtte dem under et av Homoukas arrangementer, og studentene bidro med stor åpenhet og ærlighet. Noen har kommet ut av skapet etter at de kom til byen, og de mener det er lettere å skille seg ut i en by, enn på mindre tettsteder. Andre peker på at man også har blitt eldre og mer sikker på seg selv, og at det dermed er enklere å stå for den man er. Noen ønsket å være anonyme, men opplevde Homouka som en god mulighet til å treffe likesinnede. Homouka satte homofili på dagsorden. Det er nødvendig i et samfunn der de homofile fortsatt møter diskriminering i hverdagen. Senest i vår gikk en lesbisk jente ut i Adressa etter å ha blitt kastet av bussen fordi hun var lesbisk. På tross av ønsker om å være likestilte, bærer de homofile også preg av å være en subkultur, med et klart behov for særarrangementer som Homouka. En side av dette er følesen av å være annerledes. Professor Hans Nordahl ved klinikkene på Psykologisk institutt tar imot studenter som trenger psykisk hjelp. I en artikkel i denne utgaven av Under Dusken forteller han at mange studenter ikke vil skille seg ut, og at dette kan føre til sosial angst. Hvordan slår dette ut for homofile som ikke er åpne om sin legning? Problemet er nettopp at vi mangler konkret informasjon om dagens situasjon. Hvordan har homofile studenter det i Trondheim? Hvor mange er de? Føler de seg diskriminert? Dette er spørsmål man bør få svar på. Studiestedene kan ta ansvar for å kartlegge forholdene ved sine campus. Et annen tiltak er å inkludere temaet i helse- og trivselsundersøkelsen til Studentsamskipnaden. I dag er det ikke et eneste spørsmål om seksuell legning i undersøkelsen. Trondheimsstudentenes representanter kan også ta til orde, dersom de mener slik informasjon er verdifull kunnskap. Trondheim Studentråd kan fremme temaet for kommunen, mens Velferdstinget og de studentpolitiske organisasjonene kan være viktige pådrivere for handling. Studentersamfundet kan også være med på å sette fokus på temaet. Idealet bør være et studiemiljø der seksuell legning er revnende likegyldig. Kanskje kan en slik mobilisering gi informasjon som kan hjelpe oss å skape et godt studiemiljø for alle, uavhengig legning. l e de r Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Mediastud ansetter ansvarlig redaktør. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Homofile studenter i fokus 55 Illustrasjon: Øyvind Kvarme Svak språkpolitikk ved NTNU Internasjonale studenter bør ha forelesninger på norsk. som alle har universiteter med sterke internasjonale posisjoner, ser man at det slett ikke foreleses noe særlig på engelsk. I disse landene er man nødt til å THARALD GIÆVER holde ut lange forelesninger på et språk man ikke Nyhetsjournalist forstår mye av. Selvfølgelig kan det være tungt, men det går seg til. Blir man tvunget til å kommunisere kommentar på et annet språk for å forstå noe, lærer man seg det språket på relativt kort tid. I NTNUs 2020-visjon står det at universitetet Å dra på utveksling til et annet land er en skal jobbe for å tilby studier på engelsk. Tanken opplevelsespakke med mye innhold. Selvfølgelig er at NTNU dermed skal bli mer attraktivt for ønsker man å få god undervisning, men det er ikke hele utvekslingsstudenter, og at de hensikten med å besøke et annet land. med annen språkbakgrunn skal Den største fordelen er å bli kjent med en få mer ut av undervisningen. ny kultur. Siden språk er en veldig sentral Men selv om universitetet oppnår del av kulturen, kan man spørre seg selv å få med seg de internasjonale hvor god forståelse man egentlig får av et studentene i undervisningen Blir man tvunget til land når man ikke forstår morsmålet der. i større grad i begynnelsen, Det skjer ofte at utvekslingsstudenter kommer studentene uansett til å kun får andre utvekslingsstudenter som å kommunisere på bli skadelidende i lengden. gode venner. Mange av dem føler at det et annet språk for å er vanskelig å bli kjent med nordmenn, Om NTNU satser på å bli et såkalt internasjonalt forstå noe, lærer man og det blir ikke lettere av at man ikke fremragende universitet innen forstår hva nordmennene sier. Om man 2020, og satser på at studenter i ikke engang blir presset til å lære norsk seg det språket på andre land skal ønske å studere for å forstå forelesningene, og antall relativt kort tid. i Trondheim, må de sørge for at internasjonale studenter samtidig øker, de internasjonale studentene blir vil de fremmedspråklige sannsynligvis integrert. Det blir de ikke av å få være enda mer med hverandre og undervisningen pakket inn i et engelsk språkteppe, dermed bli ytterligere isolert. Og om studentene ikke men ved å omgås nordmenn på en naturlig måte. blir integrert i norsk kultur, kunne de like gjerne gått Om NTNU blir flinkere til å lage fadderopplegg for på et universitet i et annet land. internasjonale studenter, og sørger for at de får møte Det er klart at det er vanskelig å lære seg et nytt nordmenn fra dag én, vil forelesningene bli lettere å språk i et nytt land, men det er et av premissene ved forstå etter hvert. utveksling, og noe som man tjener veldig på i lengden. Ser man på land som Tyskland, Spania og Frankrike, NTNU bør ta ansvar for at dette skjer. KOMMENTAR 3

3 4 nyhet 5 Siden sist ud for Dette har hendt: Trives nest best på NTNU Universum melder i en fersk undersøkelse at NTNU er det lærestedet studenter i Norge er nest mest fornøyd med. På toppen av listen troner Norges Handelshøyskole i Bergen. Andelen fornøyde studenter ved de to høyest plasserte institusjonene er henholdsvis 91 og 84 prosent. Jeg er veldig fornøyd med andreplass, det gir oss noe å strekke oss etter, sier leder Anne Karine Nymoen ved Studenttinget til VG. På plassene etter NTNU følger Universitet i Agder, Handelshøyskolen i Bodø og Universitetet i Bergen. Padling i badekar Lørdag 20. september fant den årlige badekarpadlingen på Nidelven sted, for trettiende gang. Arrangementet går ut på at førsteårsstudenter ved Gløshaugen bygger flytedyktige badekar som konkurrere i grener basert på både fart og utseende. 17 kar stilte i årets badekarpadling, inkludert to fra Helsinki og Tampere i Finland. Marinstudentene tok seieren i grenen fartskar, mens den gyldne and, prisen for best gjennomførte tema, ble tildelt studentene ved industriell økonomi. Arrangementet gikk på skinner, og det var flere deltagere enn noensinne, sier Inger Krohn Halset i Badekarpadlingskomiteen. Fokus på forskning Under åpningen av årets Forskningsdager i Sandnes avslørte forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland at regjeringen i løpet av 2009 vil komme med en stortingsmelding om forskning. Jeg ser et behov for også å formulere mer konkrete og realistiske mål og legge fram strategier og tiltak som peker framover, sier Aasland i en pressemelding. Forskningsmeldingen vil blant annet se på hvordan offentlig forskningsinnsats kan innrettes for å bidra til mer verdiskaping, økt velferd og til å løse regionale, nasjonale og globale utfordringer. Stjernøutvalgets anbefalinger om utvikling av forskningen vil også bli tatt hensyn til. Sure arbeidere er nyttige Engasjerte medarbeidere er mindre fokusert på lønn, status og andre ytre faktorer, og har større sjanse for å bli utbrent, viser en svensk arbeidsundersøkelse. Medarbeidere med sterk indre motivasjon blir også lettere å manipulere for arbeidsgiverne. De tenker ikke like mye på ensformige arbeidsforhold og lønn, ettersom de blir så stimulert av jobben, sier arbeidspsykolog Jonas Lundsten til sundtliv.se. De umoviterte blir derfor en viktig BADEKAR: Det ble satt ny rekord i antall deltagere ved den årlige badekarpadlingen på Nidelven (Foto: Sveinung Sundfør Sivertsen). motvekt, fordi de ikke lar begeistringen for arbeidet ta overhånd. På den måten kan de bidra med verdifulle synspunkter. Man kan være engasjert selv om man ikke er motivert, mener den svenske forskeren. Pass opp for passordtyver I Under Dusken nummer 11 kunne man lese at brukere av NTNUs e-postsystem blir utsatt for svindelforsøk. Dette foregår ved at mottakeren oppfordres til å gi fra seg brukernavn og passord tilknyttet NTNUs e-post-server. Problemet vedvarer, og IT-avdelingen ved NTNU skriver i en e-post sendt ut til studentene at dette skaper store problemer fordi e-postsystemene deres blir svartelistet på internett. Dette fører til at ingen ved NTNU får sendt e-post. Hvis du allerede har svart på en slik e-post, og sendt med passordet ditt, må du snarest bytte passordet, skriver Orakeltjenesten ved NTNU i en e-post. Matematikere blir rikest Har du valgt høyere matematikkfag på videregående skole, får du i gjennomsnitt 30 prosent høyere lønn senere i livet, skriver danske MetroXpress. Forskere ved universitetet i Århus undersøkte betydningen matematikken fikk for karrieren, ved å følge elever som begynte på videregående skole i perioden Resultatene viste at det er selve faget som er positivt for karrieren, og ikke det at de som velger matematikk allerede har bedre forutsetninger for å lykkes.ud Idéportalen utvider NTNU-basert arbeidsformidler vil satse nasjonalt Arbeid FOTO: Tharald Giæver tharaldgi@underdusken.no Eivind Sponga. Mange studenter synes det er vanskelig å se hva de kan bruke utdanningen sin til i arbeidslivet, sier koordinator Martin Svarva i Idéportalen. Dette vil Idéportalen hjelpe studenter med, ved å skaffe relevante sommerjobber som kan knyttes sammen med bachelor- og masteroppgaver. Idéportalen ble startet opp i 2006, etter et forslag fra rektor Torbjørn Digernes. Per i dag er den NTNU-baserte bedriften et samarbeidsprosjekt mellom NTNU, Høgskolen i Nord- Trøndelag, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Molde og BI Trondheim. Nå utvider de virksomheten, og jobber med en felles platform for alle universitetene i Norge. Gjennom dette samarbeidet vil de tilby et større antall jobber flere steder i landet. Det er veldig mye mer spennende PORTALVOKTER: Martin Svarva har ansvaret for å gjøre Idéportalen kjent på NTNU. å skrive en masteroppgave som noen faktisk har nytte av, enn å skrive noe som bare sensor leser, mener Svarva. Han presiserer at de ikke prøver å konkurrere med linjeforeninger som jobber med lignende prosjekter, men at de vil utfylle tilbudet som allerede finnes. Mange studier har ikke linjeforeninger som formidler kontakt med næringslivet. De linjeforeningene som faktisk har en slik kontakt, har som regel faste bedrifter de jobber med. Vi er åpne for alle bedrifter, og skaffer arbeid til alle typer studier, forteller Svarva. Lene Marie Digre fikk i vår sommerjobb i FJ Klima gjennom Idéportalen. Jobben gikk ut på å oversette tekniske bruksanvisninger fra engelsk til norsk. Jeg trivdes kjempegodt med det, og fikk etter hvert tilbud om deltidsjobb. Det takket jeg ja til, forteller Digre.UD 75 år siden Det er jo i og for seg nokså fåfengt å innlate sig i polemikk med en mann som vesentlig slår om sig med en rekke citater fra den nazistiske presse, og aldri ofrer en så prosaisk ting som et bevis noen nevneverdig interesse. Noen punkter får jeg allikevel komme inn på. Jeg er ikke jøde; jeg er ikke engang det redselsfulle som kalles «jødevenn». Min livsvisdom er nemlig i all beskjedenhet den: Der finnes ikke gode raser eller dårlige raser. Der finnes gode mennesker, og der finnes dårlige mennesker. 25 år siden Trygve Hegnar om Lånekassen: En gavepakke. De som betviler at Lånekassens lån er gunstige, kan ikke ha store regneferdigheter! Om han satt ved roret, skulle utdanning finansieres ved færre stipend og mer «reell» rente. Derimot skulle både lånene og lånerammen være større, slik at økonomien i studietida ble romsligere. På den måten slipper man å arbeide ved siden av og kan få studiene unnagjort i «rimelig» tid, forteller han. 10 år siden studentaviser: studvest/bergen Strømmer til «guttefagene» Aldri før har så mange jenter valgt ingeniørstudier ved Høgskolen i Bergen. Økningen er størst i mannsdominerte maskin- og marinfag, melder studentavisen Studvest i Bergen. Kjemi har lenge hatt en forholdsvis stor jenteandel. Det nye i år er at vi har hatt en betydelig vekst innenfor maskin-, marin- og undervannsteknologi. På enkelte av fagene er tallet på jenter mer enn doblet, forteller Søgnen til Studvest. At flere og flere jenter velger ingeniørfag, er også bedriftene glade for. Vi merker at det blir stadig flere kvinner å velge mellom, noe som er svært positivt for vår bransje. Et blandet miljø gir bedre resultater, mener Kjell Einar Knutsen ved konsulentselskapet Sweco i Bergen. Hugin/stavanger Refser alkoholkulturen Alkoholinntaket blant norske studenter har økt så kraftig at Arbeidslivets Kompetansesenter for rus- og avhengighetspolitikk (AKAN) frykter at studentene skal ta med seg usunne drikkevaner inn i arbeidslivet, melder studentavisen Hugin i Stavanger. Det fuktige miljøet må bevisstgjøres og ses på gjennom et helseperspektiv. Undersøkelsen til Statens institutt for rusmiddelforskning viser at for mange studenter har et helseskadelig forhold til alkohol, forklarer Irene Prestøy Lie, som jobber med AKANs studentprosjekt, til Hugin. Gaute Juveth, leder av Studentorganisasjonen i Stavanger, mener det er viktig at studentene er bevisst på sitt forhold til alkohol. Selv føler han ikke at overdrevent alkoholkonsum er et stort problem ved Universitetet i Stavanger. universitas/oslo Universitetet eser ut Det foregår en stille revolusjon ved Universitetet i Oslo (UiO), melder studentavisen Universitas i Oslo. «Prosess faglig prioritering» er navnet på en omfattende gjennomgang av UiOs styrker, svakheter og hvor man skal bli sterke i fremtiden. Enkelte fagfelt vil løftes fram, dyrkes og spisses mens andre vil merke sparekniven, og i ytterste konsekvens kuttes eller flyttes sammen med andre fag. Vi har en tendens til å ese ut. Fag utvikler seg, og nye kommer til. Men i og med at budsjettet ikke følger etter, må vi prioritere, sier rektor Geir Ellingsrud til Universitas. Jomar Talsnes Heggdal, nestleder i Studentparlamentet i Oslo og universitetsstyrerepresentant, påpeker at dersom ledelsen ønsker å prioritere noe, uten å tilføre nye midler, så må noe annet nedprioriteres. Vi frykter vi går tilbake til slik det var før Kvalitetsreformen, da det var mindre fleksibilitet og valgfrihet i gradssammensetningen for hver enkelt student, sier han til Universitas. Kun et tredvetalls studenter møtte opp på boligaksjon på Gløshaugen natt til 18. september. En tredjedel av disse var studentpolitikere. De som ikke er studentpolitikere er her for opplevelsen. De søker aktiv underholdning, sier leder Håvard Ravn Ottesen i Studenttinget. Han mener det dårlige oppmøtet viser at studentene i Trondheim er egoistiske. Nattforelesninger og magedans var altså ikke gode nok trekkplastre for byens studenter.

