Allmennmedisinske arbeidsmetoder
|
|
- Marta Espeland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Allmennmedisinske arbeidsmetoder Time is on my side Diagnostisk tenkning Tiden som diagnostikum Å følge pasienten over tid Bjørn Gjelsvik Førsteamanuensis, Avdeling for allmennmedisin, UiO og Fastlege, Tanum Legekontor Bærum Kommune
2 Time is on my side Pasienter kan deles inn i tre grupper. En tredjedel er syke og kommer til å dø. De kan du ikke hjelpe, og hold deg unna dem. Den andre gruppa har sykdom som kommer til å gå over av seg selv. De skal du også la være i fred. Den siste tredjedelen har sykdom som kan behandles. Der ligger din oppgave. (Hippokrates) Det er viktigere å kjenne pasienten som har sykdommen, enn selve sykdommen (William Osler) Primum non nocere.
3 Solveig 10 år Mor følger. Vondt i magen de siste 3 dagene. Det er vondt om morgenen, litt bedre utover dagen. Kastet opp første dagen. Avføringen har vært normal. Ingen svie ved vannlating. God AT, litt beskjeden og engstelig. Abdomen bløt, ingen distinkt ømhet eller slippømhet. Normal organstatus ellers. CRP < 5. Diagnose? Håndtering? Psykosomatisk? Obstipasjon? Avventer, råd, rekontakt ved behov.
4 Willy, 64 år April 2013: I påsken, når jeg var på vei opp til en topp jeg vanligvis greier fint, følte jeg meg tyngre i pusten enn vanlig og syntes det gikk veldig tregt. Nå etter påske har jeg følt meg helt fin. BT 125/90, Vekt 97, H 186 cm. Hb 15,5 Kolesterol 4,5 HDL 1,8 LDL 2,4 TG 1,3. EKG normalt, sinusrytme ca 60. Hva vil du gjøre? Juni 2013: Ny episode med tungpustenhet ved anstrengelse. Ikke brystsmerter, men kjente en slags stikking i brystet og ut i venstre arm. Dette ga seg når han stoppet opp. God effekt av NG også. Henvist AEKG koronar angio. Stenose på hovedstammen. ACB: Lima til LAD, venegraft.
5 Monica 49 år Flyvertinne. Nylig tilbake fra Beijing. Siste 3 dager feber, hodepine/muskelsmerter, tiltakende hoste. Normal organstatus. Pulm: Ingen fremmedlyder. Diagnose? Håndtering? CRP 48. LPK 3,5. En uke senere: Fortsatt hoste, slapp men afebril. Fortsatt neg status. CRP 10. Hva nå? Nok en uke: Hosten nesten verre. Smerter under ve. mamma, vondt å strekke seg, ligge på siden, hoste. Nå da? Rtg. Thorax neg. D-dimer < 1. PCR neg (fra første konsultasjon)
6 Hvorfor diagnose? Optimalt: Diagnosen er en entydig karakteristikk som sier noe om bakenforliggende årsak (etiologi), sykdomsprosess (patologi/patofysiologi), og prognose. Derved beskrives pasienten ganske omfattende, og det er (som oftest) et godt vitenskapelig grunnlag for behandlingen. Forskning: Forekomst, behandling, prognose. God diagnostikk nødvendig for kommunikasjon, både med pasienter og internt i helsevesenet. Rettigheter: Sykmelding, trygd, erstatning Sosial anerkjennelse: sykdom eller latskap? Økonomi: DRG-systemet. Refusjon til legen.
