30 trimturer i Sunndal

Transkript

1 1

2 2

3 Arne Kittelsen 30 trimturer i Sunndal Alle bilder: Frode Nerland, 6600 Sunndalsøra Produksjon: MediaHuset AS, tlf Sunndalsøra 3

4 4

5 Innhold Forord...7 Tanker om dagens trimmer og bygdefolket som opprinnelig brukte stiene...9 Tekst- og tegnforklaring Oversikt over alle turene Vollasetra Gjørahaugen Gravemsetra Skrøu Kongelhjellan Dalavatnet Åsbrona Knutsliøya Løykja Haremdalen Flaggnuten Ellefstolen Sandviksdalen Vikfjellet Hammartoppen Vassdalen Halsen i Øksendal Prestgaardssetra Jønnstad Durmålhaugen Seterhaugen Karihaugen fra Opdøl Børsetberget Rødsetsetra Peknuken Flånebba Gardsenghaugen Halskammen Grasdalsetra Innerdalen

6 6

7 Forord Boka er skrevet for å hjelpe turglade trimmere til å finne fram til nye turer. Hvor skal man kjøre, hvor er det parkering og en god beskrivelse av startpunktet for turen. I boka er starten angitt som tekstforklaring, kartutsnitt for turen og bilder av oppstarten, og dessuten med fotografier fra turen. Samtlige turer beskrives med en felles mal, som gir praktiske råd som gangtid, om hvordan turen er for barn, tilgang på sol, drikkevann og type sti. Trimturer i Sunndal er fantiske. Tørste vandrere kan stoppe opp, legge seg ned ved en bekk for å leske seg med kaldt, reint og friskt fjellvann. Boka er ikke ment som en beskrivelse av toppturer, turen til Flånebba er ett unntak, men som en veiviser for trimturer i Sunndal kommune. Dette kan beskrives da lokale idrettskretser og andre lag legger inn en beundringsverdig dugnadsinnsats ved å rydde og merker stier. De mange trimkasser, hvor mosjonisten noterer navn og antall ganger turen er gått, motiverer for økt turgåing i Sunndal. Et typisk trekk med trimturene er at disse går opp lier til områder som gir vandreren en flott utsikt. Kun én av turene, Knutslia, kan betegnes som ei løype med ubetydelig stigning. Det er helt typisk for trimturer i Sunndal, at «en går med nesa i bakken». Belønningen er et flott skue og en hjemtur som går nedoverbakke. Den opprinnelige tanken med beskrivelse av trimturer var å benytte en enkel tekst, kart og bilder. Etter hvert som de mange lokale bidragsytere kom inn i bildet, ble teksten utvidet, med en utvidet beskrivelse av turene, som kan gi vandreren litt lokal informasjon undervegs på trimturen. I tillegg har kartene fått tilføyd lokale navn og med til dels forklaring av navnbruken. Midler til oppstart til bokprosjektet kom fra Sparebank 1, Sunndalsøra og fra Sunndal Kulturtjeneste. Det var god drahjelp. Kartgrunnlaget er utarbeidet av firmaet E-map. Det er 20 lokale bidragsytere til trimturene og forfatteren skylder disse en stor takk. Det ville være helt umulig å beskrive de mange turene uten god hjelp og mange innspill. Sunndalsøra, juli 2008 Arne Kittelsen 7

8 8

9 Tanker om dagens trimmer og bygdefolket som opprinnelig brukte stiene Stier og gamle seterveier leder oss, om vi vil, til en tid som for lengst er over. Da jordbruket var alt og våre bratte nærområder var kultiverte og i full drift. En gammel setersti gir fantastiske muligheter for sinnet, helst om tempoet slakkes, når stien, kloppa og sauebjeller er en del av opplevelsene. En trimtur i slike omgivelser er alltid så mye mer enn en signatur i trimboka. En trimtur etter en av Sunndal kommunes mange stier oppover liene; til løer, setrer, fiskevann, jaktbuer, er i dag fritidssyssel. En gang var dette veien til jobb. Nå er dette veien etter jobb. Når en peser og puster og armen når stien, så bratt er det, da får hjernen næring. «Det kunne ha vært værre», er en fin fin strategi for en sliten trimme. Tenk da på folket, jordbruksfolket, som engang i tiden brukte stiene til arbeid, de gikk ikke tomhendte. Det var trolig «straffbart». For å utnytte lysdagen strikka kvinnfolka på sin vandring til og fra setra. Skulle vi, trimmere, konkurrert med den slags aktivitetene, måtte vi minst gått på hendene til Åsbrona, mens vi samtidig tråkka en spinnigsykkel. Vi sleper tunga etter stien bare for senere å kunne spise mer, uten å få for stor mage. Forskjellen på den gang og i dag må være som natt og dag. Slit og ork var hverdagen før. Den som orker å slite i dag er vinneren. Fortellinger om folket, jordbruksfolket, som før brukte stiene til jobben, om slit og sult, det dukker opp som næring til sinnet, når en sjøl er utkjørt på trimtur. Når vi, trimfolket, kommer ned fra turen, tar vi bilen hjem, dusjer, drikker vin og ser tv med utmerket samvittighet. Dagens trimtur favner over mye mer enn kun en sliten signatur i trimboka. Halvor Kittelsen 9

