skisser av innholds elementer og brukeraktiviteter i publikumsarealer i Diagonale

Transkript

1 Programmering av konsept og bibliotekinnhold Publikumsarealer i Diagonale Prosjekt Nye Deichman Versjon Side 1 av 73 skisser av innholds elementer og brukeraktiviteter i publikumsarealer i Diagonale diskusjons- grunnlag for programmering av rom og interiør Bilde av 3 etasje fra modell av Diagonale Lund Hagem & Atelier Oslo Arkitekter Oktober 2010 Deichmanske bibliotek Prosjekt Nye Deichman Kulturetaten Oktober 2010 Versjon 5

2 Programmering av konsept og bibliotekinnhold Publikumsarealer i Diagonale Prosjekt Nye Deichman Versjon Side 2 av 73

3 Programmering av konsept og bibliotekinnhold Publikumsarealer i Diagonale Prosjekt Nye Deichman Versjon Side 3 av 73 Innholdsfortegnelse Innledning 3-9 Oppsummering av seksjoner av alle plan 10 Plan 1+1mesanin Tankekart, fokusbegrep og ikon 12 - Tabell miljøseksjoner 13 - Tabell litteraturseksjoner 18 - Etasjetegning med oppsummering 19 innledning Plan U Tankekart, fokusbegrep og ikon 22 - Tabell miljøseksjoner 23 - Tabell litteraturseksjoner 26 - Etasjetegning med oppsummering 27 Plan Tankekart, fokusbegrep og ikon 30 - Tabell miljøseksjoner 31 - Tabell litteraturseksjoner 38 - Etasjetegning med oppsummering 39 Plan 3+3mesanin Tankekart, fokusbegrep og ikon 42 - Tabell miljøseksjoner 43 - Tabell litteraturseksjoner 50 - Etasjetegning med oppsummering 51 Plan Tankekart, fokusbegrep og ikon 54 - Tabell miljøseksjoner 55 - Tabell litteraturseksjoner 58 - Etasjetegning med oppsummering 59 Plan Tankekart, fokusbegrep og ikon 62 - Tabell miljøseksjoner 63 - Tabell litteraturseksjoner 66 - Etasjetegning med oppsummering 67 Oppsummering nøkkeltall alle plan 69 Analyse av nøkkelfaktorer alle plan 72 Appendiks: Rapport fra servicedesignprosess - Livework Videreføring av Rom- og funksjonsprogrammet Sommeren 2009 utarbeidet Deichmanske bibliotek sitt Rom- og funksjonsprogram. I løpet av skisseprosjektet er hovedfunksjonene distribuert og samkjørt med konseptet Diagonale, med unntak av døgnåpent bibliotek (kap ) som gjennom prosjektets utvikling er omarbeidet og slått sammen med andre funksjoner på plan 1. Det har i skisseprosjektet vært stort fokus på kjeller og driftsareal der det er stort innslag av stive strukturer, veggskiller og komplisert logistikk. Det har imidlertid også vært arbeidet med publikumsarealene på plan 1 (jf. R&F-programmets kapittel 3.1) og det store bibliotekrommet for publikum (jf. R&F-programmets kapittel 3.2). I disse arealene har fokuset mer handlet om generelle kvaliteter ved etasjene - som lys, inn- og utsyn, akustikk og graden av fleksible løsninger. En av de viktigste spørsmålene i disse arealene har knyttet seg til plassering av publikumsfunksjoner som krever veggskiller. Det er foreslått at disse skal forankres rundt kjernene slik at resten av etasjen kan fremstå som et åpent landskap. Fra brukerhold er vi positive til denne løsningen.

4 Programmering av konsept og bibliotekinnhold Publikumsarealer i Diagonale Prosjekt Nye Deichman Versjon Side 4 av 73 Rom- og funksjonsprogrammets kapittel 3.1 (Generelle publikumsareal og funksjoner) og kapittel 3.2 (Bibliotekrommet: Temasoner og rom) ble opprinnelig oppsummert i fem temasoner (se figur nedenfor). Overordnet om det foreliggende bibliotekkonseptet Det nye opplevelseshuset og handlingsrommet i Bjørvika Som overordnet konsept er Deichmanske hovedbibliotek i Bjørvika et livsløpstilbud for kulturelle opplevelser av høy kvalitet og et senter for kunnskapsprosesser. Dette tilbudet finner fremdeles sin organisering i en glidende overgang fra lavt til høyt i bygget. Deichman har videre et ansvar for å forankre samtiden i fortiden, og ser det som viktig å sørge for tilgang til materiale som bevarer røttene og fremhever sammenhengene i et flyktig og kommersielt drevet mediesamfunn. Det foreliggende konseptet forsøker å samkjøre dette ansvaret med de helt nye handlingsrommene i det nye biblioteket. Det nye biblioteket programmeres ut fra et ønske om å tilrettelegge hadlingsrom for brukerne, og optimaliserer for et spekter av gjøremål - dette i tråd med strategiområde to i Strategien for Nye Deichman. For å kunne få til en oversiktlig programmering er brukernes gjøremål underveis i prosessen analysert og oppsummert i en lang liste over mulig aktivitet. Gjøremålene er klassifisert med begrepene finne, oppleve, skape, dele og praktisk. Videre er gjøremålene analysert ut fra aktivitetsgrad, hyppighet, varighet, og avhengighet til personal, samlingsinnhold, infrastruktur og romlige forhold. Denne analysen har gjort det mulig å etablere langt mer presise krav til publikumsarealene enn vi hadde anledning til da vi etablerte Rom- og funksjonsprogrammet. Temasonene er i skisseprosjektet forsøkt distribuert i Diagonales etasjestruktur og har for så vidt tjent sin hensikt som bakteppe og en grovmasket bestilling i skisseprosjektfasen. Stor aktivitet og mye folk lavt i bygget og motsatt mer kontemplativ stemning høyt i bygget er en tankegang som springer ut av modellen og som fortsatt står ved lag som en viktig nøkkel for organiseringen av innholdet. Utover dette har imidlertid modellen sine klare begrensninger i den forestående forprosjektfasen. Rom- og funksjonsprogrammets temasoner utfordres av snart 1 års prosjektering og modning av ideene om framtidens bibliotek. Det foreliggende dokumentet, må derfor leses som en presisering og utvikling av Rom- og funksjonsprogrammets kapittel 3.1 og 3.2 i tråd med utviklingen av det valgte konseptet Diagonale. Ut fra et ønske om å samle elementer som har sterke innbyrdes sammenhenger i de ovenstående begreper, og med et ønske om å overholde det vedtatte prinsipp om høy aktivitet lavt i bygget, og lavere aktivitet jo høyere i bygget man er, har programmeringen skapt seks soner - en for hver etasje - som står frem som sterke og tydelige med hvert sitt varemerke. Noen gjøremål i særlig grad de praktisk orienterte vil det tilrettelegges for på alle etasjeplan, mens andre gjøremål kun legges til rette for på ett, eller et fåtall plan. Hver sone (videre benevnt som etasje/plan) er igjen underdelt i et fåtall hovedseksjoner, med hvert sitt gjøremålsvaremerke, miljø og ofte nært knyttet til en relevant del av bibliotekets mediesamling. Programforslaget i dette dokumentet tar videre utgangspunkt i en gradert åpningstid, der etasje 1 og U1 åpner tidligere, og stenger senere enn etasje 2-5. Målet er i best mulig grad å fortsatt kunne tilfredsstille de identifiserte brukerbehovene utover normalåpningstiden.

