Avdeling for skog- og utmarksfag Høgskolen i Hedmark

Transkript

1 Avdeling for skog- og utmarksfag Høgskolen i Hedmark Evenstad Nybygg Ferdigmelding nr. 668/2007 Prosjektnr

2 Statsbygg Statsbygg er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Statsbygg er en forvaltningsbedrift underlagt Fornyings- og administrasjonsdepartementet, og organisert med et hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Porsgrunn, Bergen, Trondheim og Tromsø. Statsbygg yter departementer og andre sivile statlige organer bistand når de har endrede eller nye behov for lokaler. Lokalbehovene skal dekkes på en kostnadseffektiv måte. I Statsbyggs virksomhet er hensynet til statens totale interesser overordnet egne forretningsmessige interesser. Statsbygg skal være et aktivt redskap for å gjennomføre politiske målsettinger innenfor miljø, arkitektur, estetikk, nyskapende brukerløsninger og helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplasser, med bakgrunn i departementenes prioriteringer. Rådgivning og byggherrevirksomhet Statens behov for lokaler kan dekkes ved innleie, kjøp eller nybygg. Statsbygg gir råd til statlige etater ved innleie i det private markedet, eller tilbyr leie i Statsbyggs egne lokaler. I de tilfeller lokalbehovet krever nybygg er Statsbygg rådgiver overfor statlige leietakere når byggene reises i privat regi, eller utøvende byggherre for departementene når staten selv skal eie nybygget. Eiendomsforvaltning Totalt forvalter Statsbygg ca. to millioner kvadratmeter i inn- og utland. Eiendomsmassen består av sentrale kontorbygninger, høgskoler, spesialbygninger og nasjonaleiendommer over hele landet, samt ambassader og boliger i utlandet. Statsbyggs eiendomsforvaltning skal bidra til at våre brukere til enhver tid har funksjonelle lokaler tilpasset sine behov. Statsbygg legger vekt på å bevare bygningenes verdi gjennom et høyt vedlikeholdsnivå. Samtidig skal Statsbygg bevare de historiske bygningenes kulturelle særpreg og arkitektoniske verdi. Utviklingsprosjekter Statsbygg skal spille en aktiv rolle i samordningen av statlige interesser innen eiendomsutvikling og byplanlegging. Avklaring av statlige premisser skal legge til rette for et godt samspill med lokale myndigheter i slike saker. Arbeidet omfatter planlegging for ny bruk av statlige eiendommer som fraflyttes. For å nå de miljøpolitiske målene skal Statsbygg drive en omfattende innsats innen forskning og utvikling (FoU). FOU-virksomheten omfatter også prosjekter som har til hensikt å forbedre gjeldende standarder, forskrifter og regelverk i bygge-, anleggs- og eiendomsbransjen. 2

