HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Bachelor i hotell- og vertskapsledelse. Bachelor in Hotel and Hosting Management. 3-årig studium.

Transkript

1 HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Bachelor i hotell- og vertskapsledelse Bachelor in Hotel and Hosting Management 3-årig studium 180 studiepoeng STUDIEÅRET 2012/13 Godkjent av dekan for NSF

2 1. Generelt om studiet Bachelorgraden i hotelladministrasjon er et 3-årig studium som gir kandidaten kunnskap og kompetanse innen et mangfoldig og spennende fagfelt. Det er et studium for den som er interessert i mennesker, som ønsker utfordringer og opplevelser, samtidig som det gir ferdigheter innen økonomi, markedsføring, organisasjon og ledelse. Studiet skal gi kandidaten teoretiske og praktiske ferdigheter som kreves for å utvikle, drive og lede større og mindre overnattingsbedrifter og hoteller, så vel lokalt og regionalt som nasjonalt. 2. Opptakskrav Generell studiekompetanse eller realkompetansevurdering 3. Forventet læringsutbytte ved fullført studium Bachelorstudiet i hotell- og vertskapsledelse har som mål å: Kunnskap: Utdanne kandidater med kunnskaper, kompetanse og evne til å analysere reiselivet som fenomen, næringsvirksomhet og samfunnssektor lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Ferdigheter: Kvalifisere til spesialist- og rådgivningsoppgaver innenfor overnattings-, serverings- og opplevelsesnæringene, for eksempel med markedsføring og produktutvikling, planlegging og analyse, tilrettelegging og organisering. Generell kompetanse: Utdanne brukerorienterte og reflekterte framtidige ledere til overnattings- og serveringsbransjen, til reiselivsnæringen og til deler av offentlig sektor. 4. Studiets samfunnsmessige relevans Studiet er et redskap til heving av kompetansen i hotell- og restaurantbransjen, og bidrar til nasjonale strategier om å øke kvalitet og konkurranseevne i norsk reiselivsnæring. Innpassing, arbeidsmarked Med en bachelorgrad i hotell- og vertskapsledelse kan man søke opptak til mastergradsstudiet ved Høgskolen i Finnmark. Dette mastergradsstudiet er på 2 år og er en av de høyeste utdannelsene innen reiseliv i Norge. Med en bachelorgrad i hotell- og vertskapsledelse vil studenten generelt være kvalifisert for stillinger innen ulike overnattingsbedrifter, hotell- og reiselivsorganisasjoner eller aktivitets- og opplevelsesbedrifter og en rekke karrieremuligheter vil stå åpne innen offentlig og privat virksomhet. 5. Studiets oppbygging, omfang og sammensetting, herunder obligatoriske kurs Studiet går over 3 år med 6 semestre. Hvert år har et omfang på 60 studiepoeng og emnestørrelsen varierer mellom 10 og 20 studiepoeng. Studieplanen inneholder i hovedsak obligatoriske emner, men i 4. og 6. semester vil studentene kunne velge valgfag. 2

3 Studiemodell I oversikten nedenfor er det angitt størrelsen på emnene i studiepoeng (forkortet sp ). 1. studieår: 2012/ semester Høst Introduksjon til reiseliv - 10 sp 2. semester Vår Reiseliv og sosiologi 10 sp Markedsføring 10 sp Turisme og historie 10 sp Reiseliv og psykologi 10 sp Vert og gjest 10 sp 2. studieår: 2013/ semester Høst Markedskommunikasjon og serviceledelse 10 sp Opplevelsesproduksjon 10 sp Grunnleggende regnskap og bedriftsøkonomisk analyse 10 sp 4. semester Vår Alternativ 1 (Hjemmestudie) Restaurantadministrasjon - 15 sp Events- og arrangementsledelse - 15 sp Alternativ 2 (kombinert hjemmestudie og utlandet) Restaurantadministrasjon 15 sp Utenlandsopphold 15 sp Alternativ 3 (utlandet) Utenlandsopphold 30 sp 3. studieår: 2014/ semester Høst Samfunnsvitenskaplig metode 5 sp Innføring i statistikk 5 sp 6. semester Vår Valgfag 15 sp Forslag: - Markedsplanlegging og analyse 15 sp - Villmarksturisme 15 sp Hotelladministrasjon 10 sp Revenue Management and PMI Certification 10 sp Alternativ 1 Bacheloroppgave 15 sp med fokus på reiseliv og opplevelse Alternativ 2 Studentbedrift 15 sp Alternativ 3 Prosjektorientert praksis 15 sp 3

