Digitale regler Bruk av digitale regler for å sjekke krav gitt i det bygningstekniske regelverket (lover, forskrifter, veiledning) og standarder

Transkript

1 Digitale regler Bruk av digitale regler for å sjekke krav gitt i det bygningstekniske regelverket (lover, forskrifter, veiledning) og standarder Standard Norge, desember 2012 prosjektrapport 2012

2 Standard Norge Postboks Lysaker Telefon: E-post: Internett: Foretaksreg.: NO Standard Norge rapport Tittel Digitale regler - Bruk av digitale regler for å sjekke krav gitt i det bygningstekniske regelverket (lover, forskrifter, veiledning) og standarder Forfatter(e) Vidar Stenstad og Bjørn Brunstad ISBN Oppdragsgiver Direktoratet for byggkvalitet Standard Norge Oppdragsgivers referanse Prosjektnummer Sammendrag (se rapporten) Prosjektleder Bjørn Brunstad Godkjent av Ingvild G. Mathisen Dato Bilde forsiden: Inngangsparti Thon Hotel Oslofjord i Sandvika utenfor Oslo 2

3 Innhold Bakgrunn for rapporten SAMMENDRAG Introduksjon Definisjoner Krav til byggverk Innledning Myndighetskrav Veien fra funksjonskrav til byggverk Funksjonskrav Operative krav Tekniske løsninger Grunnlag for automatisk sjekking av krav Byggereglene Standarder Tekniske anvisninger fra SINTEF Byggforsk Vurderinger av aktuelle standarder Innledning Vurdering av NS 3940 Areal og volumberegning av bygninger Vurdering av NS Universell utforming, del 1 og Eksempel Eksempel på krav til orienteringslyd ved hovedinngangsdører Konklusjoner fra eksempelet Fra Byggemeldingen Meir effektive byggjesaksprosessar Bygningsinformasjonsmodellar automatisk sjekking av kvalitetskrav Eit scenario for den digitale bygginga Konklusjoner Krav gitt i regelverk og i standarder Utvikling av digitale regler for automatisk sjekking av krav Krav som ikke kan sjekkes automatisk? Automatiserte beregninger i bygningsinformasjonsmodeller med digitale regler

4 Bakgrunn for rapporten Standard Norge gjennomførte i 2009 i samarbeid med Statsbygg og Statens bygningstekniske etat, nå Direktoratet for byggkvalitet, et utredningsprosjekt for å undersøke gjennomførbarhet og mulig omfang for standardisert utvikling av digitale regler ( Standardized computable rules ) i. Hovedkonklusjonen fra utredningsprosjektet var positiv til å etablere en internasjonal prosess for standardisert utvikling av slike regler. Digitale regler kan gi grunnlag for standardiserte beregninger og automatisk sjekking av krav i bygningsinformasjonsmodeller (BIM). Utredningsprosjektet har i 2011 og 2012 vært fulgt opp av et samarbeidsprosjekt mellom Standard Norge og Direktoratet for byggkvalitet. Samarbeidsprosjektets hovedmål har vært et ønske gjennom konkrete eksempler å få kunnskap om hvordan det bygningstekniske regelverket og standarder bør formuleres for å være best mulig tilrettelagt for å utvikle digitale regler. Og gjennom dette støtte en økt bruk av automatisk sjekking av krav i bygningsinformasjonsmodeller. Videre har det vært en målsetting for prosjektet å gi grunnlag for å utvikle et bedre strukturert, klarere og mer presist bygningsteknisk regelverk og standarder, samt å definere terminologi for felles bruk i regelverk og standarder. Denne rapporten bygger på dette samarbeidsprosjektet, og Direktoratet for byggkvalitet og Standard Norge ønsker gjennom denne rapporten også å bidra til en økt forståelse for hvordan det bygningstekniske regelverket og standarder skal forstås i tilknytning til utvikling av digitale regler i bygningsinformasjonsmodeller. 4

5 1 SAMMENDRAG Det er store forventninger i Norge og internasjonalt til utviklingen av digitale regler for å gjøre ulike beregninger og automatisk sjekking av krav i bygningsinformasjonsmodeller. Stortingsmelding 28 (byggemeldingen) som er omtalt i kapittel 8 sier om BIM at denne teknologien er basert på åpne, internasjonale standarder for informasjonsutveksling, og som kombinert med et tydelig regelverk, som i minst mulig grad er skjønnsbasert, gir anledning til å automatisere kontrollen av at byggeprosjekt tilfredsstiller krav i byggteknisk forskrift. Norge innførte funksjonsbaserte byggeregler i Dette medfører spesielle utfordringer når det skal legges til rette for automatisk sjekking av krav. Avsnitt 4 i denne rapporten gir en beskrivelse av hvordan byggereglene er bygget opp, og avsnitt 5 viser hvordan prosjekterende skal påvise at forskriftskrav er oppfylt. Dette er et viktig grunnlag for de som skal utvikle digitale regler. Digitale regler for sjekking av krav er bare mulig å lage for krav som kan identifiseres i modellen, er entydige og er kvantitative, målbare eller spesifikke. Eksempler er krav om dimensjoner, ytelser (klasser) og krav om at bestemte komponenter skal finnes. I avsnitt 6 er det gjort en vurdering av konkrete standarder med tanke på digitale regler. Vi har vurdert NS 3940 Areal og volum ii og standardene for universell utforming, NS del 1 og 2 iii. Krav knyttet til bestemmelsene i standardene for universell utforming er inndelt i tre kategorier i forhold til egnethet for automatisk sjekking: 1. Krav utformet slik at de direkte kan oversettes og sjekkes med digitale regler, her kalt kravkategori (Translate) 2. Krav utformet slik at de må tolkes før de kan oversettes og sjekkes med digitale regler, her kalt kravkategori (Transform) 3. Krav utformet slik at de ikke mulig å sjekkes med digitale regler, her kalt kravkategori (Transfer) Vurdering av krav knyttet til bestemmelsene i de to standardene for universell utforming vurderes til å fordele seg med 57 % på kravkategori 1, 25 % på kravkategori 2 og 18 % på kravkategori 3. Dette betyr at mer enn 80 % av bestemmelsene vurderes egnet for digitale regler som kan brukes til automatisk sjekking av krav. Areal og volum standarden gir bestemmelser for målinger og standardiserte beregningsmetoder for definerte arealer og volumer, og gir grunnlag for beregning av tomteutnyttelse, - energiberegninger, - støy og akustikkberegninger for å nevne noen eksempler. Disse bestemmelsene er også godt egnet for digitale regler. I kapittel 7 vises det med et eksempel hvordan digitale regler kan utformes og brukes for å sjekke tilfredstillelse av krav til orienteringslyd ved hovedinngangsdører i publikumsbygninger. Eksempelet viser hvordan krav kan sjekkes med digitale regler, hvordan krav som ikke er kvantifisert kan tolkes og sjekkes med en digital regel, og hvordan man lager en digital regel for et krav som det ikke er mulig å sjekke. 5

