Arkivkode: PLAN

Transkript

1 1 av 5 FRØYA KOMMUNE Samlet saksframstilling Saksbehandler: Stian Aspaas Haugen Arkivkode: PLAN Arkivsaksnr: 16/2011 Gradering: 105/16 Hovedutvalg for forvaltning / Hovedutvalg for forvaltning 142/16 Hovedutvalg for forvaltning /16 Kommunestyret SAMLET SAKSFREMSTILLING - REGULERINGSPLAN BEINSKARDET DEL 3 Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 211/16 Vedtak: I henhold til Plan- og bygningsloven 12-12, vedtar Frøya Kommune å egengodkjenne reguleringsplan for Beinskardet, del 3, som vist på plankart datert og planbestemmelser og planbeskrivelse datert Enstemmig. Behandling/vedtak i Hovedutvalg for forvaltning den sak 142/16 Vedtak: I henhold til Plan- og bygningsloven 12-12, vedtar Frøya Kommune å egengodkjenne reguleringsplan for Beinskardet, del 3, som vist på plankart datert og planbestemmelser og planbeskrivelse datert Enstemmig. Innstilling: I henhold til Plan- og bygningsloven 12-12, vedtar Frøya Kommune å egengodkjenne reguleringsplan for Beinskardet, del 3, som vist på plankart datert og planbestemmelser og planbeskrivelse datert Utredning: Vedlegg: 1. Planbeskrivelse, datert Planbestemmelser, datert Plankart, datert Høringsuttalelse Sør- Trøndelag Fylkeskommune, datert NVE, datert Fylkesmannen i Sør- Trøndelag og Statens Vegvesen, datert

2 2 av 5 7. Eldrerådet, datert Brukerrådet, datert FNF, datert Øvrige dokumenter (ikke vedlagt): 1. Plankart, datert Planbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert Saksopplysninger: Innledning: Trønder- plan har på vegen av Frøya kommune utarbeidet en reguleringsendring i Beinskardet boligfelt. Planoppstart ble varslet i april 2015, mens planforslag ble sendt på offentlig høring og ettersyn juli Formålet er å legge til rette for enten enebolig eller rekkehus/leilighetsbygg innenfor områdene avsatt til B3 og B4 i dagens reguleringsplan for Beinskardet. Det skal kunne bygges i 2 etasjer, med største tillate gesims på 6 meter og mønehøyde på 9 meter. Hensikten er å få til en mer fortettet og effektiv bruk av boligområde, og legge til rette for en annen boligstruktur. Det har i reguleringsplanen for Beinskardet blitt gitt en del dispensasjoner etter at den ble vedtatt. Dette har gjerne gått på byggehøyde, da det i dagens plan er lagt opp til maks en og en halv etasje. Det har også vært etterspørsel etter en annen boligstruktur, særlig rekkehus/leiligheter. Planforslaget tar sikte på å legge til rette for en del av de etterspurte endringene. Reguleringsplanforslaget er utfyllende beskrevet i den vedlagte planbeskrivelsen. Vurdering: Beskrivelse av området: Planområdet ligger innenfor dagens Reguleringsplan for Beinskardet boligfelt, nærmere bestemt område B3 og B4. Det ligger nord for Rabbenfeltet, sør for Sistranda sentrum. Området er per i dag godt utbygd med teknisk infrastruktur og offentlig vei gjennom utbygging av Beinskardet boligfelt. Planområdet vil ha gode tur- og rekreasjonsmuligheter, og med relativt kort avstand til sentrum. Planområdet og forhold til overordnet plan: Gjeldende plan Reguleringsplan for Beinskardet boligfelt ble vedtatt i 2011 med plankart datert og bestemmelser datert Området ble i kommunedelplan for Sistranda 2009 avsatt til boligformål. Beskrivelse av plan: Planforslaget legger opp til en mulig fortetning i innfor planområdet, ved at det tillates rekkehus/leilighetsbygg. Området reguleres til: - Bebyggelse og anlegg: Boligbebyggelse B1- B3. - Samferdsel og teknisk infrastruktur: Veg V1-V2, fortau F1, gang- og sykkelvei GS1- GS2, annen veggrunnteknisk anlegg VT1- VT5. - Grønnstruktur: Friområde og turdrag. - Sikringssoner: Frisikt.

3 3 av 5 Hovedatkomst til feltet vil være fra hovedvei innenfor reguleringsplan for Beinskardet. For å sikre en mer trafikksikker løsning reguleres det inn fortau langs med vei i planområdet. Det er satt støygrenser innfor planområdet i henhold til Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012. Disse gjelder både inne og ute. Det er lagt opp til arealutnyttelse på minimum 3 enheter per dekar ved bygging av rekkehus/leilighetsbygg. Maks BYA er satt til 55%. Dette sikrer en høy og god arealutnyttelse. Ved bygging av eneboliger vil det bli en mye mindre arealutnyttelse. Totale areal i planområdet er ca. 27,3 dekar, av dette er areal avsatt til boligformål på ca. 20,7 dekar. Det er til dette avsatt 3,9 dekar grønt/lekeområdet. Resten består i hovedsak av vei/fortau. Virkninger av plan: Planforslaget vurderes til å medføre små endringer i selve arealbruken i området. Bolig- og grøntområder videreføres i stor grad fra opprinnelig plan. Dagens plan legger opp til frittliggende småhusbebyggelse, hvor det tillates enebolig og tomannsboliger. Planforslaget legger opp til et minimum på 3 enheter per dekar, hvor det tillates rekkehus/leilighetsbygg på inntil 2 etasjer. Økning i antall enheter vil medføre en økning i trafikken i området. Det er lagt inn fortau langs med tilførselsvei, slik at man sikrer et trafikksikkert tilbud til beboere innenfor planområdet. Planområdet ligger ikke innenfor et spesielt støyutsatt område. Det er derfor ikke iverksatt spesielle tiltak gjennom plan, annet enn at boområdet skal tilfredsstille de støykrav beskrevet gjennom T-1442/2012, Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. Planbestemmelsene legger opp til en gesimshøyde på 6 meter og mønehøyde på opptil 9 meter, 2,2 meter høyere enn hva som tillates i reguleringsplanen for Beinskardet boligfelt. Dette vil i utgangspunktet ikke ha noe innvirkning på resterende bebyggelse da feltet ligger i overkant av bebyggelsen ned mot sjø. Det vil kunne ha noe innvirkning på solforhold mot vest og sør. Ved full utnyttelse av boligområdet til rekkehus/leiligheter vil man få flere enheter enn hva dagnes reguleringsplan legger opp til. Lekeareal skal inngå innenfor boligområdet ved bygging av tre enheter eller fler. Ved bygging av enebolig eller tomannsbolig vil lekeareal ivaretas på tomt og gjennom avsatte områder i reguleringsplan Beinskardet boligfelt. ROS- analyse: I utarbeidelsen av ROS- analysen er forhold som radon og ekstreme værforhold vurdert som med middels risiko og løsmasseskred vurdert med liten risiko. Radon: Aktsomhetskartet for Radongass vises med høy til lav aktsomhet innenfor planområdet. Det gjøres nærmere målinger og tiltak i forbindelse med byggesøknaden/krav i TEK10. Ekstreme værforhold: Sistranda området kan bli utsatt for ekstremvær i form av orkan og storm. Bygninger prosjekteres og oppføres, slik at materielle skader unngås. Løsmasseskred: Det er ikke foretatt grunnundersøkelser i området. I henhold til løsmassekart så kan det være risiko i form av strandavsetninger. Det legges til bestemmelse under 7-4 at arbeid skal stanses om det påvises ustabile masser. NVE har vurdert det dit hen at Frøya ikke er kommune med stor skredfare, men om/ved utglidning må geotekniskvurdering gjøres. Merknader i forbindelse kunngjøring og offentlig ettersyn av planforslag:

4 4 av 5 Merknad: Statens vegvesen. -Ingen merknad. NVE. -I utgangspunktet ikke særlig stor skredfare på land på Frøya. Ikke behov for geoteknisk vurdering, men om/ved utglidning må geotekniskvurdering gjøres. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag -Barn/unge og Miljøvern: Planforslaget ivaretar ikke hensyn til grønnstruktur særlig bra. Det bør legges inn stier og turdrag i planområdet. -Sosial og helse: positivt at det er regulert inn fortau langs med V2. -Samfunnssikkerhet: Området ligger på marine avsetninger. Forutsetter at NVE har vært høringspart i planprosessen. Sør- Trøndelag Fylkeskommune. -Har ingen avgjørende merknader, men minner om den generelle aktsomhetsplikten, jfr. 8 i kulturminneloven. Eldrerådet. -Har ingen merknader til saken. Brukerrådet. -krever at lekeplasser, uteplasser, vei, fortau, gang- og sykkelvei og friområder skal ha universell utforming. FNF (Forum for Natur og Friluftsliv Sør- Trøndelag) -Ønsker å bevare myrområdene, og man må unngå drenering eller nedbygging av myra. -I henhold til Naturbasen mener man at det ikke er gode nok kartlegginger av naturverdier i området. Dette bør kartlegges. -Naturmangfoldloven krever en vurdering av samlet belastning av tilsvarende type i regionen, og evt. avbøtende tiltak. -Viktig at man ivaretar stiene gjennom Tiltak: Ingen merknad. Ivaretatt gjennom planbestemmelse og Grøntområde mot vei ble tatt ut, da dette var restområder nære innfartsvei. Dagens fortau og gang- og sykkelvei er i stor grad en videreføring av allerede eksisterende plan. Gang- og sykkelvei forbi felt B1 og B2 fører direkte til tursti. Fortau mellom B2 og B3 har forbindelse med turdrag/sti ut til stier utenfor planområdet. Rådmannen vurderer det slik at stier og turdrag er ivaretatt i planområdet. Resterende grøntområder videreføres fra dagens plan. -Ok. -Dette er vurdert i ROS- analyse. NVE har vært høringspart, har ingen spesielle merknader. - Ok. Kulturminnevern ivaretatt gjennom planbestemmelse Infrastruktur følger pålagte krav om universell utforming, se 2-1-2, 2-2-2, 4-2. Uteområder og friområder følger de krav satt i TEK10 ( 8-2) -Myrområdet er fra tidligere berørt og bærer preg av menneskelig aktivitet. En utvikling av området er ikke mulig uten drenering eller nedbygging av myra her. -Rådmannen mener områder godt nok kartlagt gjennom de tilgjengelige data man har. -Området inngår i forretningsstrategi og nasjonale retningslinjer. En utbygging i sentrum motvirker spredt utbygging ellers på Frøya og i

5 5 av 5 planområdet, eller man gjør avbøtende tiltak for tilrettelegging av nye. -Av hensyn til beboere bør man sikre snarveier gjennom planområdet, og til/fra boligfeltet. regionen. -Feltet er sikret gjennom fortau, gang- og sykkelvei og turdrag. Andre endringer: For å sikre turmuligheter til utmark gjennom planområdet er det lagt inn turdrag in planområdets sør-vestre hjørne. Denne sikrer at det fortsatt er muligheter og komme seg ut i nærmiljøet og marka fra innlagte fortau som erstatter dagens turvei i området. Turdrag var ikke tatt med i planforslaget, men er nå lagt inn etter merknader etter høring, og en helhetlig vurdering som sikrer innbyggere fortsatt tilgang til marka gjennom planområdet. Bestemmelse er rettet på ved å fjerne raft og erstattet med gesims, og byggehøyde måles over gjennomsnittlig planert terreng. Ved bestemmelse er 5 enheter erstattet med 3. Det er lagt inn egen bestemmelse som skal sikre VVA- anlegg, jfr Bestemmelse angående turdrag er lagt inn, og skal sikre universell utforming, fri hindring over sti og krav til opparbeidet bredde. Konklusjon: Planforslaget legger opp til en fortetning og en annen boligstruktur en hva som er ellers i området. Det har vært etterspørsel etter en annen boligstruktur, særlig rekkehus/leiligheter. Planforslaget vil etter rådmannens forståelse dekke en del av etterspørselen etter boliger og bopreferanser som er i Beinskardet og i Sistranda området. Planområdet ligger ovenfor øvrig bebyggelse i området og således ikke være til særlig til hinder for utsikt ned mot sjøen, da det her legges opp til en høyere byggehøyde en ellers i feltet. Bebyggelsen vil kunne påvirke solforhold noe, særlig nordover og vestover. Planforslaget åpner for en god del flere enheter enn hva opprinnelige reguleringsplan for Beinskardet gjør. Dette gjør at man er nødt til å se på forhold som trafikksikkerhet i planområdet, og at det er nok uteområder og lekeareal. Slik rådmannen vurderer det så ivaretas uteområder,og kravet til lekeareal på en tilfredsstillende måte. Det er også lagt inn gang- og sykkelvei som sikrer tilgang til resten av boligfeltet og turmuligheter i utmark. For å ivareta trafikksikkerhet i planområdet er det regulert inn fortau langs med vei. Det er gjennom ROS- analysen ikke identifisert noen store risikoer innenfor planområdet. Forhold knyttet til radon og ekstrem vær løses gjennom byggesaken. Om det skulle påtreffes løsmasser er det lagt inn krav om arbeid skal stanses og at geotekniske fagkyndige kontaktes. På bakgrunn av overstående vedtar Frøya Kommune å egengodkjenne reguleringsplan for Beinskardet, del 3, som vist på plankart datert og planbestemmelser og planbeskrivelse datert Forhold til overordna planverk: Reguleringsplan er en delendring av eksisterende reguleringsplan for Beinskardet boligfelt. Økonomiske konsekvenser: Reguleringsplan legger til rette for flere boenheter enn hva dagens plan gjør. Dette vil kunne medføre økte kostnader for skole- og barnehagesektor. Økt antall boenheter vil kunne medføre økt press på VVA- anlegg og behov for oppgraderinger på teknisk infrastruktur og drift.