5 Programmering av konsept og bibliotekinnhold Publikumsarealer i Diagonale Prosjekt Nye Deichman Versjon Side 5 av 73 Nye Deichman blir et gjøremåls og opplevelseshus som endrer seg i tråd med døgnrytme, uke/helg syklus, og gjennom årets sesonger - og vil på en dynamisk måte variere sitt tilbud i tråd med publikums behov og motivasjon. Som et eksempel antar vi at biblioteket vil endre seg til å i langt større grad bli et utfluktsmål i helgen, og programmeringen legger til rette for å optimalisere tilbudet for dette publikummet disse ukedagene. Det er et stort og sammensatt materiale som nå for aller første gang settes sammen til det vi håper blir et godt diskusjonsgrunnlag for alle aktører i prosjektet. Litt om arealrammer prosessmål og nye begreper Funksjonsarealrammene og alle styringsmål ligger selvsagt til grunn også for dette dokumentet. Innenfor funksjonsarealrammen tror vi imidlertid det er helt nødvendig å oppløse de innbyrdes arealfordelingene i kapittel 3.1 og 3.2 i Rom- og funksjonsprogrammet. Disposisjoner må imidlertid selvsagt - gjøres innenfor nettoarealrammen for kapittel 3.1 og 3.2. Poenget må være at vi nå utvikler publikumsarealene og enkeltfunksjonene i disse på Diagonales premisser og ikke på de teoretiske fordelingene som lå til grunn for arbeidet sommeren I dette dokumentet vil det derfor ikke være noen arealangivelser knyttet til funksjonene, men beskrivelser av hva som skal foregå og hvor mange mennesker det bør tas høyde for at skal oppholde seg i de ulike handlingsrommene og seksjonen. Det må være opp til arkitektene å finne den optimale fordelingen av arealet mellom funksjonene innenfor det vi ser som de viktigste organiserende element i Diagonale er: etasjestrukturen, mesaninene på plan 1 og 3 og plassering av romlige elementer rundt de tre kjernene. I den sammenheng vil det også være nødvendig å undersøke hvilke balansegang som skal velges mellom handlingsrom for brukeres aktiviteter og plass til fysiske medier og. Det kan godt være at ønskede kombinasjoner av sitteplasser, mediesamlinger osv. som beskrives i dette dokumentet i enkelte tilfeller ikke er mulig å realisere uten at noe velges bort eller skaleres ned. Et viktig mål for prosessen i forprosjektet må være å få testet ut smertegrensene ulike steder i bygget. For å lette kommunikasjon tror vi at det er nødvendig å erstatte begrepet temasone med det nå mer presise begrepet etasje eller plan. Det er etasjestrukturen i bygget som legges til grunn for vår seksjoneringen og distribusjon av innhold og brukermiljøer. For å komme videre i prosessen har det vært helt nødvendig å finne nye begreper og definisjoner som ikke finnes i Rom- og funksjonsprogrammet. Fra brukersiden skal vi selv ta nøye ansvaret for å påse at denne utviklingen hele tiden forankres i Rom- og funksjonsprogrammet som er den formelle bestillingen - og at eventuelle premissendringer underkastes formell behandling. Det finnes noen få eksempler i foreliggende dokument på funksjonskrav som vil medføre premissendringer (for eksempel ønske om et radiostudio). Før dette eventuelt skal meldes inn som premissendringer må helheten i dette dokumentet komme i prosess med arkitekt og utførersiden. Først da ser vi hva som er realistisk og mulig.

6 Programmering av konsept og bibliotekinnhold Publikumsarealer i Diagonale Prosjekt Nye Deichman Versjon Side 6 av 73 Vi har laget en kortstokk og lagt en mulig kabal Vi har i dette dokument tatt utgangspunkt i egne analyser av brukere og bruksmønster, vi har trukket på kjente scenarioer for utvikling i folkebibliotek-sektoren, hentet inn ny innsikt fra vår egen servicedesignprosess og avledet mulige publikumsaktiviteter i det nye biblioteket. Vi har også laget scenarioer for utviklingen av den fysiske mediesamlingen. Summen av dette har før frem til noe som ved første øyekast kan synes å ligne en detaljert og endelig programmering av innholdet i Diagonale. Det er all grunn til å understreke at dette dokumentet absolutt ikke må leses slik. Så hva er da dette dokumentet? Vi har laget en testprogrammering eller en skisse som: er et forslag til hvordan biblioteket og de ulike etasjene kan gis en felles identitet og et ansikt som består av ulike handlingsrom, miljø og tjenester som vi med rimelig sikkerhet kan si må løses innenfor bibliotekets programareal og som er komplettert med fysiske mediesamlinger slik vi hypotetisk ser for oss at disse utvikler seg fram til flytting etter kassering og tilvekst. Videre har vi antydet hva slags sammenheng det kan være mellom disse miljøene og de tematiske samlingene på hver etasje. Vi håper dokumentet først og fremst leses som et diskusjonsgrunnlag i prosessen videre. Vi forventer at brukermiljøet i samarbeid med arkitekt og interiørarkitekt slik kan utforske hva som er mulig i Diagonale. Les gjerne dokumentet som en kortstokk. Vi har også lagt en mulig kabal men håper ikke den leses som fasit.