3 Historikk De første elevene begynte på Evenstad skogkole i Skolen var først fylkeskommunal, men fra 1941 overtok staten skolen, og navnet ble Statens skogskole Evenstad. Skolen utdannet skogteknikere og fra 1970 også utmarksteknikere. Hovedbygningen på skolen brant ned i Etter gjenoppbyggingen ble skolen slått sammen med høgere utdanninger på Rena og Blæstad og ble en del av Hedmark Distrikthøgskole i Noen år senere ble alle høgere utdanninger i Hedmark slått sammen og Evenstad ble i 1994 en del av Høgskolen i Hedmark. Dette medførte blant annet større krav til kompetanse og forskningsarbeid, noe som snart gav seg utslag i økt aktivitet på Evenstad. Studentantallet utviklet seg fra 48 i 1987 til 150 den dagen låven åpnes. Studiene har utviklet seg kraftig og Evenstad tilbyr i dag høgere utdanning på bachelornivå innen skogbruk, utmarksforvaltning, utmarksturisme og jakt, jaktorganisering og jaktguiding. I tillegg tilbys mastergrad i anvendt økologi og engelskspråklige semesterkurs. Det er også utstrakt forskningsaktivitet på denne høgskoleavdelingen innen tema relatert til anvendt økologi. Den økte aktiviteten det siste tiåret har ført til gjentatte forsøk på å utvide bygningsmassen på Evenstad knyttet til undervisning og forskning. På midten av 90-tallet ble de første konkrete planene for en utbygging av låven lagt fram, men dette forsøket ble aldri finansiert. I 2002 fikk imidlertid høgskolen tildelt 1 million kroner fra lensmann Evenstads legat. Dette var katalysatoren som førte til raske endringer i utbyggingsplanene. Etter dette bidro høgskolen selv med 3 millioner kroner for å utvide bygningsmassen. Én av disse 3 millionene hadde avdelingen på Evenstad selv greid å legge til side. Med 4 millioner i startkapital ble Statsbygg satt på prosjekteringen av et flerbrukshus på Evenstad. Dette skulle innholde pc-lab, vaktmesterkontorer og en squashhall. I dag er vi veldig glad for at utbyggingsplanene til dette flerbrukshuset ble stoppet høsten 2003 grunnet flomfaren. Statsbygg gjenopptok da de gamle planene om en renovering av låven. Låven hadde stått ubrukt siden 1990 da dyrene på låven og de siste drivverdige jordene ble solgt unna. I februar 2005 vedtok høgskolestyret planene for en renovering av låven. Kort tid etter ble Høgskolen i Hedmark og Statsbygg enige om at det beste alternativet var å rive den gamle låven og bygge en helt ny låve som inneholdt en gymsal, pc-lab, grupperom for studenter, amfiauditorium og ni kontorer. Etter at den nye låven begynte å ta form, etter at gulvet hadde blitt støpt inni skallet fra den gamle låven, etter at den gamle låven hadde blitt revet og noe av rammeverket satt opp vedtok høgskolens direktør i all hast en ytterligere utvidelse av låven med et klasserom og fire flere kontorer. Denne ekstra utvidelsen har i ettertid vist seg å bli svært kjærkommen grunnet nytilsettinger av faglig personale på avdelingen. Evenstad har nå fått de lenge etterlengtede fasilitetene for å drive undervisning og forskning i et godt læringsog arbeidsmiljø. Denne satsingen er i stor grad gjort med den visjonen at Høgskolen i Hedmark skal utvikles fra høgskole til universitet. Harry Andreassen Dekan Høgskolen i Hedmark, Avdeling for skog- og utmarksfag 3

4 Byggesakens gang Arkitektfirma Sjåtil & Fornæss AS ble i 2005 engasjert av Statsbygg i utarbeidelse av tegninger for en ny bygning. Bygningen skulle dekke brukers behov innenfor de tidligere innmeldte arealbehov. Et vinkelbygg ble i utgangspunktet skissert, men endret til en rett bygning i løpet av sluttforhandlingene med totalentreprenøren. Den endelige løsning slik låvens planløsning fremstår i dag, er helt klart den beste løsningen. I løpet av denne perioden ble også bygningens arealprogram utvidet med til sammen 55 m 2. Statsbygg ønsket å gjennomføre dette prosjektet etter en modell med totalentreprise med forhandling. Invitasjon og annonsering med ønske om å delta i prekvalifisering som totalentreprenører med rådgivere ble utlyst i september Tre grupper meldte interesse og ble akseptert. Tilbudsdokumenter ble utsendt i oktober Ved fristens utløp 23. november 2005, ga to grupper pristilbud på bygging. Etter forhandlingsrunder med tilbydere i januar 2006, ble det signert kontrakt med Rendalen Bygg AS samme måned. Byggestart ble satt til januar 2006, og overlevering til avtalt tid skjedde i februar Det er første gang Rendalen Bygg AS har hatt et oppdrag for Statsbygg i denne størrelsesorden. Høgskolen i Hedmark ba i brev av 31. mars 2005 Statsbygg om å utarbeide et prosjekt med tanke på renovering av den gamle låven på Evenstad. Renoveringen av låven var basert på et forprosjekt utarbeidet av Sjåtil & Fornæss AS i Forslaget var basert på en løsning der låvens ytre skall skulle beholdes og at det kun skulle foretas en ombygging innvendig slik at låven kunne benyttes til undervisningsformål. Løsningen var ikke optimal, og det ble vurdert om det på samme tomt kunne bygges en helt ny bygning. Hedmark fylkeskommune vurderte den gamle låven som ikke verneverdig og Statsbygg kunne om ønskelig rive låven og erstatte den med et nybygg på samme sted. Av gamle foto fra Evenstad, kan vi se at det på denne tomta nybygget nå står i dag, har det stått en tømmerlåve med fjøs fra tidligere. Låven som ble revet i forbindelse med dette prosjektet, var en låve oppført i reisverk fra to ulike tidsperioder. En del av låven var trolig oppført på 30-tallet, mens den nyeste delen var fra tallet. I god tradisjon kan vi si at en driftsbygninger i Østerdalen har en levetid på ca. 40 år før nye bygninger erstatter de gamle. Statsbyggs krav til HMS har vært et tema i løpet av hele byggesaken, og nye rapporteringsrutiner har vært praktisert. Det har ikke forekommet personskader på denne byggeplassen i byggeperioden. Under hele byggeprosessen har Statsbygg hatt et nært samarbeid med bruker, totalentreprenør og dennes samarbeidspartnere. Statsbygg vil berømme entreprenørens partnere det gode samarbeid som har vært i denne byggesaken. Statsbygg vil også berømme Stor-Elvdal kommune for et godt samarbeid og saksbehandling i byggesaken. Prosjektet var forutsatt finansiert innenfor høgskolens egne budsjettrammer for husleieordningen. I tillegg har bruker finansiert prosjektet med tre millioner kroner av egne oppsparte midler. Videre er en million kroner gitt fra Lensmann Evenstads legat til prosjektet. Statsbygg Øst har finansiert prosjektet med fire millioner kroner i vedlikeholdsmidler. Byggeprosjektet er gjennomført innenfor avtalt framdrift, kvalitet og gjeldende styringsramme. 4