4 6. Læringsformer Kandidatens læring vil være det samlede resultat av egen innsats med hensyn til de ulike arbeids- og læringsformene: Egen lesning av pensumlitteraturen og av egne notater Lytting og notering under forelesninger og under framlegg og bedriftsbesøk Deltakelse i diskusjoner, kommentere og stille spørsmål under forelesning, seminarer og bedriftsbesøk Deltakelse i formelle og uformelle grupper og kollokviearbeid Bruk av faglitteratur, andre kilder og egne erfaringer som knyttes til en faglig sammenheng Bruk av bibliotek og internett Skrivearbeid: formulering og omformulering av faglige tekster skriftlig, og vurdering av slike tekster, både egne og andres praksis: innsatsen knyttes til forberedelse, gjennomføring, rapportering og refleksjon for praksisdelene av studiet Undervisningsformene er forelesninger, gruppearbeid, oppgaveseminarer, skriftlige hjemmeoppgaver og muntlige framlegg, samt større prosjektoppgaver og ekskursjoner. Det legges opp til at IKT integreres i undervisningen. Dette skjer ved at den tradisjonelle forelesningsformen suppleres med aktiv bruk av e-post, internett og databasert modellverktøy. Det legges opp til at både kandidat og lærere aktivt benytter IKT som verktøy i det faglige og pedagogiske arbeidet. Kandidaten skal innenfor de aller fleste kurs utarbeide og levere skriftlige arbeider. Dette blir organisert både som individuelt og gruppebasert arbeid. Eksamensrett kan i enkelte kurs være avhengig av godkjente arbeider (formativ vurdering). De enkelte emneplaner vil informere om obligatorisk deltakelse/innlevering. I forbindelse med studieturer og ekskursjoner må studentene betale egenandeler (jf. emneplan for kurset «Opplevelsesproduksjon»). Forelesninger kan bli gitt på engelsk. Dette skyldes vår deltakelse i internasjonalt studentsamarbeid som forutsetter engelskspråklig kunnskapsformidling til utenlandske studenter. 7. Formativ vurdering (arbeidskrav, obligatorisk undervisning, prosessuell læring) Kursene i studiet kan ha ulike vurderingsformer. Noen kurs forutsetter individuelle eller gruppebaserte arbeidskrav (m/veiledning), som forutsettes godkjent før kandidaten gis rett til å avlegge eksamen. Noen kurs forutsetter hjemmeoppgaver og presentasjoner for medstudenter, og noen emner krever en nærmere angitt grad av obligatorisk tilstedeværelse. Arbeidskrav og/eller obligatorisk tilstedeværelse m.m. vil framgå av den enkelte kursbeskrivelse. I kurset restaurantadministrasjon (fjerde semester i studiet) er det lagt inn obligatoriske prøver: den nasjonale kunnskapsprøven om serveringsloven og kunnskapsprøven om alkoholloven. Gjennom disse prøvene blir kandidaten kvalifisert å søke om tillatelse til å etablere eller drive serveringssted og til å inneha bevilling for å skjenke alkohol. 4

5 NB! Fristen for innleveringer av arbeidskrav som er en del av formativ vurdering er absolutt. Utsettelse gis kun ved sykemelding eller dersom det foreligger særlige omstendigheter og kandidaten søker skriftlig om utsettelse. 8. Summativ vurdering (omfatter vurdering som skal inn på vitnemål/ karakterutskrift) Kandidatens kunnskaper innenfor alle kurs i studiet skal gis en summativ vurdering, dvs. en vurdering som angis på vitnemålet. HiF benytter varierte vurderingsformer for å teste om kandidaten har tilegnet seg de kunnskaper som er skissert i målsettingene for studiet som helhet og de enkelte kurs. Vurderingsformer kan være tradisjonell avsluttende skriftlig skoleeksamen, evaluering av hjemmebasert oppgaver/case-studier. Korte avsluttende flervalgsprøver (multiple choice) kan være aktuelt for å kvalitetssikre kandidatens faglige kvalifikasjoner dersom hjemmeeksamen anvendes. Det samme kan gjelde for muntlig eksamen eller forsvar av innleverte semesteroppgaver eller andre arbeider. Det sentrale er at evalueringene skal gi et godt bilde på kandidatens kunnskaper og evner til å løse faglige problemstillinger og som gir et relevant grunnlag for kandidaten ved søknad om opptak til videre studier eller ved søknad om stilling i arbeidsmarkedet. Enkelteksamener består normalt av 10 eller 15 studiepoeng, unntaksvis 5 sp. Vitnemålet skal vise hvilke kurs som er vurdert og hvilken vurderingsform som er benyttet. Vurderingsresultatet skal uttrykkes med bokstavkarakter, evt. med "bestått/ikke bestått". HiF kan arrangere summativ vurdering på det tidspunkt de selv ønsker, men i de fleste kurs vil denne pågå i fastsatt eksamensperiode. Karakterer Av vitnemålet skal det tydelig framgå hvilke kurs (kurskoder) som er evaluert og hvilken evalueringsform som er benyttet. Evalueringsresultatet skal synliggjøres med bokstavkarakterer A - F, der A er beste karakter, E er laveste karakter for godkjent eksamensresultat, mens karakter F viser at eksamensresultatet ikke er godkjent. Karakterer Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. 5

6 9. Praksis Det er en obligatorisk praksisperiode i studiets femte semester. 10. Skikkethet og autorisasjon Ingen skikkethetskrav. I emnet restaurantadministrasjon (fjerde semester i studiet) er det lagt inn obligatoriske prøver: den nasjonale kunnskapsprøven om serveringsloven og kunnskapsprøven om alkoholloven. Førstnevnte kreves for å starte opp eller drive en serveringsbedrift, den andre kreves for å få skjenkebevilling eller være skjenkeansvarlig (skjenkebestyrer). 11. Internasjonalisering Høgskolen i Finnmark gir et unikt tilbud til sine studenter om å benytte 4. semester til et utenlandsopphold. HIF samarbeider videre med en rekke høgskoler og universitet i Spania, Finland, Frankrike, Tyskland, Nederland, England, Skottland og Portugal om studentutveksling innen reiseliv, turisme og hotelladministrative fag. Inntil hele det 4. semesteret kan benyttes til studier ved disse samarbeidsinstitusjonene. Generelt er internasjonaliseringstilbudet under stadig endring. Studiet tillater internasjonaliserings i 4.(alternativt i 6.) semester. For valgene i 4. (eller 6.) semester gjelder følgende: Alternativ 1 er forhåndsgodkjent Alternativ 2 og 3: Her må studentene få HIFs godkjenning av sine kurs i utlandet. Etter endt semester i utlandet vil studentene dokumentere kunnskaper og språklige ferdigheter tilknyttet et viktig marked for norsk reiseliv I fjerde semester har kandidaten anledning til å studere ved samarbeidende institusjoner i utlandet. 12. Pensumlitteratur Se hver enkelt emnebeskrivelse. 13. Evaluering og akkreditering av studiet Evaluering og akkreditering av studiet skjer fortløpende internt ved Høgskolen i Finnmark. 6

7 EMNEPLAN Introduksjon til Reiseliv Introduction to the Study of Tourism Ansvarlig avdeling: INSTITUTT FOR ØKONOMI OG REISELIV Studieområde: REISELIVS, HOTELL- OG VERTSKAPSLEDELSE Studiepoeng: 10 Fagansvarlig: Kari Jæger Semester: Høst 2012 Undervisningsspråk: Norsk 2 Emnebeskrivelse I dette emnet gis studentene teoretisk innføring til studiet i reiseliv / hotelladministrasjon, av studiets profil, temaer og arbeidsmåter, og til dets betydning for en yrkeskarriere i reiselivet. Det skal introdusere studentene til reiseliv og turisme som fenomen og som næringsvirksomhet, og gi dem en overgripende forståelse av reiselivet som system i samfunnet. Studentene skal få et studiemetodisk grunnlag for sitt arbeid, blant annet for skriftlige faglige framstillinger og presentasjoner. Studentene skal få kjennskap til reiselivsnæringen gjennom gjesteforelesere fra næringen, samt en studietur med besøk hos relevante reiselivsbedrifter. Emnet skal gi studentene en bred reiselivsfaglig plattform for kommende studieforløp. 3 Læringsutbytte ved fullført emne Kunnskap Studiemetodikk og oppgaveskriving. Reiseliv som fenomen og næring. Bransjekunnskap med reiselivets etterspørsels- og tilbudsside; forholdet mellom reiselivet og samfunn og miljø. Lokal og regional reiselivsnæring og bedrifter. Nasjonal og internasjonal kunnskap om reiselivsnæringen. Planlegging av studietur: reisemål og finansiering. Ferdigheter Studentene skal etter endt undervisning ha grunnleggende kunnskap om oppgaveskriving og relevant litteratur for reiselivsnæringen. De skal videre ha en forståelse for hva som kjennetegner det helhetlige reiselivsproduktet, bestående av opplevelses-, overnattings,- serverings,- transport- og formidlingsbedrifter. Studentene skal vite hva reiseliv er ut fra teorifeltet forankret i dagens reiselivsnæring. Studiet skal danne en bred teoretisk plattform innenfor faget reiseliv, med forståelse for natur- og kulturgrunnlaget på ulike reisemål, samt relatert til samfunn og miljø. Emnet skal gi studentene en bred faglig plattform til å bygge videre på i et treårig studieforløp. Generell kompetanse Studentene skal tilføres kompetanse som gjør han/hun i stand til å reflektere over utfordringer innen reiselivsnæringen i relasjon til samfunnet og teorifeltet. Studentene skal kunne formidle teoretisk og praktisk kunnskap til med- studenter, fagansatte og relevante aktører som har betydning for næringen. Studentene skal også få kjennskap til relevant forskning og være i stand til å holde seg oppdatert med hensyn til ny forskning på området. 4 Læringsformer og organisering av læring Studentene skal arbeide i grupper og individuelt med læringsstoffet og oppgavene. Egenstudie Forelesning i klasserom. 7

