Digitale regler Bruk av digitale regler for å sjekke krav gitt i det bygningstekniske regelverket (lover, forskrifter, veiledning) og standarder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Digitale regler Bruk av digitale regler for å sjekke krav gitt i det bygningstekniske regelverket (lover, forskrifter, veiledning) og standarder"

Transkript

1 Digitale regler Bruk av digitale regler for å sjekke krav gitt i det bygningstekniske regelverket (lover, forskrifter, veiledning) og standarder Standard Norge, desember 2012 prosjektrapport 2012

2 Standard Norge Postboks Lysaker Telefon: E-post: Internett: Foretaksreg.: NO Standard Norge rapport Tittel Digitale regler - Bruk av digitale regler for å sjekke krav gitt i det bygningstekniske regelverket (lover, forskrifter, veiledning) og standarder Forfatter(e) Vidar Stenstad og Bjørn Brunstad ISBN Oppdragsgiver Direktoratet for byggkvalitet Standard Norge Oppdragsgivers referanse Prosjektnummer Sammendrag (se rapporten) Prosjektleder Bjørn Brunstad Godkjent av Ingvild G. Mathisen Dato Bilde forsiden: Inngangsparti Thon Hotel Oslofjord i Sandvika utenfor Oslo 2

3 Innhold Bakgrunn for rapporten SAMMENDRAG Introduksjon Definisjoner Krav til byggverk Innledning Myndighetskrav Veien fra funksjonskrav til byggverk Funksjonskrav Operative krav Tekniske løsninger Grunnlag for automatisk sjekking av krav Byggereglene Standarder Tekniske anvisninger fra SINTEF Byggforsk Vurderinger av aktuelle standarder Innledning Vurdering av NS 3940 Areal og volumberegning av bygninger Vurdering av NS Universell utforming, del 1 og Eksempel Eksempel på krav til orienteringslyd ved hovedinngangsdører Konklusjoner fra eksempelet Fra Byggemeldingen Meir effektive byggjesaksprosessar Bygningsinformasjonsmodellar automatisk sjekking av kvalitetskrav Eit scenario for den digitale bygginga Konklusjoner Krav gitt i regelverk og i standarder Utvikling av digitale regler for automatisk sjekking av krav Krav som ikke kan sjekkes automatisk? Automatiserte beregninger i bygningsinformasjonsmodeller med digitale regler

4 Bakgrunn for rapporten Standard Norge gjennomførte i 2009 i samarbeid med Statsbygg og Statens bygningstekniske etat, nå Direktoratet for byggkvalitet, et utredningsprosjekt for å undersøke gjennomførbarhet og mulig omfang for standardisert utvikling av digitale regler ( Standardized computable rules ) i. Hovedkonklusjonen fra utredningsprosjektet var positiv til å etablere en internasjonal prosess for standardisert utvikling av slike regler. Digitale regler kan gi grunnlag for standardiserte beregninger og automatisk sjekking av krav i bygningsinformasjonsmodeller (BIM). Utredningsprosjektet har i 2011 og 2012 vært fulgt opp av et samarbeidsprosjekt mellom Standard Norge og Direktoratet for byggkvalitet. Samarbeidsprosjektets hovedmål har vært et ønske gjennom konkrete eksempler å få kunnskap om hvordan det bygningstekniske regelverket og standarder bør formuleres for å være best mulig tilrettelagt for å utvikle digitale regler. Og gjennom dette støtte en økt bruk av automatisk sjekking av krav i bygningsinformasjonsmodeller. Videre har det vært en målsetting for prosjektet å gi grunnlag for å utvikle et bedre strukturert, klarere og mer presist bygningsteknisk regelverk og standarder, samt å definere terminologi for felles bruk i regelverk og standarder. Denne rapporten bygger på dette samarbeidsprosjektet, og Direktoratet for byggkvalitet og Standard Norge ønsker gjennom denne rapporten også å bidra til en økt forståelse for hvordan det bygningstekniske regelverket og standarder skal forstås i tilknytning til utvikling av digitale regler i bygningsinformasjonsmodeller. 4

5 1 SAMMENDRAG Det er store forventninger i Norge og internasjonalt til utviklingen av digitale regler for å gjøre ulike beregninger og automatisk sjekking av krav i bygningsinformasjonsmodeller. Stortingsmelding 28 (byggemeldingen) som er omtalt i kapittel 8 sier om BIM at denne teknologien er basert på åpne, internasjonale standarder for informasjonsutveksling, og som kombinert med et tydelig regelverk, som i minst mulig grad er skjønnsbasert, gir anledning til å automatisere kontrollen av at byggeprosjekt tilfredsstiller krav i byggteknisk forskrift. Norge innførte funksjonsbaserte byggeregler i Dette medfører spesielle utfordringer når det skal legges til rette for automatisk sjekking av krav. Avsnitt 4 i denne rapporten gir en beskrivelse av hvordan byggereglene er bygget opp, og avsnitt 5 viser hvordan prosjekterende skal påvise at forskriftskrav er oppfylt. Dette er et viktig grunnlag for de som skal utvikle digitale regler. Digitale regler for sjekking av krav er bare mulig å lage for krav som kan identifiseres i modellen, er entydige og er kvantitative, målbare eller spesifikke. Eksempler er krav om dimensjoner, ytelser (klasser) og krav om at bestemte komponenter skal finnes. I avsnitt 6 er det gjort en vurdering av konkrete standarder med tanke på digitale regler. Vi har vurdert NS 3940 Areal og volum ii og standardene for universell utforming, NS del 1 og 2 iii. Krav knyttet til bestemmelsene i standardene for universell utforming er inndelt i tre kategorier i forhold til egnethet for automatisk sjekking: 1. Krav utformet slik at de direkte kan oversettes og sjekkes med digitale regler, her kalt kravkategori (Translate) 2. Krav utformet slik at de må tolkes før de kan oversettes og sjekkes med digitale regler, her kalt kravkategori (Transform) 3. Krav utformet slik at de ikke mulig å sjekkes med digitale regler, her kalt kravkategori (Transfer) Vurdering av krav knyttet til bestemmelsene i de to standardene for universell utforming vurderes til å fordele seg med 57 % på kravkategori 1, 25 % på kravkategori 2 og 18 % på kravkategori 3. Dette betyr at mer enn 80 % av bestemmelsene vurderes egnet for digitale regler som kan brukes til automatisk sjekking av krav. Areal og volum standarden gir bestemmelser for målinger og standardiserte beregningsmetoder for definerte arealer og volumer, og gir grunnlag for beregning av tomteutnyttelse, - energiberegninger, - støy og akustikkberegninger for å nevne noen eksempler. Disse bestemmelsene er også godt egnet for digitale regler. I kapittel 7 vises det med et eksempel hvordan digitale regler kan utformes og brukes for å sjekke tilfredstillelse av krav til orienteringslyd ved hovedinngangsdører i publikumsbygninger. Eksempelet viser hvordan krav kan sjekkes med digitale regler, hvordan krav som ikke er kvantifisert kan tolkes og sjekkes med en digital regel, og hvordan man lager en digital regel for et krav som det ikke er mulig å sjekke. 5

6 2 Introduksjon Et viktig område innenfor buildingsmart datamodeller er utviklingen av digitale regler som kan bidra til å automatisere sjekking og kvalitetssikring av bygningsinformasjonsmodeller. Det finnes 5 områder å sjekke og kvalitetssikre bygningsinformasjonsmodeller (BIM) på: 1. Teknisk innhold; er BIM filen korrekt produsert 2. Informasjonsinnhold; inneholder BIM filen korrekt informasjon 3. Konsistens i modellen 4. Kollisjonskontroll av fysiske objekter 5. Kontroll (sjekk) av prosjektering mot prosjekteringskrav I denne rapporten går vi nærmere inn på kontroll, eller sjekking, av prosjektering mot prosjekteringskrav, se figur 2.1. Tilstrekkelig kvalitet på det tekniske innholdet og informasjonsinnholdet er forutsetninger for å kunne automatisere sjekkingen av om prosjekteringskrav er oppfylt, men det ligger utenfor omfanget av det vi har gått inn på i dette samarbeidsprosjektet. Det samme gjelder kontroll av konsistens i modellen og fysisk kollisjonskontroll av objektene i modellen. Utredningsprosjektet konkluderte med at automatisk sjekking av krav kan oppnås direkte gjennom en oversettelse av krav til digitale regler ( Translate ), eller det må til en tolkning ( Transform ) for å oppnå dette, mens det for noen krav ikke er mulig å lage digitale regler. Direktoratet for byggkvalitet er den sentrale myndigheten i Norge for forvaltning av det bygningstekniske regelverket. Standard Norge utvikler standarder på de fleste områder i Norge og er Norges medlem i den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN og den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO. Sammen forvalter disse to virksomhetene viktige krav ved oppføringer av bygninger i Norge, gjennom lovverk, forskrifter, veiledninger (regelverket) og norske og internasjonale standarder. Regelverket utgjør minimumskrav for prosjekteringen. Standarder har en viktig funksjon ved implementering av regelverket gjennom å spesifisere, detaljere og kvantifisere krav. Modellsjekking kan beskrives som en teknikk for å kontrollere om krav som settes til en modell oppfylles. Illustrert ved figur 2-1: Figur 2-1 Digitale regler som skal brukes for å sjekke krav må forholde seg til variabler og verdier som kan beregnes matematisk. Kvalitative krav i form av generelle utsagn (f.eks. god oversikt, brukervennlig, i stor grad, hovedsakelig osv.) som kan gi god mening for en sakkyndig person, vil ikke kunne sjekkes automatisk med digitale regler. Kvantitative krav vil derimot kunne sjekkes automatisk med digitale regler. Eksempel på et kvantitativt krav som kan sjekkes med en digital regel, er krav til snusirkel for rullestol >= 1500 mm. Utover sjekking av krav er også standardiserte beregningsmetoder ofte godt egnet for å lage digitale regler av. Eksempler på standardiserte beregningsmetoder finner vi i areal og volumstandarden NS 3940 som vi vi vil komme nærmere inn på senere i denne rapporten. Et annet eksempel er beregning av energibehov etter NS 3031 opp mot rammekrav i forskriften. 6