5 Bygningsmessig beskrivelse Opprinnelig bebyggelse Gårdsanlegget på Evenstad har sin opprinnelse fra mange hundre år tilbake. Fra å være en storgård i Østerdalen, endret gården karakter til å bli en skole der landbruk og skogbruk var sentrale elementer. Rundt tusenårsskiftet besto skoleanlegget av en hovedbygning for undervisning og administrasjon, internatbygninger, diverse uthus og en dominerende låve som lå på tvers av dalføret, godt synlig fra langt hold. Bygningene var plassert rundt et markant gårdsrom. Når man kjørte oppover Østerdalen var dette gårdsanlegget lett å legge merke til. Låven ble derfor vurdert å ha regional verneverdi som en viktig del av kulturlandskapet og tunet på Evenstad. Problemet var at den ikke hadde vært i bruk siden 1960-tallet og var preget av forfall. Storflommen i Glomma i 1995 førte til omfattende skader på bebyggelsen. NVE har i ettertid laget et flomkart for området. Det settes der detaljerte krav til minimum cotehøyde på gulv i nederste etasje. I et forprosjekt av 2005 ble det klart at en totalrenovering av låven til flerbruksbygg ville bli meget kostbar, blant annet på grunn av omfatte brannkrav til eksisterende konstruksjoner og heving av gulvet i første etasje. Som et resultat av dette ble det på senhøsten 2005 avklart med vernemyndighetene at låven kunne rives og erstattes av et nytt flerbruksbygg. Plassering, størrelse, hovedutforming, material- og fargebruk skulle være som i den opprinnelige låven. Adkomst/parkering Hovedadkomsten til Evenstad er fra sør via en gammel gårdsvei som følger Glommas bredd langs et åpent åkerlandskap i noen hundre meter. I fonden av denne veien ligger det nye og dominerende flerbrukshuset i hele sin bredde. Dette forklarer vernevedtaket på en god måte. En tynning av vegetasjonsbeltet mot Glomma forsterker inntrykket av en storgård, sett fra RV-3 på den andre siden av Glomma. Adkomstveien slynger seg rundt låven og inn på tunet på nordsiden av flerbrukshuset. Rett på nordsiden av bygningen er det laget en ny parkeringsplass som utfyller de andre parkeringsplassene på skolen. Hoveddisposisjon Betingelsene fra vernemyndighetene og begrensninger i forbindelse med flom i Glomma har vært utgangspunkt for utformingen. Bygningen har derfor fått en langstrakt form, to etasjer uten kjeller, et enkelt relativt bratt saltak og vindusplasseringer med enkel rytme. Inngangen er plassert på nordsiden vendt mot hovedbygningen. Rømningsveien fra andre etasje er 5