8 Deltakelse i diskusjoner i klasse, grupper, kollokviearbeid, på nett. Bedriftsbesøk og -presentasjoner Bruk av bibliotek og internett Oppgaveskriving og vurdering av oppgaver Studietur Individuelt arbeidskrav. Presentasjon for klassen. 5 Formativ vurdering (arbeidskrav, obl. undervisning, prosessuell læring) Følgende skriftlige arbeider skal godkjennes: Individuelt arbeidskrav Arbeidskrav må være godkjent for å kunne avlegge eksamen. Det kreves 80% obligatorisk oppmøte for å kunne få gå opp til eksamen. 6 Summativ vurdering Individuell skriftlig eksamen på 4 timer. Vurdering som skal på vitnemålet/karakterutskrift. Karakterbetegnelsen ved høgskolen er: Bestått/Ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 7 Karakterer Karakterbetegnelsen ved høgskolen er: Bestått/Ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 8 Pensumlitteratur J Kr S Jacobsen og A Viken: Turisme. Fenomen og næring. Utgave 2008 G Kamfjord: Det helhetlige reiselivsproduktet. Fagspesialisten AS 2011 Kompendium 8

9 Emneplan Reiselivsmarkedsføring Marketing for travel and tourism Emnenavn a) Navn på norsk og engelsk Markedsføring/Marketing for travel and tourism. b) Når og hvor gis emnet? Høst, Alta c) Studiepoeng 10 d) Undervisningsspråk Norsk Innhold Introduksjon til markedsføring som fag Markedsplanlegging (bedriftens planhierarki). Kjøpsadferd på forbrukervaremarkedet. Markedssegmentering og målgruppeutvelgelse. Produkt Distribusjon Pris Markedskommunikasjon Forventet læringsutbytte ved fullført emne Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Læringsformer og organisering av læring Formativ vurdering (arbeidskrav, obligatorisk undervisning, prosessuell læring) Ha kunnskap om markedsføring som fag Forstå markedsføringens viktigste funksjoner. Ha kunnskap om ulike faser i bedriftens markedsarbeid. Ha kunnskap om hvordan planlegge og gjennomføre sentrale markedsaktiviteter. Ha kunnskap om de viktigste gruppene av markedsføringsvirkemidlene. Kunne formidle en kritisk tilnærming til bedriftens virkemiddelbruk. Kunne være med å utvikle og gjennomføre aktiviteter som vil øke bedriften måloppnåelse. Kunne være med på å utvikle og gjennomføre bedriftens markedsplan. Kunne gjennomføre en analyse av de viktigste forholdene som påvirker bedriften lønnsomhet. Ha oversikt over noen sentrale kilder og oppslagsverk i faget. Kunne gjøre noen kritiske refleksjoner i forhold til markedsføringsfaget betydning både for bedriften, miljøet, forbrukeren og samfunnet. Kunne arbeide selvstendig med å utvikle markedsaktiviteter med utgangspunkt i de markedsmessige utfordringene bedriften står overfor. Kunne bidra til økt systematisk og tenkning omkring markedsføring i bedriften. Ukentlig undervisning som vil bestå av forelesninger, diskusjoner og gruppearbeid. Tilbakemeldinger i tilknytning til diskusjoner og andre studentaktiviteter. 9

10 Summativ vurdering (omfatter vurdering som skal inn på vitnemål / karakterutskrift) Karakter Praksis Internasjonalisering /utvekslingsmuligheter Pensumlitteratur Individuell 4-timers skoleeksamen (100%). A til E for bestått og F for ikke bestått. Nei Pensum Ellingsen, Kristen Albert (2012): Markedsføringsledelse i reiselivet, Fagbokforlaget, Oslo. (Vil foreligge til studiestart.) For studenter på Øk/adm (alt. til Ellingsen 2012): Ellingsen, Kristen Albert og Bård Tronvoll (2012): Markedsføringsledelse, Fagbokforlaget, Bergen. (Tar forbehold om tittel. Vil foreligge til studiestart.) Det kan også bli satt opp noen artikler som vil inngå som en del av pensum. 10

11 REISELIV OG PSYKOLOGI Psychology and Tourism Ansvarlig avdeling: AVDELING FOR NÆRINGS- OG SOSIALFAG Studieområde: REISELIVS-, HOTELL- OG MEDIEFAG Studiepoeng: 10 Kode: Fagansvarlig: Semester: Høst 2012 Mål Målet er å gi studentene kunnskap og forståelse for psykologiske forklaringer på menneskelig atferd. Gjennom generell psykologi, sosial- og miljøpsykologiske tilnærminger vil en se på hvordan psykologiske forhold er av betydning for atferd, følelser, opplevelser, motivasjon, læring og tenkning i reiselivsrelaterte sammenhenger. Opptakskrav: Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Innhold Generell psykologi og turisme: Psykologi som fag, historisk oversikt over psykologisk forskning innenfor turisme, betydning av sansing og persepsjon (objekter), følelser/emosjoner og turistopplevelsen, turisters behov og motivasjon, læringsformer hos mennesker, personlighet og dybdepsykologi. Sosialpsykologi og turisme: Hva er sosialpsykologi, sosial persepsjon og kognisjon, kommunikasjon, holdninger (dannelse og endring, betydning for bl.a. reisemønstre), grupper-roller-normer, sosial påvirkning og relevans for turisme. Miljøpsykologi og turisme: Hva er miljøpsykologi, moderne museer som læringsmiljø, naturomgivelser og fysiologiske, atferdsmessige og opplevelsesmessige effekter på mennesker, arkitekturpsykologi og betydning av den fysiske utformingen i reiselivsbedrifter, teorier om miljøets påvirkning på menneskets atferd. Forventet læringsutbytte ved fullført emne Kunnskaper Siden det ikke finnes spesiell psykologi for turisme vil studentens utfordring bestå i å tilegne seg etablert psykologisk kunnskap og lage koblinger til fenomener innenfor turisme. Ved fullført emne skal kandidaten ha kjennskap til psykologiens bidrag til eksisterende turismestudier. Dette innebærer kunnskap om utvalgte områder innenfor psykologisk grunnforskning med vekt på temaer med reiselivsmessig relevans. Kandidaten skal bl.a. kjenne til grunnleggende psykofysiologiske og kognitive prosesser, individuelle og krysskulturelle forskjeller, samt miljømessig atferdspåvirkning i turismerelaterte situasjoner. Denne kunnskapen skal være med på å styrke ens kompetanse til å analysere og utvikle reiselivsprodukter av forskjellig karakter. 11

