Årsrapport for arkeologisk virksomhet i Sør-Trøndelag fylkeskommune 2010

Transkript

1 Årsrapport for arkeologisk virksomhet i Sør-Trøndelag fylkeskommune 2010

2 Fylkeskommunen har et særlig regionalt ansvar for å ta vare på kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap etter kulturminneloven og plan- og bygningsloven. Sør-Trøndelag fylkeskommune er, i likhet med andre fylkeskommuner, delegert statlig forvaltningsmyndighet etter kulturminneloven. Vi har mange lovpålagte oppgaver. Samtidig er kulturminner er en viktig del av bærekraftig samfunnsutvikling. Å finne verdiene i kulturarven og fremme disse i planlegging og samfunnsutvikling er en av våre viktigste oppgaver. Det er et stort potensial for kulturminnebasert næringsutvikling. Vi arbeider for økt verdiskaping og samarbeid mellom kultur- og opplevelsesnæringene, næringsutvikling og reiselivet, og bidrar til etablering av nettverk og til utvikling av nisjenæringer med basis i kulturminnekunnskap. Stortingsmeldingen Leve med kulturminner og St.melding nr. 26 ( ) danner basis for dette har vært et år med høyt aktivitetsnivå for den arkeologiske virksomheten som Sør- Trøndelag fylkeskommune utfører, i henhold til det ansvar som tilligger fylkeskommunen gjennom kulturminneloven, forskrifter, Handlingsplan for kulturminner i Sør-Trøndelag og delegasjonsreglementet. STFK har anmeldt 1 sak til politiet i 2010; skadeverk på platting ved gravrøys på Strand i Osen. I alt 5 årsverk er utført innenfor forvaltnings- og utviklingsoppgaver. Disse omfatter regulære driftsoppgaver, oppdragsvirksomhet, utviklings- og verdiskapingsoppgaver, skjøtsel og formidling, prosjekter og andre aktiviteter. Arkeologene har vært involvert i 16 forskjellige prosjekter, samt aktivt deltatt og bidratt med faglig kompetanse i flere forskjellige sammenhenger. Prosjektene belyser flere sider ved de oppgaver som naturlig ligger til fylkeskommunens arbeid og gjenspeiler på denne måten kulturminnevernets mangfoldige arbeidsfelt. Forvaltningsoppgaver og -prosjekter 1. Oppdragsarbeid 2. Bevaringsprosjektet, gjennomgang og status for områder regulert til spesialområde bevaring i hht. automatisk fredete kulturminner 3. Askeladdenprosjektet, digitalisering av restanser i Askeladden 4. Forollhognaprosjektet Forvaltnings- og utviklingsoppgaver/prosjekter 5. Laserprosjektet, tilrettelegging og bruk av laserdata til deteksjon og prognosedannelse 6. Satelittprosjektet, automatisk deteksjon av ringstrukturer i satelittbilder, ortofoto og lasermodeller 7. Universell utforming UU gruppa 8. Kulturminneseminar i kommunene 9. Kvernfjellprosjektet 10. Skjøtsel, skilting og informasjon 11. Billedarkiv og database/arkiveringssystem for foto 12. Prosjekt nyere tids arkeologi 13. NORA-prosjektet Natur og kulturminnebasert reiseliv 14. Digitalt formidlingsprosjekt. Pilotprosjekt 15. Kulturminneforvaltningens nettside Annet Denne rapporten vil redegjøre nærmere for de ulike prosjektene, samt resultater av registreringer og befaringer utført i 2010.

3 1. Oppdragsarbeid - planarbeid - registreringer og befaringer 2010 Plansaksbehandlingen i Sør-Trøndelag er delt på 3 arkeologer med ansvar for sine respektive kommuner. Det er avgitt arkeologisk uttalelse til i alt 421 plansaker i Det ble foretatt kulturminnebefaringer på i alt 80 av plansakene. Av de planer som ble befart ble det gjort arkeologiske registreringer i 19. Det tilsvarer en funnprosent på 15 %. Det er stilt vilkår for egengodkjenning av reguleringsplan i alt 15 saker. 3 saker er gått til dispensasjonsbehandling hos Riksantikvaren. Det er foretatt forenklet dispensasjonsbehandling (sakene gravet ut på stedet) på i alt 3 kulturminner. Sør- Trøndelag fylkeskommune har ikke hatt innsigelser til reguleringsplaner med hensyn til automatisk fredete kulturminner i rapporteringsåret. Det har vært utført mekling på kommuneplan for Åfjord hvor innsigelsen ble opprettholdt. Det er utført arkeologisk feltarbeid tilsvarende 1040 timeverk i felt i Av disse er 412,5 timeverk innleid arbeidskraft. Det er krevet refusjon av kr ,- etter kulturminnelovens 10. Resultatene for 2010-sesongen viser samme tendens som tidligere sesongers registreringer, med overvekt av reismiler, hulveger og tjæremiler i myr i utmarksområdene, og bosetningsspor i form av boplasser fra steinalderen på kysten samt kokegroper, stolpehull og gravminner på de sentrale jordbruksområdene i fylket. Det er løpet av 2010 gjort registreringer av i alt 263 enkeltminner med følgende fordeling: Reismile 33 Fangstgrop 5 Tjæremile i myr 14 Kullgrop 4 Steinalderlokalitet 4 Kokegrop 46 Stolpehull 112 Ildsted 1 Nedgraving 7 Funnsted 2 Hulveg 8 Tuft 1 Gravhaug/røys 1 Ankerplass (åboler) 25 Et par funn i 2010 skiller seg ut som spesielt interessante. Det gjelder i første rekke et kvartsittbrudd fra steinbrukende tid som ligger ved Femunden, i Røros kommune. Ut fra funn som ble gjort på stedet kan deler av driftsperioden tidfestes til de siste 2000 år før Kristus. Så vidt vites er det tidligere ikke påvist noe tilsvarende i Sør-Trøndelag, trolig heller ikke i midt-norge forøvrig. Området er derfor godt egnet som utgangspunkt for videre forskning innen innlandets steinalder, noe vi pr i dag bare har begrenset kunnskap om.

4 Rut med eksempel på kvartsittavslag funnet ved Femunden Et annet uvanlig funn er det omfattende laget med kokstein som ble funnet ved maskinell søkesjakting på Ranheim i Trondheim kommune. Laget har en større utstrekning enn tilsvarende som tidligere har vært kjent i Sør-Trøndelag. Koksteinslaget stammer trolig fra matlaging, ølbrygging eller andre boplassaktiviteter som foregikk her i vikingtid eller middelalder. Koksteinslaget delvis gjennomgravd, Ranheim papirfabrikker i bakgrunnen.