6 lagt i en åpen spiraltrapp utvendig på østre gavl av bygningen som et minne om den svært dominerende låvebrua på den opprinnelige låven. Planløsning Innenfor hovedinngangen ligger foajeen som går over to etasjer. Andre etasje er her trukket inn fra ytterveggen slik at dette kan minne om kjørebrua oppe i øverste etasje i den gamle låven. Ytterveggene er også trukket noe inn og delt opp i store glassfelt, underordnet hovedformen. Fra foajeen er det god utsikt til det åpne elveslettelandskapet på sørsiden og mot tunet på nordsiden. Utvendig er det bygget terrasser foran glassfeltene slik at terrassene blir noe beskyttet mot regn. Fra foajeen er det i første etasje direkte inngang til auditorier, klasserom og grupperom mens det fra andre etasje er adkomst til hovedauditoriets øvre del, grupperom og kontorer. Innenfor hovedauditoriets øvre del ligger de tekniske rommene, plassert over garderobeavdelingen i første etasje. I bygningens vestre del ligger gymsalen som har full høyde over to etasjer. Utvendig på vestre gavl av bygningen ligger det en overbygd terrasse som vender rett mot Glommas bredd. Byggeteknikk og materialbruk Rivearbeider Bygningen har en størrelse som er litt mindre enn den opprinnelige låven, og er plassert innenfor låvens yttervegger. Byggearbeidene startet vinteren 2006 med riving av dekker og oppfylling av kjelleren opp til et nivå ca. 80 cm over låvens første etasje slik at en eventuell storflom ikke skal få konsekvenser for bygningen. Ytterveggene og taket på låven ble ikke revet før etter at dekket over første etasje og deler av ytterveggene i andre etasje var satt opp. Dette ga gode og tørre arbeidsforhold vinteren og våren Dekke på grunn Gulvet i første etasje er bygget som isolert betongdekke på grunn, med ringmur under ytterveggene. Gulvbelegg i tørre rom i første etasje er linoleum mens det er vinylbelegg i våtrommene, og sportsgulv i gymsalen. Yttervegger Ytterveggene er bygget opp av isolert bindingsverk 198 mm som innvendig er kledd med hvitmalte gipsplater. Utvendig er bindingsverket kledd med GU-plater, utlekting og rødmalt låvepanel. Vinduer er av lakkert treverk innvendig og kledd med natureloksert aluminium utvendig. De store vindusfeltene utenfor foajeen er kledd med mørkgrå lakkert aluminium utvendig. Persienner er utført i natureloksert aluminium og posisjonert oppe bak låvepanelet når de ikke er i bruk. 6

7 Viktige dører er utført i natureloksert aluminium, mens underordnete dører har samme rødfarge som veggflatene de står i. Ved hovedinngangen er et felt beslått med galvaniserte stålplater. Innervegger Innervegger er utført som isolert bindingsverk kledd med gipsplater som i hovedsak er hvitmalt. Vegger med lydkrav er utført med lydbøyle mellom bindingsverket og gipsplatene. I gymsalen er både innerveggen og ytterveggen kledd med trepanel. På det kalde loftet er det satt opp brannskillende vegger posisjonert i forhold til branncellebegrensningene i andre etasje. Innvendige dører har laminatoverflater. Dekker Gulv i andre etasje er bygget opp av I-bjelker av treverk med mineralullisolasjon, spaltegulv, trinnlydplater, gulvsponplater og askeparkett på oversiden og to lag gipsplater på nedlekting på undersiden. Dekke mot kaldt loft består av mineralullisolasjon lagt mellom undergurtene i takstolene og diffusjonssperre, nedlekting og to lag gipsplater. I deler av bygningen er det enten foret ned med akustisk systemhimling eller påført akustiske plater rett på gipsplatene, avhengig av lydkravene i det enkelte rom. Alle himlingene er hvitmalte, unntatt i gymsalen der det er benyttet lakkert panel utenfor de akustisk behandlete flatene. Yttertak Yttertaket bæres av takstoler som spenner fra yttervegg til yttervegg. I gavlene er taket kraget ut og båret av limtresøyler. Over undertaket ligger underlagspapp, sløyfer lekter og galvaniserte sinusformete stålplater. Utformingen med et dominerende bølgeblikktak på tvers av dalføret er et av hovedgrepene ved bygningen. Takrenner og beslag er også utført i galvaniserte stålplater. Utomhusarbeider På grunn av at gulvet i første etasje ligger en del høyere enn i låven som er revet, er terrenget løftet noe innerst ved bygningen. Arealet er enkelt behandlet i form av tilsåing med plenfrø. Fra inngangen er det lagt fast dekke nordover mot gangvegene inne på gårdstunet. 7

