Norge gror igjen. jt!!ib

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norge gror igjen. jt!!ib"

Transkript

1 17 / g-.7 - f 4..1

2 form - tl 7 v Leder Norge gror gjen fr P H.,ta he1 âr du ortemærng ftrpåfyll av Snart sommer, vordan er fereplan ene? Tl fjells etter dger ørret? 111cr late dager nede bygda, med sju markjordbær fra nærmeste blomstereng, servert fra en barneneve pa trappa før frokost? 1-va er egentlg mest natur, ørreten eller blomste renga? 1)umt spørsmal? Norske landskap Rundt 30 prosent av artene på den norske rødlsta lever kulturlandskapet. Det gjør v også. gjennomgar n den stør ste forandrngen sden svartedauen: Landet gror gjen. Det gar for test nordpa, men mer s ogsa mange bygder rafor. Der det tdlgere var sltteenger med et mylder av markblom ster sommerstd, tar na lovskogen over. Store deler av dstrkts-norge lgner mer og mer pa tlsvarende strøk Sverge, der glesbyg dene ble avfolket for flere tar sden. levarng av kulturlandskap, har det egentlg noe med naturvern gjøre? Tja. Det har vært vanlg tenke p kul tur og natur som adsklte tng; p den ene sden menneskene og det v har skapt, p den andre sden naturen. Da handler naturvern om beskytte naturen mot menneskelge nngrep. Omtrent slk har v tenkt, nr v n har vernet over 12 pro sent av landarealene Norge. Men denne tenkematen hol der kke lenger. Naturen lgger kke p fjellet. Det nye natursy net bygger p at v lever nne naturen: Under skyer og o.on lag, over matjord og fossler, med levende landskap rundt oss alle retnnger. Da er det kke lett a sla fast hvor kultu ren slutter og naturen begyn ner. V pvrker uansett det aller meste. Hvs v vl ta vare p mangfoldet naturen, er det kke nok a frede omrder med mnmale spor etter mennesker. V ma ogs se etter verdene vekanten og bak huset. Det er kke 0K at en sommerfugl dør ut bare ford den trves der det bor folk. Rundt 30 prosent av artene a den norske rdlsta lever kulturland skapet. Det gjør v ogsa. dette nummeret av Natur & mljø er det mye stoff om forholdet mellom men neske og natur: Du kan lese om endrng ene det gamle kulturlandskapet, og om forslaget tl ny lov om naturmangfold, som prøver ta konsekvensen av det nye natursynet. Du kan lese om store planer for forandre deler av kysten tl en ny type kulturlandskap, med vndmøller pa rekke og rad. lelt tl slutt en aldr sa lten overraskelse fra Hmalaya: Kanskje shreer ogsa er et slags kulturlandskap, nr det kommer tl stykket? V anbefaler ogsa vart avskjedsntervju med Erk Solhem, som gr av etter n r som leder Naturvernforbundet. Takk for nnsatsen! Og god sommer Solhem og alle andre. Jon Bjartnes APt1 / / - (denne seren fnnes Sportsdrkk,e d bm.,mo&, Re overy med sjoko lade- og jordbærsmok og Proten med sjokc tel, r o,db. v L / tllegg fnnes drkke flaske., Seren med Åsport-produkter er b eq l W nllv m ker fra drettsutøvere tl de som trener på helsestudo.ved koncl -.onkt.v.n. - sg pc sykkel, sk eller tl fots kan Asport-produkter g nødvendg tlf ml av k ebohyl t, elektrolytter og protener. Apotekproduksjon jt!!b Asport -seren produseres Nog-,-1 o.k nu. -. -l genddellovgvnng. Spør n. m oet l y-lgere nformasjon. Natur&mljo Utgver: Norges Naturvernforbund Saks 342 Sentrum, 0101 Oslo, Norge. Besøksadresse: Grensen 9b, Oslo. Tf: Epost: efaks: kgro: Fungerende redaktør: Jon Bjartnes Journalster: Elsabeth K. Andersen, Krstan 5. Aas Annonser: HS Meda, tlf Desgn/lay-out: dedbs,gn, Ketll Berger Sats og trykk: GR0SET Abonnement nsttusjoner: kr. 340,- Enkeltpersoner: kr. 225,- Bestlles hos Naturvernforbundets med lemsservce, Postboks 342 Sentrum, 0101 Oslo, Norge. Tf Tec faks Naturvernforbundet nnestar kke for rnljovennlgheten tl de bedrfter, tjenester eller produkter som det annonseres for Natur & mljø. R.d,,,,*n F fagpressene - Natur & mljø er tlsluttet 22 Fagpressens Redaktørplakat nnhold Gul kule bytrafkken Natur & mljø tes ter ny norsk el-bl 4 Vakker mangelvare Blomsterengene forsvnner. Hvor skal sommerfuglene leve da? Den nye Naturloven Du skal kke bare verne. Du skal gjøre det som trengs. 12 Bestemors truser reprse Moteklær er kke hvadevar Soppelmafaen Tema energ Tjener mllarder å forgfte Verdens største omgvelsene vlndmollepark 1J Under planleggng på kysten av Møre og Romsdal 40 Takk for nnsatsen Erk Solhem går av etter n år som leder Naturvern 5 forbundet 22 Sjelden kost Har du smakt det sste stt slag? 24 Eksospå nært hold Forurensnng som du aldr har sett det før 23 Oslo er servert V tester øko-kafeer hovedstaden 35 Husbanklån tl mljøbevsste Nå skal det lønne seg å spare strøm 42 Kunsten å plante en sbre Rare tng skjer Hmalaya 55 Faste 1E NyttfraNNV 32 Bøker Debatt Blekkulf Dv....2 Forsde: Asger Helgestad/ N NSamfoto Jeg har nok brukt oppc0 2-kvoten mn Erk Solhem. sde 22 NATUR & S1LJ()

3 1-jep, Det Nå Buddyen er en typsk bybl: lnnkjørt skal batterene klare fem tl åtte ml mellom hver ladng. : r_ )/, 0 4 Den nye Ke\Net uddy flørter seg genn0 den ser jo kke brum! For en som aldr har vært nne en el-bl før, er det a vn om tennngsnøkkelen på en Kewet Buddy en sær opplevelse. vor er hostngen og starmotor-flngen? tvor er brølet? Buddy brøler kke. lan gr kke fra seg en lyd. l)u tvler på om den det hele tatt begynner å trlle når du tråkker ned gassen. Men det gjør den. Trves ført Den nye, norskproduserte el blen er en byhl. Med en ny, kke ferd knnkjørt bat terpakke gar den kke lenger enn fre-fem ml, noe som øker tl mellom fem og atte ml når batteren er nnkjorte. Altså er den kke noe å dra pa campngfere med, men cl er heller kke ntensjonen. Med en motor som har sn rvselsfart mellom 30 og 50 k h neer mo, er det bygatene som er lcddvs hownc. )et skal være mulg å få ttddy opp klometer tmen, men cl prøvl v oss kke pa. ;, -. et gult sarmtr0 genfl0m bygate Oslo. byen. Natur & mljø prøvekølte bygatene fungerte den meget bra, men opp lange bakker gkk det tregt. Med snuten mot fortauet rterøret Buddy cr noe vdereutvklet fra den gamle Kewet-moclellen, og har et oversktlg clxplay med speedometer og 1,atterstand svært godt markert. Setene er gode, men kan kke justeres frem og Norges eneste blfabrkk, Elbl Norge, lanserer sn nye modell Kewet Buddy og øker produksjonen markant. Etter at Thnk la ned produksjonen, er den vesle fabrkken Nydalen Oslo Norges eneste blprodusent. Daglg leder Hans Håvard Kvsle Elbl Norge håper at den nye modellen Kewet Buddy kan føre tl at enda flere velger elektrsk bl. 500 bler året? V startet produksjonen av Buddy aprl, og vl bygge 6o bler år. Etter hvert ønsker å øke tl mellom 250 og 500 bler året. v må ta tng skrttvs, ser Kvsle. Buclclv ble nylg vst på messen EVS2 Monaco, og fkk stor oppmerksomhet der. EVS2 er verdens største messe for bler med alternatvt drvstoff, og er åpen for bler som drves med brenselsceller og tlbake. Blen er regstrert for tre personer, men følge Elhl Norge hør den ene perso ren være et barn. Med to Voksne pluss handleposer ma nok blen regnes som full. Men det at blen er lten, er også ett av de største fortrnnenc: Farkcrng og sma manøvrerng går langt lettere enn med en stor bl. omrader med lukeparkerng er Buddy, som den gamle Kewet modellen, lten nok tl a kunne settes pa tvers, med snuten mot fortauet. Det vl s at alle y modell fra mnfabrkk batterer, samt hybrdbler. var tydelg at bransjefolkene ble postvt overrasket over den nye model len. Jeg håper den blr lke godt mottatt markedet som den ble på messen, ser Kvsle. Sden 2000 har Elbl Norge produsert bler Nydalen. Mye har skjedd. har Norge kanskje det beste settet med lovmessge vrkemdler for el-bler verden. Myndghetenes nnsats for å øke bruken av el-bl er fantastsk, og vekker oppskt nternasjonalt, forteller Kvsle. Lkevel ønsker han flere ladestasjo ner, og reagerer på deler av avgfts systemet rundt el-blene. dag er det momsfrtak for kjøp av el-bl, mens leasng er momsbelagt. Jeg ser kke helt logkken det, ser Kvsle. Krstan S. Aas luker som kke er store nok for en konvensjonell bl, holder for Buddy. Reaksjonen på pedalene er noe annerle des enn man er vant tl, hvs man kjører en vanlg bensn- eller deselbl med gr. Noe kan tlskrves autornatgr, men moto ren oppfører seg ogsa annerledes. nnmellom oppfattes pedalene hypcrsen stve, mens de andre ganger, særlg nar batterene begynner å tømmes, er trege reaksjonen. Men det gkk fort å venne seg tl forskjellene, og etter hvert ga Buddy faktsk en relatvt god kjøreopplevelse trange bygater. Buddy er søt. Den llle dngsen med den spsse snuten gjør at både du selv og andre trafkanter smler. Men størrelsen fører tl enkelte skkerhetsmessge utfordrnger, og Elhl Norge nnrømmer at Buddy-sjafø rer nok kan være mer utsatt enkelte ulykkessammenhenger. Men desgnen av rammen er gjort slk a kupeen deforme res mnst mulg ved krasj, og blen har et sa lavt tyngdepunkt at den er tlnærmet velteskker. Er du vllg tl a bruke fra [) 000 kroner og oppover for en ren bybl som er fr for lokal forurensnng, er Buddy et godt kjøp. Krstan S. Aas Tenker på ny produksjon Thnk Nordc planlegger å starte produksjon av en ny blmodell, Thnk Publc, tl høsten. Lanserngen av blen vl skje rundt årsskf tet. Thnk Publc er en bl som er spesaltlpasset ord nnger med bldelng, der konseptet er at blen skal være tlgjengelg på tlsvarende måte som dagens bysy kler. Det er en lten bl med relatvt lav hastghet, så v har prøvd å forestlle oss hvor det kan være en fordel med slke bler. Bysentrum og flyplasser er to av stedene v ser for oss at Thnk Publc kan passe utmerket, ser Mchael Emstad, PR- og markedsførngskoordnator Thnk Nordc. Etter at produksjonen av Thnk Cty sluttet 2002, har selskapets produksjonsanlegg Aurskog stått uvrksomt. Men hvs Thnk Publc blr en suksess, lgger det an tl lv og røre lokalene gjen. Blen skal kke lanseres mot prvatmar kedet. Den nye Kewet Buddy er snerten nok tl at du kan parkere med Snu ten nn. Hen dg. -, Daglg leder Hans Håvard Kvsle Elbl Norge drømmer om å produsere 500 bler året. 4 NATUR & M UD 2 05 NA UR & MLJO

4 Telefon: Shela Watt-Clouter er år tldelt klasse, mens hedersprsen gkk Hokksund. N&m hadde et tl festval Tbetanere Tbet såvel som sammen med Care for the.. eksl er strekt nvolvert for at ørkenpredflng er en kjént global russel fnne9 det nuttene Arkts. dan klmaendrngene er ferd med Natur & mljø husker kanskje nter vjuet med henne forrge utgave av bladet, der hun forteller om hvor lnut Crcumpolar Conference, og bed gjennom en årekke. Leserne av Watt-Clouter er leder for nut prsen under en seremon Oslo 15. jun. otre. Kampanjen har ennå kke helt tatt av, men vdeoer og masjon. Nar den nye jernba per dag jngen>nerjeøt mtodç for å tlle dagnose som prsen Glassbjørnen for Grøset fkk prsen åpen NTE kan også tlby komplette løsnnger nnen ste landet som går fra fjor tak slutten av aprl var det Fr4 fr og fem år fram td skal fcskerne utvkle og teste et sng fjor fant tbetanske brosjyrer samt holdnngsbe konkurransedyktge prser. tlby det meste av elektrske produkter tl Et lokalt energselskap PAm Watt-Cout ler Folgefonna ny nasjon a park VA PxFZAFr korthet faksj NTE tllegg tl energproduksjon har NTE lang erfarng Nord -Trønd 2 Elektrstetsvork NTE - på part med naturen! programvare tlpasset dtt behov. prosjekterer slk at du får rktg utstyr og tele/data og automasjon. Våre fagfolk Kommunkosjon NTE har butkker hele Nord-Trøndelag, som kan med nstallasjon og oppbyggng av elektrske anlegç O& væmxtz,4fr speselt tl eksltbetanerne mot ulovlg handel med dyr, nvestgaton Agency, følge mellom Nepal, Tbet, Kna og å smelte sen under bena på ulovlg handel med dyr Det vser undersø nda. fra Envronmental en kelse Dette har fått selveste BBC. stål bresjen Dala Lama holdnngskampanje tl å for en Trust of Wldlfe og Wldlfe appellerer nda. Dala Lama mnne dem at ved å buddhst på kkevol en god person. er en handel rlelg et Ulovlg stort problem ed dyr er Sofeprsen tl Dalal Lama slår ned på dyrehandel festvalen, med sbjørn og Thorbjørn prsutdeler Berntsen. tenes samarbedsorgansasjon, Sofeprsen for stt utrettelg mljøar kommer selv fra Canada. Mljøvernmnster Knut Arld Harede vl overrekke Les mer: Nepal. en enkel grensekrys tgrer, 579 leoparder og 665 l a haste med a fa ut nfor hovedstaden Tbet Lhasa, star og Bejng Kna klar om frykter ltt, de frvllge orga av den ulovlge handelen. myndgheter sknn fra 32 nestreknngen mellom nsasjonene en opptrappng under planleggng. Det ser ut skjeder pä TV og rado er mellom nda, Tbet, Kna og øyafestvalen best på klde- prsen og Oslo kommune fkk sorterng nnkjøpsprsen. kategoren kldesorterng, bedrftseer Redar Braathen ntervju med gründer og det er tredje gang den deles Prsen ble delt ut forbndelse med «GRP Forum 2005», og og trykker Glassbjørner...t1..,,4).,,;, S :.: menet. E) er.*en tungé e1opeke aktørn, mens andre. kan være und 7erlag fo prjtegng og bekjempelse vfeno tusjoner fra6 europeske land, derblat Sv,erge Tl tross. densomspflnende prosjektet nkludere 40 forsknngsnst- forsknngprosjektet på erkenpredn1,g noen snne. Det vet. odélèggelser.desurvey ertrolg det torste enkeltstående., system for å overvåke og modellere ørknsprednng og jord ørkensprednng under lupen - bndelse med opprettelsen av både Tokhemselva og naturvernere og frluftsfolk rundt selve Folgefonna. Flere notere seg for en seer, etter at den og helt opp tl selve den nye nasjonalparken. Norges 25. nasjonalpark. Den nye nasjonalparken er den før s b ree n. Før regjerngens verneved mye dskusjon om elvene av elvene var aktuelle for land Marokko, Senegal og. Chle. Det er dsse landene ogpddelhvsonrådet! EL) son skal under lupen..t s... Fem bedrfter ble tldelt mljø- ut. Natur & mljøs eget trykker tl bedrften 050 Hotwater på fjor. øyafestvalen fkk prsen mens - T J Norgesvnduet B;ørlo Nordfjorded fkk produkt NATUR & MU.JO Prsvnnerne Arnt 0. Andersen (t. v.) og Atle Mandrup fra øya-.. - Folgefonna Hordaland er kraftutbyggng. Men na kan Etrhemselva ble vernet for

