Drangedal kommune. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for plan, teknikk, næring og /16. 2 Kommunestyret

Transkript

1 SAKSUTSKRIFT Drangedal kommune Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Erik Selander Jensen Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for plan, teknikk, næring og /16 miljø 2 Kommunestyret /16 REETABLERING AV LAKS I KRAGERØVASSDRAGET Rådmannens innstilling Saken legges frem uten innstilling. Vedlegg 1. Elsrud, O. E., Nøkleholm, G., Dale, T., Berntsen, Ø. (2012). Næringsutvikling i Kragerøvassdraget en mulighetsstudie. NORSKOG-rapport s. 2. Forseth, T., Lund, R.A. & Ugedal, O. (2006). Reetablering av laks i Kragerøvassdraget - Forprosjekt - NINA Rapport s. 3. Forseth, T., Kvingedal, E. & Gabrielsen, S.E. (2013). Skisse for reetableringsstrategi for laks i Kragerøvassdraget NINA Rapport s. 4. Kvingedal, E. & Forseth, T. (2013) Mulighetene for smoltutvandring i Kragerøvassdraget - NINA Minirapport 395, 30 s. 5. Kvingedal, E., Forseth, T., Kroglund, F. & Fjeldstad, H-P. (2013) Reetablering av laks i Kragerøvassdraget anbefalte tiltak for å sikre toveis vandringsmuligheter. NINA Rapport s. 6. Tormodsgard, L. (2010) Rapport for prosjektet «Lavere dødelighet for laks og ål ved passering av kraftstasjonen Fosstveit i Storelva». Øverby Skog AS - ØS (Prosjektet deltok med støtte til dette prosjektet grunnet overføringsverdien) 1

2 7. Tormodsgard, L. (2011) Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark. Øverby Skog AS ØS Elsrud, O. E., (2013). Laks i Kragerøvassdraget Samlerapport. NORSKOGrapport s. 9. Brev fra Skagerak Kraft AS til Miljødirektoratet 10. Brev fra Kragerøvassdraget Grunneierlag til Miljødirektoratet 11. Referat fra telefonsamtale med Miljødirektoratet Kragerøvassdraget Grunneierlag Referanser Lakse- og innlandsfiskloven - Bakgrunn Saken kommer opp til politisk behandling på bakgrunn av at Kragerøvassdragets grunneierlag har henvendt seg til kommunen for å få politisk støtte i arbeidet med å få reetablert laks i Kragerøvassdraget. Grunneierlagets lakseprosjekt skal muliggjøre en naturlig reproduserende laksestamme i vassdraget. Grunneierlaget har videre bedt Miljødirektoratet om å pålegge Skagerak Kraft AS å gjennomføre sine konsesjonsforpliktelser, der målet er reetablering av laks i Kragerøvassdraget. Saksfremstilling I de ulike rapportene som er utarbeidet ifm. reetablering av laks i Kragerøvassdraget kan en bl.a. lese følgende: Historiske kilder sannsynliggjør at Kragerøvassdraget med innløpselver til Toke i Drangedal hadde laks fram til industrialiseringen på 1600-tallet. Bygging av dammer til sagbruksvirksomhet og senere vannkraftproduksjon satte imidlertid en stopper for laksens vandring opp i Toke. Det er lokalt samlet en betydelig dokumentasjon for dette, bestående av historiske skrifter publisert i bygdebøker(f. eks. Sannes 1924), forordninger knyttet til laksefiske, stedsnavn(laksøy, Lakshøl og Laksfoss) og det faktum at mobiliseringsplikten gjaldt så langt som laksen gikk og inkluderte Drangedal. Opp igjennom årene har det vært diskutert å få laksen opp igjen i Toke(bl.a. i formannskapet i Drangedal 1869 og i ulike fora på 1980-tallet). Våren 2005 tok Sannidal skogeierlag nytt initiativ i saken og i juni 2005 ble det gjennomført en befaring hvor lokale interessenter(skogeierlag, grunneiere, Kragerø- og Drangedal kommune, Skagerak Kraft) og fagkompetanse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling, Norsk institutt for naturforskning og AT Skog deltok. Det ble i befaringsrapporten konkludert med at det er mulig å få laksen opp i Toke og vassdragene videre oppover. Det ble senere bestemt at det skulle gjennomføres et 2

