VEINORMAL FOR KRISTIANSAND KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VEINORMAL FOR KRISTIANSAND KOMMUNE"

Transkript

1 VEINORMAL FOR KRISTIANSAND KOMMUNE Vedtatt av bystyret

2 Innholdsfortegnelse Kapittel Side 0. Forord 3 1. Geometrisk utforming Veityper Standardklasser Samlevei type S1 og S Atkomstvei type A1 og A Gang-/sykkelvei Privat felles atkomstvei Kvadraturen Frisiktarealer Bussholdeplasser Rabatt mellom gang-/sykkelvei og samlevei Parkeringsplasser Snuplasser Støyskjerming 8 2. Teknisk utførelse av veianlegg Overbygning Heller og belegningsstein Ledelinjer for blinde og svaksynte Kantstein Rabatt mellom gang-/sykkelvei og samlevei Trafikkøyer Areal mellom veikant og eiendomsgrense Sluk/drenering Skjæringer/fyllinger Veirekkverk Sikringsgjerder Leskur/busslommer Sykkelsluser og bilsperrer Fartsdempere Skilting/merking Støyskjerming Underganger og gangbruer Støttemurer Veilys Gatemøbler Kabler og ledning Graving i kommunal vei Tekniske planer, tegningsoversikt Dokumentasjon/innmåling ved overtakelse av nyanlegg 18 Vedlegg 1-3, veiprofiler Vedlegg 4-5, frisiktssoner Vedlegg 6-7, busslommer, snuplasser Vedlegg 8-9, overbygninger Vedlegg 10, sluser 28 Vedlegg 11, skiltstolpefundament 29 2

3 0. Forord Denne normalen erstatter kommunens veinormal av 1.november De er utarbeidet for å ivareta trafikksikkerhet, bomiljø, framkommelighet for alle, anleggskostnader, kommunal service og framtidig vedlikehold og drift av kommunaltekniske anlegg ved planlegging og bygging av boligområder og kommunale veier. Normalen er i stor grad basert på Vegdirektoratets håndbok 017, vei- og gateutforming, og håndbok 018, veibygging. Det er foretatt en forenkling med beskrivelse av de viktigste normalverdier for kommunale veier. I den grad detaljer og opplysninger mangler, forutsettes bruk av håndbok 017 og 018 og Norsk Standard Ved motstrid gjelder den kommunale veinormal foran veinormaler vedtatt av Vegdirektoratet. Normalen er delt i to hovedkapitler, hvorav det første skal legges til grunn for reguleringsplaner, byggeplaner og ved enkeltvedtak. Det andre kapitlet legges til grunn ved utarbeidelse av tekniske planer material-bestillinger, anleggsutførelse og kontroll. Nye veier som ikke oppfyller normalenes krav skal ikke godkjennes opptatt som kommunale veier. Veinormalen gis med hjemmel i veglovens 13, jfr. Samferdselsdepartementets forskrift av 29. mars 2007 (se særlig 3 og 4 ). 3

4 Del 1. Geometrisk utforming Dette hovedkapitlet skal benyttes ved regulering av veier i bolig- og industriområder. 1.1 Veityper Det kommunale veinettet i Kristiansand deles inn i følgende veityper: Samleveier: forbindelsesveier innenfor områder og bydeler, industriveier og/eller veier med busstrafikk Atkomstveier: boligveier og stikkveier i industriområder Gang-/sykkelveier: veier for gang-/sykkeltrafikk atskilt fra kjørevei (i spesielle tilfeller kan det tillates kjøring til inntil 3 boenheter på gang-/sykkelvei) 1.2 Standardklasser Veiens standardklasse avhenger av veiens funksjon, antall boenheter og omgivelser. For å anslå veiens trafikkmengde benyttes antall boenheter multiplisert med 7. Ved valg av standardklasse må det også vurderes potensiale for fremtidig utbygging i tilknytning til en vei. Veinettet i kommunen inndeles i følgende standardklasser: Atkomstvei klasse A1 og A2: A1 betjener mer enn 3 og mindre enn 50 boenheter (80 ved rundkjøring) A2 for mer enn 50 boenheter Samlevei klasse S1 og S2: S1 har ikke busstrafikk og betjener mindre enn 250 boenheter S2 har busstrafikk eller mer enn 250 boenheter Gang-/sykkelvei Veier med atkomst til 4 boligbygg/10 boenheter eller mer og lengde mer enn 50 m eksklusiv snuplass, skal utformes som offentlig vei. I industriområder skal stikkveier til mer enn 3 tomter/bedrifter og lengde mer enn 50 m utformes som offentlig vei. 1.3 Samlevei S1 og S2 S1 < 250 boenheter S2 > 250 boenheter eller Normalprofilet buss/ind.vei * Reguleringsbredde eks. skjæring/fylling min. 11,0 m + breddeutvidelse min. 14,0 m + breddeutvidelse Asfaltbredde 5,5 m + breddeutvidelse 6,5 m + breddeutvidelse Grusskulder mot grøft/rekkverk 0,25 m 0,25 m Grøft/snøareal 1,5 fra veikant, 1,0 fra fortauskant 1,5 fra veikant, 1,0 fra g/sv-kant Avstand fra reguleringsgrense vei min. 6m min.8m eller eiendomsgrense, til bygning Avstand fra reguleringsgrense vei min. 4m min. 4m eller eiendomsgrense, til bygning på fortauside/gs-vei side Fortau min.2,75 m asfaltbredde - +25cm grusskulder Gang-/sykkelvei ** der strekning inngår i sammenhengende gs-vei min.2,75m asfaltbredde +25cm skulder Tverrfall/overhøyde min./maks 30/60 min./maks 30/60 4

5 Linjeføring Dimensjonerende hastighet 50 km/t Dimensjonerende kjøretøy SP (L) Horisontalradius min.60 m (35 m) Stoppsikt v/fall/stigning 0-30, LS (LS=lengde stoppsikt) 55 m (40 m) Stoppsikt v/stigning 30-80, LS 50 m (35 m) Stoppsikt v/fall 30-80, LS 60 m (40 m) Breddeutvidelse i kurver 60<R<70 1,0m Breddeutvidelse i kurver 70<R<125 0,75m Breddeutvidelse i kurver 125<R<200 0,5m Klotoider (overgangskurver) se håndbok 017 Overhøyde se håndbok 017 Vertikalradius min.400 m (250 m) Stigning maks.80 Stigning, lengde < 100m, maks.100 Stigning i kryss m/atkomstvei maks.60 Stigning i kryss m/hovedvei maks.50 Fall i lengderetning min.5 Detaljutforming Radius innerkant vei i kryss min.10 m (8 m) Sikt i kryss målt inn fra veikant og langs CL kjørebane 10m x 1,2 LS mot venstre 4 m x 1,2 LS mot høyre Fri høyde 4,70 m Støyskjerming vurderes v/ådt>1000 Gangbru/fotgjengerundergang vurderes v/ådt>4.000, min.25 kryssende fotgj. i max. time Gangfelt vurderes v/ådt>2.000, min.25 kryssende fotgj. i max. time Trafikkøy i gangfelt bredde min. 2,0 m Trafikkøy i sidevei S-vei:ÅDT>1500 A-vei:>100 boenheter Venstre/høyresvingfelt ÅDT>5000 (se håndbok 017) Busslommer ÅDT>1000 Avkjørsler Frisikt i av kjørsler *** 4 m x 1,2 LS Stigning i avkjørsel maks.25 de første 5m fra veikant Industriavkjørsel bredde v/eiendomsgrense, maks. 10 m (Tall i parentes gjelder veier dimensjonert for hastighet 40 km/t og skal normalt ikke benyttes) * Behov for G/S langs industrivei vurders særskilt. ** Gående og syklende separeres ved stigning større enn 80 og i overordnet G/S-vei nett. *** Enkeltavkjørsler tillates normalt ikke langs samleveier. (Gjelder ikke industrivei) 1.4 Atkomstvei A1 og A2 Normalprofilet A1 >3 og < 50/80 boenheter A2 >50/80 boenheter Reguleringsbredde 6,0 m + siktutvidelse 10 m + siktutvidelse Asfaltbredde 4,0 m 5.0 m Grusskulder mot grøft/rekkverk 0,25 m 0,25 m Fortau - 2,5 m asfaltbredde, 0,25 m grusskulder Tverrfall/overhøyde min./maks. 30/40 min./maks. 30/50 5

6 Byggeavstander Avstander fra bygning til reguleringsgrense vei/eiendomsgrense - bolig min. 3,00 m min. 3,00 m - frittliggende garasje parallelt med vei min. 1,50 m min. 1,50 m - garasje normalt på vei min. 5,00 m min. 5,00 m Linjeføring Dimensjonerende hastighet 30 km/t 30 km/t Dimensjonerende kjøretøy LL L Snuplass dim. for LL, stigning < 50 dim. for L, stigning < 50 Horisontalradius min. 20 m min. 20 m Stoppsikt v/fall/stigning 0-50, LS 25 m 25 m Stoppsikt v/stigning , LS 25 m 25 m Stoppsikt v/fall , LS 30 m 30 m Siktutvidelse i kurver R< 50m 1,5 m 0,75 m Vertikalradius høybrekk min. 350 m min. 120 m Vertikalradius lavbrekk min. 100 m min. 100 m Stigning maks. 80 maks. 80 Stigning i kryss maks. 70 maks. 70 Stigning mot hoved/samleve maks m fra veikant hoved/samlevei Fall i lengderetning, min. 5 5 Detaljutforming Radius innerkant vei i kryss min. 10 m min. 8 m Sikt i kryss (mellom boligveier eller avkj.for mer enn 10 boligenheter) målt inn fra veikant og langs CL kjørebane 10m x LS mot venstre 4 m x LS mot høyre Fri høyde 4,70 m (<4,70 m må skiltes) Avstand mellom møteplasser/ avkjørsler maks. 100 m - Parkering Parkeringsplasser, størrelse min. 2,5 x 5m Handicap - plasser 4,5 x 5m Manøvreringsareal 6m Avkjørsler Sikt i avkjørsler for inntil 10 boenheter, målt 3 m x LS 3 m x LS inn fra veikant og langs CL kjørebane. Stign. i avkjørsel, maks. Bredde på avkjørsler ved eiendomsgrense, maks. Avstand fra kryss til kant avkjørsel, min. Snuplass på egen grunn 25 de første 5 m fra veikant 7m maks m fra veikant hoved/samlevei 10m x LS mot venstre 4 m x LS mot høyre 4,70 m (<4,70 m må skiltes) 25 de første 5 m fra veikant 7m 10 m Mer enn 4 boenheter (fra og med 5. boenhet) 1.5 Gang-/sykkelvei Normalprofilet Reguleringsbredde min. 5,5 m Asfaltbredde sykkelbane, stigning < m Asfaltbredde, stigning > 80 eller inngår i 4.0 m overordnet G/S nett, hvorav min. 1.5m er asfaltert fortau* Grusskulder mot grøft/rekkverk 0,25 Grøft/snøareal 1,0 m Tverrfall min./maks. 20/50 6