6 2 Introduksjon Et viktig område innenfor buildingsmart datamodeller er utviklingen av digitale regler som kan bidra til å automatisere sjekking og kvalitetssikring av bygningsinformasjonsmodeller. Det finnes 5 områder å sjekke og kvalitetssikre bygningsinformasjonsmodeller (BIM) på: 1. Teknisk innhold; er BIM filen korrekt produsert 2. Informasjonsinnhold; inneholder BIM filen korrekt informasjon 3. Konsistens i modellen 4. Kollisjonskontroll av fysiske objekter 5. Kontroll (sjekk) av prosjektering mot prosjekteringskrav I denne rapporten går vi nærmere inn på kontroll, eller sjekking, av prosjektering mot prosjekteringskrav, se figur 2.1. Tilstrekkelig kvalitet på det tekniske innholdet og informasjonsinnholdet er forutsetninger for å kunne automatisere sjekkingen av om prosjekteringskrav er oppfylt, men det ligger utenfor omfanget av det vi har gått inn på i dette samarbeidsprosjektet. Det samme gjelder kontroll av konsistens i modellen og fysisk kollisjonskontroll av objektene i modellen. Utredningsprosjektet konkluderte med at automatisk sjekking av krav kan oppnås direkte gjennom en oversettelse av krav til digitale regler ( Translate ), eller det må til en tolkning ( Transform ) for å oppnå dette, mens det for noen krav ikke er mulig å lage digitale regler. Direktoratet for byggkvalitet er den sentrale myndigheten i Norge for forvaltning av det bygningstekniske regelverket. Standard Norge utvikler standarder på de fleste områder i Norge og er Norges medlem i den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN og den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO. Sammen forvalter disse to virksomhetene viktige krav ved oppføringer av bygninger i Norge, gjennom lovverk, forskrifter, veiledninger (regelverket) og norske og internasjonale standarder. Regelverket utgjør minimumskrav for prosjekteringen. Standarder har en viktig funksjon ved implementering av regelverket gjennom å spesifisere, detaljere og kvantifisere krav. Modellsjekking kan beskrives som en teknikk for å kontrollere om krav som settes til en modell oppfylles. Illustrert ved figur 2-1: Figur 2-1 Digitale regler som skal brukes for å sjekke krav må forholde seg til variabler og verdier som kan beregnes matematisk. Kvalitative krav i form av generelle utsagn (f.eks. god oversikt, brukervennlig, i stor grad, hovedsakelig osv.) som kan gi god mening for en sakkyndig person, vil ikke kunne sjekkes automatisk med digitale regler. Kvantitative krav vil derimot kunne sjekkes automatisk med digitale regler. Eksempel på et kvantitativt krav som kan sjekkes med en digital regel, er krav til snusirkel for rullestol >= 1500 mm. Utover sjekking av krav er også standardiserte beregningsmetoder ofte godt egnet for å lage digitale regler av. Eksempler på standardiserte beregningsmetoder finner vi i areal og volumstandarden NS 3940 som vi vi vil komme nærmere inn på senere i denne rapporten. Et annet eksempel er beregning av energibehov etter NS 3031 opp mot rammekrav i forskriften. 6

7 3 Definisjoner Følgende definisjoner er sentrale for forståelsen av denne rapporten: 3.1 buildingsmart datamodell Filformatet IFC (Industry Foundation Classes) [ISO/PAS 16739:2005] 3.2 Bygningsinformasjonsmodell (BIM) en digital representasjon av bygg, med relevant informasjon for det formålet den digitale representasjonen er fremskaffet, til bruk i alle stadier i byggets livsløp. [buildingsmart] 3.3 objekt noe som kan forståes eller oppfattes, som kan være fysisk eller ikke fysisk, som kan eksistere, eksisterer eller har eksistert. Objekter har en egen identifikasjon og kan ha egenskaper og relasjoner til andre objekter Merknad: Tilpasset [Kilde: buildingsmart og NEK EN /-2:2009] 3.4 krav et behov eller en forventning som er fastsatt, vanligvis underforstått eller forpliktende [ISO 9000:2005, 3.1.2] 3.5 bestemmelse et uttrykk i form av et normativt dokument, som har form som en kunngjøring, instruks, anbefaling eller krav [ISO/IEC Guide 2:2004, 7.1] 3.6 regel vilkår knyttet til krav eller beregninger 3.7 digital regel regel utformet digitalt for bruk i et dataprogram 3.8 kravsett et sett av krav som kan knyttes til et objekt gjennom en eller flere bestemmelser 3.9 funksjonskrav overordnet krav som skal oppfylles MERKNAD Et funksjonskrav vil vanligvis være angitt kvalitativt (beskrevet med ord) ytelse teknisk, bruks- eller miljømessig kvalitet, kapasitet eller egenskap MERKNAD 1 Tolking av funksjonskrav. MERKNAD 2 Ytelser kan være angitt kvantitativt (tallfestet) eller kvalitativt preakseptert ytelse ytelse angitt av myndighet i veiledning til byggteknisk forskrift, og som vil oppfylle, eller bidra til å oppfylle, ett eller flere funksjonskrav i forskriften. MERKNAD Preaksepterte ytelser angir minimum som er nødvendig for å oppfylle forskriftens krav. 7

