Utvikling av intelligente systemer for sikker transport og operasjoner ved havbruksanlegg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utvikling av intelligente systemer for sikker transport og operasjoner ved havbruksanlegg"

Transkript

1 Utvikling av intelligente systemer for sikker transport og operasjoner ved havbruksanlegg Brukermøte HITS Florø 28. april 2008 Knut Torsethaugen, SINTEF Fiskeri og havbruk Fra Salmars anlegg Tonningen, Hitra

2 HITS presentasjon Innhold 1.Hva er HITS? 2. Kystsoneutvikling og HITS Utfordringer 3. Prosjektbeskrivelse AP1 - Innsamling og systematisering av brukerkrav AP2 - Risikovurdering AP3 - Teknologiske løsninger (AIS, DP, Strømmodellering)

3 Hjemmeside Brukerstyrt innovasjonsprosjekt støttet av MAROFF-progammet i Norges Forskningsråd Mål Utvikle verktøy for sikker og effektiv transport og operasjon ved havbruksanlegg Prosjekteier: Kongsberg Seatex AS Prosjektleder: Omfang: Totalt budsjett: 14 mill. Finansiering: Norges Forskningsråd: 5 mill Varighet: Partnere Kongsberg Seatex AS Leverandør av AIS og sensorer for dynamisk posisjonering SINTEF Fiskeri og havbruk Prognosemodeller for lokale seilingsforhold Rambøll Norge AS Kartlegging og analyse av risikofaktorer Semekor AS Generell kompetanse på risikovurdering i kystsonen NTNU Samfunnsforskning AS, Studio Apertura Organisatorisk og samfunnsorientert risikovurderinger Fiskeridirektoratet region Trøndelag Forvaltning og overvåking av oppdrettsnæringen Kystverket Midt-Norge Forvaltning og overvåking av farleder og sjøtransport HITS Havbruk og intelligente transportsystemer Norges Forskningsråd/MAROFF Prosjekt m forbåt EWOS EXPRESS. Foto: EWOS

4 Utfordringer - Transport Transport av fór og levende fisk Smolt og fór til oppdrettsanlegg Transport av fisk til slakteri med brønnbåt Anleggene blir større og legges lenger til havs Økt avstanden fra anlegg til slakteri/kunde Fullastet brønnbåt utgjør en stor verdi og en risiko for miljøet ved havari. Seilas utenfor merkede farleder Havbruksanlegg kan til dels ligge langt fra etablerte farleder Må opprette sine egne "farleder" Tilgang på informasjon om strøm, vind og bølger Beskyttelse mot påkjørsel av anlegg Bruk av AIS på fartøyer og på anlegg Bedre og standardisert oppmerking av anlegg

5 Hovedmålsetninger Bidra til å sikre de store verdiene som havbruksnæringen representerer. Unngå konflikter med annen aktivitet i kystsonen Kystsoneforvaltning. Fremtidens havbruksanlegg vil legge beslag på store areal og vil kunne komme i konflikt annen aktivitet, eks. energiproduksjon, turisme og transport Sikkerhet. Ved operasjoner ved anlegg trengs det beslutningsstøtte og effektive rutiner for å unngå uhell. Merking av anlegg med bruk av AIS og bruk av dynamisk posisjonering av fartøy kan taes i bruk for å unngå påkjørsel og rømming. Sykdomsspredning. Hindre spredning av sykdommer ved transport i vannmassene eller smittespredning via transportoperasjoner (eks. brønnbåt). Effektivisering Logistikk. AIS-merking av båter og prognoser for seilingsforhold viktig verktøy Omdømme. Uhell vil være skadelig for omdømme og effektiv drift

6 Kamp om arealer Regjeringen ber kysten om arealavgift-råd (Kyst.no) 17 søknader de siste sju årene har resultert i én permanent tillatelse. (Fiskeribladet) Marin næringsutvikling Den blå åker. (St.meld. nr. 19 ( )) Kap. 11 SAMSPILL MELLOM FORSKJELLIGE INTERESSER I HAV OG KYSTSONEN Bedre samordning av kryssende interesser i kystsonen «Det fer ingen vel av di, at ein annan fer ille.» Norsk ordtak.

7 Merking I Kystverkets forskrift av 15. januar 1993 nr. 82, skiltforskriften, 14 er det fastsatt nye regler om merking av akvakulturanlegg i sjø. Reglene skal bidra til å ivareta hensynet til en sikker ferdsel til sjøs ved at akvakulturanlegg skal merkes slik at de til enhver tid er godt synlige for sjøfarende. AIS vil være en hensiktsmessig innretning for merking av akvakulturanlegg, spesielt store anlegg i åpent farvann. I utgangspunktet er Kystverket derfor positiv til bruk av AIS, men vil ikke gi pålegg om dette før det er vunnet erfaring. Merkeforskrift Veileder

8 Sykdomsspredning Foreløpige tall fra Mattilsynet viser en økning fra 57 utbrudd av PD (pankreassykdom) i hele 2006 til 81 utbrudd frem til begynnelsen av desember i fjor Slik jeg ser det så er ikke problemet at det produseres for mye fisk i dette området. Problemet er at det ikke er nok samhandling mellom anleggene, sier teknisk direktør og ansvarlig for fiskehelse i Marine Harvest, Cato Lyngøy til avisen. ( Fiskaren, nrk) Brønnbåter kan ha bidratt til å bringe ILA-smitte til oppdrettsanlegg langs kysten. Det sier formann i brønnbåteierforeningen, Paul Martin Grøntvedt. Brønnbåttransport representerer den største risikofaktoren for spredning av sykdom i oppdrettsnæringen. (Veso rapport, 2006, Kilde FHL)

9 Rømming Laks rømte fra Akvaforsk IntraFish Media Publisert januar laks har rømt fra Akvaforsk sitt anlegg utenfor Ekkilsøy i Averøy kommune. Ledelsen ved Akvaforsk er bekymret, både for miljøet og for at verdifullt forskningsmateriell er gått tapt. Årsaken til rømmingen kan være at en brønnbåt kom for nært anlegget, mener Akvaforsk Publisert Færre fisk rømmer fra oppdrett I fjor rømte det færre laks og regnbueørret enn året før.