8 Tegninger: Sjåtil & Fornæss AS 1 Vindfang 2 Garderobe 3 Lager 4 Gymsal 5 Foajé 6 Undervisningsrom 7 Auditorium 8 Arbeidsrom 9 Grupperom 10 Galleri 11 Datarom 12 Kontor 13 Kollokvierom 14 VVS-teknisk rom 15 El-teknisk rom 10 m Plan Plan 1 8

9 Snitt

10 Kunstnerisk utsmykking de kunne knytte seg til. Utsmykkingsutvalget tok også hensyn til at de eldre bygningene inneholdt verker av den lokale kunstneren Kåre Norvik og av Hedmarkskunstnerne Yngvild Fagerheim og Liv Blåvarp. Før komiteen valgte kunstner definerte man arealene for utsmykkingene. De utvalgte arealene innbød til todimensjonal kunst. For å bevare et helhetlig uttrykk og en sammenheng, ville utvalget begrense seg til én kunstner. Utsmykkingsutvalgets leder, Tina Mareen Buddeberg, la frem en rekke forslag på verk med tema og uttrykk som forholdt seg nyskapende til problemstillinger knyttet til de landlige omgivelsene og til Evenstads historikk. Utsmykkingsfondet for offentlige bygg har hatt ansvar for den kunstneriske utsmykkingen av flerbrukshuset ved Høyskolen i Hedmark, avd skog- og utmark, Evenstad. Budsjettet var på kroner. Høyskolen i Hedmark, Avdeling Evenstad har 45 ansatte og 142 elever, samt mange besøkende hver uke. Ved byggingen av flerbrukshuset har man lagt til rette for en allsidig bruk av bygget. Bygningen inneholder en gymsal, et auditorium, inngangsparti, grupperom, samt kontor- og studiearealer. Med sine rødmalte paneler kan bygningens eksteriør minne om en låve med referanser til østerdalsk byggeskikk. Vinduene danner en regelmessig rytme som brytes av inngangspartiets store vindusflater. Hovedinngangen er midtstilt i husets langside slik at besøkende og brukere kommer rett inn i byggets hjerte. Inngangspartiet med sine store vindusflater som strekker seg over begge etasjene slipper inn mye lys og gir kontakt med naturen ute. Herfra er det kort vei til auditorium, grupperom, kontorer, studierom og gymsal. Det er åpent, lyst, funksjonelt og elegant. Bygningsmassen er plassert slik at det oppstår et tun mellom de eldre bygningene og det nye huset. Gårdsrommet er intimt og den inviterer til forskjellige sosiale aktiviteter om sommeren. Fondets oppnevnte utsmykkingsutvalg har stått for valg av kunsten. Utvalget ønsket å finne frem til kunst som ville korrespondere med bygningens funksjon. Brukerne hadde allerede uttrykt behov for kunst som Gjennom produktive samtaler og befaring falt valget på den unge fotokunstneren Ellen Ane Eggen (f. 1969). Utvalget gikk inn for innkjøp av tre verker av denne kunstneren. Et verk i en serie på seks bilder, et større landskapsfotografi fra østerdalsnatur, i kommunen Stor-Elvdal og et portrett av den lokale kunstneren Kåre Norvik. Ellen Ane Eggen er et sterkt navn innen ny norsk fotokunst. Hun arbeider med store sort/hvite fotografier utført i sølvprint. En klassisk metode innen fototeknisk fremstilling. Denne teknikken gjør at verkene får et tidløst preg. Arbeidene refererer seg både til 1800-tallets romantiske landskapsavbildning, samtidig som de også er solid forankret i nåtiden. Eggens landskapsbilder er drømmeaktige og navnløse. De henspeiler seg like mye til et indre som et ytre landskap, og virker således universelle. Hun har en streng formal inndeling i sine bilder med klart definerte utsnitt og komposisjon. Eggen har markert seg nasjonalt og internasjonalt med verk av høy kunstnerisk kvalitet og hun har en rekke gruppe- og separatutstillinger bak seg. Hun har sin utdanning fra Academie voor Schone Kunsten, avdeling for fotografi, i Gent. Kunstverkene er av høy teknisk kvalitet og vil kunne stå seg godt over tid med sitt tidløse klassiske preg. Ved hovedinngangen vil betrakteren møtes av et større landskapsarbeid, videre opp i andre etasje vil man kunne lokalisere portrettfotografiet av kunstneren Kåre Norvik i sitt atelier på Stai, mens verket Silence som består av seks fotografier av fjellmiljø i Stor-Elvdal, kan betraktes inne i auditoriet. Utvalget var enige om at de innkjøpte verkene ville gi signaler om institusjonens bevisste forhold til samtiden og at man hadde funnet frem til en elegant løsning med verker av solid kunstnerisk og teknisk kvalitet. 1 0