3 forprosjekt, som skal være et grunnlag for å vurdere om man skal gå videre med planene om reetablering av laks i Kragerøvassdraget. I april 2006 var rapporten fra forprosjektet ferdig(nina Rapport 145 Reetablering av laks i Kragerøvassdraget). Forprosjektet hadde følgende formål: 1. Kartlegge og vurdere produksjonspotensialet og mulighetene for fiske på strekningen opp til Dalsfossen 2. Enkel vurdering av trappeløsninger basert på befaringer og bildemateriale fra dammene. 3. Kartlegge og vurdere produksjonspotensialet og mulighetene for fiske på strekningene ovenfor Dalsfossen og Toke. Etter forprosjektet ble det besluttet å gå videre med planene om reetablering av laks i Kragerøvassdraget og den 19. juni 2007 ble Kragerøvassdragets Grunneierlag etablert. I følge en av rapportene er grunneierlaget er en sammenslutning av grunneiere med fiskerett i vassdraget og består av ca. 300 av ca. 400 grunneiere. Det er Kragerøvassdragets Grunneierlag(KG) som eier prosjektet Laks og Næringsutvikling i Kragerøvassdraget mens NORSKOG har vært engasjert som prosjektleder. Prosjektet er finansiert av Skagerak Kraft AS, Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Telemark, Telemark Fylkeskommune, Kragerø kommune, Drangedal kommune og Kragerøvassdragets Grunneierlag BA. Prosjektet har utarbeidet en rekke rapporter som ser på muligheter for reetablering av laks og næringsutvikling i Kragerøvassdraget, jf. vedlegg 1-8: 1. Elsrud, O. E., Nøkleholm, G., Dale, T., Berntsen, Ø. (2012). Næringsutvikling i Kragerøvassdraget en mulighetsstudie. NORSKOG-rapport s. 2. Forseth, T., Lund, R.A. & Ugedal, O. (2006). Reetablering av laks i Kragerøvassdraget - Forprosjekt - NINA Rapport s. 3. Forseth, T., Kvingedal, E. & Gabrielsen, S.E. (2013). Skisse for reetableringsstrategi for laks i Kragerøvassdraget NINA Rapport s. 4. Kvingedal, E. & Forseth, T. (2013) Mulighetene for smoltutvandring i Kragerøvassdraget - NINA Minirapport 395, 30 s. 5. Kvingedal, E., Forseth, T., Kroglund, F. & Fjeldstad, H-P. (2013) Reetablering av laks i Kragerøvassdraget anbefalte tiltak for å sikre toveis vandringsmuligheter. NINA Rapport s. 6. Tormodsgard, L. (2010) Rapport for prosjektet «Lavere dødelighet for laks og ål ved passering av kraftstasjonen Fosstveit i Storelva». Øverby Skog AS - ØS3-3

4 2010. (Prosjektet deltok med støtte til dette prosjektet grunnet overføringsverdien) 7. Tormodsgard, L. (2011) Fiskeribiologiske undersøkelser i Toke i Drangedal i Telemark. Øverby Skog AS ØS Elsrud, O. E., (2013). Laks i Kragerøvassdraget Samlerapport. NORSKOGrapport s. Overnevnte rapporter omhandler både biologiske-, tekniske- og økonomiske analyser. I NORSKOG-rapport , jf. vedlegg 8, fremgår en kortfattet oppsummering og noen konklusjoner fra NINAs, og NORSKOGs rapporter i prosjektet: Det viktigste å få avklart i Kragerøvassdraget var mulighetene til å få laksen opp forbi de 5 kraftanleggene og tilbake til sjøen, på en slik måte at en får utnyttet vassdraget sin naturlege produksjonskapasitet på en best mulig måte. Når svaret på dette er ja, er videre suksess helt avhengig av et godt samarbeid mellom grunneierne, sportsfiskerinteresser, kraftregulant, lokale myndigheter og næringsinteresser. Tekniske vurderinger Norsk institutt for naturforskning (NINA) har gjort en vurdering av vassdraget med tanke på hvilke alternative tiltak som finnes for å sikre opp- og nedvandring av laks forbi kraftverkene i Kragerøvassdraget. De har videre foreslått hvilke tiltak som kan gjennomføres ved hvert kraftverk og anslått kostnader for løsninger for opp- og nedvandring. NINA har konkludert med at det er fullt mulig å sikre laksens oppgang og smoltens utgang forbi de ulike kraftanleggene