5 l1)r Ml 1GEL 1 RE Tenk deg nøye om: Når så du sst en åpen eng alle regnbuens farger, full av blomster og som merfugler? fjor? På åtttallet? Aldr? Kulturlandskap med blomsterenger er ferd med å bl hstore. Mange sommerfugler forsvnner med dem. lør andre verdenskrg hadde Norge over gardsbruk. Landet var bruk: Be tedyr gkk skogen og pa fjellet. Bøndene slo gras og urter pa enger og myr utmarka. Lauvtrær ble lauvet. Langs kys ten vedlkeholdt folk yngheene ved hjelp av hetng, slått og bråtebrennng. Mange gåndsbruk hadde ugjødslede, kupente havnehager, der husdyr hetet mellom stenrøysen og dgre trær. fjellet var setrene drft; ku, sau og get åt lauv kratt og holdt lene apne. Vanasjonen av drftsformer var stor, og for landskapet var resultatet tlsvarende varert: Bygdene så ut som Jappetepper, med enger, åkre, hetenarker, havnehager og sa hortetter. Denne mosakken begynte ved hygrensa og varte nesten helt tl fjells. Ft mylder av engplanter og markblomster gjorde land skapet tl et matfat for spesalserte nsek ter av mange slag, og sommerfuglene la gret omkrng. Slutt på blåklokkevkua Fato A,g, t c 1t. -, Men dette var altsa før. Per dag har Norge færre enn 6o 000 gardsbruk, og tallet syn ker som en sten. Ført prosent er borte løpet av de sste t ara. Bøndene er kke bare færre enn for, (le gjør ogsa helt andre tng. Engene er planen med bulldoser og gjødsles med kunstgjodsel. Stadg færre dyr beter utmarka, og de som gjør det gar gjerne høyere tl fjells. Setrene er lagt ned. Folk som drver med utsatt og lau vng er så sjeldne at de havner pa Norge Rundt. takt med endrngene landbruket gror store omrader dstrkts Norge tl med lovkratt. Det gar fortest nordpa, pä vest landet og skogsbygdene på østlandet. Fagfolk sammenlgner tempoet gjengrongen med tden etter svartedauen. Men det er kke bare fraflyttng og ned leggng som endrer det gamle kulturland ( :apet. den andre enden ax flyttestrøm -oen, rundt byer og tettsteder, blr aker, eng og betemark erstattet med bolgtom ter og kjopesentre, vee-, parkerngsplas ser, golfbaner og plen. Samme hvor du snur deg rna du lete lenger og lenger etter bade hlaklokkevkua og stenrøysa ner bakke L Artsmangfoldet blr mndre følge Drektoratet for Naturforvaltnng har v 46 akutt eller sterkt truede vegeta sjonstyper Norge. -tak parten er kultur landskapstyper, skapt av tradsjonelt jord bruk gjennom flere tusen ar. Nar dsse andskapene forandres betyr det nye lx s vlkar for plmter, nsekter, fugler og pattedyr. Det er mangfoldet det gar ut over. arter har spesalsert seg pa a leve.t gamle, lysapne, varerte jordbrukslandskapet. For eksempel vl du gjerne fnne ulke gras- og urtety per pa en kvadratmeter ugjødslet slatte eng. Begynner bonden a spre kunstgjødsel pä enga, synker tallet fort tl mellom fem og. Sma og beskjedne blomster som bakkemynte, veronlca og foler blr borte, mens nærngssultne arter som lovetann og hundekjeks overtar. Dermed forsx nner ogsa spesalserte nsekter: En del sommerfuglarter, for eksempel, kan bare leve pa en eller to planter. Nar dsse plantene blr borte, forsvnner <spesals tene» samtdg. stedet overtar «generals ter», som kan leve pa alle type blomster. Rundt en tredel av artene pa myndghe tenes rødlste hører hjemme kulturland skapet. Det dreer seg om enkelte fuglear ter, som akerrkse og hortulan, en rekke flaggernusarter og en del sopparter som bare lever pa beternark. Men aller mest Truede typer kulturmark Loveng Hagemark Beteskog Hostngsskog Slattemark Strandeng Slåtte- og betemyr Flommark Kystlynghe handler det om blomster og nsekter. 40 prosent av de rødlstede karplantene lever kulturlandskapet. For sommerfuglene lgger tallet rundt 6o prosent, det vl s hele 312 arter. Trenger en ny bevssthet )et er ngen tvl om at v trenger en mye slorre bevssthet om hva v står fare for å mste, ser senorradgver Akse østebrøt Drektoratet for Naturforvaltnng. Flun har vært norsk representant et større nordsk-baltsk samarbed om kartleggng av endrnger kulturlandskapet. Selv om tlstanden varerer de ulke landene, har de ogsa mye felles. Norges del har v kanskje mest a lære av a se pa utvklngen Sverge. Der har endrngene kulturlandskapet kom met mye lenger enn her. Men v kommer etter, og na gar det fort. Den gjengrongen v ser na store deler av landet, begynte med omleggnger landbruket pa go- og So tallet. Vanlgvs tar det mellom.zo og j.-: -, Arter på rodlsta Planter 94 karplanter pa rodlsta lever kutturlandskapet. Blant dem for eksempel orkdeene kvtkurle, svartkurle, myrflangre, purpurmarhand, narrmar hand og sostermarhand. Andre arter: Dvergmarnokkel, huldrenokkel, smaorme tunge, smatsote. Sommerfugler 312 arter på rodlsta lever kulturlandska pet Fugler N arter pa rodlsta lever kulturlandska pet, blant dem akerrkse, svarthalespove, hortulan, sørlg gulerle, engelsk gulerle sopp 189 av soppartene pa rodlsta lever kul torlandskap Klde: Drektorotet for Notorforvoltoog 40 år før betemark og enger blr overtatt av lauvskog. Nar landbruksjord tas ut av bruk dag, vl vrknngene melde seg for fullt først om et par tår, ser Østebrøt. Den nordsk-baltske ekspertgruppen anbefaler mer forsknng, både for å kart legge forandrnger og for a fnne fram tl 0 1 Lakrsmjeltblåvnge. fl - 1vJ0205 9

6 .. t. Prkkrutevnge. F,to Le *a.k Sommerfugler som er ferd med å forsvnne skjøtselsmetoder som kan fungere. De vl at framtdens bønder og landbrukshyrå krater skal lære mer om plee av kulturlandskapet, og mener det trengs flere og mer må,lrettede ordnnger landbruket. Men de mener ogsa at andre enn bønder kan bdra tl å holde kulturlandskapet ved lke. en fersk rapport skrver ekspertene at det fnnes mange eldre, arbedsløse og sommergjester på landsbygda, som kunne bdra tl plee av gammelt kulturlandskap, dersom forholdene ble lagt tl rette for det. Ansvaret for kulturlandskapet kan kke overlates tl landbruket alene. V kommer tl å bl nødt tl a støtte oss på andre grupper tllegg, ser Akse Østebrøt. Utfordrer anleggsgartnere Lef Aarvlc er sommerfuglen tusast, avdelngsngenor på Naturhstorsk museum på Tøyen og en av drvkref lene bak nternetts den Norges Sommer fuglcr.ltan har ngen problemer med å plassere utfordrnger hos andre yrkesgrupper enn bøndene. En av arsakene l at sommerfuglene for svnner, er manglende kunn skap blant for eksempel anleggs gartnere. De poser på med matjord eller gjødsel når de skal lage grontarealer. Da vokser det bare opp gras som er sterlt og strglet som Slottsparken. ladde de bare droppet matjorda og gjødselen hadde all verdens engplanter vokst opp, og med dem hadde sommerfuglene kommet, ser Aarvk. 1-lan får støtte fra den svenske forskeren Nls Ryrholm. Tl avsen Dagens Nyheter ser han at skal du redde sommerfuglene, så må du la graset gro hagen dn, og slå det en gang på høsten. Han møtte motbør fra sne naboer starten da han nnforte dette sn egen hage, men na henger de over gjerdet beundrng over de vakre blomstene og sommerfuglene som flagrer rundt. Mltæret en reddende engel Mltærforlegnnger har så langt vært en nodens havn for sommerfugler som har bltt offer for bt-for-bt-nedbyggng. På for eksempel øya Rauøy utenfor Fredrkstad har mltæret fram tl dag forbudt svle å komme ut. Noe sommerfuglene har trv des godt med. øya har vært et parads for sommer fugler, en naturperle. Her har det vært en 1992: Gammel nnmark med rydnngs røyser og spor etter åkerbruk. Fra Valle Setesdal. L =: w -,.. %, : Grana har fått overtaket. Før t nye år er gått vl utskten tl krken være borte., ;;;.JrW Y.%Ç r--- : 2. / -,* :-l d, u L -1.. «-p , , \ :W - z -,..r Lakrsmjeltblåvnge Denne vakre blå sommerfu glen er «drekte truet» på rødlsta. Arten fnnes bare nnerst Oslofjorden på enkelte av øyene kommu nene Asker og Bærum: Ost øya, Borøya, Nesoya og Brønnøya. Pà 1980-tallet og før var den vanlg pa Ostøya, men nå har den bltt sjelden også her. Alle dsse øyene er såkalte kalkøyer, og sommerfuglen er å fnne på kalkgrunn der det vokser akrsmjelt. Lakrsmjeltblå vngen trues blant annet av vdere utbyggng av golfba nen på Ostøya. Generelt utgjør «parkmessg oppar bedelse og tlretteleggng for frluftslv» en trussel da naturen på øyene blr erstat tet med plener og turveer. Herorngvnge Sommerfuglen er «särbar» på rød lsta, og omfattes ogsa av Bern-konvensjonen. Den trves best pa enger skoglandskap der det fnnes masse storkenebb og soleer. Dsse engene er ferd med å gro gjen etter som husmannsplassene og slåtteengene er bltt hsto re. Før var herorngvnge vanlg på den sydøstlge delen av Østlandet, men nå fnnes den bare pa noen fa øyer nnerst Oslofjorden og ellers Akershus nær gren sen mot Sverge, og såvdt nn Østfold og Hedmark. Stor bloddråpesvermer Denne blod røde og sorte sommerfuglen er kategor- vss aktvtet og dette stmulerer engplan ter. Det må være skjøtsel av et område for å skape åpne landskap med blomster. ngen skjøtsel fører bare tl gjengrong av buslc r og trær, ser Lef Aarvk. Lan mnner om at et mangfold av engplanter og sommerfugler kke bare repre senterer et bologsk mangfold, men også har stor estetsk verd: [va er vakrest: En strglet gressplen med husker eller en blomstereng alle regnhuens farger med et yrende nsektlv? spør Aarvk. Elsabeth Krkeng Andersen sert som en «hensynskrev ende art» på rødlsta. Det vl s at det fortsatt fnnes enkelte forekomster av arten, men at den påvrkes negatvt av en rekke fakto rer, for eksempel fragmente rng av eveområdene dens. Sommerfuglen foretrekker enger med masse erteplan ter, særlg trltunge. dag fnnes kke stor bloddrapes vermer på østlandet det hele tatt, men den er å se på vestlandet bratte ler der snøras om vnteren hol der skogen unna. Karmnspnner «Drekte truet» er denne vakre røde og svarte som merfuglen. Den trves best der det er tørt og solrkt, hvor det vokser landøyda eller smalsvneblom. Arten fnnes hopetall på mltærøya Rauøy eller Rauer uten for Fredrkstad, og også et område nne Fredrkstad by. Utenom dette er den en sjelden gjest Solbommøll Denne møllen lever bare på en engplante som heter sol blom. Sverge kalles plan ten for slåttegubbe fra gam melt av, ford blomstrngen ble brukt som tegn på at enga var moden tl a slås, dag er solbomen et sjeldent syn ettersom slått blr mer og mer uvanlg, og den kon kurreres ut av andre hurtgvoksende planter når enga gjødses. Dermed forsvnner møllen som lever på solblo men ogsä. og Jon Bjartnes Purpurgullvnge. Purpurgulvnge Sommerfuglen med det poetske navnet purpurgull vnge er kke utrydnngs truet, men den er kke så mye å se lavlandet Sør- Norge lenger, hvor den har gått sterkt tlbake de sste ära. Arsaken er at typske engplanter som syre og sl rekne er bltt mye sjeldnere, og larven tl purpurgulvnge er avhengg av dsse for å spse og vokse seg tl en vak ker sommerfug. Prkkrutevnge Gul og svart med prkker nne noen av rutene sne, derav navnet prkkrutevnge. Sommerfu glen er kategorsert som «sårbar» på rødlsta. Tdl gere har den vært utbredt rundt hele Oslofjorden og langs sørlandskysten tl Arendal, men den har gått sterkt tlbake de sste arene, og kan nå bare treffes på ytterst få lokalteter som Tjøme utenfor Tønsberg og Rauøy utenfor Fredrkstad. Den lever på smalkjempe og veronka, og er som Uf Lun dell avhengg av åpne land skap for å trves. Dsse har forsvunnet mange steder rundt Oslofjorden på grunn av bt-for-bt utbyggng og forbuskng som har tatt käl på det meste av de apne engene kystområdene som prkkrutevngen foretrekker. Klde: Lef Aarvk, nternett sden Norges Sommerfugler: 10 NATUR & MLJO 2 05

