Helhetligattraksjonsstrategifor vikingtidsformidlingi Vestfold

Transkript

1 Helhetligattraksjonsstrategifor vikingtidsformidlingi Vestfold

2 Strategisk del Frampek Historikk Visjon Mål Strategier Målgruppe - «Nærturismen» - de kortreiste Helhet og teknologi Partnerskap, nettverk og kompetanse Produkt foredling kvalitet pakker Økonomi Investeringer Drift Markedsføring og målgrupper Handlingsdel Tiltak

3 Strategisk del Vestfold har frembrakt verdens rikeste funn fra vikingtid. Denne planen vil øke bruken av vikingtidsarven og forsterke satsing på kunnskap og formidling i et besøksperspektiv. Frampek Helhetlig attraksjonsstrategi for vikingtidsformidling i Vestfold fra 2007 inneholdt mange gode forslag og tiltak. De største satsingene var å bygge Saga Oseberg, Gildehallen på Borre samt å gjennomføre Gokstad revitalisert. Parallelt har Skipshaugene på Borre, Oseberg og Gokstad blitt nominert til å bli skrevet inn på Unescos verdensarvliste. Verdensarvstatus tildeles minner som skal ivaretas for menneskeheten. Dette setter Vestfold på det internasjonale kartet. Den regionale vikingtidssatsingen følges opp ved rullering av planen fra Aktørene som arbeider med vikingtid i Vestfold deltar i rulleringen gjennom dialogmøte, innspill og høringer. Utvikling og aktiv formidling av Vestfold vikingarv skal prege steder, bygg og opplevelser. Å nå ut til flere mennesker er et mål i seg selv, men i tillegg legger planen opp til økt kommersialisering av vikingtidsarven ved at private og offentlige aktører legger til rette for kvalitetsopplevelser. Vestfold er et lite fylke og det er behov for å se steder og opplevelser i sammenheng.

4 Historikk Helhetlig attraksjonsstrategi for vikingtidsformidling i Vestfold ble vedtatt i fylkestinget i 2007 (FT 20/07). Utgangspunktet for attraksjonsstrategien var å samle ulike miljøer omkring et felles tema; vikingtid. Satsing på vikingtid i Vestfold har gitt positive resultater og bidratt til å posisjonere regionen som det ledende vikingfylket. Langsiktighet og kvalitet har ligget til grunn for det planmessige arbeidet og dette videreføres. Det er utviklet miljøer rundt prosjekter og lag hvor frivilligheten oppnår folkelig forankring og økt profesjonalisering. Målet med rulleringen er å forankre arbeidet i nettverket av aktører som deltar i Vestfolds satsing på vikingtid. Dette er en plan vestfoldsamfunnet står sammen om. Det er fortsatt behov for å koordinere arbeidet slik at prosjektene bidrar til å nå felles mål. Visjon Visjonen staker ut kursen Vestfold velger å gå og hva vi velger å strekke oss etter. Etablere Vestfold som vikingfylket i Europa Vestfold the Viking Capital of Europe I tillegg til visjonen har planen et slagord som vil gå igjen i årene som kommer. Vikingfylket Vestfold Visit Viking Vestfold Mål På kort sikt markedsføre Vestfolds vikingtid til de som befinner seg i Vestfold. På lenger sikt tiltrekke seg et internasjonalt marked. Øke den kommersielle bruken av vikingtid i Vestfold. Øke grunnlag for gjenbesøk. Øke kjennskapen til vikingfylket Vestfold. Koordinere vikingtidssatsingen med profilering av besøksnæringen i Vestfold. Legge til rette for levende formidling på besøks steder i tillegg til re-enactment. Utvikle kunnskap og styrke kvaliteten på guider og håndverkere. Initiere og bidra til forskning på Vestfolds vikingtid. Bygge historiske konstruksjoner hvor prosessene utgjør en vesentlig del av attraksjonen. Bygge nettverk og initiere internasjonalt samarbeid om vikingattraksjoner.

