Næringsplan Vedtatt av kommunestyret 28. april 2015

Transkript

1 Næringsplan 2020 Vedtatt av kommunestyret 28. april

2 Innledning Innhold Innledning...3 Utviklingstrekk...4 Prosessen...7 Visjon og verdi...8 Målgrupper og samarbeidspartnere...9 Overordna mål...10 Avklaring av roller og ansvar...10 Innsatsområder...11 Mål, strategier og tiltak innen de ulike bransjer...12 Reiseliv...13 Jordbruk...15 Skogbruk...17 Industri...19 Handel og service...21 Entreprenørskap...23 Gjennomføring og oppfølging...26 Med næringsplanen ønsker å løfte opp betydningen av å sikre og videreutvikle eksisterende virksomheter, i tillegg til å skape ny virksomhet. Målet er å skape 30 nye helårsarbeidsplasser i året. I prosessen har det vært bred involvering og deltakelse fra næringslivet og fra det offentlige. Det har skjedd via tre samlinger (workshops), i møter med ulike bransjer og med enkeltaktører. Prosessen har vært positiv med stort engasjement. En viktig lærdom er at tett kontakt og samarbeid mellom kommune og næringsliv er helt avgjørende for at vi skal lykkes i næringsutviklingsarbeidet. Det krever forståelse og respekt for hverandres roller og ansvar. Tettere og mer systematisk kontakt mellom kommune og næringsliv, og etablering av bransjevise møteplasser/nettverk skal prioriteres. Næringsplanen skal være et verktøy og en ledetråd i kommunens næringsarbeid. Det skal opprettes et samarbeidsforum mellom formannskapet og de ulike bransjene. Dette samarbeidet skal danne grunnlag for de tiltak og prioriteringer som kommunen skal gjøre i de årlige handlingsplanene som skal utarbeides. En annen faktor som også påvirker vekst og videreutvikling, er holdningene våre. Skal vi lykkes ytterligere, er det viktig å skape et positivt omdømme for Trysil. Vi må framsnakke kommunen vår med raushet og entusiasme, og peke på muligheter og fortrinn på en bedre måte enn i dag. Ett viktig stikkord da er positiv samhandling mellom næringsliv og kommune. I Kommuneplanens samfunnsdel, for perioden , finner vi følgende hovedmål: Trysil skal bli Nordens ledende bærekraftige helårs reiselivsdestinasjon. skal bidra til å videreutvikle et konkurransedyktig næringsliv med utgangspunkt i lokale ressurser. skal snu den negative befolkningsutviklingen og øke folketallet. Næringsutvikling er et av innsatsområdene i planen og der finner vi følgende to delmål: 1 2 skal bidra til å utvikle et konkurransedyktig næringsliv som bygger opp under Trysil som bærekraftig helårig reiselivsdestinasjon. skal gi næringslivet forutsigbare rammevilkår for å sikre vekst og utvikling. Som ett av tiltakene ble det vedtatt å lage en næringsplan. Næringsplanen skal være et verktøy og en ledetråd i kommunens næringsarbeid. Skal planen fungere må den ha et innhold som kan brukes aktivt. Dette krever at planen er konkret, realistisk og godt forankret. Den må også være konsistent i forhold til regionale planer. Næringsplanen er utarbeidet med faglig prosesshjelp og underlagsanalyse fra Telemarksforskning. Telemarksforskning har utarbeidet en modell for attraktivitet. Den forklarer dynamikken i utviklingen på et sted og hvilke drivkrefter som påvirker utviklingen. Sentralt er begrepene arbeidsplassutvikling og befolkningsutvikling. I tråd med attraktivitetsmodellen utarbeidet Telemarksforskning i 2013 en næringsanalyse for Trysil, TF-notat nr 52/2013. Næringsanalysen er en del av kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med næringsplanen. Deler av analysen refereres i tekst og figurer i planen. Arbeidet med næringsplanen er en del av demografiprosjektet, som gjennomføres i regi av Grensekomiteen Hedmark og Dalarna. Prosjektet omfatter kommunene: Trysil, Rendalen, Vansbro, Säter og Smedjebacken. Hensikten med prosjektet er å teste ut bruken av modellen i ulike kommunale planprosesser i norske og svenske kommuner med demografiske utfordringer. Demografiprosjektet har støttet arbeidet med næringsplanen, både finansielt og faglig. I 2012 ble det utarbeidet og vedtatt en egen strategi for reiselivet i Trysil for perioden fram til har sluttet seg til denne. Reiselivsstrategien beskriver overordna målsettinger, ledermodellen i Trysil, 10 strategiske hovedområder, tiltak og hvem som er hovedansvarlige for gjennomføring av tiltakene. Hvert år gjøres det en statusoppdatering og evaluering av tiltakene. Trysil 28. april Ole Martin Norderhaug Ordfører Kristian Trengereid Rådmann 2 3

