Utvikling av intelligente systemer for sikker transport og operasjoner ved havbruksanlegg

Transkript

1 Utvikling av intelligente systemer for sikker transport og operasjoner ved havbruksanlegg Brukermøte HITS Florø 28. april 2008 Knut Torsethaugen, SINTEF Fiskeri og havbruk Fra Salmars anlegg Tonningen, Hitra

2 HITS presentasjon Innhold 1.Hva er HITS? 2. Kystsoneutvikling og HITS Utfordringer 3. Prosjektbeskrivelse AP1 - Innsamling og systematisering av brukerkrav AP2 - Risikovurdering AP3 - Teknologiske løsninger (AIS, DP, Strømmodellering)

3 Hjemmeside Brukerstyrt innovasjonsprosjekt støttet av MAROFF-progammet i Norges Forskningsråd Mål Utvikle verktøy for sikker og effektiv transport og operasjon ved havbruksanlegg Prosjekteier: Kongsberg Seatex AS tony.haugen@kongsberg.com Prosjektleder: knut.torsethaugen@sintef.no Omfang: Totalt budsjett: 14 mill. Finansiering: Norges Forskningsråd: 5 mill Varighet: Partnere Kongsberg Seatex AS Leverandør av AIS og sensorer for dynamisk posisjonering SINTEF Fiskeri og havbruk Prognosemodeller for lokale seilingsforhold Rambøll Norge AS Kartlegging og analyse av risikofaktorer Semekor AS Generell kompetanse på risikovurdering i kystsonen NTNU Samfunnsforskning AS, Studio Apertura Organisatorisk og samfunnsorientert risikovurderinger Fiskeridirektoratet region Trøndelag Forvaltning og overvåking av oppdrettsnæringen Kystverket Midt-Norge Forvaltning og overvåking av farleder og sjøtransport HITS Havbruk og intelligente transportsystemer Norges Forskningsråd/MAROFF Prosjekt m forbåt EWOS EXPRESS. Foto: EWOS

4 Utfordringer - Transport Transport av fór og levende fisk Smolt og fór til oppdrettsanlegg Transport av fisk til slakteri med brønnbåt Anleggene blir større og legges lenger til havs Økt avstanden fra anlegg til slakteri/kunde Fullastet brønnbåt utgjør en stor verdi og en risiko for miljøet ved havari. Seilas utenfor merkede farleder Havbruksanlegg kan til dels ligge langt fra etablerte farleder Må opprette sine egne "farleder" Tilgang på informasjon om strøm, vind og bølger Beskyttelse mot påkjørsel av anlegg Bruk av AIS på fartøyer og på anlegg Bedre og standardisert oppmerking av anlegg

5 Hovedmålsetninger Bidra til å sikre de store verdiene som havbruksnæringen representerer. Unngå konflikter med annen aktivitet i kystsonen Kystsoneforvaltning. Fremtidens havbruksanlegg vil legge beslag på store areal og vil kunne komme i konflikt annen aktivitet, eks. energiproduksjon, turisme og transport Sikkerhet. Ved operasjoner ved anlegg trengs det beslutningsstøtte og effektive rutiner for å unngå uhell. Merking av anlegg med bruk av AIS og bruk av dynamisk posisjonering av fartøy kan taes i bruk for å unngå påkjørsel og rømming. Sykdomsspredning. Hindre spredning av sykdommer ved transport i vannmassene eller smittespredning via transportoperasjoner (eks. brønnbåt). Effektivisering Logistikk. AIS-merking av båter og prognoser for seilingsforhold viktig verktøy Omdømme. Uhell vil være skadelig for omdømme og effektiv drift

6 Kamp om arealer Regjeringen ber kysten om arealavgift-råd (Kyst.no) 17 søknader de siste sju årene har resultert i én permanent tillatelse. (Fiskeribladet) Marin næringsutvikling Den blå åker. (St.meld. nr. 19 ( )) Kap. 11 SAMSPILL MELLOM FORSKJELLIGE INTERESSER I HAV OG KYSTSONEN Bedre samordning av kryssende interesser i kystsonen «Det fer ingen vel av di, at ein annan fer ille.» Norsk ordtak.