10 Havbruk som del av integrert kystsoneutvikling

11 Historisk tilbakeblikk Utviklingen av maritim IKT - Fargis Prosjekt Sjø- og miljøsikkerhet Stad bølgevarsel ShipRep BMI ARKMIN Fargis_Fartøy ARKTRANS POSEIDON WATERMAN IPPA MarNIS Sea-IT AIS2010 efarled FOB HITS Historiske data Databaser Sanntidsdata Sensorer Standarder Arkitektur Forvaltning Prognoser Modeller Informasjonstilbydere Internettportaler Bredbånd, WMS, GPS, AIS, ENC,e-Maritime Brukerkontakt Beslutningsstøttesystemer Brukergrensesnitt tilpasset Rolle Oppgave Situasjon

12 Prosjekter i Forskningsrådets MAROFF-program (Den maritime klyngen, offshorenæringen og havbruk) Arrangement: Maritim Innovasjon (http://www.fargisinfo.com/maritim-innovasjon) Drift og operasjoner, havbruk Servicefartøy 2010 (Morgendagens servicefartøy) PISCADA (Prosesstyring) Sikkerhet og beredskap Havbruk og intelligente transportsystemer Elektronisk farled Skipsdeteksjon fra radarsatellitter Forbedret Overvåking og Beslutningsstøtte for skip i nordlige farvan Three dimentional Attension Zone (Dynamisk sikkerhetssone rundt skip) Operasjoner i nordlige farvann IceLoading&Montitoring Safe and cost effective ship-to-ship operations in Arctic waters Nødoperasjoner i Nordområdene New International Training and Pre-simulation Concept for Arctic Marine Operations. Maritim kommunikasjon MarCom - Bredbånd til sjøs, Internett for maritim, offshore og havbruksvirksomhet Informasjonsmodell for skip-land kommunikasjon Synkronisert og kostnadseffektiv utnyttelse av skip og havn, gjennom anvendelse av maritime overvåkningsdata og moderne maritim IKT

13 Arbeidspakke 1: Brukerkrav AP 1.1 Innsamling av brukerbehov Aktiviteten omfatter organisering og gjennomføring av brukermøter opprettelse av en referansegruppe Tonningen, Salmar AP 1.2 Kartlegging av risikofaktorer Aktiviteten omfatter: gjennomføre forberedte intervjuer med aktører i en referansegruppe. (se prosjektorganiseringen). beskrive risikobildet knyttet til transport ved havbruksanlegg (input til AP 2). AP 1.3 Systematisere og formidle brukerkrav Aktiviteten omfatter: systematisering brukerkrav med veldefinerte begreper. utlede klare krav til utviklingen av nye systemer. presentere resultater på prosjektets web-sider og ved direkte oppfølging overfor brukere. RoMaster, Rostein

14 Aktivitet 2: Risikovurdering Risikooppfatning Teknologisk Organisatorisk Følelsesmessig Metode Erfaring fra hurtigbåt (H-Risk) og ferjer (F-Risk) Verktøy for dynamisk risikovurdering Risiko oppfattes subjektivt Others 12 % Failure at Smolt Plant 5 % Predators 5 % Remøybuen Handling 3 % Drifting Goods 5 % Collision 13 % Towing 0 % Damage from Propeller 5 % Plant Failure 52 %

15 Aktivitet 3 Teknologi AIS (Automatisk Identifikasjon System) DP (Dynamisk posisjonering) Numerisk modellering (Strøm, spredning) Modellering av strømforhold og spredning av biomasse (phytoplankton) Strømmodell fra SINTEF Fiskeri og havbruk

16 Brukerkontakt så langt Brukermøte på Hitra, intervju Marine Harvest Norway AS Ervik laks og ørret Salmar Farming AS Knutshaugfisk Havbrukstjenesten AS Besøk hos Salmar Tonningen, Hitra Gjelsøya Stokkøya Andre kontakter Biomar Havdyrkerne, Florø EWOS Rostein Sølvtrans

17 Gjennbruk av brukersynspunkter fra efarled Brukergruppe: 57 personer, 27 bedrifter 730 enkeltuttalelser ca 200 konklusjoner og anbefalinger Systematisert i følge ARKTRANS Gjenbruk i andre prosjekt eks. HITS ca 50% er relevant for HITS Mannen fra havet, Bø i Vesterålen

18 Terminalstyring (anlegget) 1. Det går med mye tid til å lete i informasjonsjungelen på nettet og det er ikke lett å avgjøre hva som er brukbart 2. Det må legges til rette for at fartøyer som skal anløpe definerte farvann har tilgang på oppdatert informasjon for å legge til rette for at seilasen kan gjennomføres på sikker måte. Informasjon om eventuelle områder som ikke har kommunikasjon, oppdaterte kart eller annen usikker informasjon bør være en del av seilingsbeskrivelsene som grunnlag for planleggingen. 3. Det må sendes ut beskjed om rask (sanntids) oppdateringer fra leverandører av informasjon. Brukeren trenger en knapp for oppdatering av all informasjon i kartet 4. Flombelysning av oppdrettsanlegg kan være problematisk for nattsyn 5. Havbruksanlegget kan defineres som et objekt i farleden og tilknyttes egenskaper, informasjon og funksjoner. 6. Havnedata gjøres tilgjengelig for brukeren knyttet til objektet "havn" i kartet, eget havnekart (WMS- lag) 7. Informasjon om seilingsforhold ved havneanløp må være tilgjengelig ved ruteplanlegging eller operativt under seilas. 8. Noen anlegg (oppdrett og annet) er så sterkt opplyst at det tar bort nattsyn. 9. Oppdrettsanlegg bør merkes med radarreflektor i tillegg til AIS 10. Oversikt over fortøyningsopplegget for oppdrettsanlegg er viktig. Blåsemarkering for ankere med mer kan ligge langt unna selve anlegget. 11. Strømforholdene har betydning for styring og håndtering i visse farvann og ved havneanløp. En trenger derfor sanntidsdata og prognosermodeller for strøm i utvalgte farvann. Dette gjelder også strømsjø og unnasjø.