8 3.12 operative krav en tolkning/omsetning av funksjonskravene over til krav som kan benyttes ved prosjektering og utførelse MERKNAD Brukt i denne rapporten som et samlebegrep for ytelser, detaljkrav og spesifikke krav 4 Krav til byggverk 4.1 Innledning De samlede kravene til et byggverk består av myndighetskrav og kundekrav. Myndighetskrav er minimumskrav som alle er pålagt å følge gjennom lovverket. Kundekrav er krav utover myndighetskravene som en tiltakshaver (byggherre) stiller. 4.2 Myndighetskrav Fra tidlig på 1990-tallet ble funksjonsbaserte byggtekniske forskrifter innført i stadig flere land. I Norge skjedde dette i Noen av grunnene til omlegging fra preskriptive (detaljregulerende) forskrifter til funksjonsbaserte var: 1. Funksjonsbaserte forskrifter gir fleksibilitet og muligheter for faglig innovasjon (i motsetning til detaljregulerende forskrifter som kan virke konserverende). 2. Det er ikke behov for å dispensere fra overordnede, kvalitative funksjonskrav. Dette reduserer belastningen på de kommunale bygningsmyndighetene. 3. Funksjonsbaserte forskrifter kan legges til grunn for eksisterende bygninger. 4. Funksjonskrav er i stor grad allmenngyldige og internasjonale. Dette gir mindre behov for revisjon og bidrar til å fjerne handelshindre. Oppbyggingen av et ideelt funksjonsbasert byggteknisk regelverk kan framstilles som vist i figur 4-1. Overordnede mål er gitt i plan- og bygningsloven. Byggtekniske forskrifter definerer kvalitative funksjonskrav til byggverk og uteområder som vil oppfylle målsettingene gitt i loven. På grunnlag av funksjonskravene må det defineres operative krav (dvs. ytelser, spesifikke krav eller detaljkrav) som kan legges til grunn for detaljprosjektering av tekniske løsninger for konstruksjoner, bygnings- og installasjonsdeler mv. Forhåndsdefinerte, godkjente operative krav er gitt av myndighetene i veiledningen til forskriften (i TEK10 kalt preaksepterte ytelser ). Dersom disse legges til grunn er funksjonskravene i forskriften oppfylt. Med et funksjonsbasert regelverk kan imidlertid de ansvarlig prosjekterende angi egne sett med operative krav. Det må da påvises at disse operative kravene samlet sett gir minst like god kvalitet, sikkerhet, brukbarhet mv. som de myndighetsgitte operative kravene. Dette skal påvises av de ansvarlig prosjekterende i hvert enkelt byggeprosjekt. Veien fra funksjonskrav til tekniske løsninger er forklart mer i detalj i pkt Til tross for at det antas å ha vært intensjonen i 1997, ble de norske forskriftene den gang likevel ikke rent funksjonsbaserte. Det har de heller ikke vært senere. Den gjeldende byggtekniske forskriften, TEK10, gir i tillegg til funksjonskrav, også operative krav på noen områder. Grunnene til at vi ikke har en rent funksjonsbasert byggteknisk forskrift er flere. De politiske myndigheter anser at enkelte områder, for eksempel energibruk, er så viktige at det er nødvendig med detaljregulering. På andre områder mangler det metoder for å påvise at alternativer til de preaksepterte ytelsene oppfyller forskriftens funksjonskrav. 8

9 Figur 4-1 Figur 4-1: Oppbyggingen av et ideelt funksjonsbasert byggteknisk regelverk. 4.3 Veien fra funksjonskrav til byggverk En enkel skjematisk framstilling av veien fra funksjonskrav, via operative krav til tekniske løsninger og ferdig byggverk er gitt i figur 4-2. Operative krav Tekniske løsninger Funksjonskrav Byggverk Figur 4-2 Figur 4-2: Veien fra funksjonskrav, via operative krav og tekniske løsninger som settes sammen til et byggverk. 4.4 Funksjonskrav Funksjonskrav er de overordnede, generelle kravene byggverk må oppfylle for å tilfredsstille brukernes og samfunnets basisbehov knyttet til helse, miljø, sikkerhet, brukbarhet mv. Funksjonskravene er uttrykt kvalitativt. Eksempler: Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar for den ferdsel og transport som forventes. Bygning skal ha ventilasjon tilpasset rommenes forurensnings- og fuktbelastning slik at tilfredsstillende luftkvalitet sikres. Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. 9

10 Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold. Funksjonskrav gitt av nasjonal bygningsmyndighet i byggteknisk forskrift (TEK), er minimumskrav som skal oppfylles. I tillegg kan selvsagt en tiltakshaver (byggherre) definere egne funksjonskrav. Norske Standarder tilfredsstiller myndighetskravene, og norske og internasjonale standarder vil også ofte brukes til å angi funksjonskrav utover myndighetskravene. 4.5 Operative krav Siden funksjonskrav er formulert kvalitativt, er det ikke mulig å prosjektere direkte basert på disse kravene. For å få et praktisk grunnlag for prosjektering, må funksjonskravene omsettes til kvantitative/målbare krav som skal tilfredsstilles av byggverk og bygningsdeler. Dette kalles operative krav, og omfatter da alle ytelser, spesifikke krav og detaljkrav som danner grunnlag for detaljprosjektering. Eksempler på de forskjellige typene av operative krav: Ytelser: o Soverom skal tilføres minimum 26 m 3 friskluft pr. time pr. sengeplass når rommet eller boenheten er i bruk. o U-verdi for yttervegg skal være mindre eller lik 0,18 W/(m 2 K) Spesifikt krav: o Byggverk i risikoklasse 6 skal ha automatisk brannslokkeanlegg. Detaljkrav: o I byggverk med krav om universell utforming skal kommunikasjonsvei skal være trinnfri. Stigning skal ikke være større enn 1:20. Gjeldende byggteknisk forskrift (TEK10) inneholder både funksjonskrav og operative krav. På områder der forskriften bare gir funksjonskrav, er operative krav gitt i veiledningen til TEK gjennom preaksepterte ytelser, og på noen områder er det i TEK10 henvist til standarder. På noen områder kan også anvisninger fra SINTEF Byggforsk angi operative krav som oppfyller funksjonskravene i TEK10. Hvordan skal de prosjekterende påvise at forskriften er oppfylt? Operative krav som er gitt direkte i forskriften skal oppfylles (med mindre det søkes om og gis dispensasjon). I tillegg må funksjonskravene som ikke er konkretisert gjennom operative krav direkte i forskriften oppfylles. Dette kan gjøres på to måter, jf. figur 4-1: 1. Bruke de operative kravene som er gitt i veiledningen til TEK, samt i de referanser veiledningen henviser til. 2. Velge alternative operative krav. Dette er den friheten som ligger i et funksjonsbasert regelverk. Oppgaven for de prosjekterende er da å påvise at en alternativ utforming (dvs. en utforming basert på alternative operative krav) gir minst like høy kvalitet, sikkerhet mv. som en utforming i samsvar med preaksepterte ytelser. Dette gjøres vanligvis ved at det gjennomføres komparative analyser der den valgte utformingen sammenlignes med en utforming av et tilsvarende, preakseptert byggverk. Et byggverk utformet i samsvar med preaksepterte ytelser er altså et referansebyggverk som den valgte utformingen sammenlignes med. For vanlige byggverk vil de prosjekterende normalt velge en utforming i samsvar med preaksepterte ytelser, eventuelt med fravik (alternative ytelser) på noen områder. Når man velger alternative operative krav, må man ha metoder for å påvise (verifisere) at krav i forskriften er oppfylt. Dette betyr at det både må gjøres en systematisk analyse, og man må ha noe å måle mot. En påvisningsmetode (verifikasjonsmetode) omfatter derfor både en analyse-/ beregningsmetode og tilhørende akseptkriterier. Noen eksempler: Brannsikkerhet For brannsikkerhet vil det ofte benyttes en komparativ analysemetode. Dette betyr at det gjøres en sammenlignende analyse hvor den utformingen man har valgt (analysebyggverket) sammenlignes med 10