7 Merking I Kystverkets forskrift av 15. januar 1993 nr. 82, skiltforskriften, 14 er det fastsatt nye regler om merking av akvakulturanlegg i sjø. Reglene skal bidra til å ivareta hensynet til en sikker ferdsel til sjøs ved at akvakulturanlegg skal merkes slik at de til enhver tid er godt synlige for sjøfarende. AIS vil være en hensiktsmessig innretning for merking av akvakulturanlegg, spesielt store anlegg i åpent farvann. I utgangspunktet er Kystverket derfor positiv til bruk av AIS, men vil ikke gi pålegg om dette før det er vunnet erfaring. Merkeforskrift Veileder

8 Sykdomsspredning Foreløpige tall fra Mattilsynet viser en økning fra 57 utbrudd av PD (pankreassykdom) i hele 2006 til 81 utbrudd frem til begynnelsen av desember i fjor Slik jeg ser det så er ikke problemet at det produseres for mye fisk i dette området. Problemet er at det ikke er nok samhandling mellom anleggene, sier teknisk direktør og ansvarlig for fiskehelse i Marine Harvest, Cato Lyngøy til avisen. ( Fiskaren, nrk) Brønnbåter kan ha bidratt til å bringe ILA-smitte til oppdrettsanlegg langs kysten. Det sier formann i brønnbåteierforeningen, Paul Martin Grøntvedt. Brønnbåttransport representerer den største risikofaktoren for spredning av sykdom i oppdrettsnæringen. (Veso rapport, 2006, Kilde FHL)

9 Rømming Laks rømte fra Akvaforsk IntraFish Media Publisert januar laks har rømt fra Akvaforsk sitt anlegg utenfor Ekkilsøy i Averøy kommune. Ledelsen ved Akvaforsk er bekymret, både for miljøet og for at verdifullt forskningsmateriell er gått tapt. Årsaken til rømmingen kan være at en brønnbåt kom for nært anlegget, mener Akvaforsk Publisert Færre fisk rømmer fra oppdrett I fjor rømte det færre laks og regnbueørret enn året før.

10 Havbruk som del av integrert kystsoneutvikling

11 Historisk tilbakeblikk Utviklingen av maritim IKT - Fargis Prosjekt Sjø- og miljøsikkerhet Stad bølgevarsel ShipRep BMI ARKMIN Fargis_Fartøy ARKTRANS POSEIDON WATERMAN IPPA MarNIS Sea-IT AIS2010 efarled FOB HITS Historiske data Databaser Sanntidsdata Sensorer Standarder Arkitektur Forvaltning Prognoser Modeller Informasjonstilbydere Internettportaler Bredbånd, WMS, GPS, AIS, ENC,e-Maritime Brukerkontakt Beslutningsstøttesystemer Brukergrensesnitt tilpasset Rolle Oppgave Situasjon

12 Prosjekter i Forskningsrådets MAROFF-program (Den maritime klyngen, offshorenæringen og havbruk) Arrangement: Maritim Innovasjon ( Drift og operasjoner, havbruk Servicefartøy 2010 (Morgendagens servicefartøy) PISCADA (Prosesstyring) Sikkerhet og beredskap Havbruk og intelligente transportsystemer Elektronisk farled Skipsdeteksjon fra radarsatellitter Forbedret Overvåking og Beslutningsstøtte for skip i nordlige farvan Three dimentional Attension Zone (Dynamisk sikkerhetssone rundt skip) Operasjoner i nordlige farvann IceLoading&Montitoring Safe and cost effective ship-to-ship operations in Arctic waters Nødoperasjoner i Nordområdene New International Training and Pre-simulation Concept for Arctic Marine Operations. Maritim kommunikasjon MarCom - Bredbånd til sjøs, Internett for maritim, offshore og havbruksvirksomhet Informasjonsmodell for skip-land kommunikasjon Synkronisert og kostnadseffektiv utnyttelse av skip og havn, gjennom anvendelse av maritime overvåkningsdata og moderne maritim IKT

13 Arbeidspakke 1: Brukerkrav AP 1.1 Innsamling av brukerbehov Aktiviteten omfatter organisering og gjennomføring av brukermøter opprettelse av en referansegruppe Tonningen, Salmar AP 1.2 Kartlegging av risikofaktorer Aktiviteten omfatter: gjennomføre forberedte intervjuer med aktører i en referansegruppe. (se prosjektorganiseringen). beskrive risikobildet knyttet til transport ved havbruksanlegg (input til AP 2). AP 1.3 Systematisere og formidle brukerkrav Aktiviteten omfatter: systematisering brukerkrav med veldefinerte begreper. utlede klare krav til utviklingen av nye systemer. presentere resultater på prosjektets web-sider og ved direkte oppfølging overfor brukere. RoMaster, Rostein