i Kragerøvassdraget. NINA har også vurdert at en midlertidig løsning med transport av laks og smolt forbi alle eller enkelte av kraftanleggene kan være aktuelt i en første fase av reetableringen av anadrom laksefisk i vassdraget. Biologiske vurderinger Stedegen laksestamme: Vi kan med stor sannsynlighet konkludere med at det ikke finnes noen stedegen laksestamme i Kragerøvassdraget og at en eventuell reetablering derfor må gjøres med en laksestamme fra et annet vassdrag. Dette med bakgrunn i eksisterende rapportene og det faktum at elva har vært stengt av dammer siden industrialiseringa på 1600-tallet. Produksjonspotensialet: NINA har konservativt anslått at det kan produseres mellom og laksesmolt i kragerøvassdraget. Dette kan med normale sjøoverlevelser (8-10 %) og beskatningsrater på %, gi grunnlag for årlige gjennomsnittsfangster på mellom 1900 og 4500 kg laks. 4

5 Reetableringsstrategi: NINA har også utarbeidet en skisse for reetableringsstrategi for laks i Kragerøvassdraget. I skissen anbefaler NINA ut fra biologiske kriteriet at det reetableres en bestand gjennom utsetting av øyerogn fra stamfisk hentet fra det nærliggende Skiensvassdraget. Det anbefales en relativ kortvarig og intens kultivering og skissa gir kriterier for gjennomføring og hvordan reetableringen kan evalueres. Som et grunnlag for å bestemme fordelingen av rognplantingen i ulike deler av vassdraget presenteres også en nærmere kartlegging av potensielle gyteområder i nedre del av vassdraget (nedstrøms Toke). Videre kartlegging er nødvendig for å utarbeide en fullstendig reetableringsplan. Vannkvalitet: Det ingen ting som tyder på at vannkvaliteten i Kragerøvassdraget ikke er god nok for laks. Laksen har omtrent de samme kravene til vannkvalitet som ørreten og ørreten lever i beste velgående i vassdraget. Dette viser også de undersøkelser som er gjort og resultater fra det pågående arbeidet i vassdraget i forbindelse med oppfølgingen av EUs vannrammedirektiv. Smittefare: Reetablering av villaks i et vassdrag fører ikke til noen større smitterisiko når lovverket følges. Det er 4 sykdommer omtalt i rapporten som også kan angripe ørret og røye, men det er laksen som er mest mottakelig. IPN viruset finnes med stor sannsynlighet i vassdraget allerede, så det er mer sannsynlig at smitten kommer fra vassdraget til ny laks, enn at smitten kommer fra laksen til vassdraget. Veterinærinstituttet ser ikke at det er noen kjent trussel for andre fiskearter i Kragerøvassdraget. Det er kun Gyrodactilus salaris som kan gi stor dødelighet på ville populasjoner, men bare hos laks og ikke hos ørret eller røye. Næringsmessige vurderinger En reetablering av laks i vassdraget vil ha konsekvenser for næringsmessige interesser i og langs vassdraget. Dette gjelder spesielt kraftprodusenten og grunneierne/rettighetshaverne langs vassdraget. Det vil i tillegg ha betydning for eksisterende og potensielle nye bedrifter og brukerne/fiskerne i vassdraget. Regulanten: Reetablering av laks vil føre til utgifter og tapt inntjening for regulanten. I første omgang er regulanten forpliktet til å ta en stor del av kostnaden med reetablering av laks i vassdraget grunnet forpliktelser i konsesjonsvilkårene. Videre vil nødvendig vannføring i oppgangs og utgangsinnretninger føre til noe tapt vann som kunne gått til el-produksjon. Grunneiere/rettighetshavere: Ved reetablering av anadrom laksefisk i et vassdrag blir det krav til fellesforvaltning for fiskerettshaverne. Dette innebærer at grunneierne må være organisert og ha en plan for regulering av fisket, fiskeoppsyn, informasjonstiltak, smittevern, fangststatistikk og rapportering, kultiveringstiltak, bestandsovervåking og det stilles krav til driftsplan. Innføring av fellesforvaltning er en krevende prosess som fort kan føre til mange 5