19 Støtte til utførelse av transportoppdrag (Ombord) 1. Det hender ofte at fartøyer som skal betjene oppdrettsanlegg må vente eller returnere som følge av vær og vind mm. Nye løsninger vil være positivt. 2. Det trengs vær, tidevann og strømprognoser. Detaljert informasjon om seilingsforhold for planlegging av seilas for å velge best mulig rute.kan være tilgjengelig på en egen Administrasjon av tjenesterskjerm 3. Informasjon som ikke direkte har betydning for navigasjon bør legges på egen skjerm eller som delt skjerm. 4. Kombinasjonen elektroniske sjøkart/kartinfo og vær er svært interessant tema, også for fiskere. Vi har som andre typer sjøfarende, også eit stort behov for å planlegge seilas, spesielt med tanke på en sikker og nøyaktig leveranse av fersk fisk til konsummarked langs heile Norskekysten, men også til havner i Europa. 5. Serviseskjermen skal brukes til oppdatering og vedlikehold av informasjon som skal være tilgjengelig ombord.

20 Infrastrukturplanlegging (Forvaltning) 1. Det var strekt ønskelig med langt flere sanntidssensorer for bølger, vind og strøm langs kysten 2. God tradisjonell oppmerking av farleder er viktig for bekreftelse av posisjon. 3. Havbruksanlegget kan defineres som et objekt i farleden og tilknyttes egenskaper, informasjon og funksjoner. 4. Merking med indirekte belysning er viktig 5. Oppdrettsanlegg bør merkes med radarreflektor i tillegg til AIS 6. Påbudte seilingsleder bør legges inn i kartene slik de er tilgjengelig for brukerne. 7. Seilingskorridorer med egenskaper bør ligge i kartet

21 Teknologi AIS (Automatisk Identifikasjon System) Merking av fartøyer Merking av anleggets posisjon og utstrekning ÆGevinster Sikkerhet - vern mot påkjørsel Dokumentasjon - sykdomsspredning Effektivitet logistikk DP (Dynamisk posisjonering) Overføring av teknologi fra offshore ÆGevinster Sikkerhet vern mot skader, rømming Modellering av seilingsforhold Strømmodeller ÆGevinster Sikkerhet - skader Planlegging - logistikk Modellering av strømforhold og spredning av biomasse (phytoplankton) Strømmodell fra SINTEF Fiskeri og havbruk

22 Bruk av AIS Merking av havbruk

23 Offshore <- -> Havbruk Sensorer for sikker dynamisk posisjonering

24 Offshore <- -> Havbruk Sensorer for sikker dynamisk posisjonering

25 Vær, strøm og bevegelsesmålinger

26 Modellering Ingrid H. Ellingsen Dag Slagstad SINTEF Fiskeri og havbruk Hitra

27 SINMOD Koblet hydrodynamisk, kjemisk og biologisk modellsystem Variable: Strøm Hydrografi (saltholdighet, temperatur, tetthet) Næringssalter Oksygen Planktonvekst og biomasse Andre variable avhengig av anvendelse Øyeblikksbilde av simulert overflatetemperatur (mai 2002)

28 Modelloppsett 280 km 800x800m 160x160m Trondheim Norway

29 Simulert overflatetemperatur T C Hitra

30 Oppankring, dynamisk posisjonering Innseilingsled Elektronisk merking, AIS Prognose for strøm Skipslei 600 m Visuell oppmerking Fremtidens anlegg? Illustrasjon: Mats Heide etter en ide av Marine Harvest Modellering av strømforhold og spredning av biomasse (phytoplankton) Strømmodell fra SINTEF Fiskeri og havbruk Landbase Slakteri

31 Oppsummering Aktiviteter Beskrive krav til sikre operasjoner, samt definere faktorer som påvirker sikkerhet Sikkerhetsanalyser Kontakt med profesjonelle brukere i næringen Myndighetskrav Gjenbruk av teknologi og kompetanse fra offshore Diskutere, teste ut og demonstrere løsninger Prosjektene skal utvikle systemer, rutiner og verktøy for Sikker innseiling og operasjon ved anlegg Overvåking av fysiske parametre ved anlegget Elektronisk merking av anlegg med AIS Dynamisk risikovurdering av seilas Rutiner for sikkerhetskontroll og beredskap på anlegg Dynamisk posisjonering ved lasting og lossing Effektiv logistikk og flåtestyring Gevinster Redusere risikoen for skader på anlegg og utstyr og for rømming av fisk Bidra til økt effektivitet og lønnsomhet innen transportsektoren i havbruk Redusere smittespredning knyttet til transport Oppnå bedre koordinering av drift av anlegg med annen aktivitet i kystsonen. Utvikle produkter og tjenester i norsk industri for nasjonalt og internasjonalt marked. Fra Salmars anlegg Brukermøte Tonningen, Florø Hitra

32 Mer informasjon finnes på: eller ved å kontakte: Kongsberg Seatex: eller SINTEF Fiskeri og havbruk:

Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret

Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret Havbruk og intelligente transportsystemer (som et element i integrert kystsoneutvikling) -muligheter og trusler i vann sett i

Detaljer

KONGSBERG SEATEX. TEKMAR, 8. desember 2009. WORLD CLASS through people, technology and dedication

KONGSBERG SEATEX. TEKMAR, 8. desember 2009. WORLD CLASS through people, technology and dedication KONGSBERG SEATEX TEKMAR, 8. desember 2009 WORLD CLASS through people, technology and dedication HITS Havbruk og Intelligente Transportsystemer Prosjekteier: Kongsberg Seatex AS tony.haugen@kongsberg.com

Detaljer

Kort oversikt over prosjektet Elektronisk farled - efarled

Kort oversikt over prosjektet Elektronisk farled - efarled Prosjektmøter og brukermøter for efarled Brukermøte 3 17.-19. april 2007 Kort oversikt over prosjektet Elektronisk farled - efarled efarled Elektronisk farled Hovedmål Øke sikkerheten ved seilas i farleder

Detaljer

HITS/ Brukerkrav til transportsystemer innen havbruk Side 1 av 48 Sluttrapport desember 2009 OPPDRAGSGIVER(E) Kongsberg Seatex

HITS/ Brukerkrav til transportsystemer innen havbruk Side 1 av 48 Sluttrapport desember 2009 OPPDRAGSGIVER(E) Kongsberg Seatex HITS/ Brukerkrav til transportsystemer innen havbruk Side 1 av 48 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17C Telefon: 4000

Detaljer

efarled enhanced fairway by electronic means

efarled enhanced fairway by electronic means INNOVASJONSKONFERANSEN e-nav.no 5. - 6. mai 2015 / Knut Torsethaugen, SINTEF Fiskeri og havbruk efarled enhanced fairway by electronic means Om efarled2020 Hva mener vi med efarled? Eksempel på tjenester

Detaljer

efarled enhanced fairway by electronic means Hva er efarled? Forholdet mellom efarled og enavigasjon Tjenester i efarled Videre arbeid

efarled enhanced fairway by electronic means Hva er efarled? Forholdet mellom efarled og enavigasjon Tjenester i efarled Videre arbeid Navigasjonskonferansen, Sjøkrigsskolen, Bergen 4. desember 2014 efarled enhanced fairway by electronic means Hva er efarled? Forholdet mellom efarled og enavigasjon Tjenester i efarled Videre arbeid 1

Detaljer

Brukerkrav Krevende maritime operasjoner. DINO Dynamiske informasjonssystem for operativ beslutningsstøtte i kystsonen

Brukerkrav Krevende maritime operasjoner. DINO Dynamiske informasjonssystem for operativ beslutningsstøtte i kystsonen - Åpen Rapport Brukerkrav Krevende maritime operasjoner DINO Dynamiske informasjonssystem for operativ beslutningsstøtte i kystsonen Forfatter(e) Knut Torsethaugen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Svein Ording,

Detaljer

Elektronisk farled- efarled

Elektronisk farled- efarled Elektronisk farled- efarled Maritim innovasjon 2009 Arild Riis og Morten Zachrisen Kongsberg Maritime AS 1 Om prosjektet Hensikt: Forbedre sikkerheten i farleder gjennom utvikling av systemer for beslutningsstøtte

Detaljer

HITS Sikkerhet og risiko ved oppdrettsanlegg

HITS Sikkerhet og risiko ved oppdrettsanlegg HITS Sikkerhet og risiko ved oppdrettsanlegg for prosjektet: Havbruk og intelligente transportsystemer som del av integrert kystsoneutvikling (Norges forskningsråd MAROFF/182586) MAROFF 182586 31.12.09

Detaljer

KONGSBERG SEATEX. Beslutningsstøtte for krevende maritime operasjoner. Presentert av Kristian Reiten

KONGSBERG SEATEX. Beslutningsstøtte for krevende maritime operasjoner. Presentert av Kristian Reiten KONGSBERG SEATEX Beslutningsstøtte for krevende maritime operasjoner Presentert av Kristian Reiten WORLD CLASS through people, technology and dedication Innhold Introduksjon, Kongsberg Seatex Relaterte

Detaljer

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland DN, 12. oktober 2015 Norges lange kyst gir store muligheter

Detaljer

Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009

Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009 Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009 Trude Olafsen Prosjektleder Innhold Klynger i oppdrettsnæringen Kort om akvarena Erfaringer så langt Veien videre Teknologi AkvARENA et initiativ

Detaljer

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier?

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier? 1 Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier? Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk TEKMAR 2006 2 Bakgrunn! Havbruksnæringen :! fra 0 600 000 tonn laksefisk på 35 år! laks skal utvikles

Detaljer

Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet.

Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet. Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet. Olaf Reppe produksjonssjef region midt TEKMAR 2008 Litt om utvikling fram til i dag og hvordan vi tenker om

Detaljer

Rapport. Arkitektur for Krevende maritime operasjoner. DINO Dynamiske informasjonssystem for operativ beslutningsstøtte i kystsonen

Rapport. Arkitektur for Krevende maritime operasjoner. DINO Dynamiske informasjonssystem for operativ beslutningsstøtte i kystsonen - Åpen Rapport Arkitektur for Krevende maritime operasjoner DINO Dynamiske informasjonssystem for operativ beslutningsstøtte i kystsonen Forfatter(e) Knut Torsethaugen, SINTEF Fiskeri og havbruk Svein

Detaljer

HAVBASERT FISKEOPPDRETT

HAVBASERT FISKEOPPDRETT HAVBASERT FISKEOPPDRETT et eksempel på samspill mellom havbruks- og oljeindustrien Manifestasjon Trondheim 8.9.2015 Gunnar Myrebøe Havbasert Fiskeoppdrett - utgangspunkt FNs matvareorganisasjon FAO; -

Detaljer

Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal. Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag

Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal. Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag Bakgrunn Fra fiskarbonde til industrikonsern 900 000 Slaktet kvantum av

Detaljer

SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle

SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle Frisk Fisk 2013 Hans Vanhauwaert Bjelland, Kevin Frank, Erik Høy, Andreas Myskja Lien SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Mareano som kunnskapsleverandør til BarentsWatch Frode Kjersem Kystverket

Mareano som kunnskapsleverandør til BarentsWatch Frode Kjersem Kystverket Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må

Detaljer

Kartlegging av ønskede og tilgjengelige lokaliteter for havbruk

Kartlegging av ønskede og tilgjengelige lokaliteter for havbruk 900911/FHF Lokalitetstilgang for havbruk Del 1 2013-11-11 Kartlegging av ønskede og tilgjengelige lokaliteter for havbruk Plan for regionmøter 1 Innledning I FHF-prosjektet `Lokalitetstilgang for havbruk`

Detaljer

Et helhetlig informasjons-og overvåkingssystem for de nordlige hav- og kystområder

Et helhetlig informasjons-og overvåkingssystem for de nordlige hav- og kystområder Et helhetlig informasjons-og overvåkingssystem for de nordlige hav- og kystområder Oppdragt juni 2010 fra Regjeringen til Kystverket: Forberede etableringen av et helhetlig system for informasjonsformidling

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR 2015 1. desember 2015

Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR 2015 1. desember 2015 Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR 2015 1. desember 2015 Atle Minsaas, PhD Vice President Strategic R&D MARINTEK Potensiale for utvikling på tvers av næringene Oppdraget

Detaljer

HASUT. HASUT-prosjektet. Trøndelagsmodellen - et tilbakeblikk. Havbruk, Areal, Samordning og Utvikling i Trøndelag

HASUT. HASUT-prosjektet. Trøndelagsmodellen - et tilbakeblikk. Havbruk, Areal, Samordning og Utvikling i Trøndelag Trøndelagsmodellen - et tilbakeblikk Jørund S. Larsen (Tidl. regionsjef Midtnorsk havbrukslag) Årskonferanse Midtnorsk havbrukslag, 13. februar 2013 HASUT-prosjektet HASUT Havbruk, Areal, Samordning og

Detaljer

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet.

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Lars Asplin, Jon Albretsen, Ingrid A. Johnsen, Anne Sandvik, Jofrid Skardhamar, Bjørn Ådlandsvik. Miljøseminar for akvakulturnæringa, Florø, 4. februar,

Detaljer

Brukerkravtil transportsystemer innenhavbruk. SINTEFFiskeriog havbrukas. Knut Torsethaugen, SFH,Svein Ording, Sernekor. SF1180A094072 Apen RAPPORT

Brukerkravtil transportsystemer innenhavbruk. SINTEFFiskeriog havbrukas. Knut Torsethaugen, SFH,Svein Ording, Sernekor. SF1180A094072 Apen RAPPORT SF1180A094072 Apen RAPPORT Brukerkravtil transportsystemer innenhavbruk Knut Torsethaugen, SFH,Svein Ording, Sernekor SINTEFFiskeriog havbrukas Havbruksteknologi Desember 2009 HITS. Brukerkrav til transportsystemer

Detaljer

ITS Norway. Smartere, sikrere og renere transport. Fra land til sjø hvordan e-navigasjon kan bidra. 5. og 6. mai 2015, Oslo

ITS Norway. Smartere, sikrere og renere transport. Fra land til sjø hvordan e-navigasjon kan bidra. 5. og 6. mai 2015, Oslo ITS Norway Smartere, sikrere og renere transport Fra land til sjø hvordan e-navigasjon kan bidra 5. og 6. mai 2015, Oslo Trond Hovland Daglig leder Dagsorden/tema Litt om ITS Norge ITS trender Alle transportformer

Detaljer

MARITIM IT FORSKNINGSRÅDSDAGEN Oslo Konserthus 17.SEPTEMBER 1998 FoU direktør Svein Ording Kystdirektoratet

MARITIM IT FORSKNINGSRÅDSDAGEN Oslo Konserthus 17.SEPTEMBER 1998 FoU direktør Svein Ording Kystdirektoratet MARITIM IT FORSKNINGSRÅDSDAGEN Oslo Konserthus 17.SEPTEMBER 1998 FoU direktør Svein Ording Kystdirektoratet Fremføring av skip er vanskelig nesten uansett område, men spesielt i våre farvann. Seilas på

Detaljer

Bruken av sjøareala kamp om plass?

Bruken av sjøareala kamp om plass? Bruken av sjøareala kamp om plass? Jahn Petter Johnsen*, Bjørn Hersoug* og Otto Andreassen, NOFIMA *Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Jahn.Johnsen@uit.no Norges fiskerihøgskole, Universitetet

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

TelCage AS. CEO Sigbjørn Dahle 08.05.12

TelCage AS. CEO Sigbjørn Dahle 08.05.12 TelCage AS CEO Sigbjørn Dahle 08.05.12 1 TelCage AS TelCage AS leverer tjenester for fjerndrift og fjernovervåking av oppdrettsanlegg etablering og drift av kommunikasjonsstrukturer Utvikling og drift

Detaljer

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Tromsø 27/3-14 Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder Steigen kommune Formål med foredraget Erfaringer med gjeldene plan Planprinsipp: forutsigbarhet,

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene

Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene Oppdragt juni 2010 fra Regjeringen til Kystverket: Forberede etableringen av et helhetlig system for informasjonsformidling og

Detaljer

Strømmodellering sannhet med modifikasjoner?

Strømmodellering sannhet med modifikasjoner? Morten Omholt Alver Strømmodellering sannhet med modifikasjoner? Hvorfor strømmodellering? Strøm og havdynamikk på alle skala har betydning for oppdrettsvirksomheten Storskala dynamikk legger grunnlaget

Detaljer

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Jens Chr Holm Levende kyst, Bodø 29.01.2015 Jens Chr Holm er fiskeribiolog, direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratets

Detaljer

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006 Finn Victor Willumsen TEKMAR 6.desember 2006 Engineering er: Anvendelse av vitenskaplig og teknisk kunnskap i kombinasjon med praktisk erfaring for å løse menneskelige problemer. Resultatet er design,

Detaljer

NYTEK-kurs FHL 2011.12.14. NYTEK - Utfordringer. Lars André Dahle, Ex leder av Rømmingskommisjonen

NYTEK-kurs FHL 2011.12.14. NYTEK - Utfordringer. Lars André Dahle, Ex leder av Rømmingskommisjonen NYTEK-kurs FHL 2011.12.14 NYTEK - Utfordringer Lars André Dahle, Ex leder av Rømmingskommisjonen NYTEK fra først til sist Revisjon av standarden NS 9415 Revisjon av NYTEK-forskriften Rømmingskommisjonen

Detaljer

Arctic expedition 2012

Arctic expedition 2012 MarPot Nord Arctic expedition 2012 Svalbard 9. - 15. august KV Barentshav 1 Deltagere Kongsberg Seatex: Tony Haugen (toktleder), Stig Erik Christiansen, David Hagen, Bjørn Digre. SIMICON: Ragnvald Otterlei,

Detaljer

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer

Detaljer

Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien

Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien om verdiskaping og ringvirkninger Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Foto: KASAVI for Profilgruppa 1 Påstander Påstand nr

Detaljer

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter EnergiRike Haugesund, 10. August 2005 Fred. Olsen Tore Gulli En mulighet for Norge til å bli en global drivkraft innen bølgeenergi Nye løsninger

Detaljer

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer?

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer? Regelverk og rammebetingelser Hva skjer? Advokat Bjørn Sørgård 07.06.13 www.kklaw.no 1 Kyllingstad Kleveland Advokatfirma DA Spesialisert firma innen olje- offshore og marine næringer Skal være et faglig

Detaljer

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune Ka eg ska snakke om: Havbruksnæringa i Troms Fylkeskommunen som tilrettelegger

Detaljer

Markedstilpassede produksjonskonsepter for fersk og frosset / tint torsk 2014-2017

Markedstilpassede produksjonskonsepter for fersk og frosset / tint torsk 2014-2017 Markedstilpassede produksjonskonsepter for fersk og frosset / tint torsk 2014-2017 Prosjektkoordinator: Dr Ida G. Aursand/ Dr. Hanne Digre (Aug 2014- juni 2015) SINTEF Fiskeri og havbruk Seminar Lofotfishing

Detaljer

Tekmar 4 desember 13

Tekmar 4 desember 13 Tekmar 4 desember 13 Agenda Litt om selskapet FOU prosjekter Veien videre for ROV AUV Utfordringer for næringen fremover Groe Utfordringer Muligheter Feelds of expertiece Cleaning: ROV, R.O.N.C, Disc

Detaljer

Flatanger 22.12.2014. Marin Harvest Norway AS Lauvsnes 95054752 [Address] Knut.staven@marineharvest.com. 7770 Flatanger. http://marineharvest.

Flatanger 22.12.2014. Marin Harvest Norway AS Lauvsnes 95054752 [Address] Knut.staven@marineharvest.com. 7770 Flatanger. http://marineharvest. Flatanger 22.12.2014 VURDERING AV BEHOV FOR KONSEKVENSUTREDNING TILKNYTTET SØKNAD OM OPPRETTELSE AV AKVAKULTURANLEGG MED 6240 TN MTB PÅ LOKALITETEN KVEITSKJERET I FRØYA KOMMUNE. Marin Harvest Norway AS

Detaljer

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL

Detaljer

SINTEF Fiskeri og havbruk

SINTEF Fiskeri og havbruk SINTEF Fiskeri og havbruk Europas ledende teknologiske forskningsmiljø rettet mot fiskeri og havbrukssektoren SINTEF Fiskeri og havbruk AS 8 Vi står foran et hav av muligheter. Vår kunnskap og vår erfaring

Detaljer

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU Innhold Marine grunnkart definisjon Marine grunnkart Astafjordprosjektet fase II og status fase

Detaljer

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill.

Detaljer

Modell for spredning av lakselus

Modell for spredning av lakselus Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt

Detaljer

VRI - Møre og Romsdal Virkemidler for regional FoU og innovasjon

VRI - Møre og Romsdal Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI - Møre og Romsdal Virkemidler for regional FoU og innovasjon Prosjektleder Øyvind Herse oyvind@mfaa.no Tlf.: 913 64 886 Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune

Detaljer

Nytt verktøy for helhetlig dynamisk risikostyring på rigg. Øyvind Rideng

Nytt verktøy for helhetlig dynamisk risikostyring på rigg. Øyvind Rideng Nytt verktøy for helhetlig dynamisk risikostyring på rigg Øyvind Rideng Tema Portal for enkel tilgang til rigg- og risikoinformasjon for brukere Bruk av sanntidsdata til dynamisk risikostyring på rigg

Detaljer

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Mareano-området www.mareano.no MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Geologisk kartlegging Hola korallrev i glasialt trau www.mareano.no www.mareano.no www.mareano.no

Detaljer

Maritime Informasjonssenter (MIS) 100910. Workshop Florø

Maritime Informasjonssenter (MIS) 100910. Workshop Florø Maritime Informasjonssenter (MIS) 100910 Workshop Florø Kay Endre Fjørtoft, Prosjektleder, MARINTEK Lone S. Ramstad, MARINTEK, Ansvarlig leveranse B 1 Et Maritimt Informasjonssenter må til! Norges største

Detaljer

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk Lakselusbekjempelse: Tekniske og driftsmessige bidrag for å oppfylle lakselusforskrift og akvakulturdriftsforskrift Anno 1973 Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF

Detaljer

Dynamisk risikostyring i petroleumssektoren. Øyvind Rideng

Dynamisk risikostyring i petroleumssektoren. Øyvind Rideng Dynamisk risikostyring i petroleumssektoren Øyvind Rideng Tema Portal for enkel tilgang til rigg- og risikoinformasjon for brukere Bruk av sanntidsdata til dynamisk risikostyring på rigg Verktøykasse for

Detaljer

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft NOR-FISHING, SATS PÅ TORSK OG VILLFISKFORUM, 10. AUGUST 2006 Mattilsynets arbeid med fangstbasert akvakultur Rådgiver Trygve Helle og kontaktperson

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

Hva koster svinn? Lofotseminaret 2013. v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni - 2013

Hva koster svinn? Lofotseminaret 2013. v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni - 2013 Hva koster svinn? v/ Ragnar Nystøyl Lofotseminaret 2013 Leknes 05. Juni - 2013 AGENDA - Litt om Status & Utsikter - Innledning til «Svinn» - Hva koster Svinnet Et regne-eksempel? - Avslutning Litt om Status

Detaljer

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Konseptbevisgenetisk sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Bakgrunn Myndigheter, NGO-er og FHL vil ansvarlig gjøre norske oppdrettere for

Detaljer

Produksjonsop+malisering. Europharma 05.06.2013 Tore Holand Fotograf: Steinar Johansen

Produksjonsop+malisering. Europharma 05.06.2013 Tore Holand Fotograf: Steinar Johansen Produksjonsop+malisering Europharma 05.06.2013 Tore Holand Fotograf: Steinar Johansen Midt- Norsk Havbruk Fra Osen i S- Tr.lag 0l Nordlandsgrensa Alle ledd i verdikjeden Fra rogn 0l marked Midt- Norsk

Detaljer

Kampen om plass på kysten

Kampen om plass på kysten Kampen om plass på kysten Bjørn Hersoug, NFH, UIT God plass? Utgangspunktet: 2500 km kystlinje (101 000km hvis alle fjorder og øyer inkluderes) og bare 5 millioner mennesker Konklusjon: mer enn nok plass!

Detaljer

Hovedkonklusjoner fra TEMA stasjoner

Hovedkonklusjoner fra TEMA stasjoner 1 3.12.08: Stasjonsmestrene presenterer: Hovedkonklusjoner fra TEMA stasjoner TEMASTASJON 1: Sikkerhet på merdanlegg hva kan forbedres? (Trude Olafsen) TEMASTASJON 2: Sikkerhet på fôrplattform hva kan

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Planlagt vekst? Areal kan nye tanker gi nye muligheter? 15.02.2013

Planlagt vekst? Areal kan nye tanker gi nye muligheter? 15.02.2013 Areal kan nye tanker gi nye muligheter? Bjørn Hersoug, NFH, UIT Store vekstambisjoner (5 dobling i 2050) Hvis de skal lykkes avhengig av flere faktorer: nytt fôr, bedre teknologi, mer markedsarbeid, AREAL

Detaljer

Global e-navigasjon: Muligheter for norsk maritim industri

Global e-navigasjon: Muligheter for norsk maritim industri Global e-navigasjon: Muligheter for norsk maritim industri e-nav.no 2014, Oslo John Erik Hagen, regiondirektør, Kystverket Vest Koordinator, IMOs korrespondansegruppe for e-navigasjon Utviklingslinjer

Detaljer

NYTEK gir nye muligheter - status, erfaringer og veien videre. Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk

NYTEK gir nye muligheter - status, erfaringer og veien videre. Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk NYTEK gir nye muligheter - status, erfaringer og veien videre Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk Disposisjon Hva er NYTEK Hvilke krav stilles Status og erfaringer Veien videre - utfordringer NYTEK

Detaljer

Forskrift om farvannsskilt og navigasjonsinnretninger mv.

Forskrift om farvannsskilt og navigasjonsinnretninger mv. Forskrift om farvannsskilt og navigasjonsinnretninger mv. Brukerkonferansen 2014-04-09/10 Sjøsikkerhetsavdelingen Kystverkets hovedkontor ved Bjørn Erik Krosness Jeanette Assev-Lindin Hovedpunkter i presentasjonen

Detaljer

SAMARBEIDSFORUM FOR SAMFERDSEL MIDTNORGE STJØRDAL APRIL 2011

SAMARBEIDSFORUM FOR SAMFERDSEL MIDTNORGE STJØRDAL APRIL 2011 SAMARBEIDSFORUM FOR SAMFERDSEL MIDTNORGE STJØRDAL APRIL 2011 Informasjon om levering fra Kystverket Midt Norge Børre Tennfjord Avdelingssjef Plan og Kystforvaltningsavdelingen Kystverket Midt Norge Hovedmålet

Detaljer

Kystverkets mål. Kystverket tar ansvar for sjøveien. Bronsealder 1800-500 f.kr. Kvit sektor i blå sone farleier og sjøtransport i arealplanen

Kystverkets mål. Kystverket tar ansvar for sjøveien. Bronsealder 1800-500 f.kr. Kvit sektor i blå sone farleier og sjøtransport i arealplanen Kystverket tar ansvar for sjøveien Kvit sektor i blå sone farleier og sjøtransport i arealplanen Visjon Kystverket utvikler kysten og havneområdene til verdens sikreste og reneste Avd.sjef Knut Stenevik

Detaljer

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS Havromsteknologi Frode Iglebæk Impello Management AS 10. juni 2015 1 Havrommet består av: Havets overflate Havdypene Geologiske formasjoner på havbunnen 2 Havrommet Havene dekker 2/3 av jordoverflaten 80

Detaljer

Presentasjon av avdeling for Havbruksteknologi

Presentasjon av avdeling for Havbruksteknologi Presentasjon av avdeling for Havbruksteknologi Leif Magne Sunde 1 Havbruksteknologi Virksomhetsområder: HAVBRUKSKONSTRUKSJONER DRIFT / OPERASJON LOGISTIKK / SPORBARHET LANDBASERTE OPPDRETTSSYSTEMER 2 1

Detaljer

HITRA KYSTHAVN OG NÆRINGSAREALER Jøsnøya - Kalvøya Averøy 26. august 2015. Hitra kommune

HITRA KYSTHAVN OG NÆRINGSAREALER Jøsnøya - Kalvøya Averøy 26. august 2015. Hitra kommune HITRA KYSTHAVN OG NÆRINGSAREALER Jøsnøya - Kalvøya Averøy 26. august 2015 Hitra kommune Jøsnøya 1400 daa - 2009 Hitra Coastal Port Jøsnøya/Kalvøya delområder: Kalvøya Commercial & Industrial Site Hitra

Detaljer

Rømmingssikringskurs FHL 2011.12.15

Rømmingssikringskurs FHL 2011.12.15 Erfaringer fra arbeidet i Rømmingskommisjonen. Rømmingssikringskurs FHL 2011.12.15 Viktige årsaker til rømming og tiltak for å hindre rømming Lars André Dahle, Ex Rømmingskommisjonen Rømmingskommisjonen