7 Byggeavstander Avstand reg.grense bolig min. 3,00 m Avstand garasje parallelt vei min. 1,50 m Avstand garasje normalt på vei min. 5,00 m Linjeføring Dimensjonerende kjøretøy LL Horisontalradius min. 15 m Stoppsikt v/fall/stigning 0-50, LS 20 m Stoppsikt v/stigning , LS 5 m Stoppsikt v/fall , LS 40 m Vertikalradius høybrekk min. 50 m Vertikalradius lavbrekk min. 50 m Stigning, lengde > 35m maks. 80 Stigning, lengde < 35m maks. 100 Anbefalt stigning på ramper til underganger/ maks.50 gangbruer Detaljutforming Radius innerkant gs-vei i kryss min. 10 m Sikt i kryss, målt inn fra veikant og langs CL gs-vei (gjelder i kryss med bilvei og i kryss 4 m x LS mot venstre 1 m x LS mot høyre mellom gangveier) Sikt i kryss mellom gs-veier ved 8x10m underganger Sikt i avkjørsler 2 m x LS Fri høyde 3,0 m Bredde/høyde i underganger min. 4,0 x 3,0 m * Sykkelbane og fortau skilles med ikke avvisende kantstein med høyde 5cm. 1.6 Privat felles atkomstvei Normalprofilet Reguleringsbredde min. 5,0 m Asfaltbredde min. 2.5 m Grusskulder mot grøft 0.25 m Grøft/snøareal 1,0 m Linjeføring Dimensjonerende kjøretøy LL Stigning, S, maks. maks. 100 Stign. mot hoved/samlevei maks. 25 de første 5m fra veikant hoved/samlev. Sikt i kryss (med bilvei) målt inn fra veikant og langs CL kjørebane 4 m x LS mot venstre 4 m x LS mot høyre 1.7 Kvadraturen Friskt i avkjørsler mot fortau, målt fra og langsmed 2,5 x 2,5m veggliv Stigning/fall for avkjørsler, målt fra fasadelinje maks. 25 de første 5 m Brutte gatehjørner, 2,5 x 2,5m Fortausbredde ved ombygging og større veiarbeider 3,0 3,5m Baldakiner over fortau (krever særskilt godkjenning) Utstikk fra veggliv maks. 2m Avstand baldakin fortauskant min. 1m Fri høyde min. 3m 7

8 1.8 Frisiktarealer Langs samleveier skal frisiktarealer i kryss og avkjørsler reguleres som offentlig veigrunn. Langs atkomstveier skal frisiktarealer reguleres som tomtegrunn (kryss mellom atkomstveier, private atkomstveier og avkjørsler) og klausuleres gjennom reguleringsbestemmelser. Innenfor frisiktarealet tillates ikke vegetasjon eller gjerder høyere enn 0,5 m over tilstøtende veiers nivå. Terreng kan ikke planeres høyere enn tilstøtende veiers nivå. 1.9 Bussholdeplasser Busslommer utformes med innkjøringslengde, oppstillingslengde og utkjøringslengde på henholdsvis 30, 20 og 15 m (se vedlegg). Holdeplasser må ikke legges i eller ved utgangen av innerkurver (aht. sikt for sjåfør ved utkjøring) eller i stigning større enn 40. På veier med ÅDT < og fartsgrense < 50 km/t kan holdeplasser utformes uten busslomme med repos på 2,5 x 15 m for av- og påstigende passasjerer. Repos bør ligge i tilknytning til fortau eller gang-/sykkelvei Rabatt mellom gang-/sykkelvei og samlevei Rabatt etableres fortrinnsvis med 2,0 m bredde med kantstein på begge sider. Ved kostbart terreng eller tett bebyggelse nær veien, kan rabattbredden reduseres til min. 1,0 m. I eksisterende bebyggelse vurderes spesialløsninger ut fra tilgjengelig plass Parkeringsplasser Gjesteparkeringsplasser i områder med eneboliger/rekkehus, skal inngå i det offentlige veinettet. Private gjesteparkeringsplasser skal normalt brukes i blokk-/konsentrert bebyggelse. Det forutsettes at private gjesteparkeringsplasser er tilgjengelig hele døgnet og skiltes. Gjesteparkeringsplasser utformes fortrinnsvis vinkelrett på vei med 2,5 m bredde, 5 m lengde og 6 m manøvreringsareal (inklusive veibredde). HC-parkeringsplasser utformes med 4.5m bredde. P- plasser skal ha maksimal stigning 50 (både i bredde- og lengderetning). Gjesteparkeringsplasser bør fordeles rundt i et boligområdet, men plasser for færre enn 4 biler bør unngås. Avstand mellom bolig og gjesteparkeringsplass bør ikke overstige 150 m. Parkeringsplasser bør ikke legges inntil lekearealer Snuplasser Snuplasser i boligområder i enden av blindveier utformes som vendehammer med 16 m lengde eller rundkjøring med 10 m ytre radius. Maksimal lengde på arm i vendehammer er 30 m. I industriområder benyttes rundkjøring med 13 m radius. Mindre stikkveier i industriområder kan utformes som vendehammere dimensjonert for SP eller L. Alle snuplass skal ha maksimal stigning 50. Det må avsettes min. 3 x 6 m til snøareal ved enden av hver del av vendehammere. Avkjørsler/ felles vei over snøopplag tillates ikke Støyskjerming Støyskjerming i utbyggingsområder bør fortrinnsvis skje med jordvoller aht. estetikk. Skjermhøyder over 2,5 m skal ikke forekomme. Lav skjerm med gjerdeutforming på lav jordvoll bør tilstrebes framfor høy skjerm. Dersom ÅDT > 1500 skal det utføres støyberegning. 8

9 Støyskjermer gir best effekt nærmest veien, men må ikke settes slik at de kommer i konflikt med sikt i kryss og avkjørsler. Minimumsavstand fra skjerm til skulderkant samlevei og atkomstvei er 1,5 m, til skulderkant gang-/sykkelvei og fortau 1,0 m. Vedlikehold av skjermer i nye boligområder skal utføres av boligeierne. Krav om dette skal tas inn i reguleringsbestemmelsene og tinglyses på tomtene. Støyskjermer reguleres inn på byggeområde. 9

10 Del 2. Teknisk utførelse av veianlegg Dette hovedkapitlet skal benyttes ved utarbeidelse av tekniske planer for nye bolig- og industriområder, samt byggeplaner og innkjøp for trafikksikkerhets- og miljøtiltak i eksisterende områder. 2.1 Overbygning Gang/sykkelvei Atkomstvei/p-plass Samlevei ÅDT<1500 Samlevei ÅDT >1500 Slitelag 4 cm Agb11 (100 kg/m 2 ) 3 cm Agb11 (80 kg/m 2 ) 4 cm Agb11 (100 kg/m 2 ) 3,5 cm Ab11 (90 kg/m 2 ) Bindlag cm Agb8 (60kg/m 2 ) Øvre bærelag 4 cm Ag 5 cm Ag 6 cm Ag Nedre bærelag 10 cm pukk cm pukk cm pukk cm pukk 0-32 Forst.lag på T1-10 cm 10 cm 10 cm Forst.lag på T2 15 cm 20 cm 20 cm 30 cm Forst.lag på T3 25 cm 30 cm 40 cm 50 cm Forst.lag på T4 35 cm 40 cm 40 cm 60 cm T1 - Ikke telefarlig Fjellskjæring, steinfylling, grus og sand velgradert og ensgradert T2 - Lite telefarlig Grus, sand og morene med litt finstoff T3 - Middels telefarlig Grus, sand, og morene med mye finstoff T4/T3 - Meget telefarlig Silt, leire Finfraksjonen (<75 µm) på ferdig komprimert forsterkings- og bærelag skal ikke overstige 9%. Steinstørrelse i forsterkningslaget skal være maksimalt være 2/3 av lagtykkelsen. Komprimering utføres med vibrerende slepevals eller selvgående vibrovals inntil siste setning <10% av totalsetning. Materialkrav og utførelse av veidekker og bærelag skal være i henhold til «Asfaltretningslinjer» fra Norsk asfaltforening. Bruk av fresemasser må avtales særskilt med ingeniørvesenet. På atkomstveier og samleveier med ÅDT<1500, skal øvre bærelag fungere som anleggsdekke og midlertidig dekke. Slitelaget skal legges etter at mesteparten av boligbygging og tomteopparbeidelse er ferdig, men innenfor en tidsramme på min. 1 år og maks. 2 år etter legging av øvre bærelag. 2.2 Heller/belegningsstein Fortau i Kvadraturen hellelegges med 40cm brede grå granittheller i fallende lengder og 8cm tykkelse. Omramming utføres av rød eller gulfarget smågatestein i 20-30cm bredde mot kantstein og fasader. Gågater og fortau i Posebyen planlegges særskilt i samråd med byantikvaren. Miljøkryss i Kvadraturen opparbeides med min. 3 m brede gangfelt i svart og hvit naturstein, ramper og midtfelt i rødfarget storgatestein. Heller i naturstein skal ha min. 10 cm tykkelse og høy slitestyrke. Smågatestein som legges i gågater, skal ha skåret og prikkmeislet overflate. Heller og belegningsstein i naturstein og betong settes i 30±10 mm settelag av knust stein 0-8mm. Fugebredde skal være henholdsvis 5±2 mm for naturstein og 3±1 mm for betong og fylles med fugesand 0-2mm. Ved legging av natursteinsheller skal det benyttes avstandsklosser av hardplast i fugene (skal ligge permanant). Storgatestein og smågatestein (knott) settes stein mot stein (i knas) og fuges med steinmel 0-4mm. I sterkt trafikkerte kryss settes gatestein i betong. 10