7 Programmering av konsept og bibliotekinnhold Publikumsarealer i Diagonale Prosjekt Nye Deichman Versjon Side 7 av 73 Dokumentets oppbygging Vi har tatt for oss hver etasje og starter med plan 1 og U1 (kjeller) som må forstås som to plan med nære sammenhenger og en lik åpningstid. Deretter følger plan 2 5 behandlet hver for seg. Dokumentets kapitler følger etasjestrukturen i bygget og for hver etasje har vi laget 4 tilnærminger eller underkapitler: a) Etasjens tematiske fokus, dreiepunkt og identitetsmarkører: Den første tilnærmingen til etasjen er assosiativ og kreativ - og viser et håndskrevet tankekart som gir assosiasjoner til etasjens tema. I tankekartet er det valgt et fokusbegrep eller et dreiepunkt som er etasjens gjennomgangstema (grønn skrift i skissen nedenfor). Summen av disse tankekartene for hver etasje gir følgende kreative skisse av det nye biblioteket: Det tematiske fokuset følges av forslag til ikoner eller identitetsmarkører (blå skrift i skissen over) som kan støtte opp under etasjens identitet ved hjelp av interiørgrep, dekorasjon eller fysiske installasjoner. Den innledende og assosiative tilnærmingen til etasjen handler altså om helhet, om identitet, profil, orientering og tydeliggjøring av etasjens forskjellighet fra de andre etasjene. De neste tilnærmingene er direkte underordnet fokusbegrepet og ikonet. b) Etasjens miljøseksjoner: Etter det innledende tankekartet følger en tabell med etasjens miljøseksjoner. En etasje vil kunne ha fra 3 6 ulike miljøseksjoner. Hver av disse domineres av en tjeneste, et handlingsrom eller en publikumsaktivitet. I tabellen avledes romlige krav og mange mulige funksjoner som kan lokaliseres rundt de bygningsmessige kjernene. En miljøseksjon kan gjerne sees som et område som det faller naturlig å skilte som et særlig tilbud. Kanskje kan interiøret i seksjonen i seg selv være et slikt skilt. En etasjes handlingsrom kan fremstilles slik: - Plan 5 DYPDYKK (fokusbegrep) VANN OG ZEN HAGE (ikon) - Plan 4 NYSGJERRIG PÅ VITEN FORSTØRRELSESGLASS OG KIKKERT - Plan 3 & 3M BILDER OG LYD SANSER, BØLGER OG SPEKTRUM - Plan 2 FORTELLINGER TYPOGRAFI OG ORMEN LANGE - Plan 1 & 1M NAVIGASJON FRISTELSE PÅ TORGET - Plan U1 PLENUM TILFLUKTSROM Kanskje ligger mye av nøkkelen til effektiv arealbruk nettopp i hvordan de ulike miljøseksjonene samkjøres eller kombineres. Merk at miljøseksjonen er helt løsrevet fra litteraturinndelinger eller fysiske medier som behandles under neste tilnærming. c) Etasjens litteraturseksjoner: En etasje vil kunne ha mange ulike litteraturseksjoner. Disse følger for en stor del av etasjens tematiske dreiepunktet eller fokus. I de blå tabellene for litteraturseksjonene gis et svært grovt overslag over antall fysiske medier og slik et grunnlag for å estimere og teste ut hvor mange hyllemeter som det faller naturlig å innlemme i en etasje.

8 Programmering av konsept og bibliotekinnhold Publikumsarealer i Diagonale Prosjekt Nye Deichman Versjon Side 8 av 73 En etasjes samling av fysiske medier kan fremstilles slik: målet om å skape et overraskende bibliotek ligger i hva slags styrkeforhold man lar det være mellom miljøseksjonene og litteraturseksjonene. Kanskje er det miljøene og handlingsrommene som skal gis forrang noen steder; der litteraturseksjoner og tematisk innhold stilles i bakgrunnen, mens det gjøres motsatt andre steder i biblioteket. Vi tror uansett de innholdet i tabellene på hver etasje må forstås som kortene i kortstokken og at kabalen altså kan legges på mange måter. Deichman sitter ikke på den fasiten. Fysiske medier - utfordringen med å etablere konkret scenarioer Det er også slik at litteraturen innenfor en og samme litteraturseksjon bør holdes sammen, men det er ikke krav om at de ulike seksjonene på noen måte står sammen. Tvert imot kan de spres utover og på tvers av miljøseksjonene. d) Etasjetegning med sammenstilling av miljøseksjoner og litteraturseksjoner: Den siste tilnærmingen vi gjør for hver etasje skjer i form av en oppsummering av de tre foregående tilnærminene. For hver etasje har vi laget en skisse der miljøseksjoner og litteraturseksjoner er plassert ut på etasjeplanet. Dette kan skjematisk fremstilles slik: Hva skal vi ta med fra Hammersborg til Bjørvika? Hva skal kasseres? Når og hvorfor skal en bok regnes som uaktuell for å stå framme i hylla? Hvilke litteraturseksjoner skal prioriteres og styrkes? Hvordan vil vår nye og offensive strategi innvirke på framtidige mediesamlinger og måter å stille dem opp og eksponere dem på? Får vi plass til alt i det nye biblioteket? Neppe. Hva skal bort og hvem skal ut? Ønsker vi å gjøre hele det unike Deichman-kildeuniverset direkte tilgjengelig for brukerne, eller må vi akseptere at deler av samlingen fortsatt vil måtte stå i lukket magasin? Skal vi kassere enda mer, eller er det kan hende en idé å deponere bøker helt andre steder? Spørsmålene over representerer kun et utvalg av alle utfordringene som må besvares i tiden fram mot et nytt hovedbibliotek står ferdig. Noen av dem må og skal besvares nå, andre kan vente til lenger ut i prosessen. Sammen vil svarene danne en ny litteraturpolitikk for Deichmanske bibliotek. Sist seinvinter startet en egen gruppe bestående av ansatte på hovedbiblioteket det komplekse arbeidet med å utvikle en framtidig litteraturpolitikk. En grundig og detaljert analyse av dagens samlinger er allerede gjennomført. Denne danner et viktig grunnlag for å finne gode løsninger på mange av de utfordringene som nevnes ovenfor. Samtidig har arbeidet i gruppa dannet mange av kriteriene som har vært bestemmende for medietallene som nå presenteres i denne testprogrammeringen: Litteraturseksjonene er enten lagt inn i en miljøseksjon eller plassert i grenselandet mellom dem - og slik antydes hvordan fysiske medier og mer tematiske innslag kan flyte mellom de ulike miljøene. Vi tror nøkkelen til både optimal arealutnyttelse og Faglitteraturen har blitt gjennomgått tiergruppe for tiergruppe i Deweys desimalklassifikasjon. Aktualitetsalder som bør gjelde for åpen eksponering har blitt definert for hver enkelt av dem. Kasseringsprosenter og behovene for styrking og tilvekst er også vurdert for hver tiergruppe. Tilsvarende vurderinger av skjønnlitteraturen er påbegynt. Tallet som framgår for andre etasje framkommer av en generell aktualitetsalder for skjønnlitterære bøker på 10 år. Her er det

9 Programmering av konsept og bibliotekinnhold Publikumsarealer i Diagonale Prosjekt Nye Deichman Versjon Side 9 av 73 behov for å finstille samlingsanalysen mot alle elementene den må romme og tallene som skal utledes av den. Eksempelvis er en samling på 5000 klassikere beholdt, mens lyrikk og korttekster har fått plass i 1. etasje. Antall medier er selvsagt med på å bestemme plassen de ulike litteraturseksjonene vil utgjøre. Det skal likevel tas med i betraktningen når medievolum og arealer beregnes at ulike formater vil kreve ulik arealstørrelser: disker (cd og dvd) tar for eksempel mindre plass enn de fleste bøker. Programmeringsforslaget ender opp med et totalt antall medier for åpen eksponering i etasjene 1 til 5 på eksemplarer. I tillegg kommer åpent og lukket magasin på U2 og U1 med en kapasitet på anslagsvis bind. Deltallene for hver enkelt litteraturseksjon og etasje framgår av dokumentets blå tabellfelt eller de såkalte litteraturseksjonene. Rom rundt kjerner og interiørets rolle i Diagonale Fra brukerhold har vi gjennom de siste månedens prosesser med servicedesignere, interne brukerseminarer og ikke minst i møtet med bygget Diagonale erkjent at vi står overfor en modingsprosess mht utviklingen av innholdet i det nye biblioteket. Den vil måtte strekke seg også langt utover forprosjektstadiet. Ambisjonene i forprosjektet må derfor være at vi får testet ut bygget mot det innholdsscenarioet som vi ser for oss i dag. Vi må slik få avledet romlige funksjoner rundt de bygningsmessige kjernene på en slik måte at disse ikke er underdimensjonert eller tilfeldig og skjevt fordelt mellom etasjene. Også hva salgs rom eller nisjer som skal og kan etableres rundt kjernene må vi finne mer ut av. Det kanskje viktigste målet med prosessen fremover er at vi i fellesskap med arkitekt og interiørarkitekt også kartlegger hvordan bygg og interiør henger sammen med innholdet og tjenestene i biblioteket. At det skapes en felles forståelse for hva interiør i fremtidens bibliotek faktisk er, tror vi er avgjørende for at prosjektet skal lykkes. Hva er forholdet mellom brukeres handlingsrom, bibliotekets tjenester, plassering av bokhyller og sitteplasser? og hvordan distribueres dette slik at brukere både finner frem men også overraskes og utfordres? Vi håper vi kan komme langt nok i forprosjektet til at både bruker og arkitekt får utviklet godt felles visjoner og konkrete visualiseringer av rom i biblioteket - og at disse gjør det mulig for omgivelsene og beslutningstakere å forstår fullt ut hva strategien for Nye Deichman og Diagonale faktisk kan forenes til å bli.

10 Programmering av konsept og bibliotekinnhold Publikumsarealer i Diagonale Prosjekt Nye Deichman Versjon Side 10 av 73 Oppsummering av miljø- og litteraturseksjoner alle plan Plan Fokusbegrep og ikon seksjoner Litteraturseksjoner 5 DYPDYKK - VANN OG ZEN HAGE Max publikum: 258 (+50) 5:1 Ankomst og praktisk 5:2 Lesesal 5:3 Kollokvier 5:4 Individuelt 5:5 Øyeblikk i tidens elv 5.6 Ladestasjon 5:a Refleksjon og meditasjon 5:b Mennesket i samfunnet 5:c Reiser til fortiden historie verden/norge 5:d Reiser til fortiden Oslo og Byarkivet 5:e Reiser til fortiden - Deichmansamlingen 4 NYSGJERRIG PÅ VITEN - FORSTØRRELSESGLASS OG KIKKERT Max publikum: 313 (+50) 4:1 Ankomst og praktisk 4:2 Eksponering og interessefellesskap 4:3 Nerdehimmelen - for spesielt interesserte 4:4 "Brainstorm" Eksperimentariet - viten 4:5 "Nysgjerrigper" portaler til litteratur 4:a Lær språk og oppdag verden 4:b Kikk i mikroskopet og stjernekikkerten 4:c Oppdag livsformer 4:d Teknikker og verktøy 4:e Hobby, sport, fritid, mennesket 3+3M BILDER OG LYD - SANSER, BØLGER OG SPEKTRUM Max publikum: 400 3:1 Ankomst og praktisk 3:2 Gjøremål knyttet til musikk 3:3 Gjøremål knyttet til film 3:4 Deichlab digitalt verksted 3:5 Ung og aktiv sone 3.6 Gjøremål knyttet til kunst 3:a Outland (ungdom) 3:b Musikk 3:c Film og foto 3:d Kunst og design 3:e Brukerhåndbøker 2 FORTELLINGER - ORMEN LANGE OG TYPOGRAFI Max publikum: 488 2:1 Ankomst og praktisk 2:2:1 Barn 0-9 Ankomst og fellesfunksjoner 2:2:2 Barn 0-3 Opplevelsesrom 2:2:3 Barn 3-6 Opplevelsesrom 2:2:4 Barn 6-9 Opplevelsesrom 2:3 Espresso, mat og yrende lounge 2:4 Lesevennlige miljø og temautstillinger 2:a Litteratur barn 0-3 2:b Litteratur barn 3-6 2:c Litteratur barn d Skjønnlitteratur voksen a-å 2.e Lydbøker og blindeskrift 2.f Litteraturvitenksap 2.g Aviser og tidsskrift 1:a Ferskvare 1+1M NAVIGASJON - FRISTELSER PÅ TORGET Max publikum: 780 1:1 Ankomst, navigasjon og praktisk 1:2 Torgshopping fra morgen til kveld 1:3 Roe ned og vente i lounger 1:4 Nyte mat og drikke med ord på veien 1:b Smakebiter fra 2 etg 1:c Smakebiter fra 3. etg 1:d Smakebiter fra 4. etb 1:e Smakebiter fra 5 etg 1:f Lyrikk og korttekster 1:g Norske og internasj. aviser og tidsskrift HOVEDINNGANG GATEPLAN U1 PLENUM - TILFLUKTSROM Max publikum: 290 (+200) U1:1 Ankomst, navigasjon og vrimling U1:2 Store opplevelser i plenum U1:3 Andre opplevelser i møterom U1:4 Stille dykk blant bøker U1:a Fortellinger U1:b Lyd og bilde U1:c Nysgjerrig på viten U1:d Dypdykk

11 Programmering av konsept og bibliotekinnhold Publikumsarealer i Diagonale Prosjekt Nye Deichman Versjon Side 11 av 73 plan 1+1mesanin

12 Programmering av konsept og bibliotekinnhold Publikumsarealer i Diagonale Prosjekt Nye Deichman Versjon Side 12 av 73 PLAN 1 & 1MESANIN NAVIGASJON OG FRISTELSE PÅ TORGET Etasjens dreiepunkt Navigasjon og fristelse I den første etasjen er navigasjon viktig. Ikke bare skal man få en oversikt over hva som finnes i denne etasjen, men også få oversikt over hva som finnes på de andre etasjene, på bibliotekets webnettverk og i de nettverk biblioteket er del i Oslo og omverden. Opplevelsen av at det er lett å finne fram er viktig. Hele etasjen kan forstås som et kart med stier og veger som frister og lokker innover i bygget. Ulike behov ligger til grunn for hvordan man lar seg guide. Lys, farger, linjer og fysiske strukturer gir indikasjoner på hvor du finner det du er på jakt etter. Om du ikke ser etter noe spesielt vil god sikt og skilting gi oversikt og friste deg videre inn i bygget. Første etasje skal med en gang vise at man kommer inn i et bibliotek, men mediene og innholdet er organisert på måter som frister og overrasker. Her finner man smakebiter fra ulike deler av mediesamlingen, som i sin helhet befinner seg i et av de andre planene. Det skal være lett å finne personale (piloter/guider) om man trenger hjelp. Det er rikelig med maskiner for å orientere seg på nettet og i bibliotekets mediebase, arrangementsoversikt, togtider eller annen informasjon man måtte ha bruk for. Utlån og innlevering av fysiske medier skjer her. Her finnes også lounger, arbeidsplasser og serveringssted. Dette er planet hvor man slår seg ned for et kortere opphold. Ønsker man et lengre opphold inviteres man videre opp i bygget. Etasjens ikoner og identitetsmarkører Torgplass og agora Denne feltet er forsøksvis et fritenkende inspirasjonsunderlag for en interiørarkitekt. Disse "bildene" er med hensikt ytterliggående, og intensjonen er at ett eller et par av begrepene vil kunne rendyrkes og forsterkes til å bli et ikon eller varemerke for den enkelte etasje, og dennes tjenestebilde. En hensikt er at brukeren skal kunne identifisere hvilken sone/etasje hun befinner seg i, uansett hvilket område av denne hun er i. Etasjen er et torg eller en agora en forlengelse av bygulvet inn i biblioteket. Overgangen mellom ute og inne er vanskelig å fastslå helt bestemt Biblioteksfunksjoner, tilbud og synliggjøring begynner allerede før man kommer til bygget. Fasaden er åpen og transparent. likeledes er utefølelsen fortsatt tilstede innendørs - inne er det bytorg, sykkelparkering, stier, en fortauscafe, fotgjengerfelt, benker og en gammeldags torgfontene (med en interaktiv overraskelse). dekket på gulvet inne er det samme som på plassen ute, og mønstre i dekket fortsetter gjennom glasset - det er som om bygget er satt ned over en stor plass - som et drivhus over en grønnsakshage skilting og belysning, beplantning har også fått den samme utforming utenfor og inne.

13 Programmering av konsept og bibliotekinnhold Publikumsarealer i Diagonale Prosjekt Nye Deichman Versjon Side 13 av 73 Plan 1 & 1M Aktivitets- og miljøseksjoner seksjon Handling, aktivitet & tjeneste Rom & infrastruktur ANKOMST Om å komme inn,, fristes og overraskes 1:1 NAVIGASJON OG Grensen mellom det utvendige og det innvendige kan være flytende og biblioteket kan på Grensen mellom ute og inne PRAKTISKE TING sommerhalvåret gjerne flyte ut i friluft, men ikke desto mindre er du heller ikke i tvil om hvor du er Det bør tilrettelegges for mulighet til åpning av dører/vinduer mellom når du først kommer inn gjennom en av de tre ytterdørene. Du kommer inn i et BIBLIOTEK. Du får Operallmenningen og biblioteket på sommerhalvåret. Å kunne trille hyller og inntrykk av et mangfoldig av aktivt miljø, men fokuset rettes raskt mot tydelige, selvbetjente seksjoner ut på plassen er aktuelt. verktøy og IT-grensesnitt for navigasjon i tjenester og aktiviteter som fyller huset akkurat nå. Utstilling og attraksjon Sentralt utstillingsareal (jf. R&F-program ) Men før du kommer deg videre konfronteres du med en temporær utstilling eller installasjon Arealet inngår i vrimleareal på plan 1. Teknisk infrastruktur i gulv og som setter tonen og stemningen for resten av besøket ditt. Hele det sentrale adkomstarealet opphengsmuligheter i tak må tilrettelegges for fleksibel bruk. preges av dette store overraskelsesmomentet. Navigasjon og informasjon IKT-informasjons informasjonsskjermer i åpent areal med kart og veiledning Allerede utenfor de tre inngangsdørene har du fått smakebiter på dagens program og aktivitet Utvendige skjermer/projeksjoner ved innganger (anslagsvis 2x3 gjennom dynamiske informasjonsskjermer. Innvendig møter du projeksjoner på vegger eller store skjermer/projeksjoner) informasjonsskjermer som kompletterer med konkret informasjon og streaming fra pågående Store projeksjoner eller skjermer i stort atrium og ved aksesspunkt til arrangement. Allerede før du nærmer deg en publikumsterminal for å søke videre vet du nå U1 og plan 1 (anslagsvis 2 store og 4 5 mindre). allerede hva som skjer i biblioteket. Kanskje er du allerede på vei ned i kjelleren for å få med deg Skjermer eller store projeksjoner ved informasjonsknutepunkt siste del av debatten eller konserten. (anslagsvis 3-4) Terminaler for kart og orientering i bygget. Publikumstermi kumsterminal naler og selvbetjening Du lærer raskt at biblioteket er organisert slik at du enkelt kan betjene deg selv der IKT-publikumsterminaler i åpent areal for rask bruk personalets tilstedeværelse handler om å gi deg personlig service når du virkelig trenger det. Permanente publikumsterminaler ved innganger (anslagsvis 3x5skt) I hele etasjen er det lett tilgjengelige publikumsterminaler for navigasjon i bibliotekets Permanente terminaler ved informasjonsknutepunkt (anslagsvis 15 stk) ressurser og søk i dagens og ukas programinnhold. Her kan du melde deg på arrangement, kjøpe billetter og benytte alle bibliotekets øvrige webtjenester. Terminalene er strategisk plassert ved innganger, i oppholdssoner og ved informasjonsknutepunktet. Informasjonsknutepunkt (jf. R&F-program ) Utformet som en resepsjon med god oversikt over alle innganger og Få personlig hjelp og assistanse kontakt bakover mot personalinngang og indre funksjoner knyttet til I informasjonsknutepunket kan du til enhver tid få personlig assistanse, som et supplement sikkerhets og tekniske overvåkning. og alternativ til selvbetjente tjenster på web og publikumsterminaler. Det er alltid Omgitt dynamisk informasjon i form av skjermer og projeksjoner og bemanning tilgjengelig i informasjonsknutepunktet og de kan henvise deg til kollegaer som publikumsterminaler som angitt i foregående punkter. er spesielt egnet til å svare på nettopp dine spørsmål. Øvrig bemanning beveger seg rundt i Tilstøtende lukket konsultasjonsrom for samtaler med publikum av etasjen eller står ved mobile informasjonsknutepunkt som flyttes etter behov og privat karakter plass for 2 personer og 1 bibliotekansatt (totalt 3 pax) trafikkforhold. Utformet spesielt for service og samtaler med barn (lav disk) og eldre (mulighet til å sitte) Forankring av bemanning og sikkerhet ifm tidlig/sent tilbud på plan i og U1

14 Programmering av konsept og bibliotekinnhold Publikumsarealer i Diagonale Prosjekt Nye Deichman Versjon Side 14 av 73 Plan 1 & 1M Aktivitets- og miljøseksjoner seksjon Handling, aktivitet & tjeneste Rom & infrastruktur Komme i gang og bli medlem Nyankomne brukere oppdager fort at lånekortet er nøkkelen til tjenester og rom i biblioteket. Lånekortet forplikter brukere til å identifisere seg når de bruker bibliotekets ulike tjenester og gir biblioteket verdifull informasjon om bruksmønster og tjenestebehovet hos publikum. Å bli medlem av Deichmanske bibliotek er derfor en av de første tingene du gjør når du kommer inn. Skilting av hvordan dette skjer er tydelig og det er dedikerte terminaler nær informasjonsknutepunktet der du logger inn dine data før du kontakter personalet for en personlig overrekkelse av din velkomstpakke. Administrere ditt medlemskap og reservere tjenester All administrasjon av ditt medlemskap, som reservasjon av lån, forlengelse av lån, betaling av tjenester, opplastning av penger på lånekort, reservasjon av rom- og utstyr og annet skjer via din brukerkonto. Denne kan du får tilgang til hvor som helst via bibliotekets terminaler eller hjemmefra. Levere lånt materiale All innlevering skjer automatisk ved bruk av innleveringsautomatene. Disse er svært godt skiltet og har en lett tilgjengelig plassering for alle som kommer inn i biblioteket. Du kan også levere materialet utenom bibliotekets åpningstid i nattomaten. Låne materiale Alt lån skjer også via utlånsautomater. Disse er plassert i alle etasjer i huset, men finnes også godt synlig på plan 1. De er godt skiltet og det fremgår tydelig at alt materiale som skal lånes må registreres i en utlånsautomat før en passerer en av de tre utgangsdørenes alarmporter. Hente reservert materiale Du kan når som helst reservere materiale som finnes på biblioteket slik at dette ikke lånes ut til andre. Materialet er tilgjengelig på en såkalt hentehylle der du selv finner fram eller får boken utlevert automatisk. Kopiere og skanne Biblioteket har et avansert kopi- og mangfoldiggjøringssenter på plan 3 sammen med IT-helpdesk. På plan 1 kan du imidlertid benytte kopi- og skanner også utenom det øvrige bibliotekets åpningstid. Sone for etablering av medlemskap og administrasjon av medlemskap: Dedikerte publikumsterminaler, anslagsvis 6-8 stk. Godt skiltet og informasjon om medlemsfordeler Etablert i nærhet til informasjonsknutepunkt og bemanning Innleveringsautomater Innleveringsautomater på plan 1, 4 stk. plassert samlet Automatene er integrert i bygget og koblet mot sorteringsanlegget, og må være tydelig skiltet Minst 1 av automatene skal være tilgjengelig 24 timer i døgnet via egen inngang og sluse fra Dronning Eufemias gate eller tverrgate mellom A8 og A9 (nær drop off plass). Det er ikke ønskelig at automaten eksponeres i ytterveggen pga økt vedlikehold under vær og vind. Låneautomater Låneautomater på plan 1, 8 stk. Låneautomater kan stå fritt eller integreres i vegg Funksjonen må være tydelig skiltet og kan med fordel knyttes til samme sone som innleveringsautomater men bør også ha satellitter ved dørene Hentehylle/automat Funksjonen skal ha kapasitet til å lagre 2000 medier og er i prinsippet selvbetjent. I form av en manuell hylle vil funksjonen kreve ca hyllemeter og bør ligge nær bemannet punkt. Arealet må kunne stenges av etter bibliotekets stengetid og holdes adskilt fra nattomat med mindre hentehyllen også utformes som en automat. Kopi/print/skanner 2 multifunksjonsmaskiner etableres nær informasjonsknutepunkt Andre praktis p raktiske ke forhold Toalett og stellerom er tilgjengelig på plan U1, men du finner også toalett på plan 1 i tilknytning til serveringsvirksomheten. Oppbevaringsbokser og garderobe finnes på plan U1. Toalett (se miljøseksjon 1:4)

15 Programmering av konsept og bibliotekinnhold Publikumsarealer i Diagonale Prosjekt Nye Deichman Versjon Side 15 av 73 TORG-SHOPPING Shopping 1: Biblioteket i biblioteket torgboder med sonder fra hver etasje Funksjonen henter sitt areal fra Rom- og funksjonsprogrammets kapittel :2 FRA TIDLIG MORGEN Du kan gjerne bli værende på plan 1 og oppleve dette som et fullstendig bibliotekstilbud i Døgnåpent bibliotek, som nå er utgått som nattåpent tilbud. TIL SEN KVELD seg selv. Etasjen er faktisk utformet slik at den står helt på egne ben fra tidlig morgen før Denne seksjonen må sees i sammenheng med litteraturseksjonene i tabellen resten av biblioteket åpner opp. Også når biblioteket stenger for dagen kan denne etasjen få nedenfor (Litsek 1:a-1:g) og utformes slik at medieinnholdet får naturlig plass leve videre som en filial av det store rommet og med plenumsarealene i U1 som en god i hver sin nisje. De enkelte boden kan gjerne hente sin identitet og tone fra det støttespiller til langt utpå kvelden, stadig selvbetjent og med helt minimal bemanning. miljøet som preger etasjene den henter sitt innhold fra. Biblioteket på plan 1 preges av ferskvare og markedsføring av tilbud som er sluppet ned fra Shopping 1: Biblioteket B i biblioteket de øvrige etasjene. Organisert som nisjer eller glidende små soner med variert medieinnhold Torgbodene/nisjene kan utformes med sikte på følgende innhold_ og ulike oppholds- og leseplasser kan du oppsøke smakebiter på: Fortellinger fra 2. etasje Fortellinger fra 2. etasje o Litteratur fra Litteraturseksjon 1:b (se tabell nedenfor) Lyd og Bilde fra 3. etasje o Teknisk infrastruktur: skjermer, publikumsterminaler Nysgjerrig viten fra 4. etasje o Noen komfortable leseplasser (for eks. for lesesirkler) Dypdykk og meditasjon fra 5 etasje o En eller flere aktiviteter for barn og foreldre med forbindelse opp til plan 2 (lokkedue) Lyd og Bilde fra 3. etasje o Litteratur fra Litteraturseksjon 1:c (se tabell nedenfor) o Teknisk infrastruktur: skjermer, publikumsterminaler og arbeidsplasser o Lyttestasjoner, lyddusjer, mediestasjoner for filmvisning o Informasjon om verksteder og produksjonsmuligheter o Dataspill og elementer som appellerer til ungdom Nysgjerrig viten fra 4. etasje o Litteratur fra Litteraturseksjon 1:d (se tabell nedenfor) o Teknisk infrastruktur: skjermer, publikumsterminaler og arbeidsplasser o Fokus på ett språk eller ett reisemål o Fokus på ett populærvitenskapelig område Dypdykk og meditasjon fra 5 etasje o Litteratur fra Litteraturseksjon 1:e (se tabell nedenfor) o Teknisk infrastruktur: skjermer, publikumsterminaler og arbeidsplasser o Direkte aksess via heis til lesesalen i 5 etg for studier utenom normalåpningstiden for plan 5 Shopping 2: Byttemarked ed for bruktbøker Deichman kan ved hjelp av nett-tjenester organisere et byttemarked for bøker. Ta med deg de du har lest og få med deg andre i retur. Byttemarked for bruktbøker kan suppleres med påfyll fra Shopping 2: Byttemarked for bøker Tjenesten kan løsrives og plasseres nesten hvor som helst. Gjerne sammen med lounge- eller ventefunksjoner. Deichmans kasseringscontainer.

16 Programmering av konsept og bibliotekinnhold Publikumsarealer i Diagonale Prosjekt Nye Deichman Versjon Side 16 av 73 Shopping 3: 3 Utstillingsvinduet for kunnskaps- og kulturbyen Oslo Shopping 3: Utstillingsvinduet for kunnskaps- og kulturbyen Oslo Det finnes også torgboder der du kan orientere deg i kultur- og kunnskapsbyen Oslo. Her finner Funksjonen tilsvarer R&F-programmets kap og bør ligge tett på du utstilinger og presentasjoner iscenesatt av andre kultur- og kunnskapsinstitusjoner, men publikumsstrømmene for at biblioteket lettest mulig kan motivere andre redigert og satt sammen av biblioteket. Her er materiale fra byens teatermiljø, Operaen, Munch- aktører til å levere innhold. museet og musikk-oslo. Smakebiter fra forestilinger, utstilling av tekster og noter som relatert til Teknisk infrastruktur i gulv og opphengsmuligheter i tak må sesongens produksjoner, bilder fra prøver og kritikker. Her finner du kulturkalenderen for de neste tilrettelegges for fleksibel bruk og skiftende innhold. dagene og ukene. Publikumsterminaler for søk og visning av digitalt innhold. Også utdannings- og kunnskapsbyen profilerer seg med sine program for foredragsrekker eller Skjermer og projeksjonsmulighter. kurs som holdes på Deichman eller andre steder. Etter en time her har du rett og slett ikke lenger en eneste ledig kveld tilbake i kalenderen din! For billetter og påmelding fikser du på stedet. Shopping 3: Kunstgjenstander og profilartikler Shopping 3: Kunstgjenstander,, praktbøker og profilartikler håndgripelig og lekkert Funksjonen tilsvarer R&F-programmets kap og krever bemanning eller Er du først i kulturelt handlemodus kan du like gjerne fortsette til de mest luksuriøse torgbodene nærvær av bemanning. Funksjonen kan med stor fordel plasseres nær av dem alle. Her finner du design, praktbøker og et utvalg artikler som bare finnes på Deichman; Informasjonsknutepunktet. men her må du også betale prisen: Garnityr for gode leseopplevelser, papir og penn for spesielle Krever butikkinnredning og god eksponering mot gate og anledninger, gaver til bokelskere som trodde de hadde alt, særtrykk fra Carl Deichmans vakreste publikumsstrøm middelalderbøker og mye mer. Må kunne stenges helt av når ubetjent på morgen- og kveldstid. ROE NED OG VENTE I Vente alene uten noe bestemt mål Funksjonen tilsvarer Rom- og funksjonsprogrammets kapittel :3 LOUNGER Biblioteket kan godt være stedet du dropper innom eller bare blir hengende av mangel på et et som beskrives kan ha glidende overganger til foregående konkret mål. Kanskje venter du på noen eller på at noe skal skje. På plan 1 skal du finne rikelig miljøseksjon (1:2 Torg-shopping) og dels integreres i denne. med plass til også trekke deg litt tilbake, finne en god stol og roe ned. Kanskje mens du følger med på en nyhetssending, blar i en avis eller plukker med deg et par lyrikksamlinger eller en en Det må legges til rette for varierte sitte- og leseplasser for novellesamling som passer spesielt godt til å slå i hjel en halvtime eller så. venting, lesing, uformelle møter og avslapping. Møte andre og bare være sammen Litteratur fra litteraturseksjon 1:a Ferskvare, 1:f Lyrikk og Kanskje ramler du inn med en kompis eller en venninne for å endelig å ta den kaffen man har korttekster og 1:g Norske og internasjonale aviser og tidsskrift snakket om å ta i lang tid og nå traff begge hverandre overraskende på Oslo S. Du kan integreres tett på lounge og sitteplasser. hjemreisen til neste tog og foreslår at dere går på Deichman for å roe ned i en sofa med et slag sjakk og en kaffe. Anslagsvis forsøkes det etablert sitte- og leseplasser for publikum tilsvarende om lag 100 plasser (eks. Orientere seg i dagens nyhetsbilde serveringsvirksomhet). Eller du venter på noen for å gå i Operaen og det er nesten en time til forestillingen begynner. Du får med deg flere nyhetssendinger i nyhetsloungen. Et par øretelefoner gir deg mulighet til å velge Loungearealene må også ha innslag av publikumsterminaler for lyd fra 10 forskjellige nyhetssendinger som vises på en skjermvegg. nettsøk (anslagsvis 10-20). Her blar du også i aviser fra hele verden eller søker i nettutgavene som Deichman abonnerer på. Det etableres skjermer med sanntid informasjon fra NSB og OSL for folk som venter på tog/fly. 10 TV er for kontinuerlig nyhetssendinger (TV-vegg) Gresse i tidsskrift- og magasinsamlingen Deichmans internasjonale samling tidsskrift og magasiner innbyr til lav puls og gressing langs hyllene. Du kan også lukke opp hyllen og finne alle de tidligere numrene fra 1 år tilbake.

17 Programmering av konsept og bibliotekinnhold Publikumsarealer i Diagonale Prosjekt Nye Deichman Versjon Side 17 av 73 NYTE MAT OG DRIKKE Integrert i bibliotekets første plan ligger en bistro og bar som er en attraksjon og et mål i seg 1:4 MED ORD PÅ VEIEN selv. Restaurant og kjøkken Dimensjoner og detaljer finnes i eget notat fra kjøkkenplanlegger. Mat og drikke inne og ute Virksomheten må tilby alt fra en kaffekopp til en rikelig lunsj- eller middag for både Dimensjonert for ca gjester / må avveies iht forbipasserende, som slik oppdager biblioteket, og for faste bibliotekbrukere som vil ta en disponibelt areal pause fra sin aktivitet med mat og godt drikke. På sommerhalvåret utvides virksomheten Virksomheten skal kunne driftes også etter at bibliotekets tilbud med en attraktiv uteservering. stenger på kvelden. Det må legges opp til effektive avstengingsmuligheter mot øvrige funksjoner på plan 1 og U1. Kaffebar som henvender seg mot fellesarealene utenfor matserveringen Også raske kunder i forbifarten må få anledning til å kjøpe drikke som enten kan tas med videre eller nytes andre steder på samme plan. Identitetsmessig etsmessig en del av biblioteket Serveringsstedet må oppleves som en del av biblioteket og kan gjerne ha integrerte elementer fra biblioteket, som oppstilling av enkelte deler av samlingen, Integrert podium for enklere forfattermøter, opplesninger eller publikumsterminaler, utstillingselementer eller skjermer som viser dynamisk innhold. mindre konserter Kanskje Oslo-historie skal være det sentrale temaet som definerer miljøet? et må også Integrert enkelt lyd- og lysanlegg for arrangement gjerne sees i sammenheng med loungeområdene (jf. miljø 1:4) Forfattermøter ermøter,, små konserter og opplesninger I tilknytning til serveringsarealet kan det foregå mindre og kortere arrangement som passer i rammen av mat og drikke. Et program for slikt innhold kan etableres i tilknytning til lunsj eller kveldsarrangement både på uke- og helgedager.

18 Programmering av konsept og bibliotekinnhold Publikumsarealer i Diagonale Prosjekt Nye Deichman Versjon Side 18 av 73 Plan 1 & 1M Litteraturseksjoner Litteraturseksjon Medievolum Rom & infrastruktur Litsek FERSKVARE Konkretiser hva litteraturseksjonen omfatter av innhold Her fylles evt. inn ønsket hylleoppstilling eller andre krav til rommet der 1:a + antall enheter medier i seksjonen, samt type medier mediesamlingen skal stilles opp. Litsek SMAKEBITER Levende, fristende utstillinger. Volumene styres av ønsket utvalg og presentasjonsform og kan variere over tid. 1:b FRA 2 ETG Litsek SMAKEBITER Levende, fristende utstillinger. Volumene styres av ønsket utvalg og presentasjonsform og kan variere over tid. 1:c FRA 3 ETG Litsek SMAKEBITER Levende, fristende utstillinger. Volumene styres av ønsket utvalg og presentasjonsform og kan variere over tid. 1:d FRA 4 ETG Litsek SMAKEBITER Levende, fristende utstillinger. Volumene styres av ønsket utvalg og presentasjonsform og kan variere over tid. 1:e FRA 5 ETG Antallet styres av hylleløsning, oppstillingsform og hvordan samlingen samvirker med funksjoner Bøker og hyller fungerer som dekorative elementer i en etasje som ellers Litsek LYRIKK OG og aktiviteter i etasjen, og går mot maks når bøker/hyller anvendes som dekorative elementer. rommer små bokvolumer, men som skal uttrykke at vi er i et bibliotek og 1:f KORTTEKSTER bokunivers på en klar og tydelig måte. Litsek NORSKE OG 1:g INTERNASJONAL E AVISER OG TIDSSKRIFTER

19 Programmering av konsept og bibliotekinnhold Publikumsarealer i Diagonale Prosjekt Nye Deichman Versjon Side 19 av 73 Oppsummering Plan 1+1M - NAVIGASJON OG FRISTELSE PÅ TORGET Litteraturseksjon 1:e Smakebiter fra 5 etg Dypdykk seksjon 1:2 Torgshopping fra morgen til kveld Litteraturseksjon 1:c Smakebiter fra 3. etg Lyd og bilde seksjon 1:3 Roe ned og vente i lounger Litteraturseksjon 1:d Smakebiter fra 4. etg Nysgjerrig viten Litteraturseksjon 1:b Smakebiter fra 2 etg Fortelleringer Litteraturseksjon 1:a Ferskvare Litteraturseksjon 1:f Lyrikk og korttekster seksjon 1:1 Ankomst, navigasjon, praktisk Litteraturseksjon 1:g Norske og internasj. aviser og tidsskrift seksjon 1:4 Nyte mat og drikke med ord på veien

20 Programmering av konsept og bibliotekinnhold Publikumsarealer i Diagonale Prosjekt Nye Deichman Versjon Side 20 av 73