4 7 Muligheter Færre studenter til utlandet Andelen norske studenter som tar hele utdanningen i utlandet, synker for femte året på rad. ANSA skylder på regjeringen. internsjonal utdanning FOTO: Rasmus Sandvoll Weschke rasmusw@underdusken.no Susann Jamtøy Ferske tall fra Lånekassen viser at andelen norske studenter som tar hele graden i utlandet, har sunket med fem prosent siden i fjor. En forskningsrapport fra NIFU- STEP peker på flere årsaker. Støtten fra Lånekassen er endret, og norske læresteder har etter Kvalitetsreformen utviklet nye og attraktive studietilbud. Dessuten hindrer språkvansker mange fra å dra til land som Tyskland og Frankrike. I tillegg er det mange studenter som kvier seg for å reise fra familie og venner, sier Jannecke Wiers- Jensen, en av forskerne bak rapporten. Dårlig finansiering Interessen for å dra til utlandet er fortsatt høy, mener leder Anders Fjelland Bentsen i Association of Norwegian Students Abroad (ANSA). Han mener det er langt flere som er interessert i å studere ute, enn det er som faktisk gjennomfører det. Utviklingen er forferdelig beklagelig og trist, men ikke overraskende. Det har ikke blitt gjort noe for å bedre finansieringsordningen for de som studerer i utlandet lengst. Derfor fortsetter tallene å synke også i år, sier han. Ifølge Bentsen kan man risikere å sitte igjen med et lån på opptil kroner etter en femårig grad i utlandet. Han mener det er et paradoks at finansieringsordningene er dårligst for de som er lengst ute. Jo lenger man er ute, jo mer ettertraktet internasjonal kompetanse får man, sier Bentsen. Også færre delstuderende NTNU sliter også med synkende tall, men disse gjelder studenter som tar deler av utdanningen utenlands. Rekrutteringen til delstudier i utlandet har falt de siste årene, forteller seksjonsleder Hilde Skeie ved Internasjonal seksjon ved NTNU.UD Skanska har til enhver tid 500 pågående prosjekter i Norge. Vi er del av et globalt selskap, men like stolte av å være en lokal aktør. Som ansatt i Skanska får du mulighet til å ta del i begge deler > > > Helgradsstudenter Utvekslingsstudenter Sammenlagt BORTE BRA: Hilde Skeie og Wolfgang Laschet ved Internasjonal seksjon er bekymret over nedgangen i antall nordmenn som studerer i utlandet. Fikk kroner etter hjemkomst Studenter som utveksler via Erasmusprogrammet tjener penger på at altfor få utveksler ved NTNU. Ragna Skøyen utvekslet i fjor fra NTNU til Freiburg i Tyskland. Da fikk hun først kroner i stipend fra Erasmusprogrammet. I august i år kom det en mail der det sto at de hadde stipendpenger igjen for Erasmus-studenter, og at jeg skulle få kroner til, sier Skøyen, og forteller at alle andre som hørte til programmet det året fikk den samme etterbetalingen. Internasjonal seksjon ved NTNU bekrefter at Erasmus-studenter for tiden får store utbetalinger. Hvis det viser seg at det er penger igjen på slutten av året, får studentene etterbetaling, forteller programkoordinator for Erasmusprogrammet, Wolfgang Laschet ved Internasjonal seksjon. Han forteller at studenter under Erasmusprogrammet er sikret minimum kroner for to semestre, og 8000 kroner for ett semester i utlandet. Til nå har det aldri hendt at noen bare har fått minstesats. Laschet sier de vurderer å heve den garanterte minstesatsen, slik at mer av pengene blir utbetalt under oppholdet, og ikke etterpå. UD

5 8 nyhet 9 Raser over ned skjæringer 24 studenter ved profesjonsutdanningen i psykologi møtte høsten med beskjed om at faget var uten foreleser. UNDERVISNING FOTO: Inger Sodeland ingersode@underdusken.no Eivind Sponga Undervisningsmengden i biologisk teori og metode var kraftig redusert, og semesterstart utsatt. På informasjonsmøtet ble det klart at ingen forelesere var klare. I etterkant fikk vi vite at det kun ville bli tre forelesninger til oss i emnet, samt at vi kanskje skulle få delta på tre i et annet emne. Det betyr seks forelesninger på et halvt år, sier student Nils Jørgen Selbekk. Vil ramme pasientene Studentene har sendt klage til Psykologisk institutt på grunn av det de mener er et for dårlig tilbud. Utdanningen holder ikke mål, noe som er et problem for oss, psykologiyrket, behandlingsapparat og pasienter. Framtidige pasienter stoler på at vi har den utdanningen vi trenger, sier Selbekk. Instituttet sier de ikke skjærer ned på undervisningsnivået, men at de tilpasser seg nivået til de andre avdelingene. Studentene reagerer på dette. Statistikken for instituttene i Bergen, Tromsø, Trondheim og Oslo viser at NTNU ligger på bunn når det gjelder undervisning per studiepoeng på emnet biologisk teori og metode. De har vært litt for ivrige når de har kuttet ned. De tror vi er fornøyde med et elendig tilbud, men det er vi ikke, sier Selbekk. Forklaringen holder ikke Studentene mener forklaringen fra instituttet om at nedskjæringene i faget skyldes tilpasninger til andre institutter ikke holder mål. Dette er en dårlig unnskyldning for å dekke over et økonomisk uføre og rot på instituttet. Om de ikke oppriktig mente at denne løsningen var den beste, så blir det på flere måter verre, enn om det skyldtes utenomfaglige faktorer. Om det ikke er økonomi som er grunnen, hva er det da som som har ført til at de kutter ned på den gode undervisningen, undrer Selbekk.UD Uenighet om økonomisk faktor Ved Psykologisk institutt er det uenighet om hva som er årsaken til nedskjæringene i undervisningstilbudet. Det som er offentlig i denne saken, er at det er økonomiske problemer som har ført til en ansettelsesstopp. Dette rammer ikke bare oss, men flere avdelinger ved NTNU. Det er viktig å poengtere at dette ikke er noe problem, fordi avdelingen i Trondheim tidligere har tilbudt mer undervisning enn andre, sier amanuensis Stig Hollup, tidligere emneansvarlig for biologisk teori og metode. Instituttleder Hroar Klempe har en annen forklaring på saken. Han avviser at svak økonomi er grunnen til at studentene ikke fikk tildelt noen foreleser ved semesterstart. Vi har tidligere hatt mange innleide forelesere, men nå har vi hatt en omstilling ved instituttet, og bruker egne krefter, sier han. Klempe mener at den sene semesterstarten ikke vil ha nevneverdige konsekvenser for det faglige innholdet. Misforståelsen ligger i at studentene har trodd at de ikke skal få undervisning, men det har aldri vært noe tema. Faget vil bare bli mer konsentrert. Jeg beklager sterkt at undervisningen ikke startet til rett tid, men de skal få undervisningen, sier han. Studiedirektør Anne Rossvoll ved NTNU vil ikke kommentere saken. Hun mener det er en sak for instituttet.ud Dette er en dårlig unnskyldning for å dekke over et økonomisk uføre og rot på instituttet Nils Jørgen Selbekk, student EGENLÆRING: Det er ikke noen forelesninger å gå glipp av, de blir jo ikke holdt, sier Nils Jørgen Selbekk og Ellen Tønnessen.

6 10 nyhet Refser NTNUs språkpolitikk min studietid Internasjonale studenter får ikke det språktilbudet de blir lovet. Det kan være årsaken til at over halvparten av dem bytter fag, mener Studenttinget. STILLER KRAV: Margrethe Gaassand håper på store forbedringer i tilbudet til utveklingsstudentene. STEINAR LEM Psykologi, filosofi og hovedfag i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Talsmann FOR FREMTIDEN I VÅRE HENDER Hvorfor valgte du akkurat disse studiene? Psykologi og filosofi valgte jeg fordi de er sterkt interessante, og fordi de er fag man lærer noe av. Jeg tok nordisk litteratur i tilfelle jeg skulle undervise, og at det da ville bli interessant. Men det ble veldig kjedelig. Jeg tror jeg ble dummere av all grammatikken og faenskapen. Hvordan var du som student? Som student var jeg kanskje litt brysom for en del av foreleserne, i og med at jeg stilte spørsmål veldig ofte. Ellers var jeg ikkevoldelig. Hva er ditt beste studieminne? Det må være de gangene jeg endelig skjønte noe nytt og viktig, gjerne etter å ha sittet i to timer og strevd med å forstå Kant, og så endelig få det til. Vi har fjernet gebyrene. Med FRI får du tjenestene du bruker ofte, helt gratis. Du betaler kun 250 kroner i året for Visakortet. Les mer om FRI og hva du får til null kroner på smn.no. utdanning FOTO: Hanne Brønmo hannebron@underdusken.no Marius Nyheim Kristoffersen Mellom 50 og 90 prosent av utvekslingsstudentene bytter fag etter at de kommer til NTNU, viser tall fra Studenttinget. Internasjonalt ansvarlig Margrethe Gaassand ved Studenttinget forklarer at årsaken til at såpass mange bytter fag, er at de søker på fjorårets fagtilbud. Emner som da var på engelsk, kan ha blitt endret til norsk. En annen fare er at bachelorstudenter ved NTNU kan kreve å få forelesninger på norsk. Dermed kan ingen garantier gis for engelskspråklige forelesninger, sier Gaassand, som mener dette blir et problem for de internasjonale studentene. Ofte tar de bare ett eller to semester i Norge, og er avhengig av undervisning på engelsk, sier Gaasland. Når det gjelder norskkurs, får vitenskapelige assistenter førsterett, deretter doktorgradsstudenter og til slutt utvekslingsstudentene. Gaassand forteller at køene blir lange, og det er lite studentene kan gjøre i mellomtiden. Hun møter veldig mange som er misfornøyde med tilbudet de får. Uforståelige forelesninger Elena Bai er utvekslingsstudent fra Italia, og tar deler av sin mastergrad i materialteknologi ved NTNU. Både i år og i fjor hadde fagene mine utelukkende forelesninger på norsk, men alle bøker og studiemateriell var på engelsk, sier hun. Hun fikk et 25-timers krasjkurs i norsk sommeren før hun begynte, men hun mener det var langt fra nok for å forstå forelesningene. Hver gang hun søker på de lengre språk-kursene, havner hun på venteliste. Jeg har snakket med professorene, men de sier at det er nærmest ulovlig å gi undervisning på engelsk, så lenge ikke alle studentene ønsker det. Som regel er jo utvekslingsstudentene i mindretall, sier hun. Et kartlagt problem Studiedirektør Anne Rossvoll er klar over den store bytteprosenten blant de internasjonale studentene, og vedkjenner at de i noen tilfeller lover studentene engelsk undervisning som de ikke får. Det kan dessverre forekomme, og det er beklagelig, sier hun. Der Universitetet i Oslo har en løpende oppdatering på nett over hvilke engelskspråklige emner som tilbys i hvilket tidsrom, ser Rossvoll liten mulighet til en lignende ordning ved NTNU. Emnene revideres hver høst, og da vurderes hvilke vi opprettholder som et tilbud, sier hun. Rossvoll forteller at situasjonen er kartlagt og beskrevet som et problem. NTNU har satt i gang et prosjekt som blant annet ser på hvordan universitetet tar imot internasjonale studenter.ud Hva er ditt verste studieminne? Det må være all puggingen av gammelnorsk, det var et helvete. Jeg er sikker på at CIA sørget for å få innført gammelnorskpugging i nordisk for at vi skal bli dumme, servile og ukritiske. Har du en morsom historie fra studietiden? Nei, jeg må ha vært en altfor kjedelig student, med en altfor kjedelig studietid. Jeg blir nødt til å ta et indre oppgjør på det. Har du noen råd til dagens studenter? Jeg har to råd. For det første, få tid til et liv utenfor pensum. Fordyp deg i kunst, kultur, filosofi og politikk. Utvid horisonten din. For det andre, jeg sier som Schiller: Ikke glem din ungdoms idealer. Ikke la deg selv gli for lett inn i de voksnes samfunn. Ikke la deg suge opp og bestikke.

7 12 nyhet 13 Fersk evaluering: Hard kritikk mot NTNUs siv. ing.-studier Utdatert undervisning Pengeknipe er selvforskyldt Antallet studieprogram svekker kvaliteten Lukket og passiv kultur utdanning Tekst og foto: Marte Borhaug Den eksterne evalueringsrapporten ble lagt fram fredag 19. september og er gjennomført av internasjonale fagfolk og representanter fra norsk næringsliv. Evalueringen peker på klare svakheter ved NTNUs siv. ing.-utdanning. Et oppsiktsvekkende punkt er at NTNU bør evaluere antallet siv. ing.- programmer. NTNU har et altfor stort tilbud i forhold til det univerwsitetets økonomi og menneskelige ressurser kan takle, sa komitéens leder, professor Jörg Steinbach ved det tekniske universitetet i Berlin, under presentasjonen på Gløshaugen. Han mener for mange fag svekker både økonomi og kvalitet, og peker også på at det er stor overlapping av innhold i mange av programmene. Dette gjør at den distinkte profilen til NTNU står på spill. Vi anbefaler en kritisk evaluering av studieprogrammene, sa Steinbach. Selvforskyldt pengeknipe Evalueringen ble initiert av rektor Torbjørn Digernes i vår, etter at NTNU i 2007 gjennomførte en felles evaluering av alle siv. ing.-studiene. Komitéen mener NTNU tilbyr et godt lærings- og utdanningsmiljø, men peker på at universitetet sliter med et finansierings- Økonomi Komitéen mener norske myndigheters finansiering holder et akseptabelt nivå. De mener dermed NTNU selv må ta ansvar for stram økonomi. Rapporten peker på at de finansielle problemene «som utvilsomt eksisterer, åpenbart er av mer intern og strukturell karakter». Et råd i rapporten er å la doktorgradsstudenter og studenter på masternivå stå for mer av undervisningen og kontakten med studentene. DOMMERNE: Den eksterne rapporten ble lagt fram i Rådssalen på Gløshaugen. F.v.: komitéleder Jörg Steinbach, professor ved det tekniske universitetet i Berlin; Knut Harg, representant for næringslivet og rektor Torbjørn Digernes ved NTNU. problem. Komiteen mener dette er selvforskyldt. De har sammenlignet NTNUs kostnader med andre universiteter med lignende studietilbud, og har blant annet funnet ut at trondheimsuniversitetet har langt høyere kostnader per student enn andre. Den statlige finansieringen holder et respektabelt nivå. Finansieringsproblemet er åpenbart av en intern og strukturell karakter, sa Steinbach. Konservativ undervisning Under presentasjonen av rapporten var også undervisningsmetoder et sentralt punkt. Generelt sett bruker dere veldig konservative undervisningsmetoder ved NTNU, noe som påvirker studentenes evner til å tenke kritisk og kreativt. Vi anbefaler å bruke flere nye metoder i undervisningen, som prosjekter og problembasert læring, sa komitélederen. Han savner også en strategi for hvordan slike metoder kan brukes i undervisningen. Rapporten peker på at undervisningsmetodene reflekterer kulturen ved NTNU, en kultur komitéen beskriver som lukket og passiv. Dere oppfører dere altfor korrekt. Dere må være mer enn bare roboter, og ha en mer åpen kultur, sa Steinbach. Undervisning I rapporten står det at NTNU generelt sett bruker «veldig konservative undervisningsmetoder». Komitéen foreslår å bruke mer prosjekt- og problembaserte læringsmetoder, på tross av at dette ofte viser seg å være dyrere enn tradisjonelle metoder. Rapporten peker på at NTNUs kultur preges av en tradisjonell og rigid struktur, noe som kan være vanskelig å kombinere med kritisk tenkning og utvikling. Dette handler blant annet om holdningen studentene møtes med på universitetet. I rapporten står det at NTNU bør åpne seg mot en mer «universitetsliknende» kultur. Forsvinner femårig grad? Rapporten problematiserer også NTNUs femårige modell for sivilingeiørutdanningen. I Europa har de fleste et såkalt 3+2-system, altså en bachelorgrad etterfulgt av en mastergrad. Komitéen tror den særnorske modellen sammenfaller dårlig med den europeiske, noe som kan gjøre det vanskeligere med internasjonal mobilitet for studentene etter endt utdanning. De mener NTNU bør være forberedt på å endre modell, dersom resten av Europa går mot et strengere 3+2-system. Evalueringen kan leses i sin helhet på Studenttingets hjemmesider.ud Fagstruktur Det er for mange programmer på ingeniørutdanningen, mener komitéen. Det er også ofte overlapping mellom programmene, noe som gjør at NTNUs «klare profil er truet». Det anbefales å slå sammen emner for å frigjøre ressurser til dyrere fag. Fakta Rapporten External Evaluation of the Engineering Education at NTNU ble initiert våren Komitéen har blant annet tatt for seg ressurser og kultur, strukturen for programmene, studentmobilitet nasjonalt og internasjonalt og læringskvalitet og -metoder. Deltakere i komitéen: Studentrepresentanter: Sara Eriksson (Institutt for teknologi ved KTH) og Elli Pyykkö (Det tekniske universitetet i Helsinki). Internasjonale fagpersoner: Professor Jörg Steinbach (Det tekniske universitetet i Berlin), Professor Helen Danntun (Institutt for teknologi ved Linköping Universitet), professor Dr. Ir. Peter A. Wieringa (Det tekniske universitetet i Delft) og professor Helge Elbrønd Jensen (Det tekniske universitetet i Danmark). wterje Olav Moen (Direktør for vitenskap og teknologi i Tekna) og Knut Harg (Sivilingeniør, B75). Vi må effektivisere Rektor Torbjørn Digernes mener rapporten er viktig for NTNU. Det er en god og kompakt rapport, som adresserer sentrale spørsmål vi er nødt til å jobbe med, sier Digernes. Han forstår kritikken av undervisningsmetoder, og mener NTNU har to skoler av pedagoger, der noen jobber tradisjonelt, mens andre bruker mer prosjektbasert læring. Jeg ser det jo selv. Vi har metodene, men vi har ingen plan for integreringen av dem, sier han. Hva mener du om komitéens innspill Visjonen NTNU 2020 om finansiering? Jeg tolker rapporten slik at det er litt selvforskyldt når vi opplever pengeknipe. Vi er nødt til å effektivisere. Det er for eksempel altfor stort overlapp mellom programmer. Her er det mulig å frigjøre ressurser. Er det aktuelt å legge ned noen av ingeniørprogrammene? Jeg vil ikke forutsi noe, men det er åpenbart et tema. Det er likevel ikke snakk om å legge ned, men om å slå sammen fag, sier rektor. Han forteller at Forvaltningsutvalget for siv.ing.-utdanningen skal lage en plan for videre arbeid med ingeniørutdanningen.ud Komitéen opplever at universitetet sliter med å prioritere visjonen om å bli internasjonalt fremragende innen Problemet er at professorer og de ansatte i større grad fokuserer på å møte ønskene fra norsk næringsliv. Komitéen mener også begrepet «internasjonal» er vanskelig, og at NTNU må snakke konkret om hvilken type internasjonalisering man ønsker å fokusere på. STOR PÅGANG: Både psykososial helsetjeneste på Moholt og klinikken på Psykologisk institutt har opplevd en økning i antall henvendelser. Flere oppsøker psykisk hjelp Det er mange som sliter, sier professor Hans Nordahl ved Psykologisk institutt. studenthelse Foto: Siri Lillevoll sirili@underdusken.no Marius Nyheim Kristoffersen 20 prosent av Trondheims studenter har opplevd depresjonssymptomer. 15 prosent har opplevd symptomer som kan tyde på angstlidelser. Dette kommer fram i Studentsamskipnaden i Trondheims helse- og trivselsundersøkelse fra Psykososial helsetjeneste på Moholt har merket en økning i antall henvendelser de siste årene, og cirka 40 prosent av dem som tar kontakt blir diagnostisert med en depresjonslidelse. Mange som kommer til oss, føler eksamensangst, som fører til depresjoner. Dette fører igjen til mer angst, sier sosionom Lisen Lie hos Psykososial helsetjeneste på Moholt. Hun mener depresjonsspiraler er relativt lette å komme ut av, om man får muligheten til å snakke ut om problemene. Men bare det å ta kontakt med oss er dessverre for noen en veldig høy terskel å trå over, forklarer Lie. Professor Hans Nordahl ved klinikkene på Psykologisk Institutt tar også imot studenter som trenger psykisk hjelp. Han sier det er mange tabu rundt lidelser som angst og depresjon. Mange vil bare klare seg selv, og ikke skille seg ut, fordi det ser ut som om alle andre gjør det, forklarer Nordahl. Han sier at det typiske for studenter er eksamens- og prestasjonsangst, sammen med en følelse av lite kontroll. I tillegg rammes mange studenter av sosial angst. Sen studieprogresjon kan for eksempel skjule en slik sosial angst. Det er også typisk for studenter å vente lenger med å søke hjelp hos helsetjenester og andre tilbud, enn det er for andre grupper. Blant studenter er det derfor mange som går rundt med en ubehandlet angstlidelse. Det som vanligvis skjer, er at de sliter med vanskene til de møter veggen, sier Nordahl.UD

8 nyh et It s learning offentliggjøres - Kjempepositivt, mener ekspert. intranett FOTO: Karoline Aursland karolineau@underdusken.no Marius Nyheim Kristoffersen Det man nå får innsyn i, er forelesningsnotater, artikler, notater, linker, oppgavetekster, og undersøkelser. Det er opp til hver faglærer å avgjøre hva som skal offentliggjøres, forteller ansvarlig for It s learning Cecilie Aurvoll ved NTNU. Hun forteller at offentliggjøringen gir kommende studenter en mulighet til å få et innblikk i det som foregår i fagene, slik at det kan hjelpe dem i studievalget. Tar hensyn til personvernet Hun forteller at det er viktig at ingen 5^a \P]VT ca a STa Sd Ta. studenter føler seg utsatt. Det er viktig at studentene føler trygghet og tillitt i en slik situasjon. Det er ikke alle ting og elementer det er mulig å publisere, blant annet gjelder dette studentarbeid, kommunikasjon med studenter, tester og bilder. Hun forteller også at det per i dag ikke er mulig å publisere oppslagstavlen eller listen over hvilke elever som studerer på hvilket studie. BcdSTa QX^[^VX VT^[^VX VT^UhbXZZ T[[Ta ctz]^[^vx _z BeP[QPaS Informasjon er makt Høgskolelektor Walter Keim ved Avdeling for Informatikk og e-læring (AITeL) ved HiST har lenge vært negativ til It s learning, nettopp fordi plattformen har vært lukket. Dersom personlige opplysninger blir ivaretatt, er dette meget gode nyheter, mener han. Dette er kjempepositivt. Informasjon er makt, slik har det alltid vært, og slik vil 8]U^\ ct ^Zc^QTa Z[ % " X 0dS A( ATP[UPVbQhVVTc 4]ZT[ QTeTac]X]V INNBLIKK: Alle nettbrukere kan nå følge med på hva som skjer på It s learning. det alltid være. For at alle skal ha samme utgangspukt er det derfor viktig at mest mulig informasjon deles, sier Kleim. Han tror åpningen av It s learning B Z]PSbUaXbc) $ ^Zc^QTa <Ta X]U^) fff d]xb ]^ kan være god pr for NTNU som studiested, fordi folk på denne måten lettere får innsikt i det som skjer på universitetet. UD Tre om offentliggjøring It s learning offentliggjøres for nettbrukere utenfor universitetet. Hva mener du om dette? Fredrik Hofstad, student ved Dragvoll: Oppsummeringer av forelesninger er jo nesten litt som å ta notatene til kompisen sin. Men det er sikkert bra. pålitelig Fabien Renaudin, student ved Gløshaugen: Jeg synes det er bra. Dessuten er det praktisk å ikke måtte ha passord for studenter. Det er fint at andre som ønsker informasjon om NTNU kan finne det. Camilla Tangerås, student ved Dragvoll: Det er helt greit. Kanskje er det litt interessant for andre studenter å se hva vi driver med. skapende inkluderende Kompetanse veier... Kunnskap og erfaring veier tungt i Computas. Vi søker nå flere system- og webutviklere, prosjektledere, rådgivere og arkitekter. godt arbeidsmiljø, kompetansefokus, spennende oppdrag, personlig utvikling, fadderordning, Gir ingen effekt Treningsforskere ved NTNU skrinlegger konvensjonell utholdenhetstrening. Team NTNUs langrennstrener er ikke enig. TReningsforskning en intensitet på henholdsvis 70 og 85 prosent av makspuls. Tren hjertet Torbjørn Håland torbjh@underdusken.no Hverken langkjøring eller terskeltrening ga noen effekt på utholdenhet og hjertefunksjon for friske mannlige studenter, sier professor Jan Hoff ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Forsøkene han har gjennomført hadde Forskningen baserer seg på at det er hjertets pumpekapasitet som er avgjørende for oksygenopptaket og utholdenheten til friske mennesker. Økt oksygenopptak gir høyere forbrenning under trening og større grad av fettforbrenning mellom treninger, forklarer NTNU-professoren. firmahytte, gode kollegaer, kundefokus, erfaring, Fins det noen fordeler med langkjøring i det hele tatt? Nesten ikke, det kan bedre evnen til fettforbrenning i svært begrenset grad ved arbeid på over to timer. Men all aktivitet er jo bedre enn ingen, sier han. Hoff påpeker at den gylne tallkombinasjonen viser seg å være gunstig for både utholdenhetstrening og intensiv trening. Resultatene gjelder utholdenhet, men vi har lignende resultater for styrke, som viser at fire ganger fire repetisjoner til utmattelse gir dobbelt så stor treningseffekt som bodybuildertrening med 10 repetisjoner, sier Hoff. Han hevder resultatene gjelder for alle typer utøvere. Vi har trent slik med både hjertepasienter, ms-pasienter, kols-pasienter, studenter og toppidrettsutøvere i fotball og andre utholdenhetsidretter, utdyper han. For enkelt Lars Litlere, trener for nystartede Team NTNU, vil ikke endre treningsprogrammet til sine utøvere som følge av forskningen. Vi er avhengige av mer variert trening for å få progresjon, og skifter gjerne mellom utholdenhetsøkter på over én time og varierte intervalløkter, i tillegg til å trene hurtighet og spenst. Denne formen for trening har vært brukt i flere tiår, og har vist seg å være den mest effektive. Litlere presiserer at han snakker på vegne av toppidretten. Dette er tross alt utøvere som trener så mye som 600 timer i året eller mer, sier han.ud bedriftshelsetjeneste, teamfølelse, innfasingsprogram for nyansatte, store kunder, Computas Kultur, uforglemmelige sosiale arrangementer, gode parkeringsforhold, bedriftsidrettslag, individuell faglig utviklingsplan, konkurransedyktig lønn, nærhet til kollektiv transport, Computas Sport, svært gode pensjons- og forsikringsordninger, interne fagnettverk, kunnskapsdeling i praksis, frihet under ansvar, stabil arbeidsgiver, store prosjekter, prosjekter innenfor mange fagområder, mulighet for medeierskap, læring og utvikling satt i system, talentutvikling, god lunsj i egen kantine, rom for å formidle idéer, uformell stil Computas er et norsk IT konsulentselskap innen teknologistøttet kunnskaps- og prosessforvaltning. Vi leverer tjenester, løsninger og produkter til organisasjoner som vil øke sin verdiskapning ved å sette sin kunnskap i system. Vi har en rekke store kunder innen offentlig og privat sektor, og vi høster anerkjennelse for våre innovative løsninger og vellykkede leveranser. Computas er ansatteid, og vi er per i dag 160 ansatte som holder til i hyggelige lokaler på Lysaker. fff RWX[XVa^d_ ]^ k! ' 5^c^) 9P] 7T]aXZ :^at] 14

9 17 Uenighet om rektoransettelse Studenttinget og de vitenskapelig ansatte står mot hverandre i spørsmålet om hvilken styringsform NTNU bør ha. ledelse FOTO: Kristin Møller Gabrielsen krimga@underdusken.no Eivind Sponga Med ansatt rektor forsvinner universitetsdemokratiet, hevder Svein Lorentzen, som er representant for de vitenskapelig ansatte i NTNU-styret. NTNU er det eneste universitetet i Norge med ansatt rektor. Ved alle de andre universitetene blir rektor valgt av ansatte og studenter. Forskjellen på de to modellene er at ansatt rektor har ansvaret for både det faglige og det administrative, mens valgt rektor kun har hovedansvar for det faglige. NTNU skulle på et styremøte 11. september avgjøre hvilken styringsform NTNU skal ha etter at åremålet til sittende rektor Torbjørn Digernes går ut i På grunn av usikkerhet knyttet til avstemmingsreglene ble beslutningen utsatt. Svein Lorentzen har fremmet vedtaksforslag om å gå tilbake til modellen med valgt rektor, som ble benyttet ved NTNU fram til Modellen med valgt rektor har den fordelen at den er preget av formelle vedtaksorganer, nemlig styrer som har vedtaksmyndighet, forklarer Lorentzen. Han påpeker også at den såkalte Rokkanrapporten viser at mange ansatte føler en fremmedgjøring til dagens styringsform. Studenttinget NTNU ønsker derimot å beholde dagens ordning. Det stilles høye krav til en leder i dag. Med ansatt rektor får man i større grad mulighet til å vurdere kandidatenes lederegenskaper, mener leder Anne Karine Nymoen i Studenttinget. En annen fordel med ansettelse er muligheten til å lete etter eksterne søkere: De beste lederne finnes ikke nødvendigvis på NTNU, sier hun.ud FOR ANSETTELSE: Det stilles andre krav til ledelsen ved et universitet i dag enn det gjorde før, mener studenttingsleder Anne Karine Nymoen. Dette mener Studenttinget er et argument for ansatt rektor. Jusstudenter i forhandlingsbråk Studenter trakk seg i protest etter det de mener er en mistillitserklæring fra linjeforeningsstyret. finansiering Anne Marit Haugland Grimsbo grimsbo@underdusken.no Atle Melø trakk seg i protest fra stillingene som nettredaktør og medlem av profi- leringsgruppa ved Trondheim juridiske studenters forening (TJSF). TJSF er både studentforening og studentpolitisk organ for jusstudentene ved Folkeuniversitetet (FU). Melø sa opp etter vanskeligheter i forhandlingen om økonomisk støtte fra FU. Vi i profileringsgruppa gikk inn i forhandlingene i henhold til gruppas instrukser, som er godkjent av styret i TJSF, sier Melø. Opprinnelig var det profileringsgruppa som skulle ta ansvar for forhandlingene, men underveis tok styret i TJSF over forhandlingene. Melø og en annen av profileringsgruppas medlemmer oppfattet dette som en mistillitserklæring, og valgte å trekke seg. Bekrefter uenigheter Etter at styret i TJSF tok over brøt forhandlingene sammen. Tidligere styreleder Torbjørn Wiken i TJSF vil ikke kommentere saken, men tidligere styremedlem Line Elisabeth Holmesland kan bekrefte at det var uenigheter i det gamle styret angående måten FU skulle utbetale sin støtte til TJSF på. Vi ser nå på saken som avsluttet, sier Holmesland. Hun har nå tatt over stillingen som redaktør for Casus Mixtus, nettavisen til TJSF, etter avgangen til Atle Melø. Forventer ny avtale Studiekonsulent Ragnhild Brækstad ved FU forteller at de inviterte det gamle styret til samtale i sommer for å diskutere hvilken måte den økonomiske støtten skulle utbetales på. Ikke alle de inviterte møtte opp. Dessuten var ikke alle de oppmøtte enige i forslaget vi la fram, sier hun. På årsmøtet 15. september valgte TJSF et nytt styre, som nå er i gang med nye forhandlinger. FU regner med å få på plass en ny avtale i løpet av kort tid, nå som TJSF har valgt nytt styre.ud