5 Strategier Målgruppe - «Nærturismen» - de kortreiste Markedsføre Vestfolds vikingtid til de som befinner seg i Vestfold og øke bruk og kjennskap til attraksjonene. Helhet og teknologi «Vikingveien» representerer en helhet som må markedsføres gjennom skilting, skjøtsel og digital formidling (app). Vikingveien skal oppleves som en helstøpt fortelling. Partnerskap, nettverk og kompetanse Bygge ut internasjonalt nettverk knyttet til profesjonell vikingtidsformidling. Frivilligheten er profesjonalisert og er en strategisk bærebjelke som forutsetter kontinuitet og drift. Produkt foredling kvalitet pakker Formidling av prosesser knyttet til håndverk er en viktig attraksjon. Formidlingen må være av høy kvalitet og leveransene må være forutsigbare. Publikum må få mer enn de forventer. Forutsetning er at produktene må være kvalitativt gode og riktig priset. Dette må ivaretas i nært samarbeid med besøksnæringen blant annet gjennom et bedriftsnettverk. Partnerskap og nettverk Aktørene som arbeider med vikingtid i Vestfold er mange og temaet favner bredt og engasjerer. Frivillig innsats, offentlige institusjoner, privat næringsvirksomhet og folkevalgte organer står bak denne strategiplanen. Fylkeskommunens rolle er å koordinere nettverksarbeidet. Partene i nettverket utløser aktivitet som skaper opplevelser for definerte målgrupper. Aktiviteten er et grunnlag for næringslivet som betjener ferie- og reiseliv til å markedsføre og legge til rette for besøk. Det vil åpne for næringsliv som ønsker å bidra til å utvikle slike aktiviteter. Reiselivsstrategien i Vestfold ble vedtatt i 2014 (FU 92/14), og denne planen peker på behov for å bygge ulike bedriftsnettverk, herunder også et nettverk for bruk av vikingtidsarven (Utredning for samhandlingsstruktur for reiselivsnæringen i Vestfold, kap , side 33). Det er et mål å lage et bedriftsnettverk for vikingtidsrelatert næring.

6 På lenger sikt legger Foreliggende planen opp til å tiltrekke seg internasjonalt besøk, og for å heve formidlingskvaliteten vil det være nødvendig å stimulere arbeidet med å utvikle internasjonale nettverk og samarbeide om god attraksjonsutvikling. Det er naturlig å se nettverksarbeid i sammenheng med den transnasjonale Unesco søknaden og museenes formidlingsplaner. Økonomi Investeringer Det er i Vestfold investert mellom 40 og 50 millioner kroner i vikingtidsrelaterte prosjekter de siste syv årene. Saga Oseberg, Gildehallen på Borre, Gokstad revitalisert og nominasjon av Skipshaugene i Vestfold til Unescos verdensarvliste er eksempler på store prosjekter. Det vil fortsatt være behov for investeringer for å utvikle Vikingfylket Vestfold og befeste og styrke den nasjonale posisjonen som er opparbeidet. Behovet for større pågående prosjekter vil være ett suksesskriterium for satsingen. For å sikre at satsingen skal følge opp visjonen vil behovet for investeringsmidler øke utover i planperioden. Det er naturlig å prioritere viktig knutepunktene langs vikingveien ved nye investeringer. Drift Om Vestfoldsamfunnet skal lykkes med å bygge opp Vikingfylket Vestfold må arbeidet preges av kontinuitet. Kontinuitet i årlige arrangementer og drift av steder er avgjørende om arbeidet skal unngå skippertak-taktikk. Like avgjørende er det at arbeidet blir preget av kvalitet og faglig forsvarlige tolkninger. Kvalitetsbegrepet som er benyttet i denne strategien baserer seg på høy grad av autentisitet knyttet til bruk av materialer og kunnskap som grunnlag for opplevelser. Det som er ekte bør søkes fremfor billige enkle løsninger. Planen forutsetter kunnskapsdrevet arbeid med høy kvalitet. Lite tyder på at det vil være lønnsomt å forlate strenge kvalitetskrav. En forutsetning for og lykkes er å sørge for jevn tilførsel av driftsmidler, slik at fremdrift og utvikling ikke er preget av lange søknadsprosesser med uvisst utfall. Planen må følges opp med økte rammer for å nå målene. På flere felt innenfor vikingtidsatsingen har frivilligheten profesjonalisert seg, slik at de har tilnærmet driftsoppgaver. De offentlige institusjonene ser at virkemidler må håndteres godt om utviklingen skal ivareta miljøene uten å forbruke de viktige personalressursene. Markedsføring og målgrupper Kunnskap om markeder er nødvendig for å vite hvordan Vestfolds vikingtid best kan utnyttes i planperioden. Avgjørende for å bygge kjennskap og et positivt omdømme er det å informere folk gjennom målrettede tiltak. Hva slags markedsgrunnlag har vikingtidsattraksjonene i Vestfold? Hvem vil benytte seg av tilbudene og hvor befinner disse menneskene seg? Det vil være behov for å gjennomføre systematiske undersøkelser for å skaffe til veie relevant kunnskapsgrunnlag. Det er pekt på at reiselivsoperatører og Vestfoldmuseene bør danne et bedriftsnettverk med Vikingtidsarven som tema. Foreløpige undersøkelser viser på at det er relativt få utlendinger som er innom Borre, Oseberg og Gokstad. De utlendingene som er det, oppsøker stedene som følge av kunnskap de har tilegnet seg. Langt de fleste besøkende på disse stedene er mennesker som enten er fra fylket eller som er på besøk i Vestfold.

7 Kjennskap til vikingtidsattraksjonene er ikke utbredt i blant campingturistene som oppholder seg i Vestfold. Ganske mange av dem kunne tenke seg å besøke vikingtidsattraksjoner. Undersøkelsene viser at kjennskapen til hva som tilbys av vikingtids aktiviteter er for dårlig markedsført. På kort sikt bør de som oppholder seg i Vestfold utgjøre den viktigste målgruppen. Parallelt med økt fokus på å gjøre tilbudene bedre kjent bør det fokuseres på å heve kvaliteten på formidlingstilbudene. Reiselivsoperatører må vite med sikkerhet at de opplevelsene som tilbys på visningssteder holder høy standard og innfrir forventingene fra bestiller og fra publikum. På lang sikt vil det være viktig å øke andelen utlendinger som vil oppleve vikingkultur. Borre vikingmarked trekker flere tusen besøkende. Foto Espen Winther Handlingsdel Tiltak Det deles inn i fem tematiske overskrifter på tiltakene 1. Vikingveien : Mølen, Kaupang, Istrehågan, Gokstad, Farmannshaugen, Haugar, Tønsberg, Oseberghaugen, Borreområdet 2. Museum, formidlingssteder med kontinuitet, skjøtsel av steder 3. Nettverk, dele kunnskap, konferanser 4. Forskning 5. Markedsføring, festivaler og marked

8 1. Vikingveien Felles for tiltakene er at de skal stå for kvalitet og ha høy autentisitet samt ha kommersiell appell. En annen forutsetning er at det blir lagt vekt på forskjellig tematikk (by, gård, markedsplass, grav, kongesete) på de ulike stedene. 1.1 Etablere vikingtids havneanlegg ved en vikingdestinasjon 1.2 Lage en vikingby på Kaupang med høy autentisitet med opplevelse for hele familien 1.3 Legge til rette for å bevege seg langs Vikingveien ved å gå, sykle, kjøre båt, kjøre bil og bruk av buss. Sørge for toaletter med tiltalende utseende på alle stedene langs Vikingveien. 1.4 Skilte veiene til stedene på Vikingveien i Vestfold. Inngår som del av skiltplan se pkt Formidle ferdselsårer og handelsveier også innover i landet og se disse i sammenheng med stedene ved kysten 2. Museum, formidlingssteder med kontinuitet, skjøtsel av steder Utvikle Vikingfylket Vestfold ved å videreforedle det som fungerer og øke opplevelseskvalitetene på stedene som allerede er utpekt i Vikingveien. 2.1 Innrede Gildehallen og videreutvikle og levendegjøre området på Borre. 2.2 Utvikle utstillingslokalene på Midgard for å øke attraktiviteten. 2.3 Stille ut og plassere det originale Klåstadskipet slik at flere mennesker får kjennskap til det. 2.4 Etablere et formidlingssenter på Kaupang. 2.5 Lage en nordisk utstilling «Fra Valhall til Haugar» på Haugar kunstmuseum, om vikingtid i kunsten med vekt på metaperspektiv hva er viktigtid? 2.6 Bygge kopi av Klåstadskipet som en formidlingsprosess over 4 år. 2.7 Bygge slipp for vikingskip ett eller flere steder i fylket. 2.8 Tilbakeføre original gjenstander til i Vestfold og stille dem ut på Vestfoldmuseene. Få enklere tilgang til å studere originalfunn ved at Vestfoldmuseene har åpne magasin og mer Vestfoldmateriale tilgjengelig i sine samlinger. 2.9 Lage kart med oversikt over vikingtidssteder og vikingtidsfunn i Vestfold Lage en praktbok om vikingtidens Vestfold. Samt fremme Vikingfylket Vestfold i ulike publikasjoner gjennom hele planperioden 2.11 Utvikle skjøtselsplaner med kostnadsoversikter for stedene langs Vikingveien og i vestfoldkommunene som er Vestfolds utstillingsvinduer og innen 2018 skal forvaltingen og formidlingen av stedene være preget av høy kvalitet mht. tilgjengelighet og tilrettelegging.

9 3. Nettverk, dele kunnskap, konfera nser 3.1 Fylkeskommunen lager oversikt over nettverksgrupper/ressursgrupper i utviklingen av vikingfylket for å styrke samarbeidet mellom fagmiljøene og de friville miljøene. Bidra til å etablere en paraplyorganisasjon for de frivillige organisasjonene med historiske interesser. 3.2 Samle informasjon om vikingtidsattraksjoner på en nettside. 3.3 Bidra til å utvikle profesjonell guidetjeneste i Vestfold. 3.4 Arrangere seminarer og kurs for vikinginteresserte for å øke kunnskap og kompetanse. 3.5 Arrangere konferanser og utvikle egne studier og forelesninger om vikingtid sammen med Høgskolen i Buskerud og Vestfold. 3.6 Fylkeskommunen tilgjengeliggjør og kvalitetssikrer tekster med fri bruksrett på norsk og engelsk. 3.7 Fylkeskommunen lager kart over vikingtids strandlinje som GPS-tjeneste.

10 4 Forskning 4.1 Forberede vikingtidsutgravning i hver kommune ved bruk av inngrepsfrie metoder og arkivsøk. 4.2 Gjennomføre forskning på vikingtidens steder i Vestfold ved bruk av geofysiske metoder, som grunnlag for årlige arkeologiske undersøkelser som danner grunn for nye synteser om Vestfolds roller i vikingtidssamfunnet. 4.3 Starte opp forskningsgravning på Borre fra Initieres som et forskningsprosjekt knyttet til vikingtidens landskap på Borre i samarbeid med Kulturhistorisk museum, Ludwig Boltzmann Institute og Vestfoldmuseene. 4.4 Initiere forskningsprosjekt som tar opp spørsmålet om forholdet mellom et kongesete på Huseby og kongesetet på Borre 4.5 Forsøke å stedfeste slaget på Nesjar.

11 5. Markedsføring, festivaler og marked 5.1 Lage en markedsplan med felles logo for Vikingfylket Vestfold primo En Helhetlig skiltplan for vikingtidsattraksjonene i Vestfold. Herunder etablere skilt og monumenter på fylkesgrensen som ønsker velkommen til Vikingfylket Vestfold innen 2017, samt skilte attraksjonene i Vikingveien med brune skilt, med henvisningsskilt fra E-18 innen Prioritere og legge til rette for festivaler og markeder i Vestfold 5.4 Bidra til arenautvikling i tilknytning til vikingtidsattraksjonene ved å bidra til filmindustriens behov for lokasjoner og folk med tidsriktig utstyr og kunnskaper, benytte filmopptak for å promotere og utvikle vikingfylket og legge til rette for ulike typer scenisk aktivitet som for eksempel konserter. 5.5 Tilrettelegge for forbindelse med vikingskip mellom vikinglokalitetene på utvalgte dager om sommeren. 5.6 Bidra til å opprette et bedriftsnettverk for vikingtidsarven i henhold til reiselivsstrategien.

12 Foto og figurer: Forside Figur 1 topp: Stevnen på Saga Oseberg. Foto Espen Winther Figur 2 midt -venstre: Gostadhaugen. Foto Arve Kjersheim, Riksantikvaren Figur 2 midt -høyre: Borre. Foto Arve Kjersheim, Riksantikvaren Figur 3 Bunn: Gildehallen med Borrefylkingen. Foto Espen Winther Side 3. Figur 4 venstre. Oseberghaugen under utgravingen i 1904: Foto Olaf Væring Figur 4 høyre: Saga Oseberg i bruk. Foto Espen Winther Side 5: Figur 5 venstre: Smed i arbeid. Foto Espen Winther Figur 5 høyre: Borre. Elever fra den kulturelle skolesekken. Foto Arve Kjersheim, Riksantikvaren Side 7: Figur 6: Borre vikingmarked. Foto Espen Winther Side 9: Figur 7: Borre vikingmarked, vasking av farget tøy. Foto Espen Winther Side 10: Figur 8 topp: Georadardata fra vikingtidens handelsplass på Heimdal. Tolkinger av geofysikk innmålinger fra utgravingsfelt på Heimdal i Illustrasjon Jan Bill og Christian Løchsen Rødsrud, Kulturhistorisk museum, UiO. Figur 8 bunn -venstre: Kjøring med geofysisk utstyr på Borre vinteren Foto Christer Tonning Figur 8 bunn -høyre: Gravfeltet på Borre lagt på kart med vikingtidens strandlinje. Illustrasjon Christer Tonning.