7 3 Definisjoner Følgende definisjoner er sentrale for forståelsen av denne rapporten: 3.1 buildingsmart datamodell Filformatet IFC (Industry Foundation Classes) [ISO/PAS 16739:2005] 3.2 Bygningsinformasjonsmodell (BIM) en digital representasjon av bygg, med relevant informasjon for det formålet den digitale representasjonen er fremskaffet, til bruk i alle stadier i byggets livsløp. [buildingsmart] 3.3 objekt noe som kan forståes eller oppfattes, som kan være fysisk eller ikke fysisk, som kan eksistere, eksisterer eller har eksistert. Objekter har en egen identifikasjon og kan ha egenskaper og relasjoner til andre objekter Merknad: Tilpasset [Kilde: buildingsmart og NEK EN /-2:2009] 3.4 krav et behov eller en forventning som er fastsatt, vanligvis underforstått eller forpliktende [ISO 9000:2005, 3.1.2] 3.5 bestemmelse et uttrykk i form av et normativt dokument, som har form som en kunngjøring, instruks, anbefaling eller krav [ISO/IEC Guide 2:2004, 7.1] 3.6 regel vilkår knyttet til krav eller beregninger 3.7 digital regel regel utformet digitalt for bruk i et dataprogram 3.8 kravsett et sett av krav som kan knyttes til et objekt gjennom en eller flere bestemmelser 3.9 funksjonskrav overordnet krav som skal oppfylles MERKNAD Et funksjonskrav vil vanligvis være angitt kvalitativt (beskrevet med ord) ytelse teknisk, bruks- eller miljømessig kvalitet, kapasitet eller egenskap MERKNAD 1 Tolking av funksjonskrav. MERKNAD 2 Ytelser kan være angitt kvantitativt (tallfestet) eller kvalitativt preakseptert ytelse ytelse angitt av myndighet i veiledning til byggteknisk forskrift, og som vil oppfylle, eller bidra til å oppfylle, ett eller flere funksjonskrav i forskriften. MERKNAD Preaksepterte ytelser angir minimum som er nødvendig for å oppfylle forskriftens krav. 7

8 3.12 operative krav en tolkning/omsetning av funksjonskravene over til krav som kan benyttes ved prosjektering og utførelse MERKNAD Brukt i denne rapporten som et samlebegrep for ytelser, detaljkrav og spesifikke krav 4 Krav til byggverk 4.1 Innledning De samlede kravene til et byggverk består av myndighetskrav og kundekrav. Myndighetskrav er minimumskrav som alle er pålagt å følge gjennom lovverket. Kundekrav er krav utover myndighetskravene som en tiltakshaver (byggherre) stiller. 4.2 Myndighetskrav Fra tidlig på 1990-tallet ble funksjonsbaserte byggtekniske forskrifter innført i stadig flere land. I Norge skjedde dette i Noen av grunnene til omlegging fra preskriptive (detaljregulerende) forskrifter til funksjonsbaserte var: 1. Funksjonsbaserte forskrifter gir fleksibilitet og muligheter for faglig innovasjon (i motsetning til detaljregulerende forskrifter som kan virke konserverende). 2. Det er ikke behov for å dispensere fra overordnede, kvalitative funksjonskrav. Dette reduserer belastningen på de kommunale bygningsmyndighetene. 3. Funksjonsbaserte forskrifter kan legges til grunn for eksisterende bygninger. 4. Funksjonskrav er i stor grad allmenngyldige og internasjonale. Dette gir mindre behov for revisjon og bidrar til å fjerne handelshindre. Oppbyggingen av et ideelt funksjonsbasert byggteknisk regelverk kan framstilles som vist i figur 4-1. Overordnede mål er gitt i plan- og bygningsloven. Byggtekniske forskrifter definerer kvalitative funksjonskrav til byggverk og uteområder som vil oppfylle målsettingene gitt i loven. På grunnlag av funksjonskravene må det defineres operative krav (dvs. ytelser, spesifikke krav eller detaljkrav) som kan legges til grunn for detaljprosjektering av tekniske løsninger for konstruksjoner, bygnings- og installasjonsdeler mv. Forhåndsdefinerte, godkjente operative krav er gitt av myndighetene i veiledningen til forskriften (i TEK10 kalt preaksepterte ytelser ). Dersom disse legges til grunn er funksjonskravene i forskriften oppfylt. Med et funksjonsbasert regelverk kan imidlertid de ansvarlig prosjekterende angi egne sett med operative krav. Det må da påvises at disse operative kravene samlet sett gir minst like god kvalitet, sikkerhet, brukbarhet mv. som de myndighetsgitte operative kravene. Dette skal påvises av de ansvarlig prosjekterende i hvert enkelt byggeprosjekt. Veien fra funksjonskrav til tekniske løsninger er forklart mer i detalj i pkt Til tross for at det antas å ha vært intensjonen i 1997, ble de norske forskriftene den gang likevel ikke rent funksjonsbaserte. Det har de heller ikke vært senere. Den gjeldende byggtekniske forskriften, TEK10, gir i tillegg til funksjonskrav, også operative krav på noen områder. Grunnene til at vi ikke har en rent funksjonsbasert byggteknisk forskrift er flere. De politiske myndigheter anser at enkelte områder, for eksempel energibruk, er så viktige at det er nødvendig med detaljregulering. På andre områder mangler det metoder for å påvise at alternativer til de preaksepterte ytelsene oppfyller forskriftens funksjonskrav. 8

9 Figur 4-1 Figur 4-1: Oppbyggingen av et ideelt funksjonsbasert byggteknisk regelverk. 4.3 Veien fra funksjonskrav til byggverk En enkel skjematisk framstilling av veien fra funksjonskrav, via operative krav til tekniske løsninger og ferdig byggverk er gitt i figur 4-2. Operative krav Tekniske løsninger Funksjonskrav Byggverk Figur 4-2 Figur 4-2: Veien fra funksjonskrav, via operative krav og tekniske løsninger som settes sammen til et byggverk. 4.4 Funksjonskrav Funksjonskrav er de overordnede, generelle kravene byggverk må oppfylle for å tilfredsstille brukernes og samfunnets basisbehov knyttet til helse, miljø, sikkerhet, brukbarhet mv. Funksjonskravene er uttrykt kvalitativt. Eksempler: Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar for den ferdsel og transport som forventes. Bygning skal ha ventilasjon tilpasset rommenes forurensnings- og fuktbelastning slik at tilfredsstillende luftkvalitet sikres. Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. 9

10 Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold. Funksjonskrav gitt av nasjonal bygningsmyndighet i byggteknisk forskrift (TEK), er minimumskrav som skal oppfylles. I tillegg kan selvsagt en tiltakshaver (byggherre) definere egne funksjonskrav. Norske Standarder tilfredsstiller myndighetskravene, og norske og internasjonale standarder vil også ofte brukes til å angi funksjonskrav utover myndighetskravene. 4.5 Operative krav Siden funksjonskrav er formulert kvalitativt, er det ikke mulig å prosjektere direkte basert på disse kravene. For å få et praktisk grunnlag for prosjektering, må funksjonskravene omsettes til kvantitative/målbare krav som skal tilfredsstilles av byggverk og bygningsdeler. Dette kalles operative krav, og omfatter da alle ytelser, spesifikke krav og detaljkrav som danner grunnlag for detaljprosjektering. Eksempler på de forskjellige typene av operative krav: Ytelser: o Soverom skal tilføres minimum 26 m 3 friskluft pr. time pr. sengeplass når rommet eller boenheten er i bruk. o U-verdi for yttervegg skal være mindre eller lik 0,18 W/(m 2 K) Spesifikt krav: o Byggverk i risikoklasse 6 skal ha automatisk brannslokkeanlegg. Detaljkrav: o I byggverk med krav om universell utforming skal kommunikasjonsvei skal være trinnfri. Stigning skal ikke være større enn 1:20. Gjeldende byggteknisk forskrift (TEK10) inneholder både funksjonskrav og operative krav. På områder der forskriften bare gir funksjonskrav, er operative krav gitt i veiledningen til TEK gjennom preaksepterte ytelser, og på noen områder er det i TEK10 henvist til standarder. På noen områder kan også anvisninger fra SINTEF Byggforsk angi operative krav som oppfyller funksjonskravene i TEK10. Hvordan skal de prosjekterende påvise at forskriften er oppfylt? Operative krav som er gitt direkte i forskriften skal oppfylles (med mindre det søkes om og gis dispensasjon). I tillegg må funksjonskravene som ikke er konkretisert gjennom operative krav direkte i forskriften oppfylles. Dette kan gjøres på to måter, jf. figur 4-1: 1. Bruke de operative kravene som er gitt i veiledningen til TEK, samt i de referanser veiledningen henviser til. 2. Velge alternative operative krav. Dette er den friheten som ligger i et funksjonsbasert regelverk. Oppgaven for de prosjekterende er da å påvise at en alternativ utforming (dvs. en utforming basert på alternative operative krav) gir minst like høy kvalitet, sikkerhet mv. som en utforming i samsvar med preaksepterte ytelser. Dette gjøres vanligvis ved at det gjennomføres komparative analyser der den valgte utformingen sammenlignes med en utforming av et tilsvarende, preakseptert byggverk. Et byggverk utformet i samsvar med preaksepterte ytelser er altså et referansebyggverk som den valgte utformingen sammenlignes med. For vanlige byggverk vil de prosjekterende normalt velge en utforming i samsvar med preaksepterte ytelser, eventuelt med fravik (alternative ytelser) på noen områder. Når man velger alternative operative krav, må man ha metoder for å påvise (verifisere) at krav i forskriften er oppfylt. Dette betyr at det både må gjøres en systematisk analyse, og man må ha noe å måle mot. En påvisningsmetode (verifikasjonsmetode) omfatter derfor både en analyse-/ beregningsmetode og tilhørende akseptkriterier. Noen eksempler: Brannsikkerhet For brannsikkerhet vil det ofte benyttes en komparativ analysemetode. Dette betyr at det gjøres en sammenlignende analyse hvor den utformingen man har valgt (analysebyggverket) sammenlignes med 10