7 - alt og Naturoven rvernloven kqrn er over tolv prosent av Norge vernet. Lkevel er rtyper truet. Péltkerne har bestemt at hele mangfoldet skal eer tden estykkeste offentlge utrednng og en spltter ny lov. sa...,.. -: L.. Den nye loven om natur mangfold skal også gjelde under vann, som denne enga med 1wtare utenfor Egersund. hærekraftg bruk. Bærekraftg bruk av naturen skal være et grunnleggende prn spp. V skal kke verne ved å trekke oss nn byene og ut av naturen, men v skal verne og samtdg bruke naturen pa en måte som den kke tar skade av. handlnger for naturen. Et annet nytt prnspp er hevarngsprnsppet. Alle arter Norge, det være seg fugl, fsk, planter, dyr eller sopp skal bevares - det som levedyktge hestander der ogsa det genetske mangfoldet tl arten blr hevart. Norge skal bevares for all evg td. Alle vare 26 naturtyper, hver eneste ppp, Llle, blomst og pgghud. Alt tap av bologsk mangfold skal stanses nnen fem år er gatt. Det har Stortnget bestemt, men sam tdg skal v bygge og bo og bruke natu ren hærekraftg. Akkurat sa arnbsttst er malet for den nye loven om naturmaogfold. Debatten om hva loven skal nneholde er full gang. f\ttjtorlov Det ha dler om den sterkeste, og hvordan l ndre den sterkeste 1(1 øde legge de sv keste; dejarsvarslose. V mennesker er de sterkeste. J)eforsvars løseer dyr; planter,fsk,fugl,jjell, land skap, sjø og nsekter: Natur. Hvordan skal vforsvare dem og bevare dem mot oss selv?med lov. [va skal stå loven? fva skal være lov? V må høste ogsa, ta bruk og gå på tur. Tjene penger på ttt-ster som vl sefjord,fjell og hval Skal sta ten ta grunnfra famler_tor å bevare? lva gjør v med ulv som spser sau og planter som kommerfra Sverge? Vl v beholde status guo etfaranderlg system? Eller skal naturenfa ga sn gang?llva na det matte bety. Det er kke lett a være den sterkeste og matte sette grenserfor seg selv. B olog boken Lov om naturvern, naturvernloven, ble ved talt jun go. Na er den ved og funnet for lett. En ny lov skal vedtas ble bo mangfoldlovutvalget utnevnt, og for et halvt år sden kom de utvalgte tl Mljø verndepartementet med den lengste og tyngste offentlge utrednng noensnne NOU nr. 28, Verket teller sder, og har fatt rykte pa seg for å være særdeles velskrevet og lekker tl utrednng a være. Ja, sa pedagogsk er (len vsstnok at noen har omtalt den som en lærehok holog. Utrednngen er nå p horng over det -- ganske land. For s. august skal alle berorte parter ha sagt hva de mener om forslagene tl den nye Lov om bevarng av natur; landskap og bologsk mangfold, natur mangfoldloven. Det er Mljøverndeparte mentet sn oppgave a lese alle horngsut talelsene, og ta med forslag tl endrnger loven for den blr sendt over tl Stortnget. Konflktstoff er det nok av det meget omfattende lovforslaget, så det kommer neppe helsknnet gjennom denne behand lngen. <(Landbrukets hovedankepunkt mot gjel dende naturvernlov har vært at den stg matserer grunneerne og nærngsnteres sene. Slk loven har værtforvaltet, har hovedntensjonen vært å beskytte naturen mot grunneere og landbruk. Dette har bdratt tl a skape langvarge konflkter og har selv_fålgelg ogsaført tl at det har tatt lengre tdfot- myndghetene å nå sne nål. Store utnarksarealer med et betyde lg verdskapngspotensale bådefor grunneere og lokalsamfunn ble lggende nasjonalparker og andre verneomrader.» Fagsjef Bjørnulf Krstansen Norges Bon delag, pa semnar om forslaget tl ny lov om naturmangfold. Bevarng av mangfold og arter Ttlene på den gamle og den nye loven presenterer et notteskall hva som er fokus dag forhold tl pa 7o-tallet: Den gang handlet det mest om å verne naturområder: Fosser og fjell. Na er det artene, enkeltdelene som utgjør naturen som skal bevares, de det hologske mangfoldet av dyr, planter, fugler og fsk og sopp - og kke bare det: Landskapene skal ogsa bevares. Spranget er tatt fra klasssk naturvern tl okosystemtankegang og «6oo tl rooo arter er ferd med å do ut dersom utvklngen kke reverseres. Mener v poltsk alvor med å verne vårt bologske mangfold, er det vtenskapens rad at man gjør mer enn dagensforvalt nng legger opp tl. V trenger kke mer forsknng med hensyn på denne overordnede konklusjonen. Bologprofessor Nls Chrstan Stenseth, pa semnar om forslaget tl ny lov om naturmangfold. Artsfattgdom Stortnget har bestemt at alt tap av holo gsk mangfold skal opphøre nnen fem år. Det blr kke lett. Na er kke Norge det mest artsrke landet verden, langt fra. Av verdens o tl 6o mlloner arter bor bare 6o 000 llle Norge, men det Norge har er mange og varerte naturtyper. 26 tallet. Ut fra samme tellemate har Danmark to og Fnland t, sa på tross av artsfattgdom har v naturkombnasjoner som gjør Norge speselt. «lar nten sserte er den vel 8oo sder tjukke boka e enorm kjelde tl kunnskap om naturen og naturvern vdforstand. (...) E mer allsdg og nnhaldsrk bok om naturvenfnst kkje på norsk.» Leder Norges Naturvernforbund Erk Solhem. Nye grunnleggende prnspper Det er mange nye forslag tl hvordan å ta vare pa naturen Norge NOU 2004:28. Den går mye lengre enn den gamle natur vernloven, og den skal kke bare erstatte denne, men også deler av vltloven og lak seloven. Det største nye grepet er at loven kke bare gjelder nnenfor vernede omra der, men omfatter all norsk natur. kke bare på land, men ogsa havet nnenfor den økonomske sonen som omkranser Norge såvel som rundt Svalbard-- og den norske kontnentalsokkelen. For deg og meg, nærngsaktorer, stat og kommuner gjelder et enkelt prnspp; aktsomhets prnsppet. V er forplktet tl a sette oss nn og vurdere konsekvensene av vare Ulven Norge er en av artene som Norge er under sne bevarngsmål der som naturmangfoldloven hadde trådt kraft dag. Forskerne mener ulven på lengre skt kommer tl å gå under på grunn av nnavl Ulven Skandnava farfærre valper enn ulv andre steder. Prorterte arter Den gode gamle frednngen av arter er halvves på ve ut av det nye lovforslaget. Arter som slter skal prorteres, og ser det vrkelg mørkt ut, som «utryclnngs truet», skal arten totalfredes. Forskjellen på de nye prorterte og de gamle fredete er for det første at dersom det går skkkelg nedoverbakke med en art og totalfrednng kke hjelper for å få arten pa fote gjen må artens okologske funksjonsomrader ogsa fredes. For alle arter Norge skal det ogsa lages sakalte hevarngsmal. Dette er helt konkrete ma for bestanden av en art for at den skal være evedyktg. Dersom staten eller naturvernorgansasjoner fnner at ne, denne arten gjør det darlgere enn hevarngsmalene for arten, da kan arten prorteres. Samt leveområdene tl arten. Den sste vllren Europa bor norske Jjell. Vllrenen ha -fått ufrvllg besok av folk oppe det golde landskapet, og men neskesky som den e-fat- den ltt hetta. flyttet; strømlednnger, veer gjennom beteomrader, skløyper og seooterspor mdt på øde vdda, dettefår hjertet tl å hoppe over et slag og vlln nen tl å vende ryggen tl stedetfor ett sammen hengende Jjellpart mellom øst- og vest- Norge, lever vnen nå.24 små områder nesten uten kontakt. Bestanden er sterkt nedadgående. Bryter du noen av bestemmelsene naturmangfoldloven skal du sv, mye større grad enn dag. Ett av de nye forsla gene er tvangsmulkt som løper fra den dagen et mljoovertramp er oppdaget, tl overtrampet er rettet pa. Et annet er mljøerstatnng som skal betales nn tl et Naturfond. tllegg gjelder de gode gamle straffene, som bøter og fengsel. Elsabeth Krkeng Andersen NATUR-, M5J

8 svartspetten Lt Kraftlnje eller skogvern på Bevøya? Bevøya utenfor Moss er en av få strømløse øyer Oslofjorden. Nær strendene lgger noen få hytter, mens det ndre av øya har artsrk skog. Nå planlegges kraftlnje tl flere av hyttene; tvers gjennom skogen dskusjonen om den planlagte kraftlnja står hytteeere mot hytteeere, og mljø vernere mot energselskap. Avgjørelsen lgger na hos olje og energmnster Thor hud Wdvev. alt fnnes det 13 hytter på Bevøya. Samtlge lgger ut mot sjøen, ndre delene av øya er derfor mnmalt berørt av utbyggng. TLBUD TL NYE ABONNENTER fljujouraaen januar lanserte v vårt nye manedsblad Mljøjournalen. Fra før har v 15års erfarng med å g ut Natur & mljø Bulletn. V har tatt med oss det beste fra Bulletnen og skaper et enda bedre blad. Mer nformasjon fnner du på bare 129 kroner ut 2005 _ Jeg ønsker å abon flere på Mluøjournalen ut Send Navn Adresse Prsen er 129,- kr. meg et grats prøvenummer. Postnr/sted E-pot SVARSENDNG AVTALE NR /146PB M j ojou rnalen Norges Naturvernforbund Sentrum 0109 Oslo 0; Dskusjon 30 år Konflkten om levoya gar langt tlbake. Allerede 1973 foreslo Naturvemforhun det at øya skulle vernes. lkhet med den er kjente nahooya Jeloy har Bevøya en pesell geolog, og huser et stort bologsk mangfold. Bare kategoren karplanter er det pavst mer enn 310 arter. Skogen omfatter bade granskog og edellovskog. Mye av den kan klassfseres som naturskog, lte berørt av menneskelg aktvtet, en sjeldenhet dagens Ostfold. Mye stående og lggende død ved gr gode levekar for fugler som er avhengge av gammelskog. -ler kan en for eksempel enna se «gjertrudsfuglen» og andre spettearter. Aktuelt for barskogvern 1999 foreslo Drektoratet for Naturfor valtnng å verne nesten to tredeler av Bevoya, forbndelse med verneplanen for barskog. Men tre år senere forsvant Bevøya fra verneplanen, sammen med en kke andre skogomrader rundt om lan det, pa grunn av stramme rammer for samlet areal av vernet skog opphørte sa meldeplkten for nngrep dsse omradene. Daværende mljøvernm nster Borge Brende forskret mdlertd at ngen verneverdg skog vlle ga tapt, og at han om nodvendg vlle ga nn med md lertdg vern for a forhndre dette å skje. Samtdg var det allerede pa slutten 1990-tallet bltt klart at flere av grunn eerne pa Bevøya ønsket strøm tl sne hytteeendommer. Andre grunneere gkk mot. Sden en del av det foreslatte luftstrekket vlle berøre grunn som tlhørte motstanderne, kunne grunneerne der blokkere hele planen. Da verneplanene ble lagt tl sde, fremmet derfor kraftselskapet 1-ortum begjærng om eksproprasjon av den aktuelle grun nen. fjor ble denne søknaden nnvlget av Fylkesmannen Østfold, mc en av grunneerne anket da saken tl klagen stansen, som er Olje- og energdeparte mentet. aprl var representanter for departementet pa befarng pa Bevoya, for a se på terrenget og møte tlhengere og motstandere av planene. Blant motstanderne er Natur og Ungdom, som flere ganger har bedt mljømyndg hetene grpe nn og verne skogen på l3e øya. Sentralstyremedlern Solveg Lunde er kke tvl om hva hun mener: Dette er en veldg vktg sak for Natur og Ungdom. Forskerne har slatt fast at mnmum 4,6 prosent av den produktve skogen Norge ma vernes dersom det ho logske mangfoldet skal kunne bevares. Men dag er bare ltt over 1n prosent ver net, og bare 2,s prosent er klassfsert som verneverdg. Skal v ha noen som helst mulghet tl å komme nærheten av 4,6 prosent, ma alle de gjenværende områdene vernes, nkludert Bevoya. Det fnnes ngen god grunn tl kke å ta Bevøya nn verneplanen gjen, ser Lunde. En annen motstander av planene er Lars Føyn. lan har engasjert seg saken pa vegne av de hytteeerne som kke vl ha strøm tl Bevøya. Denne saken handler om mer enn skog. Det handler ogsa om a ta vare pa noe 1. Sørspssen av Bevøya,. sett fra Nordre Jeløy. r - -:-; av det som var en verden som blr mer og mer urbansert. l-lttl har v klart oss godt med solcellepaneler, gass og vann fra bronnene. Dette er egentlg en konflkt mellom de som mener det gar an a leve ltt enkelt nar en er pa fere, og de som vl ha alt som hjemme stua, ser løyn. Vern vlle stoppet planene Slk stromplanene ser ut dag, skal det bygges en trafostasjon ved Bevøysundet, med kraftlnjer ut tl de enkelte eendommene. Forbndelsen tl fastlandet vl skje va en sjøkabel fra Jeløy. slkt nngrep vlle aldr bltt aksep tert dersom omradet hadde bltt vernet, ser Ger lardeng ved mljoavdelngen hos Fylkesmannen Østfold. Men na er det altsa opp tl olje- og ener gmnster Thorhld Wdvey å ta stllng tl saken. lennes avgjørelse ventes a falle lopet av sommeren. Edmund Schvod Fyll ut og [cl: kort t loslk ssa eller send n to t tl. redaksloncnc)naturvern.no NATUR & Nr UD

9 asjoner. smykker samme konsept. lelt blomster på. - Særlg Kanskje er butkken pa Eneste verden gen. Brt. lker ltt sen har tlhørt en gammel Fargerke pumps med dame. (.1 fant Laura på gata, og tru Paraplyen -e.-.. vser fram Anne Brt N _ Det 161 NATUR & MLJØ 2 05 nnom kommer også ande desg vl sy om tl noe nytt, ser Anne Brt. de hullete, flekkete og sltte klærne v klærne sender v tl Fretex, for det er gamle damer kommer fancy damer på byen? gata. lar kke jeg sett de toppene pä trusene tl gamle tante Ruth opp nnom med klær tl oss. De fneste lest. kke tl å tro at dette har vært sene, ser hun og vser fram to ferd glagde topper skodd over samme er så fnt stoff de gamle tru besøker 3rd land en mandag mor tl sommertopp da Natur & mljç Anne Brt syr om en bestemortruse Gamle damer gr av hruktklær, såkalt 3rd Hand klær. utmerkelse. Alt dette for å lage klær øyet norske desgneres høyeste sene Norge, hatt stand på Oslo Fas sden har de vært de fleste store av forretnngsde for nøyaktg ett år hon Week og bltt nomnert tl Nal Sden jentene realserte sn dre, moleslaver og journalster. nn kjendser, rockere, småbarnsrnø hyster og hordtennshord renner det dns hule med klær, smykker vesker, (26). Over deres dørstokk, nn Alad ken tl de unge des gnerne Anne Brt Opdahl (28) og Laura Armonate 3rd land heter systua og kleshutk nere, gamle damer eller unge jenter som har laget vesker, klær eller Gamle, brukte klær blr Grünerløkka fnnes kanskje verdens eneste systue og klesbutkk som gjør net kontaktet Anne Brts makker Laura ble tl va en kaosplotstudent som På et bordtennsbord syr Anne Brt og Laura sne kre Lerfallsgata. deen om å lage klær fra bruktklær Mljovennlg menng sprer ryktet, ser Anne Brt fornøyd. V har kke brukt en krone pa PR. ler er det jungeltelegrafen som Brt. Elsabeth Krkeng Andersen bruk og kast mentaltet, ser Anne ubedt, men veldg velkomne. don ute å fnne noe tlsvarende. motemetropolene New York og Lon Anne Brt har trala som drver med 3rd land klær, for Grùnerløkka den eneste verden ellers bare skulle ha gatt søpla. med deen om a skape noe som klær på Esmod, men alt falt på plass endre deres holdnnger tl bruk og kast og overflodskulturen, ser Anne vennlg og som kan få folk tl a meg er det ekstremt vktg å tvol, mener Anne Brt. er klær for folk flest som For få gjøre noe som dette som er mljø un syntes det var morsomt med Norge vet jeg at v er de eneste, 3rd Hand Markveen nngangen Adresse: 58, er TLF: En rekke norske artster bruker anerkjennelse nnad desgnmljoet. klærne deres på konserter og muskkvdeoer, men den gjengse kleskjoper har også fatt øyne opp for langt på skarve ett ar og har fatt stor De unge jentene har nådd utrolg Esmod og eventyret er en realtet taktet Anne Brt pa moteskolen pa dette. Laura tente pa deen, kon kunne være nteressert å gjøre noe høyskolen og lurte pa om hun da hun gkk pa Kunst og Handverks gjøre det samme. Det er kjempebra. andre des gnere skal åpne butkk og de omsydde bruktklærne. For dette men jeg har hørt rykter om at et par slorre motvekt mot motendustrens alle farger og fasonger Systuen og butkken er en Aladdns hule med skatter topp dette. Og det med stor suksess. mortruser og paraplyer fra gata høres ut som en dårlg spok. Men på det Å lage nye klær fra «søppel» som sltte fjellreven-anorakker, store beste OG Dess flere som drver med dette, dess paraplyskjørt og trusetopp. >? - ) L-Y, v, NATUR & MLJØ