11 VVS-tekniske anlegg Sanitæranlegg Det er benyttet utstyr i nøktern standard, men av god kvalitet. Alle toaletter er vegghengte, noe som forenkler renholdet i rommene. Alle rør er lagt skult over himling, og det er benyttet rør i rør der hvor rørene er lagt i vegger. Det er benyttet skjult utstyrsforbinding. Brannskap er montert innfelt i veggene. Avløp for kloakk er lagt som innvendige bunnledninger i plast. Felles uttrekksledning fra bygningen er tilkoblet eksisterende spillvannsanlegg for området. Varmeanlegg Det er lagt fjernvarmeledning fra eksisterende fyrhus på området. Ledningen er lagt til teknisk rom hvor underfordelingen er plassert. Her fordeles varmen via egne kurser til radiatorer, gulvvarme, varmtvann og oppvarming av ventilasjonsluft. Det er lagt gulvvarme i gymnastikksal, i garderober og inngangsparti. Øvrige oppvarmede rom varmes opp med radiatorer. Alle undervisningsrom har sentral romregulering for å holde ønsket romtemperatur. Rom uten slik regulering har termostatventil. Turvannstemperaturen til radiatorer og gulvvarme reguleres utekompensert. Luftkjøling Det er montert DX-kjøling i ett undervisningsrom og i serverrom for å holde disse rommene klimatisert. Unitene er plassert oppunder himling. Ventilasjonsanlegg Det er montert ventilasjonsanlegg i teknisk rom i plan to. Anlegget har roterende varmegjenvinner og turtallsregulerte vifter. For å ventilere mest mulig økonomisk, og samtidig ivareta behovet for ventilering, er anlegget behovsstyrt via givere plassert i rommene. Anlegget er basert på omrøringsventilasjon med unntak av auditorium der det er benyttet fortregningsventilasjon med ventiler plassert i opptrinnene. Anlegget er stort sett lagt skjult med kanaler på loft og over himling. I gymnastikksalen er kanalene lagt synlig oppunder tak og med avtrekksrist i vegg mot loft. 1 1

12 Elektrotekniske anlegg El.kraft generell El.anlegget er et 230 V IT anlegg. Energiverkets forsyning starter i en trafo øst for innkjøringen til hovedbygningen. I samme bygning hvor energiverkets trafo er plassert, finnes også skolens hovedtavle. Fra denne blir alle skolens bygninger forsynt med unntak av lærerbolig og rektorbolig. Disse to forsynes og måles direkte fra energiverkets nett. Fra hovedtavle ligger kabler i felles grøfter fram til de respektive bygninger. Hovedtavle for flerbrukshuset er plassert i bygningens 2. etasje. Herfra ligger det tilførsler til to underfordelinger i bygningen. Det ligger kabelstiger som føringsveier over demonterbare himlinger. På alle kontorer er det aluminiumskanaler under vinduer fra datarom til alle arbeidsplasser. Flerbrukshusets jordingsanlegg er utført med cu wire under såle rundt hele bygningen og på tvers. Elektroden er også tilknyttet bygningens armering på seks punkter. Det er fulgt Lyskulturs anbefalinger for lysnivå. På de fleste rom er det montert bevegelses sensorer for av/på av lys. Fra fordelinger i hver etasje er det lagt egne kurser for datauttak på alle arbeidsplasser. I auditoriet er det 230 V uttak for lading av bærbar PC under hver elevstol. Nødlys Det er montert adresserbart nødlysanlegg. Det er benyttet lamper med moderne ledlysteknologi både som markeringslys og ledelys. Brannalarmanlegg Det er levert og montert et automatisk brannalarmanlegg. Anlegget er adresserbart og sender automatisk melding til Elverum brannsentral. 1 2