11 Følgende toleranseklasser benyttes etter NS 3420-K22.1-4: Belegningstype Toleranseklasse Gatestein i Kvadraturen 3 Natursteinheller i Kvadraturen 3 Gatestein utenfor Kvadraturen 5 Betongheller 2 Belegningsstein av betong 2 For teknisk utførelse og dimensjonering forøvrig henvises til Håndbok 018 og NS 3420-K Ledelinjer for blinde og svaksynte I gågater og på viktige fortau i sentrale strøk legges ledelinjer og varselsmarkeringer ved gangfelt o.l. med henholdsvis bølgeformede granittheller og granittheller med knaster. Det må tilstrebes fargekontrast mellom ledelinjer og belegg. I fortau benyttes normalt heller på 30x30 cm, i gågater 40x40 cm. Hellene legges i tråd med rapport STF50 A05004 datert januar 2005 fra SINTEF. 2.4 Kantstein I bygatene i Kvadraturen benyttes granittkanstein med bredde 30 cm til fortau. I veibanen legges en rad storgatestein langs kantsteinen. I avkjørsler benyttes skråstilte kantstein for å ta opp del av høydeforskjell mot fortau. I boligområder og industriområder benyttes granittkantstein med bredde 12 cm og 2x2cm fas til fortau, rabatter og trafikkøyer. Rette hjørner/knekkpunkter skal ikke benyttes, min. 2 m hjørneradius skal benyttes, unntatt på øyspisser. Granittkanstein settes i magerbetong og skal ha mm murte fuger. Det benyttes betong B 30 til fuging. Kantsteinen skal ha vis på 13 cm etter asfaltering. Steinsetting utføres etter toleranseklasse 3 i Kvadraturen og klasse 5 ellers. Busslommer skal ha kantsteinshøyde på 16 cm (aht. innstigning for bevegelseshemmede). Ved gangfelt skal kantstein legges med vis 2,5 cm. I avkjørsler skal fortau være gjennomgående og kantstein skal ha vis på 4-5 cm med asfaltkile. Nedsenking ved gangfelt og avkjørsler foretas over 2 m på hver side. Fortau avsluttes i kryss med lav (4-5 cm) kantstein med asfaltkile. Kantsteinen bør svinges inn i sidevei. Mellom sykkelvei og fortau settes ikke-avvisende kantstein med høyde på 5 cm. 2.5 Rabatt mellom gang-/sykkelvei og samlevei Min. rabattbredde for treplanting og grasdekke er 1,5 m inkl. kantstein. Ved lange sammenhengende rabatter (> ca. 100 m) benyttes grasdekke når rabattbredde er min. 1,0 m inkl. kantstein. Skilt, lysmaster og trær må plasseres slik at klippemaskiner kan passere uten å måtte gå ned av rabatten (plassering mot sidene). Det steinsettes rundt lysmaster og skiltfundamenter i rabatter. 2.6 Trafikkøyer Øyer med bredde < 1,5 m hellelegges. Gangfelt føres gjennom trafikkøyer med 2.5 cm høy kantstein. 2.7 Areal mellom veikant og eiendomsgrense Sidearealet avgrenses normalt som åpen grøft med maks. helling 1:4 og dybde 20 cm. Grøften belegges med pukk 0-32 i min. 20 cm tykkelse. I bakker med stigning > 70 skal det vurderes å benytte asfalterte grøfter. 11

12 2.8 Sluk/drenering I utbyggingsområder legges lukket drenering med grunne åpne grøfter til grøftesluk der det ikke er kantstein. Overvann skal alltid separeres der man gjennomfører veianlegg på strekninger med fellesledning for overvann og avløp. Til overvann benyttes ledninger av betong eller plast med min. 200 mm diameter. Ledninger skal legges med min. 5 fall. Sluk med sandfang og sandfangkummer skal normalt ha diameter min. 1,0m. I eksisterende områder med mye kabler kan diameter 0,65m benyttes. Min. dybde under utløp skal være 1,0 m. Fjellskjæringer dypsprenges til min. 0,5 m under traubunn (undersprenging). I private avkjørsler legges stikkrenner med min. 150 mm diameter eller grøftesluk på oversiden. Bruker av avkjørsel har vedlikeholdsansvar av stikkrenner. For øvrig henvises til vann- og avløpsnorm for Kristiansand kommune. 2.9 Skjæringer/fyllinger/grøntanlegg Arbeider med grøntanlegg utføres etter «teknisk norm for utomhusanlegg, Kristiansand kommune», tema «grøntanlegg» og «treplanting». Dersom ikke annet er angitt brukes beskrivelse etter NS 3420-K2 og Statens vegvesens håndbok 165. Fjellskjæringer utføres med helling 10:1. Min. bredde på fjellhylle uten vegetasjon/løsmasser = 1 m Jordskjæring anlegges med skråning 1:2 Steinfylling anlegges med skråning maks. 1: 2, jordkles og tilsås. Ved jordkledning og tilsåing av skråninger og siktarealer benyttes sandjord eller næringsfattige avgravingsmasser i 5-10 cm tykkelse. Det benyttes ikke kompostprodukter. Tilsåing med kg grasfrø / daa, blanding for veiskråninger el. Ved etablering av rabatter med grasdekke i bydeler og ved samleveier, benyttes lett, mineraljorddominert vekstjord, i 10 cm tykkelse over drenerende underlag. Tilsåing med kg grasfrø, blanding for hage, park e.l. I spesielle tilfeller kan det være aktuelt med redusert grasfrømengde, og innblanding av ville blomsterurter. Ved etablering av rabatter med grasdekke i sentrumsområder, benyttes vekstjord; moldholdig mineraljord, i tykkelse 25 cm. Tilsåing med kg grasfrø / daa, blanding for hage, park e.l. Ved rabatter for trær, busker, eller andre plantinger, benyttes std. Bio-jord eller Ra-jord (RKR), eller tilsvarende, med sandinnhold på 50 %. Tykkelse: 50 cm kompostjord over cm drenerende mineraljord. Det må sørges for drenering eller drenerende undermasser. Det visse forøvrig til detaljering i teknisk norm for utomhusanlegg Veirekkverk Rekkverk skal settes opp for sikring av skråninger etter kriterier: Skråningshelling Maks. skråningshøyde uten rekkverk >1 : 1,5 1,0 m 1 : 1,5 2,0 m 1 : 2 4,0 m 1 : 2,5 6,0 m < 1 : 3 rekkverk ikke nødvendig 12

13 Høyden på stålrekkverk skal være 0,75 m. Betongrekkverk skal ha styrkeklasse N1(høyde min. 0.7m).Rekkverk må ikke plasseres i siktsoner. Avstand fra rekkverk til kjørebanekant (hvit stripe) skal være min. 0,5 m. I atkomstvei asfalteres kjørebanene med 0,5 m breddeutvidelse inn til rekkverk. Vanlig guardrail i stål skal ikke benyttes i bebygd område aht. estetikk. Brurekkverk skal utføres «klatresikkert» i samsvar med brunormalene. Brurekkverk i stål skal fortrinnsvis pulverlakkeres i farge RAL Dette vurderes ut fra estetikk og stedstilpasning i samråd med plan- og bygningsetaten. Murer langs gang- og sykkelveier som er høyere enn 2m, skal ha klatresikkert rekkverk. Forøvrig henvises til Statens vegvesens håndbøker for rekkverk Sikringsgjerder Sikringsgjerder (1,2 m høyt flettverksgjerde med 2.5m stolpeavstand) settes opp på toppen av bratte fjellskjæringer høyere enn 3 m. Gjerdene skal rustbeskyttes og ha grønnfarget plastbelagt overflate. Sikringsgjerde mot tomt skal stå på tomtegrunn og ha privat vedlikehold. I bebygde områder settes sikringsgjerder på forstøtningsmurer som er 1 m høyere enn veibanen Leskur og busslommer Leskur skal normalt plasseres på alle holdeplasser, fortrinnsvis ved bussens inngangsdør når denne står på holdeplassen. Der det er omtrent bare avstigende passasjerer skal leskur sløyfes. Dersom det ikke er tilstrekkelig plass, skal benk monteres. I Kvadraturen benyttes leskur av type City 90 eller tilsvarende med reklame. I bydelene skal bruk av leskur med reklame behandles særskilt. Forøvrig benyttes fortrinnsvis leskur av betong. Det må påses at repos og dekke i leskur ligger i samme nivå og at det er god tilgjengelighet til repos for rullestolbrukere. Markering av innstigningsplass med tre stk. 30x30 cm plasttrekanter bør benyttes (for blinde og svaksynte). Det legges slett fast dekke fra kantstein og inn i leskuret med maks stigning 1:20, 1:15 aksepteres ved strekninger kortere enn 0.6 m. På holdeplasser uten leskur (avstigningsplasser) settes stolpe med busskilt rett vis a vis der bussen stopper med fordør. Informasjonstavle settes i høyde 120 cm. Tavlen bør vendes slik at den står best mulig i forhold til veibelysning. Kantsteinshøyde ved busslommer skal være 16 cm og fallet skal legges fra kantstein mot kjørebane. Kumlokk og slukrister bør unngås i busslomma. Nødvendig plass til rullestol må sikres (diameter m). Utstyr (skiltstolper, lysmaster, benker m.m.) må ikke plasseres som hindringer i naturlige ganglinjer. Gjennomgående G/S- vei skal fortrinnsvis føres bak leskur Sykkelsluser og bilsperrer Bør unngås. På steder med svært dårlig oversikt eller der syklister får høy hastighet settes sykkelsluser som vist i vedlegg 2. Sikt til sykkelsluse skal til være lik stoppsikt for gang og sykkelvei. På gang-/sykkelveier der det er mye klager på ulovlig bilkjøring settes bilsperrer som vist i vedlegg 2. Sperrer/-sluser skal alltid utstyres med refleks Fartsdempere Fartsdempere i 30-soner skal utformes som sirkelsegmenter med 10 cm høyde og 4,5 m lengde. Overgang mot veibane utkiles over ca. 25 cm lengde. 13