11 en referanseutforming som er tilfredsstillende (referansebyggverket). Referanseutformingen vil da vanligvis være veiledningen til TEK, dvs. preakseptert utforming. Når man gjør en komparativ analyse må man vurdere både hvilken sikkerhet den preaksepterte og den alternative utformingen representerer (med samme metode), og deretter gjøre en sammenligning. Akseptkriteriene vil altså være komparative. Grunnen til at det må velges en komparativ tilnærming for brannsikkerhet er at det ikke finnes eksplisitte krav/kriterier og tilhørende analyse-/beregningsmetoder som gjør at man kan frigjøre seg fra preakseptert utforming. Prinsippene for en komparativ analyse er beskrevet i norsk standard NS 3901 Krav til risikovurderinger av brann i byggverk. Energibruk For energibruk angir forskriften operative krav i form av rammekrav eller spesifikke energitiltak/energikvaliteter (U-verdier mv.). Oppfyllelse av rammekrav kan påvises ved standardiserte beregningsmetoder gitt bl.a. i NS Tilsvarende gjelder ved valg av alternative energitiltak (avvik fra forskriften med kompenserende tiltak). Bærende konstruksjoner For bærende konstruksjoner viser forskriften til standarder. Valg av pålitelighetsklasse, laster og faktorer (material-, last- mv.), som i realiteten bestemmer sikkerhetsnivået, er gitt i standardene. Dvs. myndighetenes krav til sikkerhet påvises ved beregninger i h.t. standarder. Andre kravområder De andre kravområdene beskrives ikke her, men tabell viser i prinsipp hvordan krav i forskriften kan påvises å være oppfylt. Kravområde Konstruksjonssikkerhet Sikkerhet ved brann Hvordan oppfyllelse av krav påvises Funksjonskrav i forskriften påvises oppfylt ved bruk av standarder Operative krav i forskriften skal oppfylles Funksjonskrav i forskriften påvises oppfylt ved å følge operative krav i veiledningen eller ved (komparativ) analyse Planløsning og bygningsdeler i byggverk Miljø og helse Operative krav i forskriften skal oppfylles Operative krav i forskriften skal oppfylles Funksjonskrav i forskriften påvises oppfylt ved å følge operative krav i veiledningen Lyd: Veiledningen henviser til Norsk Standard Energi Installasjoner og anlegg Det er vanskelig å påvise alternative operative krav, men dette kan være aktuelt hvis rammebetingelsene skiller seg fra det som er forutsatt for preakseptert utforming. Operative krav i forskriften skal oppfylles Funksjonskrav i forskriften påvises oppfylt ved å følge operative krav i veiledningen Det er vanskelig å påvise alternative operative krav, men dette kan være aktuelt hvis rammebetingelsene skiller seg fra det som er forutsatt for preakseptert utforming? Tabell 4.5.1: Grov oversikt over hvordan man i praksis påviser at forskriftens krav er oppfylt 11

12 4.6 Tekniske løsninger Tekniske løsninger som velges for et byggverk må oppfylle de operative kravene som er angitt for prosjektet. Dette skal dokumenteres av de ansvarlig prosjekterende. Tekniske løsninger kan dokumenteres på følgende måter: Valg av forhåndsdokumenterte løsninger. Dette er løsninger med produktsertifikat eller godkjenning, eller dokumenterte løsninger gitt i Byggforskserien, håndbøker mv. Prosjektering, dimensjonering og beregninger og/eller prøvning, fortrinnsvis i samsvar med standardiserte metoder. Fagkyndig, dokumentert vurdering basert på forskningsrapporter, utredninger etc. Referansegrunnlaget skal alltid oppgis. 5 Grunnlag for automatisk sjekking av krav 5.1 Byggereglene Automatisk sjekking av krav forutsetter at det er noe kvantitativt, målbart eller spesifikt å sjekke mot. Dette er de operative kravene. Dersom det velges en preakseptert utforming vil de myndighetsdefinerte operative kravene være: Operative krav gitt i TEK Operative krav gitt i veiledningen til TEK Operative krav gitt i de referansene veiledningen til TEK viser til (primært standarder) Dersom det velges en alternativ utforming (analyse) vil de myndighetsdefinerte operative kravene omfatte: Operative krav gitt i TEK Operative krav gitt i veiledningen til TEK hvor det ikke er gjort fravik Operative krav gitt i de referansene veiledningen til TEK viser til, og hvor det ikke er gjort fravik Selv om det velges en alternativ utforming, vil vanligvis hoveddelen av de operative kravene være lik de som er myndighetsdefinerte. Dersom det gjennomføres en sjekking mot de myndighetsdefinerte operative kravene, vil man få avdekket hvilke av disse som ikke er oppfylt, dvs. hvor det er avvik (fra forskriften) eller fravik (fra veiledningen). Disse operative kravene skal da være behandlet av de ansvarlig prosjekterende. Dersom det fins avvik fra forskriften må disse lukkes, eller det må søkes dispensasjon. For fravik fra veiledningen skal det finnes dokumentasjon for at de alternative operative kravene gir minst like høy kvalitet, sikkerhet mv. som om de myndighetsdefinerte kravene var fulgt (preakseptert utforming). De operative kravene hentes fra flere kilder, og de har ulik status: Ufravikelige: Operative krav i TEK Fravikelige: Operative krav i veiledningen til TEK og refererte standarder mv. Som grunnlag for automatisk sjekking av krav vil de operative kravene måtte kunne identifiseres som enten ufravikelige eller fravikelige. 12