10

11 - V Den Mat, mljøspørsmål og landbruk Les mer på vår temasde om økologsk landbruk NORGES BONDELAG Varmere Alltd nok varmt vann når berederen drves på naturgcss. Norske Shell leverer naturgass tl bolger, ndustr og landbruk, samt som drvstoff tl bler, busser og ferger. Gassen brenner rent, er trygg bruk og er konkurransedyktg på prs. Shell er hovedleverandør av norsk naturgass Norge. V tar mot over m> varer tl Oslo og omegn hver dag 5jlkt er c erereeffekts...helt uten bjjksos transport th n som gr mndre utslpp enn (le leste adre trasportlbmrer. l a en anlg dag handteres rundt 400 eoh,ere Oslo havn. Dette tlsvarer ner enn 200 tralere pa veen. Oslo havn er kke bare Norges sto ste og skt gste mporthavn for lorbruks trer. V representerer orrs, en renere ve tl hos edstaden. Oslo Havn. En renere ve tl hovedstaden L Dette vo,mtvonn. komme, ro en govdrevet beeedee at mer enn oo ooo tonn uautortsert avfall entret nda 998 og [999. Kna er for sn del et av de storste målene for ulovlg mportert elektronsk rskoavfall. lalvparten av dette avfallet kommer fra USA. kommsjonen har sett knesske barn vandre rundt mellom fjell av høytek nologsk rskoavfall, mens de lette etter elektrokabler for å skrape frem kobberet, ser Paolo Russo. Da LUs mljolovnstans MPEL foretok nspeksjoner seks nordeuropeske land mellom september2003 og mars 2004, avdekket de 103 tlfeller av ulovlg avfall seksport. De konkluderte med at tallet på nspeksjoner mä høynes. Omertà. Hysj. tala er regonen Campana, som nnhe fatter storbyen Napol, en av de regonene der avfallsproblemene er størst. Endesta sjonene har bltt stadg flere, metodene nerledes. Mens prangende «søppelsand.vcher», fjell naturen som er bygd av søppel med jord og grus over, vtner om 9o-tallets fremgangsmåter, brennes det dag gummhjul med gftg avfall. nnbyggerne får føle konsekvensene på kroppen. Noen blr syke, og mange må selge gårdene sne ford avlngene blr for små et stadg dårlgere jordsmonn. Men det fnnes få som snakker høyt om proble mene. Området er kontrollert av organ serte bander, og det hersker «omertà»; taushet. Også mennesker som årevs har kjempet mot problemet, tør kke lenger stå fram med navn. En v ntervjuer, har flere ganger opplevd å bl truet på lvet. Å dra tl omradene karakterserer han som svært farlg. Men han klkker frem blder pa datamasknen, og forteller om områder der det kke lenger vokser noen tng, om.august 2003, da det ble dumpet farlg søppel lke nærheten av en sgøynerler - et barn døde, man sa det var bronktt, men selv mener han at barnet kke fkk puste,. om søppel som blr gravd ned terrenget og ulovlge hus som bygges på toppen. dsse omradene fnnes kke Gud slk Ulovlge søppelfyllnger er lønnsom butkk. talensk organsert mljøkrmna ltet har nnbragtl32 mllarder euro på t år, følge Legambente. V kommsjonen har sett knesske barn vandre rundt mellom fjell av høyteknologsk rskoavfall som alle kjenner ham. Den guden som fn nes her, er guden for mammon, som prak tsk talt utfører mrakler. lan bygger hus pa soppeldyngene. Mlde straffer. Pasquale Raa er veternær, og bruker store deler av frtden sn som frvllg mljøorgansasjo nen Legambente. Den kvelden v er på kjøretur «flam menes trangel», er det på grunn av reg net ngen bål å se. Men lukta er kke tl å ta fel av. den dunkle kvelden brummer en laste bl forb og tar av økomafaen er svært vanskelg å kontrollere, ser Pas quale Raa fra mljø organsasjonen Legambente. en utkjørsel. der kan for eksempel være full av avfall. Sjåføren kan kjøre og tømme det. 1-vem kan kontrollere det? Det er vanslcelg, ser Raa. Straffene for mljølovbrudd er tala, som de fleste andre europeske land, foreløpg relatvt mlde. Dette er av grunnene tl mljøkrmnaltetens blomstrng. De sste t årene har den tal enske økomafaen nnkassert 132 mllar der euro, vel bllon kroner, på avfalls håndterng og andre aktvteter, følge Legambente. En ny lov så lkevel dagens lys for få ar sden. Den åpnet for fengsels straffer på opp tl seks år for de som drver den ulovlge avfallstrafkken. Tallet på kontroller har steget, og antallet arresta sjoner har gatt oppover arresterte det talenske mljovernpoltet 6g perso ner for organsert avfallskrrnnaltet. V stopper ved en vakker vannka nal, Reg Lagn. Kanalen er omgtt av fred full, dyrket mark, noen hus, og en lang rad ærhodge trær som speler seg vannet. Dersom øynene fkk bestemme, vlle alt være utelukkende vakkert. Men vannkanalen lgger nærheten av motor veens avkjorsel og er et enkelt offer. Nat testd ma den svelge gftg væske. --V en mafaens kongerke, ser Pasquale Raa. Slje Pleberg, Napol

12 på mange måter vært en lettelse. Jeg er brautende og påtrengende, men heller Naturvernforbund. Og tenkte seg ut av møtet for to år sden var at dette blr mn bestemte jeg meg endelg. Etter det har det sste perode, og på noen skturer vnter lenge nok. Standpunktet mtt foran lands Erk Solhem Jeg synes vel at jeg har vært leder som tenkte seg tl leder Norges kke lkegyldg. Erk Solhem er mannen Solhem. pler Naturvernforbundet nå går avtalen kom har Norge bare okt og økt ser Solhem. ser Solhem. ker språket. natur. Det samme er skrnleggngen av heltd. fremfor gasskraft og olje. hem er eng at noe ma gjøres for å øke mer med vern av kulturlandskapet, og holde på sn klare motstand mot alle gasskraftverk. Forsvnner kke Solhen,. mndre Sverge, de har jo stor grad sert å gjøre slk Norge gjør energspørs Det f?ortrett possjonen gjen. Smlende og ettertenksom har han lusket rundt gangene årevs. Alltd med en gjennomtenkt kommentar, kke Flugedalen tur/retur blr et oppbrudd fra e veldg nteressant og uheskjeden nok tl å mene at de fleste oppover, og at jeg har fått satt verk det meste av det jeg forestlte meg 1998, ser langt unna styrehord, stortngspoltkere og «gutteklubben Gre». Flugedalen hele sn ledertd har Solhem bodd som er mn jobb. Dessuten holder jeg det som en klar fordel å kke trakke opp unna sekretaratet Oslo. utenfor Førde har han restaurert det synes det har fungert bra å være så langt gamle gårdstunet på slektsgården, og han mellom to kontorer samme bygg. For bedre stand tl å konsentrere meg om det mn egen del har det betydd mndre støy nternettlgang tar det kke lengre td å enkeltsakene på kontoret. Jeg har vært kommunsere mellom Oslo og Førde enn og at jeg har bltt skjermet fra de daglge Med dagens teknolog med e-post og lenger basere seg på folkekrav, jeg mener enn føt Det har vært veldg kjekt å opp- Samtdg blr v tatt mye mer alvorlg na v langt på ve har vunnet opnonen. får gjennom, og glede oss over det. Sum er snakk om moro. men er langt fra den første som går nar det nok hørt hans utpregede sangstemme. fmælt, beskrves han som høyeste grad arrangementer som har trekt ut td, har sosal. De som har møtt ham pa NNV Selv om Solhem tl tder kan vrke Mer ferng, takk! uklare vanesetnnger. Der har v et ansvar, og presst er vktg. V som bruker språket NNV-leder. Evnen tl a formolere seg raskt gjennom studene, som lærer og som dratt stor nytte av det jeg lærte der, bade noen ar, og det var veldg lærerkt. Jeg har td tl å knekke ut gode formulernger, og det. Solhem er en mann som tar seg god med halvtds lønn», som han formulerer Solhem. Etter det har han vært «heltds leder denter bærekraftg jordbruk, forteller Fjordane. Der undervste jeg førstearsstu Førde, og deretter på 1 løgskolen Sogn og fjell det Jeg fkk jobb på Langvn skogkartleggng så jeg at det var for lte rdbruksskule lnnvk Stryn, og etter Jeg ble utdannet pa As, men etter dag heter Norsk nsttutt for jord- og a arbede pa Mo jordhruksskule utenfor Jeg arbedet for Sunnmørsposten vårt arbed ma sørge for å bruke et skk. lg sprak, og holde oss unna floskler og 1-lan er opptatt av a være korrekt og press, V er for lte flnke tl å fere vare sere. V må bl flnkere tl å se på hva v faktsk var retnng. Vare motstandere kan kke for han ble leder Naturvernforbundet pa har arbedet både som journalst og lærer utdannelsen og tre ars arbed ved det som Solhem er utdannet naturforvalter, og Språkopptatt naturforvalter CO2-kvoten mn, smler Solhem. vært lettere å unnga nå. Men jeg har jo vært ofte Oslo. Jeg har nok brukt opp sjonsltteratur vser at hvs styreleder og generalsekretæren hele tda. All organsa generalsekretær arheder fot tett, blr det enten konflkter eller samrøre. Det har han er meget bevsst pa hvordan han bru..oen ar som hjemmeværende begynte jeg men av små sere over hele Norge trekker Jeg er ubeskjeden nok tl å mene at de fleste sste supplerngen av verneplanen for vassdrag. Der fkk v med alt det vktgste, parker. Naturmangfoldloven nneholder mye bra, mener han, og tllegg er han glad Ellers er Solhem glad for at det etter t års pause endelg kommer flere nasjonal leve hvor mye mer alvorlg v blr tatt nå bundet nå går oppover pler Naturvernfor stt preg både pa organsasjonen og perso N år som leder av en organsasjon setter enn for 0-15 år sden, ser Solhem. ble klart at v kke gkk konkurs etter den nen. Solhem har en drøss mnner fra sn Glad for elvevern og paddetunnel fremfor nederlagene. ledertd, og er selv flnk tl å huske serene bortsett fra Vefsna som kommer med ntttallet. tllegg husker jeg godt den okonomske krsa v hadde pa slutten av neste omgang, det er jeg skker på! for alle de sma trumfene rundt om landet, planene om vndmoller på Stadlandet, rksvegen Austefjorden, er en av de sma som lokale aktvster har arbedet frem. Avlyser kraftkrsen med på å bygge tunnel er for padder under serene som tl sammen kan redde norsk utslppene, og det eneste forslaget tl hvor Nar det gjelder forurensnngsstuasjonen, for å fa tl ulønnsom forbrennng av gass som er en av de andre hovedsakene tl NNV, er kke Solhem så postv. løser kke problemet ved å kjøpe oss vekk penger pa avlatshandel av kvoter. Men v dan v skal etterkomme avtalen, er å bruke Norge er drekte nedslående. Sden Kyoto krse. Nar v na etter 30 ar med forsøk på å hygge oss ut av denne kraftkrsen enda kan bygge oss ut av energproblemene. fra det, ser Solhem, som mener at v kke mott med redselsforestllnger om kraft gjennom hele denne tden har jeg bltt argumentene energpoltkken, og v skal lykkes med det fremover. V ma kke har klart det, er det prmtvt å tro at At --Vljen tl å bruke mllarder av kroner 130 år har jeg holdt pa de samme Ett av de aller beste mnnene er da det vegvesenet Møre og Romsdal gkk fjernt fra å nnrette seg etter naturens grenser som energsektoren. Det er usvl annerledes. Bygdene kan kke basere sn eksstens på a ødelegge natur, ser vl satse pa energsparng og effektvse kan ta for oss av energ, ser Solhem, som akseptere at det er grenser for hvor mye v rng fremfor ny utbyggng, og boenerg mål, ser Solhem ndgnert. Naturskyddsförenngen har 66 ooo. Sol gjort det tdlgere, men det koster å verve, og medlemstallet Norge, og har vært med på v kan kke vente resultater med en gang. å sette gang en kampanje for vervng. NNV har medlemmer. Svenska partene er v jo store, ser Solhem. rovdyrspørsmal, snøscooterkjørng, vann Men hvs v sammenlgner med de poltske konflkten mellom sentrum og perfer vekker rnotreaksjoner Norge. tllegg er Konflktorentert både utfordrngene og løsnngene blr kraftutbyggng og strandsonesaker. Det det er en mer poltsk organsasjon enn satt mer levende bygder, noe som gjør at sne svenske kolleger. avvklet landsbygda. Norge har v fort skal v selvsagt kreve mnst mulg utslpp, Fremover haper han at NNV vl arbede seg nn på å gå for gasskraftverk med CO2- grenser som forsvarer naturen og klmaet. handterng. Om det blr bygd gasskraftverk men det er noe annet enn at v skal kjempe pa Stortnget, smler Solhem. spp, smler Solhem. Krstan 5. Aas fnnes ngen sektor dag som er sa Det Jeg tllegg mener han at Naturvernforbun avvser kke at v kanskje skulle ha V går mer nn konflktsaker som Jeg for byggng av dem. Det er var jobb a sette Kompromsser er de flnkere tl å utforme Solhem forsvnner mdlertd kke fra NatunTernforbundet. Han skal arbede med et prosjekt om bruk av vernede omra som blr Naturvernforbundets nye leder. landsmøtet. Maktfordelng er et godt prn der. Men han vl kke legge seg bort hvem far bl opp tl valgkomteen og haper nderlg at landsmøtet kke gr Det