7 Diagnosehierarkiet Patologisk-anatomiske funn: kreft, cøliaki, a.temp. Årsaksfaktor: tbc, influensa, bakteriell pneumoni. Patofysiologi/biokjemi: Diabetes, hypotyreose. Funksjonssvikt: Bells parese, døvhet, isjias. Sammenstilling av symptomer og kliniske funn: leddgikt, depresjon, migrene, hudsykdommer. Symptomlister, syndromer: ME, fibromyalgi, personlighetsforstyrrelser. Symptomdiagnoser: magesmerter, kløe, søvnløshet
8 Diagnoser som uttrykk for sosiale konvensjoner Hjerteinfarkt: Troponinøkning avgjørende fra 2001, cut-off bestemmende for hvor mange som får diagnosen. Hypertensjon: 140/90 eller 160/100? Eller 120/80? Psykiatri: ICD-10, DSM III, IV, V? Hvor går grensen mellom menneskelivets faser og utfordringer, og det vi vil kalle sykdom? Homofili var sykdom i DSM-III til Sosial fobi: fra sjelden lidelse til epidemi. Kravet om at frykten skulle være irrasjonell ble fjernet. Menneskelig variasjon blir patologi: Medikalisering
9 Problem: diagnose i psykiatrien Forutsetning: Psykiske sykdommer kan skilles fra hverandre. Men diagnostikken er utelukkende symptombasert, og har ingen teori om etiologi og patogenese. Komorbiditet florerer. Diagnose behandling (medikament!). Evidensbaserte retningslinjer på gyngende grunn. Skjemadiagnostikken gir prioritet til det pasientene har felles. Men betydningen av det som er «felles» er uklart. Ett og samme symptom kan ha helt forskjellig bakgrunn og funksjon. Eks fobi: få oppmerksomhet eller våpen i ekteskapskonflikt. Diagnosen forteller lite eller ingenting om det pasienten sliter med, og som han/hun trenger hjelp til. Vi trenger en kasusbeskrivelse: Bakgrunn, historie, konflikter
10 Klassifikasjonssystemer ICD-10: WHO. Svært detaljert, diagnoser, biomedisinsk forståelse. Forutsetter mange undersøkelser og høy presisjon. Kan brukes i sykehus. ICPC-2: Wonca (World Organisation of National Colleges and Academies). Norge: NFA. Symptomdiagnoser (kontaktårsak) og sykdomsdiagnoser. De viktigste og vanligste i allmennpraksis. 2 akser:» Horisontal akse: 17 kapitler.» Vertikal akse: 7 komponenter.
11
12 Den diagnostiske prosessen Hypotetisk-deduktiv metode: Den hyppigste. Eks Willy. Hypotese: Angina/residiv. Avkrefte andre muligheter (bivirkning, hjertesvikt, infeksjon). Raskt til målet og søker å utelukke andre muligheter og søke bekreftelse av hypotesen. Mønstergjenkjenning: Rett på målet. Eks: Vannkopper. Psoriasis. Bell s paralyse. Parkinsonisme. En variant er bruk av heuristikker snarveier basert på gjenkjennelse, holdning eller lignende. Mye brukt når legen tar stilling til behandling. Trinnvis algoritme. Ja eller nei på spørsmål leder videre til neste, til slutt har man en diagnose. Anbefales ofte men lite brukt i allmennmedisin. Eks: Manualer i akuttmedisin. En del psykiatriske diagnoser (ICD 10, DSM IV).
13
14 Allmennmedisinsk strategi (a.m. Murtagh) 1. Hva er den mest sannsynlige diagnosen? 2. Hvilke alvorlige tilstander må jeg ikke overse? 3. Hvilke tilstander blir ofte oversett (fallgruver)? 4. Kan pasienten ha en av de klassiske imitatortilstander? 5. Forsøker denne pasienten å formidle noe helt annet? (Dørklinke-symptomet).
15 Hva er mest sannsynlig? Sykdomsforekomsten i din populasjon: Hører du hovslag, er det mest sannsynlig hest og ikke sebra ( i Norge). Hoste (brystsmerter, magesmerter..) betyr noe annet i allmennpraksis enn på lungeavdelingen Kunnskap om sykdomsforekomst - nasjonalt og lokalt. Her trenger vi gode registerdata fra allmennpraksis! Se til Danmark.. Det vanlige er vanligst, men samtidig vil du som allmennpraktiker se noe uvanlig ganske ofte. Og ikke sjelden hoper det seg opp i clustere.
16 Hvor hyppig er blindtarmbetennelse?
17 Tore Tore er 36 år. Han bor på Østlandet. Vennene hans synes han er en litt kjedelig type. Han er opptatt av orden og system, og har laget seg en egen database på pc-sin der han holder orden på alle cd-ene sine og all maten som ligger i fryseren. Han blir oppbragt og sint hvis kona eller barna hans glemmer å notere at de har lånt en cd eller tatt ut en pizza av fryseren. Hva er Tores yrke? Bibliotekar eller bonde?