5 2. Bevaringsprosjektet: Tilstandsregistrering og oppfølging av kulturminner i områder regulert til spesialområde bevaring kulturminner i plan- og bygningsloven." Gjennomgang og tilstandsregistrering av alle automatisk fredete kulturminner som ligger innenfor områder regulert til spesialområde bevaring kulturminner. Dette for å kunne vurdere om dagens praksis utgjør et formålstjenlig virkemiddel. Ny plan- og bygningslov med til dels andre virkemidler enn tidligere aktualiserer behovet for å gjøre opp en status på området, og peke på mulige forbedringer av dagens praksis. Dette er et svært viktig arbeid ettersom etablering av bevaringsområder/hensynssoner for kulturminner er en av hovedoppgavene innen kulturminnevernet. Betraktninger omkring hvorfor bevaring anses viktig og hvordan bevaringsformål oppfattes av ulike forvaltningsnivåer og publikum er delresultater av prosjektet. Gjennomgangen av bevaringsområder vil være et grunnlag for å bestemme seg for en ny tilnærming til hvordan disse områdene skal forvaltes. Prosjektet er en oppfølging av Handlingsplan for kulturminner i Sør-Trøndelag, punkt 5.1. Det er medgått 332,5 timeverk (2.21 månedsverk) til prosjektet i Hittil er det skaffet oversikt over 244 områder er regulert til spesialområde bevaring i gjeldende planer. Prosjektet fortsetter i 2011, med resterende arkivgjennomgang og feltbefaringer i utvalgte, representative kommuner. 3. Askeladdenprosjektet Sør-Trøndelag fylkeskommune mottar årlige tilskudd til kvalitetsheving av Askeladden. Arbeidet med kvalitetsheving i Askeladden består i kontroll og korreksjon av tidligere innlagte registreringer, samt innlegging av egne og andres restanser (gamle arkeologiske registreringer). I 2010 mottok fylkeskommunen kr ,- fra Riksantikvaren til formålet. Arbeidet for 2010-bevilgningen pågår nå i 2011, totalt 190 timeverk. I 2010 ble bevilgningen for 2009 på kr ,- benyttet. Midlene ble i sin helhet brukt til innlasting av gamle restanser i Askeladden og det medgikk 78 timeverk. 60 nye lokaliteter og 80 nye enkeltminner ble lagt inn i Askeladden. I tillegg er det utført ajourhold av geometri og/eller registreringsopplysninger på rundt 80 lokaliteter med tilhørende ca. 100 enkeltminner. Sør-Trøndelag fylkeskommune er ledende når det gjelder å utvikle metoder for å utføre dette arbeidet på en mest mulig produktiv og effektiv måte, jf. Forollhognaprosjektet og det nå avsluttede Feltdatasamlerprosjektet. De beskrevne metoder og utviklet programvare for effektiv innlasting distribueres forvaltningen nasjonalt. 4. Forollhognaprosjektet I forbindelse med regional plan for villreinområdene i Forollhogna har det kommet ønsker om kartlegging av kulturminner innenfor planområdet. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har forvaltningsansvar for naturdelen, mens Statens naturoppsyn skal føre tilsyn med de ulike verneverdiene i området. Begge har ønsket bedre oversikt over ressursene. På oppdrag fra Miljøverndepartementet (MD) og DN har Sør-Trøndelag fylkeskommune satt i gang innsamling av kjente registreringer som foreligger i ulike formater for innlegging i Askeladden. Dette har inkludert et arbeid for å konvertere store mengder registreringsdata om fangstanlegg, som har blitt innsamlet i regi av Norsk institutt for naturforskning, til askeladdenformat. DN har også gitt fylkeskommunen i oppdrag å utvikle en prototyp feltdatasamler til bruk både for NINA og naturforvaltningen generelt.

6 Det har vært avholdt møter på Hell og Hamar og holdt foredrag om resultater og muligheter i seminar i regi av Miljøverndepartementet i forbindelse med prosjektet. Til sammen har det blitt nedlagt 67 timeverk i prosjektet i MD har bidratt med kr ,- til arbeidet. Arbeidet fortsetter i 2011, med feltbefaringer og kontroll, samt med utvikling av maler for konvertering av data til bruk for regional forvaltning, samt utvikling av prototype for digital feltdatasamler. 5. Laserprosjektet Sør-Trøndelag fylkeskommune har som medlem av Norge Digitalt mottatt store mengder med laserdata. Det er generert terrengmodeller av datasettene som benyttes i den daglige forvaltning, i forbindelse med prognosedannelse, tilstandsregistrering, kvalitetssikring og oppdatering av Askeladden. Laserdata har blitt en uvurderlig ressurs i forbindelse med plansaksbehandling. Oppløsningen på slike datasett er en kritisk suksessfaktor for nytten av dataene. Fylkeskommunen er med i en brukergruppe som gjennom dialog med Riksantikvaren skal sørge for at kulturminnevernets hensyn til kvalitet ivaretas. Bildet viser bygdeborgen på Litjstenen på Lundamo, Melhus kommune. Oppdaget gjennom laserdata. Murene synes som to striper i det røde feltet. Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har et prosjekt som søker å gi svar på hvordan ulik oppløsning på laserdata gir utslag i ulik/mangel på tolkning av kulturminner. Sør-Trøndelag fylkeskommune har deltatt i prosjektet med to arkeologer. Det er benyttet 6 dagsverk til NIKU-prosjektet. 6. Satellittprosjektet Prosjektet er et samarbeid mellom Riksantikvaren og Norsk Regnesentral med hensikt å komme fram til automatiserte metoder for å finne kulturminner som ikke er synlige på

7 markoverflata. Flere fylkeskommuner, deriblant Sør-Trøndelag deltar i prosjektet. I 2010 har det blitt avholdt to møter i prosjektgruppa. Der har videreutvikling av metoden, blant annet ved å inkludere laserdata i analysene blitt drøftet. Sør-Trøndelag fylkeskommune har mottatt satellittbilder over deler av Ørland, Trondheim og Melhus kommuner. Deteksjoner i bildene har blitt arkeologifaglig vurdert. Det har blitt bidratt til prosjektets årsrapport for Til sammen er det brukt 65 timeverk i prosjektet. 7. Universell utforming UU gruppa UU gruppa er en uformell arbeidsgruppe opprettet av Fylkesmannen 2005/2006, etter påtrykk fra ulike departement for oppfølging av regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Fylkesmannen har fått i oppdrag å sørge for en samordnet formidling av handlingsplanen til kommunene, å gi veiledning om politiske føringer og faglige tiltak i planen og stimulere til aktivt samarbeid med råd for funksjonshemmede og relevante organisasjoner lokalt. Gruppa har hatt flere møter i løpet av året, og det har vært arrangert temadag for kommuner og andre relevante aktører med universell utforming i fokus. At kulturminnevernet er representert i gruppa ses på som svært hensiktsmessig, da tilrettelegging og skjøtsel av kulturminner for personer med nedsatt funksjonsevne er en utfordrende og lærerik oppgave. 8. Kulturminneseminar i kommunene Sør-Trøndelag fylkeskommune avholder årlige kurs/seminar om kulturminner og kulturminneforvaltning i kommunene i fylket. Seminarene er prioritert del av den regionale kulturminneforvaltningen, og setter søkelyset på aktuelle problemstillinger og utfordringer vi alle møter i forvaltningen av sporene etter folk før oss. Målet med kulturminneseminarene er kompetanse- og kunnskapsheving i kommunene på kulturminneområdet. Kulturminneseminarene setter fokus på gir mer kunnskap om Kulturminner som attraksjon og ressurs og som kilder til opplevelse og kunnskap Plansaksbehandling og byggesaksbehandling i kommunene Problemstillinger og utfordringer knyttet til kulturminneloven og Plan- og Bygningsloven Hvordan det er å eie/forvalte et verneverdig bygningsanlegg utfordringer og muligheter Sikring, skjøtsel, tilrettelegging og ivaretakelse av kulturminner i kommunene

8 Målgruppen for seminarene er politikere, kommunal forvaltning/ kommuneadministrasjon (landbruk, teknisk, plan og kultur) og andre aktører i hver enkelt kommune. Det ble arrangert seminar for 5 kommuner i Kvernfjellprosjektet Dette er samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, NGU og Sør- Trøndelag fylkeskommune med hensikt å kartlegge sporene etter kvernsteinsdriften i fjellområdene i Selbu. Prosjektet startet i 2006 og hadde sin største aktivitet i de tre første årene. I 2010 har prosjektet kommet i sluttfasen, og aktiviteten har vært lav. Det er imidlertid satt i gang arbeid med sluttrapportering samt utarbeidelse av informasjonstavler for utsetting ved strategiske punkter i kvernfjellet. Dette arbeidet beregnes sluttført i løpet av vårsesongen Skjøtsel, skilting og informasjon Kulturminner får verdi gjennom menneskenes opplevelse av dem. Synliggjøring av kulturminnene i folks daglige omgivelser gir kulturminnene større verdi og økt forståelse og respekt blant folk med bedre sikkerhet og vern som følge. Skjøtsel er et vidt begrep som innebærer tilrettelegging, formidling, skilting, bevaring, vedlikehold, sikring og restaurering (istandsetting), rekonstruksjon og konservering av kulturminnene ute i landskapet. I 2010 har vi særlig arbeidet med disse helhetlige kulturmiljøene: Kulturmiljøet Refsnes i Rissa kommune Refsnes er et helhetlig kulturmiljø med kulturminner fra steinalderen gjennom jernalder og middelalder til dagens bosetting, bebyggelse og bruk av området. Gården og kulturmiljøet har gjennom de siste 50 år gradvis blitt overgrodd og nedvokst av skog. I 2010 har vi dokumentert, undersøkt, istandsatt og gjennomført skjøtselstiltak på et utvalg kulturminner på Refsnes. Oppsetting av skueplatting og skilt. Alle tiltak inngår i en helhet med etablering og opparbeidelse av en kulturminnesti med skilting på utvalgte kulturminner langs stien som binder området og kulturminnene sammen. Målet er tilgjengeliggjøring og tilrettelegging av et unikt kulturmiljø og økt verdiskaping med basis i kulturminnene. Det ligger inne en søknad til Norsk Kulturminnefond om midler til tiltakene.

9 Gravfeltet Vang i Oppdal kommune Arbeid med å fjerne, fornye og oppgradere skilt og andre tilretteleggingstiltak på Norges og et av Nord-Europas største gravfelt med ca. 900 gravhauger og røyser fra eldre og yngre jernalder. Vangfeltet er et av svært få kulturminner i Sør- Trøndelag som er av nasjonal og internasjonal verdi. Prosjektet vil på kort sikt gjennomføre fornying og oppgradering av skilt og tilretteleggingstiltak for publikum med fokus på universell utforming. Videre inngår sikring og skjøtsel et omfattende arbeid da gravfeltet er ca. 100 dekar stort. På lengre sikt må det arbeides for at statusen til Vangfeltet heves til et nasjonalt nivå. Prosjektet utføres i nært samarbeid med Oppdal kommune, og er en oppfølging av prioriterte fornminner på Handlingsplan for kulturminner i Sør-Trøndelag. Kulturmiljøet Dolmsundet i Hitra kommune Prosjektet ble formelt startet i 2010 og er et samarbeid mellom Hitra kommune, Kystmuseet på Hitra og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Med utgangspunkt i Dolmsundet på Hitra et mangfoldig kulturmiljø med stor tidsdybde ønsker vi ønsker å skape et opplevelsesbasert produkt hvor natur, kultur og historie er

10 sentrale elementer. Prosjektet er en oppfølging av prioriterte kulturmiljø på Handlingsplan for kulturminner i Sør-Trøndelag. Planmessig har prosjektet forankring i kommunedelplan for Dolmsundet. Det er representasjon både fra eldre og nyere tid i styringsgruppa fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. En annen hovedoppgave på skjøtsel har vært å lage skjøtselsplaner for de enkelte kulturminner og kulturmiljøer som står på listen i Handlingsplan for kulturminner i Sør- Trøndelag. Det er viktig å få skjøtselsplaner for alle kulturminnene som skal ha periodisk skjøtsel. Skjøtselen kan variere fra stor innsats på det enkelte kulturminne flere ganger i året, til en enkel befaring hvert 3. år for å sjekke status. Utover dette har det vært fokus på: Sluttføring av tilrettelegging for funksjonshemmede ved helleristninger og gravhaug på Strand i Osen kommune. Her er det laget platting for rullestolbrukere og satt opp skilt ved gravhaug. Helleristningene ble spritet på nytt og emballert av Vitenskapsmuseet. Emballeringen fjernes i 2011 og vi regner oss da ferdig med rensingen av feltet. STFK er i forhandlinger med Osen kommune om en skjøtselsavtale for disse to områdene. Arbeid med rensing og liming av bauta, Singsås, Midtre Gauldal kommune. Rensingen er avsluttet og liming ble foretatt av Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. Steinen med nærmeste område er nå ferdig rehabilitert. Det foretas overvåkning av steinen for å se om det er bevegelse i sprekk i steinen. Sammen med skoleklasser er det, som tidligere, foretatt undervisning og skjøtsel ved helleren på Balsnes, Hitra og ved gravfeltet på Valseidet, Bjugn. Skjøtselsarbeid ved helleristningsfeltet på Stykket i Rissa. Det ble satt opp gjerde rundt parkeringsplassen og merket P-plasser for personbiler, slik at hoveddelen av plassen kunne brukes uhindret for buss. 11. Billedarkiv og database/arkiveringssystem for foto Kulturminneforvaltningen arbeider aktivt for å lage og organisere et digitalt billedarkiv og gjøre dette tilgjengelig for publikum på nett. Fylkeskommunen sitter på et unikt men utilgjengelig billedmateriale av gjenstander, bygninger, kulturmiljø og landskap. Materialet består av et fysisk dias- og negativarkiv som inneholder flere hundretusen bilder fra hele fylket og representerer over 40 år med forvaltning. I tillegg finnes et papirbildearkiv som omfatter flere tusen bilder. I dagens samfunn er tilgjengeliggjøring og deling av informasjon et av de viktigste redskapene i kunnskapsbasert forvaltning, forskning og formidling. Fotomotivene fra billedarkivet forteller noe om vår nære, lokale historie. Et av målene med digitalisering og dermed tilgjengeliggjøring og deling av fotoene er å sikre et "visuelt langtidsminne" i bilder som vi vet mange i dag har glede av, og andre vil få interesse for framover. Fotografiet er kanskje den sterkeste og beste kilden vi har for å knytte sammen kunnskap om nåtid og fortid for framtida. Foto er også et helt nødvendig hjelpemiddel i dokumentasjon og formidling, i foredrag og orienteringer og et av de viktigste redskapene i en kunnskapsbasert kulturminneforvaltning. Billedarkivet fører til at informasjon kan hentes fram og formidles raskt i den daglige saksbehandlingen, formidling til eiere av kulturminner og allmenheten forbedres samt verneverdien av kulturminnene og -miljøene vil på en god visuell måte gjøres kjent for planansvarlige på alle nivå i forvaltningen. Sammen med IKT har vi utredet ulike tekniske og praktiske løsninger, både når det gjelder serverplass og programvare. Kostnadene for serverplass og programvare samt

11 alle andre materielle kostander knyttet til digitaliseringen av arkivet dekker IKT på sitt budsjett. 12. Nyere tids arkeologi Sør-Trøndelag fylkeskommune har siden 2009 vært deltaker i et prosjekt i regi av NIKU med hensikt å finne fram til et bedre tilpasset forvaltningsregime for nyere tids arkeologiske kulturlag, særlig i tilknytning til middelalderbyene. Slik regelverket er i dag faller disse kulturminnene for en stor del utenfor både forvaltning og forskning. I 2010 er det frikjøpt 3 månedsverk på nyere tid i forbindelse med prosjektet. I tillegg er det representasjon fra eldre tid. Arbeidet skal blant annet resultere i en vitenskaplig artikkel hvor fylkeskommunens representanter bidrar. Det har også vært arrangert et prosjektseminar i Italia hvor fylkeskommunen deltok. 13. NORA-prosjektet - natur og kulturminnebasert reiseliv Sør-Trøndelag fylkeskommune fikk i januar 2010 tilsagn på søknad og ble partner i et internasjonalt prosjekt Reisemål Nord mellom land i den nordatlantiske regionen. Prosjektet er i regi av NORA Nordisk Atlantsamarbeide under Nordisk Råd, og skal gjennomføres i perioden januar 2010 til desember Prosjektet går ut på å etablere faglig arena/nettverk og gjennom erfarings- og kunnskapsutveksling skape grunnlaget for utvikling av kvalitetsprodukter innen reiseliv basert på natur- og kulturminner, der turistenes interesser og forventninger til opplevelser blir ivaretatt, og der vern og bevaring står i fokus. Sentralt i prosjektet står aktiv bruk av kulturminnene i reiselivssammenheng samt i opplevelses og attraksjonsutvikling. Prosjektet vil se på kulturminner som grunnlag for økt verdiskaping og hvordan disse kan bli brukt som verdifulle ressurser i samfunnet. Gjennom erfarings- og kunnskapsutveksling tar prosjektet sikte på å skape grunnlaget for å sammenlikne ulike verktøy og om mulig utvikle nye som kan danne og påvirke turistens holdninger, kunnskap og forståelse utvikle attraksjoner og opplevelser basert på naturen og kulturarven utvikle og formidle kompetanse, erfaring og informasjon innen bærekraftig reiseliv. Oppstartsmøte i prosjektet ble holdt i Bodø i januar I oktober ble det arrangert partnermøte på Island. 14. Digitalt formidlingsprosjekt. Pilotprosjekt Prosjektet er et samarbeid mellom Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner og Sverresborg Trøndelag Folkemuseum. Målet er å ta i bruk mobiltelefoner til utadrettet virksomhet i formidling av kulturminner i marka, særlig med hensyn til universell utforming. Med utbredelsen av såkalte smarttelefoner har publikum et utmerket verktøy for å tilegne seg audiovisuell informasjon. Telefonen har blitt et totalverktøy med muligheten for alt fra videoformidling til GPS-navigasjon, alt samlet i brukervennlige enheter. Pilotprosjektet fokuserer på den gode fortellingen: å levendegjøre og dramatisere kulturarven, gjennom lyd og bilde på smartelefoner. Kulturarven skal være tilgjengelig for alle. Dette innebærer at formidlingen vår skal være like tilgjengelig for svaksynte og hørselshemmede som for funksjonsfriske. Derfor er informasjon og formidling tilgjengelig i flere former, både som lyd, tekst, bilder og video.