13 En teskje kavar fra belu gastøren koster 200 kr. Pens fra tgre gjør deg stor nedentl. Sjelden kost Russsk kavar fra belugastør, frtert glassål og bjørnelabbstek. Nam, nam. Bologsk mangfold går ned på høykant menneskelge mager. Smaker du for godt for dtt eget beste, må du tåle stekeosen. Den nye jungelens lov er at du kke ma smake for godt, nne holde fne stoffer som kan bru kes medsner, eller lgne pa en pens. Gjør du det gar du en utrygg fremtd møte. Rskoen for a bl spst opp og vekk av mennesker er faretruende for en rekke av jordens arter. Dyrt og delg Sste meldng om menneskelg begjær som kan føre en art over stupet, kommer fra Frankrke. følge BC er glassålen å regne som hvtt gull na ford tlgangen pa ålen er ekstremt lav, samtdg som etterspørselen har tatt fullstendg av. Glassål er den unge utgaven av den van lge alen, og navnet skyldes alens gjennornsknnelghet de første to tl tre levearene. Franskmennene har lenge fanget glassalen og servert den som en lokal delkatesse langs kysten av Bscayabukta. Na har kke de lokale res taurantene rad tl dette lenger. Kundene vl kke betale oo curo per klo glassål for a gnafse seg kroner for en klo ål det er e.- voksen prs for et måltd mat. Skal du kjøpe ålen drekte fra et fskemarked er den vanskelg a oppdrve, og prsene her lgger mellom ooo og 6600 kroner. Hvem er det som kjøper ålen da? Afrodsakum Asa Mesteparten av glasslen hav ner Kna og Japan. Men har fått rykte på seg for a øke sex lysten og sexdrvcn tl de som spser den, sa da er det kke sa farlg at den koster skjorta. Den trenger du lkevel kke... Pa res tauranter Kna og Japan står glassalen på menyen under afrodsakum, og de franske f kerne tjener gode penger pa selge drekte tl dem. Resultatet er at alen forsvnner fra franske elver og noen franskmenn har tryglet FU om a forby lefske før det er for sent. Åleoppd rett? Verken nnad FU eller Frank rke er man enge om at det vl være lurt å totalforby fangst av glassål. Åleekspert Erc Feun teun ved Unverstetet La Rochelle synes for eksempel kke dette er noen god d. [an papeker overfor BBC at det er masse annet rart som dreper glassalen etter at den har over le d den lange og farefulle fer den fra Sargassohavet tl euro peske elver: Mndre habtat, demnnger elvene og dårlg varnkvaltet. -Ta n mener alefs mc har en for \ ktg ( nksjon med å overvake elvene og alebestanden, tl at man kan ta fra dem lvsgrunn laget. Alternatvet er at forskere Japan og Kna fnner en mate å ale opp glassal pa, noe de sat ser stort på for tden. Restaurantenes etterspørsel etter afrodsakumet peker fort satt oppover. Sporsmalet er om oppdrettsmetodene er klare for glassalen blr et offer for sn egen suksess som menneske føde. Russsk kavar og champagne takk! En annen europesk art som sl 1.r ford menneskets smakslø har fått sansen for den, er belugastoren det Kaspske ha Det er rettere sagt kavaren fra storen v har lagt var elsk pa, men resultatet er det samme: Belugastoren er dag utrydnngstruet, og kavaren dertlhørende ettertraktet og derfor svnedyr. En teskje ekte russsk kavar koster mellom oo og 200 kroner, ser Øysten Storkersen som jobber med handel av truede arter Drektoratet for Naturforvaltnng. Ergo er det penger å tjene for befolknngen som omkranser Det Kaspske hav. Pa et møte CTES (the Conventon on nternatonal Trade n Endang ered Speces) sst host ble ran, Kasakhstan. Aserhajds jan og Russland enge om redusere sn eksport av kavaren betraktelg, nettopp for å prøve a fa bestan den av helugastor opp gjen. somrrer ma landene komme opp med en bevarngsplan, og gjøre effektve tltak for fa slutt pa overfske og snkfske. følge CTES har landene gjort for lte for å bevare belugasto ren, og dersom de kke snart kan vse tl resultater, kan det bl aktuelt forby all handel med kavaren og storen. Truet eller kke Fsket er kke den eneste trusse len mot belugastøren. l3a samme td er forurens nng et enormt problem Det Kaspske hav, noe som vser seg a ga hardt utover storens evne tl å fa levedyktg avkom, pape ker Storkersen. De sste to tarene har bestan den av beluga gtt ned med 90 prosent, anslar BBC. Fskere fra Kasakhstan hevder pa sn sde at belugaestoren er pa ve tlbake, og at det kke er behov for noe forbud. kke desto mndre vur derer amerkanske myndgheter å forby mport av kavaren. USA Lt Labber fra panda blr fne bffer. Glassål er bra for potensen. 241 NArJF & M UD 2.05 NATUR&MLJO?05 25

14 L mporterer bo prosent av helugastoren verden. BOr v være overrasket over slke resul tater av vår egen appettt? Glassalen og kavaren er bare to av mange, mange eksempler på at mennesker blr hektet på mat, og hver nnpå så lenge godsakene er å få tak. New Scentst melder aprl at mye tyder på at det var v mennesker som også sto for utryddelsen av mammut og elefanter, kke klmaendrnger som ht tl har vært ledende teor. Amerkanske forskere har tatt for seg arkeologsk kjente bosetnnger av mennesker fra hele verden, for peroden fra,8 mlloner år sden tl år sden. l)e dentfserte de stedene hvor det er funnet rester av mammut og elefanter som mennesker vde på, og fant at dsse alltd befant seg ytterkantene av hvor menneskene geogra fsk kunne bo, og aldr der hvor mennes ker hadde oppholdt seg lenge. Forskerne mener dette tyder på at menneskene spste opp mammutene og elefantene områdene, for dersom klmaendrngene hadde gjort ende på artene hadde de vært jevnt fordelt menneskets utbredelsesom rade. Elsabeth Krkeng Andersen Andre arter som spses opp: NORGE: Gerfug: Gerfugl er trolg den eneste arten Norge som er utryddet ford den har bltt spst opp. Gerfuglen var en alkefugl, men motsetnng tl sne nålevende slektnnger kunne den kke fly. Den lgnet ganske mye på en pngvn faktsk, og var dessverre for den dermed et lett bytte. Les mer på: peda.org/wk/gerfugl NTERNASJONALT: Dyr: Tger: Tgeren er stor og kraftg. Spser du pensen eller deler av den blr du også stor og kraftg neden tl, følge tradsjonell kne ssk naturmedsn. Ulke asatske bjørnety per: Benet males opp og brukes naturmedsn. Leopard: Benet males opp og brukes naturmed s n. Neshorn: Hornet brukes som afrodsakum. Selve hornet lgner på en pens, så følge knessk naturmedsn kan den hjelpe på potensen. Muskhjort: Musk fra muskhjorten har lenge bltt brukt av de ledende parfy meselskapene. De bruker nå syntetsk musk ford de på ntttallet nnså at de var en drvende kraft bak utryd delsen av muskhjorten. Panda: Labbene tl pan daen har vært ettertraktet som bjørnelabbstek på res tauranter Hong Kong. Planter: Kostus; fjelltstel fra Hmalaya. nngår gamle naturmedsnresepter Barlnd fra Hmalaya. Vste seg å nneholde taxol som er en effekv kreftme dsn. Etter at dette ble opp daget for t år sden ble bar lnden hugget ned for fote. Tepperot (Potentlla rupestrs) Polen. Er rødls tet her ford roten har bltt tatt opp tonnevs for salg. knesske naturmedsner som er basert på tusen år gamle oppskrfter, brukes omtrent 20 ulke arter, hvorav to tredeler er plan ter. Tall fra Nederland, som er transttland for mport av naturmedsn fra Østen tl Vesten, tyder på at det har skjedd en femdoblng omsetnngen av naturmed sner mellom 1995 og Noen av artene som brukes er sjeldne. Andre arter som har bltt spst opp er en fugl som kke kunne fly som kaltes for dronte. Selskuter tok den med seg og brukte den som ferskmat. Dette skjedde stor grad med skl padder fra blant annet Galapagosøyene også. K/lde: Øysten Størkersen Drektoratet for Naturfor valtnng 0LAR5 NORSK POLARNSTTU f o.rmljuntn. Tromsu Tel , lx vj nstf utgr vtenskapelge og populærvtenskapelge tdsskrfter, bøker og kart fra polarområcene. Be om salgsbrosjyre. Fred.Olsen & Co. FRED. OLSENSGATE 2 P, 0. BOX SENTRUM 0107 OSLO NATUR & MLJO

15 med Eksos på nært hold Slk har du neppe sett luftforurensnng før. Bldet er tatt av den verdensheromte sven skefoto grafen Lennart Nlsson (bldet), mest kjent for sne fotografer.o )ob Fore av fostre som utvkler seg. Sammen med for skere ved Karolnska nsttutet Stockholm, arbeder Nlsson na med å dokumentere hva som skjer nar kroppen utset tes for forurensnnger. Dette bldet vser sotpartkler - gul farge-- som har kommet seg nn gjennom luftveene, og samlet seg opp lungebhvrene, eller alvcolene, som er folette pä dette bldet. Lungeblærene er endestasjonen for den lufta v puster nn. Veggene er gjennomvevde med umåtelg tynne blodå rer. Gjennom dsse veg gene kommer frskt oksygen nn blodomlø pet. Det er fare for at også sotpartkler kan fnne veen nn krop pen gjennom dsse veg gene, noe som kanskje kan være en forklarng pä flere av de helseska dene som oppstår når lufta er forurenset. Bldet er tatt ved hjelp av et elektror mkroskop som kan fange ohjekter på fem ångström, eller 0, meter. Mest sannsynlg stammer de trsmå sot partklene fra eksosen fra et tungt, deseldrevet kjøretøy. Foto: Lennart Nlsson 28 NATUR & U L0 2 OS r v- r 3: -,. ; V -4 4; v, 1 -A :

16 Cystaksjonen for flomofrene nnsamlngsaksjon for å støtte fskere og fskersamfunn som er rammet av flomkatastrofen Asa. G tl konto * -_ - N. _ Organsert av: Utvklngsfondet og Norges Naturvernforbund med støtte fra Norges Fskarlag, Norges Kystfskarlag Fsker- og havbruksnærngens landsforenng Landsmøte med kultur og debatt Mljøvernmnster Knut Arld Harede er en av mange som kom mer tl Norges Naturvernforbunds landsmøte Porsgrunn 1O.12. jun. Crka 150 natur- og mljøengasjerte kom mer tl l orsgrunn og Grenland folkehogskole jun, for a mesle ut Norges Naturvernforbunds poltkk de neste to ene. Landsmøtet Ra velge nytt sentral Mljøvernmns styre og ta stllng tl ter Knut Arld flere saker der menngene nternt Harede kommer tl Porsgrunn for forbundet er delte, å få utfordrnger blant annet vndkraft. fra Naturvernfor Men deltakerne far bundets ogsa med seg mer enn landsmøte. møtesal og debatter. Selve møtelokalene lgger gangavstand tl naturperlen Edangerfjor den og frluftsomradet Mule Varde, med rkt og frodg kultur- og herregardsland skap. Her har Naturvernforbundet Tele ars Haltbrekken er foreslått som j leder Norges Naturvernforbund. Det endelge valget skjer på lands møtet 1O.12. jun Porsgrunn. Flaltbrekken () er for oyeblkket nestle der Naturvernforhundet, og vl etterfølge Erk Solhem som leder hvs landsmøtet gr sn tlslutnng tl valgkomteens for slag, [an er opprnnelg fra Trondhem, men er na bosatt Oslo. -Jan har tdlgere vært medlem av Verdkommsjonen og leder Natur og Ungdom, og er en av de mest aktve debattantene mot utbyggng av gasskraftverk. Kontnutet og fornyelse Jeg har sagt ja tl å stlle som lederkand dat, og synes valgkomteen har levert et spenstg forslag tl sentralstyre, som hade nneholder kontnutet og fornyelse, ser Haltbrekken. [an mener Naturvernforbundets vk mark stt kontor, og det lgger en hotansk hage her. Arrange mentsgruppa fra Naturvernforbundet Telemark har også ordnet med tur på Telemark skanalen fredag kveld, samt grllng av økologsk lam llrekkeparken nahobyen Sken pa lørdag. Lammemd dagen nn tas telt Nordens største tulpanhage. Etter lammet gar turen tl bake tl Porsgrunn, der l orsgrunn nternasjonale tea terfestval åpnes denne lørda gen. Festvalen ble arrangert første gang 1995, og har vokst tl å bl Norges kanskje fremste møteplass for nyskapende tea ter. På landsmøtet vl det blant annet bl valgdebatt, der poltkere fra alle stortngsaktuelle parter er bedt om å stlle. Noen partledere blr det også debatten, bade Krstn Halvorsen (SV), som opprnnelg kommer fra Porsgrunn, og Tor sten Dahle (1W) har bekreftet sn ankomst. Mulgens kommer også Lars Sponhem (V). Haltbrekken foreslått som leder tgste kampsaker de neste to årene blr a fa gjennom en skkkelg naturmang foldlov, å begrense klma gassutslppene og bdra tl å få stand en bedre og mer forplktende Lars Halt- klmaavtale, å få utvdet brekken. skogvernet Norge og a skre en bærekraftg rov dyrbestand Norge. Men hvordan v skal arbede med dette er det opp tl landsmøtet, landsstyret og sentralstyret å bestemme. Det er de som fastlegger poltkken, kke meg, ser l-laltbrekken. Strømø nestleder Som nestleder foreslår valgkomteen Ellen-Brgtte Stromo fra Lllehammer. Strømo (51) er prosjektleder stftelsen Lllehammer Mljo, og har vært fylkesml jøvernsjef Oppland, mljøsjef Telenor Hvs debatten blr for tam, kan Porsgrunn ntern asjo nale teaterfestval frste med blant annet Dracula forestllng med de brtske gjøglerne Kesselofsk & Fske. Lederen Stortngets energ- og mljø komt, Bror Yngve Rahm (Kr0, som ogsa er fra dstrktet, kommer også. Det samme gjør en rekke nye representanter for lokallagene Naturvernforbundet, som for før ste gang har selvstendg representasjons rett på landsmøtet. Krstan 5. Aas og ml jovernsjef Lllehammer kommune. hun har erfarng fra Naturvernforbundet, Turstforenngen, stftelse n ckbanken og Utvklngsfondet. Ellers foreslår valgkomteen Ståle Und hem (38) fra Rogaland, Lne Andersen () fra Oslo og stortngsrepresentant Syn nøye Konglevoll () fra Troms som sen tralstyremedlemmer. Undhem var aktv for å få vernet lljerkremsvassdraget og har kjempet mot vndmolleuthyggng pa llog-jæren. Andersen har lang fartstd XXV og har særlg arbedet med vassdragssaker mens Konglevoll var den mest fremtredende motstan deren av utbyggng av Snøhvt- feltet Arbederpar tet. Som varamedlemmer foreslår valgko mteen Terje Gustafson() fra holmestrand, Unn Jenny Utne Kvam (o) fra Stryn, bosatt Bergen, samt tdlgere leder Natur og Ungdom, Eln Lerum Boasson (27) fra Bergen, bosatt Oslo. N/Z UR & MLJU

17 Omradet V Tankeren Det Det Nytt fra Naturvernforbundet Kjemper mot meteorer Rogaland: Oransje meteortter skal lyse pp Lysefjorden Rogaland nar Stavanger blr europesk kulturby 2008, hvert fall hvs kunstneren Jone Kve får det som han vl. Prosjektet, SOT1 skal koste o mlloner kro ner, skal monteres en fjellvegg Lysefjorden ved rnselngen tl Prekestolen. Naturvernforhundet Rogaland ser mdler td kke grunnen tl a montere kunstmeteo rer en av Norges mest spektakulære fjorder. der mete orene skal monteres ble forutsatt vernet en fylkesdelplan fra r993, da planene om hes tl Prekestolen ble skrnlagt. Jeg ser kke at dette prosjektet bor fà dspensasjon fra ver nehestemmelsene, ser Erk Thorng Natur vern forbundet Roga land. Meteorene skal ha en dameter på mellom 12 og 14 meter, og skal etter planen henge Lysefjorden tre år. Feret bybane med s Nå er det klart at det blr bygget bybane Bergen. Naturvernforbundet Hor daland har kjempet for bybanen årevs, og møtte opp hos komteen for byut vklng Bergen kommune med s og blomster, sammen med Natur og Ungdom og Framtden våre hender, for å fere den endelge beslutnngen. Det første byggetrnnet av bybanen Bergen skal gå fra sentrum av byen tl Nesttun. Det er planlagt forlengelser tl Rådal, Flesland, Åsane, Fyllngsdalen og Loddefjord. Bybanen skal gå på seprat trasé, og vl få større kapastet og mndre køproblemer enn dagens bussløsnng. Slk blr meteo rene Lysefjor den. Naturvernforbundet vl heller holde fjellsdere rene, og la Lysefjor den være en attraksjon seg selv. Bare rør Grenland Telemark: Naturgass Grønland har begynt utbyggngen av gassrørnett Grenland uten å ha alle tllatelser klare. Det mener Naturvernforbundet Telemark, som sammen med Natur og Ungdom har reagert kraftg på utbyggngen av røret. V krever at arbedet stanses, slk at v nå får klarhet hva de skal bruke gassen tl, og hvor nettet skal gå, ser Tone Skau Jonassen Naturvernfor bundet Telemark tlnrk. Røret er følge NNV og NU verken byggemeldt eller meldt tl forurens nngsmyndghetene, som skal g kon sesjon for denne typen utbyggnger. Naturgass Grenland er nå ferdge med stt første byggetrnn, et rør på rundt 400 meter, men har planer om å bygge et gassrørnett som skal dekke hele den urbanserte delen av Grenland, fra Porsgrunn tl Sken. NNV og NU er sterkt mot at dette gassnettet skal levere gass tl oppvarmng, og ønsker heller et fjernvarmenett som kan levere spllvarme fra ndustren, supplert med fjernvarme produsert av bobrensel. Tre nye æres medlemmer lordaland: På årsmøtet tl Natur vernforbundet Hordaland (NV-) ble det utnevnt tre æresmedlemk mer fylkeslaget. Brger Refsdal og Aksel Foyen ble æret for sn nnsats for vern av Stølshemen fra tallet og utover, mens Eva l:djestol ble utnevnt tl æresmedlem for stt arbed mot utslppene fra Sellafeld anlegget. Det er over t år sden sst NV-l utnevnte æresmedlemmer. Den nyvalgte lederen llde Kalleklev vl mdlertd ta opp gjen den gamle tradsjonen. har svært mange medlemmer vare rekker som sden organsasjonens opprettelse 19 [8 har gjort et uvurderlg stykke arbed for organsasjonen. l)et er en stor ære for dagens styre å få gjøre ære pa dsse, ser Kalleklev. Mljøprser tl bane og sjø Akershus/l lordaland: Flere av Naturvernforhundets lag har mljøprser, som de deler ut tl personer eller organsasjoner som har gjort en særlg nnsats. Naturvernforhun det Bærum valgte å g sn prs for 2004 tl Aksjon for drft av Kolsås banen, som kjempet for gjenapnng av t-hanestreknngen mellom Bek kestua og Kolsas som ble nedlagt Banen ble gjenapnet 22. november fjor. Aksjonsgruppens sperson Krst Alvk ble tllegg kåret tl Arets navn 2004 Asker og Bærum en leseravstemnng Asker og Bærums Budstkke. Naturvernforbundet Flordaland valgte også a g sn prs nnen trans portsektoren. Kystverkets trafkksentral pa Fedje Nordhordland fkk prsen, for å ha avverget en mulg naturkatastrofe da gasstan keren «Marte» korn drft utenfor 1-lellesøy september sendte kke selv ut nodsgnal, men på grunn av trafkksentralens faglge dyktghet kom slepebåten fram tde. V ble dermed forskanet fra en menneske lg og mljornessg katastrofe, sa ngar Flatlandsmo NV tl avsa ( ordhordland. Fra Gropmarka ser man opp mot frtdsbe byggelsen, som spser seg nær mere. Nå vl NNV Llleham mer og øyer bremse utbyg gngen. Vl bevare Gropmarka Oppland: De bynære markaområdene rundt Lllehammer er under press fra hytteutbyggere. Helt sden før OL på Lllehammer 1994 har Naturvernfor bundet Lllehammer og øyer krevd at grensen for hytteutbyggng må gå ved Hundersetervegen, for å verne det verdfulle naturområdet Grop marka, en ny kommunedelplan vl mdlertd øyer kommune åpne for Stanset skogsblveg Rogaland: En skogsblveg på Jæren er stanset av Statens lardbruksfor valtnng, etter klage fra Naturvernforbundet Rogaland. Vegen skulle gå gjennom et nngrepsfrtt omrade, opp tl et skogsområde som Jæren Skoglag og grunneeren vlle utnytte. fnnes allerede en eksste rende veg nn tl eendommen, som med ltt opprustnng kan gjøre nyt ten uten store naturodeleggelser, ser Erk Thorng Naturvern forbundet Rogaland. Nå er skoglaget og grunneeren henvst tl å utbedre den ekssterende vegen, stedenfor å bygge ny veg gjennom jomfruelg natur. er en lten sensasjon for oss, utbyggnger sør for vegen. En vdere utbyggng mot sør vl føre tl at stllheten, uberørtheten, vllmarksfølelsen og urskogpreget øvre del av Gropmarka blr borte, et slkt område skal det være forbudt med faste nstallasjoner, mener lede ren for Naturvernforbundet på Llle hammer, John Tvedt. og v er kjernpeglade for å ha fått medhold denne saken. Jeg kjenner kke tl andre, lgnende saker der et lokalt vedtak har bltt opphevet pä denne maten, smler Thorng. Saken ble brakt tl Stortnget av representant øyvnd Vaksdal (Frp), som mente det var et overtramp mot lokaldemokratet å stoppe utbyggngen. Landhruksmnster Lars Sponhem sa seg eng at slke sporsmal normalt burde avgjøres lokalt, bortsett fra der det var nasjo nale hensyn å vareta. Det mente Sponhem at det var denne saken, og han la ogsä vekt på at det var mulg å fnne andre vegløsnnger som vlle skade naturen langt mn dre. Dermed var seeren skret for Naturvernforbundet. 32 NATUR & MLJØ 2.05 NATUR & MLJØ

18 Vårt - Ft Bl med på... Aktvtetskalender Få mer løpende nformasjon på: Økolunsj Oslo? Bodynamsk burger eller økologsk øl? øko-kafeene Oslo har et utvalg som svnger. Landsmøte og åpnng av brostenball 11. og 12. jun spekemat og rømmegrøt. Kurset har utvklet seg tl en ved Porsgrunns teaterfestval møteplass for folk med nteresse for kulturlandskapet. år kommer tre folkernuskere fra Gotland, besøk fra Buskeruds Landsmøte er stedet derstrategen og agendaen tl Norges vennskapsfylke Parnu Estland og fra Extremadura Spana. Naturvernforbund utformes. Mange engasjerte mljøvernere Kontakt: Per Øysten Klunderud, , møtes og utveksler erfarnger og nsprasjon. nster Harede kommer og det blr partlederdebatt, samt mange og varerte faglge og sosale arrangementer.. Soppkurs Ca 1.september nformasjon: Hav- og artssafar Vår norske kyst har koralrev tusentalls og et Sommer populære soppkurs gjentas også år. Soppkurset går over to kvelder. Mye å glede seg tl! Kursleder: Hans-Jørgen Ellngsen fantastsk rkt lv med mange arter du kanskje,,. aldr har sett. Et spennende og for mange uutfor-... sket område. Kontaktperson: Per Flatberg, , Kontakt: Per Erk Schulze, > Tur tl planlagt vndmøllepark 18.jun Marnt foredrag for grupper og skoler Hele året på Oksbåshea Flatanger Mulgheter for spennende foredrag om hav, marnt Tur tl den planlagte vndmølleparken på Oksbåshea artsmangfold og korallvet på norskekysten. Flatanger lørdag 8.jun. Buss fra Stenkjer. Kontakt: Alf Rng Pedersen, Tur tl fantastsk vllmarksområde 9.jul Tur tl Raudfjellet Snåsa. Et vllmarksområde som en kke fnner maken tl Norge, men med mneralforekomster som ønskes utnyttet. Forbehold om endrng av dato tl august. OSLO OG AKERSHUS nformasjon: Botankktur over Hestejordene 15.jun NORDLAND 1jun er blomsterfloret på Hestejordene på stt - flotteste. Botanker Terje Blndhem tar oss med på en nformasjon: eller botankktur over Hestejordene 15. jun kl Oppmøte ved bommen H. Aanereruds ve. Vern Vefsna arrangerer vassdragstreff august Guldet tur tl en naturperle Mardalen Jun Vern Vefsna vl også år arrangere vassdragstreff. V går tl en av Oslomarkas naturperler og eventyrskoger og Det blr fagsemnar Mosjøen fredag dagtd, og folkemøte opp tl Gaupekollen. Jens Gram er gude og aktv fredag ettermddag/kveld. Lørdag og søndag er det elve Naturvernforbundets markagruppe. Møt ved Skar busshol- vandrng med tur tl Susendalen. deplass nnerst Mardalen. Fjellsko, termos og nste anbe- Det v! bl nvtert representanter fra alle poltske parter fales. samt Statkraft. Velkommen alle nteresserte. Kontakt: Chrstan Børs Lnd, Pappa og barn - nettverk Hele året ROGAM nformasjon: NNV tlbyr en ny arena for pappaer og barn som - sammen kan oppleve naturglede og gjøre en nn- Søndagsturer med veteranbåten Rskafjord : sats for nærmljøet. Bl med og opplev eventyrskoger og «vlle naboer». Begge turene har avrese fra Hommersåk kl , og fra Skagenkaen Stavanger kl. 11. Prs voksen kr 150/ barn kr Kontakt: Hege Hofstad, , 70/ famle (2v+2b) kr 300. Småbarnsgruppe for naturvenner Hele året Fortdstur tl Oanes Lysefjorden 26. jun Naturvernforbundet Oslo og Akershus vl etablere grupper Oanes er langt mer enn en fergeka. På en tur opp terrenget ser v på spennende spor fra nær og fjern fortd. for mødre og fedre hvor småbarna kan treffes barnevenn- Naturlos Olle Hemdorff. Arr: Naturvernforbundet Rogaland lge omgvelser. og Arkeologsk museum Stavanger. Kontakt: Eln Tyse, , Vandrng over kystlynghelene på Rennesøy 31. august Rennesøy har noen av Ryfylkes best bevarte kystlyngheer. Mer nformasjon: V drar med Rskafjord l tl Sørbø og vandrer over hea tl Tematur Jun Vkevåg. Arr: Naturvernforbundet Rogaland og Rennesøy Drammen: Ettermddagstur lett terreng. Passer for kommune. deltakere alle aldre. Sopptur tl Melng Høgsfjord 25.september Kontakt: ngeborg Dah, , Soppturen tl Melng Høgsfjord har oppnådd status som og går sste søndag september. Slåttekurs for hele famlen på Ryghsetra jun For tolvte året på rad nvterer Naturvernforbundet Buske rud tl kunnskapsrke dager slåttenga ved Hagatjern Nedre Eker. Det blr td tl badeturer ned tl Hagatjern. Famlevennlg! Lørdag kveld blr det stor slåttefest med Arrangementer tl kalenderen? Send e post tl smsnaturvern no Kaféteste fl Kafutvalget er stort, men øko-hølgen har kke skylt nn over Oslo stort omfang. Flere av øko-kafeene Oslo er nemlg avdelnger av kjeder som startet Bergen. Men et par orgnale serverngssteder er det alltds. Det er fullt mulg å få seg en smakfull øko-lunsj Oslo. Helos hva med en bodynamsk hurger? Stftelsen 1-lelos, som har gtt det norske 1k bodynamske produkter sden 1969, ar startet kaf& på Oslos østkant. -ler er alt økologsk og bodynamsk, og kafeen har Øl- og vnrett. Sandwcher, kaker, hurgere, salater, paer, gryteretter og enda mer står på menyen, så det er kke noe problem å fnne noe som frster pâ plakatene på ve gen den mnmalstske kafen med store vnduer ut mot trafkkerte -lausmanns gate. Vl du kke ha øl eller vn, fnnes også kaffe, te og forskjellge sorter økologsk saft og juce. V prøvde en aubergnepa, og drakk eplejuce tl. Paen var kke stor, og smakte lte bortsett fra salt. Selv om det var masse aubergne og andre grønnsaker paen, bdro kke dsse tl å løfte smaken. Salaten som fulgte med var eddktrukket dvask, men en lten haug med tsatsk akte frskt og godt. Tl 89 kroner bør man forvente mer enn dette. Eplejucen var mdlertd bllg og fantastsk smaks rk, og god nok grunn tl å oppsøke kafeen alene. Sally Ann 1:relsesarmeen har «hppet» seg betrakte lg opp de sste årene, og Sally Ann er et av deres nye konsepter. Den kombnerte rett ferdg-handel-butkken og ko-kafeen lg ger nesten mdt Majorstukrysset, og ser verer god kaffe, salater, sandwcher og uhyre velduftende kanelboller. Vår sandwch med kalkunpat kom nnpakket papp, men smakte fersksmurt og godt. Kaffen var også av meget høy kva ltet, og selv om dette heller kke er en bl lgkaf. er kke prsene sjokkerende høye. Et bra alternatv, men papp og plast emballasje på maten høyner kke akkurat Øko-faktoren. Sandwchene på Le Rustque er svært estetske og ganske velsmakende, og overveende produsert med økologske råvarer. - Sally Ann på Majorstua har den beste øko-sandwchen Oslo, og er en oase det støyende Majorstua-krysset. Le Kustque Bergenskjeden Le Rustque har nntatt Oslos kanskje mest varerte handlegate, Markveen på Grünerløkka. Brød bakt med økologsk mel er hovedsatsngen, og tllegg tl å få påsmurte sandwcher kafeen, kan du kjøpe med deg hele brød hjem. Kaker, salater og kaffe er også å få. nterøret er varmt og hyttekoselg, mot setnng tl alle de sterle kaffeharene som fnnes over hele byen. Sandwchen med bre og sknke så fan tastsk ut på tallerkenen, men smakløs sknke gjorde at smaken kke levde opp tl synet. tllegg var brødet overkant luftg, så sandwchen ble V testet: Helos Hausmanns gate 10 (buss 34/54) Mrmalstsk, bodynamsk lunsjkafé med fantastsk eplesaft Sally Ann Krkeveen 62 (T-Majorstuen) Kofé butkk med rettferdg handel-varet saf tge sandwcher og god kaffe Le Rustque Markveen 56c (trkk l/ 2/1 3, buss 30) økologske brød og koselg nterør, forseggjorte sandwcher og snadderkaker Sjekk også ut: Spsestedet Hjelms gate 3 (trkk 11/19) Veggskafe legendarsk dealstsk hus rett ved Bogstadveen. Godt Brød Bogstadveen 24 (trkk 11/19) Thorvald Meyers gate 49 (trkk 11/12/13, buss 30) Thereses gate 33 (trkk 10/1 7/1 8) Bergensk økobakerkjede med sold fotfeste Oslo, med kafeavdelnger Mat og mer Bergensgata 2 (buss 37/54) Delkatesseforretnng og restaurant med øko logske og konvensjonelle varer