18 Må ikke oversees! 5 alvorlige (men sjeldne) tilstander Kreft Alvorlig infeksjon: meningitt, encefalitt, endokarditt, sepsis, epiglotitt, HIV, tbc Hjerteinfarkt, arytmier Blodpropp (cerebralt, lungeemboli) Depresjon med suicidalfare
19 Seks imitator-tilstander Depresjon Nyoppstått diabetes mellitus Medikamenter (bivirkning?) Kjemiske stoffer (avhengighet, rus) Anemi Hypo- og hypertyreose
20 Fire fallgruver : Ofte oversett Svangerskap Obstipasjon Allergier Migrene Dørklinke-syndromet Stian (19) på vei ut av døra: Og så er den ene steinen min blitt øm
21 Tiden som diagnostikum Har du vært innom de foregående 5 momenter (hva er vanlig, alvorlig/farlig tilstand, imitator, fallgruve, dørklinka), kan du ofte ta tiden til hjelp. For eksempel, Muskel/leddsmerte utredning Mageplager Psykiske symptomer Luftveissymptomer
22 Hoste Vanlig symptom ved ukompliserte virale luftveisinfeksjoner, som gir irritasjonstilstand i luftrøret. Kan også skyldes: mykoplasma eller klamydofilus infeksjon Kikhoste Astma KOLS Lungebetennelse Lungeemboli Tbc Lungekreft Bivirkning av medisiner (ACE hemmer, furadantin)
23 Hoste i allmennpraksis Tilstand Prevalens Alder Mykoplasma? < 20 Astma 1.6 % < 15 KOLS 1,5 % > 50 Pneumoni 2,0 % < 5, > 70 Lungeemboli 0,11 % > 45 Lungekreft 0,09 % > 45 Tbc 0,005 % > 45
24 Trinnvis diagnostisk prosess Legen og pasienten sammen og gradvis ivaretar behovet for en tilstrekkelig presis diagnose, styrt av tilstandens utvikling. Unngå overdiagnostikk og overbehandling. Jo flere prøver som tas, dess større er sannsynligheten for å få et svar som er utenfor referanseområdet. Forutsetter at pasienten og legen avfinner seg med et akseptabelt nivå av usikkerhet. Ingen diagnose kan stilles med 100% sikkerhet, heller ikke post mortem De fleste tilstander går over av seg selv.
25 Noen forutsetninger for å bruke tid kunnskap om sykdommers naturlige forløp kunnskap om sykdommers forekomst (prevalens/insidens), og benytte dette til å vurdere symptomers positive og negative prediktive verdi gjennomføre adekvate og målrettede kliniske undersøkelser evne til å oppdage og reagere på avvik evne til å kommunisere med pasienten, kunne lytte og forstå signaler (er det noe annet hun prøver å fortelle meg?) kjennskap til pasienten over tid er en fordel kunnskap om kultur, bakgrunn, sammenheng tilgjengelighet i praksisen pasienten må kunne henvende seg på nytt og få time raskt Få kontroll på handlelista!
26 Trine, 44 år Ekstremt engstelig, tør ikke være alene. Skjelver hele tiden, hjertebank, fortvilet og redd. Sover dårlig. Ber om noe beroligende. Følges av sin mann. Virker deprimert, engstelig. Fingertremor. Puls 120. Lab: FT4 56. TSH < 0,01. D: Hypertyreose. Generalisert angstlidelse. B: Neo-Mercazol. SSRI.
27 «Thinking fast and slow» Daniel Kahneman & Amos Tversky System 1: Rask, intuitiv, følelsesstyrt. System 2: Resonnerende, deduktiv, logisk. Langsom. Heuristics and biases: System 1 baserer seg på mentale snarveier heuristikker tankemønstre som er tillært og som hjelper oss, men som kan lede til feil. Når det er mange elementer som skal veies, og det er vanskelig å få oversikt, forenkler vårt kognitive apparat landskapet slik at vi kan fatte en beslutning
28 Optimism bias Det vil helst gå godt! (Max Manus) Vi oppfatter oss som forskjellige fra andre, og i en bestemt retning: ærligere, litt flinkere, jobber mer, drikker mindre osv Fornuftig for å overleve, men Kan for eksempel føre til at vi underbehandler pasienter som virkelig har høy risiko Vi kan undervurdere muligheten for alvorlig sykdom hos vår pasient. Doctor s delay: Fornekting.
29 Availability/Recognition Heuristic (Gjenkjenning/tilgjengelig kunnskap) Vi legger størst vekt på de faktorer som er lett å gjenkjenne, og underkjenner/overser det vi ikke kjenner så godt. Vi tenderer til å bruke den kunnskapen vi har, og lar vær å bruke det som er mer utilgjengelig, for eksempel tall for behandlingseffekt og risiko. Er NNT på 50 godt eller dårlig? Skal et tiltak iverksettes hvis det koster pr reddet liv?
30 Affekt heuristikk Magefølelsen som sier oss at noe er godt eller dårlig. Eks: Skal jeg anbefale hormonbehandling til denne kvinnen eller ikke? Hvis vi mangler den går det oss ille. Eks. pasienter med skade av nervebaner til frontallappen uendret kognitiv funksjon men uten evne til å ta riktige beslutninger. Heuristikker er nødvendige og uungåelige, men også en kilde til feil.
31 En sørgelig historie.. Gutt, 19 år. Gradvis økende smerter og hevelse i ve. testikkel siste 2 døgn. Ved palpasjon øm og litt hoven epididymis, litt øm også i testikkelen. TD: Epididymitt, rp. Antibiotikum. 2 dgr. Senere: Økende smerter og hevelse, innlagt. D: Torkvert testikkel. Heuristikker: Diagnose basert på gjenkjenning, mønster. Overstyrer en mer åpen tilnærming og uttesting av alternative hypoteser. Viktig kilde til feil.
32 Radiologi/MR Generelt god kapasitet i Oslo-området Allikevel 6-8 ukers ordinær ventetid ved private institutter. Mitt lokalsykehus sender godt begrunnete søknader i retur. Mulighet for å betale seg ut av køen: 2300 kr/us. minst. MR er viktig ved for eksempel langvarige ryggsmerter eller røde flagg, ved utredning av knesmerter eller leddlidelser der kirurgi kan være aktuelt, utredning av nevrologiske lidelser mm. Mange undersøkelser rekvireres for å utelukke underliggende sykdom der den kliniske mistanken er liten eller der et evt. positivt funn ikke vil ha behandlingsmessige konsekvenser. Eks. rygg- og nakkesmerter uten røde flagg, skuldersmerter. Det er stor risiko for overdiagnostikk og overbehandling.
33 Rygglidelser: Hva sier de faglige retningslinjene? I utgangspunktet vil % av dem som kommer til allmennlegen med vond rygg få tilstrekkelig utredning ved vanlig klinisk undersøkelse. De aller fleste av dem går over av seg selv. Røde flagg : indikasjoner på underliggende sykdom som bør oppdages og behandles Nyoppståtte smerter: Alder < 20 eller > 55 år Konstante smerter, evt. tiltakende, hvile/nattsmerter. Torakale smerter Generell sykdomsfølelse, vekttap Traume, kreft, bruk av steroider eller immusupprimerende midler, stoffmisbruk Utbredte nevrologiske utfall cauda equina syndrom Deformitet i ryggsøylen Høy SR, uttalt morgenstivhet > 1 time Alle andre kan vente 4-6 uker før man vurderer billeddiagnostikk Viktig å fange opp Gule flagg : Faktorer som øker risiko for langvarige plager, sykefravær, redusert funksjonsevne.
34 Diagnostikk av vonde knær og vonde skuldre Radiologi er stort sett bare indisert der det kan være indikasjon for kirurgi. Eks: Mann 40 år. Vondt i hø. kne i sommer, i forbindelse med en lang fjelltur. Litt bedre nå men får ofte vondt hvis han forsøker å trene. Klinisk us reiser mistanke om medial menisklesjon.
35 Aftenposten og vannhodet Oppslag om kirurgisk behandling av demens Dame med demens symptomer, operert med anleggelse av shunt pga påvist voksen-vannhode. Kurert! Overlegen: Fastlegene kan ikke nok om dette og han frykter at mange går der ute uten adekvat behandling.
36 Korrekt håndtering? CT eller MR påviser behandlingstrengende økt CSF trykk- iflg. faglige veileder for utredning av demens. Det virket ikke som overlegen var klar over disse retningslinjene. Alternativt: Retningslinjene er ikke kjent eller etterleves ikke. Eller : Vi tror ikke på dem og bruker dem ikke. Voksen-vannhode som årsak til demens er sjelden (10-20 per år i Norge?) men viktig å oppdage.
37
38
39 Dokumentér i journalen! Mange klagesaker står og faller med hva du har skrevet i journalen! Strukturert: SOAP Subjektivt: Pasientens fortelling om symptomer, evt også legens resymé av sykehistorien. Objektivt: Legens funn positive (knatrelyder, bilyd, parese osv) og negative (når det er relevant). Analyse (Assessment): Legens tanker om diagnose, andre muligheter. Plan: Felles lege/pasent - hva skal skje, hva forventes. Allmennlegens svøpe: Handlelista. Ajourfør medikamentlisten og gi til pasienten Ajourfør tidligere sykdommer og familie/sosialt Bør vi ha en innkallingsliste for kronikere/spesielle pasientgrupper?
Allmennmedisinske arbeidsmetoder
Allmennmedisinske arbeidsmetoder Time is on my side Tiden som diagnostikum Diagnostisk tenkning Bjørn Gjelsvik Spes. allmennmedisin og samfunnsmedisin, PhD Tanum Legekontor Avdeling for allmennmedisin,
DetaljerAllmennmedisinske arbeidsmetoder
Allmennmedisinske arbeidsmetoder Tiden som diagnostikum Diagnostisk tenkning Fastlegen som koordinator og knutepunkt Utredning - kreftdiagnostikk Bjørn Gjelsvik Spes. allmennmedisin og samfunnsmedisin,
DetaljerAllmennmedisinske arbeidsmetoder
Allmennmedisinske arbeidsmetoder Time is on my side Diagnostisk tenkning Tiden som diagnostikum Å følge pasienten over tid Bjørn Gjelsvik Førsteamanuensis, Avdeling for allmennmedisin, UiO og Fastlege,
DetaljerIndikasjoner for rtg LS - columna
Indikasjoner for rtg LS - columna -og annen radiologisk utredning ved lave ryggsmerter eller isjias/nerverotaffeksjon Jonas Lind Overlege Nevroradiologisk seksjon, Haukeland Universitetssykehus Konklusjoner
DetaljerLegevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø
Legevaktsarbeid med kasuistikker Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø Kasuistikk Tidligere frisk 41 år gammel kvinne innkommer kl 02:30 - våknet av klumpfølelse i hals kl 01:30,
DetaljerMøteplassen 17.3.15. Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg
Møteplassen 17.3.15 Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg Temaer Henvisningsrutiner bedret kommunikasjon fra rtg ved avviste henvisninger Redusere bruk av CT ved lave ryggsmerter. Henvisningsrutiner
DetaljerAku$e og langvarige korsryggsmerter - differensialdiagnos6kk
Aku$e og langvarige korsryggsmerter - differensialdiagnos6kk Inndeling og definisjoner Varighet Aku$e (3 mndr) Diagnos6ske hovedgrupper Uspesifikke
DetaljerTungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo
Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår
DetaljerErfaring med utredningsprogram
Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre
DetaljerKurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis
Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Akutt hjertesykdom i allmennpraksis Hvordan presenterer det seg?! Symptomer som gjør det aktuelt å tenke hjertesykdom
DetaljerAstma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller
Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette
DetaljerSkal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik
Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,
DetaljerAtrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted. Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken
Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken Disposisjon Definisjon, forekomst, symptomer, funn, diagnostikk, behandling, henvisning To kasuistikker
DetaljerTale er sølv, lytte er gull
Tale er sølv, lytte er gull Noen råd basert på erfaring Jon Ørstavik Overlege/enhetsleder Dagens tekst Hva er spesielt med telefonvurderinger? Samtalestruktur Noen eksempler på vanlige kommunikasjonsfeil
DetaljerNordlandspasienten 10.februar 2010
Nordlandspasienten 10.februar 2010 Pasient 1 Mann -26.Konsultasjon legevakt. stabil AP fra 92.NG-spray før turer/belastninger På reise med hurtigruta. 2 siste netter våknet med retrosternale smerter. Ikke
DetaljerAstma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin
Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe
DetaljerDepresjonsbehandling i sykehjem
Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem
DetaljerNT-proBNP/BNP highlights
NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte
DetaljerVent på gangen til du hører startsignalet.
STASJONER GITT PÅ OSKE FOR IIAB, VÅR 2016 STUDENTINSTRUKSJONER (Forbehold om endring av tekst og innhold dersom oppgavene blir redigert) STASJON 1 Hanne Olsen er en 55 år gammel kvinne. Hun kommer til
DetaljerTungpust dyspné hva er nå det?
Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem 12. april 2018 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders-
DetaljerInfluensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke
Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene
DetaljerTromsø, Bente Ødegård
Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som
DetaljerBarn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad
Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...
DetaljerKasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.
Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av
DetaljerMottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder
Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger Johannes Kolnes Prosjektleder Prosjekt Mottaksklinikken Bakgrunn Dagens sykehusfunksjon fra et fugleperspektiv Elektiv strøm 1/3
DetaljerDøgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift
Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Johannes Kolnes, lege og spesialrådgiver Avdeling for helsetjenesteutvikling,
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerRuspasienten eller helse og rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor
Ruspasienten eller helse og rusmiddelbruk Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor Drøyt 7500 LAR-pasienter Økende gjennomsnittsalder Økende helseplager og økt dødelighet Skal
DetaljerSTATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.
STATUS KAD Oppstart 1 oktober 2013. Kriterier for innleggelse KAD Ø-hjelpsenger nytt tilbud ved Øya Helsehus - Revidert 23/9-13 Fra 1. oktober 2013 opprettes 10 kommunale døgnplasser for øyeblikkelig
DetaljerNORCE Allmennmedisinsk forskningsenhet. Fellesnevnere ved. funksjonell sykdom. Knut-Arne Wensaas Guri Rørtveit, professor allmmennmedisin, UiB
NORCE Allmennmedisinsk forskningsenhet Fellesnevnere ved funksjonell sykdom Knut-Arne Wensaas Guri Rørtveit, professor allmmennmedisin, UiB 26. OKTOBER 2018 «Funksjonell sykdom» kjært barn har mange navn
DetaljerAkutt sykdom hos pasient i sykehjem
Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Alvorlig sykdom kan bli oversett dersom det startes behandling på feil grunnlag. Gode observasjoner etterfulgt av klinisk undersøkelse og målrettet diagnostikk er avgjørende
DetaljerPrioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi
Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerAHUS Sykehus rett utenfor Oslo med et opptaksområde på ca mennesker
AHUS Sykehus rett utenfor Oslo med et opptaksområde på ca 500 000 mennesker 1 16.11.2018 Ellen Samuelsen, Akershus universitetssykehus overlege DE 16.11.2018 Bakgrunn Erfaring med pakkeforløp for kreft
DetaljerOppgaver i sykdomslære samling 4
Oppgaver i sykdomslære samling 4 Bevegelsesapparatet 1. Hva menes med autoimmun sykdom og hvorfor er reumatoid artritt (leddgikt) en autoimmun sykdom? 2. Hva kjennetegner leddsmertene ved leddgikt? (Hint
DetaljerØyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014
Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp Hå kommune startet opp med tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 12.11.2012. Avtale om inntil 4 øyeblikkelig
DetaljerTIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM
TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for
DetaljerFibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene
Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd
DetaljerNORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?
NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,
DetaljerObservasjoner hos palliative pasienter
Observasjoner hos palliative pasienter ESAS Kartlegging av symptomer En av mange brikker i symptomanalysen Gir ikke alene svaret på årsaken til symptomene Nytt eller kjent symptom? Endring i smertemønster
DetaljerVond rygg hvilken behandling virker?
Vond rygg hvilken behandling virker? Nidelvkurset 2013 Erik L. WERNER Fastlege, seniorforsker, dr. med. Arendal, Bergen, Oslo Vond rygg: alle har det 85% livstidsprevalens 50% årsprevalens 20% incidens
DetaljerKOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad
KOLS DIAGNOSE Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of interests Foredrag for Boehringer
DetaljerIsjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015. Anne Julsrud Haugen
Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015 Anne Julsrud Haugen Sykehistorie Mann 40 år Tidligere frisk, trener regelmessig Våknet på morgenen med smerter glutealt og utstrålende til leggen. Nummenhet, prikking.
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Rogaland 30. januar 2018 Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin 1 Pasienten i sykehjem Høy alder
DetaljerFordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel
Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Disposisjon Begreper Omfang og tall Medisinske og politiske aspekter ved privat helsetjeneste
DetaljerStolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?
Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7
DetaljerPrioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-
DetaljerHYPERTYREOSE høyt stoffskifte. Lene Kristine Seland Overlege
HYPERTYREOSE høyt stoffskifte Lene Kristine Seland Overlege Skjoldkjertelen - tyreoidea Høyt stoffskifte - symptomer Varme, svette, lett feber Uro, angst, søvnproblem Skjelvinger, irritabilitet, kort lunte
DetaljerESSAYOPPGAVE 1 10 poeng Eksamen IIID, ordinær vår 2014
ESSAYOPPGAVE 1 10 poeng Eksamen IIID, ordinær vår 2014 Laila er 26 år, aldri vært hospitalisert. Tidligere frisk, bruker p-piller. Innlegges nå grunnet ubehag fortil i venstre bryst som debuterte for ca.
DetaljerMUPS. Hodepine PMU 21.10.2014
MUPS Hodepine Gutt f. 1990 HODEPINE 8/1-08 mor i telefon med fastlegen: Pasienten sliter med hodepine og nakkeproblemer og mor ønsker henvisning til nevrolog. Mor forteller at pasienten har sluttet på
DetaljerHva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols
Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke
DetaljerFAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014
FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010
ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.
DetaljerGenerell patologi, sykdomslære og mikrobiologi
Eksamensoppgave høsten 2010 Ny/utsatt eksamen Bokmål Fag: Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensdato: 10.desember 2010 Studium/klasse: Sykepleie Emnekode: DSYK4003-203 Eksamensform: Skriftlig
DetaljerPraktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital
Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i 1 sykehjem 20.-22.05.19 Kjellaug Enoksen, spesialist i indremedisin, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Leder Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin
DetaljerRASK Vestfold. RASK Vestfold
Tønsberg 12.02.2019 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin Sykehjemspopulasjon Beboere
DetaljerPasientperspektiv på flåttoverførte sykdommer
Pasientperspektiv på flåttoverførte sykdommer Pasienterfaringer og samarbeid med helsevesenet Kurs for leger Kristiansand 10.10.2014 Norsk Lyme Borreliose-Forening Opprettet 6. april 2009 Formål: Drive
DetaljerRevmatologi, IICD, sykehistorie ryggsmerter
Revmatologi, IICD, sykehistorie ryggsmerter Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Berit Grandaunet INB Berit.grandaunet@ntnu.no 26167 Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet
DetaljerFamiliær Middelhavsfeber (FMF)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:
DetaljerPeriodisk NLRP 12-Forbundet Feber
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig
Detaljer- Helsepolitisk seminar - Legeforeningens regionutvalg Midt-Norge - Med bl.a. - Statssekretær Anne Grethe Erlandsen - Fagdirektør Stein Kaasa -
- Helsepolitisk seminar - Legeforeningens regionutvalg Midt-Norge - Med bl.a. - Statssekretær Anne Grethe Erlandsen - Fagdirektør Stein Kaasa - President legeforeningen Hege Gjessing - Direktør Helse Midt
DetaljerPalliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer
Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 82 år gammel
DetaljerKØH Vennesla/Iveland kommune
KØH Vennesla/Iveland kommune Status etter drift siden 10.des 2012 Gunnar Mollestad, KØH-lege og fastlege Vennesla legesenter Status pr 18.aug 2014 KØH=Kommunal øyeblikklig hjelp.. KØH status Oppstart 10.des
DetaljerOmfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)
Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk
DetaljerTungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad
Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER
DetaljerDel 2 praktisk tilnærming
Del 2 praktisk tilnærming Auskultasjon hos små barn 100 barn innlagt for nedre luftveisinfeksjon (88 hadde bronkiolitt) Wheeze; samsvar mellom 2 erfarne barneleger Ja Nei Totalt Ja 13 14 27 Nei 2 7 9 Totalt
DetaljerLegens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander
Legens rolle ved kommunal utredning av demens Hågen Vatshelle Lexander Fastlege ved Fenring legesenter, Askøy kommune Arbeidet i kommunal helsetjeneste siden 2002 LIS-lege ved NKS Olaviken alderspsykiatriske
DetaljerUtredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital
Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær
DetaljerÅpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus
Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.
DetaljerMultiaksial diagnostikkhva brukes det til?
Multiaksial diagnostikkhva brukes det til? Om diagnostikk og forståelse i BUP Om psykisk lidelse hos barn og ungdom Om diagnostikk av psykisk lidelse i BUP Dagens tekst Hvorfor multiaksialt diagnosesystem?
DetaljerFagspesifikk innledning lungemedisin
Prioriteringsveileder - Lungemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning lungemedisin Fagspesifikk innledning lungemedisin Tilstander i veiledertabellen I lungemedisinske
DetaljerMedisinsk biokjemi: Rekvirering og svar
OSKE 2019 IIAB Medisinsk biokjemi: Rekvirering og svar Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhe E- post t Gustav Mikkelsen IKOM Medisinsk biokjemi Gunhild Garmo Hov IKOM Medisinsk biokjemi Eksaminatorer
DetaljerBedre behandling og arbeidsflyt
Bedre behandling og arbeidsflyt Wasim Zahid Oslo universitetssykehus Et pasienteksempel 49 år gammel mann Lett overvektig Røyker Bruker medisiner for høyt blodtrykk Brystsmerter til og fra de siste ukene
DetaljerFORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten
FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,
DetaljerAnalyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten
Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,
DetaljerSkrøpelige syke eldre
Skrøpelige syke eldre Akuttmedisin eller terminal omsorg? Etiske og faglige aspekter Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Annen relevant erfaring:
DetaljerJANUARKASUS 2014 VED BERIT RIISE KÅVIK AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS
JANUARKASUS 2014 VED BERIT RIISE KÅVIK AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS 32 år gammel kvinne. Tidligere sykdom: Født prematur, operert ductus arteriosus. Barneastma. Hypothyriose. To svangerskap, preeklampsi
DetaljerAnalyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.
Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon
DetaljerForebyggende helsearbeid Overdiagnostikk og overbehandling.
Forebyggende helsearbeid Overdiagnostikk og overbehandling. Trond Egil Hansen Fastlege i Bergen Leder for Spesialitetskomiteen i allmennmedisin Tidligere leder for Allmennlegeforeningen og visepresident
DetaljerEn fastleges rolle og oppgaver i utredning og oppfølging av CFS/ME-pasienter
En fastleges rolle og oppgaver i utredning og oppfølging av CFS/ME-pasienter Remo Gerdts Overlege/seksjonsleder Nevrologisk seksjon Seminar Kronisk utmattelse, CFS/ME, hos unge og voksne Tønsberg 11.-12.03.2014
DetaljerDiagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus
Diagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus Olav Lutro Overlege Stockholm 16.11.18 Bakgrunn 01.10.15 Diagnostisk pakkeforløp «Personer med kreftsykdom som debuterer med uspesifikke symptomer opplever
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerErkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor
Erkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor 1 Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag oppgitt totalforbruk HUNT2 (1995-97) HUNT3
DetaljerImad Hamdeh Fastlege Åsen legekontor
Imad Hamdeh Fastlege Åsen legekontor Ryggplagenes omfang Opp til 80% av befolkningen har ryggplager en eller flere ganger i løpet av livet Rundt 50% har hatt plager i løpet av de siste 12 måneder. Dagsprevalensen
DetaljerHallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos
Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Starten 2011-utspill: 80 prosent av kreftpasientene skal behandles innen 20 virkedager 2013: Ventetida er fortsatt like lang. Statsminister Jens
Detaljera) Hvordan kan alkoholbruk i svangerskapet skade fosteret? (2 poeng)
Oppgave 1 (10 poeng) Ola ble født med keisersnitt i uke 34 på grunn av sviktende morkakefunksjon. Mor drakk noe alkohol i svangerskapet, også etter at hun visste at hun var gravid. Gutten veide kun 1,5
DetaljerTankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp
Tankens Kraft - Samling 3 Rask Psykisk Helsehjelp Film: Ingvard Wilhelmsen youtube 2 Angst Kjennetegn, Forekomst, Årsaker Angst er en av de lidelsene hvor det er særdeles nyttig å forstå hva som skjer
DetaljerPusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater
Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerSpørreskjema om influensa og vaksiner - Barn
1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for
DetaljerAngst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB
Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den
DetaljerMal for den gode epikrise
Mal for den gode epikrise Pasient NN EPIKRISE Innlagt 1.1.11 Utskrevet 6.1.11 Diagnosekoder Prosedyrekoder CAVE Årsak til innleggelse Tidligere sykdommer Familie / sosialt / kommunale tjenester Funn og
DetaljerPrioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerLUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?
LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn
Detaljer