12 Ferdigheter Kandidaten skal kunne bruke psykologisk kunnskap i sitt daglige arbeid med turister og reiselivsaktører. Det forventes av kandidaten at han/hun skal kunne se enkeltturistens og kollegaenes atferd ut ifra flere ståsted: som individ, del av gruppe og deltaker i/objektet for påvirkning fra omgivelsene. I tillegg skal man med bakgrunn i faglig kunnskap kunne analysere turistopplevelsen som et psykologisk fenomen samt treffe valg i forhold til forskjellige turister/turistgrupper. Studenten skal kunne selvstendig oppdatere sin kunnskap innenfor grensesnittet psykologi-turisme ved å lese og forstå relevant litteratur som omhandler de gjennomgåtte temaene. Generell kompetanse Etter fullført emne forventes det at kandidaten er i stand til å orientere seg innenfor reiselivsrelaterte problemstillinger fra psykologisk synsvinkel både på individuelt, gruppeog miljømessig nivå. Økt innsikt i turistenes synlige atferd og mindre lett tilgjengelige mentale prosesser vil øke ens forutsetninger for å være en aktiv, tolerant og reflektert reiselivsmedarbeider som kan tenkte nytt og mangesidig. Undervisningsspråk Norsk. Organisering av undervisning Det vil være et varierende antall timer undervisning per uke. I tillegg til forelesninger er det obligatoriske kollokvieseminarer. All undervisning er obligatorisk og fastsettes tidsog temamessig i gjeldende undervisningsplan. Det kreves minimum 70 % oppmøte på kollokvieseminarer og undervisning. Læringsformer Læringsformer vil skifte mellom forelesninger, studentframlegg, diskusjoner underveis, gruppearbeid, veiledning og selvstudium, samt oppgaveskriving. Det vil være et varierende antall timer undervisning per uke. I tillegg til forelesninger er det obligatoriske kollokvieseminarer. All undervisning er obligatorisk og fastsettes tids- og temamessig i gjeldende undervisningsplan. Det kreves minimum 70 % oppmøte på kollokvieseminarer og undervisning. Formativ vurdering (arbeidskrav, obl. undervisning, prosessuell læring) To arbeidskrav skal godkjennes før studenten kan framstille seg til eksamen. Studenten får tilbakemelding fra læreren om godkjent/ikke godkjent. Summativ vurdering (vurdering som skal på vitnemålet/karakterutskrift) Individuell skriftlig eksamen på 4 timer. Ingen hjelpemidler. Karakterbetegnelsen ved høgskolen er: Det skal benyttes bokstavkarakter fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Pensumlisten er kun veiledende og ferdigstilles til 1.juni 12

13 1 Kompendium: Turisme og generell psykologi: Bunkholdt, Vigdis (2002): Psykologi. Oslo, Universitetsforlaget. (kap. 13, Læring og hukommelse, s = 22 s.) Håkonsen, Kjell Magne (2009): Innføring i psykolog. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS.(kap. 3 personlighet, kap. 4 Motiv og følelser og kap. 12 Kommunikasjon, s og s =57 s.) Pearce, Philip L. & Stringer, Peter F. (1991): Psychology and Tourism. Annals of Tourism Research. Vol. 18, pp Pergamont Press. (18s.) Ross, Glenn F.(1998): The psychology of tourism. Melbourne. Hospitality Press. (s = 13s.) Teigen, Karl Halvor (997): Hva er psykologi? Emner, problemstillinger og historiske røtter. I Svartdal, Frode (red) (1997): Psykologi: en introduksjon. Oslo. Ad Notam Gyldendal. (kap 1, s = 17 s.) Teigen, Karl Halvor (997): Persepsjon: hvordan vi oppfatter omgivelsene. I Svartdal, Frode (red) (1997): Psykologi: en introduksjon. Oslo. Ad Notam Gyldendal. (kap 3, s = 18 s.) Turisme og opplevelsen: Mossberg, Lena (2007): Å skape opplevelser. Fra Ok til WOW!. Bergen. Fagbokforlaget. (kap 1, s = 19s.) Mykletun, Reidar J. & Gyimòthy, Szilvia (2007): Adventure tourism: Den grænseoverskridende leg med risiko. I Bærenholdt, Jørgen Ole & Sundbo, Jon: Oplevelsesøkonomi : produktion, forbrug, kultur. Frederiksberg : Samfundslitteratur. (kap 12. s =23s.) Viken, Arvid (2008): Turistopplevelsen. I Jacobsen, Jens Kr. & Viken, Arvid (red). Turisme, Fenomen og næring. Oslo. Gyldendal Akademisk. (kap. 8, s =17s.) Turisme og sosialpsykologi: Baron, Robert A., Byrne, Donn & Branscombe, Nyla R. (2006): Kap 2. Social Cognition. Social Psychology. Pearsons Inc. (s.39-79= 40s.) Baron, Robert A., Byrne, Donn & Branscombe, Nyla R. (2007): Kap 3 Social perception. Mastering social psychology. Person Education, Inc. (s.59-89= 30s.) Baron, Robert A., Byrne, Donn & Branscombe, Nyla R. (2008): kap. 8 Social Influences. Social psychology. Person Education, Inc. (s =34s.) Bunkholdt, Vigdis (2002): Psykologi. Oslo, Universitetsforlaget. (kap. 12 Holdninger, s = 20s.) Larsen, Svein & Folgerø, Ingebjørg S.(2008): Ansatte, gjester og turister. I Jacobsen, Jens Kr. & Viken, Arvid (red). Turisme, Fenomen og næring. Oslo. Gyldendal Akademisk. (kap. 4 s = 15s.) 13

14 Teigen, Karl Halvor (1994): Sosialpsykologi. I Høstmark Nielsen, Geir og Raaheim, Kjell (red): (1994): En innføringsbok i psykologi for universiteter og høgskoler. Oslo. Cappelen Akademiske forlag. (s = 18s.) Turisme og miljøpsykologi: Bell, Paul A., Greene, Thomas C., Fisher, Jeffrey, Baum, Andrew (2001): Environmental psychology. Orlando. USA. Harcourt College publisher. (Introduksjon: s = 8s., Miljøpersepsjon og miljøkognisjon: s.56-95=30s., Teorier: s =35s., Besøksatferd i museum og fritid/rekreasjon s =13s) Skjæveland, Oddvar (2007): Arkitekturpsykologi: Et nytt arbeidsfelt for psykologer. I tidsskrift for Norsk Psykologforening, vol.44. Temanummer: Miljøpsykologi. Nettutgave 3 s. Strumse, Einar (2007): Psykologiske perspektiver på forholdet mellom menneske og natur. I tidsskrift for Norsk Psykologforening, vol.44, nr.8, s Temanummer: Miljøpsykologi. Nettutgave 6 s. 14

15 Reiseliv og sosiologi Tourism and sociology Semester: vår Studiepoeng: 10 Undervisningsspråk: Norsk Emnebeskrivelse Emnet skal gi studentene kunnskap om og forståelse av turismen i lys av sammenhengen mellom individ og samfunn og hvordan disse virker på hverandre. På bakgrunn av en oversikt over sosiologifaget skal de få kunnskap om hvordan turisme forstås og studeres fra et sosiologisk perspektiv. Emnets hovedinnhold er: - Oversikt over sosiologiens hovedretninger. - Sentrale sosiologiske begreper. - Turismesosiologi og motivasjon; turistroller og typologier; turist-vert-relasjonen. - Turisme, hverdag, kropp og kjønn. - Turisme, (post)modernitet og autentisitet. - Turismen i samfunnet og kulturen. Forventet læringsutbytte ved fullføring av emnet Kunnskap. Ved fullført emne skal studenten ha - grunnleggende kunnskap om hovedretninger i generell sosiologi - kunnskap om sentrale sosiologiske begreper - kunnskap om sosiologisk forståelse av turismen på handlings- og samfunnsnivå - kunnskap om hvordan man i sosiologifaget forstår turisters motivasjon og atferd, videre turismen som samhandling og relasjoner, og som konsum av opplevelser - kunnskap om turismens utvikling som del av moderniteten. Ferdigheter. Ved fullført emne skal studenten være i stand til å - finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff - anvende sosiologiske begreper og resonnementer på turistiske situasjoner - og framstille dette slik at det belyser en problemstilling Generell kompetanse. Ved fullført emne skal studenten kunne - formidle fagstoff (teorier, problemstillinger og løsninger) skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer - utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet, både i akademiske og næringsrettede sammenhenger, - og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis. Læringsformer og organisering av undervisning Undervisningen gis i løpet av en seks ukers periode. Undervisningen organiseres tids- og temamessig i henhold til en undervisningsplan som deles ut ved starten av kurset. Studentene skal arbeide i grupper og individuelt med læringsstoffet og oppgavene gjennom flg. 15

16 - Egenstudie/lesning - Forelesninger i klasserom - Deltakelse i diskusjoner i klasse, grupper, kollokviearbeid, presentasjoner. - Bruk av bibliotek og internett Formativ vurdering (arbeidskrav, obligatorisk undervisning, prosessuell læring) Studentene skal utføre to arbeidskrav, ett individuelt og ett gruppebasert. Det gruppebaserte skal presenteres i klassen muntlig/skriftlig/visuelt og godkjennes, det individuelle er en skriftlig innlevering. Dette skal være godkjent før eksamen. Summativ vurdering (vurdering som skal på vitnemålet/karakterutskrift) Skriftlig skoleeksamen på fire timer. Karakterbetegnelser: Bokstavkarakterer A F, med A som beste og E som laveste ståkarakter. Pensum Sharpley, R Tourism, Tourists and Society. Huntingdon: Elm. Martinussen, W Samfunnsliv. Innføring i sosiologiske tenkemåter. Oslo: Universitetsforlaget. Artikler i kompendium. - Hannam, K og D. Knox Understanding Tourism. A Critical Introduction. London: Sage. Kap. 4 og 5, s

17 TURISME OG HISTORIE History and Tourism Ansvarlig avdeling: AVDELING FOR NÆRINGS- OG SOSIALFAG Studieområde: REISELIVS-, HOTELL- OG MEDIEFAG Studiepoeng: 10 Kode: Undervisningsspråk: Norsk Semester: Vår Emnebeskrivelse I kurset legges det vekt på kunnskap og forståelse for sammenhengen mellom historie og fremveksten av turistattraksjoner. Derfor gis studentene innføring i norsk og nordnorsk historie. Det er et mål å vise fagets betydning for næringsvirksomhet og gi studentene et grunnlag for å anvende historiefaget på en etisk og faglig forsvarlig måte i reiselivs- og samfunnssammenheng. 3 Læringsutbytte ved fullført emne Studenten skal få grunnleggende innsikt i teoretiske perspektiver fra både reiselivs- og historiefaget, og innsikt i hvordan denne kompetansen kan anvendes innen destinasjons- og stedsutvikling. Det legges særlig vekt på å forstå sammenhengen mellom type tilbud og presentasjonsform. Studentene skal kunne behandle historien på en etterettelig og sannferdig måte, og kunne utvikle reiselivsdestinasjoner som tar hensyn til etiske retningslinjer. 4 Læringsformer og organisering av læring Kurset gis som et intensivkurs over fire uker med ate timer pr uke. All undervisning er obligatorisk og fastsettes tids- og temamessig i gjeldende undervisningsplan. Det kreves minimum 70 % oppmøte på undervisning. Læringsformer vil skifte mellom forelesninger, studentframlegg, gruppearbeid, veiledning og selvstudium. 5 Formativ vurdering Til de obligatoriske kollokvieseminarene skal det gjøres ett arbeidskrav som skal godkjennes før eksamen. Arbeidene skal loggføres. Arbeidskravene består av en oppgave hvor de får individuell tilbakemelding. Arbeidskravet kan gjøres i gruppe. I tillegg skal studenten ha ett obligatorisk fremlegg. 17

18 6 Summativ vurdering Individuell skriftlig eksamen på 4 timer. 7 Karakterer Bestått/Ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 8 Praksis ingen 9 Internasjonalisering/utvekslingsmuligheter (om det er relevant) 10 Pensumlitteratur: LITTERATUR Rune Blix Hagen (2007): Dei europeiske trolldomsprosessane: Den store vondskapen i Salem (side 70 80) Rune B. Hagen i Rannveig Rønning Balsviks festskrift: Det hjemlige og det globale (side ) Hodne, B. (2002): Norsk nasjonalkultur. En kulturpolitisk oversikt. Oslo. Universitetsforlaget. (157s.) Ola Sletvold i Arvid Viken (red.) Turisme, tradisjoner og trender: Vikingene i norsk turismeutvikling (side ) I tillegg kommer en artikkel om Salem som turistdestinasjon, vil bli bestemt i løpet av kurset Kompendium i turisme og historie. 1.år Reiseliv og hotell, våren Innhold: Norsk historie og kultur: Eriksen, A. (2004): Kap 6 Polarheltene minner og monumenter. I Drivenes, E-A. & Jølle, H.D. Norsk Polarhistorie 1. Ekspedisjonene. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag, s Nordnorsk historie, kultur og identitet: Balsvik, R. Rønning (1991): Kvinner i nordnorske kystsamfunn. Historisk tidsskrift nr. 4, s Bratrein, Håvard Dahl & Niemi, Einar (1994): Inn i riket. Politisk og økonomisk integrasjon gjennom tusen år. I Drivenes, Einar-Arne, Hauan, Marit Anne & Wold, Helge (red). Nordnorsk kulturhistorie. Bind 1. Oslo. Gyldendal norsk forlag, s Drivenes, E-A, Hauan, M., Niemi, E. & Wold, H. A. (1994): Den besværlige identitet. I Drivenes, Einar-Arne, Hauan, Marit Anne & Wold, Helge (red). Nordnorsk kulturhistorie. Bind 1. Oslo. Gyldendal norsk forlag, s Fulsås, N.(1997): Nordnorsk eigenart og nordnorsk identitet. I Thomassen, Ø. & Lorås, J (red). Spenningenes land Nord-Norge etter Oslo. Ad Notam, s Samisk historie: Niemi, E. (1995): Chapt 13 History of minorities: The Sami and the Kvens. I Hubbard, W., Myhre, J. E. Nordby, T. & Sogner, S (eds). Making a Historical Culture. Historiography in Norway. Oslo. Universitetsforlaget, s Pedersen, Steinar (2002): Samiske rettigheter i lys av norsk nasjonalisme på 1800-tallet. I Berg, B. A: & Niemi (red). Fortidsforestillinger. Bruk og misbruk av nordnorsk historie. Skriftserie for Institutt for historie, Universitetet i Tromsø, nr. 4, s Olsen, Kjell (2008): Urfolksturisme. En reise i tid eller rom? Norsk antropologisk tidsskrift. Nr.1, s

19 Stedsutvikling: Viken, Arvid og Jacobsen, Jens Kr. (1999): Forestillinger om steder. I: Turisme. Stedet i en bevegelig verden. Universitetsforlaget, s Selänniemi, Tom (1999): Sakrale steder og profane turister. I: Viken, Arvid og Jacobsen, Jens Kr. (red.): Turisme. Stedet i en bevegelig verden. Universitetsforlaget, s Sørensen, A. (1999): Autentiske steder og andre reisemyter. I: Viken, Arvid og Jacobsen, Jens Kr. (red.): Turisme. Stedet i en bevegelig verden. Universitetsforlaget, s Leiper, Neil (1990): Tourist attraction systems. I: Annals of Tourism Research, vol 17, s Olsen, Kjell (1999): Reiser til fortiden. I: Viken, Arvid og Jacobsen, Jens Kr. (red.): Turisme. Stedet i en bevegelig verden. Universitetsforlaget, s Stone, Philip og Sharpley, Richard (2008): Consuming dark tourism: A Thanatological Perspective. I: Annals of Tourism Research, vol 35, no 2, s Reijnders, Stijn (2011): Stalking the count. Dracula, Fandom and Tourism. I: Annals of Tourism Research, vol 38, no 1, s

20 Emneplan Vert og gjest Engelsk tittel: Host and Guest Semester: Vår Antall studiepoeng: 10 Undervisningsspråk: Norsk Emnebeskrivelse Studiet har fire hovedtemaer Hva er vertskap og hva ligger i begrepet vertskap? Dette temaet tar utgangspunkt i servicemanagement, og gir en bred forståelse av hvordan godt vertskap tar utgangspunkt i gjestenes forventninger, og at godt vertskap setter krav til samarbeid internt i bedriften og samarbeid med andre aktører som er i kontakt med gjesten. Tverrkulturell kommunikasjon gjester fra ulike kulturer har ulike forventninger og behov, noe som gjør det utfordrende å skape gjestetilfredshet. Kurset skal gi kunnskap og ferdigheter som gjør en bedre i stand til å tolke gjestenes behov. Formidling og storytelling en viktig del av vertskapsfunksjonen er å formidle interessante og spennende historier om lokal kultur, mattradisjoner og natur. Kurset skal ved hjelp av kunnskap fra forskning og dramaturgi hjelpe deltakerne til å framføre fortellinger som gir gjestene gode opplevelser. Ledelse av vertskapsbedrifter her vil kurset fokusere på hvilke faktorer som påvirker ansattes atferd i kontakt med gjester, og det vil blant annet belyse hvordan man kan skape en organisasjonskultur som fremmer godt vertskap i en nordnorsk bedrift. Innenfor de fire temaene vil det legges opp til en teoretisk innføring som suppleres med praktiske eksempler fra næringen. Deretter skal deltakerne få praktisk trening og veiledning i utførelsen av rollen som vert. 3 Læringsutbytte ved fullført emne Kunnskap - studenten skal få grunnleggende innsikt i teoretiske perspektiver fra service management, tverrkulturell kommunikasjon, retorikk/formidling og ledelsesfag med relevans til vertskapsrollen og ledelse av vertskapsbedrifter. Ferdigheter etter kurset forventes det at studentene skal ha opparbeidet seg teoretiske og praktiske ferdigheter som kan anvendes i relasjoner med gjester av ulike kategorier slik at disse får en god opplevelse. Man skal være i stand til å justere atferd og kunne veilede andre slik at vertskapsrollen utøves riktig. Generell kompetanse kurset skal gi studentene kunnskap som gjør studenten i stand til å reflektere over vertskapsrollen i et etisk perspektiv og i forhold til generelle retningslinjer i reiselivsnæringen. Studentene skal kunne formidle egen kunnskap muntlig og skriftlig og bidra i diskusjoner slik at fagområdet utvikles. Videre er det en målsetting at studentene skal få kjennskap til forskning innen fagområdet og være i stand til å holde seg oppdatert om pågående forskning. 4 Læringsformer og organisering av læring Forelesninger, gruppearbeid, rollespill, praksistrening 20