3 Utviklingstrekk befolkning og arbeidsplassutvikling Det er størrelsene arbeidsplassutvikling og befolkningsutvikling som definerer veksten i en kommune. Attraktivitetsmodellen beskriver hva som påvirker disse og hvordan disse størrelsene henger sammen. Modellen er basert på tall fra Statistisk sentralbyrå, og kategoriserer næringslivet på følgende måte: Basisnæringer, besøksnæringer, regionale næringer og lokale næringer. Basisnæringene er de delene av næringslivet som genererer inntekter utenfra. Som eks kan nevnes primærnæringer, industri, IT, telecom og ingeniørtjenester. Besøksnæringene er de delene av næringslivet der kunden må være personlig til stede. Eksempel på besøksnæringer er butikkhandel (ikke netthandel), servering, overnatting, opplevelser og personlige tjenester. Regionale næringer omfatter bransjer som er knyttet til regionen. Kategorien inneholder bransjer som bygg og anlegg, engros og agenturhandel, transport og forretningsmessige tjenester. Lokale næringer er tjenester som er knyttet til lokalbefolkningen, dvs virksomheter innenfor primærhelsetjenester, skoler, avfallshåndtering og barnehager. Fordelingen på de ulike næringskategoriene Kommune 27 % Lokale 5 % Besøksnæringer 27 % Figur 1 Fordelingen i Trysil Kommune 18 % Lokale 4 % Besøksnæringer 14 % Basisnæringer 19 % Fylke og stat 5 % Regionale næringer 23 % Basisnæringer 13 % Fylke og stat 12 % Regionale næringer 33 % Figur 2 Fordelingen på landsbasis I Trysil er det flest arbeidsplasser i de kommunale tjenestene og i besøksnæringene, til sammen 54 %. Besøksnæringene står for en forholdsvis stor andel av arbeidsplassene, hele 27 % og dette er 13 % mer enn på landsbasis. Basisnæringene derimot utgjør 13 % av arbeidsplassene, og dette er 6 % lavere enn landsgjennomsnittet. Siden 2000 har basisnæringene hatt en reduksjon på 35 % i Trysil, mens på landbasis har basisnæringene vokst. De regionale næringene står for 23 % av arbeidsplassene i Trysil, og dette er 10 % under landsgjennomsnittet. Utviklingen i antall arbeidsplasser Privat sektor Figur 4 viser at mens det har vært nedgang i antall arbeidsplasser i Trysil, har det vært 3000 Figur 4 viser at mens det framgang har vært nedgang i Hedmark i antall og landet arbeidsplasser for øvrig. i Trysil, har d framgang i Hedmark og landet I perioden for øvrig. har antall I perioden arbeidsplasser har antall på arbeidsplasser landsbasis økt med 14.4 % siden på økt med 14.4 % siden Telemarksforskning konkluderer med følgende: Telemarksforskning konkluderer med følgende: Trysil framstår som en attraktiv kommune for besøk og bosetting. Trysi attraktiv kommune å Trysil bo i, framstår og det har som dempet en attraktiv utflyttingen kommune fra kommunen for besøk og bosetting. Trysil er en attraktiv kommune i Trysil å er bo i besøksnæringene. i, og det har dempet Besøksnæring En stor del av næringslivet ganske mye i Trysil utflyttingen hvis vi ser de fra ti kommunen. siste årene i sammenheng. Mye av skjedde imidlertid fra 2004 til Etter 2007 har ikke veksten vært så 1500 Besøksnæringene omfatter En stor del handel, av næringslivet overnatting, i Trysil servering er og aktiviteter befolkning er også kunder i besøksnæringene. til besøksnæringene Besøksnæringene i kommunen, har og besøks utvikling har blitt redusert på grunn av befolkningsnedgang. Når det like vokst ganske mye i Trysil hvis vi ser de 10 vekst i besøksnæringene, tyder det på at Trysil har økt sin attraktivitet s siste årene i sammenheng. Mye av veksten skjedde imidlertid fra 2004 til besøkssted. Etter 2007 har ikke veksten vært så sterk. Kommunen har imidlertid Besøksnæringene vært lite attraktiv omfatter for andre handel, næringer overnatting, servering og aktiviteter. Trysils egen enn besø 500 Nedgangen i basisnæringene har vært større enn veksten i besøksnær antall arbeidsplasser befolkning har gått ned, er også mens kunder resten til av besøksnæringene nedgang i kommunen, i antall arbeidsplasser og besøksnæringenes i Trysil siden landet har hatt sterk årene. Det har vært har skjedd i næringslivet utvikling i kommunen. har blitt redusert Nedgangen på grunn har vært av størst i bas kommunen, hvor antall befolkningsnedgangen. arbeidsplasser innen Når industri det likevel og landbruk har har gå 0 tilbake siden vært Antall vekst arbeidsplasser i besøksnæringene, i basisnæringene tyder det økte imidlert Figur 3 viser utviklingen i antall på arbeidsplasser i perioden 2000 til Fra basisnæringene 2008 har har besøkssted. vært en følge av at næringslivet er konsentrert til b langt fra nok til å på oppveie at Trysil for har flere økt år sin med attraktivitet nedgang. som En del av nedga det vært nedgang i antall arbeidsplasser, nedgang og eller svak vekst. Det har imidlertid vært en sterkere nedgang det er færre arbeidsplasser i Trysil bransjestrukturen i 2012 enn tilsier, Kommunen og Trysil har har imidlertid ikke vært vært attraktiv lite attraktiv for denne delen næringslivet de siste i 2000, men flere enn i 2001, 2002 og for ti andre årene. næringer Utviklingen enn i enkeltåret besøksnæringene var imidlertid vise om det representerer et trendskifte Norge Hedmark Trysil 114,4 107,2 98,