13 Tabell nedenfor er en kravmatrise som viser eksempler på hvor i regelverket man i dag finner funksjonskrav og operative krav, og hvor regelverket henviser til standarder (NB! Denne tabellen er ikke uttømmende). Sikkerhet ved brann Planløsning og bygningsdeler i byggverk Miljø og helse Energi Installasjoner og anlegg Forklaring: F-krav O-krav O-krav Generelle krav F-krav Bæreevne og stabilitet F-krav O-krav Tiltak mot antennelse, utvikling og F-krav O-krav spredning O-krav Tilrettelegging for rømning og F-krav O-krav redning O-krav Tilrettelegging for slokking F-krav Innledende bestemmelser Inngangsparti, planløsning, kommunikasjonsvei, rom Bygningsdeler F-krav O-krav F-krav O-krav F-krav O-krav dimensjoneringsmetoder Delvis analyse- og beregningsmetoder Luftkvalitet F-krav O-krav Delvis O-krav Termisk inneklima F-krav Delvis O-krav Strålingsmiljø O-krav Lyd (lydisolasjon, romakustikk, vibrasjoner og støy) F-krav - O-krav (grenseverdier) og beregningsmetoder Lys og utsyn F-krav Delvis O-krav Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner F-krav = funksjonskrav (kvalitative krav) F-krav F-krav O-krav F-krav O-krav Delvis O-krav - Beregningsmetoder Delvis O-krav Kravområde Delområde TEK Veil. til Standard TEK Konstruksjonssikkerhet F-krav - Sikkerhetsfaktorer og beregnings-/ Dimensjoneringsmetoder, for eksempel for sprinkleranlegg O-krav = operativt krav (for eksempel spesifikt krav om alarmanlegg, ytelse som for eksempel krav til U- verdi og detaljkrav som for eksempel krav til bredde på dører) Tabell 5.1.1: Kravmatrise ulike kravområder. 5.2 Standarder Dersom standarder som angir operative krav legges til grunn av de prosjekterende (utover de som veiledningen til TEK spesifikt refererer til), legges disse kravene inn i det kravsettet som gjelder for et byggeprosjekt sammen med myndighetskravene. 13

14 5.3 Tekniske anvisninger fra SINTEF Byggforsk Anvisninger fra SINTEF Byggforsk angir primært dokumenterte tekniske løsninger som oppfyller operative krav, men på noen områder kan også anvisninger fra SINTEF Byggforsk angi operative krav som oppfyller funksjonskravene i TEK. Eksempel på dette er nødvendige ytelser for trykksetting som skal hindre røykinntrengning i trapperom (rømningsvei). 6 Vurderinger av aktuelle standarder 6.1 Innledning I dette prosjektet har vi vurdert digitale regler for beregninger og sjekking av krav for NS 3940 Areal og volum og standardene for universell utforming (uu), NS del 1 og 2. Disse standardene er valgt fordi de berører mennesker og samfunn på mange nivåer. Standardene er operative i sin tilnærming og gir rammevilkår for framtidsrettet verktøyutvikling til fordel for både myndigheter og private aktører. Temaene standardene berører er omtalt i flere sammenhenger i Stortingsmelding 28 Gode bygg for eit betre samfunn., se punkt 8. NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger gir bestemmelser for målinger og standardiserte beregningsmetoder for definerte arealer og volumer. Myndighetene er avhengig av entydige og korrekte arealmålinger som grunnlag for beregninger til ulike formål. Slike beregninger vil framkomme i for eksempel matrikkelen (Statens kartverk) og i tallgrunnlaget til Statistisk sentralbyrå, som igjen anvendes av Finansdepartementet. Det er derfor av betydning at BAE-næringen har både entydige og effektive hjelpemidler for levering av korrekte arealberegninger til myndighetene. NS 3940 er standarden for areal og volumbegreper til bruk ved beregning av tomteutnyttelse, - energiberegninger, - støy og akustikkberegninger for å nevne noen eksempler. NS serien om universell utforming er knyttet opp til aktuelle europeiske (EN) og internasjonale (ISO) standarder. På den måten følger også standardiseringen opp den internasjonale utviklingen. Dersom bestemmelser i disse standardene legges inn som digitale parametere som modellen kan sjekkes mot, kan vi oppnå en vinn-vinn situasjon. Bygningsmyndighetene kan motta byggesaksdokumenter som er enklere å kontrollere, og BAE-næringen oppnår effektivisering i verdiskapingen. 6.2 Vurdering av NS 3940 Areal og volumberegning av bygninger I prioritert rekkefølge, det enkleste først vurderes følgende deler av denne standarden som gode kandidater for digitale regler: beregning av nettoareal NTA, beregning av bruttoareal BTA, beregning bruksareal BRA, beregning bebygd areal BYA. Volumdelen av standarden har også vært vurdert, og også her er det kandidater, selv om dette vil være noe mere komplisert enn for arealdelen. De beste kandidatene for denne delen vurderes å være: beregning av bruttovolum for en bygning BTV, beregning av nettovolum for en bygning NTV Se for øvrig vedlegg som omtaler de ulike delene i mer detalj. 6.3 Vurdering av NS Universell utforming, del 1 og 2 Vurderingen av å lage digitale regler for krav gitt av bestemmelser i disse standardene er delt inn i 3 kategorier i forhold til egnethet: Krav gitt av bestemmelser utformet slik at de kan oversettes direkte og sjekkes med digitale regler, her kalt kravkategori (Translate) Krav gitt av til bestemmelser utformet slik at de må tolkes og deretter oversettes og sjekkes med digitale regler, her kalt kravkategori (Transform) 14