11 en referanseutforming som er tilfredsstillende (referansebyggverket). Referanseutformingen vil da vanligvis være veiledningen til TEK, dvs. preakseptert utforming. Når man gjør en komparativ analyse må man vurdere både hvilken sikkerhet den preaksepterte og den alternative utformingen representerer (med samme metode), og deretter gjøre en sammenligning. Akseptkriteriene vil altså være komparative. Grunnen til at det må velges en komparativ tilnærming for brannsikkerhet er at det ikke finnes eksplisitte krav/kriterier og tilhørende analyse-/beregningsmetoder som gjør at man kan frigjøre seg fra preakseptert utforming. Prinsippene for en komparativ analyse er beskrevet i norsk standard NS 3901 Krav til risikovurderinger av brann i byggverk. Energibruk For energibruk angir forskriften operative krav i form av rammekrav eller spesifikke energitiltak/energikvaliteter (U-verdier mv.). Oppfyllelse av rammekrav kan påvises ved standardiserte beregningsmetoder gitt bl.a. i NS Tilsvarende gjelder ved valg av alternative energitiltak (avvik fra forskriften med kompenserende tiltak). Bærende konstruksjoner For bærende konstruksjoner viser forskriften til standarder. Valg av pålitelighetsklasse, laster og faktorer (material-, last- mv.), som i realiteten bestemmer sikkerhetsnivået, er gitt i standardene. Dvs. myndighetenes krav til sikkerhet påvises ved beregninger i h.t. standarder. Andre kravområder De andre kravområdene beskrives ikke her, men tabell viser i prinsipp hvordan krav i forskriften kan påvises å være oppfylt. Kravområde Konstruksjonssikkerhet Sikkerhet ved brann Hvordan oppfyllelse av krav påvises Funksjonskrav i forskriften påvises oppfylt ved bruk av standarder Operative krav i forskriften skal oppfylles Funksjonskrav i forskriften påvises oppfylt ved å følge operative krav i veiledningen eller ved (komparativ) analyse Planløsning og bygningsdeler i byggverk Miljø og helse Operative krav i forskriften skal oppfylles Operative krav i forskriften skal oppfylles Funksjonskrav i forskriften påvises oppfylt ved å følge operative krav i veiledningen Lyd: Veiledningen henviser til Norsk Standard Energi Installasjoner og anlegg Det er vanskelig å påvise alternative operative krav, men dette kan være aktuelt hvis rammebetingelsene skiller seg fra det som er forutsatt for preakseptert utforming. Operative krav i forskriften skal oppfylles Funksjonskrav i forskriften påvises oppfylt ved å følge operative krav i veiledningen Det er vanskelig å påvise alternative operative krav, men dette kan være aktuelt hvis rammebetingelsene skiller seg fra det som er forutsatt for preakseptert utforming? Tabell 4.5.1: Grov oversikt over hvordan man i praksis påviser at forskriftens krav er oppfylt 11

12 4.6 Tekniske løsninger Tekniske løsninger som velges for et byggverk må oppfylle de operative kravene som er angitt for prosjektet. Dette skal dokumenteres av de ansvarlig prosjekterende. Tekniske løsninger kan dokumenteres på følgende måter: Valg av forhåndsdokumenterte løsninger. Dette er løsninger med produktsertifikat eller godkjenning, eller dokumenterte løsninger gitt i Byggforskserien, håndbøker mv. Prosjektering, dimensjonering og beregninger og/eller prøvning, fortrinnsvis i samsvar med standardiserte metoder. Fagkyndig, dokumentert vurdering basert på forskningsrapporter, utredninger etc. Referansegrunnlaget skal alltid oppgis. 5 Grunnlag for automatisk sjekking av krav 5.1 Byggereglene Automatisk sjekking av krav forutsetter at det er noe kvantitativt, målbart eller spesifikt å sjekke mot. Dette er de operative kravene. Dersom det velges en preakseptert utforming vil de myndighetsdefinerte operative kravene være: Operative krav gitt i TEK Operative krav gitt i veiledningen til TEK Operative krav gitt i de referansene veiledningen til TEK viser til (primært standarder) Dersom det velges en alternativ utforming (analyse) vil de myndighetsdefinerte operative kravene omfatte: Operative krav gitt i TEK Operative krav gitt i veiledningen til TEK hvor det ikke er gjort fravik Operative krav gitt i de referansene veiledningen til TEK viser til, og hvor det ikke er gjort fravik Selv om det velges en alternativ utforming, vil vanligvis hoveddelen av de operative kravene være lik de som er myndighetsdefinerte. Dersom det gjennomføres en sjekking mot de myndighetsdefinerte operative kravene, vil man få avdekket hvilke av disse som ikke er oppfylt, dvs. hvor det er avvik (fra forskriften) eller fravik (fra veiledningen). Disse operative kravene skal da være behandlet av de ansvarlig prosjekterende. Dersom det fins avvik fra forskriften må disse lukkes, eller det må søkes dispensasjon. For fravik fra veiledningen skal det finnes dokumentasjon for at de alternative operative kravene gir minst like høy kvalitet, sikkerhet mv. som om de myndighetsdefinerte kravene var fulgt (preakseptert utforming). De operative kravene hentes fra flere kilder, og de har ulik status: Ufravikelige: Operative krav i TEK Fravikelige: Operative krav i veiledningen til TEK og refererte standarder mv. Som grunnlag for automatisk sjekking av krav vil de operative kravene måtte kunne identifiseres som enten ufravikelige eller fravikelige. 12

13 Tabell nedenfor er en kravmatrise som viser eksempler på hvor i regelverket man i dag finner funksjonskrav og operative krav, og hvor regelverket henviser til standarder (NB! Denne tabellen er ikke uttømmende). Sikkerhet ved brann Planløsning og bygningsdeler i byggverk Miljø og helse Energi Installasjoner og anlegg Forklaring: F-krav O-krav O-krav Generelle krav F-krav Bæreevne og stabilitet F-krav O-krav Tiltak mot antennelse, utvikling og F-krav O-krav spredning O-krav Tilrettelegging for rømning og F-krav O-krav redning O-krav Tilrettelegging for slokking F-krav Innledende bestemmelser Inngangsparti, planløsning, kommunikasjonsvei, rom Bygningsdeler F-krav O-krav F-krav O-krav F-krav O-krav dimensjoneringsmetoder Delvis analyse- og beregningsmetoder Luftkvalitet F-krav O-krav Delvis O-krav Termisk inneklima F-krav Delvis O-krav Strålingsmiljø O-krav Lyd (lydisolasjon, romakustikk, vibrasjoner og støy) F-krav - O-krav (grenseverdier) og beregningsmetoder Lys og utsyn F-krav Delvis O-krav Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner F-krav = funksjonskrav (kvalitative krav) F-krav F-krav O-krav F-krav O-krav Delvis O-krav - Beregningsmetoder Delvis O-krav Kravområde Delområde TEK Veil. til Standard TEK Konstruksjonssikkerhet F-krav - Sikkerhetsfaktorer og beregnings-/ Dimensjoneringsmetoder, for eksempel for sprinkleranlegg O-krav = operativt krav (for eksempel spesifikt krav om alarmanlegg, ytelse som for eksempel krav til U- verdi og detaljkrav som for eksempel krav til bredde på dører) Tabell 5.1.1: Kravmatrise ulike kravområder. 5.2 Standarder Dersom standarder som angir operative krav legges til grunn av de prosjekterende (utover de som veiledningen til TEK spesifikt refererer til), legges disse kravene inn i det kravsettet som gjelder for et byggeprosjekt sammen med myndighetskravene. 13

14 5.3 Tekniske anvisninger fra SINTEF Byggforsk Anvisninger fra SINTEF Byggforsk angir primært dokumenterte tekniske løsninger som oppfyller operative krav, men på noen områder kan også anvisninger fra SINTEF Byggforsk angi operative krav som oppfyller funksjonskravene i TEK. Eksempel på dette er nødvendige ytelser for trykksetting som skal hindre røykinntrengning i trapperom (rømningsvei). 6 Vurderinger av aktuelle standarder 6.1 Innledning I dette prosjektet har vi vurdert digitale regler for beregninger og sjekking av krav for NS 3940 Areal og volum og standardene for universell utforming (uu), NS del 1 og 2. Disse standardene er valgt fordi de berører mennesker og samfunn på mange nivåer. Standardene er operative i sin tilnærming og gir rammevilkår for framtidsrettet verktøyutvikling til fordel for både myndigheter og private aktører. Temaene standardene berører er omtalt i flere sammenhenger i Stortingsmelding 28 Gode bygg for eit betre samfunn., se punkt 8. NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger gir bestemmelser for målinger og standardiserte beregningsmetoder for definerte arealer og volumer. Myndighetene er avhengig av entydige og korrekte arealmålinger som grunnlag for beregninger til ulike formål. Slike beregninger vil framkomme i for eksempel matrikkelen (Statens kartverk) og i tallgrunnlaget til Statistisk sentralbyrå, som igjen anvendes av Finansdepartementet. Det er derfor av betydning at BAE-næringen har både entydige og effektive hjelpemidler for levering av korrekte arealberegninger til myndighetene. NS 3940 er standarden for areal og volumbegreper til bruk ved beregning av tomteutnyttelse, - energiberegninger, - støy og akustikkberegninger for å nevne noen eksempler. NS serien om universell utforming er knyttet opp til aktuelle europeiske (EN) og internasjonale (ISO) standarder. På den måten følger også standardiseringen opp den internasjonale utviklingen. Dersom bestemmelser i disse standardene legges inn som digitale parametere som modellen kan sjekkes mot, kan vi oppnå en vinn-vinn situasjon. Bygningsmyndighetene kan motta byggesaksdokumenter som er enklere å kontrollere, og BAE-næringen oppnår effektivisering i verdiskapingen. 6.2 Vurdering av NS 3940 Areal og volumberegning av bygninger I prioritert rekkefølge, det enkleste først vurderes følgende deler av denne standarden som gode kandidater for digitale regler: beregning av nettoareal NTA, beregning av bruttoareal BTA, beregning bruksareal BRA, beregning bebygd areal BYA. Volumdelen av standarden har også vært vurdert, og også her er det kandidater, selv om dette vil være noe mere komplisert enn for arealdelen. De beste kandidatene for denne delen vurderes å være: beregning av bruttovolum for en bygning BTV, beregning av nettovolum for en bygning NTV Se for øvrig vedlegg som omtaler de ulike delene i mer detalj. 6.3 Vurdering av NS Universell utforming, del 1 og 2 Vurderingen av å lage digitale regler for krav gitt av bestemmelser i disse standardene er delt inn i 3 kategorier i forhold til egnethet: Krav gitt av bestemmelser utformet slik at de kan oversettes direkte og sjekkes med digitale regler, her kalt kravkategori (Translate) Krav gitt av til bestemmelser utformet slik at de må tolkes og deretter oversettes og sjekkes med digitale regler, her kalt kravkategori (Transform) 14

15 Krav gitt av bestemmelser utformet slik at de ikke mulig å sjekkes med digitale regler, her kalt kravkategori (Transfer) Krav gitt av bestemmelser i standardene for universell utforming som egner seg godt til å lage digitale regler av er vurdert til å være: Bevegelse og geometri Snusirkel (1500 mm/1600 mm) - faktisk rullestolbevegelse bør legges inn i sirkler linkes til de mest aktuelle funksjonene (foran inngang/heiser/arbeidsplasser) Rampe (stigningsforhold 1:12/1:20) Fri høyde minst 2,25 m Tverrfall høyst 2 % Nivåforskjeller mellom gulv høyst 20 mm Håndlister på hver side av trappe/rampeløp Avskrapingsrist foran inngang minste ganglengde 2 m Parkeringsplasser for personer med nedsatt funksjonsevne minst 5 % og aldri færre enn 2 P-plass for person med nedsatt funksjonsevne (4500x6000) mm sone løfteplattform 2,0 m P-plass for person med nedsatt funksjonsevne minste høyde 2100 mm P-plass el.rullestol/scooter (1750x2000) mm Ryggefelt el.rullestol minst 2300 mm Inngangsdør, sidehengslet, lysåpning minst (860x2020) mm Karuselldør, 2 blader, innvendig diameter minst 3500 mm Karuselldør, 3-4 blader, innvendig diameter minst 4500 mm Korridor/svalganger, bredde minst 1600 mm Korridorer kortere enn 5 meter, bredde minst 1200 mm, der det ikke er dører Korridor, bredde 1200 mm, møteplass (1600x1600) mm for minst hver 5. meter Toalettrom innvendig dim. minst (2200x2450) mm Servant, montasjehøyde ( ) mm =plassering losholt Dusjnisje, minst (1300x1800) mm Dusjarmatur, montasjehøyde (800x900) mm Støttehåndtak, montasjehøyde (800x900) mm Nedsatt synsevne og prosjekteringskriterier P-anlegg adkomst belysning utendørs minst 30 lux P-anlegg adkomst luminanskontrast 0,4 mellom veibane og kantlinje/ledelinje/vegg P-anlegg belysning innendørs minst 75 lux Inngangsparti utvendig belysning minst 100 lux med fargegjengivelse i Ra indeksen på minst 70 Inngangsparti, luminanskontrast mellom dør og fasade 0,4 Søyler/hindringer på gulv luminanskontrast 0,4 i forhold til omgivelsene Belysningsstyrke i trapper og ramper, minst 200 lux Belysningsstyrke ved start og slutt av trapp/rampe, minst 250 lux Dusjrom, belysningsstyrke 300 lux Toalett og dusjrom, kraner og fastmontert utstyr luminanskontrast 0,4 til bakenforliggende vegg Nedsatt hørsel og prosjekteringskriterier Møterom, installert teleslynge Forsamlingslokale, installert teleslynge Kontorareal, maks 45 db Boliger, overnattingsbedrifter, sykehus, pleieinstitusjoner; maks 40dB 15

16 Vurderingene av egnethet for digitale regler av bestemmelsene i standarden viser følgende fordeling: For en mer detaljert vurdering vises det til vedlegget. 7 Eksempel Translate Transform Transfer SUM Sum vekting Andel % Eksempel på krav til orienteringslyd ved hovedinngangsdører I dette eksempelet ser vi på et kravsett knyttet til bestemmelser gitt i punkt om orienteringslyd i NS :2009 Universell utforming av byggverk. Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger. Denne bestemmelsen gir krav til at det bør installeres lydfyr eller talende skilt ved hovedinngangsdører, og at informasjon som gis ved hjelp av lyd skal understøttes av visuell informasjon. Videre henvises det til en annen bestemmelse, punkt som setter krav til plassering av skilt (=visuell informasjon). Bestemmelsenes ordlyd (NS :2009): Plassering av skilt Oversiktsskilt og retningsskilt skal plasseres ved begynnelsen av atkomstveier eller ved kryss der det er behov for informasjon for å finne fram. For å sikre god lesbarhet skal skilt plasseres slik at det er mulig å komme tett inntil dem. Skilt skal være utformet med kontrastfarger og tilstrekkelig store bokstaver og tegn slik at de er lette å lese og forstå. Bestemmelsene i NS 3041 skal følges orienteringslyd Ved hovedinngangsdør og andre viktige orienteringspunkter bør det installeres lydfyr eller talende skilt (talking signs). All informasjon som gis ved lyd, skal understøttes av visuell informasjon. Vær oppmerksom på at lydfyr kan bidra til støyforurensning for omgivelsene. Lydstyrken skal derfor avpasses nøye etter forholdene. Disse bestemmelsene inneholder flere krav, K1 K4, som igjen kan uttrykkes i spesifikke regler, R1 R6. Dette er fremstilt i tabell nedenfor. I kolonnen med regler er det eksemplifisert hvordan disse reglene kan uttrykkes digitalt. I kolonnen med krav er det vist hvilken kravkategori kravet tilhører. Kravsett til dør D1 Bestemmelse Krav (K) Regel (R) Orienteringslyd Lyd Plassering av skilt K1 Lyd: Ved hovedinngangsdører bør det installeres lydfyr eller talende skilt (Transform). K2-Skilt: All informasjon som gis ved hjelp av lyd, skal understøttes av visuell informasjon (Translate). K3-Plassering: skilt skal plasseres slik at det er mulig å komme tett inntil dem (Transform). K4-Utforming: Skilt skal være utformet med kontrastfarger og tilstrekkelig store bokstaver og tegn slik at de er lette å lese og forstå. Bestemmelsene i NS 3041 skal følges (Transfer). R1 Det er en hovedinngangsdør: Digital regel: IFC_door is external_main R2: Lydfyr finnes: Digital regel: objecttype lydfyr exist at maxdistance = xxx mm from door R3: Talende skilt finnes: Digital regel: objecttype talende skilt exist at max distance = xxx mm R4 Skilt finnes: Digital regel: object Sign exist R5: Det er mulig å komme helt inn til skiltet Digital regel: object Sign exist at max distance = xxx mm and at height = yyy R6: Skiltet er lett å lese: Digital regel: write info to report Tabell Kravsett for bestemmelse om orienteringslyd og plassering av skilt ved hovedinngangsdør 16

17 Skjematisk er dette kravsettet vist som et flytdiagram i figur 7-1 under: Figur 7-1 Figur 7-1 illustrerer et flytdiagram av regler for sjekking av krav vist i tabell Tabell viser et kravsett som alle dørobjekter i modellen sjekkes mot og figur 7-1 viser prosessen for hvordan kravene kan sjekkes. Kravsettet utgår fra 2 bestemmelser i standarden, punkt Orienteringslyd og punkt Plassering av skilt, og til sammen er det fire krav, K1-K4 som er aktuelle i kravsettet. De to første som er krav til lyd og krav til skilt kommer fra bestemmelse og de to andre som er krav til plassering og utforming av skiltene kommer fra bestemmelse For å sjekke om kravene oppfylles kan det settes opp regler. Som vist i tabell innebærer det første kravet om Lyd ved hovedinngangsdør 3 regler, mens de tre andre kravene innebærer en regel for hvert krav. Ved sjekking av krav vil en digital regel gi svaret Sann (True) eller Usann (False). Begge svarene kan noen ganger bety at sjekken er ok eller at den feiler, mens det andre ganger leder til en ny sjekk for det aktuelle kravet eller til neste krav som skal sjekkes. For vårt eksempel er dette er illustrert i figur 7-1. K1 Lyd sjekkes ved: Regel R1 = det er en hovedinngangsdør Regel R2 = lydfyr finnes Regel R3 = talende skilt finnes Den første regelen sier at det er en utvendig dør, og det er en hoveddør, her angitt som IFC_door is external_main». Dersom det ikke er en utvendig dør, eller døren ikke er en hoveddør, så vil den digitale regelen gi svaret False, som igjen betyr at kravet ikke er aktuelt og sjekken er ok. Er det en hovedinngangsdør så er det krav til orienteringslyd (K1). Dette sjekkes ved om det enten finnes et objekt Lydfyr (R2 = True) eller et objekt Talende skilt (R3 = True). Hvis begge disse reglene gir svaret False, så betyr det at kravet om orienteringslyd ikke er oppfylt. Både for R2 og R3 er det behov for mer informasjon enn det som fremgår av standarden. Uttrykket Ved hovedinngangsdør er ikke presist nok for en digital regel, slik dette tilhører kravkategori (Transform). 17