6 konflikter og uenigheter om man trår feil. Et godt samspill mellom grunneiere, sportsfiskere, kraftregulant, lokale myndigheter og næringsinteresser er viktig for å oppnå suksess i arbeidet med tilrettelegging for verdiskaping basert på lakseressursen. For at dette skal fungere må en god forvaltning ligge i grunn. Det kan være lurt å innhente ekstern kompetanse fra eksperter på fagfeltet som kan ta rollen som en praktisk tilrettelegger mellom den offentlige forvaltningen og elveeierlaget/grunneierlaget. Da kan man få bygd opp en profesjonell drift av elveeierlaget, lakseforvaltningen og lakseturismen fra starten av. Kostnader og verdiskapingspotensial Kostnader: NINA har grovt estimert samlede kostnader for bygging av oppvandringsløsninger, inkludert heis ved Vafoss til 22 millioner kroner. Totalkostnadene for nedvandringsløsninger ved de fire nederste kraftverkene er estimert til mellom 6 og 9,5 millioner kroner. Ved Dalsfoss kan varegrindene tilpasses under bygging uten vesentlige merkostnader. Det kan imidlertid bli nødvendig å føre smolten i en tunnel inn til tømmerrenna, noe som vil gi en høyere kostnad for nedvandringsløsningene enn for de andre kraftverkene (estimert til 0,5 1 million pr. sideløp). Produksjonstap og driftsstopp er ikke inkludert. Totalkostnad for bygging av både oppgangs- og nedgangsløsninger er beregnet til 32 millioner kroner. Økonomisk verdi: Dersom man ser på den rene økonomiske verdien sports og fritidsfiske etter laks må man skille mellom omsetning og verdiskapning. Ulike studier har blitt benyttet for å anslå hvilke økonomiske verdier en reetablering av villaks i Kragerøvassdraget kan føre med seg. Ulike rapporter har litt ulike tall, men ved en fullrekruttering av Kragerøvassdraget kan man regne med en årlig omsetning basert på villaksressursen på mellom 7,5 og 22 millioner kroner. Ved å benytte en kalkulasjonsrente på 4 % har dette en nåverdi av omsetningen på mellom 190 og 557 millioner kroner. Den rene årlige verdiskapingen basert på lakseressursen har en verdi på mellom 2 og 7 millioner kroner noe som gir en nåverdi på mellom 52 og 169 millioner kroner. Samfunnsøkonomisk verdi: For å få det fullstendige bildet av hvilken verdiskaping dette kan føre til må man i tillegg til økonomisk verdi i rene kroner også se på den samfunnsøkonomiske verdien av et lakseførende vassdrag. Dette dreier seg da om opplevelsesverdi, kulturellverdi, markedsføringsverdi, bosettingsverdi & hytter, biologiskverdi og sysselsettingsverdi. Prosjektet konkluderer med at det nå foreligger et beslutningsgrunnlag som viser at det er mulig å reetablere en laksestamme i Kragerøvassdraget ved å sikre laksens oppgang og smoltens utgang. Kostnadene knyttet til en reetablering er grovt estimert, næringsmessige muligheter er vurdert og verdiskapingspotensialet er anslått, jf. 6

7 vedleggene. Prosjektet har kommet frem til at de biologiske forholdene ikke er til hinder for en reetablering og at det bør kunne gjennomføres på en forsvarlig måte. Det er Skagerak Kraft AS som vil måtte bære mye av kostnadene ved en reetablering av laks i Kragerøvassdraget. I regulantens konsesjonsvilkår heter det seg bl.a.: Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelser av Direktoratet for naturforvaltning(nå Miljødirektoratet) å bekoste tiltak i Kragerøvassdraget for å sikre oppgang og fremme av fiske for eksempel laks, sjøaure og innlandfisk, herunder gjennomføre opprensking, hindre erosjonsskader m.m. for å redusere skadevirkninger på fisket. Og Dersom Direktoratet for naturforvaltning(dn) finner det nødvendig plikter