15 Krav gitt av bestemmelser utformet slik at de ikke mulig å sjekkes med digitale regler, her kalt kravkategori (Transfer) Krav gitt av bestemmelser i standardene for universell utforming som egner seg godt til å lage digitale regler av er vurdert til å være: Bevegelse og geometri Snusirkel (1500 mm/1600 mm) - faktisk rullestolbevegelse bør legges inn i sirkler linkes til de mest aktuelle funksjonene (foran inngang/heiser/arbeidsplasser) Rampe (stigningsforhold 1:12/1:20) Fri høyde minst 2,25 m Tverrfall høyst 2 % Nivåforskjeller mellom gulv høyst 20 mm Håndlister på hver side av trappe/rampeløp Avskrapingsrist foran inngang minste ganglengde 2 m Parkeringsplasser for personer med nedsatt funksjonsevne minst 5 % og aldri færre enn 2 P-plass for person med nedsatt funksjonsevne (4500x6000) mm sone løfteplattform 2,0 m P-plass for person med nedsatt funksjonsevne minste høyde 2100 mm P-plass el.rullestol/scooter (1750x2000) mm Ryggefelt el.rullestol minst 2300 mm Inngangsdør, sidehengslet, lysåpning minst (860x2020) mm Karuselldør, 2 blader, innvendig diameter minst 3500 mm Karuselldør, 3-4 blader, innvendig diameter minst 4500 mm Korridor/svalganger, bredde minst 1600 mm Korridorer kortere enn 5 meter, bredde minst 1200 mm, der det ikke er dører Korridor, bredde 1200 mm, møteplass (1600x1600) mm for minst hver 5. meter Toalettrom innvendig dim. minst (2200x2450) mm Servant, montasjehøyde ( ) mm =plassering losholt Dusjnisje, minst (1300x1800) mm Dusjarmatur, montasjehøyde (800x900) mm Støttehåndtak, montasjehøyde (800x900) mm Nedsatt synsevne og prosjekteringskriterier P-anlegg adkomst belysning utendørs minst 30 lux P-anlegg adkomst luminanskontrast 0,4 mellom veibane og kantlinje/ledelinje/vegg P-anlegg belysning innendørs minst 75 lux Inngangsparti utvendig belysning minst 100 lux med fargegjengivelse i Ra indeksen på minst 70 Inngangsparti, luminanskontrast mellom dør og fasade 0,4 Søyler/hindringer på gulv luminanskontrast 0,4 i forhold til omgivelsene Belysningsstyrke i trapper og ramper, minst 200 lux Belysningsstyrke ved start og slutt av trapp/rampe, minst 250 lux Dusjrom, belysningsstyrke 300 lux Toalett og dusjrom, kraner og fastmontert utstyr luminanskontrast 0,4 til bakenforliggende vegg Nedsatt hørsel og prosjekteringskriterier Møterom, installert teleslynge Forsamlingslokale, installert teleslynge Kontorareal, maks 45 db Boliger, overnattingsbedrifter, sykehus, pleieinstitusjoner; maks 40dB 15

16 Vurderingene av egnethet for digitale regler av bestemmelsene i standarden viser følgende fordeling: For en mer detaljert vurdering vises det til vedlegget. 7 Eksempel Translate Transform Transfer SUM Sum vekting Andel % Eksempel på krav til orienteringslyd ved hovedinngangsdører I dette eksempelet ser vi på et kravsett knyttet til bestemmelser gitt i punkt om orienteringslyd i NS :2009 Universell utforming av byggverk. Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger. Denne bestemmelsen gir krav til at det bør installeres lydfyr eller talende skilt ved hovedinngangsdører, og at informasjon som gis ved hjelp av lyd skal understøttes av visuell informasjon. Videre henvises det til en annen bestemmelse, punkt som setter krav til plassering av skilt (=visuell informasjon). Bestemmelsenes ordlyd (NS :2009): Plassering av skilt Oversiktsskilt og retningsskilt skal plasseres ved begynnelsen av atkomstveier eller ved kryss der det er behov for informasjon for å finne fram. For å sikre god lesbarhet skal skilt plasseres slik at det er mulig å komme tett inntil dem. Skilt skal være utformet med kontrastfarger og tilstrekkelig store bokstaver og tegn slik at de er lette å lese og forstå. Bestemmelsene i NS 3041 skal følges orienteringslyd Ved hovedinngangsdør og andre viktige orienteringspunkter bør det installeres lydfyr eller talende skilt (talking signs). All informasjon som gis ved lyd, skal understøttes av visuell informasjon. Vær oppmerksom på at lydfyr kan bidra til støyforurensning for omgivelsene. Lydstyrken skal derfor avpasses nøye etter forholdene. Disse bestemmelsene inneholder flere krav, K1 K4, som igjen kan uttrykkes i spesifikke regler, R1 R6. Dette er fremstilt i tabell nedenfor. I kolonnen med regler er det eksemplifisert hvordan disse reglene kan uttrykkes digitalt. I kolonnen med krav er det vist hvilken kravkategori kravet tilhører. Kravsett til dør D1 Bestemmelse Krav (K) Regel (R) Orienteringslyd Lyd Plassering av skilt K1 Lyd: Ved hovedinngangsdører bør det installeres lydfyr eller talende skilt (Transform). K2-Skilt: All informasjon som gis ved hjelp av lyd, skal understøttes av visuell informasjon (Translate). K3-Plassering: skilt skal plasseres slik at det er mulig å komme tett inntil dem (Transform). K4-Utforming: Skilt skal være utformet med kontrastfarger og tilstrekkelig store bokstaver og tegn slik at de er lette å lese og forstå. Bestemmelsene i NS 3041 skal følges (Transfer). R1 Det er en hovedinngangsdør: Digital regel: IFC_door is external_main R2: Lydfyr finnes: Digital regel: objecttype lydfyr exist at maxdistance = xxx mm from door R3: Talende skilt finnes: Digital regel: objecttype talende skilt exist at max distance = xxx mm R4 Skilt finnes: Digital regel: object Sign exist R5: Det er mulig å komme helt inn til skiltet Digital regel: object Sign exist at max distance = xxx mm and at height = yyy R6: Skiltet er lett å lese: Digital regel: write info to report Tabell Kravsett for bestemmelse om orienteringslyd og plassering av skilt ved hovedinngangsdør 16