18 K2 Skilt og K3 Plassering sjekkes ved: R4 = Skilt finnes R5 = Det er mulig å komme tett inn på skiltet Dersom døren er en hovedinngangsdør (R1 = True) og kravet om orienteringslyd er oppfylt (R2 = True or R3 = True), må også kravene om skilt (K2) og plassering av skiltet (K3) sjekkes. Dette gjøres ved henholdsvis (R4) og (R5) som vist på figur 7-1. Dersom det ikke finnes skilt (R4 = False) eller plasseringen av skiltet ikke tilfredsstiller K3 (R5 = False), betyr også det at sjekken forteller at kravet ikke oppfylt. K2 kan overføres direkte til en digital regel (R4) og tilhører kravkategori (Translate), mens det for K3 er behov for mer informasjon og tilhører kravkategori (Transform). K4 Utforming sjekkes ved: Det siste kravet som gjenstår å sjekke gjelder utformingen (K4) av skiltet. I standarden sier bestemmelsen Skilt skal være utformet med kontrastfarger og tilstrekkelig store bokstaver og tegn slik at de er lette å lese og forstå. Bestemmelsene i NS 3041 skal følges. Dette kravet er det ikke praktisk å modellere (selv om det er teoretisk mulig), slik at R6 i stedet for å kunne gi svaret True eller False, kan presenteres som en rapport. Denne delen av bestemmelsen vurderes som et krav det ikke er mulig å sjekke med en digital regel og tilhører kravkategori (Transfer). 7.2 Konklusjoner fra eksempelet Eksempelet avdekker 3 problemstillinger som vi må ta stilling til i sjekkingen; 1. Hvordan skal en sjekk forholde seg til bør krav? 2. Hvordan kan krav til plassering av lydfyr (R2), talende skilt (R3) og plassering av visuell informasjon (R4) kvantifiseres? 3. Er det mulig og relevant å sjekke K4, utformingen av skiltet? 1.) Hvordan skal sjekken forholde seg til bør krav? Er det bør krav i standarden, så er det ikke et minimumskrav i henhold til regelverket. Men det kan likevel være et krav i prosjektet dersom byggherre (tiltakshaver) stiller det som et krav. Bør krav kan det lages digitale regler for, men i det konkrete prosjektet må det defineres som et skal krav for at det skal være aktuelt å sjekkes. 2.) Tolking av krav som ikke er kvantifisert? I eksempelet er det formulert krav som ikke er kvantifisert, slik som ved hovedinngangsdør og mulig å komme tett inntil, og da må det til en tolkning for å lage en digital regel. Denne tolkningen kan gjøres ved enten å omsette kravet til målbare størrelser slik som maks avstand og høyde på plassering av skilt og lydobjekt. Eller plasseringen presenteres visuelt slik at kan det gjøres en skjønnsmessig sjekk. Det første tilfellet gir mulighet for en automatisk sjekk av kravet, mens en visuell sjekk blir en manuell sjekk av kravet. 3.) Er det mulig å sjekke alle krav? For at et krav skal kunne sjekkes automatisk må det kunne uttrykkes som en digital regel og det må være kvantifiserbart. I tillegg må informasjon som skal sjekkes forefinnes i modellen. Teoretisk kan det tenkes at det er mulig å tolke og sjekke kravet om at skiltet skal være utformet med kontrastfarger og tilstrekkelig store bokstaver og tegn slik at de er lette å lese og forstå. Bestemmelsene i NS 3041 skal følges. Men i praksis er det lite sannsynlig at dette er informasjon som vil modelleres. En løsning kan være å ikke sjekke kravet, men i stedet la en digital regel gi en oversikt over krav som ikke er sjekket og la sjekkingen av denne type krav være en manuell prosess. 8 Fra Byggemeldingen Følgende er hentet fra stortingsmelding 28 ( ) Gode bygg for eit betre samfunn (byggemeldingen) som ble offentliggjort i juni 2012: 8.1 Meir effektive byggjesaksprosessar 6) Regjeringa vil leggje til rette for auka bruk av IKT i byggjesaker. Det skal utviklast ein strategi for å etablere eit «ByggNett». Strategien skal mellom anna omtale korleis ByggSøk, det nasjonale systemet for innsending av elektroniske søknader, kan utviklast vidare. Målet er at kommunane etter kvart skal kunne gjere all sakshandsaming digitalt. Strategien vil også omtale bruk av bygningsinformasjonsmodellar (BIM) med automatisk sjekking av kvalitetskrav og ei mogleg integrering med Altinn, om dette let seg gjere innanfor dei framtidige rammene for Altinn. 18

19 8.2 Bygningsinformasjonsmodellar automatisk sjekking av kvalitetskrav ) Det skjer ei rivande utvikling i bruken av digitale bygningsinformasjonsmodellar (BIM). BIM er basert på opne, internasjonale standardar for informasjonsutveksling. Noreg er mellom dei leiande på dette feltet. Kombinert med eit tydeleg regelverk, som i minst mogleg grad er skjønsbasert, gjev denne teknologien høve til å automatisere kontrollen av at byggjeprosjekt tilfredsstiller krav i byggteknisk forskrift. Prinsippet er at alle aktuelle krav blir lagde inn i modellen, slik at modellen varslar dersom nokon krav ikkje er oppfylte. Automatisk kontroll inneber at næringa kan bli meir effektiv i prosjekteringa, sidan det då blir enkelt å sjekke om prosjektet er i samsvar med byggteknisk forskrift. I tillegg blir sakshandsaminga i kommunane enklare, mindre i omfang og til dels automatisert. Etter kvart som BIM blir utvikla, vil modellen kunne brukast når kommunane fører tilsyn og i den uavhengige kontrollen. BIM forenklar dokumentasjonsarbeidet og legg grunnlaget for digital oppdatering av offentlege register. Bruk av BIM vil kunne gje betre kvalitet, reduserte byggskadar, kostnadsreduksjonar og betre samhandling i det einskilde prosjektet og i næringa som heilskap. Integrering av BIM-bruk vil inngå i strategiarbeidet om ByggNett. 8.3 Eit scenario for den digitale bygginga 6.7) I framtida vil ein utbyggjar kunne begynne med ein digital modell av tomta med tilhøyrande infrastruktur som kan lastast ned frå internett. Det blir automatisk samla inn informasjon frå mange offentlege og private register (kartdata, eigedomsdata, nabolister, geologiske tilhøve, modell av eksisterande bygningar osb.). Utbyggjaren kan så utvide den digitale modellen med det nye byggverket sitt. Med støtte i data frå modellen kan utbyggjaren vurdere alternativ og miljøkonsekvensar, gjere levetidsanalysar, og rekne ut kostnader. Utbyggjaren og den framtidige brukaren kan ved hjelp av visualiseringsprogram vandre virtuelt rundt i bygget og avdekkje manglar før bygginga tek til. Den digitale modellen inneheld all informasjon som trengst for å få naudsynte offentlege løyve og for å gjennomføre byggjeprosessen. Styresmaktene har innretta byggjereglane slik at utbyggjaren kan sjekke modellen allereie frå skissefasen og gjennom heile modelleringsprosessen. All informasjon som er naudsynt for å søkje om byggjeløyve, kan hentast frå modellen. Søknaden blir send til bygningsstyresmaktene, som ved å gje løyve tilfører modellen nye data og samfunnsmessig godkjenning. Alle relevante styresmakter samhandlar på den same modellen. Når entreprenøren gjennomfører byggjeprosessen, blir modellen tilført informasjon om kva for byggjevarer og tekniske installasjonar som er bruka, og kva krav til drift og vedlikehald dei valde løysingane inneber. Arbeidsteikningar og beskrivingar blir laga ut frå modellen, som alltid er oppdatert. Kontroll av planlegging og utføring blir dokumentert i modellen etter kvart. Når bygget blir teke i bruk, inneheld modellen all informasjon eigaren treng for å optimalisere drifta av bygget. Vedlikehald kan planleggjast og gjennomførast i tide for å ta vare på kvalitetane ved bygget. Seinare endringar i bygget blir lagde inn. Når bygget er ferdig, blir offentlege og private register oppdaterte med relevant informasjon frå modellen. På denne måten vil det offentlege ha all naudsynt informasjon om bygget tilgjengeleg for seinare behov. Stortingsmelding 28 er myndighetenes bekreftelse og forventning om en mulig løsning av håndtering av stadig voksende nasjonalt og internasjonalt regelverk. 19

20 9 Konklusjoner Digitale regler kan brukes til å sjekke krav og til å gjøre beregninger i bygningsinformasjonsmodeller. Krav som ikke kan sjekkes automatisk, kan likevel håndteres av digitale regler. 9.1 Krav gitt i regelverk og i standarder En modell som brukes for sjekking av krav under et funksjonsbasert regelverk, kan både inneholde operative krav som SKAL være oppfylt og krav som kan fravikes. Kravene må derfor kunne identifiseres som det ene eller det andre, fordi dette vil bestemme den videre håndtering. Manglende oppfyllelse av krav som skal være oppfylt, må rettes. Krav som kan fravikes må være behandlet i prosjektet gjennom analyse. På områder hvor det fins standardiserte analyse-/beregningsmetoder, som for eksempel beregning av energibehov, er en automatisk sjekk av krav mulig. På andre områder er manuell sjekk nødvendig. Regelverk gir minimumskrav til byggverk, og krav utover dette vil kunne gis gjennom standarder eller som prosjektspesifikke krav på andre måter. 9.2 Utvikling av digitale regler for automatisk sjekking av krav For å automatisere sjekking av krav med digitale regler må: - Kravene må kunne identifiseres i modellen - Kravene må være entydige - Kravene må være kvantitative, målbare eller spesifikke 9.3 Krav som ikke kan sjekkes automatisk? Ikke alle krav er utformet slik at de kan sjekkes automatisk med digitale regler, og for disse kravene er følgende alternativer aktuelle: - Lage digitale regler av de delene av kravene der det er mulig og kombinere automatisk og manuell sjekking av kravene. - Lage en digital regel med manuell input for en delvis automatisk sjekk av kravene. - Liste opp kravene som ikke kan sjekkes automatisk, slik at de kan sjekkes manuelt 9.4 Automatiserte beregninger i bygningsinformasjonsmodeller med digitale regler Utover sjekking av krav, kan digitale regler brukes for å gjøre standardiserte beregninger i bygningsinformasjonsmodeller. Litteraturhenvisning: i Prosjektrapporten Standardized Computable Rules (http://www.standard.no/global/pdf/bygg,%20anlegg%20og%20eiendom/rule_checking_report%20we b%20stor%20fil.pdf) Vedlegg: ii Regelsett NS 3490 Areal-Volum iii Regelsett UU NS og 2 20

ByggNett - Altinn for byggsektoren, og litt Bygg21. ØIVIND ROOTH 08.11.2012 Boligprodusentenes fagdager 2012, Gardermoen

ByggNett - Altinn for byggsektoren, og litt Bygg21. ØIVIND ROOTH 08.11.2012 Boligprodusentenes fagdager 2012, Gardermoen ByggNett - Altinn for byggsektoren, og litt Bygg21 ØIVIND ROOTH 08.11.2012 Boligprodusentenes fagdager 2012, Gardermoen Rolle og oppgaver: fagorgan, kompetansesenter og sentral bygningsmyndighet Er rådgivende

Detaljer

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav (1) Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. (2) Der ytelser

Detaljer

TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon

TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon 1 Kap. 2 Dokumentasjon for oppfyllelse av krav Dokumentasjonen fra ansvarlig prosjekterende skal Bekrefte at tiltaket oppfyller krav i og forskrift om tekniske krav til byggverk

Detaljer

Forenkling av regelverk Byggekostnadene må ned med nytt regelverk. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening

Forenkling av regelverk Byggekostnadene må ned med nytt regelverk. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Forenkling av regelverk Byggekostnadene må ned med nytt regelverk Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Fagdager 6.-7. november 2013 Boliger for folk flest TEK15 må bli enklere og billigere enn TEK10!

Detaljer

Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav

Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Innledning Dette kapitlet gir bestemmelser om dokumentasjon

Detaljer

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeforskriftene Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Temaer Arbeidsoppgaver og ansvar Fra strategi (konsept) til

Detaljer

12-6. Kommunikasjonsvei

12-6. Kommunikasjonsvei 12-6. Kommunikasjonsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.01.2016 12-6. Kommunikasjonsvei (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar for den ferdsel og transport som

Detaljer

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 1 2 3 4 Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 er de enkleste arbeidene og tiltaksklasse 3

Detaljer

AREALMÅLING VED TAKSERING

AREALMÅLING VED TAKSERING AREALMÅLING VED TAKSERING NS 848 utgave 1954 NS 3940 utgave1979 Versjon 2 NS 3940 utgave 1986 Versjon 3 NS 3940:2007» Veileder til NS 3940:2007 » Takstbransjens retningslinjer for bolig - 2008» Takstbransjens

Detaljer

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 Tilsyn Vedlegg 3.4. Begrepsordliste Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 2 Begrep Forklaring Kilde Forkortelser fdv pbl. SAK10

Detaljer

Kapittel 6. Beregnings- og måleregler

Kapittel 6. Beregnings- og måleregler Kapittel 6. Beregnings- og måleregler Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.07.2013 Kapittel 6. Beregnings- og måleregler Innledning Dette kapitlet omfatter beregnings- og måleregler. Kapitlet

Detaljer

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Vidar Stenstad Statens bygningstekniske etat Brannsikkerhet i bygninger - Trondheim 8.-9. januar 2009 Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Detaljer

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Brukbarhet. Brukbarhet 1 Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for

Detaljer

AREALMÅLING VED TAKSERING

AREALMÅLING VED TAKSERING AREALMÅLING VED TAKSERING 3 sentrale dokumenter ved arealmåling NS 3940:2007 Retningslinjer ved arealmåling 2009 Veileder til NS 3940:2007 Historikk NS 848 utg. 1954 NS 3940 utg.1979 Versjon 2 NS 3940

Detaljer

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Direktoratet for byggkvalitet > Sentral myndighet for bygningsregelverket > Tilsynsmyndighet for produkter til byggverk > Kompetansesenter > Direktorat

Detaljer

AREALMÅLING NYE UTFORDRINGER I 2008. ing Vidar Aarnes

AREALMÅLING NYE UTFORDRINGER I 2008. ing Vidar Aarnes AREALMÅLING NYE UTFORDRINGER I 2008 3 sentrale dokumenter ved arealmåling NS 3940:2007 Retningslinjer ved arealmåling av bolig Veileder til NS 3940:2007 Ved byggesøknad: Grad av utnytting Grad av utnytting

Detaljer

Utleie av bolig, søknadsplikt og krav. KETIL KROGSTAD, AVDELINGSDIREKTØR DIBK 31.05.2013, Stavanger

Utleie av bolig, søknadsplikt og krav. KETIL KROGSTAD, AVDELINGSDIREKTØR DIBK 31.05.2013, Stavanger Utleie av bolig, søknadsplikt og krav KETIL KROGSTAD, AVDELINGSDIREKTØR DIBK 31.05.2013, Stavanger Utleieboliger 2 Bustadsmeldinga byggje bu - leve Dersom bustadeigarar skal byggje om eller endre bruk

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Statens bygningstekniske etat Likestilt bruk av byggverk Flere universelt utformede arbeidsbygg Flere tilgjengelige boliger Vi vil ha brukbare

Detaljer

Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet TEK 10-2 Generelle krav til utearealer

Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet TEK 10-2 Generelle krav til utearealer Brukbarhet Veileder til teknisk forskrift REN vil komme med endret innhold vedrørende universell utforming jf veiledere fra BE/Husbanken. I dag finner vi spesifikasjoner og løsningsforslag på http://www.be.no/universell/

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp

Veiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp 12-16. Trapp Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2013 12-16. Trapp (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder

Detaljer

Mars 2014. Standard Norge NS 8360 BIM OBJEKTER BJØRN BRUNSTAD

Mars 2014. Standard Norge NS 8360 BIM OBJEKTER BJØRN BRUNSTAD Mars 2014 Standard Norge NS 8360 BIM OBJEKTER BJØRN BRUNSTAD Mange standarder og mange mennesker 16 000 gyldige standarder og tilsvarende dokumenter 1 200 standarder lagd nasjonalt i Norge 2 100 norske

Detaljer

Info pbl Pbl 2010 1 2010

Info pbl Pbl 2010 1 2010 Info Pbl 2010 pbl 2010 1 Universell utforming Gustav Pillgram Larsen Assisterende direktør Statens bygningstekniske etat Info Pbl 2010 pbl 2010 2 Info Pbl 2010 pbl 2010 3 Døde i boligbranner 2001-2007,

Detaljer

3-4 Bebygd areal (BYA)

3-4 Bebygd areal (BYA) 3-4 Bebygd areal (BYA) Følgende endring er fastsatt ved forskrift av 26.01.2007 nr. 96 med ikraftredelse 01.07.2007: 3-4 Bebygd areal (BYA) Bebygd areal for bebyggelse på en tomt angis i m ² og skrives

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei 11-14. Rømningsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 11-14. Rømningsvei (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde

Detaljer

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Funksjonskrav Ytelser Tekniske løsninger Standard Risikoanalyse NS 3901,

Detaljer

Hva kommer rundt neste sving?

Hva kommer rundt neste sving? Fagmøte torsdag 29.04.10 Hva kommer rundt neste sving? Petter L. Nøstdal Markeds- og FoU-ansvarlig Veidekke Entreprenør AS Distrikt Oslo Regjeringens/Stortingets mål TEK 10 gjelder fra 01.07.10 Energi

Detaljer

11-13. Utgang fra branncelle

11-13. Utgang fra branncelle 11-13. Utgang fra branncelle Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 11-13. Utgang fra branncelle (1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to

Detaljer

Forenkling av regelverket for boliger

Forenkling av regelverket for boliger Forenkling av regelverket for boliger Per Jæger, adm. direktør Boligprodusentenes Forening Oslo, 25. mars 2015 Motstridende signaler 16. februar 2015 6. mars 2015 Boligbehov og bygging Årstakt boligbygging

Detaljer

Utgave 01.04.2016. U n i v e r s e l l u t f o r m i n g p u b l i k u m s b y g g

Utgave 01.04.2016. U n i v e r s e l l u t f o r m i n g p u b l i k u m s b y g g 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-3 (1) Byggverk for publikum og arbeidsbygning med to etasjer eller flere skal ha heis. Byggverk med inntil tre etasjer

Detaljer

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Brukbarhet. Brukbarhet 1 Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Trine Presterud Universell Utforming AS Foto: Universell Utforming AS der ikke annet er oppgitt Universell Utforming AS Ingeniør-

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming - ny forskrift om tekniske krav til byggverk Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat Universell utforming Pbl kap 28 og 29 Lovbestemmelser om universell utforming

Detaljer

Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav

Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav 1. Forslag til endring av tilgjengelighetskrav i boenhet A. Unntaksalternativ Krav om tilgjengelig

Detaljer

Funksjonskrav er nøkkelen til innovasjon og et regelverk som stimulerer til utvikling. DIBK "15/2290 Innspill TEK"

Funksjonskrav er nøkkelen til innovasjon og et regelverk som stimulerer til utvikling. DIBK 15/2290 Innspill TEK DIBK "15/2290 Innspill TEK" FREMTIDIG FORENKLING AV BYGGTEKNISK FORKSKRIFT INNSPILL FRA RAMBØLL FAGNETTVERK - BRANN OG SIKKERHET Rambøll Norges fagnettverk for brann og sikkerhet gleder seg over at DIBK

Detaljer

OPTISK VARSLING, KRAV TIL ANVENDELSE OG PRODUKTER

OPTISK VARSLING, KRAV TIL ANVENDELSE OG PRODUKTER NORALARM VEILEDNING veiledning SAMMENSLUTNING AV NORSKE PRODUSENTER OG LEVERANDØRER AV BRANN OG SIKKERHETSANLEGG ASSOCIATION OF NORWEGIAN MANUFACTURERS AND DISTRIBUTORS OF FIRE AND SECURITY SYSTEMS Hjemmeside:

Detaljer

RiksGAB Registreringsinstruks Revisjonsdato: 28.06.2004. _ Nytt-søk beliggenhet Retur hjelp TILLEGGSOPPLYSNINGER

RiksGAB Registreringsinstruks Revisjonsdato: 28.06.2004. _ Nytt-søk beliggenhet Retur hjelp TILLEGGSOPPLYSNINGER 4.6.2 Registrering av tilleggsdata Bildet kan benyttes til registrering av tilleggsopplysninger til bygg Det kreves ikke at kommunen registrerer disse opplysningene. Det er også opp til hver kommune hva

Detaljer

Utgave 01.04.2013. Rettløpstrapp, unngå svingt trapp. Trapp plassert slik at det unngås sammenstøt med underkant av trappekonstruksjon.

Utgave 01.04.2013. Rettløpstrapp, unngå svingt trapp. Trapp plassert slik at det unngås sammenstøt med underkant av trappekonstruksjon. 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-16 (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport,

Detaljer

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014 TEK med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 4 Mye å tenke på Temaer > Prosjektering og ansvar > TEK med veiledning røykkontroll og røykventilasjon

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Likestilt bruk av byggverk Flere tilgjengelige boliger Flere universelt utforma arbeidsbygg Vi vil ha brukbare ute - områder Et samfunn

Detaljer

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4) PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom

Detaljer

Oslo kommune Bydel Frogner Råd for funksjonshemmede

Oslo kommune Bydel Frogner Råd for funksjonshemmede Høringsuttalelse fra Rådet for funksjonshemmede, bydel Frogner, vedrørende Byggteknisk forskrift, TEK 10 Forslag til endringer i tekniske krav til byggverk av 2010-03-26 nr 489 Oslo, 2014-08-18 Rådet for

Detaljer

11-7. Brannseksjoner

11-7. Brannseksjoner 11-7. Brannseksjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store

Detaljer

12-20. Vindu og andre glassfelt

12-20. Vindu og andre glassfelt 12-20. Vindu og andre glassfelt Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.10.2015 12-20. Vindu og andre glassfelt (1) Vindu og andre glassfelt som ved knusing kan volde skade på person eller husdyr,

Detaljer

12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal

12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal 12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal (1) Rom og annet oppholdsareal skal ha utforming tilpasset sin

Detaljer

Endringer i TEK10 fra 1. januar 2015

Endringer i TEK10 fra 1. januar 2015 12. desember 2014 Endringer i TEK10 fra 1. januar 2015 oppsummering og vurdering av endringene BAKGRUNN I januar 2014 gikk KMD ved statsråd Jan Tore Sanner gikk høyt ut og signaliserte forenklinger i kravene

Detaljer

Rapport etter tilsyn med >. Tilsynet ble gjennomført i .

Rapport etter tilsyn med <foretak/tiltakshaver/tiltaket> <org.nr <angi nr>>. Tilsynet ble gjennomført <angi dato> i <angi adresse>. Tilsynsrapport med universellutforming. Rapport etter tilsyn med . Tilsynet ble gjennomført i

Detaljer

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Ivaretagelse

Detaljer

PEAB Bolig Prosjekt AS. Mira Joanna Peuru. Saksbehandler Internkontroll Dato. Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014

PEAB Bolig Prosjekt AS. Mira Joanna Peuru. Saksbehandler Internkontroll Dato. Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014 Oppdrag Oppdragsgiver Vår referanse PEAB Bolig Prosjekt AS Mira Joanna Peuru Saksbehandler Internkontroll Dato Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014 Ingeniør Brann & Risiko Sivilingeniør Brann & Risiko

Detaljer

Kapittel 5. Grad av utnytting

Kapittel 5. Grad av utnytting om tekniske krav til byggverk Kapittel 5. Grad av utnytting Publisert dato 24.01.2014 om tekniske krav til byggverk Kapittel 5. Grad av utnytting Innledning Reglene om grad av utnytting hører til plan-

Detaljer

Universell utforming praktiske grep. Tilgjengelighet for alle

Universell utforming praktiske grep. Tilgjengelighet for alle Universell utforming praktiske grep Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Tilgjengelighet for alle 1 UU i ny pbl MD Ot.prp. 32 Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen)

Detaljer

Nettverkssamling kommunenettverk universell utforming tirsdag 4.november. Kartlegging av kommunale bygg i Stange kommune.

Nettverkssamling kommunenettverk universell utforming tirsdag 4.november. Kartlegging av kommunale bygg i Stange kommune. Nettverkssamling kommunenettverk universell utforming tirsdag 4.november Kartlegging av kommunale bygg i Stange kommune. Presentasjon av Stange kommune Bakgrunn for prosjektet Utvikling av kartleggingsverktøy

Detaljer

TEK forslag til Universell utforming. Mye språklig endring Flere krav senere

TEK forslag til Universell utforming. Mye språklig endring Flere krav senere TEK forslag til Universell utforming Mye språklig endring Flere krav senere Universell utforming Definisjon Universell utforming innebærer at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk,

Detaljer

Universell utforming av uteområder

Universell utforming av uteområder 09.02.2011 Universell utforming av uteområder Seniorrådgiver Tone Rønnevig STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Norge universelt utformet 2025 1 Et bærekraftig samfunn Ny Bygningspolitikk Ny plan - og bygningslov

Detaljer

Universell utforming. Gjennomgang av NS 11001-1 Glamox anbefalinger

Universell utforming. Gjennomgang av NS 11001-1 Glamox anbefalinger Universell utforming Gjennomgang av NS 11001-1 Glamox anbefalinger NS 11001-1:2009 NS 11001-1:2009 Universell utforming av byggverk Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger Universell utforming innebærer

Detaljer

3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom

3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom 3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 28.04.2015 3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom Som mindre tiltak etter plan- og bygningsloven 20-2 første ledd bokstav

Detaljer

Innføring i regleverket

Innføring i regleverket Innføring i regleverket Plan og bygningsloven TEK 10 + SAK 10 Veiledning til TEK Standarder Bransjeveiledninger Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27. juni 2008. (plan- og bygningsloven) Forskrift

Detaljer

Side 1 av 5. Skjengen, Line. Hei, viser til deres henvendelse angående toalett tilpasset for funksjonhshemmede.

Side 1 av 5. Skjengen, Line. Hei, viser til deres henvendelse angående toalett tilpasset for funksjonhshemmede. Side 1 av 5 Fra: Amir Vaghei [vaghei@be.no] Sendt: 7. april 2009 11:51 Til: Kopi: Tone Rønnevig Emne: Re: SV: SV: VS: 200509197 - Ytrebygda gnr 111 bnr 104 Flyplassvegen 425 Nybygg hotell viser til deres

Detaljer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 12-6 (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig

Detaljer

SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer BKS

SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer BKS Kunnskapssystemer BKS Byggforsk God Prosjekteringsledelse Onsdag 10.04.2013 Elisabeth Bjaanes Merethe Solvang 1 Byggforsk Konsernområde i SINTEF 250 personer Oslo/Trondheim Fem avdelinger SINTEF Certification

Detaljer

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system MAKS10 Arkitektkontorets KS-system Trondheim 14.01.2014 PROGRAM 10:00 Innledning om kvalitetsarbeid internt i bedriften og direkte i prosjekter 10:15 Ansvar myndighetskrav SAK10 10:45 Etablering av et

Detaljer

TEK 10 og universell utforming

TEK 10 og universell utforming Foto: www.archelon.no TEK 10 og universell utforming PÅL LYNGSTAD 05.11.12 NKF fagseminar, DFDS Gode bygg for et godt samfunn Likestilt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere tilgjengelige boliger

Detaljer

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges

Detaljer

Hva skal kontrolleres?

Hva skal kontrolleres? Hva skal kontrolleres? 1 Om kontroll i SAK10 Kontroll av tiltak: 14-1 om uavhengighet 14-2 om kontrollområder 14-3 om kontroll etter kommunens vurdering 14-6 om gjennomføring av kontroll 14-7 om gjennomføring

Detaljer

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg TEK10 - nye krav TEK10 - nye regelverkskrav 11-12 1. juli 2010 kom det krav om installasjon av automatiske brannalarmanlegg i de fleste typer bygg beregnet

Detaljer

Kjøreramper, 15.04.2015 14.04 2017

Kjøreramper, 15.04.2015 14.04 2017 Produktinformasjon Produktoversikten omfatter følgende undergrupper i NS-EN ISO 9999:2011 Hjelpemidler for personer med funksjonsnedsettelse Klassifisering og terminologi: 183015 Bærbare (flyttbare) ramper

Detaljer

Rapport etter tilsyn med >. Tilsynet ble gjennomført i .

Rapport etter tilsyn med <foretak/tiltakshaver/tiltaket> <org.nr <angi nr>>. Tilsynet ble gjennomført <angi dato> i <angi adresse>. Rapport etter tilsyn med . Tilsynet ble gjennomført i . Det ble avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter

Detaljer

Brannvernkonferansen fagseminar 5 Myndighetenes forventninger 6l robuste byggverk. VIDAR STENSTAD 13.05.2014, Oslo

Brannvernkonferansen fagseminar 5 Myndighetenes forventninger 6l robuste byggverk. VIDAR STENSTAD 13.05.2014, Oslo Brannvernkonferansen fagseminar 5 Myndighetenes forventninger 6l robuste byggverk VIDAR STENSTAD 13.05.2014, Oslo Byggereglene Basissikkerhet i byggverk Sikkerhetsnivå Tekniske krav til byggverket TEK

Detaljer

Utgave 01.04.2013. Planløsning Størrelse Innredning Utstyr

Utgave 01.04.2013. Planløsning Størrelse Innredning Utstyr 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-9 (2) I byggverk med krav om universell utforming skal, i etasjer som har bad og toalett, 1/10 og minst ett av disse

Detaljer

Nye forskrifter, strengere krav?

Nye forskrifter, strengere krav? Grønt eller rødt lys for grønne bygg? Nye forskrifter, strengere krav? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, Brannvernkonferansen, Gardermoen Funksjonsbaserte regler > Muliggjør innovativ utforming av byggverk

Detaljer

Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg

Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg Tromsø 25. nov 2010 Frank Bjørkum, juridisk rådgiver, Byggesak, Tromsø kommune Tiltak på eksisterende bebyggelse Søknadsplikten Bygningsmessige tiltak Bruksendring

Detaljer

Utgave 27.01.2015. Bredde Høyde

Utgave 27.01.2015. Bredde Høyde 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-15 (1) Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke og utføres slik at de ikke skader personer, husdyr eller utstyr.

Detaljer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Plassering Glassdør Merking

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Plassering Glassdør Merking 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Plassering Glassdør Merking 12-15 (1) Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke og utføres slik at de ikke skader

Detaljer

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres

Detaljer

Detaljprosjektering av et

Detaljprosjektering av et Detaljprosjektering av et ledesystem? Siv.ing. Geir Drangsholt C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 1 Hva skal vi med et ledesystem e? Sikre at alle kommer

Detaljer

TAKSTBRANSJENS RETNINGSLINJER VED AREALMÅLING 2009

TAKSTBRANSJENS RETNINGSLINJER VED AREALMÅLING 2009 TAKSTBRANSJENS RETNINGSLINJER VED AREALMÅLING 2009 TAKSTBRANSJENS RETNINGSLINJER VED AREALMÅLING 2009 UTGITT AV INFORMASJONSSELSKAPET VERDI AS ISBN: 978-82-8193-058-2 Komiteens arbeid er ført i penn av

Detaljer

Relaterte standarder og veiledere for universell utforming. Rudolph Brynn Prosjektleder anvendt IKT

Relaterte standarder og veiledere for universell utforming. Rudolph Brynn Prosjektleder anvendt IKT Relaterte standarder og veiledere for universell utforming Rudolph Brynn Prosjektleder anvendt IKT Standarder som verktøy for universell utforming I arbeidet for universell utforming er standarder og standardiseringsarbeid

Detaljer

8-4. Uteoppholdsareal

8-4. Uteoppholdsareal 8-4. Uteoppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.11.2015 8-4. Uteoppholdsareal (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike

Detaljer

Grad av utnytting år 2000/2003 og i dag

Grad av utnytting år 2000/2003 og i dag Innherred samkommune år 2000/2003 og i dag Grunnflate og BYA 1 Kirstine Karlsaune, april 2015 Planavdelingen, Innherred samkommune Generelt Det er ikke adgang til å fravike byggteknisk forskrift (TEK10)

Detaljer

NS-INSTA TS 950 Verifikasjon av funksjonskrav - Brannteknikk

NS-INSTA TS 950 Verifikasjon av funksjonskrav - Brannteknikk NS-INSTA TS 950 Verifikasjon av funksjonskrav - Brannteknikk John Utstrand COWI AS JUT@cowi.no 1 Innhold Fire safety engineering: application of engineering methods based on scientific principles NS-EN

Detaljer

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg TEK10 - nye krav TEK10 - nye regelverkskrav 11-12 11-12 1. juli 2010 kom det krav om installasjon av brannalarmanlegg i alle typer bygg beregnet for virksomhet

Detaljer

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Forumsmøte 5. desember 2006 Ulf Danielsen SINTEF NBL 1 2 1 Rapporter fra SINTEF NBL: Vålerenga Terrasse - Felt O3: Vurdering av sikkerhet ved brann. Rømning

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger TEKNA NITO - kurs 5.-6. mai 2010 Oslo. Dr.ing Atle William HESKESTAD www.nbl.sintef.no

Brannsikkerhet i bygninger TEKNA NITO - kurs 5.-6. mai 2010 Oslo. Dr.ing Atle William HESKESTAD www.nbl.sintef.no Verifikasjon av personsikkerhet Hva er god nok dokumentasjon? Hvor og hvorfor svikter det? Bruk av skjønn hvem bestemmer? Brannsikkerhet i bygninger TEKNA NITO - kurs 5.-6. mai 2010 Oslo Dr.ing Atle William

Detaljer

12-15. Dør, port mv.

12-15. Dør, port mv. 12-15. Dør, port mv. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 02.08.2016 12-15. Dør, port mv. (1) Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke og utføres slik at de ikke skader personer, husdyr

Detaljer

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN 2 Vanens makt Det siste en fisk er tilbøyelig til å oppdage, er vannet den svømmer i Vannet er så fundamentalt for fiskens livsmåte at det ikke blir satt spørsmålstegn

Detaljer

Beskrivelse av oppdraget:

Beskrivelse av oppdraget: Beskrivelse av oppdraget: BrannSafe AS har fått i oppdrag å forestå brannteknisk prosjektering utført under ansvarsrett iht. pbl/sak10. Det er krav om uavhengig kontroll av prosjektering (KPR). Tiltaket

Detaljer

Tilsyn med universell utforming prosjektering og utførelse

Tilsyn med universell utforming prosjektering og utførelse Tilsyn med universell utforming prosjektering og utførelse På jakt etter usynlige kvaliteter og noen synlige detaljer Seniorrådgiver Tone Rønnevig STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Gode bygg for et godt samfunn

Detaljer

Bruksendring, restaurering og ombygging

Bruksendring, restaurering og ombygging Bruksendring, restaurering og ombygging Byggtekniske krav Wilhelm Holst Skar seniorrådgiver 1 Ansvar i forhold til TEK10 - Prosjektering Pbl 23-5, jf SAK10 12-3 - Ansvarlig prosjekterende - Utførelse Pbl

Detaljer

Evakueringsplan Hva er det? Praktiske utfordringer?

Evakueringsplan Hva er det? Praktiske utfordringer? 1 Hva er det? Praktiske utfordringer? John Utstrand 1 Om brannkonsept/ PRO brann Brannkonsept (kbt.no); Sammenstilling av krav og ytelse som er grunnlaget for detaljprosjektering. 2 V. Stenstad, Kursdagene

Detaljer

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer Teknisk vinteruke 2007: NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Leder Kunnskapssystemer

Detaljer

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers

Detaljer

TEK 10 og universell u1orming

TEK 10 og universell u1orming Foto: www.archelon.no TEK 10 og universell u1orming PÅL LYNGSTAD 3.12.12 Tromsø kommune Gode bygg for et godt samfunn Likes:lt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere :lgjengelige boliger Flere universelt

Detaljer

Neiden tollsted. Notat. Gjennomgang av tiltaksrapport vedrørende universell utforming 2014 bygg. Byggenr. 8049. Kompleksnr. 2509

Neiden tollsted. Notat. Gjennomgang av tiltaksrapport vedrørende universell utforming 2014 bygg. Byggenr. 8049. Kompleksnr. 2509 Rapportdato: 11.04.2013 Kompleksnr. 2509 Byggenr. 8049 BTA: 178,8 m 2 Sum anbefalte tiltak: 445 100 Satsningsår 2014 Kompleksnavn: Neiden tollsted Byggnavn: Neiden tollsted Neiden tollsted Notat Gjennomgang

Detaljer

HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING

HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING Marius Espnes Landheim, Universell utforming AS 28. september 2010 Utsagn fra Gjøvikregionen: Universell utforming dreier seg ikke om innføring av nytt lovverk, men om en dyptgripende

Detaljer

3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette.

3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette. 16-1. Forhold som kan medføre overtredelsesgebyr. Gebyrenes størrelse (1) Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr inntil angitte beløpsgrenser for forsettlige eller uaktsomme overtredelser som nevnt i bokstav

Detaljer