19 k,nz - rd Verv en venn......eller kjøp noe tl deg selv! Ved salg kommer porto tllegg. Alle varer kan ogs bestlles pd Knv at l,oj kz alh ;; d 7 tn nn.1 kn k lod. l) n,, lfl l ) )? jr 1: : nt1 tl t/ 7(1 utnn,d Ordna prs: 350, Modl nsprs: 300, Verveprs: 2 medlemmer Gratshefter: Skbag, l/nnsl,r o, s ld kjas. sk n/s/sol O, / lr, /. Nnn mer l par k 11/ staz r. O dna r pr.: 450, 1 (er 4 l mnler mnpu/ounhufu ( «l\joltls l us sonsl h k plns :, --.(,,r Kolrpar?jep s tor medlem ne : 200, Verveprs: 2 medlemmer fl) l /t fo bnb,u ojjs.k, ft pd ( l 111/ 1)0) k jt ntknlopo hklc lt k.,, () sfl 7 ) (l Oh1l ( l 1/011 0! 11l!.Ot. fn a.t s /01 )) t» ïl. Termos SOlt /uo. 50)1? )slu)u?r, unst :m,j( l n n! forl m ts 10/0. Ordnær prs: 200, Med lensprs: bo, Verveprs: medlem Fuglekasse, håndlaget tre 1(15 slt r,t nr 2Snm ((n, s 1/ nnds Snll fn/l ) o 12 mot (Kj ttnu, mn.). Prs: 200,- Mvdlensprs: F0, NB: Porto p. kr 107,- tllegg. Ryggsekk,S1 kk (ul.30 lk ) tl bado m rda,.sb, k o, da/sn s. Stk/an har n k, l! tl / n bort s/sl null 4 l t ) jul 0// lojt b. Ord nær prs: 550, 01 P njp rs ) r med le n mer: 300, Verveprs: 3 medlemmer Bergans hoftesekk: l j akt.t, mnft s kk fra n /ans,.1)101 nth n s. t/uluun: 5 hun, dr ke/lask fol 1er ned. Lkslra aunmn, r /r jms tl /7, / k. okb r. Ordna r prs: kr 250,- Med lemsp s: kr 200,- Vervep rs: 1 medlem Fuglemater, håndlaget tre Sold, /ulds k t o nnljorkl 1:/fn/l malt n. lo// l.1fl!fl, /ell hull lhf 10/S! olm du us ser 11(1)1 1(0111 dn, 1 1. Ordnær prs: 260,- Med lemsprs: 200,- NB: Porto p. kr 107,- tllegg. Aschehougs små naturhåndbøker l)hu.uunst r>, «F,sk r», «1us, ler» On,] nær prs: 100, Medlemsprs: 70, Verveprs: 1 medlem nformasjonshefter 00:,-\l att tl n drepe / lm ev n, slrl tn sjamno) pels Ordnær prs: 30,- Medlemsprs: 20,- Klsseset1 (20 stk): 200,- Bøker n! /7fl( fl (77) ntnrjn rl r o, nn kaunp n fr a n vas jn dem: «Jost dolsbn u,: L7n ndm,?,tnr 1105/ ma n k >, «lkounjns (l (1n,da o A4o1kr/: 1 ar Sahttj t t fmr /t/ atrmn, /rl /1 Ord klær prs: 150,- Medlernsprs: (00, Verveprs: medlem Leve som elver Prnln bok om nn k s))! rs r elz s f rdfn/ l tl ks. h du lurer pa /t Orf r z er er z euslt a l z on jn,fnner du knnsk/ not!! stor denne boka. Ordnær prs: 3(0, Medlensprs: 300, Verveprs: 2 medlemmer Dyreplakater 1otl du 51(0/ 0, / munn>, 51O1 )S lse 65,x 95 en. «Ta havet», storn ls 65.x98 ummu. Ord nær prs: 70, Medlemsprs: 55, Verveprs: 1 medlem for begge plakater. «l Fugleplakater Fn/lot f,., l ploknt r n d ran Z tllln/sk f /le). lokal mmoer 4.1v5 nu?. Ordnær prs: bo, Med]ernsprs: 45, Stt usl n fre julakal r: Ord na r prs: L)(j,_ Medlemsprs: 140, Verveprs: medlem Fuglesang-CD fdcjbl CL) nu tl 197 uo dtsk fç lsn t r. n nholdfart,,un s /l)1 dt nlc lt t Jn nefran. Ordna r prs: 2)5,- Medlemsprs: 220,- Verveprs: medlem Postkort tl art r» (pakk mn/b stk, nkl. kooolutt r) o, «7 n rbld r «(pakk n/ ( stk, nkl. konoolu 1kr) Ordnær prs:, Medl. nsprs: 20, / 7t*jtb*,*. t Ho 4,Æ VNTER?-? G?R :4:.. Vervekupong Kl est11ngskupong k,,, o FORNAVN ADRESSE: ETTERNAVN: : N EflERNAVN VERVl kfmh UNSK. fl!,k Mu,kra! Adresseten bete? fl Skh,, fl!k: lne p111 om ( l for ser,d,r,g Norge ADRESSE: fl sy,>pa k 7. fl ok: L o sunn nlo OSTNUMMER: EVr. MEDLEMSNUMMER, OS [STED: fl l-o)tu s k7. fl L:Ol.)l!:( ) D,et:b,ees,v? OSNLJMMER, POSTSTED: fl Kn. [1 L. 11l,L, r.,, peote, Norge fl Trnus fl 7.11 m! 4 u:;pk.l fl Hok: J1ou),»r 1 [1 2 l, r p.k.! r ENS. MEDLEMSNUMMER: FORNAVN: ETERNAVN. fl (,av rv!lfl (gl)) s,d,, fl! V rvl r) ANTALL: ARTKKEL: ADRESSE: OSTNUMMER: TELEFON. EOSESTED: FOOSELSDAO, fl ) t)nsl..p (.7!!) kr/ar) fl S_11hr) / j( 51) 4T1 (t 1l (175 kr/ fl.m! hn.k.p (421) kr/) fl -,,a / njl )m) (27)7) kr/.r) qq. Adr,,,.,,),,, boteer for oond,ng Rnrq, Po,», ANTALL: ANTALL: ARTKKEl.: AR) KKE?. FOR AVN: ErrERNAVN. fl (.,vn l \ llf (Ol) mn. :! 1 ANTALL: ARTKKEL: 2 ADRESSE: 7 OSTNLMMER: PDSTSTED: [E EFON \ed tamlemedemskap, pm :, d c.d,:k ) navn, r rlgcn t,,n,,,, n,edk n,n,er: FODSELSDM0 NAVN: f l)) lt- S 15)0- fl {, ),klhl (t l.k,,() (75)) kr/ar) fl flhtç, : L, jt11511uflv(t1l (175 kr/ar) fl kam u n.k.p (42!) kr! r) fl S)udn / p l»j l»,lll! k (2(X) kr! ar) Norges Naturvernforbund Svarsend ng 03ô2 ANTALL: ANTALL: ANTALL ANTALL. ARTKKEL: ARTKKEL: ARTKKEL: ARTKKEL Norges Naturvernforbund Svarsend ng Oslo FØDSELSDATO: NAVN: 0090 Oslo ANTALL: ARTKKEL FØDSELSDATO: NAVN: Ved salg kommer porto tllegg. Alle varer kan gso bestlles p ww7v.naturvenl.no/ salg

20 Tema energ ELSKET, Stygge, vakre, sexy og bråkete. Alt dette og ltt tl er sagt om vndmøller norske og svenske debatter. Det er vårt syn på naturen og fremtden som avgjør hvordan v ser på vndmøller, mener svensk forsker. DG - Menneskets syn på naturen pavrker mulg hetene tl ä utnytte den fornyhare vndkraften. 1)ettc er kjernen vndkraftdebatten, ser Tom Bdher, stpendat ved avdelng for hurnan e kolog ved (otehorgs unverstet. Bühler står bak avhandlngen: «v ndkraft, landskap och menng-- en stude om vndkraft och månnskans rumslga preferenser». sn forsknng har Böhler ntervjuet vel 25 personer som gjennom stt yrke eller deelle nteresse har kunnet pavrke etablerngen av vndkraft langs den svenske vestkysten. [an har ogsa analysert dokumenter som på ulke vs berører landskap som har vært vurdert tl bruk av vndkraft. Vndkraften er ndustrell Er en vndbhst kyst et opplevelseslandskap eller et ndustrelt landskap? 1-va du svarer pa, k.

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel TRÅNEE TRANEE Som tranee for Arbederpartets stortngsgruppe har Brgt Skarsten har.net mdt smørøyet. 23-årngen har tatt ett års pause fra studene statsvtenskap ved Unverstetet Oslo, ford hun har påtatt seg

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen!

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen! V ønsker 40.000 nye nnbyggere velkommen tl Buskerudbyen! Offentlg nformasjon De neste 20 årene flytter 40.000 nye nnbyggere tl Buskerudbyen området som strekker seg fra Ler tl Kongsberg. De skal bo, studere,

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN PROSJEKTEKSAMEN 3.SEMESTER : FESTIVAL Oppgaven gkk ut på å promotere en barnebokfestval hjembyen vår, og stedsnavnet skulle være med logoen. Produkter

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG.- 1. -7 -.m - det s--qts-xx Antall 1w Trolveggen statstske hoppet aldersgruppen 15 2 àr. De fleste er gutter Fgur: Antall drepte/skadd

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

Hjertelig velkommen til SURSTOFF

Hjertelig velkommen til SURSTOFF Hjertelg velkommen tl SURSTOFF V er så ufattelg glade over å kunne nvtere drftge kulturnærngsgründere tl en felles møteplass. V håper du kommer!! Praktsk nformasjon Når: Hvor: Prs: Påmeldng: Mer nformasjon:

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

Alvdal Royal kledning

Alvdal Royal kledning Klednng STORT UTVALG AV KLEDNINGSPRODUKTER UNIK BEHANDLING AV HVERT PROSJEKT FOKUS PÅ MILJØVENNLIGE LØSNINGER Alvdal Royal klednng Vår bestselger når det gjelder kvaltet, levetd og prs. Lang levetd Begrenset

Detaljer

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen Glemte krser Medeprosjekt for ungdomsskolen Innhold 4 Forslag på medeprosjekt 8 Kompetansemål 10 Glemte Krser 16 Praktsk Info 18 Skoleportalen 19 Hvem er leger uten grenser Foto: Leger Uten Grenser, DRC,

Detaljer

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere» 29.11.1989 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T

Detaljer

MTO diagram. Ble informasjon om denne type hendelser registrert og tatt lærdom av, av Skanska eventuelt. bransjeorganisasjon?

MTO diagram. Ble informasjon om denne type hendelser registrert og tatt lærdom av, av Skanska eventuelt. bransjeorganisasjon? MTO dagram Hendelse- årsaksanalyse Avvk Før 1999 Sementnjeksjon Sementnjeksjon fjell fjell - "le" "le" trykk trykk Utvklng njeksjonspakkere fra ca 1980 Ble nmasjon denne type hendelser regstrert tatt lærd,

Detaljer

kampanje 2 -si hva isen inneholder mottaker Foreldre til barn som ikke spiser grønnsaker

kampanje 2 -si hva isen inneholder mottaker Foreldre til barn som ikke spiser grønnsaker kampanje 1 -snakke over hodene Helene & Helena Egeland bref Hva skal tl for å selge Dplom-s hele året? Første kampanje prater tl voksne på en måte barn kke kan forstå Humor er et vktg grep for å fange

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal Lesja kommune Saksbehandler drektenummer Rådmannens stab Lv Eva.Gråsletten 1 4 41 19 Økonom og personal ÅRSMELDING FOR REDEGJØRELSE FOR LIKESTILLING I KOMMUNEN, HMS, SENIORPOLITIKK, UTDANNING OG LÆRLINGER

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER

Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER Malmfuru terrasse Malmfuru er den mest mljøvennlge terrassen

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

Eksperter i Team Landsby 27, gruppe 3 Stein En mangelvare? Prosjektrapport, Eksperter i Team Landsby 27, Gruppe 3 Stein- en mangelvare?

Eksperter i Team Landsby 27, gruppe 3 Stein En mangelvare? Prosjektrapport, Eksperter i Team Landsby 27, Gruppe 3 Stein- en mangelvare? Eksperter Team Landsby 27, gruppe 3 Sten En mangelvare Prosjektrapport, Eksperter Team Landsby 27, Gruppe 3 Sten- en mangelvare FRA STEIN TIL STØV Hege Merete Aukrust Lene Krstne Johansen Stne Lberg Sannes

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR .------Jr..'c;~~---------..-------.-~-------------------.._-.. SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE JouralpostD: 11/11396 Arkv sakd.: 11/2608 Slttbehandlede vedtaksnnstans: Kommunestyre Sak nr.: 050112 KOMMUNESTYRE.

Detaljer

www.olr.ccli.com Introduksjon Online Rapport Din trinn for trinn-guide til den nye Online Rapporten (OLR) Online Rapport

www.olr.ccli.com Introduksjon Online Rapport Din trinn for trinn-guide til den nye Online Rapporten (OLR) Online Rapport Onlne Rapport Introduksjon Onlne Rapport www.olr.ccl.com Dn trnn for trnn-gude tl den nye Onlne Rapporten (OLR) Vktg nfo tl alle mengheter og organsasjoner Ingen flere program som skal lastes ned Fortløpende

Detaljer

HI-FI KOMPONENTSYSTEM

HI-FI KOMPONENTSYSTEM VENNLIGST MERK: Dne høyttalere (følger kke med) kan være forskjellge fra de som er llustrert dette nstruksjonsheftet. modell RNV70 HI-FI KOMPONENTSYSTEM Vedlkehold og spesfkasjoner Du MÅ lese bruksanvsnngen

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

Referanseveiledning. Oppsett og priming

Referanseveiledning. Oppsett og priming Referansevelednng Oppsett og prmng Samle følgende utstyr før Oppsett: Én 500 ml eller 1000 ml pose/flaske med prmngløsnng (0,9 % NaCl med 1 U/ml heparn tlsatt) Én 500 ml eller 1000 ml pose med normalt

Detaljer

Referanseveiledning. Oppsett og priming med forhåndstilkoblet slangesett

Referanseveiledning. Oppsett og priming med forhåndstilkoblet slangesett Referansevelednng Oppsett og prmng med forhåndstlkoblet slangesett Samle følgende utstyr før Oppsett: Én 500 ml eller 1000 ml pose/flaske med normalt saltvann med (1) enhet (U) heparn per mlllter (ml)

Detaljer

Forvaltningsplan Lofoten- Barentshavet. Utvikling og status

Forvaltningsplan Lofoten- Barentshavet. Utvikling og status Forvaltnngsplan Lofoten- Barentshavet Utvklng og status PROOF årsmøte 2005 2 Innhold Behov Intatv Organserng Mandatet for arbedet Arbedsprosessen Noen resultater av utrednngene Vdereførng PROOF årsmøte

Detaljer

STILLA MARIDALEN SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE ELVA VÅR IDUN GJÆRFABRIKK

STILLA MARIDALEN SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE ELVA VÅR IDUN GJÆRFABRIKK O S LO - P R Ø V E N 2003 N AT U R - O G M I L J Ø FA G STILLA MARIDALEN ELVA VÅR NAVN: SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE IDUN GJÆRFABRIKK KLASSE: MARIDALEN ELVA Informasjon STILLA SPIKERVERKET IDUN GJÆRFABRIKK

Detaljer

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm COLUMBUS Lærervelednng Norge og fylkene ved Rolf Mkkelsen Cappelen Damm Innlednng Columbus Norge er et nteraktvt emddel som nneholder kart over Norge, fylkene og Svalbard, samt øvelser og oppgaver. Det

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering.

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering. ' SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JouralpostID: 12/8728 I Arkv sakld.: 12/2060 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Drftsutvalget II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlg: Bert Vestvann Johnsen Dato: 17.10.2012

Detaljer

Norden HISTORISK OMPROFILERING. Konserninformasjon fra Posten Norge 6. september 2008

Norden HISTORISK OMPROFILERING. Konserninformasjon fra Posten Norge 6. september 2008 Norden HISTORISK OMPROFILERING To sterke merkevarer skal samarbed vnne fram Norge og Norden. Sde 2 Fargerk forvandlng Rødt og grønt, hånd hånd. Posten og Brng sne nye logoer spller på lag. Sde 6-7 Nytt

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

Norges 1. Bygdekvinnelag inviterer alle medlemmer til September fellesskap 09 og inspirasjon!

Norges 1. Bygdekvinnelag inviterer alle medlemmer til September fellesskap 09 og inspirasjon! Tlsluttet Assocated Country Country Wen Wen of the World of the World Norges 1. Bygdekvnnelag nvterer alle medlemmer September fellesskap 09 På Tl kjøl studelearar gjen KØBENHAVN lokallaga! denne gang:

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN. Innhold

BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN. Innhold DESIGNMANUAL Innhold Forord Sgnaturlogo, varasjoner Rett og gal bruk av logo Oppbyggng og plasserng av logo, samt tlleggselementer Farger Typograf Plakater Program og bllettarmbånd T-skjorter... 3...4-6...7...

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

ZENITH BRUKERMANUAL. UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Originale Instruksjoner

ZENITH BRUKERMANUAL. UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Originale Instruksjoner BRUKERMANUAL UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Orgnale Instruksjoner R INDEX GENERELT...3 Introduksjon...4 Advarsler...4 Forholdsregler...5 Tltenkt bruk...6 OVERSIKT OVER DELER...9

Detaljer

IN1 Audio Module. Innføring og hurtigreferanse

IN1 Audio Module. Innføring og hurtigreferanse IN Audo Module Innførng og hurtgreferanse Les heftet med skkerhetsnstruksjoner før du tar bruk lydmodulen. Pakk ut av esken Innhold: A/V-kabler følger kke med. Dsse kan kjøpes fra www.nfocus.com/store

Detaljer

Asker og Bærum tingrett Postboks 578 1302 SANDVIKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlig advokat: Lage Sverdnip-Thygcson Vår ref.

Asker og Bærum tingrett Postboks 578 1302 SANDVIKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlig advokat: Lage Sverdnip-Thygcson Vår ref. 27 Okt 2011 19:52 Arctc nternet 22171941 Sde: 1 Torkldsen, Tennae & co. Advokatfrma AS Asker og Bærum tngrett Postboks 578 1302 SANDVKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlg advokat: Lage Sverdnp-Thygcson Vår

Detaljer

ARBEIDSNORSKKURS. Migranorsk ARBEIDSLIVETS ABC SERVICE OG RENHOLD. www.migranorsk.no

ARBEIDSNORSKKURS. Migranorsk ARBEIDSLIVETS ABC SERVICE OG RENHOLD. www.migranorsk.no Mgranorsk ARBEIDSNORSKKURS Mgranorsk Arbedsnorsk senker terskelen nn arbedslvet gjennom å utvkle begrepsforståelse nnenfor spesfkke fagområder. Arbedsnorsk kan kombneres med Mgranorsk Allmenn eller brukes

Detaljer

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne?

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne? *** Spm. 841 *** Hvlke former for sparng og pengeplassernger for folk flest kan du nevne? Ch2 nvå(w): 5.0% Kjønn Alder Husstandsnntekt Landsdel Utdannng Radene er rangert Vderegåen Møre Ung- 60 år Under

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

Treffsikker SAMFUNN TEKNOLOG I LIVSVITENSKAP. Demokrati. Et forskningsmagasin fra Kunnsk"p Oslo. Kunnskapskamp. til å treffe akkurat de RHYME M ILJØ

Treffsikker SAMFUNN TEKNOLOG I LIVSVITENSKAP. Demokrati. Et forskningsmagasin fra Kunnskp Oslo. Kunnskapskamp. til å treffe akkurat de RHYME M ILJØ ' n dlbtor H ELSE TEKNOLOG I SAMFUNN M ILJØ Et forsknngsmagasn fra Kunnsk"p Oslo LIVSVITENSKAP Treffskker Ny teknolog gr forskorne mulgheten tl å treffe akkurat de cellene de skter på. Lvsvtenska psm lj

Detaljer

IN1 Projector. Innføring og hurtigreferanse

IN1 Projector. Innføring og hurtigreferanse IN Projector Innførng og hurtgreferanse Les heftet med skkerhetsnstruksjoner før du konfgurerer projektoren. Pakk ut av esken Innhold: A/V-kabler følger kke med. Dsse kan kjøpes fra www.nfocus.com/store

Detaljer

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG VEDLEGG tl DEL 1 Rutner for Leder Bø Skytterlag 1. Leder velges av årsmøtet og velges for ett år. 2. Leder har det overordnede lederansvaret av Bø skyttarlag og har det

Detaljer

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA Det nnkalles herved tl ordnær generalforsamlng FARA ASA den 24. aprl 2014, kl. 16.30 selskapets lokaler O.H. Bangs ve 70, 1363 Høvk. DAGSORDEN Generalforsamlngen

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Saksopplysninger: Planutvalget vedtok i sak 26/12 å stenge veien fra fylkesveien opp til Valnesfjord skole for

FAUSKE KOMMUNE. Saksopplysninger: Planutvalget vedtok i sak 26/12 å stenge veien fra fylkesveien opp til Valnesfjord skole for I r SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JoumalpostID: 13/1353 I Arkv sakid.: 11/2844 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Plan- og Utvklngsutvalget II Sak nr.: 017/13 I PLAN- OG UTVIKLINGSUTVALG r Saksbehandler: Lse Gun

Detaljer

Vamos a Orihuela! NYTT

Vamos a Orihuela! NYTT SKOLE NYTT SKOLEAVIS FOR DEN NORSKE SKOLEN I ROJALES, CIUDAD QUESADA 2013/2014 MARS NR. 7 Første del av mars vste seg fra sn beste sde med mye godt vær. I takt med at sola varmer øker uteaktvtetene på

Detaljer

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter Leca DISTO TM D410 The orgnal laser dstance meter Innholdsfortegnelse Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 Introduksjon - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

FAGFORBUN DET www fagforbun det no

FAGFORBUN DET www fagforbun det no FAGFORBUN DET www fagforbun det no Budsj ettuttalelse Fagforbundet Klæbu er bekymret for den utvklngen v har hatt de sste år, og kke mnst den utvklngen v ser ut tl å få fremover kommunen. V har problemer

Detaljer

X Bu11till. Thorbjørns testament: Vei lagt død. Bergen kutter C0 2-utslipp

X Bu11till. Thorbjørns testament: Vei lagt død. Bergen kutter C0 2-utslipp X Bu11tll nr.17,1t.okt.1991 9.rgon utgtt av Norges Naturvernforbund «V erpå jakt etter Petter Smart-ksnnger tradsjonellforstand.» INFORMASJONS5JIF Ov. NARvESIN NSI3 (oiru0iianen Innhhl: Øvre Otta blr flm

Detaljer

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15.

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15. BESCHE Befalets Fellesotgansasjon Oslo, 15. apr 2013 v/ràdgver Tom Skyrud 0105 Oslo Ansvarg advokat: Lars E-post: LarsHcIo@adeb no LHO/ho 4655670.1 114963 /59768 Hoo JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM

Detaljer

klar til bruk Velbekomme! Holst Foods og Pro Innova har utviklet ferdigretter fra Thailand som passer til de fleste innen den gastronomiske verden.

klar til bruk Velbekomme! Holst Foods og Pro Innova har utviklet ferdigretter fra Thailand som passer til de fleste innen den gastronomiske verden. klar tl bruk klar tl bruk Holst Foods og Pro Innova har utvklet ferdgretter fra Thaland som passer tl de fleste nnen den gastronomske verden. Thamatens hemmelghet Thamat skjuler hemmelgheter mange kke

Detaljer

Myndighetene leter ikke etter dioksiner i norske renseanlegg. ucin Steicar. I{auzhcrt Stmoco.) i Norge enn for venter toffe tak når

Myndighetene leter ikke etter dioksiner i norske renseanlegg. ucin Steicar. I{auzhcrt Stmoco.) i Norge enn for venter toffe tak når Jeg Naturvernforbundet.atr & rnlj0 Nr. 22 15. desember 1995 7. årgang Danske forskere har funnet de farlge organske mljøgftene doksn og nonylfenol slam fra flere renseanlegg. Det nye er at gftene dannes

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid Informasjon om studemodellene heltd og deltd Innhold Om førskolelærerutdannngen - heltd og deltd 2 Hva utdannngen kvalfserer for...2 Utdannngens mål...2 Oppdragermandatet - nær sammenheng mellom teor og

Detaljer

HR92. 2. Kort veiledning. 1. Leveringsomfang

HR92. 2. Kort veiledning. 1. Leveringsomfang 2. Kort velednng 2443 Radatortermostaten HR92 er eu.bacsertfsert.. Leverngsomfang HR92 Trådløs Elektronsk Radatortermostat I paknngen med radatortermostaten fnner du: 2 3 4 Honeywell HR92 er en trådløs

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning Laser Dstancer LD 40 no Bruksanvsnng Innhold Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - Innlednng- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Overskt - - - - - - - - - -

Detaljer

NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIDGE Av Hans-Wilhelm Mørch.

NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIDGE Av Hans-Wilhelm Mørch. NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIGE A Hans-Wlhelm Mørch. SANNSYNLIGHETER FOR HVORAN TRUMFEN(ELLER ANRE SORTER) ER FORELT Anta at du mangler n kort trumffargen. Ha er sannsynlgheten for at est har a a dem? La

Detaljer

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap Ambulanseflystruktur og operatv/teknsk kravspesfkasjon. Hørngsuttalelser (ajour 26.01.2007) Hørngsnstans Kommentar basestruktur Kommentarer beredskap Kommentarer tlbudsdok/ kravspek Andre kommentarer RHF:

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Nr. 6 1993. PRIS ILØSSALG kr.9 NORGESNATURVERNFORBUND.

Nr. 6 1993. PRIS ILØSSALG kr.9 NORGESNATURVERNFORBUND. Nr. 6 1993 PRS LØSSALG kr.9 NORGESNATURVERNFORBUND. NATURVERN TX FORBUNDET 5 l,. 1 ( runerløkka, l 0, No,je. Modlomskontflgent Norges Naturvernforbund: l ct;ly,ucllen: (nkl. Natur & t vll L) 21)0, L ull)!

Detaljer

LEDER. inn i det ulonn

LEDER. inn i det ulonn .1 0. 0 td r *.1 z D j b. 0 td (D 4 11 VDVDKtzÆFr LEDER 1 O& væwvx/zæfr,çr,wves Dr Et lokalt energselskap tllegg tl energproduksjon har NTE lang erfarng med nstallasjon og oppbyggng av elektrske anlep

Detaljer

Bulk!till. Naturvernforbundet får kjeft i Finnmark. Natur & miliø. Myndighetene maktesløse mot Sellafield Nordiske myndigheter har flere.

Bulk!till. Naturvernforbundet får kjeft i Finnmark. Natur & miliø. Myndighetene maktesløse mot Sellafield Nordiske myndigheter har flere. Pasvkdalen Userøst. Natur & Bulk!tll mlø nr.27,11.demb.1999 I1.wgong utgtt av Norges Naturvernforbund 4 å «Omkostnngene ve vgge ut ny vannkrafl er for høye både økonomske tenner og forhold tl naturvernet.»

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

Boken som natur vernets banebryter

Boken som natur vernets banebryter det tlhører Numedalslågen og med en Saltfjellet c c Vestfold Naturvern er et relatvt «ungt» fylkeslag -. laget ble stftet «Natg,rvernret l 7O». Vestfold var allerede de g:g et hardt presset fylke, ndir

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte

Detaljer

Veiplaner truer rein og tog

Veiplaner truer rein og tog Nfl Leder Veplaner truer ren og tog I Snart må de største cruseskpene Hardangerfjorden snu ved Bu. Det skal bygges bru. Og brua vl skape betyde lg trafkkvekst over Hardangervdda. Trafkken vl gå tvers gjennom

Detaljer

Sykehus for flaggermus Taus vår på Vestlandét. Åpent polhav og endret klima TYNN IS

Sykehus for flaggermus Taus vår på Vestlandét. Åpent polhav og endret klima TYNN IS Sykehus for flaggermus Taus vår på Vestlandét Åpent polhav og endret klma PÅ - 4 TYNN S - Mljøagentene Leder Klmaendrngenes prs Kjøp av kvoter skal g statsansatte ltt bedre samvttghet når de set ter seg

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Nordsjørittet 10 års jubileum

Nordsjørittet 10 års jubileum nærbø sykle klubb dalane sykleklubb sandnes sykleklubb Nordsjørttet 10 års jubleum Lørdag 9.jun 2007 www.nordsjorttet.no Ta utfordrngen! De som nå sykler stt tende norsjørtt kan smykke seg med å være jublanter

Detaljer