17 Skjematisk er dette kravsettet vist som et flytdiagram i figur 7-1 under: Figur 7-1 Figur 7-1 illustrerer et flytdiagram av regler for sjekking av krav vist i tabell Tabell viser et kravsett som alle dørobjekter i modellen sjekkes mot og figur 7-1 viser prosessen for hvordan kravene kan sjekkes. Kravsettet utgår fra 2 bestemmelser i standarden, punkt Orienteringslyd og punkt Plassering av skilt, og til sammen er det fire krav, K1-K4 som er aktuelle i kravsettet. De to første som er krav til lyd og krav til skilt kommer fra bestemmelse og de to andre som er krav til plassering og utforming av skiltene kommer fra bestemmelse For å sjekke om kravene oppfylles kan det settes opp regler. Som vist i tabell innebærer det første kravet om Lyd ved hovedinngangsdør 3 regler, mens de tre andre kravene innebærer en regel for hvert krav. Ved sjekking av krav vil en digital regel gi svaret Sann (True) eller Usann (False). Begge svarene kan noen ganger bety at sjekken er ok eller at den feiler, mens det andre ganger leder til en ny sjekk for det aktuelle kravet eller til neste krav som skal sjekkes. For vårt eksempel er dette er illustrert i figur 7-1. K1 Lyd sjekkes ved: Regel R1 = det er en hovedinngangsdør Regel R2 = lydfyr finnes Regel R3 = talende skilt finnes Den første regelen sier at det er en utvendig dør, og det er en hoveddør, her angitt som IFC_door is external_main». Dersom det ikke er en utvendig dør, eller døren ikke er en hoveddør, så vil den digitale regelen gi svaret False, som igjen betyr at kravet ikke er aktuelt og sjekken er ok. Er det en hovedinngangsdør så er det krav til orienteringslyd (K1). Dette sjekkes ved om det enten finnes et objekt Lydfyr (R2 = True) eller et objekt Talende skilt (R3 = True). Hvis begge disse reglene gir svaret False, så betyr det at kravet om orienteringslyd ikke er oppfylt. Både for R2 og R3 er det behov for mer informasjon enn det som fremgår av standarden. Uttrykket Ved hovedinngangsdør er ikke presist nok for en digital regel, slik dette tilhører kravkategori (Transform). 17

18 K2 Skilt og K3 Plassering sjekkes ved: R4 = Skilt finnes R5 = Det er mulig å komme tett inn på skiltet Dersom døren er en hovedinngangsdør (R1 = True) og kravet om orienteringslyd er oppfylt (R2 = True or R3 = True), må også kravene om skilt (K2) og plassering av skiltet (K3) sjekkes. Dette gjøres ved henholdsvis (R4) og (R5) som vist på figur 7-1. Dersom det ikke finnes skilt (R4 = False) eller plasseringen av skiltet ikke tilfredsstiller K3 (R5 = False), betyr også det at sjekken forteller at kravet ikke oppfylt. K2 kan overføres direkte til en digital regel (R4) og tilhører kravkategori (Translate), mens det for K3 er behov for mer informasjon og tilhører kravkategori (Transform). K4 Utforming sjekkes ved: Det siste kravet som gjenstår å sjekke gjelder utformingen (K4) av skiltet. I standarden sier bestemmelsen Skilt skal være utformet med kontrastfarger og tilstrekkelig store bokstaver og tegn slik at de er lette å lese og forstå. Bestemmelsene i NS 3041 skal følges. Dette kravet er det ikke praktisk å modellere (selv om det er teoretisk mulig), slik at R6 i stedet for å kunne gi svaret True eller False, kan presenteres som en rapport. Denne delen av bestemmelsen vurderes som et krav det ikke er mulig å sjekke med en digital regel og tilhører kravkategori (Transfer). 7.2 Konklusjoner fra eksempelet Eksempelet avdekker 3 problemstillinger som vi må ta stilling til i sjekkingen; 1. Hvordan skal en sjekk forholde seg til bør krav? 2. Hvordan kan krav til plassering av lydfyr (R2), talende skilt (R3) og plassering av visuell informasjon (R4) kvantifiseres? 3. Er det mulig og relevant å sjekke K4, utformingen av skiltet? 1.) Hvordan skal sjekken forholde seg til bør krav? Er det bør krav i standarden, så er det ikke et minimumskrav i henhold til regelverket. Men det kan likevel være et krav i prosjektet dersom byggherre (tiltakshaver) stiller det som et krav. Bør krav kan det lages digitale regler for, men i det konkrete prosjektet må det defineres som et skal krav for at det skal være aktuelt å sjekkes. 2.) Tolking av krav som ikke er kvantifisert? I eksempelet er det formulert krav som ikke er kvantifisert, slik som ved hovedinngangsdør og mulig å komme tett inntil, og da må det til en tolkning for å lage en digital regel. Denne tolkningen kan gjøres ved enten å omsette kravet til målbare størrelser slik som maks avstand og høyde på plassering av skilt og lydobjekt. Eller plasseringen presenteres visuelt slik at kan det gjøres en skjønnsmessig sjekk. Det første tilfellet gir mulighet for en automatisk sjekk av kravet, mens en visuell sjekk blir en manuell sjekk av kravet. 3.) Er det mulig å sjekke alle krav? For at et krav skal kunne sjekkes automatisk må det kunne uttrykkes som en digital regel og det må være kvantifiserbart. I tillegg må informasjon som skal sjekkes forefinnes i modellen. Teoretisk kan det tenkes at det er mulig å tolke og sjekke kravet om at skiltet skal være utformet med kontrastfarger og tilstrekkelig store bokstaver og tegn slik at de er lette å lese og forstå. Bestemmelsene i NS 3041 skal følges. Men i praksis er det lite sannsynlig at dette er informasjon som vil modelleres. En løsning kan være å ikke sjekke kravet, men i stedet la en digital regel gi en oversikt over krav som ikke er sjekket og la sjekkingen av denne type krav være en manuell prosess. 8 Fra Byggemeldingen Følgende er hentet fra stortingsmelding 28 ( ) Gode bygg for eit betre samfunn (byggemeldingen) som ble offentliggjort i juni 2012: 8.1 Meir effektive byggjesaksprosessar 6) Regjeringa vil leggje til rette for auka bruk av IKT i byggjesaker. Det skal utviklast ein strategi for å etablere eit «ByggNett». Strategien skal mellom anna omtale korleis ByggSøk, det nasjonale systemet for innsending av elektroniske søknader, kan utviklast vidare. Målet er at kommunane etter kvart skal kunne gjere all sakshandsaming digitalt. Strategien vil også omtale bruk av bygningsinformasjonsmodellar (BIM) med automatisk sjekking av kvalitetskrav og ei mogleg integrering med Altinn, om dette let seg gjere innanfor dei framtidige rammene for Altinn. 18