13 IT Det er montert dataspredenett type Cat 6. Spredenettets sentral er plassert i 2. etasje. Det er lagt Cat 6 spredenett til alle arbeidsplasser også for telefon (IP telefon). Automatiserings- og driftstekniske anlegg Det er levert og montert sentral driftskontroll. Anleggets betjeningsenhet er plassert på Statsbygg sitt kontor i skolens hovedbygning. Det ligger en buskabel som kommunikasjon til alle bygninger på skolen. SD-anlegget styrer temperatur og luftmengder til Flerbrukshuset. Anlegget er trykkstyrt og soneregulert med spjeld som styres av bevegelses sensorer på rommene. Flerbrukshusets varmeanlegg styres også fra SD-anlegget. Dette er romregulert med følere på alle store rom. Fra SD-anlegget er også utelys og framtidige motorvarmeruttak lagt. SD-anlegget tar imot og registrerer energiforbruk både direkte elektrisk og fjernvarme. Anlegget er også forberedt på å måle energi på skolens andre bygninger. Heisanlegg Det er montert en heis med automatisk døråpner for vertikal kommunikasjon mellom etasjene. 1 3

14 Prosjektadministrasjon Oppdragsgiver Byggherre Brukerrepresentant Høgskolen i Hedmark, Avdeling for skog- og utmarksfag, Evenstad Statsbygg Harry P. Andreassen Prosjektgruppe i Statsbygg Prosjektleder Hans Østvold Geoteknikk Rolf Jullum Arkitektfaglig bygg Ingrid Hildrum Arkitektfaglig interiør Agnes Hegrenæs VVS teknikk Pål Inge Waage Elektroteknikk Bjørn Sveberg Bygningsøkonomi Tore Gloppe FDV Eiendom Terje Flygind Eiendomsforvalter Statsbygg Øst Ola Røsholt Totalentreprenører Rendalen Bygg AS Totalentreprenørens kontraktspartnere Arkitekt Sjåtil & Fornæss AS Rådgivende ingeniører : -Byggeteknikk Sjåtil & Fornæss AS -VVS-teknikk Raad AS -Elektroteknikk IBR elprosjekt AS Øvrige entreprenører Røranlegg YC rør AS Luftbehandlingsanlegg Ventilasjonskompaniet AS Kraft- og teletekniske anlegg Berg & Sandboe AS Heisanlegg Elevator AS FDV dokumentasjon Ing. Jon Hallås AS Kunstnerisk utsmykning Utsmykkingsfondet for offentlige bygg Utsmykkingsutvalget: Kunstneriske konsulent/ utvalgets leder Bruker Arkitekt Byggherre Kunstner Ahnikee Østreng Tina Mareen Buddeberg Kristin Gangås Tor Arne Kittelsen Hans Østvold Ellen Ane Engen 1 4

15 Økonomi (Foreløpige tall) Bygningsmessige arbeider inkl. ombygging av eksisterende kantine og kjøkken kr ,- VVS-installasjoner kr ,- Kraft- og teletekniske installasjoner kr ,- Andre installasjoner kr ,- Huskostnad (ekskl. mva) kr ,- Utendørsarbeider kr ,- Honorar, administrasjon, gebyrer kr ,- Merverdiavgift kr ,- Prosjektkostnad kr ,- Prosjektets styringsramme kr ,- Areal Bruttoareal 1013m 2 Enhetspriser Huskostnad nybygg Prosjektkostnad ,- kr/m 2 BTA (eks. mva) ,- kr/m 2 BTA (inkl. mva) 1 5

16 Biskop Gunnerus gate 6 P.b Dep OSLO Tlf.: Smeby/Merkur Trykk/Foto: jaro.hollan@online.no