konsesjonæren: å bekoste planlegging, bygging, vedlikehold og drift av fisketrapp forbi dammen/kraftverket, og sørge for nødvendig vann til trappa dersom kostnadene står i rimelig forhold til det som innvinnes. Eller, Å bekoste planlegge, bygging og drift av fangstfelle for oppvandrende laks og sørge for nødvendig vann til fangstfella. Konsesjonæren plikter dessuten å sørge for transport og distribusjon av laksen til vassdraget. I forbindelse med at Kragerøvassdraget Grunneierlag har bedt Miljødirektoratet om å pålegge Skagerak Kraft AS å gjennomføre sine konsesjonsforpliktelser, har Skagerak Kraft AS gitt uttrykk for sine vurderinger/synspunkter i brev til Miljødirektoratet, jf. vedlegg 9. I brevet fremgår bl.a. følgende: Skagerak Kraft AS mener det nå foreligger nok dokumentasjon til at Miljødirektoratet kan gjøre et endelig vedtak, og etter deres syn er det svært godt dokumentert at det er gode grunner til ikke å innføre laks i Kragerøvassdraget. Laksen har vært borte fra vassdraget i 400 år og Kragerølaksens gener er ansett som tapte. En nyetablering av laks må derfor i praksis betraktes som innføring av en ny art. Laksen kan dermed påvirke vassdragsmiljøet negativt ved å fortrenge eksisterende arter og bidra til spredning av sykdommer. Det finnes en storørretstamme i Toke. NINA og Fylkesmannen i Finnmark skriver i en rapport om konkurranseforhold mellom laks og stasjonære bestander av ørret og røye i Vestre Jakobselva, Finnmark at ( ) 7

8 Storvokst ørret vil med videre forvaltning som i dag være svært sårbar for beskatning på denne delstrekningen etter hvert som laksen etablerer seg i vassdraget. I 1992 vedtok Direktoratet for naturforvaltning(dn) egne retningslinjer for bygging av fiskepassasjer og fisketrapper. I forbindelse med siste revisjon i 2007, understreket DN at de vil fortsette en restriktiv praksis i forbindelse med denne type fysiske inngrep. Bl.a. må konsekvensene av inngrepene baseres på følgende punkter i retningslinjene: Etablering av fiskepassasjen må ikkje føre til fare for store negative og irreversible effektar på naturlege bestandar av fisk og andre ferskvassorganismar på områda oppstraums vandringshinderet pga. spreiing av sjukdommar eller etablering av uønska artar. Som hovudregel må det ikkje vere større innsjøar i det vassdragsområdet som vert opna for vandrande fisk gjennom etablering av fiskepassasje. Skagerak Kraft mener disse to forutsetningene ikke er berørt i det foreliggende rapportmaterialet og etter deres syn er disse forutsetningene tungtveiende grunner til å stoppe videre arbeid med saken. Det tredje punktet som trekkes frem er at det må være en god organisering og det må foreligge en driftsplan for vassdraget ved etablering av fiskepassasjer. Tiltaket skal også ha støtte fra et flertall av de berørte grunneierne i vassdraget og så vidt Skagerak Kraft kjenner til, gjenstår det svært mye arbeid før disse vilkårene kan sies å være oppfylt. Se ellers vedlegg 9 for alle vurderinger/synspunkter fra Skagerak Kraft. Kragerøvassdraget Grunneierlag har i brev til Miljødirektoratet den 17. juni 2016, kommentert Skagerak Krafts vurderinger og synspunkter, jf. vedlegg 10. Grunneierlaget har ikke endret sitt syn og står fast på sin konklusjon om at Skagerak Kraft AS må pålegges sine konsesjonsbetingelser om å gjeninnføre laks i Kragerøvassdraget. Rådmannens vurdering En eventuell reetablering av laks i Kragerøvassdraget vil sannsynligvis bidra positivt for næringsutvikling i kommunen og områdene rundt en gang i fremtiden. Det anslås i NINA rapport 145 at det vil ta mellom 12 og 20 år før vassdraget er fullt reetablert. Årlig verdiskaping(netto) er beregnet til å ligge på mellom 2 og 7 millioner kroner, noe som gir en nåverdi(av all fremtid) på mellom 52 og 169 millioner. Nåverdiberegningen baserer seg på erfaringstall knyttet til omsetning og verdiskaping fra andre studier sett i sammenheng med produksjonspotensialet i Kragerøvassdraget. Tallene gir kun et grovt bilde av potensialet og det er mange andre faktorer som også spiller inn. Byggekostnader og driftskostnadene for oppgangs- og nedgangsinnretningene er ikke inkludert i regnestykket jf. vedlegg 8. 8

9 NINA har estimert kostnader for bygging av opp- og nedvandringsløsninger og disse er estimert til ca. 32 millioner. I tillegg kommer produksjonstap og driftsstopp som ikke er inkludert i kostnadene. Skagerak Kraft mener at kostnadene er underestimert og viser til erfaringer som tilsier kostnader på 1 million kroner pr. høydemeter laksetrapp. Mtp. at det er 60 høydemeter fra Kilsfjorden og opp til Toke mener Skagerak Kraft at byggekostnadene kan bli på 60 millioner(nøkternt anslag). I tillegg kommer tap av kraftproduksjon. Det er Miljødirektoratet som tar den endelige avgjørelsen om Skagerak Kraft AS skal pålegges å etablere oppvandringsløsninger for laksen. Saken har ligget hos Miljødirektoratet i drøye 2 år og Kragerøvassdraget Grunneierlag hadde nylig kontakt med direktoratet for å få en status på saken, jf. vedlegg 11. Miljødirektoratet ønsker bl.a. en ny gjennomgang av kostnadsberegningene før saken behandles. En eventuell vellykket reetablering av laks i Kragerøvassdraget vil potensielt bety store økonomiske verdier. For å få laksen opp og ned må det imidlertid investeres betydelige beløp i oppog nedvandringsløsninger. Et viktig element blir da kost/nytte vurderinger. Den vurderingen er det først og fremst Miljødirektoratet som må ta. Rådmannen kjenner til at det er delte meninger blant både rettighetshavere langs vassdraget og innbyggerne i kommunen. En eventuell reetablering av laks i vassdraget vil bl.a. resultere i at det kommer krav om organisering av fiskeforvaltningen i vassdraget og det må utarbeides en driftsplan for vassdraget, jf. 25 og 25 a i lakse- og innlandsfiskloven. Se vedlegg 8 for nærmere beskrivelse av hva det innebærer. I rapportene er det konkludert med at vassdraget biologisk er egnet for villaks. Det er imidlertid ikke gjort egne vurderinger av biologisk mangfold og hvordan en reetablering av laks kan ha innvirkning på eksisterende fiskestammer i Kragerøvassdraget. Rådmannen skulle gjerne visst noe mer om disse forholdene. I Norskogs samlerapport, jf. vedlegg 8, kan en bl.a. lese at ørret og laks kan ha noen overlappende leveområder, men prøvefisket viste at hovedutfordringen for ørret er store mengder småtryte/abbor. NINA har gjort en vurdering av mulige biologiske effekter oppstrøms trappa ved etablering av en fisketrapp i Rafossen i Kvina(Gjemstad m.fl. 2009). Rapporten sier følgende om risikoen for sykdomsspredning: Muligheten for at laks og sjøaure vil kunne dra med seg ulike sykdommer/parasitter overfor Rafossen ved bygging av fiskepassasje er til stede. Sannsynligheten for at aurebestanden her vil påvirkes anses likevel som liten. Ved eventuell smitte av Gyrodactylus salaris kan parasitten fjernes fra områdene oppstrøms Rafossen ved stenging av trappa og brakklegging i 6-10 år. I samme rapport skriver NINA følgende med tanke på hvilken påvirkning laksen kan ha på ørreten(auren). Det må forventes at laksen blir en konkurrent til auren ovenfor 9