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

ITS Arena. Innovasjonsbasert forretningsutvikling. Nilmar.Lohne@Triona.no

ITS Arena. Innovasjonsbasert forretningsutvikling. Nilmar.Lohne@Triona.no ITS Arena Innovasjonsbasert forretningsutvikling Nilmar.Lohne@Triona.no Bakgrunn Ny teknologi Internett i bilen Kommunikasjon mellom kjøretøy og veg Sanntidsutvikling med tilstand i transportnettet Dette

Detaljer

Maritim innovasjon. Svalbard 3. Mars 2008 Norvald Kjerstad

Maritim innovasjon. Svalbard 3. Mars 2008 Norvald Kjerstad Utfordringer for sjøsikkerhet sikkerhet i polare områder av Norvald Kjerstad Professor, Nautical Science Høgskolen i Ålesund / Høgskolen i Tromsø nk@hials.no Maritim innovasjon. Svalbard 3. Mars 2008 Det

Detaljer

RUTINER FOR Å REDUSERE RISIKO FOR SPREDNING AV FISKESYKDOMMER. Gjelder for transport av fôr med bil og båt samt ferdsel på oppdrettsanlegg.

RUTINER FOR Å REDUSERE RISIKO FOR SPREDNING AV FISKESYKDOMMER. Gjelder for transport av fôr med bil og båt samt ferdsel på oppdrettsanlegg. RUTINER FOR Å REDUSERE RISIKO FOR SPREDNING AV FISKESYKDOMMER Gjelder for transport av fôr med bil og båt samt ferdsel på oppdrettsanlegg. Retningslinjene gjelder for alle ansatte i BioMar AS, transportører

Detaljer

Mulighet til å forske bort lusa?

Mulighet til å forske bort lusa? Mulighet til å forske bort lusa? FHL Midtnorsk Havbrukslag 2.-3. mars 2010 Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Forsker Seksjon for miljø og smittetiltak, Trondheim Hvorfor er lus en stor utfordring? Stort antall

Detaljer

Konferanse ferskvannsoppdrett 2007 marked og miljø Gardemoen, 14. 15.mars NY FORVALTNINGS- MODELL FOR HAVBRUK I TRØNDELAG

Konferanse ferskvannsoppdrett 2007 marked og miljø Gardemoen, 14. 15.mars NY FORVALTNINGS- MODELL FOR HAVBRUK I TRØNDELAG Konferanse ferskvannsoppdrett 2007 marked og miljø Gardemoen, 14. 15.mars NY FORVALTNINGS- MODELL FOR HAVBRUK I TRØNDELAG Alf Albrigtsen, Fiskeridirektoratet region Trøndelag/medlem i prog.styret for Nærfisk

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

MENNESKELIGE FAKTORER OG RØMMING FRA LAKSEOPPDRETTSANLEGG

MENNESKELIGE FAKTORER OG RØMMING FRA LAKSEOPPDRETTSANLEGG FHFs Havbrukssamling, Værnes 2014 MENNESKELIGE FAKTORER OG RØMMING FRA LAKSEOPPDRETTSANLEGG Tarald Sivertsen (Rømmingsutvalget) Helene Katrine Moe (SINTEF Fiskeri og havbruk) "Menneskelige faktorer og

Detaljer

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger Haugesund, 31.01.2012 Finn Martin Vallersnes Utenriksdepartementets oppgave er å arbeide for Norges interesser internasjonalt. Norges interesser bestemmes

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt

Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt Oslo, 13 juni 2012 Håkon Raabe Siv.øk., Dr.ing. SINTEF Bedriftsutvikling AS Stad skipstunnel Investeringskostnad ca. 1,6 mrd. Le Rove Tunnel, Marseilles-Marignane,

Detaljer

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Hvordan skape og opprettholde gode sikkerhetsresultater over tid? Et eksempel fra et utviklingsprogram for offshore servicefartøyer

Hvordan skape og opprettholde gode sikkerhetsresultater over tid? Et eksempel fra et utviklingsprogram for offshore servicefartøyer Hvordan skape og opprettholde gode sikkerhetsresultater over tid? Et eksempel fra et utviklingsprogram for offshore servicefartøyer Rolf Bye og Trond Kongsvik Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS

Detaljer

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B. KIRKENESKONFERANSEN 2013 Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav - Jacob B. Stolt-Nielsen Kirkenes, 5 Februar 2013 This document is for the use of the intended

Detaljer

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2013): Om lag 11 000 fiskere 2,3

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 37, 2011. Spotprisene svakt opp på styrket euro. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.

Ukerapport laks. Uke 37, 2011. Spotprisene svakt opp på styrket euro. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne. Uke 37, 2011 Ukerapport laks Spotprisene svakt opp på styrket euro Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Fylkeskommunens rolle overfor oppdrettsnæringen. - Fra et Troms perspektiv

Fylkeskommunens rolle overfor oppdrettsnæringen. - Fra et Troms perspektiv Fylkeskommunens rolle overfor oppdrettsnæringen - Fra et Troms perspektiv Knut Werner Hansen fylkesordfører Medlemsmøte NFKK 25.11.13 Disposisjon Historikk Fakta om akvakulturnæringen i Troms Næringas

Detaljer

SACON - Full oversikt over biomasse og miljødata. SACON AkvaVision BM Panelramme AquaLog

SACON - Full oversikt over biomasse og miljødata. SACON AkvaVision BM Panelramme AquaLog SACON - Full oversikt over biomasse og miljødata SACON AkvaVision BM Panelramme AquaLog - TIL LANDS OG TIL VANNS OM STORVIK OM STORVIK I 30 år har vi i Storvik Aqua jobbet for at lønnsomheten til kundene

Detaljer

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? FHL`S årsmøte i Ålesund 20.mars 2013 Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? v/ Karl A. Almås SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Verdiskaping basert på produk6ve hav i 2050 Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer