ORIENTERING OM MULIGE ØKONOMISKE KONSEKVENSER VED BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER

Transkript

1 Arkivsaksnr.: 15/1446 Lnr.: 799/16 Ark.: F30 Saksbehandler: tjenesteleder Janicke Brechan ORIENTERING OM MULIGE ØKONOMISKE KONSEKVENSER VED BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER Lvhjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja Frmannskapet tar ntatet til rientering ::: Sett inn rådmannens innstilling ver denne linja Side 1 av 11

2 ... Sett inn sakspplysninger under denne linja Ntat Mulige øknmiske knsekvenser ved bsetting av enslige mindreårige flyktninger i kmmunen. Ordfører har i etterkant av kmmunestyremøte bedt rådmann m et ntat sm beskriver mulige øknmiske knsekvenser av kmmunestyrevedtak i sak 159/15 Bsetting av flyktninger i periden «Vedtak: Kmmunestyret vedtar følgende innstillinger: 1. Kmmunen bsetter 40 flyktninger i 2016 g 45 flyktninger i Fr hvert år skal minst 10 av disse være enslige barn g unge, hvrav 5 under 15 år. 2. Kmmunen bsetter 34 persner hvert år i periden I lys av blig- g arbeidsmarkedssituasjnen i Lunner, skal Lunner kmmune priritere bsetting av enslige, mindreårige flyktninger. Rådmannen bes m å utrede hvrdan dette kan realiseres. 4. Familieinnvandring kmmer i tillegg». Ntatet innehlder: Beregningsutvalgets kartlegging av gjennmsnittlige utgifter til bsetting g integrering av enslige mindreårige flyktninger i 2013 g En versikt ver hvilke inntekter i frm av tilskudd g refusjner kmmunen mttar fra staten ved bsetting av enslige mindreårige flyktninger. En beskrivelse av alternative bsettingstiltak fr målgruppen g nen eksempler på anslagsvise kstnader ved ulike bsettingstiltak. En krt ppsummering 1. Beregningsutvalgets kartlegging av kmmunenes utgifter Hvert år kartlegger Beregningsutvalget kmmunenes gjennmsnittlige utgifter til bsetting g integrering av flyktninger g persner med pphld på humanitært grunnlag. Kartleggingen dekker periden kmmunene mttar integreringstilskudd g tilskudd til nrskpplæring det vil si året persnene bsettes, samt de fire påfølgende årene. Frmålet med kartleggingen er å se m faktiske utgifter til bsetting g integrering stemmer verens med hvr mye kmmunene mttar i støtte fra staten. Siden det er vanskelig å hente ut nøyaktige regnskapstall fr alle utgiftene, beregner utvalget hvr str andel sm går til å dekke behvene til persnene sm bsettes. Tabellen nedenfr er tatt fra Beregningsutvalgets rapprt g viser samlede utgifter per enslig mindreårig fr kartleggingen av 2013 g Det beregnes en gjennmsnittsutgift per persn, derfr vil veldig mange kmmuner i realiteten ha utgifter sm er høyere eller lavere enn det kartleggingen viser. Side 2 av 11

3 Sm tabellen viser er den høyeste utgiften knyttet til administrasjnsundersøkelsen. Det er først etter fylte 18 år at den enslige mindreårige kan mtta ssialhjelp eller intrduksjnsstønad, g ikke alle går ver på slike rdninger, men blir værende i barnevernstiltak til fylte 20 år eller lengre. Sm det framgår av figuren nedenfr så utgjør utgifter til barnevern 85 % av den ttale utgiften fra Administrasjnsundersøkelsen. I denne summen inngår administrative utgifter til barnevern, men hvedsakelig er utgiften knyttet til selve msrgstiltaket (blig med bemanning, fsterhjem eller institusjn) Les hele rapprten. Side 3 av 11

4 2. Tilskudd g refusjnsrdninger Kmmunen mttar fr enslig mindreårige tre tilskudd, integreringstilskudd, særskilt tilskudd g ekstratilskudd i Integreringstilskuddet varierer fra år g gis uavhengig av når i året bsetting finner sted. Det særskilte tilskuddet er en årlig sum, sm avkrtes med 1/12 del fr hver måned ungdmmen ikke er bsatt. Tilskuddet gis til den måned ungdmmen fyller 20 år. Ekstratilskudd i 2016 gis sm en engangsutbetaling fr bsetting i Tilskudd fra Integrering g Mangflds Direktratet (IMDi) til bsetting av enslig mindreårige (EM), satser er fr Tilskudd Peride Sats Integreringstilskudd År År År År År Særskilt tilskudd enslige mindreårige Fr hvert hele år inntil fylte 20 år. (Avkrtes med 1/12 fr hver måned ungdmmen ikke er bsatt eller er ver 20 år) Ekstra tilskudd i 2016 Kun Sm et eksempel vil kmmunen (med dagens satser) ver en 5 års peride, mtta kr fr en 15 åring sm bsettes 1. juli 2016 g fyller 20 år 1. juli (Integreringstilskudd i 5 år, kr , ekstratilskudd i 5 år, kr g Ekstratilskudd 2016 kr ) Refusjn av barnevernsutgifter sm verstiger egenandelen Staten refunderer 80 % av utgiften kmmunen har til barneverntiltak utver kmmunal egenandel fr enslige mindreårige. De statlige satsene fr kmmunal egenbetaling knyttet til enslige mindreårige asylsøkere g flyktninger var fr 2015: Kr pr. måned til barneverntiltak Kr pr. måned fr pphld i institusjn Hvilke utgifter sm kan g ikke kan refunderes følger av Rundskriv Q-05/2015 Side 4 av 11

5 Utgifter sm kan refunderes: lønn til leder g miljøpersnalet i btiltak lønn i frbindelse med etablering av nytt btiltak, dvs. før den første enslige mindreårige flytter inn i btiltaket. I denne frberedelsesfasen dekkes lønnsutgifter inntil tre måneder fr leder g én måned fr ansatte. løpende driftsutgifter til btiltaket sm telefn, strøm g TV-lisens, frsikring g kmmunale avgifter veiledning av fsterfreldre g ansatte i btiltaket utgifter til livspphld andre nødvendige tiltak fr støtte g ppfølging begrunnet i den enkelte enslige mindreåriges særskilte behv leksehjelp husleie g/eller renter på lån fr blig (dekkes ikke fr fsterhjem) løpende driftsutgifter til btiltakets bil, sm bensin, årsavgift g frsikring innkjøp av bil fr tiltak hvis innkjøpsutgifter frdeles ver flere år gjennm avskriving eller leasingutgift fr bil lønn til tilsynspersn fr fsterhjem Utgifter sm ikke kan refunderes: administrative utgifter g administrative stillinger lkalisert i g utenfr btiltaket kjøp av blig eller tilpasning av blig møbler eller annet inventar g utstyr til bligen kjøp av bil større engangsutgifter; innkjøp av persnlig utstyr til bruk i frbindelse med sprts- g fritidsaktiviteter, sm sykkel, ski, datautstyr mm., sertifikat sv. utgifter i frbindelse med skle/utdanning, inkludert utgifter i tilknytning til pphld ved flkehøgskle helsetjenester reiser til hjemlandet eller andre land lønn til verge fr fsterhjem tlk utgifter til reise/pphld fr besøkende til barnet ekstrautgifter iht. ansvars- g betalingsrundskrivet Q-06/2007 kurs g veiledning fr ansatte i barneverntjenesten 3. Ulike tiltak g anslagsvise kstnaden knyttet til disse. De vanligste b- g msrgsløsninger fr enslige mindreårige: Bsettes sammen med slekt eller fsterhjem Sm regel enslige mindreårige under 15 år Bfellesskap 3-5 ungdmmer br sammen, fulltidsbemanning / turnusrdning etter behv. Sm regel enslige mindreårige ver 15 år Blig med ppfølging Bsettes i bkllektiv/hybel, ikke fulltidsbemannet, får ppfølging etter behv Sm regel enslige mindreårige ver 15 år Side 5 av 11

6 Institusjn Fr enslige mindreårige sm har særskilte behv. Tiltaket benyttes sjelden ved førstegangsbsetting, men settes inn ved behv Nen av disse kan gså kmbineres, fr eksempel bfellesskap med bemanning første året g deretter hybel med ulike grader av tilsyn de neste årene. Barn g ungdmmer skal bsettes i det tiltaket sm er best egnet fr dem. Kmmunen kan velge hvilke tiltak de igangsetter, fr eksempel fsterhjem fr barn under 15 år, g vil da få tildelt barn sm er vurdert egnet fr dette tiltaket. Hvrvidt tiltak faktisk er egnet fr barnet/ungdmmen vil avhenge av barnets utvikling. Barneverntjenesten må, hvis tiltaket er uegnet fr barnet, etablere egnede tiltak. Disse tiltakene kan medføre en annen kstnad enn pprinnelig tenkt. Hvilke tiltak de enslige mindreårige sm bsettes i Lunner har behv fr er den enkeltfaktr sm i høyest grad påvirker kstnaden. Nedenfr følger nen eksempler på inntekter g kstnader knyttet til bsetting av ulike aldersgrupper i ulike tiltak. (Inntektene baserer seg på integreringstilskudd m.v. fr 2016, kmmunal egenandel i barnevernstiltak 2015 g refusjnsrdning beskrevet i rundskriv Q- 05/2015.) I eksemplene nedenfr er det Beregningsutvalgets kstnad til helseutgifter sm er brukt. Utgiften synes ne høyere enn erfaringstall fra Lunner tilsier g kstnader til andre integreringstiltak er derfr lagt inn i summen. I alle eksemplene stpper utgiften når den enslige mindreårige fyller 20 år. Når beber har fylt 20 år, vil refusjnen fra BUF-etat pphøre. Da må Lunner kmmune dekke alle utgifter sm tidligere ble refundert med 80 %. Også det særskilte tilskuddet faller brt ved fylte 20 år. I alle eksemplene stpper gså utgiften når den enslige mindreårige fyller 20 år, men dette frutsetter at ungdmmen er i stand til å frsørge seg selv. Hvis så ikke er tilfelle, vil alle utgifter måtte dekkes av kmmunen, i frm av ettervernstiltak fra barnevern eller livspphld fra NAV. Administrative kstnader til pprettelse av tiltakene er ikke tatt med i eksemplene. Til rekrutering av fsterhjem vil det ikke påløpe stre administrative kstnader, mens det til pprettelse av bfellesskap må påregnes administrative ressurser til framskaffelse av blig, ansettelse av persnell i en ppstartsfase g en avviklingsfase. Hybel med tilsyn vil gså kreve ne administrative kstnader. Fsterhjem eller bsetting sammen med slekt I begge eksemplene er det tatt utgangspunkt i at kstnaden til fsterhjem ikke verstiger den kmmunale egenandelen. Dette frutsetter at barnet/ungdmmen ikke har særskilte behv g at fsterhjemmet ikke må frikjøpes fra rdinært arbeid ver lengre tid fr å ivareta ungdmmen. Det er fsterhjemstjenesten i Barne-, ungdm g familieetaten (BUF-etat), sm rekrutterer fsterhjem fr kmmunene g bærer utgiften til rekruttering. Side 6 av 11

7 Eksempel 1. Enslig mindreårig sm bsettes i fsterhjem 1. juli 2016, fyller 10 år samme dag, g sm er selvstendig etter fylte 20år. Integreringstilskudd i Egenandel kstnad til fsterhjem i 10 år ii Kmmunens utgift til 20 % sm ikke refunderes av kstnad utver egenandelen iii tilsvarende 4 % stilling i 10 år iv Ekstraressurs til skle 1 år i innføringsklasse barneskle ( ), deretter ekstra ressurs i 4 år ( ) v Andre utgifter til integrerings tiltak g heletjenester vi Sum Eksempel 2 Enslig mindreårig sm bsettes i fsterhjem juli 2016, fyller 15 år samme dag g er selvstendig ved fylte 20 år Integreringstilskudd Egenandel kstnad til fsterhjem i 5 år tilsvarende 4 % stilling i 5 år Ekstraressurs til vksenpplæring vii Andre utgifter til integrerings tiltak g heletjenester Sum i Basert på tilskudd fra IMDI 2016 ii Basert på kmmunal egenbetaling i barnevernstiltak 2015 iii Frikjøp av fsterhjem 1. halvår iv Basert på lønnsutgifter 2015 g antatt ressurs sm ikke dekkes av refusjnsrdningen v Basert på behvsntat fra grunnskle til flyktningtjenesten 2016 vi Basert på tall fra Beregningsutvalget, men ne reduksjn da beregningsutvalgets kstnader synes ne høye sammenlignet med kmmunens egne erfaringer. vii Basert på tall fra vksenpplæringen, ett år nrsk/samfunnsfag, deretter t år med full grunnskle. Side 7 av 11

8 Bsetting i bfellesskap med bemanning: Bsetting i bfellesskap med døgnkntinuerlig bemanning er det mest kstnadskrevende tiltaket. Det er gså et tiltak sm m det utføres i regi av kmmunen selv eller kjøpes krever administrative ressurser spesielt ved pprettelse, men gså ved avvikling. Disse kstnadene er ikke lagt inn i eksemplene sm følger. Eksempel 3 Enslig mindreårig 15 åring sm bsettes i bfellesskap med bemanning 1. juli 2016 g sm flytter ut på 20årsdagen sin 1. juli 2021 g deretter er selvstendig Integreringstilskudd Egenandel kstnad til barnevernstiltak i 5 år Kmmunens utgift til 20 % sm ikke refunderes utver egenandelen viii tilsvarende 2 % stilling i 5 år Ekstraressurs til vksenpplæring Andre utgifter til integrerings tiltak g heletjenester Sum Hybel med tilsyn Hybel med tilsyn kan rganiseres på flere måter. En kan b alene, eller flere ungdmmer kan b sammen i en liten hybel/leilighet g mtta individuell ppfølging fra miljøarbeidere. De kan gså bsettes i hybler/skkelleiligheter der barneverntjenesten har inngått avtale med huseier m ppfølging. Denne rdningen kan fungere sm en mellmting mellm fsterhjem g hybel med tilsyn. Eksempel 4 Enslig mindreårig 16 åring sm bsettes i hybel med ne tilsyn 1. juli 2016 g sm på 20 årsdagen sin 1. juli 2020 ikke er i behv av ettervern. Integreringstilskudd Egenandel kstnad til barnevernstiltak i 4 år Kmmunens utgift til 20 % sm ikke refunderes utver egenandelen ix tilsvarende 4 % stilling i 4 år viii Basert på en døgnpris på 4000 inkl. alle kstnader ix Basert på en døgnpris på 1500 inkl. alle kstnader Side 8 av 11

9 Ekstraressurs til vksenpplæring tre år Andre utgifter til integrerings tiltak g heletjenester Sum Eksempel 5 Enslig mindreårig 15 åring sm bsettes i bfellesskap med bemanning 1. juli 2016 g sm året etter flytter på hybel med tilsyn g sm på 20 årsdagen sin 1. juli 2020 er øknmisk selvstendig. Integreringstilskudd Egenandel kstnad til barnevernstiltak i 5 år Kmmunens utgift til 20 % sm ikke refunderes utver egenandelen x tilsvarende 4 % stilling i 5 år xi Ekstraressurs til vksenpplæring 3 år Andre utgifter til integrerings tiltak g heletjenester Sum Institusjn Opphld i institusjn benyttes sjelden sm tiltak ved bsetting. Derimt kan institusjnsplassering bli nødvendig fr enslige mindreårige flyktninger på lik linje med annen ungdm bsatt i kmmunen. Eksemplet nedenfr tar derfr utgangspunkt i en fsterhjemsplassering sm ender pp i en institusjnsplassering etter 1 år. x Basert på en døgnpris på 4000 inkl. alle kstnader 1. år, deretter døgnpris på 1500 inkl. alle kstnader i 4 år xi Basert på lønnsutgifter 2015 Side 9 av 11

10 Eksempel 6 Enslig mindreårig sm bsettes i fsterhjem juli 2016, fyller 15 år samme dag, blir plassert i institusjn 1. juli 2017 g har behv fr institusjnsplass til fylte 20 år. Integreringstilskudd Egenandel kstnad: fsterhjem i 1 år, institusjnspphld 4år tilsvarende 4 % stilling i 5 år Ekstraressurs til vksenpplæring i ett år Andre utgifter til integrerings tiltak g heletjenester Sum Krt ppsummering Den øknmiske knsekvensen av vedtaket m å bsette 10 enslig mindreårige hvrav 5 under 15 år i sak 159/15 er helt g hldent avhengig av hvilke tiltak kmmunen etablerer, g hvilke behv de ungdmmene sm bsettes har g vil utvikle ver tid. En ting er kstnaden knyttet til selve tiltaket g de første årene, en annen faktr er hvr gdt man lykkes med integreringen i et livsløpsperspektiv. Et «billig» tiltak kan bli dyrt, hvis man ikke lykkes med integreringen. Tiltak sm kan la seg finansiere innenfr dagens finansieringsmdell frutsatt at ungdmmen ikke har særskilte behv er: Plassering hs slekt eller i fsterhjem Hybel med ne tilsyn Tiltak sm nesten lar seg finansiere innenfr dagens finansieringsmdell hvis man ikke inkluderer utgifter til pprettelse g avvikling av tiltaket: Kmbinasjn av ett år i bfellesskap g deretter hybel med tilsyn. Tiltak sm ikke lar seg finansiere innenfr dagens finansieringsmdell er: Bfellesskap med døgnbemanning Institusjnsplassering De under 15 år kan bsettes i fsterhjem g vil først utgjøre en øknmisk utfrdring fr kmmunen hvis de har behv fr tjenester sm verstiger den kmmunale egenandelen. De ver 15 år kan gså bsettes i fsterhjem, men det kan være mer hensiktsmessig å finne andre løsninger fr disse: Skkelleilighet/hybel med tilsyn av husverten g dennes familie Hybel med tilsyn av barnevernet Dele leilighet med en eller flere ungdmmer, med tilsyn fra barnevernet Side 10 av 11

11 Fr de ver 15 år, kan det være vanskelig å anslå m de er mdne fr hybel med tilsyn ved bsetting. Det kan da være aktuelt med et år i fsterhjem eller et år i bfellesskap med heldøgns msrg fr så å flytte ut i hybel med tilsyn. Rekruttering av fsterhjem utføres av staten. Kmmunen har derfr ingen utgifter knyttet til dette. Anskaffelse av bliger, rekruttering av miljøarbeidere g pprettelse av bfelleskap, har administrative kstnader i større eller mindre grad, sm ikke er beregnet i dette ntatet. I alle eksemplene tas det utgangspunkt i at den bsatte ungdmmen er øknmisk selvstendig ved fylte 20 år. Dette vil avhenge både av den enkelte ungdm, men gså av hvr gdt kmmunen lykkes med kvalifiseringen av den enkelte. Rett utskrift av møtebk. Ra, Utvalgssekretær... Sett inn sakspplysninger ver denne linja Side 11 av 11