19 8.2 Bygningsinformasjonsmodellar automatisk sjekking av kvalitetskrav ) Det skjer ei rivande utvikling i bruken av digitale bygningsinformasjonsmodellar (BIM). BIM er basert på opne, internasjonale standardar for informasjonsutveksling. Noreg er mellom dei leiande på dette feltet. Kombinert med eit tydeleg regelverk, som i minst mogleg grad er skjønsbasert, gjev denne teknologien høve til å automatisere kontrollen av at byggjeprosjekt tilfredsstiller krav i byggteknisk forskrift. Prinsippet er at alle aktuelle krav blir lagde inn i modellen, slik at modellen varslar dersom nokon krav ikkje er oppfylte. Automatisk kontroll inneber at næringa kan bli meir effektiv i prosjekteringa, sidan det då blir enkelt å sjekke om prosjektet er i samsvar med byggteknisk forskrift. I tillegg blir sakshandsaminga i kommunane enklare, mindre i omfang og til dels automatisert. Etter kvart som BIM blir utvikla, vil modellen kunne brukast når kommunane fører tilsyn og i den uavhengige kontrollen. BIM forenklar dokumentasjonsarbeidet og legg grunnlaget for digital oppdatering av offentlege register. Bruk av BIM vil kunne gje betre kvalitet, reduserte byggskadar, kostnadsreduksjonar og betre samhandling i det einskilde prosjektet og i næringa som heilskap. Integrering av BIM-bruk vil inngå i strategiarbeidet om ByggNett. 8.3 Eit scenario for den digitale bygginga 6.7) I framtida vil ein utbyggjar kunne begynne med ein digital modell av tomta med tilhøyrande infrastruktur som kan lastast ned frå internett. Det blir automatisk samla inn informasjon frå mange offentlege og private register (kartdata, eigedomsdata, nabolister, geologiske tilhøve, modell av eksisterande bygningar osb.). Utbyggjaren kan så utvide den digitale modellen med det nye byggverket sitt. Med støtte i data frå modellen kan utbyggjaren vurdere alternativ og miljøkonsekvensar, gjere levetidsanalysar, og rekne ut kostnader. Utbyggjaren og den framtidige brukaren kan ved hjelp av visualiseringsprogram vandre virtuelt rundt i bygget og avdekkje manglar før bygginga tek til. Den digitale modellen inneheld all informasjon som trengst for å få naudsynte offentlege løyve og for å gjennomføre byggjeprosessen. Styresmaktene har innretta byggjereglane slik at utbyggjaren kan sjekke modellen allereie frå skissefasen og gjennom heile modelleringsprosessen. All informasjon som er naudsynt for å søkje om byggjeløyve, kan hentast frå modellen. Søknaden blir send til bygningsstyresmaktene, som ved å gje løyve tilfører modellen nye data og samfunnsmessig godkjenning. Alle relevante styresmakter samhandlar på den same modellen. Når entreprenøren gjennomfører byggjeprosessen, blir modellen tilført informasjon om kva for byggjevarer og tekniske installasjonar som er bruka, og kva krav til drift og vedlikehald dei valde løysingane inneber. Arbeidsteikningar og beskrivingar blir laga ut frå modellen, som alltid er oppdatert. Kontroll av planlegging og utføring blir dokumentert i modellen etter kvart. Når bygget blir teke i bruk, inneheld modellen all informasjon eigaren treng for å optimalisere drifta av bygget. Vedlikehald kan planleggjast og gjennomførast i tide for å ta vare på kvalitetane ved bygget. Seinare endringar i bygget blir lagde inn. Når bygget er ferdig, blir offentlege og private register oppdaterte med relevant informasjon frå modellen. På denne måten vil det offentlege ha all naudsynt informasjon om bygget tilgjengeleg for seinare behov. Stortingsmelding 28 er myndighetenes bekreftelse og forventning om en mulig løsning av håndtering av stadig voksende nasjonalt og internasjonalt regelverk. 19

20 9 Konklusjoner Digitale regler kan brukes til å sjekke krav og til å gjøre beregninger i bygningsinformasjonsmodeller. Krav som ikke kan sjekkes automatisk, kan likevel håndteres av digitale regler. 9.1 Krav gitt i regelverk og i standarder En modell som brukes for sjekking av krav under et funksjonsbasert regelverk, kan både inneholde operative krav som SKAL være oppfylt og krav som kan fravikes. Kravene må derfor kunne identifiseres som det ene eller det andre, fordi dette vil bestemme den videre håndtering. Manglende oppfyllelse av krav som skal være oppfylt, må rettes. Krav som kan fravikes må være behandlet i prosjektet gjennom analyse. På områder hvor det fins standardiserte analyse-/beregningsmetoder, som for eksempel beregning av energibehov, er en automatisk sjekk av krav mulig. På andre områder er manuell sjekk nødvendig. Regelverk gir minimumskrav til byggverk, og krav utover dette vil kunne gis gjennom standarder eller som prosjektspesifikke krav på andre måter. 9.2 Utvikling av digitale regler for automatisk sjekking av krav For å automatisere sjekking av krav med digitale regler må: - Kravene må kunne identifiseres i modellen - Kravene må være entydige - Kravene må være kvantitative, målbare eller spesifikke 9.3 Krav som ikke kan sjekkes automatisk? Ikke alle krav er utformet slik at de kan sjekkes automatisk med digitale regler, og for disse kravene er følgende alternativer aktuelle: - Lage digitale regler av de delene av kravene der det er mulig og kombinere automatisk og manuell sjekking av kravene. - Lage en digital regel med manuell input for en delvis automatisk sjekk av kravene. - Liste opp kravene som ikke kan sjekkes automatisk, slik at de kan sjekkes manuelt 9.4 Automatiserte beregninger i bygningsinformasjonsmodeller med digitale regler Utover sjekking av krav, kan digitale regler brukes for å gjøre standardiserte beregninger i bygningsinformasjonsmodeller. Litteraturhenvisning: i Prosjektrapporten Standardized Computable Rules ( b%20stor%20fil.pdf) Vedlegg: ii Regelsett NS 3490 Areal-Volum iii Regelsett UU NS og 2 20