10 18 transit / fokus på utdanning utenfor norge 19 Den lange grå linjen seremoni: Kadetter marsjerer inn på Michie Stadion til uteksaminasjon fra West Point. (Foto: Scanpix/AP Photo ) Ikke bare er West Point et prestisjetungt universitet. Etter siste eksamen må man dessuten tjene fem år som soldat. transit Bjørn Grimsmo bjorngri@underdusken.no Det var min far som var grunnen til at jeg reiste til West Point. Han var i den amerikanske marinen i 24 år, og inspirerte meg til å bli offiser i det amerikanske militæret, sier Henryk Bronislaw Zaleski jr. Det var ikke så nøye med akkurat hvor. Derfor valgte Zaleski, som er oppvokst i Horten, like godt å ta utdannelsen sin WEST POInt Militærbasen West Point huser United States Military Academy (USMA). Basen ligger ved Hudson-elva, omtrent 80 kilometer nord for New York by. Basen ble grunnlagt av George Washington i Militærakademiet ble stiftet av Thomas Jefferson i Studentene ved akademiet, som kalles kadetter, teller omtrent 4000, og er organisert i militære enheter. Ferdig utdannede kadetter får en Bachelor of Science-grad, og gis en militær grad som tilsvarer fenrik. Vedkommende er da forpliktet til fem års aktiv tjeneste i den amerikanske hæren, samt tre år i reserveberedskap i forsvaret. Amerikanske statsborgere må nomineres av et kongressmedlem eller visepresidenten for å få adgang til USMA. Alternativet er å være barn av karrieresoldater. Dessuten blir omtrent 20 utenlandske studenter tatt opp hvert år. Akademiet ble rangert av magasinet Forbes i 2008 som USAs sjette beste institusjon for høyere utdanning. ved det 200 år gamle og prestisjetunge United States Military Academy (USMA). Akademiet er på militærbasen West Point i staten New York. Her blir kun et tjuetalls internasjonale studenter tatt opp hvert år. Sommeren i militærleir Den 21 år gamle hortenseren kan fortelle om en institusjon helt ulik universitetet. I stedet for å samle alle innskrevne i store forelesningssaler, blir studentene, som kalles kadetter, inndelt i klasser på 20 eller færre. Frammøte er obligatorisk, og hvis man uteblir blir man straffet. Den vanligste straffen er «area tours». Da tar man på seg finuniformen og møter opp i Central Area for å bli inspisert. Etter inspeksjonen må man gå i sirkel rundt området i noen timer, forteller Zaleski. Undervisningen er oppdelt i et akademisk program med fokus på ingeniørfag, et program i kroppsøving, samt et militært opplegg som offiserene ved akademiet legger opp. Hver sommer gjennomgår kadettene trening ved andre militærbaser de første to gangene lokalt, men tredje og fjerde gang utstasjoneres de rundt om i verden. Alle har det som skal til Til tross for den sterkt militære orienteringen av utdanningen, er kadettene ved USMA som studenter flest. Noen er ambisiøse og usofistikerte, noen er dyktige men uambisiøse, men alle har det som skal til for å bestå, mener Zaleski. 21-åringen forklarer at kjønnsfordelingen er bestemt av akademiets administrasjon gjennom kvoter: Dette er nødvendig fordi de fysiske kravene for jenter og gutter er litt ulike. I klassen min er det mellom ti og femten prosent jenter. Klassen krymper litt etter hvert, fra 1300 til 900 over fire år, så prosentandelen forandrer seg over tid. Det er også slik i Statene at det er visse grener som kun mannfolk kan gå inn i, som for eksempel infanteriet. Vi kaller disse grenene for «Combat Arms» og en stor andel av klassen tildeles dem, særlig siden hæren trenger mange offiserer akkurat nå. Offiserene er strengest Det merkes at USMA er gammelt, for streng høytidelighet og tradisjoner preger hverdagen til kadettene. Rommet du bor på, skal holdes i stand etter gammel tradisjon. Vi har ofte parader og lignende med gammeldagse uniformer og våpen, og ellers er det mye som gir inntrykk av at West Point er både gammelt og høytidelig, forklarer Zaleski. Blant lærerne er det offiserene som er de strengeste, særlig de som er vant til å være største fisk i havet på basen de kom fra. Majorer og kapteiner i hæren er som Gud for soldater med lavere rang, men ved West Point er det hundrevis av dem, og noen føler seg derfor snytt for autoritet. Libertarianere i flertall Med høyt skattede militære tradisjoner og strenge offiserer, ville mange kanskje forvente at det politiske klimaet ved akademiet preges av konservative holdninger. Dette er imidlertid ikke hva Henryk Zaleski har merket seg. Overraskende nok blir de fleste mer «liberale» mens de går ved West Point. Jeg er også overrasket over at et slags stille flertall råder ved West Point: Veldig mange har den retningen amerikanerne kaller «libertarian», men på grunn av at republikanerne er så høylytte, er det vanskelig å se hvis ikke man ser nøye etter. Sorte riddere I motsetning til andre amerikanske universiteter og høyskoler, finnes det ingen studentsamfunn såkalte fraternities og sororities ved West Point. Alle som studerer her bor i en kaserne, og alle skal stille likt. Så vidt jeg vet er det en avdeling av det kristne fellesskapet «Knights of Colombus» her, samt et annet som spesialiserer i geografi. Ellers finnes det ingen tegn til gruppe-tilhørighet her, bortsett fra «The Long Gray Line», som er kallenavnet på kadettene, sier hortenseren Derimot er tilbudet av fritidsaktiviteter stort, med klubber som driver med teater, musikk, kunst, spill og liknende. Men det er særlig idrett som er det store ved akademiet. Alle kadetter deltar i idrettsaktiviteter på fritiden, og idrettslaget er kjent som «Army Black Knights». Men idrett er også en del av studiene. Kroppsøvingstimene finner sted etter skolen, mellom klokka fire og seks på ettermiddagen. Du kan bli med i en sport, eller gymoffiseren for ditt kompani kan velge for deg. Forpliktet som hærmann Henryk Zaleski har gått ved USMA i to år, og har to år igjen. De første to årene var veldig lange og vanskelige, men det er jo også meningen at de skal være en overgang fra livet som DISIPLINERTE: I løpet av to år på West Point har Henryk Zaleski (nummer tre fra høyre) blitt leder for denne enheten. - Jeg er utrolig stolt av dem, sier han (foto: privat). sivil til det militære, forteller han. Jeg er forpliktet til tjeneste i den amerikanske hæren etter at jeg består graden, eller hvis jeg slutter. Når jeg består, blir jeg fenrik. Om han utvises, vil han også være forpliktet til tjeneste i hæren, men da med lavere lønn og uten mulighet til forfremmelse. Men framtidsutsiktene bekymrer ham ikke for mye. Jeg har inntrykk av at mange ved West Point tar livet for seriøst, som om de tror at livene deres slutter om de ikke får høy nok karakter på neste prøve. Det er ikke noe for meg; så lenge jeg består graden er jeg glad. Alle kan gjøre feil, det er ikke noe å miste hodet for.ud

11 20 dagsorden / Fakta og meninger om et aktuelt tema 21 Optimistisk motst andsmann Norges høyest dekorerte borger er opptatt av å spre historiekunnskap og demokrati. Dagsorden ill: Karina Nilsen karinanil@underdusken.no Bente Aasetre Du studerte samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo under opptakten til okkupasjonen, hvordan ble studietiden preget av krigen som nærmet seg? Som sjef for studenterhytta på Svartor, gikk jeg mye turer i marka, både til fots og på ski. Å være kjent i marka kom godt med i motstandsarbeidet senere. Jeg deltok også i studentenes frivillige militæropplæring i Da Norge ble okkupert ble det for vanskelig, ja faktisk helt umulig, for meg å fortsette med studiene. Jeg orket rett og slett ikke, kunne ikke finne meg i en okkupasjon. Oppdragene du utførte medførte stor risiko; var du noen gang redd? Jeg forberedte meg alltid på det verste, og gjorde meg klar hver kveld i tilfelle de kom for å pågripe meg. Likevel var jeg aldri i tvil, for jeg visste; de ville aldri kunne ta demokratiet. Med krigskorset med tre sverd er du Norges høyest dekorerte borger, og mange ser på deg som en stor helt. Har du alltid vært spesielt modig? Jeg føler meg ikke spesielt modig, jeg gjorde bare jobben min. Vi kunne bare ikke gi oss. Enhver fotballmann får jo heltestatus nå til dags, jeg foretrekker ordet veteran. Det var riktignok et veldig ansvar, jeg hadde så mye informasjon at det var helt håpløst. Det var i de familiene der Oslogjengen fikk bo man fant de virkelige heltene. De kunne jo ikke komme seg unna, og det kunne få store konsekvenser dersom noen oppdaget at de hjalp til med å skjule oss. Har det blitt gjort nok for norske krigsveteraner etter andre verdenskrig? Det kan diskuteres. Men det er forståelig at man måtte prioritere rett etter krigens slutt. Det viktigste var å bygge opp igjen et nedbrent Finnmark. Det var også vesentlig at Tyskland ble bygget opp igjen, for at de skulle bli et skikkelig demokrati. Da krigen var over snudde vi på hælen. Jeg dro først til Amerika og senere til Hamburg. Innspillingen av filmen Max Manus er i full gang, og både du og resten av Oslogjengen er sentrale aktører. Hvordan føles det å skulle se seg selv portrettert på film? Jeg er litt utenfor det prosjektet, men jeg synes det er skrekkelig moro. Jeg har stor tro på filmen, de har fått den beste instruktør. Vi må ikke glemme vår historie, og om den fortelles helt historisk korrekt eller med mer filmatiske virkemidler er uvesentlig. Det viktigste er at historien blir fortalt. Det er jo også en voksende interesse for krigshistorien i landet vårt. Opplever du selv mye av denne interessen? Ja, jeg holder foredrag omtrent en gang i uken. Hittil i år har jeg holdt 35 foredrag på skoler omkring i hele landet. Elevene er veldig interesserte, de sitter som tente lys og stiller glimrende spørsmål. Jeg blir imponert over historiekunnskapene til unge i dag, ungdommen gir et godt inntrykk. Har du tillit til norske politikere og Forsvarets mulighet til å forsvaret landet vårt på en skikkelig måte? Vi har et godt forsvar, men Norge er en bagatell på verdensbasis. Derfor er samarbeidet med andre demokratiske Likevel var jeg aldri i tvil, for jeg visste: de ville aldri kunne ta demokratiet. Gunnar Sønsteby nasjoner viktig, og da særlig i NATO. Vi er jo så vant til å ha demokrati her hjemme, men vi må fortsette å fremme demokrati i andre land. Vi har det jo så bra på alle måter, og derfor kan vi ta det litt med ro i politikken. Vi har jo oljeformuen i bakgrunnen, men likevel har vi all grunn til å være forsiktige. Jeg har hundre prosent tiltro til dagens politikere, og håper vi får mer demokratisk samarbeid på tvers av landegrensene i fremtiden. Norge har mye å gi. Jeg er optimist med tanke på fremtiden. Nylig brøt det ut en situasjon med okkupasjon og kamphandlinger i Georgia, hvordan vil du vurdere Norges sikkerhet i lys av den siste tidens hendelser? Et lite land som Georgia burde vært mer forsiktige. Men okkupasjonen er overhodet ikke sammenlignbar med situasjonen mellom Norge og Russland. Det ligger en historie bak hendelsene i Georgia, og det er en svært komplisert situasjon. Det viktigste er å holde på demokratiet, man må bekjempe tyranni på alle måter, men på demokratisk vis. Artikkelen er basert på sitater fra et intervju med Gunnar Sønsterby. I tillegg brukes sitater gjengitt med tillatelse fra da Sønsterby gjestet Samfundsmøtet lørdag 13. september. UD GUNNAR SØNSTEBY Gunnar Fridtjof Thurmann Sønsteby, født 11. januar, 1918 på Rjukan. Flyttet til Oslo i 1937, utførte førstegangstjeneste i Hans Majestet Kongens Garde og startet på sosialøkonomistudiet ved Universitetet i Oslo. Kjent som motstandsmann under andre verdenskrig, under navn som «Kjakan» og «Nr. 24». Etter sabotør-utdannelse i England i 1943, ble han leder for «Oslogjengen» sammen med blant andre Max Manus og Gregers Gram. Sønsteby hadde også et nært samarbeid med Milorg og hjemmefrontledelsen. Avgjørende sabotasjehandlinger ledet av Sønsteby er blant annet sprengningen av arbeidskontoret i Akersgaten i Oslo, aksjonene mot Norske Svovelsyrefabrikker og Luftwaffes hovedlager for reservedeler i Oslo. Sønsteby er eneste innehaver av Krigskorset med tre sverd, den mest ærerike av norske dekorasjoner og ordener. Dette gjør ham til den høyest hedrede norske borger. Han er også blitt tildelt Distinguished Service Order av britene, for sin innsats i Norge under andre verdenskrig. Kilde: no24.no

12 22 meninger Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider Meninger Ærlighet varer lengst LOKALRADIO Sverre Torp Solberg, Ansvarlig redaktør i Studentradioen i Trondheim Mens Adresseavisen bruker spalteplass på sin egen mislykkede radiokonsesjon, har en lokal og viktig norgesnyhet gått dem hus forbi: Studentradion i Trondheim får, som første og eneste studentradio i Norge, tillatelse fra myndighetene til å sende radio på FM-båndet døgnet rundt. Farer med løgn De siste dagene har det kommet flere uttalelser fra så vel lokalpolitisk hold som fra ledelsen i mediekonsernet Adresseavisen, som omhandler konsesjonstildelingen for lokalradio i Trondheim. Som ansvarlig redaktør for Studentradion reagerer jeg kraftig på enkelte av disse uttalelsene, ettersom de bygger på feilaktige opplysninger, faktafeil og direkte løgn. I en artikkel på journalisten.no fra kan man lese følgende sitat fra Arne Blix: «( ) Det er urimelig at den eneste søkeren som kan dokumentere at man har nyhetsproduksjon som er basert i området, som har redaktør og som kan gi NRK konkurranse, ikke får konsesjonen». Denne uttalelsen ikke bare udokumentert, den baserer seg på ren løgn. Adresseavisen er fullt klar over at At Radioadressa faller bort fra FM-båndet er dermed kun Adressas egen feil. Sverre Torp Solberg Studentradion har egen daglig nyhetsproduksjon som går hver hele time i kanalens sendetid. Denne er rettet mot kanalens målgruppe, unge voksne og studenter, og er følgelig lokalt basert. Jeg kan selvfølgelig ikke snakke på vegne av NRJ eller Tommy Gaustad i Radio 1 Norge, men selv er jeg tilsatt som ansvarlig redaktør i Studentradion, og lover både Blix og øvrige lyttere å gi NRK konkurranse på redaksjonell dekning av det som skjer i Trondheim. Og da mener jeg ikke bare trafikkmeldinger, nyheter og værvarsel, men faktiske reportasjer, anmeldelser og politisk debatt. Dette leverer Studentradion i dag, og det lover vi å fortsette med. Likt for alle Jeg vil også gjerne påpeke at Adressa aldri har mistet sin konsesjon, de har bare ikke blitt tildelt en ny. Den nye konsesjonsperioden starter 1. januar 2009, og alle lokalradioer har hatt samme utgangspunkt, og har søkt om sendetillatelse på like premisser. At Radioadressa faller bort fra FM-båndet er dermed kun Adressas egen feil, ettersom deres søknad ikke ble vurdert god nok i forhold til konkurrentene. Jeg vil avslutte med å oppfordre til åpenhet i konsesjonsdebatten og la alle de involverte få slippe til. Jeg ønsker i tillegg at framtidige uttalelser baserer seg på dokumentert kunnskap og fakta for å unngå misforståelser. Det tror jeg vil være til det beste for så vel mediene som for publikum. Innlegg og kronikk kan sendes til: meninger@underdusken.no. Frist: Torsdag 2. oktober kristin møller gabrielsen Kronikk- og debattansvarlig strid: Sverre Torp Solberg i Studentradion mener Adressa farer med usannheter i debatten om lokalradiokonsesjonen (Illustrasjonsfoto: Sveinung Sundfør Sivertsen). Er ikke vårt skriftspråk fint nok? SPRÅKSTRID Alex Hansen Professor ved Institutt for fysikk ved NTNU I stedet for å gjøre dette til et debattinnlegg i en generell diskusjon for eller mot nynorsk, ønsker jeg å fokusere på spørsmålet om eksamensoppgaver skal foreligge på begge versjoner av norsk eller ikke. Kristin Fridtun og Mållaget i Nidaros begrunner kravet med Språkloven. Dette svarer imidlertid kun på hvilket maktmiddel de vil bruke for å gjennomføre det. Jeg ønsker svar på hvordan Fridtun og Mållaget mener dette kravet gavner norsk eller styrker nynorskens stilling. Bra, ikke perfekt STUDENTØKONOMI Anne Karine Nymoen Leder av Stidenttinget NTNU Pia Helen Bjørvik Leder av Studentparlamentet HiST Marit Finder Johannessen Leder av Velferdstinget Stian Mathisen skriver i en kommentar i Under Dusken nummer 11, 2008 at det ikke er nødvendig å jobbe for å øke studiestøtten og realisere heltidsstudenten. Videre skriver Mathisen at «i stedet for å ha økte bevilgninger til studenter som sin fanesak burde studentpolitikere fokusere på økt bevilgning der det virkelig trengs: Flere vitenskapelig ansatte ved universitetene og mer støtte til grunnforskning». Her virker det som om Mathisen har sovet i timen. Norsk studentunion og Studentenes Landsforbund har i fellesskap vedtatt tre prioriteringer frem mot statsbudsjettet som legges frem den 7. oktober. Disse er økte basisbevilgninger, flere studentboliger og studiestøtte i elleve måneder. Det stemmer altså ikke at studentpolitikerne ikke jobber for å La oss se litt nærmere på hva som ligger i kravet om eksamensoppgaver på begge versjoner av norsk. Det første vi kan slå fast er at alle er fullt ut kapable (hvis vi vil) til å lese begge versjoner av språket. Tekniske uttrykk som «bifurkasjon» og «derivert» vil være de samme. En nynorskversjon av en eksamen vil derfor kun gjenkjennes på bruken av de dagligdagse ordene som «ikkje» i stedet for «ikke» og «oppgåve» i stedet for «oppgave». styrke sektoren økonomisk, tvert imot. Vi reagerer også på Mathisens utsagn om at det ikke bør jobbes for å øke studiestøtten. Det stemmer at studentene i Norge har verdens beste studiefinansierings ordning. Det betyr ikke at den er perfekt. Da Stortinget vedtok å innføre kvalitetsreformen, var et av hovedmålene å gjenreise heltidsstudenten. Man skal ikke være avhengig av å jobbe eller å få støtte hjemmefra for å klare seg økonomisk mens man studerer. Dette er et viktig prinsipp for høyere utdanning i Norge, populært kalt gratisprinsippet. Helse- og trivselsundersøkelsen som ble gjennomført i 2007 viser at mange av studentene i Trondheim sliter med å klare seg økonomisk, og at den økonomiske sårbarheten blant studenter har økt siden Det er derfor fortsatt viktig å jobbe for å øke studiestøtten og bedre studentenes økonomiske situasjon. Hva kan da grunnen være til at vi lærere skal tvinges til å uttrykke oss skriftlig på et språk som ikke er vårt eget, slik at noen Altså, jeg er bokmålsbruker, og jeg krever derfor at alle besvarelser jeg skal bedømme skrives på bokmål Alex Hansen Ingen lettvinte løsninger KLOSTERGATA Nils Kobberstad Leder av Finansstyret i Studentersamfundet Studentersamfundet i Trondhjem (les: Samfundet) er en medlemsforening som drives av frivillige, eller amatører om man vil. Enkelte deler av virksomheten drives forretningsmessig og profesjonelt, ut fra foreningens f o r u t s e t n i n g e r. Studentersamfundet, i motsetning til andre studentersamfunn, eier og driver sitt eget hus. Dette skyldes frivillig innsats på mange plan gjennom mange år. På den måten er Samfundet også et «lærested» nummer to for studentene. For Samfundet har eiendommen i Klostergtata 35 hittil hatt ett hovedformål: Å være studenter skal slippe å lese tekst på deres sidemål? Er det latskap eller arroganse? Er vårt skriftspråk ikke fint nok for dem? Fridtun skriver: «Det handlar ikkje om å «foretrekke» nynorsk, men om å ha nynorsk som det primære skriftmålet sitt». Nettopp! Det stilles ikke krav til studentene om å fravike sitt skriftspråk. De skal bare lese en tekst. Derimot stiller Mållaget krav om at lærerne skal fravike deres primære skriftspråk. Er det slik at vi lærere skal ha færre språklige rettigheter enn studentene? Hvis ikke reservekapital for Samfundet som forening. Forvaltningen av eiendommmen har hatt to mål: For det første å holde kapitalen ved like, det vil si å sikre verdistigning i tråd med eiendomsmarkedet for øvrig. For det andre å gi et boligtilbud til ansatte og gjengmedlemmer som S a m f u n d e t mener bør bo nær Huset. Jeg har aldri uttalt at målet er å gå i null, men at husleieinntektene skal dekke driftsutgifter og avsetning til framtidig vedlikehold. På bakgrunn av dette startet Finansstyret i august en grundig gjennomgang av husleiekontrakter og satser for Klostergata Jeg har aldri uttalt at målet er å gå i null Nils Kobberstad følger det logisk at vi må kunne kreve besvarelsene levert på det målføret som vi selv bruker. Altså, jeg er bokmålsbruker, og jeg krever derfor at alle besvarelser jeg skal bedømme skrives på bokmål. Bruker jeg en sensor som er nynorskbruker, må det også leveres besvarelser på nynorsk fra alle kandidater. Enten får Fridtun og Mållaget forklare for meg og alle andre lesere hvorfor lærere som bruker nynorsk ikke har krav på besvarelser på sitt målføre og kom nå ikke trekkende med finlesning av Språkloven ellers ønsker jeg Fridtun og Mållaget lykke til med å overbevise studentmassen om at den må skrive sine eksamensbesvarelser på «båe målføre». 35. Når det gjelder husleiereguleringer, gjelder imidlertid husleielovgivningen også for Samfundet. Samfundets reservekapital ligger ikke i madrassen. Den står i en eiendom. Og det er kanskje bedre over tid, enn at den skulle stått i obligasjonseller aksjemarkedet. Samfundets økonomi har variert sterkt gjennom årene. De utfordringer Samfundet i dag møter er mer omfattende enn enkle problemstillinger rundt forvaltningen av Klostergata 35 og kompetansen til enkelte medlemmer i Finansstyret. Utfordringene har ingen lettvinte løsninger. Send inn leserbrev til meninger@underdusken.no

13 24 kro n ikk Lønnsomhetens tyranni Dagens krav til lønnsomhet er i stid med universitetenes grunnleggende formål. Er alt som ikke kan måles i penger verdiløst, spør kronikkforfatterne. TRONDHEIMS STØRSTE DATABUTIKK! 17,0 HP Pavilion dv AMD Turion X2 RM GB HDD Radeon HD 3450 Graphics Vista Home Premium Europa formet av kunnskap Mange historikere mener at det var nye tanker og kunnskap fra universitetene som dannet grunnlaget for at Europa etter hvert inntok en fremtredende stilling innen forskning og industriell utvikling. Dyptenkning er en tusenårig tradisjon som universitetene har forvaltet på fruktbart vis til samfunnets beste. En viktig premiss har vært å gi anledning til å tenke fritt uten politisk, religiøs eller økonomisk føring. I våre dager kreves det imidlertid at enhver virksomhet skal lønne seg, det vil si at regnskapet skal vise økonomisk overskudd. Det skal dessuten skje på kort sikt. Universitetene er i ferd med å knuses under lønnsomhetens tyranni. De trues av styringskåte byråkrater som ser det som sin oppgave å drive universitetene som om de var industribedrifter. Sykehusene er utsatt for tilsvarende press. Helseministeren har uttalt at «det må bli lønnsomt med forebygging, fordi vi ikke har råd til at stadig flere får livsstilssykdommer» (VG Nett 7.juli). Hva er eksempelvis en trygg Intel Core 2 Duo T MB (2x2048) minne 250GB Harddisk ATI Mobility Radeon HD 3470 Vista Home Premium 284,- 302,- Eller i 36 mnd.* Kredittkjøpspris: , ,- Einar N. Strømmen, Professor ved Institutt for konstruksjonsteknikk ved NTNU Da universitetet som institusjon ble etablert i Europa i middelalderen, var de fruktbare øyer befolket av kunnskapsrike mennesker som ble verdsatt og fikk anledning til å tenke fritt. På den tid var Europa økonomisk, kulturelt og teknisk tilbakestående. Men de nye lære stedene brynte ideer og oppfinnelser fra de arabiske, indiske og kinesiske kulturer. Gamle klassikere ble gjenoppdaget og nye tanker ble skapt og spredt. Toshiba Satelite A300 Eller i 36 mnd.* Kredittkjøpspris: ,- KRONIKK Tor G. Syversen, Professor ved Institutt for konstruksjonsteknikk ved NTNU 15,4 PENGEMAS: Kan verdien av fri forskning måles i penger, spør kronikkforfatterne (Illustrasjonsfoto: Sveinung Sundfør Sivertsen). fødsel verdt i en helseøkonoms øyne? Skal vi tro media er fødsler simpelthen ikke «lønnsomt». Må St. Olavs Hospital begynne med selvbetjente fødestuer? Undervisning nedprioriteres mindre tid til forskning. Det som teller mest i dette systemet er å skaffe penger til instituttet gjennom å produsere studiepoeng eller publikasjoner i tidsskrifter som få leser. Gleden og inspirasjonen ved å undervise eller søke ny innsikt er i ferd med å drukne i det byråkratiske maset om penger og atter penger. For universitetenes del begynte denne utviklingen etter innføringen av den nye universitetsloven for rundt 20 år siden. Det var en lov som skulle demokratisere Hva er universitetets rolle? universitetene, men resultatet ble et Etter vårt syn er dagens utvikling i strid kvelende press på produksjon av det med universitetenes grunnleggende byråkratiet oppfatter som målbare formål, som er å frambringe ny kunnskap. I enheter. Ved NTNU er det nå flere ansatte tillegg skal de utdanne dyktige kandidater i de sentrale administrasjoner enn det for et yrkesaktivt liv der de kan bidra til er i vitenskapelige stillinger, men vi blir å skape verdier for samfunnet. Filosofen stadig fortalt at vi har Arthur Schopenhauer for mange professorer. bemerket i sin tid at «Livet er en forretning En rekke institutter som forvalter viktige som ikke dekker s a m f u n n s o p p g a v e r, Universitetene trues av kostnadene». I den vanskjøttes og offentlige sektor kan sliter med knappe styringskåte byråkrater det se ut til at det undervisningsressurser. minst lønnsomme av som ser det som alt er mennesker, og Fri forskning er en saga sin oppgave å drive blott. det gjør ingen forskjell Merkebygging og universitetene som om om du er velutdannet fjernsynsreklame ser ut og kunnskapsrik. de var industribedrifter. Det hele er mest til å være viktigere enn undervisning. Vi underav alt et spørsmål Professor Einar N. viser forresten ikke om tillit. Når en Strømmen og professor Tor universitetsprofessor lenger, vi «produserer er gitt som oppgave å studiepoeng» helst så G. Syversen mange som mulig på forvalte et fagområde kortest mulig tid. Studisom samfunnet epoeng har ingen kvalitet, de bare telles. oppfatter som nyttig, oppleves ressurskrise God undervisning har ingen akademisk og detaljstyring som destruktivt. anseelse, og derfor heller ingen positive Vi antar at den neste regjeringen konsekvenser for professorenes karrie- vil åpne for private universiteter, som reutvikling. Det såkalte kunnskapsløftet krever skolepenger kun de rikeste har har kun gitt dem kink i ryggen og enda råd til å betale. De vil kjøpe seg dyktige professorer og dermed det beste undervisningstilbudet. Slik er jungelens lov i store deler av den vestlige verden. Men er det slik vi vil ha det? Verdien av kunnskap For mange mennesker har kunnskap og innsikt en stor verdi i seg selv, men dette ansees ofte ikke som lønnsomt av økonomene. Det finnes mye annet som også har stor verdi for mange, slik som stillhet, uberørt natur, ren luft og friskt vann. Siden verdien av dette heller ikke kan tallfestes, kan det synes som om det er aksept for at denne typen ressurser raseres helt til fillene, slik at noen kan gjøre butikk av å gjenopprette dem. Mye av vår kulturelle identitet er dannet fra det frie universitet. Dette har gitt oss en ledende politisk og økonomisk posisjon, og mange mener at det er kunnskap og nyskaping vi skal leve av også i fremtiden. Problemet er at det virker som det viktigste for lønnsomheten er å tyne det meste ut av mennesker, og slett ikke å hente fram det beste mennesker kan prestere. Vi er i ferd med å degenerere til et endimensjonalt og snevert samfunn der alt som ikke kan måles i penger er verdiløst. Et slikt samfunn blir så lite robust at det bryter sammen i mangel på grunnleggende verdier og kunnskap. Symptomene på dette blir stadig flere og tydeligere! 6 995,37,0 8,9 266,- 314,- Acer Aspire One A110L Mobilitet, utsøkt design, og en innovativ og komplett linuxbasert software-løsning eller Windows XP Home. 302,- Eller i 36 mnd.* Kredittkjøpspris: 9 576,- Eller i 12 mnd.* Kredittkjøpspris: 3 761, ,- 15, ,- Samsung LE-37S81B Suveren bildekvalitet og elegant design! Oppløsning 1366 x 768 (HD Ready), 8ms Responstid, Kontrastforhold på : 1. Eller i 18 mnd.* Kredittkjøpspris: 5 436, ,- Sony Playstation 3 En utrolig avansert spillkonsoll som tilbyr banebrytende dataunderholdning og Blu-ray film av imponerende kvalitet! Acer Aspire M5640 Meget prisgunstig og kraftig modell fra Acer. Leveres med tastatur og mus. Intel Core 2 Duo Q MB minne 1280GB Harddisk Tråløs mus og tastatur Eller 376,- i 36 mnd.* Kredittkjøpspris : , , , ,- Gigabyte GeForce 9800GT My Book Western Digital PCI Express 2.0, DirectX 10 og 512MB minne! Ekstern harddisk med svært god kapasitet. Send inn kronikkforslag til meninger@underdusken.no Mamoz Nardo Nardoveien 16b (10-16) Tilbudene gjelder t.o.m eller så langtlageret rekker. Med forbehold om trykkfeil. Mamoz Mercur Mercursenteret (10-18) Ekte eksperter!

14 SAVNER DU MAMMA, PAPPA OG VENNER, MEN HAR IKKE OVERNATTINGSPLASS MELLOM HYBELKANINER OG SURE SOKKER? PROBLEM SOLVED! På Comfort Hotel Trondheim, det nyeste hotellet i byen, kan de bo tre netter, men betale kun for to mellom torsdag og mandag. Hotellet har en sentral beliggenhet med kort avstand til byens fasiliteter, flybuss og sentralstasjon. Vi har egen kafe og serverer en fortreffelig frokost fra eget bakeri med økologiske alternativer. Vi har oppkobling til PC og ipod via flatskjerm på alle rom. Det beste av alt er at vi har utsjekk kl og utvidet frokostservering hver søndag! Slapp av og nyt livet, vel vitende om at dine foreldre & venner har det godt hos oss på Comfort Hotel Trondheim! Friskt Frekt & Funksjonelt 3F Comfort Hotel Trondheim ı Krambugata 3 ı NO-7011 Trondheim ı ı co.trondheim@choice.no ı choice.no Trondheims store kunstnersønn om drikking, damer og Dødelig Våpen. Reportasje Håndfast ringrev Kunstige karrierer I år søkte 8762 nordmenn seg til en estetisk utdannelse, men vet de hva de går til? Homouka Årets mest fargerike uke er over, og vi var der Forsøplende forbruk Mer penger, mer søppel 40 Brysom glemsel En teknologisk kontaktannonsew

15 28 reportasje / aktualitet Overlevelsens Overbefolket og underbetalt: Kunstmiljøet i Trondheim har oddsene mot seg. Noen prøver likevel. TEKST: bjørn grimsmo og sindre Leganger FOTO: marius nyheim kristoffersen eg kom inn på kunstakademiene i både Bergen og JTrondheim. Jeg visste ikke hva jeg skulle velge, så jeg ba kampsporttreneren min om råd. Han sa: «Gå uten å spise i 24 timer, da vil svaret komme til deg.» Så jeg lot være å spise i 24 timer, og satt og ventet på svaret. Uten å merke det sovnet jeg, og da drømte jeg at jeg gikk gjennom gatene i Trondheim, og at alle husene smilte til meg og ropte «Velkommen!» David Lamignan Larsen viser vei gjennom atelierene ved Kunstakademiet i Trondheim (KiT). Han har bare vært her i tre år, men har samtidig vært i konstant aktivitet. Verkene hans har vært utstilt i byens gallerier, han laget filmer for oljebaroner i Texas, og han har reist på spontantur til New York for å knytte kontakter til kunstnermiljøet der. Samtidig har han vært fulltidsstudent, og han har nå begynt på mastergraden. Jeg lever én dag av gangen. Dersom jeg bare jobber mye, regner jeg med at alt ordner seg til slutt, smiler han. MANGE VIL MALE. David er en av mange unge håpefulle som vil utdanne seg til kunstner. Men dette er ikke den ideelle tiden for de med slike ambisjoner, skal vi tro en rapport Telemarksforskning presenterte kunst i juni. I Kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold, 2006 går det blant annet fram at antall kunstnere i Norge har blitt doblet siden Og flere skal det bli. Stadig flere unge velger kunststudier. Tall fra Samordna opptak viser en årlig økning i antall søkere til kunstrelaterte utdanninger. Bare i 2008 ønsket 8762 personer å ta fatt på estetiske utdanninger. I Trondheim kan man finne Kunstakademiet, Fotofagskolen og Norges kreative fagskole, i tillegg til de teoretiske studiene ved universitetet. Denne høsten åpnet også Kunstfagskolen på Rotvoll. Det kan virke som sulten etter kunstutdanningsplasser er vanskelig å mette. Man skal være veldig sikker før man bestemmer seg for å bli kunstner, advarer daglig leder Bjørg Emilie Moen i kunstnerforeningen Norske grafikere. Hun har tidligere uttalt til mediene at det utdannes altfor mange kunstnere i Norge. Unge kunstnere må kunne gjøre alt selv. De skal etablere seg og markedsføre seg, men det blir ikke delt ut flere stipender. Staten bør bedre oppfølgingen til de som tar kunstutdanning. Når så mange gis muligheten til å bli kunstner, så burde det stå et apparat i bak-kant for å hjelpe dem. Men det er kunststudentene som sitter igjen med regningen, og kunstnerne har det ille nok som det er. UVURDERLIG UTDANNING. Det er en veldig tøff bransje. Konkurransen er tøff, sier David Larsen. Bare det å komme inn på Kunstakademiet er hardt. Man må sende inn verker, og om man går videre må man på opptaksprøve. Det går hardt inn på deg når du skal på opptaksprøve både i Trondheim, Bergen og Oslo. Men det er en stor fordel å gå på skole. Han har tatt oss med inn i akademiets lydstudio, hvor han i vant positur tar plass bak spakene ved miksebordet. Med slitte stoler og rotete bord gir rommet inntrykk av flittig bruk. Det gir veldig mange muligheter å gå her på KiT. Lærerne er kunstnere selv, og gir bra veiledning. Man har tilgang til et arbeidsstudio, og et treverksted med latterlig lave priser. Han har hatt kunstneriske ambisjoner siden barneskolen hjemme i Sandnes. Ungdomsskolen tilbrakte han i Afrika, der han stadig måtte sitte igjen fordi han tegnet i timen. Nå er han 26 år og vil bli mediekunstner, trass i at det er en svært utfordrende gren. Folk flest assosierer kunst med maling og tegning. Mediekunst er mer krevende å verdsette. Jeg lager blant annet videoer, og lydspor til dem, og det er ikke alle som har energi til å se en ti minutter lang fim når de er på galleri. TRANGE TRONDHEIM. Det er ikke bare publikums oppmerksomhet kunstnerne må vinne. Det er også rift om selve galleriplassene. De er forbeholdt mer rutinerte kunstnere, mener Kristin Slotterøy. Hun er 23 år gammel og har nå begynt å studere psykologi ved Dragvoll. Men da hun i 2005 kom tilbake til Trondheim etter kunststudier i England, ivret hun for å ta del i kunstmiljøet. Det skulle vise seg å bli vanskelig. Jeg følte jeg hadde blitt eldre og var klar for å bidra med noe, men det var ikke lett å slippe til. Dessuten bevilges det lite penger til unge kunstnere her. Derfor har jeg tatt saken i egne hender. Sammen med vennene Kristin Kvam og Petter Utne startet Slotterøy sitt eget galleri: Plussminus på Møllenberg. For å få hjulene til å gå rundt gjøres det meste på dugnad. Likevel føler hun at hun får mye ut av prosjektet. Vi gjør det for å bevise at det er mulig. Det er veldig mye jobb for å få støtte og lokaler. Vi er veldig mange kunstnere som slåss om plassene her. Derfor ville vi åpne et nytt rom. Vi trengte et sted unge kunstnere kunne slippe til. JOBBER DOBBELT. Trang økonomi er ikke bare TRAVEL: Fotokunstner Kjersti Berg hevder at de fleste av Trondheims kunstnere er nødt til jobbe ved siden av. Selv er hun kunstlærer ved Trøndertun Folkehøgskole. GALLERI UTEN SNOBBERI: Da det ikke fantes ledige gallerier, startet Kristin Slotterøy sitt eget. Vårt ønske er å få bort noe av snobberiet i kunstmiljøet, understreker hun. forbeholdt de unge kunstnerne. Ifølge rapporten fra Telemarksforskning ligger gjennomsnittsinntekten for kunstnerisk aktivitet på omtrent kroner. Samtidig er lønnsforskjellene i yrket store. På bunnen ligger blant andre billedkunstnerne, hvor to av tre selger for mindre enn i året. Det til tross for at de har den lengste utdanningen. Det viser seg dessuten at kvinnelige kunstnere tjener mindre enn menn på å selge kunsten sin. Det kan være fordi menn av forskjellige årsaker ofte blir mer synlige i media, og jo mer oppmerksomhet man får, desto lettere kan det være å få solgt kunsten, mener Kjersti Berg. Da hun for tre år siden fullførte utdanningen ved KiT, dannet hun og noen medelever Marienborg Atelierfelleskap. Som kvinnelig fotokunstner kjenner hun godt til realitetene rapporten beskriver. Ifølge henne må kunstnere jobbe hardt for å få endene til å møtes. De aller fleste av oss er nødt til å ha en jobb ved siden av. For fotokunstnere spesielt er ikke Trondheim en by der man får solgt mye kunst. Selv jobber hun som kunstlærer på Trøndertun Folkehøgskole i Melhus, i tillegg til kunstarbeidet. Det kan bli mye. Jeg har en femti prosent stilling på «pengejobben», men jobber mye mer enn femti prosent med kunsten. Det blir mange kvelder og helger, og jeg tenker og utvikler ideer hele tiden. Sånn sett jobber jeg alltid. Hun forteller om hvordan kunstnere faller mellom to stoler når det gjelder trygde- og velferdsrettigheter. Derfor er det ekstra viktig med en jobb ved siden av. Men jeg kunne aldri tenke meg å slutte. Man må stå på og ta egne initiativ for lykkes i denne bransjen. KUN KLASSISK KUNST? Jeg tror nesten ikke noen kan leve av bare kunst i Trondheim, men sånn har det alltid vært, mener gallerist Kristin Slotterøy. De som utdanner seg, har det som et sterkt ønske, og tenker nok ikke på pengene. Likevel er man litt i «lala»- land hvis man som 19-åring tror man skal Jeg lever én dag av greie å livnære seg som kunstner. Det blir gangen. Bare jeg nok å leve på mye luft jobber mye, regner og kjærlighet. Da blir man veldig tynn. jeg med at alt order K u lt u r p ol it i s k seg til slutt. talsmann Ulf Erik Knudsen i Fremskrittspartiet mener David Lamignan Larsen, kunststudent den viktigste grunnen til at kunstnere tjener dårlig er at det er så mange av dem. De som ønsker å satse på kunst, får ikke solgt nok. Hvis man selger produkter som få vil ha, blir det lave inntekter. Det er mange om kronene, det utdannes mange kunstnere, og det er begrenset hvor mye som kjøpes inn av private og det offentlige. Mange som har ambisjoner om å leve

16 30 reportasje / aktualitet SLITER MED SALG: Kvinnelige fotokunstnere befinner seg på inntekstbunnen, ifølge den nye kunstnerundersøkelsen. Trondheim er ikke en by der man får solgt mye kunst. FOR HØYE MÅL: Man er litt i «lala»-land hvis man som 19-åring tror man skal greie å livnære seg som kunstner, mener gallerist Kristin Slotterøy. av kunsten sin, klarer det ikke. Det er en situasjon der flere må innse at de må drive med kunsten på hobbybasis i stedet. David Larsen kjenner seg imidlertid ikke igjen i Knudsens beskrivelse av kunstnernes realiteter. Det virker som om han forventer at alle kunstnere skal lage fine bilder med blomster og whatever. Men jeg lager ting som jeg føler for å lage. Det har han så langt greid seg fint med. Tre somre på rad har jeg jobbet som vikar i oljeselskapet Smith International i Stavanger, og hver gang har jeg laget en film for dem. Jeg har ofte humor i fokus, og filmene blir vist på tunge seminarer. Den siste jeg laget ble vist for toppsjefen i Houston i Texas. Han digget den. Han har også malt bilder for oljeselskapet. Jeg får leke meg med industrielle verktøy og lage kunst med dem. Hvert år prøver jeg ut forskjellige verktøy. Nå jobber jeg med et to og en halv meter langt bilde for dem. K U N S T S T U D E N T SOM KONSULENT? Som kunstutdannet har man Byen er ikke fylt opp flere arbeidsmuligheter enn bare som skapende kunstner. ennå, og det er gode Kjersti Berg forteller at selv om vilkår for å starte det er trangt i galleriene, tas kunstnere godt i mot på andre opp noe nytt her. arbeidsplasser. Kjersti Berg, Trondheim har vært fotokunstner en foregangsby innen bygningsutsmykning. Derfor har det vært behov for konsulenter og folk til å ta utsmykningsjobbene. Byen er ikke fylt opp ennå, og det er gode vilkår for å starte opp noe nytt her. Det er Kristin Slotterøys galleri Plussminus et resultat av. Til nå er det blitt fem utstillinger, og det lille galleriet har allerede rommet mange forskjellige kunstsjangre. Det er helt i tråd med Slotterøys ambisjoner for stedet. Alle som har noe å komme med skal få stille ut i Plussminus. Kunstutdanning er et godt redskap, men om man har gjennomarbeidete ideer, kan man like gjerne være tekniker eller filosof. Vårt ønske er å få bort noe av snobberiet i kunstmiljøet. Det skal være lov å stille spørsmål og ikke forstå alt med en gang, understreker hun. MALER SIN EGEN KAKE. Vi er i toppetasjen på Kunstakademiet. Her kan man krabbe ut et vindu og klatre videre opp på taket. David Larsen leder vei. Her liker jeg å sitte i sola med en sixpack, forteller han, og setter seg til rette med utsikt over byens larm. Taket er et genialt sted å være, særlig hvis man vil trekke luft uten å høre for mye trafikk og rytme som mennesker er vant med. Jeg har brukt taket som bakgrunn i et par av videoene mine. Sola titter fram, og det glimter skarpt fra bygningenes vinduer. David legger ikke merke til det. Arkitektur har aldri vært hans interesse. Da jeg gikk på formgiving var det mange som søkte fordi de trodde alt gikk ut på å tegne og male og høre på musikk. Det er mer enn det. Noen forstår det, andre ikke. Larsen beskriver kunstnere som mennesker som må forske seg fram til hva som er riktig. Selv har han prøvd mange kunstarter, og er ikke fremmed for å søke inspirasjon og veiledning andre steder enn bare innenfor skolens fire vegger. Jeg tok en spontan reise til New York og skapte meg et lite nettverk der. Jeg googlet etter billettpriser fordi jeg var nysgjerrig, og så tok jeg en selvstudietur, forteller han. I New York bodde jeg hos en afroamerikansk kunstner og forfatter som heter Darius James. Det var en lærer her på skolen som kjente en som kjente ham. Jeg sendte en mail, og han svarte at jeg kunne sove der en natt. Det ble fem netter til sammen, og jeg fikk treffe et par andre som studerte ved akademiet der. LYS I ENDEN AV BIENNALEN? I 2006 vedtok Trondheim kommune å gjennomføre et forprosjekt for etablering av en kunsthall i byen. Museene har lenge etterspurt større arealer for visning av midlertidige utstillinger og samtidskunst. Lokaliseringen er ennå ikke bestemt, men Dora er en het kandidat. Ved siden av det arbeider NTNU med å få på plass en egen biennale for unge kunstnere. Den skal etter planen arrangeres i løpet av året, og målet er å gjøre KiT mer synlig. David Larsen følger interessert med. Det skjer mer her enn i Sandnes, der jeg kommer fra. Det skjer ting, jeg får invitasjoner til galleriåpninger, og jeg blir spurt om videoene mine kan vises på utstillinger. Som kunstby er Trondheim midt på treet. Ikke så bra, heller ikke så dårlig, men det er ikke byen jeg skal satse på. Kjersti Berg undestreker at Trondheim den siste tiden har fått et kunstnerisk løft. Det er mange ting i emning nå. Som student kan man få utrettet mye, og være med på å prege miljøet. Alle bør kaste seg med og gi byen en stemme i den nasjonale kunstdebatten. Hun mener dessuten det er lettere å få et billig atelier her i byen enn andre steder. På grunn av leiekontrakten opphører Marienborg atelierfellesskap til jul. Derfor trenger Trondheim et nytt sted hvor vi kunstnere kan samles. Heldigvis er kommunen lysten på å beholde oss, så vi får se om vi kan få noe hjelp derfra. David Larsen er også optimistisk for fremtiden. Selv om det er vanskelig å komme med på museer og gallerier, så finnes det tusenvis av filmfestivaler det finnes alltid en utvei. Det er alltid kjøpere, smiler han.ud Jeg tok en spontanreise til New York og skapte meg et lite nettverk der. David Lamignan Larsen, kunststudent PRØVER LYKKEN: David Lamignan Larsen ved KiT stoler på egne ferdigheter og satser på en kunstnerisk karriere. Han er ikke den eneste. (foto: Sveinung Sundfør Sivertsen)

17 32 reportasje/ portrettet: Håkon bleken 33 Blek, men fattet Håkon Bleken føler seg gammel, og frykter døden. Men noen slagen mann, dét er den 79 år gamle kunstneren ikke. TEKST: david bach FOTO: Simen maske Idet vi kommer inn i atelieret sitter han i telefonen. Han forteller den andre siden at journalistene har kommet, og at han må legge på. Vi setter oss, og stillheten fyller rommet. Hvordan skal jeg starte dette? Selvølgelig skjønner han hva for en lettvekter jeg er i kunstsammenheng, i intervjusammenheng, ja, i sammenhengen to mennesker i en samtale. Mannen har jo levd et helt liv. Han bryter stillheten med et spørsmål. Jasså ja, så du skal intervjue meg, altså? Telefonen hans ringer igjen. Mannen, som siden 70-tallet har livnært seg som kunstner, og hvis stemme runger gjennom rommet som en velsmurt dieselmotor, bruker korte ord, men høres munter ut. Bare en telefonselger, sier han. Håkon Bleken har lagt på allerede. En av Norges fremste samtidskunstnere og kulturpersonligheter ser på meg fra siden. Litt forberedt har jeg jo prøvd å stille, og forteller at jeg har lest meg opp om ham, før jeg innser hvor pinlig det er at jeg i det hele tatt måtte lese om ham før intervjuet. Så bra da, sier han, og gløtter på min lille bunke notater. Liv Ullmann reiste seg og gikk fra et intervju to ganger, fordi journalisten ikke hadde lest boken hennes. FOR NI ÅR SIDEN ble Håkon Bleken utnevnt til St. Olavs Orden, ridder av 1. klasse. I 1977 fikk han Sør-Trøndelag fylkes kulturpris, fem år etter Trondhjemmernes kulturpris; i 2003 ble han kåret til Årets Trønder av Adresseavisen, og i 2005 fikk han Anders Jahres Kulturpris. Nå sitter han med bena i kors i sitt eget atelier med telefonen i hånden. Det er travle tider, sier han, mens han legger røret fra seg og titter i sin syvende sans, som ligger på det lille salongbordet. For tiden lages det bok om Bleken, som kommer ut i slutten av oktober. Kulturredaktør i Adresseavisen, Stein Slettebakk Wangen, er også redaktør for verket, som vil hete I Blekens Verden. BLEKEN ER IKKE BARE AKTUELL i bokform de nærmeste månedene. Regissøren og fotografen Hallvard Bræin har i løpet av de siste tre årene filmet og snakket med trønderen, og legger i disse dager første finpuss på et kunstnerportrett av Golfbane i kirka, det blir jævla bra. Bleken for NRK: «Dies irae Vredens Dag». Jeg er ikke helt enig i den tittelen, så den skal jeg nok protestere på. Hadde jeg kunnet velge hadde det heller blitt en aforisme av en polsk dikter, som sa: «Den som overlever tragedien, har ikke vært helten». Bleken er opptatt av aforismer, det vil si korte, poengterte uttrykk for en tanke. Det er nok veldig sant. Også i livet for øvrig, sier han. BLEKEN FORTELLER at han og regissør Bræin har reist til blant annet London og Madrid for å se og snakke om kunst. Han er en stor tilhenger av britiske Francis Bacon, og snakker naturligvis også varmt om Picassos Guernica, som de så i Madrid. Finner du inspirasjon i andre kunstnere? Å ja! Så absolutt. Kunsten står ikke i relasjon til naturen, den står til andre kunstnere, svarer han i en aldri så liten aforisme. Dessuten er det ikke naturen som utgjør maleriet, men heller maleriet som utgjør naturen. Samtalen ledes over til hva Håkon Bleken gjør når han ikke maler. Ser han for eksempel noe på TV, spør jeg, litt forutinntatt. TV? Tja. Hvis jeg har malt en god del, så ser jeg TV. Jeg ser egentlig altfor mye på TV, sier han etter å ha tenkt seg om. I går så jeg en helt forferdelig film. Det var med Mel Gibson, men kommer ikke på tittelen. Dødelig Våpen, skyter fotografen inn, Bleken nikker. Zappet mellom den og et eller annet program om Esa Pekka Salonen, det var jo bare tull, ler han. STEMMEN OG LATTEREN runger igjen. En kraftig stemme til å ha blitt brukt i 79 år. Han er ikke fryktelig pratsom, Håkon Bleken. Det er nærliggende å tro at han har vært i såpass mange intervjusituasjoner at om ikke journalisten spør, så svarer han ikke. Vi snakker litt om hans egen studenttilværelse. Jeg var veldig dårlig som student. Tiden på kunst akademiet tok ti år av livet mitt, sier han og blir stille. Hvordan var du på fritiden? Fritiden? Tja, det var vel stort sett damer det gikk ut på, sier han, og tegner et bilde av en studenttilværelse ikke helt ulik dagens, for noen.

18 34 reportasje Likevel er ikke alt det samme. Den brutaliteten og pøbelaktiviteten som er nå, er noe helt annet enn da. Råskapen, som vi også ser i Norge... sier han, uten å avslutte setningen. HAN TREKKER FRAM teaterforestillingen Kulde, aktuell på Trøndelag Teater i disse dager, som et eksempel på hvordan det har blitt. Det var en fantastisk fin forestilling, og veldig beskrivende for hvor ille det kan bli i disse dager. Er du en av de som tenker «ungdom nå til dags»? Når man passerer en viss alder så har man jo et utgangspunkt som gir en rett til å si akkurat dét, svarer han, på en måte diplomatisk. Men på spørsmål om hva han synes om dagens unge kunstnere, er tonen en annen. Det er mye dårlig, svarer han kontant. Noe av det har nerve i seg, men kunst har alltid vært en arena for juksere. Man må bare håpe at det kommer noe ekte også. Men man må beholde en viss kvalitetssans, og man skal ha rett til å kritisere når noe dårlig kommer, sier Bleken, og synes å sette gamle mot nye kunstnere opp mot hverandre. Det som er synd er at tradisjonene innen kunst ikke bare er glemt, de sees ned på. Nå skal man gjøre alt nytt. Å gjøre noe som andre har gjort før er plutselig feil. Mange av dagens kunstnere er historieløse, sier han. TONEN ER IKKE LENGER helt munter, men stemmen runger fremdeles. Stillheten fyller rommet igjen; intervjuobjektet venter på spørsmål. Hva synes du om Trondheims studenter? Meget forfriskende innslag til byen. Det har jeg sagt før, og jeg kan si det igjen. Det Trondheim har å være virkelig stolt av er Domkirken og Studentersamfundet. Vi ville høre ham legge ut om hvor flotte studentene er, men Bleken har nettopp åpnet registeret om en av mange ting som virkelig engasjerer ham i Trondheim. Domkirken. Nå foregår jo alt der inne. Under Olavsfestdagene var det jo sirkus i Domen, sier han og ler sarkastisk. Jeg ler jeg og, fordi jeg liker formuleringen, og han skjønner at jeg misforstår. Nei, helt alvorlig. De hadde sirkus der inne. Trapés og alt mulig. Ja, teologien har blitt forholdsvis fri, sier han i en tilsiktet mild underdrivelse. De skulle jo til og med ha gressteppe inne i kirken, HÅKON BLEKEN Født i Trondheim 9. januar En av Norges fremste samtidskunstnere, debuterte i Utdannet ved Kunstskolen i Trondheim fra 1948 til 1949, Statens Kunstakademi fra 1949 til 1952, Statens Håndverk- og Kunstindustriskole i 1950 og Statens Sløyd- og Tegnelærerhøgskole fra 1953 til Fikk sitt gjennombrudd som kunstner i 1971 med en serie av kulltegninger, kalt Fragmenter av et Diktatur. Utnevnt til St. Olavs Orden, ridder av 1. klasse i nærmest roper han, og sikter til et opplegg som ikke kom lenger enn til planlegging. Golfbane i kirka, det blir jævla bra, sier han lavere, og ler høyt etterpå. HAN BANNER IKKE MYE, Håkon Bleken, men definitivt mer enn mange andre 79-åringer. Jeg tør ikke påpeke det. Spør heller om han er religiøs. Jeg er religiøs, men ikke kristen. Man skal jo kunne reagere på vegne av det kristne samfunnet, og ikke minst på vegne av sine foreldre og deres verdier. Den siste tiden i Domkirken... Hvor går grensen? spør han ut i lufta. Dette er demokratiets slagside, alt blir likt. Det er ingen forskjell på noe som helst, og ingenting blir holdt for godt for noe. Stemningen blir noe trykket av temaet. Neste spørsmål fra den uvitende lettvekteren av en journalist er hva som skal til for å lykkes som kunstner. Håkon Bleken ler egentlig ikke så veldig ofte, og heller ikke veldig lenge om gangen. Men når han først ler, så hører man det. Et visst talent er jo greit å ha da, svarer han til slutt. Men først og fremst er det viktig med drivkraft. Og flaks, sier han, før han omformulerer. Du kan ikke ha veldig mye uflaks, da går det ikke. Og sosialt talent må man også ha. Han forteller litt om sine egne foreldre, og at man også trenger en form for arv. Faren var arkitekt, men det var moren som forstod Håkons ønske om å følge kunsten. Hun tilførte «lempelig press» på faren, som i sin tur betalte for Håkons utdanning. Føler du deg gammel? Han trekker pusten og tar en liten pause. JEG FØLER MEG GAMMEL, JA. Blir fortere trøtt, sier han og tar seg til ansiktet. Kanskje begynner han å gå lei av intervjuet også, svarene virker kortere nå. Mannen er jo 79 år. Han forteller at han ofte går turer, spiser sunt, og sluttet å røyke for noen år siden. Alkohol er det også slutt på. Jeg drakk en del før, sier han, og nevner tiden da han var førsteamanuensis ved NTH. Men det er slutt på den tiden da kunstnere drakk. Nå er alle forretningsmenn, som går i dress og skal markedsføre seg selv. Bohemtiden er over, det var Munch og de folka som drakk, vet du, som en protest mot borgerskapet. I stedet for å drikke bruker Håkon Bleken å gjøre vanlige ting, sier han. Treffe mennesker, gå på Ni Muser eller på Palmehaven på Britannia Hotel. Han sukker. Tiden går... TELEFONEN RINGER IGJEN. Håkon Bleken reiser seg og rusler rundt i atelieret med røret til øret. Jeg sitter og betrakter trønderkunstnerens bokhylle. Den beleste gamle mannen har alt fra Edgar Allan Poe via Goldensohns Nürnbergintervjuene til Kolbein Falkeid stående. På gulvet foran hyllen står også et utall nye og gamle bøker, og utgjør en samling som sikkert bare er én av mange i Håkon Blekens to hus, ene hytte og leilighet. Jeg har Marianne her i boken, men jeg aner faen ikke hvem det er, sier han plutselig, mens han ser i sin syvende sans på bordet. Han har lagt på, og snakker tilsynelatende om personen han nettopp hadde en telefonsamtale med. Han setter seg, legger bena i kors igjen, og plukker opp tråden. Kaffe på Ni Muser og lunsj i Palmehaven. Av og til med Sissel, av og til med Per Høiem. Jeg har jo bare én venn igjen, de er døde alle sammen. Han hviler øynene på utgangsdøren. Frykter du døden? Ja, jeg må si jeg gjør det. Det var vel akkurat da jeg rundet førti, da forstod jeg at alle kommer til å dø. Det er malingen som holder meg gående, holder meg unna døden, sier Håkon Bleken.UD Studentforeldrelån fra 2,00 % nom. rente (eff. rente fra 3,72 %)* Med Fokus Studentforeldrelån gjør vi det lettere for deg å studere og være forelder. For mer informasjon og søknadsskjema se fokus.no/student *Pris per Eff. rente er beregnet samlet for lånets tre faser. Utbetalingsperiode på seks år, avdragsfrihet i to år, og nedbetalingsperiode på tre år. I utbetalingsperioden og perioden med avdragsfrihet er nominell rente 2,00 %. I nedbetalingsperioden 9, 35 %. Det er ingen etableringsgebyr på lånet. Nyhet for studenter med barn Du får utbetalt 1000 kroner hver måned i inntil seks år. Du får en avdragsfri periode på to år etter endt utdannelse. Vi tror fokus på familie og studier lønner seg. Hva tror du? Fokus Studentforeldrelån passer deg som: er over 18 år tar høyere utdannelse ved høyskole/ universitet som kvalifiserer til støtte fra Statens Lånekasse har et foreldreansvar for barn under 18 år

19 36 reportasje 37 VELLYKKET KVELD: Stille før stormen på Hotel Royal Garden (venstre); kjæresteparet Ingrid Davidsen og Silje Mathisen trives på Kvinnekveld (midten); to gutter tar en røykepause fra Herrekveld på Samfundet (høyre) tekst: Karoline aursland FOTO: susann jamtøy Det er fredag kveld. Klokken nærmer seg halv åtte. På vei mot en av mange feststemte sammenkomster, slår det oss hvor rolig byen virker. Det er som om noen har skrudd ned volumet på støyende biler og busser, bjeffende bikkjer og livlige studenter. Kun lyden av forventninger får trærne til å rasle. I kveld er de homofiles aften. I forbindelse med årets Homouka skal en Kvinnekveld ved Hotel Royal Garden og Herrekveld på Samfundet snart brake løs. Og da skal lyden opp. Dette er 2008, tenker vi, nesten litt stolte over å få leve i et samfunn der seksuell frigjøring har blitt et tema det er lov å snakke høyt om. For slik har det ikke alltid vært. I Norge var det ikke lov å være homofil før Men likevel: Det homofile miljøet strekker seg langt tilbake i historien også i Trondheim. På tallet risset elevene ved Trondheim katedralskole inn inskripsjoner med skeive budskap på Nidarosdomen. Vi snakker av den latinske sorten; «Lauren Celvi Anus Skeiv tilfredshet Olavsby, studentby og barteby. Men hva med homoby? Under Homouka i Trondheim 2008 møtte vi de homofile på hjemmebane. Pedri», som på godt norsk betyr «Lars Kalvssønn er ræva til Peder». Mye har forandret seg siden da, men likevel har man ikke kommet til veis ende for å skape nok åpenhet rundt homofili. På Møllenberg møter vi et smilende fjes ved trappeoppgangen til et gult trehus. Bifile May Britt Vada fra Malm ved Steinkjer viser vei, og idet vi stiger inn i stuen møter vi åtte jenter, alle plassert i hvitt møblement. De hilser pent og nærmest synger i kor at «her er det bare å slå seg ned.» Det viser seg straks at May Britt, iført «baggy jeans» og rufsehår, er tydelig engasjert og har mye å fortelle. Det var liksom ikke vanlig å være lesbisk der jeg kommer fra, sier May Britt. Hun mener at hun ikke opplevde noe negativt ved det å være annerledes. Til tross for dette synes hun det var godt å komme til Trondheim for vel fire år siden. Det var først her hun fikk mer utpreget stil, og klippet håret kort. I større byer er det så mange forskjellige typer, så det blir greiere å skille seg ut, legger hun til mens venninnene i sofakroken nikker enstemmig. Likevel tror hun det har mye å si at man er sikker på seg selv og den man er, og at dette kommer med alderen. Man prøver og feiler, og så vokser man på nederlagene, uansett hvor man kommer fra. I en større by som Trondheim er det kanskje lettere å føle seg akseptert. I løpet av Homouka har det vært tilstelninger av ulike slag, blant annet ungdomsfest, parade, byvandring og debatt. Avslutningen er i kreative kostymer på Metro. Alt i alt er vi storfornøyde med årets arrangement, sier leder av Homouka, Sverre Ohlgren. Hovedfokuset i år har vært eldre homofile. Man ser nemlig at flere eldre velger å gå inn i skapet igjen når de flytter på gamlehjem, fordi de frykter sanksjoner fra mewdbeboere. Stakkars de som sitter i skapet, utbryter May Britt, tydelig preget av tanken som akkurat streifet forbi. Hun er ikke i tvil om at det kan være en god mulighet å komme ut av skapet i forbindelse med arrangement som Homouka. Her møter man likesinnede uten for mange fordommer. Når vi spør hva hun synes om tilbudet for lesbiske i Trondheim, trekker hun fram jentepuben på Fru Larsen som et positivt initiativ. Her kan alle lesbiske jenter møtes den første lørdagen i hver måned, og oppmøtet er godt. Thumbs up for jentepuben, synges det gledelig fra sofakroken. På Metro, som er byens eneste utested for homofile, er det flest gutter, noe alle jentene synes er synd. På den andre siden er Facebook og gaysir. no viktige møteplasser for å få oppdateringer på hva som skjer. Men flere sånne pride-arrangement er ikke å forakte, roper en stemme fra kjøkkenet. Min opplevelse er at det ikke er så ille å komme ut av skapet på små steder som folk tror Silje Mathisen Det var i 1969 ideen om såkalte pride-arrangement slo rot. På en pub med homofil profil i New York kom byens politi med stadige razziaer. Brutalt kastet de bort gjestene og gjorde slutt på festlighetene. Gang på gang. Helt til en kveld de homofile så seg lei på politiets stadige inngripen. Resultatet ble angrep på de uniformerte, og politiet ble nødt til å skjerme seg bak pubens bar. I løpet av de neste dagene våknet New York til live, og et hav av mennesker deltok i massedemonstrasjoner mot undertrykkelse av det homofile miljøet. I årene som fulgte ble det arrangert tilstelninger som Homouka verden over. Med tiden kom ideen også til Trondheim. Etter to timer med vorspiel har vi forlatt den glade jentebanden og befinner oss i kjelleren på Royal Garden. I lokalet finnes hvite skinnsofaer plassert ved runde bord, toppet med stearinlys. Sammen med den lyse parketten gir discokula på dansegulvet og de offwhite draperingene i taket nesten et høytidelig innrykk. Kvelden faller på, og kvinner strømmer til lokalet. Klokken elleve blir det underholdning, men før den tid møter vi Ingrid Davidsen og Silje Mathisen, to forelskede studenter fra Dragvoll. Min opplevelse er at det ikke er så ille å komme ut av skapet på små steder som folk tror. Når man først har stått fram og ser folks reaksjoner, er det like ofte likegyldighet, snarere enn fordommer, som ligger til grunn for folks oppførsel, forteller Silje fra Moelv. Kjæresten nikker samtykkende, men understreker at det å stå fram som lesbisk i ung alder i Asker kanskje ikke er det letteste hun har gjort. Plutselig fylles lokalet av akustiske toner og en karakteristisk jentevokal. Folk trekker mot scenen. Der står Heidi Marie Vestrheim, og man lar seg fange av hennes rolige, melodiøse sanger, framført i dempet belysning. Allikevel: Det er på tide å finne veien til kveldens andre happening: Herrekvelden på Strossa på Samfundet. Her er det liv. Når vi ankommer Strossa er festen i gang. Det er tydelig at de mannlige koristene i Pirum som underholdt tidligere på kvelden, har fått gutta i toppform. Én snakkesalig gutt er bifile Nils Erik Sivertsen fra Eide, som ofte drar til Trondheim for å ha det gøy. Jeg elsker denne byen her, kommer det spontant fra Nils Erik, som synes trøndere er avslappede folk, som ikke later til å bry seg stort om du er verken det ene eller det andre. Dessuten er Metro et bra utested der alle kan møtes. I stedet for å lage et nytt utested for skeive, tror jeg det er bedre å bygge på det vi allerede har, slår han fast. Samtidig etterlyser han flere jenter på utestedet Metro. Det gjør også Simon Oshaug, BOBLER AV GLEDE: Det er ikke noe å si på innsatsen til kvinnekveldens dj-er. OPPTUR: May Britt Vada syntes det var godt å komme til Trondheim som lesbisk. ansatt ved Metro. Metro er ikke forbeholdt gutter og jenter er hjertelig velkomne, smiler han. Vi snakker med gutter som ennå ikke har stått fram for familie og venner, og som ønsker å være anonyme. De synes Homouka er en god mulighet til å treffe likesinnede. Livet som ung og homofil i Trondheim er altså vel og bra. Likevel ønsker man seg nye tilbud, både i form av arrangementer og faste møteplasser. Mye kan gjøres på veien til å danne et godt nok tilbud for homofile i byen og det ligger mye i initiativtaking, både for etablerte arrangører og enkeltpersoner. Vil folk lage fest, så blir det fest, fastslår medarrangør i Homouka Stine Helena Svendsen. Man trenger ikke være en etablert arrangør for å lage en fin tilstelning. Enkeltpersoner kan også bidra for å skape et bedre tilbud for de homofile. DeSsverre var det ikke alle som var like fornøyd med Herrekveld på Strossa. En ung mann med blonde lokker, stripete slips og øyne av krystall møter oss på vei ut. Det tydelig at han har noe på hjertet, og som en pil fra spent bue kommer det fort og brutalt: Jeg er skuffa, ass! Den eneste kjekke gutten som er her i kveld jobber i baren, og er ikke homofil!ud

20 38 reportasje 39 Bildekk er det ikke lov å kaste i containere som ender her, så de må vi sortere ut på linje med malingsspann og annet spesialavfall. Hvis de skulle havne blant avfallet som graves ned i deponiet, har de en fascinerende evne til å stå opp fra de døde. Bildekk har så mye spenst i seg, at de kommer opp av fyllinga av seg selv, opplyser Svein. BILDETEKST: Bildetekst lorem ipsum dolor sit amet. EN STOR RØD hall er i ferd med å bli bygd på plassen. Det skal huse et automatisk sorteringsanlegg. Da blir alt avfallet sortert enda mer presist og mye raskere, blant annet ved hjelp av magneter og vannbad, sier han. Tror dere folk tar lettere på det å kaste ting jo bedre sorteringen og resirkuleringen blir? Nei, det er det enorme forbruket og den gode private økonomien som teller, kommer det samstemt fra begge. Tone utdyper: Det nytter ikke å vifte med pekefingeren, vi må ikke virke provoserende. Men for å få mindre avfall må forbruket ned, sier hun alvorlig. Samtalen vår overdøves idet nok et lastebillass tippes over i en voksende søppelhaug. Folk bør i tillegg tenke på kvaliteten på det de kjøper, synes Tone. Men det er likevel bedre at folk kommer hit med alt, enn at det havner i naturen, tilføyer Svein. HAR ORDEN I ROTET: Driftssjef Svein Borgen og Informasjonssjef Tone Pettersen administrerer ulike områder av søppellandet. Søppel i syne og søppel i sinn Du tenker ikke over det til vanlig, men ett eller annet sted havner faktisk alt søppelet du kaster fra deg. tekst: RASMUS sandvoll weschke og KRISTIN møller gabrielsen FOTO: Toril strøm Inn på Hegstadmoen avfallsstasjon ruller 1780 kilo journalister, fotograf og stasjonsvogn. Vi blir møtt av et overveldende landskap. Her er både bratte fjelltopper og dype daler, innsjøer av fett og en skog av treflis. Området huser et rikt dyreliv i form av sirklende måker og brølende maskinmonstre med store klør og sultne gap. LIKE ETTER INNVEIINGEN blir vi møtt av Tone Pettersen, informasjonssjef for Renholdsverket. Sammen med Svein Borgen, fersk driftssjef for Retura, skal hun gi oss en guidet tur på Trondheims minst besøkte attraksjon. Før vi legger ut på skattejakt, må vi understreke for ståluhyrene som jobber ivrig ute på plassen at vi ikke er søppel. Dere må ta på dere oransje refleksvester, så maskinene ser dere, advarer Tone. Vi ser oss rundt. Til venstre ligger det enorme hauger med treflis. Til høyre ligger melkekartongen du drakk av forrige måned, i intimt samvær med sine kartongvenner fra resten av Trondheim. Foran oss er et av ståluhyrene satt i arbeid av sin mester, og med stor presisjon plukkes et fjell av søppel fra hverandre til velsorterte hauger. HEGSTADMOEN AVFALLSSTASJON ble åpnet i Hit kommer alt avfall fra Trondheim, unntatt restavfallet fra husholdningene. Dette går direkte til Trondheim Energis forbrenningsanlegg på Heimdal, hvor det gir nok fjernvarme til å varme opp boliger. Avfallsstasjonen har flere avdelinger. Gjenvinningsstasjonen, hvor folk kan levere farlig avfall og fjorårets salonger og vaskemaskiner, ble åpnet i Folk kaster mye rart. Det rareste jeg har sett noen kaste er uåpnede gaver, sier Svein. Det mektige fjellet av skrot som vi står ved foten av, er endestasjon for avfall fra næringslivet. Ingen presanger eller andre spennende skatter å se. Dette må vel være verdiløst søppel. Svein er ikke enig. Alt av treflis skal sendes til Norske Skog på Skogn og brukes til varmeproduksjon i papirfabrikken. Kartongene skal til Hurum og gjenfødes, og alt vi finner av stål selges, forklarer han. STÅL ER FAVORITTAVFALLET til Svein. Det er mangel på stål i verden så prisene er høye, sier han. Svein peker mot et bildekk i haugen. VI BEVEGER OSS lenger inn i terrenget. Til nå har opplevelsen vært overraskende luktfri. Idet en sur odør plutselig streifer forbi får imidlertid sansecellene i nesen mer å jobbe med. Vi har kommet fram til det største fjellet. Her ligger 6000 tonn med søppel og venter på kulda. Alt skal bli brent i løpet av vinteren og gå til fjernvarme. Det ser ut som om fjellet har tjuvstartet. Det ryker fra et punkt i haugen. Det du ser der er varmeutvikling som skyldes anaerob nedbrytning (nedbrytning uten oksygen, journ. anm.), sier han og peker. Det kan lett oppstå brann i en slik søppelhaug. De ulmer gjerne året rundt og er vanskelige å slukke. Kom, nå skal jeg vise dere noe morsomt, sier Trondheim renholdsverk Trondheim Renholdsverk består av: Renholdsverket som samler inn husholdningsavfall fra hele Trondheim og Retura som leverer avfallsløsninger til næringslivet og privatpersoner. Sum mottatt avfall i 2007 var tonn. Dette tilsvarer stasjonsvogner med en fotograf og to journalister. 92 prosent gikk til gjenvinning (varmegjenvinning inkludert), mens åtte prosent gikk til deponi. Kilder: trv.no, ssb.no Svein. Vi går litt videre. Plutselig går vi rett på en usynlig vegg av intens vond lukt. Fetthullet, humrer driftssjefen forklarende. Vi kjemper oss gjenom lukta og får se ned i et basseng fylt med gammel frityrolje og annen udefinerbar væske. Vi har hørt at det finnes biler som kan kjøre på fett, men vi er ute etter noe annet. Folk kaster da mye brukbart også. Hvor er alle skattene, undrer vi. Tone ser ut til å ha skjønt hva vi er ute etter. Hun følger oss ut av søppellandet og bort til nabostaten «Gjenvinningsstasjonen». Her leverer privatpersoner alt som trenger spesialbehandling eller som kan gå til materialgjenvinning. En stor blå container er allerede halvfull med skjermer i alle modeller og størrelser. De sendes videre for å bli plukket fra hverandre, og alt som kan brukes får nytt liv i nye produkter. Vi har allerede begynt å få inn flate data- og TV-skjermer, forteller Oddmund Nervik. Han er soneleder, og passer på så alt som leveres havner på riktig sted. Oddmund sier han anslår at minst halvparten av alle TV-ene og hele 80 prosent av dataskjermene fungerer like fint der de ligger kasserte i containeren. Endelig har skattene åpenbart seg og vi forsøker oss forsiktig: Er det bare å forsyne seg? Nei, hvis noen ønsker å kvitte seg med noe, må vi respektere det uansett. Da kan det ikke gå til gjenbruk, kun materialgjenvinning, forteller Tone. SØPPELFYLLINGA ER HELLER ikke anarkisk. Det å stjele søppel er like kriminelt som å stjele fra butikker, sier Oddmund alvorlig. Søppeltyveri er likevel utbredt. Tidligere har vi hatt problemer med innbrudd på dette området. Fra mai i år har vi økt vaktholdet og fått bedre bukt med problemet, sier Tone. Idet noe har blitt plassert i en container eller haug har det altså blitt forvandlet til søppel, uansett hvor fint det måtte være. Men før det endrer status kan det gis bort, hvis eieren vil. Så langt det lar seg gjøre, spør vi folk som kaster fine ting om de kunne tenke seg å gi det til Fretex, forteller Tone. Renholdsverket har nemlig et samarbeid med Fretex. De har et lager på området som de fyller opp med sykler, møbler og ting og tang som de selger videre. Men vi må alltid tenke på hva som etterspørres, forteller Alf Edvartsen i Fretex, etter å ha takket nei til et lass med brukte isoporkasser. Han forteller at etterspørselen hos Fretex øker. Det samme gjør mengden avfall som ankommer anlegget. Altså både kastes det mer, sorteres det bedre og kjøpes mer brukt. Til tross for at anlegget ikke er mer enn elleve år gammelt, er det allerede underdimensjonert. Vi har hatt en dobling av antall besøkende på få år og nå i 2008 regner vi med å passere , informerer Tone. KLOKKA HAR PASSERT elleve, og vår guidete tur nærmer seg slutten. Trafikken på avfallsanlegget har tatt seg opp. En jevn strøm kommer for å fylle de ulike containerne med det de anser som avfall. Nå blir det plass til nye varer i heimen. Før køen på vekta blir for lang veier vi oss ut kilo journalister, fotograf og stasjonsvogn drar tilbake til vår verden, der søppel er ute av syne og ute av sinn. UD