4 Nedgangen i basisnæringene har vært større enn veksten i besøksnæringene, slik at antall arbeidsplasser har gått ned, mens resten av landet har hatt sterk vekst de siste årene. Det har vært nedgang i antall arbeidsplasser i Trysil siden Nedgangen har skjedd i næringslivet i kommunen. Nedgangen har vært størst i basisnæringene i kommunen, hvor antall arbeidsplasser innen industri og landbruk har gått sterkt tilbake siden Antall arbeidsplasser i basisnæringene økte imidlertid i 2012, men langt fra nok til å oppveie for flere år med nedgang. En del av nedgangen i basisnæringene har vært en følge av at næringslivet er konsentrert til bransjer med nedgang eller svak vekst. Det har imidlertid vært en sterkere nedgang enn bransjestrukturen tilsier, og Trysil har ikke vært attraktiv for denne delen av næringslivet de siste 10 årene. Utviklingen i enkeltåret 2012 var imidlertid god. Tiden vil vise om det representerer et trendskifte. Næringslivets prestasjoner er også målt gjennom foretakenes lønnsomhet, vekst og antall nyetableringer i NHOs nærings NM. Trysil gjør det ganske dårlig på disse målingene. Det skyldes først og fremst at det er en lav andel av foretakene i Trysil som har overskudd og vekst. For nyetableringer er Trysil omtrent som middels av kommunene. Utdanningsnivået i næringslivet, målt som andelen av arbeidstakerne med minst tre års høgskole- eller universitetsutdanning, er lavere enn middels av kommunene. Utdanningsnivået er også ganske lavt i forhold til bransjestrukturen i næringslivet. Dermed blir det også et lavt utdanningsnivå i befolkningen i Trysil. Arbeidsplassnedgangen i Trysil har gjort at kommunen har fått netto utflytting og befolkningsnedgang. Trysil har et ganske stort fødselsunderskudd, noe som også bidrar til befolkningsnedgangen. Utflyttingen er imidlertid lavere enn hva en skulle forvente ut fra arbeidsplassutviklingen og Trysils strukturelle forutsetninger. Det tyder på at kommunen er attraktiv som bosted. Trysils framtid 1. Trysil ligger an til å få nedgang i folketallet de nærmeste årene, både i normalscenariet og med nåværende attraktivitet. 2. Trysil bli mer attraktivt som bosted, for besøkende og bedrifter for å stoppe nedgangen i folketallet. 3. Bedre attraktivitet betyr «statistisk unormal» god vekst. Det betyr at Trysil må gjøre noe mer eller smartere enn det som er blitt gjort de siste årene det andre kommuner i Norge gjør. Det er mange ting som kan bidra til økt attraktivitet. Hva som virker vil variere fra sted til sted. Det er summen av alle forhold som avgjør. Trysil må arbeide for å øke attraktiviteten som bosted, og for bedrifter og besøkende ved å sette fokus på areal og bygg, ameniteter (goder), identitet og stedlig kultur og omdømme. I tillegg må det utvikles nye samspillmønstre som skaper ny adferd, og nye tiltak som øker kvaliteten på stedet og dermed attraktiviteten. Formannskapet har vært styringsgruppe for prosessen. Næringssjefen har vært prosjektleder med faglig støtte fra jordrukssjefen og landbrukssjefen. Det har vært gjennomført tre samlinger med deltakelse fra det lokale næringslivet, fra formannskapet og ledergruppa i. Disse samlingene har vært gjennomført med faglig og prosessbistand fra Telemarksforskning. Til sammen 100 personer har deltatt på samlingene. I tillegg har det vært gjennomført møter med Prosessen representanter fra industrien, fra jord- og skogbruksnæringa og handelsstanden. Det har også vært gjennomført møte med ungdomsrådet. I demografiprosjektet har det vært gjennomført to fellessamlinger med deltakere fra politisk og administrativ ledelse i de fem deltakerkommunene. Næringssjefen har deltatt i ei arbeidsgruppe som har møttes i for- og etterkant av samlingene. Rune Holmøy Aamold 6 7

5 Visjon og verdier s visjon: stavtaket foran skal gi retning og inspirere kommunens næringsarbeid. har vedtatt et verdigrunnlag som synliggjør hvilke normer og verdier som skal ligge til grunn for kommunens virksomhet. Trysils viktigste ressurs er menneskene som bor her, deres kunnskaper, kultur og tradisjon. s virksomhet skal bygge på: Respekt for enkeltmennesket Likeverd mellom alle innbyggerne Medvirkning i beslutningsprosessene Åpenhet og vilje til endring Dette forplikter og innebærer at i næringsutviklingsarbeidet skal: Gi rask respons på henvendelser og ha rom for fleksible løsninger Være proaktiv og oppsøkende Formidle kontakt med rett instans Etablere et tverrsektorielt forum internt i administrasjonen. Det skal bidra til en mer smidig og raskere behandling av henvendelser og søknader Ha en kompetent førstelinjetjeneste Målgrupper og samarbeidspartnere for planen Næringsplanen har følgende målgrupper: Kommunens ulike sektorer Eksisterende næringsliv og nettverk Kommunale foretak Etablerere Innbyggere Hytteeiere Tilflyttere Lag og foreninger Samarbeidspartnere Foruten det lokale næringslivet er andre viktige samarbeidspartnere: Trysil Industrihus AS Kommuner, fylkeskommuner og stat Svenske nabokommuner Næringsorganisasjoner Innovasjon Norge Lokale banker FOU-miljøer Regionrådet for Sør-Østerdal Grete Myrvold Rydje 8 9

6 Overordna mål Innen 2020 skal det være en netto vekst i antall arbeidsplasser på 180, dvs. minimum 30 nye per år. Avklaring av roller og ansvar Om vi skal lykkes i næringsutviklingsarbeidet må det være et aktivt og godt samspill mellom næringslivet og kommunen. Roller og ansvar må vært avklart og forstått, og det må legges til rette for møteplasser som sikrer god dialog. I tabellen nedenfor beskrives fordelingen av oppgaver mellom næringslivet og kommunen. Innsatsområder Vekst i arbeidsplasser skal skje ved å sikre og videreutvikle eksisterende næringsliv og etablering av nye virksomheter. Skal Trysil lykkes med dette må vi arbeide annerledes og smartere enn det vi har gjort til nå. Vi må satse bredere og tydeliggjøre satsingene innen de ulike næringene. Innsatsområdene vil være: 1. Tilrettelegging for vekst i eksisterende næringsliv a. Reiseliv b. Jord- og skogbruk c. Industri, byg og anlegg d. Handel og service 2. Tilrettelegge for gode arenaer for nyskaping og etableringer 3. Utvikle en samspillskultur Næringsliv Drift og utvikling Investeringer Kommune Tilrettelegging: - Overordna planlegging - Behandling av oversikts og reguleringsplaner - I nfrastruktur: veg, vann, avløp og bredbånd - Gi tillatelser og bevillinger - Kurs og kompetansehevende tiltak Veilede og henvise: - Om økonomiske virkemidler - Koble til relevante utviklings- og fagmiljøer Ola Matsson Markedsføring og salg Rekruttere Konkurransetilpasning Utarbeidelse av nødvendige planer - Forretningsplaner - Reguleringsplaner - Detaljplaner Forvalte lokale midler: - Landbruksfondet - Kraftfondet - Næringsfondet - Rentemidler - Fiskefondet - Viltfondet Investeringer (kun i spesielle tilfelle) Kontroll Mål, strategier og tiltak innen de ulike bransjene Innenfor hver av bransjene er mål, strategier, tiltak og ansvarlige beskrevet på bakgrunn av innspillene som kom i samlingene, innkomne innspill underveis i prosessen og i møter med representanter fra de ulike bransjene. Beskrivelsen av de ulike tiltakene varierer. Enkelte er konkrete, mens andre er mer på et idéstadium. Vi har likevel valgt å legge de inn i planen

7 MÅL, STRATEGIER OG TILTAK INNEN DE ULIKE BRANSJENE MÅL, STRATEGIER OG TILTAK INNEN DE ULIKE BRANSJENE Reiseliv Reiselivsstrategien skal sikre at Trysil videreutvikles og tar ytterligere steg for å nå målet om å bli Nordens ledende reiselivs- og hyttedestinasjon. Strategien gjelder fram til Hvert år møtes de ansvarlige for gjennomføringen; Destinasjon Trysil, Skistar Norge avd Trysil, Radisson Blu Resort Trysil, Trysilfjell utmarkslag og til en statusgjennomgang og evaluering av måloppnåelse og gjennomføring. I tillegg er det lagt inn to forslag som framkom i samlingene. Ola Matsson Mål Realisere reiselivsstrategien. (Hovedpunktene er referert nedenfor) kommersielle gjestedøgn hvorav kommersielle gjestedøgn er i perioden fra november til april og kommersielle gjestedøgn i perioden fra mai til oktober. - Være den mest attraktive hyttebyggerkommunen i Norge, tuftet på kvalitet, lokal verdiskaping og bærekraftig materialbruk Strategiske hovedområder Tiltak Ansvar - Tilgjengelighet og infrastruktur - Vinteropplevelser - Aktive konferanser - Idrettsopplevelser - Hyttekommunen - Arrangementer og aktiviteter - Markedsføring, salg og informasjon - Service- og handelstilbud - Vertskap og kompetanse - Fellesoppgaver Er beskrevet i reiselivs strategien. Se søk etter reiselivsstrategi. Er beskrevet i reiselivs strategien Se søk etter reiselivsstrategi. - Snu den negative befolkningsutviklingen og øke innbyggertallet til Sikre flere helårsstillinger i kombinasjon med reiselivet Etablere samarbeid mellom ulike arbeidsgivere sommer og vinter, eksternt og lokalt, privat og offentlig Arrangere ei jobbmesse for sesong ansatte Arbeidsgivere, DT og TK Etablere et selskap som selger reiselivskompetanse Kommersialisere reiselivskompetansen som finnes i kommunen 12 13

8 MÅL, STRATEGIER OG TILTAK INNEN DE ULIKE BRANSJENE MÅL, STRATEGIER OG TILTAK INNEN DE ULIKE BRANSJENE Jordbruk skal ha et lønnsomt jordbruk bygd på en bærekraftig utnytting av ressursene. Aktive og rasjonelle driftsenheter må utvikles videre. Ressursgrunnlaget må styrkes på aktive landbrukseiendommer ved at eiendomsstørrelsen økes. Rekruttering og kompetanse må sikres gjennom tilgjengelig lokal rådgivingstjeneste. Det store potensialet i lokal foredling og salg må utvikles videre. fylkesmannen.no Mål Flere helårs arbeidsplasser Strategier hva Tiltak Ansvar Tid Utvikle samarbeidet mellom reiseliv og landbruk - Etablere system for formidling av arbeidskraft Landbrukstjenester Øst og arbeidsgivere i reiselivet Øke foredling og salg av lokale produkter Øke volumet av produkter og produktspekteret som leveres lokalt - Etablere et bedriftsnettverk for produsenter - Få på plass fellesordninger for salg, distribusjon og utvikling Trysil Bondelag og Trysil kommune 2016 Øke investeringene i det tradisjonelle jordbruket Bidra finansielt - Videreføre landbruksfondet - Videreføre ordningen med tilskudd til kjøp av mjølkekvoter Etablere møteplasser mellom kommunal forvaltning og næring Opprettholde og videreutvikle bondekafeen som møteplass - Planlegge og gjennomføre - Videreføre ordningen med kontaktutvalget for jordbruket TINE, Forsøksringen, Landbrukstjenester Øst, Trysil Bondelag og Trysil kommune Opprettholde det landbruksfaglige miljøet - Sikre samlokalisering av landbrukskontoret, forsøksringen og landbrukstjenester - Bidra med støtte til forsøksringen Øke ressursgrunnlaget på den enkelte eiendom - Utnytte handlingsrommet i landbrukslovgivninga (jord og konsesjonslov) - Sikre lokalt eierskap - Aktiv veiledning - Behandle enkeltsaker ut fra denne målsetting Løpende Øke sysselsettingen i jordbruket - Bruke ressursgrunnlaget til ny virksomhet - Gårdsutsalg - Aktiviteter og opplevelser - Besøksgård - Mottak av bær - Hyttebygging Gårdbrukere og faglagene i landbruket Løpende 14 15

9 MÅL, STRATEGIER OG TILTAK INNEN DE ULIKE BRANSJENE MÅL, STRATEGIER OG TILTAK INNEN DE ULIKE BRANSJENE Skogbruk har svært store skogressurser. Disse ressursene må utnyttes til bærekraftig verdiskaping til beste for lokalsamfunnet. For å oppnå det må ressursgrunnlaget være kjent gjennom skogbruksplaner, de langsiktige investeringene må holdes på et forsvarlig nivå, det offentlige og private vegnettet må vedlikeholdes og utvikles, det må tas hensyn til miljøet ved alle skogbrukstiltak, og ressursgrunnlaget må styrkes på aktive landbrukseiendommer ved at eiendomsstørrelsen økes. Snorre Grønnæss Mål Strategier Tiltak Ansvar Tid Rasjonalisere eiendomsstrukturen Utnytte handlingsrommet i jordlova og konsesjonslova - Aktiv veiledning - Behandle enkeltsaker Vedlikeholde og utbedre vegnettet Vedlikeholde og utbedre kommunale veger - Fullføre oppdatering av kommunale veger til vogntoglengde 24 m, totalvekt 60 tonn og 10 tonn akseltrykk (Bk10) - Identifisere flaskehalser og sikre tilstrekkelig areal til snuplasser i enden av kommunale veger og Glommen Skog Trysilvassdraget Arbeide for å bedre fylkesog riksveger - Bruke politiske kanaler - Dialog med regionale og statlige myndigheter Løpende Vedlikeholde og utbedre 1100 km private skogsbilveger - Aktiv veiledning - Behandle enkeltsaker - Sikre videreføring av VVF-organiseringa - Nye serielåser og nøkler til alle skogsbilveier Kontaktutvalget for Skogbruket Løpende

10 MÅL, STRATEGIER OG TILTAK INNEN DE ULIKE BRANSJENE MÅL, STRATEGIER OG TILTAK INNEN DE ULIKE BRANSJENE Skogbruk, fortsettelse fra forrige side. Mål Sikre dialog mellom kommunen og næringa Strategier Tiltak Ansvar Tid Felles møteplass - Sekretariat for Kontaktutvalget for skogbruket Løpende Opprettholde det høye investeringsnivået: - Skogkultur - Skogsveger - Skogbruksplaner Dialog med skogeier ved bruk av skogfond - Aktiv veiledning Glommen Skog Trysilvassdraget Løpende Synliggjøre det lokale skogbruket Framsnakke næringa - Oppdatere ressursoversikten for skogen i Trysil - Synliggjøre ressursgrunnlag og klimagevinst Kontaktutvalget for skogbruket 2016 Sikre skogfaglig kompetanse Synliggjøre kompetansen - Opprettholde skogfaglig kompetanse i den lokale landbruksforvaltningen - Kartlegge den skogfaglige kompetansen som finnes i Trysil - Samle den skogfaglige kompetansen i ett felles kontormiljø Glommen Skog Trysilvassdraget og Glommen Skog Trysilvassdraget Flere nyetableringer Styrke samarbeidet og kompetansen mot grunneiere og reiseliv - Etablere et tre-årig samarbeidsprosjekt mellom grunneiere og reiseliv gjennom et bedriftsnettverk - Utvikle elgfestivalen til å bli Norges største mat-, vilt- og naturbaserte festival Glommen Skog Trysilvassdraget og Destinasjon Trysil Trysilvassdragets Skogeierlag Videreføres i 2016 utefoto.no 18 19

11 MÅL, STRATEGIER OG TILTAK INNEN DE ULIKE BRANSJENE MÅL, STRATEGIER OG TILTAK INNEN DE ULIKE BRANSJENE Industri, bygg og anlegg For å opprettholde bredden i næringslivet er det viktig å sikre arbeidsplassene i industrien og innen bygg og anlegg. Det er viktig å bevare den fagkompetansen som disse bransjene representerer. Her er det potensial for flere arbeidsplasser, enten ved å utvide dagens kapasitet, eller ved knoppskyting. Det er også et klart ønske fra bransjen om å rekruttere mer lokal arbeidskraft. Bransjen ønsker en aktiv dialog med Trysil kommune, bedre tilrettelegging og raskere og mer løsningsorientert saksbehandling. Harald Nyberg Mål Strategier Tiltak Ansvar Tid Bedre kommunikasjon med og økt kunnskap om industri- og produksjonsbedriftene Aktiv dialog Ordfører og næringssjef skal gjennomføre en til to besøk per bedrift per år etter en oppsatt halvårsplan 3. kvartal i Nettverk for industri- og produksjonsbedriftene Næringskafé gjennomføres en gang per kvartal 3. kvartal i Økt rekruttering av lokale ungdommer Styrke samarbeidet mellom skole og næring Flere lokale lærlingplasser Bedriftene Synliggjøre arbeidsmuligheter i industrien og produksjonsbedriftene Næringslivets dag i skolen, industribedriftene og Trysil videregående skole

12 MÅL, STRATEGIER OG TILTAK INNEN DE ULIKE BRANSJENE MÅL, STRATEGIER OG TILTAK INNEN DE ULIKE BRANSJENE Handel og service Fram til 2009 var det god vekst i handelen i Trysil. Etter 2009 har det vært stagnasjon. Utviklingen påvirkes av noen negative kjøpekraftsindikatorer som befolkningsutvikling, inntektsnivå og tidvis noe høy arbeidsledighet. Det er også en del handelslekkasje, spesielt til Elverum. Økende netthandel reduserer også den lokale omsetningen. Turistnæringen har stor betydning for omsetningen innen handelsnæringen og gir muligheter for vekst og utvikling. I forhold til sammenlignbare kommuner har Trysil god bredde innen de ulike bransjene inklusive serveringsbransjen. ønsker å bidra til å videreutvikle dette. Næringa har, gjennom prosjektene Go fredag og Dæ lufter lørdan vist evne og vilje til utvikling. Planene om ytterligere utbygging på Långflon og Scandinavian Mountain Airportcenter skaper usikkerhet og bekymring i bransjen. Heidi Myrvold Burås Mål Et variert og økt handelstilbud i kombinasjon med aktiviteter som styrker Innbygda som tettsted Strategier Tiltak Ansvar Økonomi Tid Utvikle gode helhetsløsninger for handels- og senterutviklingen i Trysil Offensiv markedsføring og profilering av Trysil som handelssentrum i kombinasjon med andre aktiviteter Å beskrive og finansiere opp et tre-årig strategisk sentrumsutviklingsprosjekt som bidrar til: - Utvikling av Trysil som handelssentrum - Utvikling av et attraktivt sentrum med funksjonelle møteplasser og god tilgjengelighet - Bedre integrasjon med Trysilfjellet - En hensiktsmessig organisering av grunneiere, rettighetshavere og næringsaktører - Flere lærlingplasser gjennom økt samarbeid mellom skole og handelsnæring Sentrumsforeningen, Mosanden næringsforening, områdegruppe Turistsenteret og områdegruppe Høgfjellsenteret Det søkes om regionale utviklingsmidler 22 23

13 MÅL, STRATEGIER OG TILTAK INNEN DE ULIKE BRANSJENE MÅL, STRATEGIER OG TILTAK INNEN DE ULIKE BRANSJENE Entreprenørskap Antall nye bedrifter i perioden har variert fra 35 til 89 per år. I 2013 ble det registrert 60 nye. Dessverre er det slik at mange av de foretakene som registreres i Brønnøysundregistrene, ikke oppnår noen lang levetid. Årsakene til dette kan være mange, og det er et stort og komplekst mangfold av faktorer som bestemmer hvordan ting utvikler seg. Entreprenørens kompetanse og motivasjon, type prosjekt, timing av prosjektet, virkemiddelapparatets håndtering og generelle samfunnsforhold. Trysil kommune trenger livskraftige bedrifter og vil derfor styrke og synliggjøre nærings- og etablererservicen. Harald Nyberg Mål Strategier Tiltak Ansvar Økonomi Tid Flere levedyktige nyetableringer Etablere en arena/møteplass for innovasjon og næringsutvikling - Etablere et forprosjekt med målsetting om å tilrettelegge en arena for innovasjon og næringsutvikling Det avsettes fondsmidler til forprosjektet I løpet av - Etablere lokale fadderordninger for nyetablerte virksomheter - Synlige nyetableringer 3. kvartal i Løpende Kompetanseheving - Videreutvikle Campus Trysil - Gjennomføre etablererskole med tilpassa oppfølgingskurs og andre etterspurte kurs Utvikle en kultur for entreprenørskap Legge til rette for entreprenørskap i opplæringa - Heve kompetansen hos lærerne til å drive entreprenørskapsopplæring og Trysil videregående skole Høsten Flere elev- og ungdomsbedrifter på ungdomstrinnet og i videregående opplæring, og flere elever som deltar i disse Økt samarbeid med lokalt næringsliv ved bruk av partnerskapsavtaler - Ta i bruk varierte og nye arbeidsmetoder 24 25

14 MILJØMERKET Gjennomføring og oppfølging I motsetning til mange andre kommunale forvaltningsoppgaver er ikke næringsarbeidet lovpålagt. Gjeldende lover og regelverk er førende for kommunens muligheter til å bidra med næringsstøtte. Finansiering av tiltak og arbeid som må gjøres for å nå målet om vekst i antall arbeidsplasser vil være i form av: - Kommunens ordinære driftsbudsjett - Særskilte fond og tilskuddsordninger som er til disposisjon for næringsutvikling: s kraftfond, se s næringsfond, s landbruksfond, s viltfond, Femund- / Trysilvassdragets fiskefond, Hedmark fylkeskommune regionale utviklingsmidler, se Innovasjon Norge, se Forskningsrådet, se De ulike departementene, se Forholdet til regionale planer Framlagte planforslag er konsistent i forhold til følgende regionale planer: - Samarbeidsprogram for Hedmark - Regionalplan for opplevelsesnæringene i Hedmark, Strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal regionråd Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland, Regionalt bygdeutviklingsprogram for Hedmark, Kilder Reiselivsstrategien for Trysil Telemarksforskning, TF-notat nr 52/2013 Referat fra samlingene , og Innkomne innspill Referat fra møtene med jord- og skogbruksnæringa, ungdomsrådet, industrien og handelsnæringa. Trysil Industrihus AS er et selskap som er heleid av og som er en viktig samarbeidspartner i næringsutviklingsarbeidet. Trysil Industrihus skaffer til veie lokaler og arealer for næringsvirksomhet, se Oppfølging Det skal opprettes et samarbeidsforummellom formannskapet og de ulike bransjene. Samarbeidet skal danne grunnlag for de tiltak og prioriteringer kommunen gjør. Det skal utarbeides en handlingsplan med prioriterte tiltak. Tiltaksdelen skal rulleres årlig basert på prioriteringer fra samarbeidsforumet. Ola Matsson 241 Trykksak 645 Eggen Grafisk Forsidefoto: Johan Wildhagen/Palookaville Trykk: Flisa Trykkeri 26

15 Harald Nyberg Besøksadresse: Storvegen 5, Trysil Postadresse: Postboks 200, 2421 Trysil Sentralbord: man fre kl 9 15 E-post: postmottak@trysil.kommune.no