14 Fartsdempere og opphøyde gangfelt i 40-soner og i spesielle tilfeller 50 soner, utformes som «bussputer» (se vedlegg). Overgang mot veibane utkiles over ca. 50 cm lengde. Putene må legges slik at det ikke kan kjøres mellom eller til siden for disse. Fartsdempere må ikke anlegges i gater og veier med dårlige grunnforhold Skilting/merking Skilting utføres i henhold til Statens vegvesens håndbok for skilting. Skilting og merking med fareskilt og gangfelt skal ikke utføres på boligveier i 30-soner. Midtlinjer og kantlinjer skal ikke merkes på samleveier med fartsgrense under 50 km/t.og ÅDT mindre enn Gangfelt i samleveier skal ikke skiltes og merkes før det er foretatt trafikktellinger som viser at antall kryssende fotgjengere og biltrafikk overstiger minimumskravet (min. 20 fotgjengere i maks.timen og ÅDT > 2000). Gjesteparkeringsplasser skiltes med skilt nr. 522, parkering, og underskilt med 24 timers tidsbegrensning. Skilting skal utføres etter skiltplan signert av vedtaksmyndighet og påført dato for skiltvedtak. Politiet er vedtaksmyndighet for de fleste trafikkregulerende skilt (forbudsskilt, påbudsskilt m.m.). Kommunen er vedtaksmyndighet for fartsgrenser, fareskilt og visningsskilt på kommunale veier. Alle skilt settes på galvaniserte og pulverlakkerte 60 mm stolper. Skiltbaksider lakkeres i farge RAL Ved skilting i Kvadraturen, på Lund og Grim benyttes også innrammingbøyler. Skiltstolper monteres i fundamenter som støpes fast i grunnen. Skilt monteres i høyde over veibane i hht vegvesenets skiltnormaler. Skilt bør plasseres på eksisterende lysmaster av stål. Skiltstolper plasseres 1 m utenfor asfaltkant og ca. 0,5 m fra kantstein slik at nærmeste side av skiltet kommer min. 30 cm fra kantstein.. Merking av rumlefelt for syklister utføres på spesielt farlige steder der syklister holder høy hastighet. Merkingen foretas med 5 mm høye og cm brede plaststriper i følgende avstander og rekkefølge fra farepunktet: 3stk. i 1,5 m avstand, 2 stk. i 2 m avstand, 1 stk. i 3 m avstand og 1 stk. i 5 m avstand Støyskjerming Skjermer utføres i royalimpregnert trevirke med tverrbord mot bakken av saltimpregnert tre etter Nordisk klasse A. Støyskjermer skal byggemeldes. Fare for støyrefleksjon mot naboer skal beregnes/vurderes Underganger og gangbruer Fotgjengerunderganger bygges med min. 4 m bredde og 3 m fri høyde. Underganger skal ha innvendig hærverksikker belysning, unntatt turveiunderganger. Gang og sykkeltrafikk separeres med min. 1,5 m fortau og min. 2,5 m sykkelvei i underganger. Gangbruer skal ha min. 3 m fri bredde og dimensjoneres for å tåle trafikk av vedlikeholdskjøretøyer. Gangbruer og underganger skal plass-støpes av hensyn til estetikk. I spesielle tilfeller kan prefabrikerte underganger velges Støttemurer Der plassen tillater det, bør maskinlagte steinmurer benyttes aht. estetikk. Forøvrig henvises til Statens vegvesens håndbok

15 2.19 Veilys Hva skal belyses Alle veier som skal overtas til kommunalt vedlikehold skal belyses, også gang-/sykkelveier og bussholdeplasser. Offentlig gangvei med kjøring til inntil 3 boliger skal normalt ikke belyses der denne fører videre til friområde/friluftsområde. Lysteknisk utførelse, normer Belysningsanlegg utføres med stålmaster og jordkabel. Veilys dimensjoneres etter belysningskravene i Statens Vegvesens normalhåndbok 017, kap C.3.8 med tilhørende veiledninger i håndbok 264 m fl, med følgende unntak: 1. HB 264 kap (krav om 400V-anlegg) gjelder ikke. Master langs vei plasseres fortrinnsvis i ytterkurve, eller mot stigende terreng der dette er tema. For atkomstveier og gang-/sykkelveier gjelder i tillegg følgende standard: Belysningskrav i hht EN-NS : o Belysningsklasse MEW5 (luminansnivå L mid =0,5 cd/m2, jevnhet Uo min =0,35) benyttes på adkomst-kjøreveier med fartsgrense 40km/t eller høyere, der nærføring til sterkere belyst hovedvei ikke fordrer høyere nivå. o o For adkomstveier med 30km/t fartsgrense benyttes belysningsklasse CE5. For rene gang/sykkelveier der nærføring til sterkere belyst hovedvei ikke fordrer høyere nivå kan kravspesifikasjoner i S- eller A-serien benyttes. Det benyttes ikke lavere klasse enn S5. Stålmast i galvanisert og pulverlakkert utførelse, farge RAL Lyspunkthøyde i adkomstveier skal være ca 6m. I spesielle tilfelle hvor teknisk argumentasjon tilsier 7m lampehøyde kan dette aksepteres. Master plasseres min. 1 m fra asfaltkant på kjørevei, langs kantstein kan avstanden reduseres til 0,5 m. Master plasseres primært mot kantstein på fortau der fri bredde på 2,5 m mellom mast og fasade oppnås. Lyspunkthøyde for master langs frittliggende gang-og sykkelstier skal være mellom 5 og 6 meter. Elektrisk: Veilysanlegget kan bygges etter Forskrifter for Elektriske Lavspenningsanlegg (FEL 99 av ) eller Forskrift for Elektriske Anlegg Forsyningsanlegg (FEF 2006) Anlegg i gamle forsyningsområder kan bygges som 230V TT eller IT -anlegg, alt etter distrikt og system. Anlegg i nye forsyningsområder bygges som 400V TN-anlegg. Utvidelse av eksisterende TN-Canlegg kan bygges som TN-C dersom det dreier seg om under 4 punkter. 4 punkter eller mer skal bygges som TN-S. Sikkerheten mot elektrisk sjokk i veglysanlegg skal alltid ivaretas og dokumenteres i samsvar med NEK Det skal utføres og dokumenteres spennings- og kortslutningsberegninger fra aktuell nettstasjon, ikke bare fra aktuelt styreskap eller annen tilkopling. Alle nye anlegg bygges med armaturer for elektronisk forkoplingsutstyr forberedt for dimming. Veilysanlegg kan bygges etter 400V TN-S, 230V IT eller 230V TT-system. Alle anlegg kan bygges dobbeltisolert eller tradisjonelt jordet. Velger en dobbeltisolert anlegg, trenger en verken jordfeilbryter eller sikringer i masta, men både armatur, kabel i mast og koplingsbrett må være dobbeltisolert. Dette gjelder alle spenningssystem. Evt jordleder fra skjerm i jordkabel kan tilkoples jordskrue i hver mast. Velger en tradisjonelt anlegg, gjelder: Det monteres 2x10A sikringsautomat i hver mast/lyspunkt. Jordtråd av kobber, type KGF/KHF 25mm2 legges i grøft ved siden av jordkabel/trekkerør og tilkoples forskriftsmessig til jordingspunkt i alle master og gatelysskap. Kabelskap/tennskap bygges etter NEK

16 Veilysanlegg bygges fortrinnsvis som 400V TN-S-anlegg, alternativt som 230V IT/TT-anlegg, alt etter tilgjengelig spenningssystem i området. For 400V TN-S-anlegg Det benyttes PFSP 4x25mm2 Al/10 for 400V TN-S-anlegg. Parallell blank jordleder i grøft avgreines med C-press inn på jordingspunkt i hver mast og merkes gul/grønn. Ikke nødvendig i dobbeltisolert punkt. For 230V TT og IT-anlegg (ikke dobbeltisolert): Det benyttes PFSP 3x25mm2 Al/10, evt TFXP 4x25mm2 Al. For 230V TT-anlegg gjelder at dersom jordledning tilkoplet stasjonsjord er med i grøfta og koples sammen med jordskrue i mast, kan anlegget beregnes som et 230V TN-anlegg og jordstrømmen ved feil kan bli stor nok til at sikring løser ut og jordfeilbryter kan sløyfes. Dette må dokumenteres. Det benyttes 2x10A sikringsautomat i hver mast/lyspunkt. For 230V IT-anlegg gjelder at jordfeilvarsler må overvåke anlegget, i praksis plassert enten i tennskap eller nettstasjon. I tillegg benyttes 2x10A sikringsautomat i hver mast/lyspunkt. Farger og dimensjoner Pulverlakkert RAL 6009 armatur type som kan godkjennes av byingeniøren. Armaturer med 70W eller 50W NaH-T og plant glass benyttes som standard i adkomstvei. Blendings-tall (TI-verdi) bør ikke overskride 10%. For å oppnå høy standard i boligområdene, anbefales bruk av miljøarmaturer, på halvbue eller annen type som kan godkjennes av byingeniøren. Ved vurdering av armaturtyper vektlegges begrensing i antall armaturtyper aht vedlikehold, samt lystekniske egenskaper, driftssikkerhet og vedlikeholdsvennlighet. Normal grøfteprofil og forlegningsdybder etter REN skal benyttes. Veilyskabel legges i Ø50mm røde trekkerør. Ved spesielle tilfeller kan jordkabel legges direkte i fellesgrøft og markeres med merkeband. Fotplate med bolteavstand cc 16 cm kan benyttes for inntil 7m maste-høyde, for master inntil 12 m benyttes boltavstand cc 20 cm. Skal en ha flere armaturer i hver mast, velges forsterket mast og fotplate m boltavstand 240 mm. Betongfundament, rørfundament eller rammefundament som henholdsvis pakkes (betong- og rør) eller støpes (ramme). Fundamenter dimensjoneres tilfredsstillende, min 90 cm høye for master inntil 8 m, min 125 cm høye for inntil 10m master og min 150 cm høye for inntil 12m master. Dokumentasjon av dimensjonering må kunne framlegges på forlangende. Evt betongkvalitet minst C15. Fotboltene (kamstålbolter) leveres varmforsinket etter EN-ISO 1461, dimensjon M20x400 i kvalitet minst B 500 C. For gatene i Kvadraturen velges armaturtype, mastehøyde, masteavstand, farge m.m. av byingeniøren i samråd med byarkitekten og plan- og bygningsetaten. Dokumentasjon i henhold til kommunens krav må foreligge før overtakelse Gatemøbler Gatemøbler plasseres fortrinnsvis på steder med eget belegg, utenfor gangbaner i fortau og gågater og slik at de ikke hindrer framkommelighet for rullestolbrukere, blinde, svaksynte, varelevering og vedlikehold. Det skal utarbeides eget designprogram for gatemøbler i Kristiansand kommune som skal erstatte dette punktet. Sykkelstativer I Kvadraturen benyttes pulverlakkerte (RAL 6009) stativer av typen "Publicus" eller annen type som kan godkjennes av kommunen på offentlige sykkelparkeringsplasser. Sykkelstativer monteres fortrinnsvis med 45º skråparkering (0,5 m avstand, 1,4 m oppstillingsbredde og 1 m manøvreringsbredde). Ved vinkelrett parkering skal stativer plasseres med 0,6 m 16

17 avstand. Plassbehov for vinkelrett sykkelparkering er 0,7 x 2,0 m (+ 1,75 m manøvreringsrom). Se forøvrig håndbok 017 kapittel B side 54. Benker Alle malte/lakkerte flater skal ha grønnfarge RAL Søppelkasser Alle søppelkasser i sentrum skal ha grønnfarge RAL Posebyen I Posebyen skal det brukes koksgrå farge RAL I Kvadraturen skal alle bussholdeplasser ha søppelkasser. I bydelene vurderes behov for søppelkasser ved alle påstigningsholdeplasser. Søppelkasser sløyfes på steder der kassene stadig utsettes for hærverk/påtenning. Trerister/-beskyttere Trær i Kvadraturen skal ha min. 25 cm stammeomkrets og utstyres med tregruberister 1,2 x 1,2 m evt. 0,9 x 1,5 m. Trær skal ha min. 1,5x1,5x1,0 m plategrop. Trær skal bindes opp etter planting Kabler og ledninger Kabler legges med min. 0,6 m overdekning i vei. Alle kabel- og ledningsanlegg skal innmåles digitalt i åpen grøft og data skal være tilgjengelig for veiholder. Kabel- og sikringsskap skal settes inn til eiendomsgrense og min. 1 m fra asfaltkant vei i nye boligområder. Skapene må ikke plasseres i kryssområder (aht. snørydding). Skapene skal fortrinnsvis plasseres inntil lysmaster og på en slik måte at de ikke hindrer brøyting/feiing. Frittstående skap skal merkes med refleks på hjørnene nærmest vei. Kabelskap skal ha farge RAL I bygater bør farge tilpasses fasadefarge. Lokk til kabelkummer skal være i henhold til NS1992 og rammene i henhold til NS Kumlokkene skal fortrinnsvis ha utforming med bymotiv, godkjent av byingeniøren. Lokkene skal være merket. Det skal benyttes flytende rammer og de skal ha tilstrekkelig sikring mot at barn og uvedkommende skal kunne åpne dem. Varmekabler i fortau kan tillates etter søknad til Ingeniørvesenet. Varmekabler i offentlig veggrunn legges på generelle vilkår og må flyttes for egen regning v/omlegging/veiarbeider etc. Kablene må merkes med skilt på fasade Graving i kommunale veier. Alle som skal grave i kommunale gater, veier og plasser må søke ingeniørvesenet om gravetillatelse. Private som har behov for å grave i kommunele veier må søke om gravetillatelse gjennom et autorisert firma. Graveregler og gebyrer er beskrevet i Retningslinjer for gravearbeider i kommunal vei., ref. kommunens nettside. Gravemeldingsskjema fåes ved henvendelse til servicebutikken, teknisk Tekniske planer for veier, tegningsoversikt. 17

18 Ved innsendelse av planer for godkjenning skal følgende tegninger foreligge. C-tegning, plan og profiltegning F-tegning, normalprofil og overbygning G-tegning, dreneringsplan med kumtegninger H-tegning, VA- ledninger I-tegning, kabler og linjer J-tegning, byggeteknisk L-tegning, skilt og oppmerkingsplan N-tegning, belysningsplan U-tegning, tverrprofiler Tegningene sendes i 2 eksemplarer og leveres normalt i A3- format. Om nødvendig vil det kunne kreves A1-format Dokumentasjon/innmåling ved overtakelse av nyanlegg. Innmåling. I utbyggingsområder skal alle veier og veilysanlegg måles inn. Måledata leveres på SOSI-format, med koding etter gjeldende SOSI- og FKB-standard. Disse definerer hvilke objekter som skal måles inn, koding av dataene, samt hvordan objektene skal registreres. (For eksempel hvor på objektene høyden skal måles). Det skal i tillegg følge med et plott eller ei PDF-fil som viser situasjonen av de innmålte dataene. Følgende elementer skal innmåles: - asfaltkanter - kantsteinslinjer - gatesluk - overvannsledninger - veilysmaster - veilystennskap - veilyskabler i trase Dokumentasjon veilys. - registrering av materiell og bestykning - dokumentasjon til sikkerhetskrav i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg kapittel V. - egenerklæring etter forskrift etter elektriske lavspenningsanlegg 12 - AE Nett AS meldingsvedlegg for lysanlegg Kostnadene for innmåling og registrering i veilysdatabasen NetBas dekkes av utbygger. Agder Energi Nettkonsult står for NetBas registreringer. 18

19 19

20 20

VEINORMAL FOR KRISTIANSAND KOMMUNE

VEINORMAL FOR KRISTIANSAND KOMMUNE VEINORMAL FOR KRISTIANSAND KOMMUNE Veinormal for Kristiansand kommune 03.06.2015 Innhold 0. Forord... 4 Del 1. Geometrisk utforming... 5 1.0 Generelt... 5 1.1 Standardklasser... 5 1.2 Generelt om reguleringsbredder...

Detaljer

Normen er i stor grad basert på Vegdirektoratets (VD) håndbøker N100 veg- og gateutforming (tidl 017), og N200 Vegbygging (tidl 018).

Normen er i stor grad basert på Vegdirektoratets (VD) håndbøker N100 veg- og gateutforming (tidl 017), og N200 Vegbygging (tidl 018). Innhold Del 1. Innledning... 3 Del 2. Administrative bestemmelser... 4 Del 3. Geometrisk utforming av veianlegget... 6 Del 4. Teknisk utførelse av veianlegg... 8 Del 5. Normalprofiler og skisser... 14

Detaljer

VEGNORMAL FOR GRIMSTAD KOMMUNE

VEGNORMAL FOR GRIMSTAD KOMMUNE VEGNORMAL FOR GRIMSTAD KOMMUNE Utgave 20 Desember 2013 www.grimstad.kommune.no Forord Denne normalen erstatter kommunens vegnormal av 22/06 1987. Den er utarbeidet for å ivareta trafikksikkerhet, bomiljø,

Detaljer

Vei-norm. for. Nedre Eiker kommune

Vei-norm. for. Nedre Eiker kommune Vei-norm for Nedre Eiker kommune NEDRE EIKER KOMMUNE OFFENTLIG VEG / GATE Side 2.01 Dimensjonering og utforming. Statens Vegvesens normaler 017, Veg- og gateutforming og 018, Vegbygging skal legges til

Detaljer

4. Gyldig for: Avdeling for samfunnsutvikling, rådgivende ingeniører, entreprenører

4. Gyldig for: Avdeling for samfunnsutvikling, rådgivende ingeniører, entreprenører Revisjon nr.0 Utarbeidet av: agk Dato: 17.03.14 Side 1 av 6 1. Hensikt/sammendrag Bidra til tilfredsstillende standard for veg ved oppbygging av nye og rehabilitering av eksisterende veger. Dette gjelder

Detaljer

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM 02.02.2015 Vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av Formannskapet 12.2.2015 Frist for høringsuttalelser: Områdeplan for Spikkestad sentrum 1 1 INNLEDNING...

Detaljer

TS-tiltak i by, del 01 Stokke

TS-tiltak i by, del 01 Stokke TYPE PLAN ARBEIDSTEGNING Tekniske tegninger TS-tiltak i by, del 01 Stokke Stokke kommune TEKNISKE DATA Tiltak: Type tiltak: Kartprojeksjon: Prosjektnr: Prof-nr: Vegtype: Punkttiltak langs Fv 303, 557 og

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17.

2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. Plan. REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. I medhold av 12-7 og 12-12 i plan- og bygningsloven av 27.6.2008 nr. 71 har Plan. Sandnes

Detaljer

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund Formingsprinsipper Kommunedelplan for sykkel i Farsund Dato: 10.04.2015 Forord Arkitektur er et virkemiddel for å skape attraktive og funksjonelle og universelt utformede anlegg og omgivelser som gjør

Detaljer

Vei og gatenorm for Kristiansund kommune. Utkast 30.11.2015

Vei og gatenorm for Kristiansund kommune. Utkast 30.11.2015 Vei og gatenorm for Kristiansund kommune Utkast 30.11.2015 Forord Denne normen er utarbeidet for å ivareta trafikksikkerhet, bomiljø og fremkommelighet for alle, kommunal sørvis og framtidig vedlikehold

Detaljer

Hekk-klipping Informasjon om beskjæring av vegetasjon mot offentlig vei

Hekk-klipping Informasjon om beskjæring av vegetasjon mot offentlig vei Vei, natur og idrett Hekk-klipping Informasjon om beskjæring av vegetasjon mot offentlig vei Klipp hekk og busker - tenk trafikksikkerhet! Har du tenkt på at hekken og buskene dine kan være en dødsfelle?

Detaljer

INNHOLD 0.1 INNLEDNING 2

INNHOLD 0.1 INNLEDNING 2 INNHOLD Side 0.0 FORORD 1 0.1 INNLEDNING 2 1.0 3 1.1 VEIKLASSER 3 1.1.1 GANG-/SYKKELVEI (G/S) 4 1.1.2 FELLES AVKJØRSEL (FA) 5 1.1.3 BOLIGSVEI 1 (B1) 6 1.1.4 BOLIGSVEI 2 (B2) 7 1.1.5 BOLIGSVEI 3 (B3) 8

Detaljer

Underlia i Vestfossen Øvre Eiker Kommune

Underlia i Vestfossen Øvre Eiker Kommune REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR Gnr 30 /Bnr 23, 30,104 og 112. Underlia i Vestfossen Øvre Eiker Kommune Dato for siste revisjon av plankartet: 11.04.2014 Dato for siste revisjon av bestemmelsene:

Detaljer

KAP 3. VEGUTFORMING REGULERINGSPLAN- NIVÅ (revidert 2013)

KAP 3. VEGUTFORMING REGULERINGSPLAN- NIVÅ (revidert 2013) KAP 3. VEGUTFORMING REGULERINGSPLAN- NIVÅ (revidert 2013) Karmøy kommune - kommunalteknisk norm 3.1 INNLEDNING 3 3.2 KRAV TIL ULIKE UTBYGGINGSFORMER 4 3.2.1 Fortettingsområder 4 3.2.2 Konsentrert utbygging

Detaljer

VEINORM FOR FROLAND KOMMUNE

VEINORM FOR FROLAND KOMMUNE VEINORM FOR FROLAND KOMMUNE 1.0 GENERELLE BESTEMMELSER 1.1 Gyldighetsområde Normen gjelder for alle veianlegg som det forutsettes at kommunen skal ha vedlikehold av. Normen skal inngå som bilag til en

Detaljer

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG Dato: 01/12-2010 Sist revidert: 18/05-2011 Vedtatt av kommunestyret: REGULERINGSBESTEMMELSER Planendring: Planen erstatter

Detaljer

Bergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v.

Bergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v. 1 Forord Bergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v. Reglene gjelder på all offentlig veg- og gategrunn

Detaljer

Formingsrettleder for gater

Formingsrettleder for gater Stokke kommune Formingsrettleder for gater September 2007 COWI AS Prinsekvartalet 3256 Larvik Telefon 02694 wwwcowino Stokke kommune Formingsrettleder for gater september 2007 Dokument nr 1 Revisjonsnr

Detaljer

Oslo kommune Bymiljøetaten. Tom Kristoffersen

Oslo kommune Bymiljøetaten. Tom Kristoffersen Tom Kristoffersen Ny graveinstruks 2012 Hvorfor ny graveinstruks? Graveinstruksen fra 2008 - varighet på 4 år Vi har oppdaget underveis at graveinstruksen trenger noen små justeringer. Noe har blitt uteglemt,

Detaljer

3-15. 81202 Rekkverksavslutning med feste i fjell. 81203 Ny plassering av skilt 512 3-12. Tegnforklaring: Nytt leskur av smal type.

3-15. 81202 Rekkverksavslutning med feste i fjell. 81203 Ny plassering av skilt 512 3-12. Tegnforklaring: Nytt leskur av smal type. 3-15 81500 Nytt leskur av smal type Fall Fall 2,5% Skilt 512 fjernes 10 2 15,5 2,6 20 9,4 10 20 20 81200 10 81201 20 Fall 2,5 %Fall 3,0% 2,7 3 0,25 0,5 Mast flyttes 81202 Rekkverksavslutning med feste

Detaljer

Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen

Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen Bakgrunn og problemstillinger Ny barnehage ønskes lokalisert i enden av Johan Blytts vei, med opparbeidede grøntarealer og parkering i forbindelse med

Detaljer

Planbeskrivelse Reguleringsplan for Skolehaugen, Bjørnevatn, i Sør-Varanger

Planbeskrivelse Reguleringsplan for Skolehaugen, Bjørnevatn, i Sør-Varanger Dato; 15.01.2008 Revidert; Vedtatt; GENERELT. Oversikt Planbeskrivelse Reguleringsplan for Skolehaugen, Bjørnevatn, i Sør-Varanger Planområdet er ved barne og ungdomsskolen i Bjørnevatn, og ligger i en

Detaljer

K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand

K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand v/ Helmer Espeland, Parkvesenet, Kristiansand kommune Universell

Detaljer

Reguleringsplan Sørvald bo- og behandlingssenter. Arkiv nr. 177 Egengodkjent dato 25.4.2007 ENDRINGER: Sak nr. Vedtatt dato Merknader 18.6.

Reguleringsplan Sørvald bo- og behandlingssenter. Arkiv nr. 177 Egengodkjent dato 25.4.2007 ENDRINGER: Sak nr. Vedtatt dato Merknader 18.6. Reguleringsplan Sørvald bo- og behandlingssenter Arkiv nr. 177 Egengodkjent dato 25.4.2007 ENDRINGER: Endret ordlyden i 2.2, om arkeologisk utgraving, i bestemmelsene etter Akershus fylkeskommunes anmodning

Detaljer

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407 Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407 Dato: 12.8.2014 / 02.02.2015 Denne planen erstatter reguleringsplan for Hamreheia, planid 29, stadfestet 24.10.1951, og for Hamreheia nord, planid

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN Dato for siste revisjon av planbestemmelsene: 20.08.14 Dato for siste revisjon av planen: 18.07.14 Dato for kommunestyrets vedtak om egengodkjenning:

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA Datert 6.12.2013... 1 Formål med reguleringsplanen 1.1 Formål Formålet

Detaljer

VEINORM FOR FROLAND KOMMUNE

VEINORM FOR FROLAND KOMMUNE VEINORM FOR FROLAND KOMMUNE 1.0 GENERELLE BESTEMMELSER 1.1 Gyldighetsområde Normen gjelder for alle veianlegg som det forutsettes at kommunen skal ha vedlikehold av. Normen skal inngå som bilag til en

Detaljer

Når du skal bygge langs offentlig vei

Når du skal bygge langs offentlig vei Hvis du har eiendom som grenser til en offentlig vei, er det regler for både hvordan du anlegger avkjørselen fra eiendommen, for beplantning langs veien og for anlegg av forstøtningsmur. Reglene er utformet

Detaljer

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad

Detaljer

Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for boligområde langs Blomstervegen

Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for boligområde langs Blomstervegen Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for boligområde langs Blomstervegen Kommunens arkivsaksnummer: 200903 Planforslag er datert: 28.05.2009 Dato for siste revisjon av plankartet: 10.01.2013 Dato

Detaljer

VEINORM FOR ARENDAL KOMMUNE

VEINORM FOR ARENDAL KOMMUNE VEINORM FOR ARENDAL KOMMUNE 1.0 GENERELLE BESTEMMELSER 1.1 Gyldighetsområde Normen gjelder for alle veianlegg som det forutsettes at kommunen skal ha vedlikehold av. Normen skal inngå som bilag til en

Detaljer

Beskrivelse av trasevalg for ny gang- og sykkelveg langs Rv455, fra Kanten til Øyavegen i Mandal kommune. Forprosjekt.

Beskrivelse av trasevalg for ny gang- og sykkelveg langs Rv455, fra Kanten til Øyavegen i Mandal kommune. Forprosjekt. Beskrivelse av trasevalg for ny gang- og sykkelveg langs Rv455, fra Kanten til Øyavegen i Mandal kommune. Forprosjekt. Ny gang- og sykkelvei er foreslått lagt på østsiden av RV 455, fra P0 til P1800. Stedvis

Detaljer

K O M M U N A L T E K N I S K V E I N O R M F O R N O R D J Æ R E N STAVANGER SOLA SANDNES RANDABERG J A N U A R 2 0 0 3

K O M M U N A L T E K N I S K V E I N O R M F O R N O R D J Æ R E N STAVANGER SOLA SANDNES RANDABERG J A N U A R 2 0 0 3 K O M M U N A L T E K N I S K V E I N O R M F O R N O R D J Æ R E N STAVANGER SOLA SANDNES RANDABERG J A N U A R 2 0 0 3 INNLEDNING INNLEDNING I utarbeidelsen av kommunalteknisk veinorm - Nordjæren har

Detaljer

Jevnaker kommune Instruks for gravearbeid

Jevnaker kommune Instruks for gravearbeid Jevnaker kommune Instruks for gravearbeid FORORD Graving i veier og gater medfører ofte ulemper i form av redusert framkommelighet for trafikkantene og uønsket støy og rystelser for beboerne i graveområdet.

Detaljer

MANDAL KOMMUNE Teknisk forvaltning

MANDAL KOMMUNE Teknisk forvaltning MANDAL KOMMUNE Teknisk forvaltning Org.nr. 964 968 519 Bankgiro: 3040 07 09900 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR VESTNES. (Bestemmelser revidert etter Bystyret 06.09.2007, revidert

Detaljer

Tekniske bestemmelser for detaljprosjektering av teknisk infrastruktur og grønnstruktur

Tekniske bestemmelser for detaljprosjektering av teknisk infrastruktur og grønnstruktur 1. ANVENDELSE Disse bestemmelsene kommer til anvendelse ved infrastruktur (veg-, parkerings-, vann-, avløps- og kabelføringsanlegg) og grønnstruktur (parker, lekeplasser, friområder) der Stokke kommune

Detaljer

1 GENERELT. Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist med reguleringsgrense. Området reguleres til følgende formål:

1 GENERELT. Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist med reguleringsgrense. Området reguleres til følgende formål: Fauske kommune PLANBESTEMMELSER til reguleringsplan for Sulitjelma skole SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Dato Sign. Kunngjøring om igangsatt planlegging 23.02.2010 RHB 1.gangs behandling i

Detaljer

BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN

BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN Planbestemmelser Arkivsak: 00/00905 Arkivkode: PLNID 20000002 Sakstittel: BEBYGGELSESPLAN FOR ARONSKOGEN Revidert: Oppdatert med mindre endring vedtatt 16.09.15. sak 15/1593 Formålet med reguleringsplanen

Detaljer

DETALJREGULERING «REINSHOLM VEST» REGULERINGSBESTEMMELSER

DETALJREGULERING «REINSHOLM VEST» REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING «REINSHOLM VEST» REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplankart datert: 21.01.2013 Reguleringsbestemmelser datert: 21.01.2013 1 1 AVGRENSNING Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrense.

Detaljer

GRAVING I TRAFIKKAREALER. Søkeprosessen om gravetillatelse og utføring av arbeidet

GRAVING I TRAFIKKAREALER. Søkeprosessen om gravetillatelse og utføring av arbeidet GRAVING I TRAFIKKAREALER Søkeprosessen om gravetillatelse og utføring av arbeidet 0. INDEKS 1. GENERELLE BESTEMMELSER 2. SØKNAD 3. BEHANDLING 4. ARBEIDETS UTFØRELSE 5. FORLENGELSE 6. FERDIGMELDING 7. GEBYRENE

Detaljer

Reguleringsplan for Vestre Goa Reguleringsbestemmelser ihht plan- og bygningsloven 26

Reguleringsplan for Vestre Goa Reguleringsbestemmelser ihht plan- og bygningsloven 26 Randaberg kommune Saksnr. Arkivkode Sted Dato 06/120-44 L12 Randaberg 04.06.2010 Reguleringsplan for Vestre Goa Reguleringsbestemmelser ihht plan- og bygningsloven 26 Utarbeidet av Asplan Viak AS 22.2.2007

Detaljer

FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22. Dato for kommunestyrets egengodkjenning:

FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22. Dato for kommunestyrets egengodkjenning: Alstahaug kommune FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22 Nasjonal planid: 20120040 Dato for kommunestyrets egengodkjenning: Revisjon: sign sign REGULERINGSBESTEMMELSER: Planområdet er

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. REGULERINGSBESTEMMELSER for reguleringsplan nr 336 COOP PRIX HERADSBYGDA

RINGERIKE KOMMUNE. REGULERINGSBESTEMMELSER for reguleringsplan nr 336 COOP PRIX HERADSBYGDA RINGERIKE KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER for reguleringsplan nr 336 COOP PRIX HERADSBYGDA Utarbeidet av Plan og oppmåling ved Trond Berntsen 12.05.2008. Bearbeida av Ringerike kommune, miljø- og arealforvaltning

Detaljer

FORSLAG TIL SKILTPLAN FOR TUVENOMRÅDET Vedlegg nr. 4

FORSLAG TIL SKILTPLAN FOR TUVENOMRÅDET Vedlegg nr. 4 FORSLAG TIL SKILTPLAN FOR TUVENOMRÅDET Vedlegg nr. 4 FARTSDEMPENDE TILTAK Opphøyde gangfelt 2 stk opphøyde gangfelt på Sermsvegen ett ved Heddal ungdomskole og et ved ny bussplass (tosidig) nær Statens

Detaljer

Ved større terrengsprang skal forstøtningsmuren deles opp med vegetasjonsnivå.

Ved større terrengsprang skal forstøtningsmuren deles opp med vegetasjonsnivå. Reguleringsbestemmelser for Midtheia. Sist revidert: 13.03.2014 1 Byggeområder 1.0 Generelt Boliger skal plasseres innenfor de viste byggegrensene. I felt B1-B2 er bebyggelsen vist med byggelinje og skal

Detaljer

SØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN MAXBO, SØRUMSAND

SØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN MAXBO, SØRUMSAND SØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN MAXBO, SØRUMSAND Planen er datert 15.11.2010, sist revidert 24.3.2011 Bestemmelsene er datert 15.11.2010, sist revidert 24.3.2011 Planen med

Detaljer

Arendal Gjerstad Grimstad Froland Tvedestrand Risør Vegårshei - Åmli

Arendal Gjerstad Grimstad Froland Tvedestrand Risør Vegårshei - Åmli Veilysnormal for Østre Agder samarbeidet Arendal Gjerstad Grimstad Froland Tvedestrand Risør Vegårshei - Åmli April 2015 Innhold 1. Generelt om Veilysnormalen... 4 2. Anvendingsområde... 4 3. Hva skal

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FURULUND

REGULERINGSPLAN FOR FURULUND REGULERINGSPLAN FOR FURULUND Plannummer 196 Kontor 2000-nummer Egengodkjent dato 19.06.13 ARKIVERTE KART: A - ORGINAL TRANSPARENT B VEDTATT PLAN - ORGINALDOKUMENT C VEDTATT PLAN MED EVT. ENDRINGER ENDRINGER:

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljreguleringsplan for Bjønnåslia og del av Bydalsfeltet I ÅSERAL KOMMUNE Revidert etter vedtak i teknisk utvalg 24.11.2011 Pkt.1; GENERELT Det regulerte området er vist på planen

Detaljer

PBL 25 REGULERINGSFORMÅL

PBL 25 REGULERINGSFORMÅL 6658000.00 Tegnforklaring Fe1 6657900.00 PBL 25 REGULERINGSFORMÅL Sp2 Fv. 260 Sp3 15 6 I-L 7.2 daa. %-BYA=60% H=1,5m 91/36 2 3 E6 E6 50 10 15 6657800.00 Byggeområder (PBL 25,1.ledd nr.1) Offentlige trafikkområder

Detaljer

3. Tekniske og geometriske krav til bilveier

3. Tekniske og geometriske krav til bilveier 3. Tekniske og geometriske krav til bilveier 3.1 Veiklasse 1 Veiklasse 1 er helårs bilvei som bygges i samarbeid med det offentlige slik at den senere kan inngå i det offentlige veinett. Krav til geometrisk

Detaljer

Totalentreprenør skal levere et komplett utomhusanlegg.

Totalentreprenør skal levere et komplett utomhusanlegg. 7. LANDSKAPSARBEIDER 7.0 GENERELT 7.0.1 Reguleringsplan Ved anelggsarbeider og bygningsarbeider skal kravene i gjeldende reguleringsplan ivaretas: For eksempel hensyntagen til eksisterende terreng, terrengbearbeiding,

Detaljer

DETALJREGULERING FOR REINSHOMMEN HYTTEFELT 1

DETALJREGULERING FOR REINSHOMMEN HYTTEFELT 1 DETALJREGULERING FOR REINSHOMMEN HYTTEFELT 1 PLANID 10372011002 REGULERINGSBESTEMMELSER Plankart, datert 07.08.12, rev. 28.02.2013 Bestemmelser datert 07.08.12, rev. 28.02.2013 og 20.03.13 1.0 Bebyggelse

Detaljer

Reguleringsplan. E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Prosjekt: TEKNISKE TEGNINGER. Rennebu kommune. Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400

Reguleringsplan. E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Prosjekt: TEKNISKE TEGNINGER. Rennebu kommune. Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400 Reguleringsplan Prosjekt: E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400 TEKNISKE TEGNINGER Rennebu kommune Region midt Ressursavdelingen Dato:20.10.2011 Innholdsfortegnelse

Detaljer

BREIDABLIKK II Leknes

BREIDABLIKK II Leknes Side 1 REGULERINGSPLAN FOR BREIDABLIKK II Leknes Vestvågøy kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 3.6.2010 Rev. 22.8.2011 Rev. 14.09.2011 www.westerlund.bz www.reguleringsplan.no Side 2 GENERELT Disse bestemmelser

Detaljer

UTBYGGINGSAVTALE FOR VESSØYHEIA 15.01.2013

UTBYGGINGSAVTALE FOR VESSØYHEIA 15.01.2013 UTBYGGINGSAVTALE FOR VESSØYHEIA 15.01.2013 Mellom Vessøya AS, foretaksnr. 895459232, heretter kalt utbyggeren, og Grimstad kommune, er det inngått følgende avtale om opparbeidelse av boligfelt. 1. GEOGRAFISK

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljreguleringsplan for Bjønnåslia og del av Bydalsfeltet I ÅSERAL KOMMUNE Revidert etter vedtak i teknisk utvalg 26.05.2011 Slettet: Detaljplan for BJØNNÅSLIA OG DEL AV BYDALSFELTET

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR LEILIGHETER I KRØDEREN

DETALJREGULERINGSPLAN FOR LEILIGHETER I KRØDEREN REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LEILIGHETER I KRØDEREN Dato for bestemmelsene: Forslag 28.9.2015 1. GENERELT 1.1 Området reguleres for følgende formål Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5

Detaljer

KIWI SEMSMOEN, Semsmoveien, Røren: gnr. 73, bnr. 112, 163, 178, 275, 298, 313

KIWI SEMSMOEN, Semsmoveien, Røren: gnr. 73, bnr. 112, 163, 178, 275, 298, 313 Forslag til Bestemmelser til reguleringsplan for: KIWI SEMSMOEN, Semsmoveien, Røren: gnr. 73, bnr. 112, 163, 178, 275, 298, 313 Plankode: xxxx Sonekode: xxxxx Sist revidert 20.11.2014 Reguleringsplan vedtatt:

Detaljer

Reguleringsplan Setermoen sentrum Bardu kommune

Reguleringsplan Setermoen sentrum Bardu kommune REGULERINGSBESTEMMELSER TIL Reguleringsplan Setermoen sentrum Bardu kommune Dato for siste revisjon: 20.10.05 Dato for kommunestyrevedtak: 1 GENERELT Det regulerte området er vist på planen med reguleringsgrense.

Detaljer

83f Vedtatt av Asker kommunestyre i møte 20.01.99 i medhold av plan- og bygningslovens 27-2 nr. 1.

83f Vedtatt av Asker kommunestyre i møte 20.01.99 i medhold av plan- og bygningslovens 27-2 nr. 1. 83f Vedtatt av Asker kommunestyre i møte 20.01.99 i medhold av plan- og bygningslovens 27-2 nr. 1. Asker kommune, teknisk sjef, 1. februar 1999. Bjørn Orhagen REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN

Detaljer

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr.

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr. Til: Voss kommune Fra: Norconsult AS Dato: 14.11.2014 Ny barnehage Lundhaugen - Rogne Trafikkvurdering Innledning I forbindelse med reguleringsplan for Lundhaugen Rogne er det planlagt en ny barnehage.

Detaljer

Detaljregulering for Lagård bolig fortetting av eiendom 45/19 m.fl. (Plan nr: 1101 19660002_01) detaljregulering

Detaljregulering for Lagård bolig fortetting av eiendom 45/19 m.fl. (Plan nr: 1101 19660002_01) detaljregulering Eigersund kommune REGULERINGSBESTEMMELSER for Detaljregulering for Lagård bolig fortetting av eiendom 45/19 m.fl. (Plan nr: 1101 19660002_01) detaljregulering Bestemmelsene er datert: 31.7.2014 Dato for

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING FAREVASSKNUTEN LJOSLAND, ÅSERAL KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING FAREVASSKNUTEN LJOSLAND, ÅSERAL KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING FAREVASSKNUTEN LJOSLAND, ÅSERAL KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 29.09.2011, sak. nr. 11/39 Pkt.1; GENERELT Det regulerte området er vist på planen med reguleringsgrense.

Detaljer

Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14))

Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14)) Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14)) Nr. Sted Kostnad Kommentar (Plan og Bygg) 1 Sammenhengende G/S på Tofte-(130 meter gangvei etableres

Detaljer

Vedtatt av Røyken kommunestyret 25.8.2011

Vedtatt av Røyken kommunestyret 25.8.2011 Grønn, nær og levende Røyken kommune Vei og gatenorm Vedtatt av Røyken kommunestyret 25.8.2011 2 Forord Røyken kommunes Vei- og gatenorm, er en lokal norm delvis bygget over Vegdirektoratets håndbok 017,

Detaljer

EIDSVOLL KOMMUNE. Reguleringsbestemmelser i tilknytning til reguleringsplan for MO GÅRD, DAL

EIDSVOLL KOMMUNE. Reguleringsbestemmelser i tilknytning til reguleringsplan for MO GÅRD, DAL EIDSVOLL KOMMUNE Reguleringsbestemmelser i tilknytning til reguleringsplan for MO GÅRD, DAL Planen er datert: 08.03.2000, sist rev.: 18.04.2001 Bestemmelsene er datert: 08.03.2000, sist rev.: 02.05.2001

Detaljer

Statens vegvesen. Gravetillatelse G-2015-094 - fv. 49 Klyvevegen - for graving langs vegen

Statens vegvesen. Gravetillatelse G-2015-094 - fv. 49 Klyvevegen - for graving langs vegen Statens vegvesen Skagerak Nett As Postboks 80 3901 PORSGRUNN Karl-Fredrik Skalleberg Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region sør Vidar André Løkkemoen

Detaljer

TANGEN GRØNN_STREK 2010

TANGEN GRØNN_STREK 2010 TANGEN GRØNN_STREK 2010 ET EKSEMPEL PÅ UNIVERSELL UTFORMING I KOMMUNAL PLANLEGGING GRØNN_STREK 2010 TANGEN ny bydel i Kristiansand sentrum UTVIKLINGEN AV TANGEN 1991: KK kjøper NKL lager på Dalane 1993:

Detaljer

VEI- OG GATENORMAL FOR ASKER KOMMUNE

VEI- OG GATENORMAL FOR ASKER KOMMUNE 2 3 Forord Asker kommunes Vei- og gatenormal, er en lokal normal delvis bygget over Vegdirektoratets håndbok 017, Veg og gatenormaler. Vei- og gatenormalen skal være tilpasset behovet for regulering og

Detaljer

3.5 Veiklasse 5 Sommerbilvei for tømmerbil

3.5 Veiklasse 5 Sommerbilvei for tømmerbil 3.5 Veiklasse 5 Sommerbilvei for tømmerbil uten henger Veiklasse 5 er bilveier beregnet for tømmertransport med bil uten henger utelukkende i barmarksperioden. Veiklassen må bare bygges på steder der det

Detaljer

Reguleringsplan 2005 107 Godkjent 27.05.2008

Reguleringsplan 2005 107 Godkjent 27.05.2008 Side: 1 av 7 Reguleringsplan 2005 107 Godkjent 27.05.2008 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN FOR GNR. 24 BNR. 25 OG 45, SVILAND, Revidert: 31.mars 2008, 18.05.2012, 1 FORMÅL Formålet med planen

Detaljer

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2. Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg. 2 FELLESBESTEMMELSER Estetikk Det skal stilles

Detaljer

Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4

Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4 Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4 Arkivsak: 09/2016 Arkivkode: PLANR 5018 Sakstittel: DETALJREGULERING FOR NORHEIM NÆRINGSPARK DEL IV - DEL AV 148/947 MFL Godkjent i Karmøy kommunestyre

Detaljer

2 FORMÅL MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til følgende formål:

2 FORMÅL MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til følgende formål: Reguleringsbestemmelser Områderegulering for del av Sandnes Nasjonal planid: 182020130046 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 15.08.14 Dato for kommunestyrets egengodkjenning: 18.09.14 1 AVGRENSING

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKELEKSPRESSVEG I KRISTIANSAND

KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKELEKSPRESSVEG I KRISTIANSAND Region sør Ressursavdelingen Plan og prosjektering Aust Agder 26.05.2015 KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKELEKSPRESSVEG I KRISTIANSAND Formingsprinsipper Anders Martinsen fotografer AS Bakgrunn og formål med formingsprinsippene

Detaljer

Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for. Harlemåsen. Nasjonal planid: xxxx xxxx

Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for. Harlemåsen. Nasjonal planid: xxxx xxxx Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for Harlemåsen Reguleringsbestemmelsene er vedtatt av Rakkestad kommunestyre. Datert: 22.09.14 Revidert: Planen er utarbeidet av Faveo Prosjektledelse

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR MÅKEHEIA, B1 MANDAL KOMMUNE GENERELT

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR MÅKEHEIA, B1 MANDAL KOMMUNE GENERELT REGULERINGSBESTEMMELSER FOR MÅKEHEIA, B1 MANDAL KOMMUNE 1 GENERELT 1.1. Disse bestemmelsene gjelder for området som er vist med reguleringsgrense på plankart betegnet detaljreguleringsplan for Måkeheia,

Detaljer

Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by

Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by Kommunevegdagene 2011 Ingrid R. Øvsteng, Statens vegvesen, Vegdirektoratet 23.mai 2011 Vi har ulike

Detaljer

3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil

3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil 3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil med henger Veiklasse 4 er bilveier som bygges for transport av tømmer og andre landbruksprodukter i barmarksperioden. Veiklassen må bare bygges i områder der

Detaljer

Reguleringsbestemmelser. Områdereguleringsplan for Krossnesveien - Stifjellet, gnr/bnr 20/62 m.fl. i Søgne kommune

Reguleringsbestemmelser. Områdereguleringsplan for Krossnesveien - Stifjellet, gnr/bnr 20/62 m.fl. i Søgne kommune Reguleringsbestemmelser. Områdereguleringsplan for Krossnesveien - Stifjellet, gnr/bnr 20/62 m.fl. i Søgne kommune Plankart dato: 07.02.2012 Reguleringsbestemmelser dato: 10.02.2012 1. Generelt Det regulerte

Detaljer

Fartsdempende tiltak. Ny Håndbok 072 - Fartsdempende tiltak: Fartsdempende tiltak. Retningslinjer for fartsdempende tiltak: Forsker Terje Giæver

Fartsdempende tiltak. Ny Håndbok 072 - Fartsdempende tiltak: Fartsdempende tiltak. Retningslinjer for fartsdempende tiltak: Forsker Terje Giæver Fartsdempende tiltak Forsker Terje Giæver SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og-informatikk EVU-kurs Trafikkregulering Oslo høst 2007 terje.giaver@sintef.no Fartsdempende tiltak Retningslinjer

Detaljer

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord Agenda! Trafkkulykker tilknyttet vegarbeid og analyse av 33 dødsulykker med sykelister! Vegtrafikkloven krav til

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning, Areal- og byplankontoret

RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning, Areal- og byplankontoret RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning, Areal- og byplankontoret REGULERINGSBESTEMMELSER for reguleringsplan nr. 0605_355 Fegrihøgda Tyristrand 1. gangs behandling 1.gangs behandling i hovedkomiteen

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR MEBAKKEN GNR. 78, BNR. 25 m.fl. I SONGDALEN KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR MEBAKKEN GNR. 78, BNR. 25 m.fl. I SONGDALEN KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR MEBAKKEN GNR. 78, BNR. 25 m.fl. I SONGDALEN KOMMUNE Byggeområder bolig, offentlige bygg og anna byggeområde Pbl. 25, 1. ledd nr. 1. Eksisterende boligtomter, BBo1 og BBo3 a)

Detaljer

Vegnorm for Hordaland NKF nettverksgruppe Veg og trafikk

Vegnorm for Hordaland NKF nettverksgruppe Veg og trafikk 2015 Vegnorm for Hordaland NKF nettverksgruppe Veg og trafikk Utgave Innhold Del 1. Innledning... 3 Del 2. Administrative bestemmelser... 4 Del 3. Geometrisk utforming av veianlegget... 6 Del 4. Teknisk

Detaljer

Det regulerte området er vist med reguleringsgrenser på plankartet i målestokk 1:3000, og inneholder følgende formål (pbl 12-5):

Det regulerte området er vist med reguleringsgrenser på plankartet i målestokk 1:3000, og inneholder følgende formål (pbl 12-5): Reguleringsbestemmelser for Gismerøya 16.05.14 1 Generelle bestemmelser Det regulerte området er vist med reguleringsgrenser på plankartet i målestokk 1:3000, og inneholder følgende formål (pbl 12-5):

Detaljer

SØRUM KOMMUNE FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FJELLBO FORRETNINGSOMRÅDE (S1).

SØRUM KOMMUNE FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FJELLBO FORRETNINGSOMRÅDE (S1). SØRUM KOMMUNE PLAN 189 FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FJELLBO FORRETNINGSOMRÅDE (S1). Planen er datert 06.02.08, sist revidert 30.01.09. Bestemmelsene er datert 06.02.08, sist

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35

Detaljer

Universell utforming!

Universell utforming! Universell utforming! hvordan vi jobber med dette i Kristiansand eksempler fra gater og byrom eksempler fra parker og friluftsområder og våre utfordringer Helmer Espeland, Kristiansand kommune,parkvesenet

Detaljer

Reguleringsbestemmelser til detaljreguleringsplan for Traraveien 19 og Fremskridt 2 (nasjonal plan-id: 01061044)

Reguleringsbestemmelser til detaljreguleringsplan for Traraveien 19 og Fremskridt 2 (nasjonal plan-id: 01061044) Reguleringsbestemmelser til detaljreguleringsplan for Traraveien 19 og Fremskridt 2 (nasjonal plan-id: 01061044) Reguleringsbestemmelsene er vedtatt av Fredrikstad bystyre xx.xx.xxxx Reguleringsbestemmelsene

Detaljer

1 Avgrensning Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart.

1 Avgrensning Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart. REGULERINGSBESTEMMELSER FOR NASJONALMUSEET PÅ VESTBANEN - Statsbyggs forslag Gnr. 209, bnr. 40 14.03.12. 1 Avgrensning Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart. 2 Formål Området

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGFELT PÅ EIENDOMMENE LUNDBERG 48/94 OG SNEVE 48/4 M. FL., STORSTEINNES

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGFELT PÅ EIENDOMMENE LUNDBERG 48/94 OG SNEVE 48/4 M. FL., STORSTEINNES REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGFELT PÅ EIENDOMMENE LUNDBERG 48/94 OG SNEVE 48/4 M. FL., STORSTEINNES Dato:..14.11.11 Dato for siste revisjon:.. Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning:

Detaljer