14 Aktivitet 2: Risikovurdering Risikooppfatning Teknologisk Organisatorisk Følelsesmessig Metode Erfaring fra hurtigbåt (H-Risk) og ferjer (F-Risk) Verktøy for dynamisk risikovurdering Risiko oppfattes subjektivt Others 12 % Failure at Smolt Plant 5 % Predators 5 % Remøybuen Handling 3 % Drifting Goods 5 % Collision 13 % Towing 0 % Damage from Propeller 5 % Plant Failure 52 %

15 Aktivitet 3 Teknologi AIS (Automatisk Identifikasjon System) DP (Dynamisk posisjonering) Numerisk modellering (Strøm, spredning) Modellering av strømforhold og spredning av biomasse (phytoplankton) Strømmodell fra SINTEF Fiskeri og havbruk

16 Brukerkontakt så langt Brukermøte på Hitra, intervju Marine Harvest Norway AS Ervik laks og ørret Salmar Farming AS Knutshaugfisk Havbrukstjenesten AS Besøk hos Salmar Tonningen, Hitra Gjelsøya Stokkøya Andre kontakter Biomar Havdyrkerne, Florø EWOS Rostein Sølvtrans

17 Gjennbruk av brukersynspunkter fra efarled Brukergruppe: 57 personer, 27 bedrifter 730 enkeltuttalelser ca 200 konklusjoner og anbefalinger Systematisert i følge ARKTRANS Gjenbruk i andre prosjekt eks. HITS ca 50% er relevant for HITS Mannen fra havet, Bø i Vesterålen

18 Terminalstyring (anlegget) 1. Det går med mye tid til å lete i informasjonsjungelen på nettet og det er ikke lett å avgjøre hva som er brukbart 2. Det må legges til rette for at fartøyer som skal anløpe definerte farvann har tilgang på oppdatert informasjon for å legge til rette for at seilasen kan gjennomføres på sikker måte. Informasjon om eventuelle områder som ikke har kommunikasjon, oppdaterte kart eller annen usikker informasjon bør være en del av seilingsbeskrivelsene som grunnlag for planleggingen. 3. Det må sendes ut beskjed om rask (sanntids) oppdateringer fra leverandører av informasjon. Brukeren trenger en knapp for oppdatering av all informasjon i kartet 4. Flombelysning av oppdrettsanlegg kan være problematisk for nattsyn 5. Havbruksanlegget kan defineres som et objekt i farleden og tilknyttes egenskaper, informasjon og funksjoner. 6. Havnedata gjøres tilgjengelig for brukeren knyttet til objektet "havn" i kartet, eget havnekart (WMS- lag) 7. Informasjon om seilingsforhold ved havneanløp må være tilgjengelig ved ruteplanlegging eller operativt under seilas. 8. Noen anlegg (oppdrett og annet) er så sterkt opplyst at det tar bort nattsyn. 9. Oppdrettsanlegg bør merkes med radarreflektor i tillegg til AIS 10. Oversikt over fortøyningsopplegget for oppdrettsanlegg er viktig. Blåsemarkering for ankere med mer kan ligge langt unna selve anlegget. 11. Strømforholdene har betydning for styring og håndtering i visse farvann og ved havneanløp. En trenger derfor sanntidsdata og prognosermodeller for strøm i utvalgte farvann. Dette gjelder også strømsjø og unnasjø.

19 Støtte til utførelse av transportoppdrag (Ombord) 1. Det hender ofte at fartøyer som skal betjene oppdrettsanlegg må vente eller returnere som følge av vær og vind mm. Nye løsninger vil være positivt. 2. Det trengs vær, tidevann og strømprognoser. Detaljert informasjon om seilingsforhold for planlegging av seilas for å velge best mulig rute.kan være tilgjengelig på en egen Administrasjon av tjenesterskjerm 3. Informasjon som ikke direkte har betydning for navigasjon bør legges på egen skjerm eller som delt skjerm. 4. Kombinasjonen elektroniske sjøkart/kartinfo og vær er svært interessant tema, også for fiskere. Vi har som andre typer sjøfarende, også eit stort behov for å planlegge seilas, spesielt med tanke på en sikker og nøyaktig leveranse av fersk fisk til konsummarked langs heile Norskekysten, men også til havner i Europa. 5. Serviseskjermen skal brukes til oppdatering og vedlikehold av informasjon som skal være tilgjengelig ombord.