10 10

11 Tekst- og kartforklaring I tekstdelen er det angitt gangtid. Her er det tatt utgangspunkt i en moderat gangfart På kartet vises disse symbolene: Tur start Tur slutt Markering av turen 11

12 12

13 Oversikt over alle turene: 1. Vollasetra 2. Gjørahaugen 3. Gravemsetra 4. Skrøu 5. Kongelhjellan 6. Dalavatnet 7. Åsbrona 8. Knutsliøya 9. Løykja 10. Haremdalen 11. Flaggnuten 12. Ellefstolen 13. Sandviksdalen 14. Vikfjellet 15. Hammartoppen 16. Vassdalen 17. Halsen i Øksendal 18. Prestgaardssetra 19. Jønnstad 20. Durmålhaugen 21. Seterhaugen 22. Karihaugen fra Opdøl 23. Børsetberget 24. Rødsetsetra 25. Peknuken 26. Flånebba 27. Visetskaret 28. Halskammen 29. Grasdalsetra 30. Innerdalen 13

14 14

15 Vollasetra i høstfarger. Tur nr. 1: Vollasetra Oppstart Kjør ca. 40 km på RV 70 fra Sunndalsøra mot Oppdal. Vollan bru er bru nr. 2 etter Gjøra og ligger ved starten av Gråura. Rett etter brua tar en av til venstre og kjører nedover igjen på grusveg til Vollan gård, mot Sunndalsøra. Turen Gangtid, tur/retur 1,5 timer Lengde, en veg, i meter 2300 Stigning i meter Ca. 500 Type sti/veg Merket sti. Jamn og enkel stigning Tilgang på sol Moderat. Mye skog Barn på turen Litt slitsomt, men å anbefale. Et trygt terreng langs stien Drikkevann undervegs Sparsomt Trimpoeng Nei 15

16 Mer om turen God parkering nær låvebru på Vollan gård, hvor turen starter. Her er det en merket sti, som starter ved parkeringsplassen. Stien går i mange slynger oppover i frodig skogkledd li. Et stykke oppe i lia lå Nersetra, som ble bygd før Vollasetra. Etter mye regnvær kan stien være noe sleip. Undervegs finnes det informasjonsskilt. Kristiansund og Nordmøre Turistforening, KNT, har nedlagt et kjempearbeide med merking av sti og først og fremst med oppbygging av Vollasetra. Dette arbeidet ble påstartet i 1996 og den offisielle åpningen fant sted i I dag består Vollansetra, 750 m.o.h., av 4 hus, og har gode overnattingsmuligheter. I selet er det også overnattingsmuligheter og et oppholdsrom med lysovn. Både i eldhuset og i Øyabua er det sengeplass. Utsikten fra setra må oppleves. Fra Vollasetra, som ble bygd i 1860, går det også en umerket sti forbi Langbekksetra og til Liabøseter. Etter at setringa ble slutt på Vollasetra ble Langbekksetra tatt i bruk. Dette var i Turen kan forlenges på umerket og svak sti opp langs elva Erga til Bårdsgården i Storlidalen. Det er en delvis umerket sti, og en del gamle varder, over til Bårdsgården i Storlidalen. Turen tar ca. 6 timer. En flott tur er å gå videre forbi Kråkvatnet til Kråkvasstinden på 1700 m.o.h. 16

17 Parkering og start på turen til Vollasetra. Selet er fint restaurert. 17

18 Gjørahaugen med utsyn nedover Sunndalen. Tur nr. 2: Gjørahaugen Oppstart Kjør ca. 35 km. på RV 70 fra Sunndalsøra til Oppdal. Passér skilt med fartsbegrensning opphevet på Gjøra. Etter skiltet er det en liten parkeringsplass på høyre side av riksvegen. Gå tilbake ca. 80 meter i retning Gjøra og der starter stien i jordekanten. Turen Gangtid, tur/retur 2 timer Lengde 1,3 km, én veg Stigning i meter Ca. 460 Type sti/veg Merket sti. Jamn og bratt stigning Tilgang på sol Mye sol Barn på turen Ja Drikkevann undervegs Nei. Spesielt tørt turterreng Postkasse Nei 18

19 Mer om turen Gjørahaugen er naturreservat som ble opprettet i Dette innebærer at det er forbudt med alle tekniske inngrep og at planter og dyr er fredet. All ferdsel, unntatt til fots, er forbudt. Formålet med fredinga er å sikre et skogområde med alt naturlig plante- og dyreliv. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at lokaliteten har mange vegetasjonstyper og er en av de mest artsrike lokalitetene i fylket. Ekstremt tørr kalkfuruskog med varmekjære arter er en svært viktig vegetasjonstype. Lokaliteten har i tillegg til botaniske verneverdier også landskapsmessig og geologisk verneverdi. Kalkfuruskogen er resultatet av en vegetasjon der nøysomme furuskogsarter som einer osv. vokser sammen med kravfulle busker og urter, som for eksempel kantkonvall. På vestlandet er denne skogtypen sjelden. På toppen av haugen ligger Flurhytta som hadde en observasjonspost for flytrafikk under krigen. Det var en glasskuppel på taket der, men den er tatt ned. Hytta eies av Odd Gravem En flott dagstur er å følge fjellryggen fra Gjørahaugen og opp til Ekretinden (1189) og Graslitind (1522). Her går man på kanten av stupet, og ser rett ned i pipene på Gravemsgårdene. Der ryggen er på det smaleste kan en se nedover Sunndalen på den ene siden, og ved å snu seg ser en veien opp Gråura og ned på gårdene Vollan og Liahjell. Turen kan evt. fortsettes rundt via Volladalen og ned på Vollasetra. Det sies at Gjørahaugen er bygget opp av kaffegrugg og gamle juletrær. 19

20 Gammel furuskog. Parkering ved riksveg. Starten til Gjørahaugen er i jordkanten på høyre side av bildet. 20

21 Utsikt fra setra. Tur nr. 3: Gravemsetra Oppstart Kjør ca. 35 km. på RV 70 fra Sunndalsøra til Oppdal. Ta av på Gjøra mot Hafsåsen. Etter brua er det parkering ved Sunndal Nasjonalparksenter. Turen Gangtid, tur/retur 1-1,5 timer Lengde 1,4 km Stigning i meter 360 Type sti/veg Merket sti. Jamn og bratt stigning Tilgang på sol Ikke spesielt mye, men ettermiddagssol Barn på turen Ja Drikkevann undervegs Nei Postkasse Ja 21

22 Mer om turen og om Nasjonalparksenteret Oppe i fjellbjørkebeltet, øst for Gjøra, ligger en rekke nedlagte seterstøler. Lengst sør ligger Nisjasetra, eller Søsetra som den heter lokalt. Flere av Gravemsgårdene hadde også seterhamn i utmarka på Nisja. Rundt 1960 ble aktiviteten på stølene lagt ned. Noen bygninger er vedlikeholdt og brukes for det meste i forbindelse med hjort- og elgjakta. Halvveis opp til Gravemsetra passeres utsiktspunktet på Tjøruhammaren. Der er det postkasse ved TV-masta. Vel oppe på Gravemsetra kan turen forlenges. Ved postkassa nederst på setervangen kan man forlenge turen ved å gå til Gjørasetra, Lihjellsetra og Morka og videre fra Morka ned til Grensen gård ved Driva, eller ned til Liahjell gård. Ved å følge den gamle stien får en mange opplevelser med fine minner fra seterdriften. En annen flott turvariant er å følge merka sti til Søsetra (Nisjasetra). Stien starter 50 meter innenfor Gjøra Camping. Derfra er det merket sti over Svarthaugen til Lindalen. KNT har lagt med et stort arbeide med å restaurere Gammelsetra, et setertun med 4 bygninger, i Lindalen. Hjemturen kan man gå på kjøreveg ned til Jenstad eller tilbake over Svarthaugen, til Gjøra Nasjonalparksenteret ble åpnet i 2002 og er et informasjonssenter knyttet til nettverket Rondane - Dovrefjell nasjonalinformasjonssenter. Senteret dekker behovet for hele nasjonalparken og spesielt Sunndalsfjella og Grøvuområdet. Senteret er åpent for publikum, er betjent, og har 4 tilflytta bygninger og er tilpasset ulike tilstelninger. 22

23 Trimposten. Parkering for tur til Gravemsetra ved Sunndal Nasjonalparksenter. 23

24 Trimposten i Falelia. Tur nr. 4: Skrøu, Falelia Oppstart Kjør RV 70, ca. 16 km fra Sunndalsøra mot Oppdal. Noen hundre meter, etter Falebrua, svinger du av til høyre, bygdeveien til Hoås. Parkér ved vegen under brua. Følg bygdeveien et lite stykke til skilt merket Innerdalen. Starten på denne turen ble endret i Like etter parkeringen på Fale, har KNT ført opp en ny hytte på Erikvollen. Denne er selvbetjent, har 15 senger og en hems. Turen Gangtid, tur/retur I underkant av 1 time Lengde, en veg, i meter 1,5 km Stigning i meter 252 Type sti/veg Merket sti. Lett stigning. Tilgang på sol Solrikt. Stien går i skogsterreng Barn på turen Ja Drikkevann undervegs Ja Postkasse Ja 24