12 Det er utviklet en prototype for digital formidling av kulturminner via telefon og internett; m.kulmin.no. Prosjektet er landsledende i sitt slag. I 2011 vil prosjektet gå over i en ny fase, hvor det å skaffe oppmerksomhet for produktet og tilrettelegge flere kulturminner blir i hovedfokus. Sør-Trøndelag fylkeskommune har mottatt ,- av regionale utviklingsmidler til prosjektet. 15. Kulturminneforvaltningens nettside er en fyldig, inviterende og inspirerende nettside med informasjon om fylkeskommunens arbeid med kulturminner og kulturminnevern. På nettsiden lærer du om kulturminner som fortellende spor etter menn, kvinner og barn i fjern og nær fortid, finner opplysninger om kulturminneløypene i fylket, og leser gode historier knyttet til kulturminner. Fylkeskommunen tilgjengeliggjør sitt arbeid med kulturminner på nettsiden, og kommunene i fylket inviteres til å gi informasjon om sine prosjekter. Nettsiden fungerer som en ressursbank for kommunene, frivillige organisasjoner, ressurspersoner og publikum. Kulturminneforvaltningen har vært veldig aktiv med innlegging og tilgjengeliggjøring av informasjon om kulturminner og kulturminnevern på nettsiden i Annet - kompetansutvikling, foredrag, deltagelse i kurs og konferanser Foredrag om Forollhognaregistreringer i forbindelse for regionale planer, Miljøverndepartementet, Gardermoen Deltagelse Nasjonal konferanse Caa Norge, Computer Aplications in Archealeogy, Oslo Deltagelse på Askeladdenseminar, Riksantikvaren, Oslo Deltagelse på fagdag om laserdata, TerraTec, Hell, Stjørdal Deltagelse på 2 dagers kurs om samiske kulturminner, Røyrvik og Nord-Sverige Foredrag på FANT-forum om feltsesongen 2009, NTNU Vitenskapsmuseet Medlem i styret for Norsk Villreinsenter Leder Forvaltningsgruppa i NAM (Norsk Arkeologimøte) Representant i Rådgivende utvalg for Skarvan og Roltdalen Nasjonalpark Deltakelse skjøtselsseminar, Riksantikvaren og Vestfold fylkeskommune, Sandefjord Landssamling, Riksantikvaren, Oslo Studietur Skottland, vandringskonseptet og verdiskaping på natur, kulturminner og historie, SÖT-prosjektet interreg (gjennom NORA-prosjektet) Deltakelse på konferanse Reise, bruke, bevare, samarbeid mellom natur og kulturminneforvaltningen i alle nordiske land, Trondheim Partnerskapsmøter i NORA-prosjektet (Bodø og Island) Deltagelse arbeidsgruppe for gjennomføring av Mittnordiska arkeologidagar i Östersund, oktober 2010