10 Rafossen. Laksungene vil kunne fortrenge aureungene og dominere i strykstrekningene, som utgjør store deler av elva mellom Rafoss og Sagja. Auren vil trolig ha et konkurransefortrinn og vil fortsatt kunne dominere i terskelbassengene, som utgjør det meste av elva mellom Sagja og Kvitingen. Norskog mener at dersom en ser Kragerøvassdraget i lys av dette, bør ikke laksen by på de store utfordringene for ørreten som vil ha konkurransefortrinn i store deler av vassdraget. Prosjektets rapporter viser at det er mulig å få laksen opp i Kragerøvassdraget og de biologiske forholdene ligger til rette for en reproduserende laksestamme. Det er store kostnader knyttet til tiltak for å få laksen opp og ned i vassdraget, men på en annen side er det et stort potensiale ift. verdiskaping. Ved å etablere opp- og nedvandringsløsninger vil man naturligvis få en større smitterisiko for allerede etablerte arter. Det vil komme restriksjoner på fiske i deler av vassdraget og grunneierne langs vassdraget blir pålagt samarbeid om organisering og forvaltning av fiske i vassdraget. Når det gjelder organisering og forvaltning har man lykkes med det i andre vassdrag og det er ingen grunn til å tro at det ikke skal være mulig i Kragerøvassdraget også. Men det er nok en kjensgjerning at innføring av fellesforvaltning i vassdrag er en krevende prosess som kan skape mange konflikter og uenigheter. Kragerøvassdragets grunneierlag ønsker politisk støtte til prosjektet om å reetablere laks i Kragerøvassdraget. Etter rådmannens vurdering er spørsmålet om hvorvidt en ønsker reetablering av laks eller ikke et vanskelig spørsmål. Etter å ha lest rapportene i prosjektet, sitter rådmannen igjen med en følelse av at det ikke er gitt at det vil bli gode laksefiskemuligheter i kommunen. Konklusjon Rådmannen er svært usikker på om det er riktig å reetablere laks i Kragerøvassdraget eller ikke. Saken legges derfor frem uten innstilling. Hovedutvalg for plan, teknikk, næring og miljø har behandlet saken i møte sak 32/16 Møtebehandling Jan Olav Øygarden fremmet følgende forslag til vedtak: Drangedal kommune kan på nåværende tidspunkt ikke gi politisk støtte til «Reetablering av laks i Kragerøvassdraget». En eventuell «reetablering» vil bl.a. kunne ha dramatiske konsekvenser for ørretstammen i vassdraget. Før kommunen avgir uttalelse er det ønskelig at sakens sendes på høring til f.eks. jeger og fiskeforeninger, øvrige organisasjoner knyttet til friluftsliv og miljø, øvrige grunneiere og eventuelt andre som ønsker å uttale seg. Øystein Rugtveit fremmet følgende forslag til vedtak: Drangedal kommune stiller seg positiv til reetablering av laks i Kragerøvassdraget. 10

11 Votering Forslaget fra Jan Olav Øygarden ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Vedtak Drangedal kommune kan på nåværende tidspunkt ikke gi politisk støtte til «Reetablering av laks i Kragerøvassdraget». En eventuell «reetablering» vil bl.a. kunne ha dramatiske konsekvenser for ørretstammen i vassdraget. Før kommunen avgir uttalelse er det ønskelig at sakens sendes på høring til f.eks. jeger og fiskeforeninger, øvrige organisasjoner knyttet til friluftsliv og miljø, øvrige grunneiere og eventuelt andre som ønsker å uttale seg. Kommunestyret har behandlet saken i møte sak 76/16 Møtebehandling Øystein Rugtveit fremmet følgende forslag på vegne av H, V, SP, KRF og FRP: Før Drangedal kommune avgir uttalelse er det ønskelig at saken sendes på høring til jeger og fiskeforeninger, øvrige organisasjoner knyttet til friluftsliv og miljø, øvrige grunneiere og eventuelt andre som ønsker å uttale seg. Votering Forslaget fra Rugtveit ble vedtatt med 20 stemmer, mot 1 stemme avgitt for Hovedutvalgets innstilling. Vedtak Før Drangedal kommune avgir uttalelse er det ønskelig at saken sendes på høring til jeger og fiskeforeninger, øvrige organisasjoner knyttet til friluftsliv og miljø, øvrige grunneiere og eventuelt andre som ønsker å uttale seg. RETT UTSKRIFT DATO 17.oktober