25 Flott utsikt over Fale. 25

26 Mer om turen Som rimelig er kommer navnet Skrøu av skred eller ras, eller en plass der det har gått ras. Turen går stort sett i skog og stien er noe brattere i ur før man kommer fram til postkassen i Skrøu. Stien er merket av turistforeningen og forsetter til Innerdalshytta. (Se tur nr. 30.) Den nye hytta er bindeleddet mellom Innerdalen og Vangshaugen. Turen fortsetter videre på merka sti, fra postkassa i Skrøu, til Innerdalen. Turen går via Giklingdalen og en får et mektig skue mot Innerdalstårnet og Tårnfjellet. Turen fra Erikvollen til Innerdalen tar ca. 6 timer. Turen til Vangshaugen i Grødalen, fra Fale, går opp Reinådalen på sydsiden av Driva elv, tar 5-6 timer og passerer øst for Melsterkollen. Vangshaugen fjellstue, som drives av KNT, ble bygd av Ethelbert Lort Philip i

27 Trimpost med utsikt til Flatvad. Tur nr. 5: Kongelhjellan Oppstart Følg RV 70 fra Sunndalsøra til Oppdal i ca. 15 km. 3,5 km etter overbygget på Grøa, og etter passering av travbane på venstre side ser du et skilt med trimpost på høyre hånd. Noen meter videre langs riksvegen er det en god parkeringsplass også på høyre side. Turen Gangtid, tur/retur Lengde, en veg, i Stigning Type sti/veg Tilgang på sol Barn på turen Drikkevann undervegs Postkasse I underkant av 1 time 1,4 km 280 m Merket sti. Lett stigning. Ikke spesielt solrik Ja Ja Ja 27

28 Mer om turen «Kongelhjellan» - «kongel» kan etter dialekten helst være barkongle eller kongro (edderkopp). Det er også et verb «å kongel» (kongle). Når en «kongla-tå bera», tar en hele klasen, i stedet for ett og ett bær. Parkér ved riksvegen og gå noen meter tilbake mot Sunndalsøra for å finne skilt med trimpost. Hele turen går i skogsterreng. Det er en enkel tur med god sti og ender ved postkasse og utsikt over Flatvad og nedover i Sunndalen. Dette er en typisk fin ettermiddagstur, som følger en åsrygg langs fjellsiden. Vel oppe er det god utsikt mot mektige Hoåsnebba. Turen kan forlenges, men først etter samtale med kjentfolk. Like ved postkassen, ved tur slutt, er det synlige merking oppover i fjellsiden. Dette er et gammelt tråkk som fører helt til topps, men stien er lite synlig. Videre kan en gå til Reinåvatna, mellom Gråhø og Stoplan, og fortsette ned til Åkersetra, for deretter å følge turistforeningens merka løype til Grøa eller Vangshaugen. For hele turen til Grøa må en regne med 5-6 timer. På denne turen passeres Prestsetra, Dalavatnet og postkasse ved Jokran, som er beskrevet under tur 6. 28

29 Parkering og start på turen til Kongelhjellan. Trimposten. 29

30 30 En imponerende foss fra Serkjedalen.

31 Steinura i Jokkran. Tur nr. 6: Dalavatnet (Jokkran) Oppstart Kjør 9 km på riksveg 70 fra Sunndalsøra mot Oppdal, vis-a-vis nedkjørselen til Grøa tar du av til høyre, grusvegen som går langs Grøa elv. Kjør opp bakken og parker på en liten parkeringsplass etter passering av ferist. Turen Gangtid, tur/retur Lengde Stigning i meter Type veg Tilgang på sol Barn på turen Drikkevann undervegs Postkasse Ca. 2,0 timer til Jokkran 4,5 km 394 m Merket og god sti. En del bakker. Bratte bakker i starten Sparsomt med sol opp lia. Mye skog Ja Ja Ja ved Jokkran 31

32 Mer om turen Start turen fra parkeringsplassen. Følg merka sti videre. Du er nå på KNTs rute til Vangshaugen i Grødalen. Det er stort sett motbakke den første tredjedelen. Stien flater så ut og går gjennom stor, fin lauvskog. Stien er brei og fin å gå på. Etter ca. 1 time kommer du til Jokkerdalen, som nærmest er ei fonnaløype inne i ei kløft. Her er det satt opp postkasse. Der går du på løs stein omtrent 40 meter til du er over på andre sida. Dette er uproblematisk i sommerhalvåret, men ikke tilrådelig om vinteren. Videre går stien forbi inntaket til Grøa kraftverk og senere over ei bru. Så er det fin grasvoll videre inn mot Dalavatnet. Du kommer snart til ei ny bru ved idylliske Dalavatnet. Denne stien både var og er en mye brukt sti. Fra eldre tider var det svært praktisk med mange stedsnavn og på kartet er disse navnene ført opp. Frå Dalavatnet kan du følge stien videre østover til Vangshaugen i Grødalen. Fra Dalavatnet til Vangshaugen er det ca. 3,5 timers gange. En annen fortsettelse er å gå til den første setergrenda, Prestsetra, etter å ha passert Dalavatnet. Isteden for å fortsette videre på merket sti kan du passere bro ved Prestsetra, følge stien over setervollen og passere den borterste setra. Videre ca. 300 meter på svak sti fram til en stor stein. Ta av til høyre og følg umerka sti opp Grynningsdalen. Etter Grynningsdalen er stien til dels svak og noen steder er den ikke synelig. Videre opp fjellsiden med Svartvatnet på høgre side og inn i Løypingsvatna. Etter ca. 4 timer fra Prestsetra kommer du fram til KNTs hytte Raubergshytta. Lokale stedsnavn på ruta mellom Grøa og Jokkerdalen. Se kart! 1. Grøsetra 2. Grøseterråket 2.1. Dammen 3. Parkeringsplass for turen 4. Tøfteleiet, som er like innenfor parkeringsplassen 5. Tjuvstien. Dette er et bratt parti, hvor stien tar av fra elva 6. Øvre Bruhjell. Ei lita slette, hvor det tidligere var ei løe 6.1. Galastenhaugan. En plass for å lokke på buskapen 7. Slåa 8. Slåklevet. Ei bratte. 9. Låftfallet. Ei bratte. 10. Larssvaet. Et berget som passeres. 11. Bruhjellbrekka 12. Fæta 13. Mollbrekka 14. Lauvhjellan. Her møtes stien som kommer fra Flatvad 15. Langbrekkån. I granlunden, etter «snarveien» 16. Høgsete 32

33 17. Isdalen. En trang dal 18. Landlaupet. I en trang dal 19. Årstallet. Tallet 1886 er slått inn i fjellet. Muligens etter utbedring av vegen 20. Brattbakken 21. Fatsteinen. Steinen hvor maten ble oppbevart da det ble slått i lia 22. Øltappen-Øltappora. Oppsatt treskilt. Friskt og kalt vann 23. Morkenløa. Denne var like etter Øltappen 24. Beinskoltan. Slåttamark 25. Dursteinen. Eller Kvilesteinen 26. Nyora. Ei or som er noe kvit på farge 27. Høysteinen. Ligger i Nyora, ved siden av stien 28. Gammelora 29. Trappsteinen. Ligger i Gammelora 30. Mærraversla. En dam på en stein, hvor hesten drakk. En drikkeslange i dag. 31. Høgjokkran. Dette er det høyeste punktet på stien 32. Føllsvaet. 33. Jokkertrøa. Boplass med grunnmurer i dag 34. Kørrbekken. En bekk som ikke synes, men som høres 35. Jokkersvaet. Et berg som strekker seg over stien 33

34 Parkering og start for turen til Jokkran. Jokkran. 34

35 Utsikt mot Grøa. Tur nr. 7: Åsbrona Oppstart 8 km på riksveg 70 fra Sunndalsøra mot Oppdal. Du passerer Elverhøy bru, får Grødal gård, Utistua, på venstre side og like etter er det en avkjørsel, på skogsbilveg til høyere. God parkering. Turen Gangtid, tur/retur Lengde Stigning Type sti/veg Tilgang på sol Barn på turen Drikkevann undervegs Postkasse I underkant av 1 time 1,9 km 340 m Traktorveg Ikke spesielt solrik Ja. En lett tur Ja Ja 35

36 Mer om turen Turen går hele vegen på traktorveg. Dette er en lett tur og er den mest brukte av alle trimturer i Sunndal. I trimbok noteres det mer enn besøkende årlig. Turen til Åsbrona brukes mesteparten av året, men de mest iherdige trimmerne går turen med hodelykt på kveldstid også om vinteren. Syklister og ryttere tar også turen til Åsbrona. Ved postkasse ser vi ned på Driva med tettstedet Grøa. Videre er det utsikt til Sunndal Museum og kapellet hvor lady Arbuthnott er gravlagt. Løfter vi blikket finner vi den mektige Vinnubreen, Furunebba og Dronninga. Mot nord-øst er det utsikt mot Sunndalsøra og fjorden i bakgrunn. Turen kan forlenges da det tar av en sti, mot syd, ved postkassa. Det er et lite rødt merke, på berget, på den andre siden av postkassen. Først går stien bratt opp for senere å følge høydedraget mot øst. Stien passerer tuftene etter flere setrer. Nedstigningen er mot Grøa elv og til slutt kommer vi tilbake til traktorvegen, like ovenfor parkeringen. Se kartet! Nedstigning er i starten svakt merket og til dels vanskelig å finne. Regn gjerne med 1,5-2,0 timer på rundturen. Dette er en av de få turene hvor man ikke går fram og tilbake langs den samme ruta, men kan oppleve en rundtur, hvor en kommer tilbake til parkeringsplassen. Fra Åsbrona er det også mulig å gå opp til Kaldfonna, 1850 m.o.h., ned til Serkjedalen, Dalasetra og følge Grølia til Grøa. Dette er en skikklig tung tur, som må gjennomføres sammen med kjent folk. 36

37 Utsikt mot Hoåsnebba. Parkering og start på turen til Åsbrona. 37

38 Historie fra Åsbrona Den nye skogsveien opp på Åsbrona startet en ny tid for denne «brona», som er den mest brukte trimturen i Sunndal kommune. Her som, for de fleste andre trimturer beskrevet i denne boka, er bakgrunnen noe helt annet en dagens rekreasjonsbruk. Åsbrona hadde mange setrer. Alle ligger ovenfor plassen med trimkasse, på et platå. Setrene har nok også vært brukt som husmannsplasser i trange tider. Historien jeg har fått fortalt, siden jeg var liten gutt, handler om slit, tragedier og tidsklemma. Den tidsklemma som beskrives i dag, ville nok den gang blitt regnet som sabbat. Og orket vi frivillig påfører oss i dag ville vært uforklarlig for jordbrukets slitere. Ei av setertausene på Åsbrona kom i «oløkka». Hun passet setra, barnet og alle plikter denne eiendommen førte med seg. Har du stått ved postkassa og sett over dalen til det massive Hoåsfjellet, og under de grønne slettene, Slettinj. Det var Slettinj på Hoås at setertausa måtte hente vinterfòr. Først måtte ho ned i dalen, så over til Hoås og deretter opp i lia på andre sida, før jobben kunne starte. Å gå trimturer for dette folket var uhørt. Det å bruke energi uten å utføre et arbeide resulterte i sult. Den gang ville trim vært ulogisk, i dag gir det god mening og helse. Tilbake til setertausa på Åsbrona. Hun hadde en liten gutt, som hun passa helt aleine. Det eneste hun kanskje satte pris på var avstanden til tettstedet Grøa og «bygdadyret», som mange påstår tok flere liv enn sult og magre kår. Den sosiale kontrollen var total i dette samfunnet. To dyr skulle ødelegge livet til vår alenemor. Først rømte ho opp på Åsbrona for å få arbeid og ro, sammen med vesleguten. «Bygdadyret» jaga hun til skogs og opp på Åsbrona. Dyr nummer to, som skulle ha altfor stor innvirkning på alenemora, var den norske brunbjørnen. Bjørnen var en stor trussel når ho skulle i Slettinj for å hente fòr. Sønnen var ennå ikke stor nok til å følge arbeidet, og måtte bli hjemme alene. Gutter var gutter også den gangen, og frykten til alenemora var at gutten skulle rote seg ut og bli tatt av bjørnen. Rovdyra spiste folk den gangen, de var nærgående, sultne og farlige. Så mor bandt guten fast i ovnsrøret inne i seterbua, slik at han skulle holde seg inne og vekk fra bjørnen. Det gikk som det måtte, bjørnen som herjet Åsbrona slo inn døra på setra og spiste opp gutten mens mora var på jobb. Før var bjørnen kjent som en notorisk mattjuv, og det var ikke uvanlig at han grov seg igjennom torvtaka på setrene for å finne mat. Halvor Kittelsen 38

39 Husmannsplassen på Knutsliøya. Her er det trimpost. Tur nr. 7: Knutsliøya Oppstart Kjør 9 km på RV 70 frå Sunndalsøra og ta av til Grøa. Sving til venstre på Grøavegen. Snart kommer du til Torske bru på høgre side av vegen. Kjør over brua. Etter ca. 100 m kommer du til skiltet for sti til Knutsliøya. Ved skiltet er det god plass til parkering. Turen Gangtid, tur/retur Lengde Stigning Type veg Tilgang på sol Barn på turen Drikkevann undervegs Postkasse Ca. 1 time Ca. 2 km Det er nesten ingen stigning God sti. Flatt terreng. Delvis merket Går mye i skog Ja. Den letteste av alle 30 turene Nei Ja 39

40 Mer om turen Start ved skiltet og følg stigen opp skrenten. Du kommer opp på ett platå av morenerygg og fortsetter turen, på fin skogbunn, med Driva på høgre side. Stigen går så opp et par små bakker før han flater ut. Den siste biten går i en nedoverbakke til Knutsliøya ved Driva elv, hvor det er postkasse. I 2003 ble det opprettet naturreservat for Knutsliøya. Dette blant annet for å verne områder med edelskog. Generelt kan Knutsliøya vise fram et svært frodig skogsområde med innslag av almetrær, som er 1 kubikkmeter store. Plantelivet er rikt og området har en relativ tett bestand av hulerugende fugler. Det gjengroende engsamfunn ved husmannsplassen har et betydelig innslag av arter typisk for gråor-almeskog. Tidligere har Knutsliaøya vært en husmannsplass, der bare grunnmurer stua/ fjøset nå står igjen og deler av veggene til den kombinerte stua og fjøset. Det bodde folk på plassen fram til 1950 årene. Etter den tid har grunneier hatt krøtter i området fram til ca

41 Parkering og start på turen, til Knutsliøya, i Fossdalen. Stien går i lett terreng. 41

42 Utsikt til boligfeltet på Løykja. Tur nr. 9: Løykja Oppstart Ta RV 70 fra Sunndalsøra mot Oppdal og kjør ca. 6 km, ta av til venstre ved skilt merket Hoås. Du passerer et lite kapell og parker ved Løykja skole. Spaser tilbake ca. 500 m på sykkelsti og ta av til høgre, langs en jordekant og gå forbi to boliger. Oppe på et platå med dyrka mark tar du av til høgre igjennom ei grind, passerer et høydebasseng for drikkevann og videre et kort stykke til du finner en rødmerket stein i vegen. Her starter stien. Turen Gangtid Lengde Stigning Type sti/veg Tilgang på sol Barn på turen Drikkevann undervegs Postkasse 50 min. Tur retur 1,8 km Ca. 200m God sti, litt sparsomt med merker Mye sol mesteparten av dagen Ja Ja, en plass Ja 42

43 Trimpost etter en halv times gange. 43

44 Mer om turen Dette er en av de enkle trimturene og passer godt til en ettermiddagstur. Stien går hele tiden i skog og er bratt, men helt uten luftige partier. Trimturen passer best noe ute på sommeren, da våren kan komme med enkelte steinsprang. Oppe ved postkassa er det utsikt over de flotte jordbrukseiendommene rundt Grøa og til boligfeltet på Løykjahagan. Utsikten tar deg med til kapell, museum og gravfelt. Lady Arbuthnott sitt bosted på og Philipshagen er også severdigheter som er verdt et besøk. Opprinnelig var denne starten på en lengre tur. Stien ble i 80-årene ryddet og merket til topps, hvor det er satt opp postkasse der elva Skorga stuper ned lia, på ca moh. Stien er gjengrodd og svært vanskelig å finne. Oppe ved Grønvatnet finnes det en lite synelig sti ned Kleiva, videre til Grasdalsetra, tur 29, og fram til bilveg ved Nerdalen. Hele turen tar 5-6 timer. 44

45 Snart framme, med utsikt til Furunebba. Tur nr. 10: Haremdalen Oppstart Fra Sunndalsøra mot Molde over Driva bru på RV 62. Ta av til venstre skiltet Hovin. Etter noen hundre meter, ta av nok en gang til venstre, skilt merket Hovin. Kjør på grusveg ca. 5 km til du har bebyggelse på begge sider og parker langs kjørevegen ved bru over Harema. Skiltet, lite synlig, viser til Litj-kalken og Haremdalen. Det er sparsomt med parkeringsplasser, men parker i veikanten. Bruk sykkel fra Sunndalsøra og parkeringen blir enkel. Turen Gangtid, tur/retur Tur ca. 1 time og 30 min. Retur ca. 1 time. Beregn lengre tid på den første turen Lengde, en veg 2,6 km Stigning i meter 650 Type sti/veg Merket sti. Jamn og enkel stigning. Tilgang på sol Morgen og kveldssol vår og høst. Hele dagen midtsommer. Barn på turen Litt slitsomt, men å anbefale. Et trygt terreng langs stien. Drikkevann undervegs Ja hele tiden Postkasse Ja 45

46 Mer om turen Haremdalen kan ha navnet etter elva Hare(i)ma. Dersom en skulle granske navnet burde en jobbe ut fra en sammensetning, enten med hard eller har, som betyr steingrunn/jordgrunn, som elvenavnet kan være avledet fra. De første 10 minuttene, på Mæle-sida, går i skog på flatt terreng. Det kan være en del brennesle og det anbefales å bruke benklær eller en kjepp. Deretter blir det noe brattere, man krysser en del av elva og får elv på begge sider. Dette er en velbrukt og fin sti som går i sløyfer opp til Haremdalen. Utsikten er imponerende til Hovsnebba, Furnebba og Dronninga. Turen kan, for de som er i god form, fortsettes til Litlkalkinn som tar ca. 2 timer i rolig gange. Stien starter i steinura bak hytteruinene og er vardet hele vegen. Fin utsikt nesten hele vegen og mest spekulært på toppen av Litlkalkinn, 1389m.o.h. Går man helt innerst i Haremdalen, kan man via «Fallet», komme opp på selveste Storkalken (1884 m.o.h.). Dette er en lang og krevende tur. Vel oppe i Haremdalen finnes det rester etter den gamle hytta fra krigens dager, som er beskrevet i boka Tidsskifte, 1999, av Jostein Sande. Tyskerne ryddet sti og satte opp bua i Haremdalen, dette var både til rekreasjon og til militære øvelser. Det hendte rett som det var at jenter fra Sunndalen og jenter fra andre bygder var med okkupasjonsmaktene på rideturer opp til Haremdalen. Dette var på ingen måte godt mottatt i bygda. I 1944 var det en hendelse som er nedtegnet, da «Obergergeifreiter» Hohan Lauritzen omkom, etter et fall, inne i Haremdalen. Om kartnavn: «Elverhøyblikk». En benk satt opp under krigen. Derfra kunne tyskerne se til Elverhøy. «Månen». «I morgo skal oss på månin å høgga lauv, sa Olaug» «Grønnryggen». Går opp mot Håvinmannen. 46

47 Parkering og start på turen til Haremdalen. Trimposten. 47

48 Flaggnuten med Sunndalsøra og Hydro Aluminium rett under. Tur nr. 11: Flaggnuten Oppstart Parkering ved verkskaia, Sunndalsøra, like ved rv. 70 mot Kristiansund. Turen starter i vegkanten, like ved parkeringsplassen (Nebb-foten). Turen Gangtid, tur/retur Turen opp ca. 45 min., retur ca. 35 min. Beregn god tid på den første turen! Lengde 1,9 km Stigning i meter/ m.o.h. 360 m Type veg Sti/sva. Innimellom svært bratt Tilgang på sol Solrikt på ettermiddagen/kvelden Barn på turen Småbarn skal ikke prøve seg på denne turen Drikkevann undervegs Ja. Om våren og forsommeren og først når man har gått 4/5 av turen Postkasse Ja 48

49 Parkering og oppstart på turen til Flaggnuten. Turen er tildels luftig. 49

50 Mer om turen Flaggnuten er Sunndalsøras luftigste og barskeste korte tur. Siden det er en tur, nær sentrum, er det en yndet tur for mange. De siste årene har det vært registrert ca.1000 besøk. Stien går bratt opp fra riksvegen. Etter de første 5 til 10 minuttene kommer du opp til et platå med utsikt over verkskaia. Ikke dumt å få igjen pusten her, før det første virkelige bratthenget starter. Her er det hengt opp kjetting for å lette opp/nedfarten. Pr. mai 2005 var kjettingene forankret i forholdsvis nye bolter til fjellet, men all bruk av kjettingene på denne turen skjer på eget ansvar. Bruk god tid og sørg for godt tak med hender og føtter, spesielt på vått fjell. Fra det første bratthenget er det fem minutters gange på bratt sti opp til nytt heng med kjetting. Etter denne stigningen «roer det seg litt ned» og sjøl om det er bratt innimellom blir det ikke så luftig som de to passasjene med kjetting. Etter en drøy halvtimes gange kommer vi til bekken, som pleier å ha vannføring om våren og tidlig på sommeren. Når man har passert bekken, og kommer på «flata», så skal man IKKE høyere opp, men ca 10-15meter ned igjen. Herfra er det bare fem ti minutters lett gange fram til utsiktspunkt og postkasse. Utsikten utover fjorden er nydelig, spesielt ved solnedgang. Flaggnuten kan nåes mest hele året. Stien er bratt, ligger på solsiden og Litldalsvinden tar så godt det er sjelden snøen blir liggende i stien. Til tross for at antall trimmere øker utover våren og topper seg i tiden juni-august. Tidlig vår og senhøstes, med lite løvverk, er det fin utsikt langs hele turen. Turen kan forlenges. Ca 250meter før du når Flaggnuten, går det av sti til Bjønnalauvet og videre opp til Hovsnebba. Det er også merket alternative stier fra Fagerhaugen og opp til Flaggnuten og videre ned til startstedet ved Nebb-foten 50