20 Infrastrukturplanlegging (Forvaltning) 1. Det var strekt ønskelig med langt flere sanntidssensorer for bølger, vind og strøm langs kysten 2. God tradisjonell oppmerking av farleder er viktig for bekreftelse av posisjon. 3. Havbruksanlegget kan defineres som et objekt i farleden og tilknyttes egenskaper, informasjon og funksjoner. 4. Merking med indirekte belysning er viktig 5. Oppdrettsanlegg bør merkes med radarreflektor i tillegg til AIS 6. Påbudte seilingsleder bør legges inn i kartene slik de er tilgjengelig for brukerne. 7. Seilingskorridorer med egenskaper bør ligge i kartet

21 Teknologi AIS (Automatisk Identifikasjon System) Merking av fartøyer Merking av anleggets posisjon og utstrekning ÆGevinster Sikkerhet - vern mot påkjørsel Dokumentasjon - sykdomsspredning Effektivitet logistikk DP (Dynamisk posisjonering) Overføring av teknologi fra offshore ÆGevinster Sikkerhet vern mot skader, rømming Modellering av seilingsforhold Strømmodeller ÆGevinster Sikkerhet - skader Planlegging - logistikk Modellering av strømforhold og spredning av biomasse (phytoplankton) Strømmodell fra SINTEF Fiskeri og havbruk

22 Bruk av AIS Merking av havbruk

23 Offshore <- -> Havbruk Sensorer for sikker dynamisk posisjonering

24 Offshore <- -> Havbruk Sensorer for sikker dynamisk posisjonering

25 Vær, strøm og bevegelsesmålinger

26 Modellering Ingrid H. Ellingsen Dag Slagstad SINTEF Fiskeri og havbruk Hitra

27 SINMOD Koblet hydrodynamisk, kjemisk og biologisk modellsystem Variable: Strøm Hydrografi (saltholdighet, temperatur, tetthet) Næringssalter Oksygen Planktonvekst og biomasse Andre variable avhengig av anvendelse Øyeblikksbilde av simulert overflatetemperatur (mai 2002)

28 Modelloppsett 280 km 800x800m 160x160m Trondheim Norway

29 Simulert overflatetemperatur T C Hitra

30 Oppankring, dynamisk posisjonering Innseilingsled Elektronisk merking, AIS Prognose for strøm Skipslei 600 m Visuell oppmerking Fremtidens anlegg? Illustrasjon: Mats Heide etter en ide av Marine Harvest Modellering av strømforhold og spredning av biomasse (phytoplankton) Strømmodell fra SINTEF Fiskeri og havbruk Landbase Slakteri

31 Oppsummering Aktiviteter Beskrive krav til sikre operasjoner, samt definere faktorer som påvirker sikkerhet Sikkerhetsanalyser Kontakt med profesjonelle brukere i næringen Myndighetskrav Gjenbruk av teknologi og kompetanse fra offshore Diskutere, teste ut og demonstrere løsninger Prosjektene skal utvikle systemer, rutiner og verktøy for Sikker innseiling og operasjon ved anlegg Overvåking av fysiske parametre ved anlegget Elektronisk merking av anlegg med AIS Dynamisk risikovurdering av seilas Rutiner for sikkerhetskontroll og beredskap på anlegg Dynamisk posisjonering ved lasting og lossing Effektiv logistikk og flåtestyring Gevinster Redusere risikoen for skader på anlegg og utstyr og for rømming av fisk Bidra til økt effektivitet og lønnsomhet innen transportsektoren i havbruk Redusere smittespredning knyttet til transport Oppnå bedre koordinering av drift av anlegg med annen aktivitet i kystsonen. Utvikle produkter og tjenester i norsk industri for nasjonalt og internasjonalt marked. Fra Salmars anlegg Brukermøte Tonningen, Florø Hitra

32 Mer informasjon finnes på: eller ved å kontakte: Kongsberg Seatex: eller SINTEF Fiskeri og havbruk: