TOLKING FOR HELSEVESENET
|
|
- Ragnar Gjertsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 TOLKING FOR HELSEVESENET av Diane Mortensen Cand.polit. Tolking i helse- og medisinske sammenhenger finner sted i et mangfold av ulike settinger, for eksempel på sykehus, poliklinikker, legekontorer, helsesentre og helsestasjoner og lignende. I hver setting vil det forekomme forskjellige typer saker, alt fra en rutinemessig legekonsultasjon til akutt innleggelse. Ofte vil det være vanskelig for tolken å forutsi hvilke medisinske fagområder og fagtermer som kan dukke opp i forbindelse med den enkelte saken. Derfor må tolken være forberedt på mer eller mindre alt når hun drar på et tolkeoppdrag. For at det norske helsevesenet skal kunne gi adekvate helsetjenester, må det være en effektiv kommunikasjon mellom tjenesteyteren og tjenestemottakeren. Dårlig kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienten vil ikke bare hemme helsevesenets muligheter for å yte adekvate helsetjenester, men det kan også medføre unødvendige merkostnader for begge parter. Dersom partene ikke har mulighet til å gi og motta tilstrekkelig informasjon, kan det for eksempel resultere i flere legebesøk enn nødvendig, feil diagnostisering, forlengede sykehusopphold og pasienter som ikke møter til avtaler. Tolkens ansvar og funksjon i medisinske sammenhenger Etter hvert som flere og flere minoritetsspråklige personer kommer i kontakt med helsevesenet over hele landet, blir bruk av tolk i forbindelse med medisinske behandlinger stadig mer vanlig. Likevel kan en tolk som skal arbeide i medisinske sammenhenger, fremdeles møte lite formålstjenelige holdninger blant helsepersonell når det gjelder tolkens ansvar og funksjon. Dette kan være tilfellet hos både leger, sykepleiere, fysioterapeuter, psykiatere, administrative ansatte og andre. (Frishberg 1997, s ) Noen ganger vil behandleren tro at fordi tolken er i stand til å snakke med pasienten på samme språk og kjenner vedkommendes kultur, kan tolken bistå med utfyllende informasjon om pasientens situasjon og ønsker utover det som pasienten selv gir uttrykk for. Andre ganger går helsepersonell ut fra at siden tolken har gode kunnskaper om medisinsk fagterminologi, kan hun forklare eller forenkle medisinske termer for pasienten. Dette strider imidlertid mot god tolkeskikk. Tolken har ingen annen oppgave enn å overføre det som blir sagt på det ene språket til den ekvivalente formen på det andre språket. Når en pasient for eksempel ikke forstår et ord eller begrep, er det behandlerens ansvar å forklare det. Tolkens ansvar ligger i det å forstå behandlerens forklaring og deretter tolke den. Selv når en tolk er ansatt som tolk på et sykehus eller helsesenter, er dette ingen garanti for at legene og annet helsepersonell er kjent med hvordan en samtale ved hjelp av tolk skal foregå.
2 Det er for eksempel ikke helt uvanlig at legen ikke liker og ikke vil ha tolk til stede under en konsultasjon. I enkelte situasjoner hender det at legen frykter at tolken som et tredje ledd i kommunikasjonssituasjonen, vil komme i veien for de medisinske prosedyrene og behandlingen. For å unngå uhensiktsmessige misforståelser, er det viktig at tolken tar tid til å klargjøre sitt ansvar og sin funksjon overfor både helsepersonalet og pasienten før samtalen begynner. I likhet med tolking i alle andre sammenhenger har tolker som påtar seg oppdrag for helsevesenet, et profesjonelt ansvar. Ikke minst må de være kompetent for sin oppgave. Dette innebærer at de må tilfredsstille visse kvalifikasjonskrav og slutte seg til den gjeldende yrkesetikken. For å kunne utføre sitt tolkearbeid på en profesjonell måte, må tolken være i besittelse av tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter bl.a.: - Fullstendig tospråklighet Tolken må ha meget gode kunnskaper og ferdigheter i begge språk, slik at hun er i stand til å forstå både raskt og fullstendig det som blir sagt, og kan også uttrykke seg på en måte som er lett å forstå. - Spesialiserte kunnskaper og ferdigheter innen det medisinske fagområdet Dette omfatter bl.a. kjennskap til kroppens organer og kroppsdeler og deres funksjon, organisering av helsetjenestene og helsepersonalet og fordeling av ansvaret mellom dem samt medisinsk fagspråk og fagterminologi. Tolken bør også kjenne til de vanligste medisinske prosedyrene, for eksempel ved rutinemessige sykehusinnleggelse, legeundersøkelser, prøvetaking og lignende, noe som er nokså standardisert både i Norge og mange andre land. - Kulturforståelse Tolken må ha tilstrekkelig kjennskap til bl.a. hvordan kroppen, sykdom og medisinsk behandling og helbredelse forståes i de aktuelle kulturene. - Sosiale ferdigheter Tolken må ha kunnskap om og ferdigheter i mellommenneskelige relasjoner og kommunikasjon. - Kunnskap om og ferdigheter i å arbeide i tråd med tolkens yrkesetiske regler Jf. retningslinjer for god tolkeskikk (1997) Tolkens oppgaver Enten det dreier seg om helsetolking eller tolking i andre sammenhenger, kan tolkens ansvar og funksjon i kommunikasjonssituasjonen ses på som summen av en rekke oppgaver, hvor hver oppgave forutsetter forskjellige kompetanser eller ferdigheter. (Jf. Interpreter Standards Advisory Committee,1998, s.11-12) 1. Tolken forbereder seg til oppdraget og presenterer tolkens ansvar og funksjon for tolkebrukerne. Ideelt sett vil tolken ha fått all nødvendig informasjon om saken på forhånd, slik at hun møter til oppdraget forberedt og med de aktuelle hjelpemidlene, for eksempel fagtermlister/ fagordbøker, notatblokk og penn m.m. Dersom det er første gang tolken møter brukerne, bør hun presentere seg og orientere om tolkens funksjon i kommunikasjonssituasjonen før samtalen begynner. Det bør legges vekt bl.a. på tolkens profesjonelle ansvar for å formidle alt som blir sagt av samtalepartene og tolkens taushetsplikt. 2
3 2. Tolkens fysiske plassering i rommet er slik at kommunikasjonen mellom samtalepartene fremmes. Tolken bør kunne høres og eventuelt også ses av begge samtalepartene, men samtidig må hun plassere seg på en slik måte at den direkte kommunikasjonen mellom behandleren og pasienten ikke forstyrres. Tolkens plassering skal heller ikke hindre helsepersonalet i utføringen av undersøkelse eller behandling. En annen faktor av betydning når tolken skal plasseres er tolkens egen sikkerhet. For eksempel, ved tolking i forbindelse med røntgenfotografering eller strålebehandling av pasienter, må tolken plasseres slik at hun er beskyttet fra farlige stråler. Da medisinske konsultasjoner og undersøkelser ofte innebærer avkledning og avdekking av kroppens mer intime deler, må plasseringen av tolken også ta hensyn til pasientens behov for respekt og fortrolighet. Dette er særlig aktuelt når tolken og pasienten er av forskjellige kjønn. Ligger pasienten på et undersøkelsesbord, kan tolken for eksempel sitte ved pasientens skuldre, for så å opprettholde øyekontakt med pasienten eller se forbi pasienten og på veggen når det passer. Et annet alternativ er å la tolken sitte bak en skjerm under undersøkelsen, eller, om nødvendig, gå ut av rommet mens undersøkelsen pågår. 3. Tolken formidler nøyaktig og fullstendig det som blir sagt av samtalepartene. I helsetolking må tolkens lingvistiske kompetanse i begge tolkespråk inkludere en meget god beherskelse av helsefaglige termer og begreper og deres ekvivalens (eller ikke-ekvivalens) på tvers av språkene. Tolken skal overføre det som blir sagt på det ene språket til den ekvivalente formen på det andre språket, slik at meningsinnholdet er det samme i oversettelsen som på originalspråket. Tolken må ikke forandre det som uttrykkes av den ene eller den andre parten i samtalen eller kommentere det på noen måte. Målet er å få både behandleren og pasienten til å føle at de kommuniserer direkte med hverandre, slik de ville ha gjort i en enspråklig samtale. 4. Tolken bruker hensiktsmessige tolketeknikker som fremmer forståelse hos samtalepartene. Tolken skal bidra til at det blir direkte kommunikasjon mellom samtalepartene, og derfor må tolken velge riktig tolketeknikk i den gitte sammenhengen. Blant annet skal det brukes direkte tale under tolkingen, dvs. at det skal tolkes i første person eller den såkalte jeg-formen. Når tolken må avbryte en av samtalepartene for å stille et oppklarende spørsmål eller be om å få noe repetert, skal hun henvende seg til samtaleparten i tredje person, for eksempel Tolken spør På denne måten blir det ingen forvirring om hvem som egentlig står for det som blir sagt. Vanligvis vil den beste måten for tolking av en samtale mellom to personer, for eksempel en legekonsultasjon, være konsekutiv (etterfølgende) tolking, hvor tolken alternerer mellom å tolke for behandleren og pasienten etter at den enkelte har snakket ferdig. 5. Talerens stilnivå og ordforråd gjenspeiles i tolkingen. Tolken må streve etter å gjengi det som blir sagt med samme grad av formalitet/uformalitet som originalen, og med et tilsvarende ordforråd. Bruker den ene samtaleparten mange fagord, skal disse oversettes med ekvivalente former til det andre språket og ikke utelates eller forenkles fordi tolken tror at lytteren ikke ville forstå dem. Dessuten skal det som taleren har vektlagt på originalspråket, gjenspeiles i tolket utgave med samme grad av emosjoner og følelser som taleren opprinnelig uttrykte. 3
4 6. Når nødvendig sikrer tolken sin egen forståelse av budskapet. Dersom meningsinnholdet i det som en av partene sier er uklart, kan det ikke tolkes. Tolken må gjøre samtalepartene oppmerksomme på at hun er usikker på noe og be taleren om en nærmere forklaring eller gjentagelse. Det vil være brudd på tolkens yrkesetiske regler dersom tolken prøver å gjette hva taleren mener når hun egentlig ikke forstår det som er sagt. Først når meningsinnholdet er helt avklart, vil tolken være i stand til å gjengi det på det andre språket. 7. Tolken forblir upartisk gjennom hele samtalen. I situasjoner hvor pasienten og behandleren er uenige eller kommer i konflikt med hverandre, skal tolken avstå fra å ta parti. Partene må kunne uttrykke sine meninger og følelser uten at tolken blander seg inn eller kommer med egne synspunkter. 8. Tolken lar være å identifisere seg med den ene eller den andre samtalepart og holder sine egne meninger atskilt fra samtalepartenes. Alle personer, inkludert tolker, har meninger om saker og ting. Tolken må imidlertid aldri gi uttrykk for sine egne overbevisninger og verdier under eller etter samtalen eller la dem påvirke tolkingen. 9. Tolken skal identifisere og rette på eventuelle feil som kan ha blitt gjort under tolkingen. Dersom tolken har feiltolket noe som ble sagt under samtalen, må tolken gjøre samtalepartene oppmerksomme på dette og rette på feilen så fort som mulig etter at den er oppdaget. 10. Tolken skal bidra til at samtalepartene er oppmerksomme på misoppfatninger som kan ha oppstått på grunn av kulturforskjeller. Både tolkebrukere og tolker må være klare over hvilken rolle kulturforskjeller spiller i kommunikasjon på tvers av språk, og hvordan ulik kunnskap og ulike overbevisninger om helse og medisin i forskjellige kulturer kan påvirke den enkeltes holdninger og atferd. Samtalepartenes oppfatninger og uttrykk må forståes på bakgrunn av den kulturelle konteksten som samtaleparten forholder seg til. Tolken er imidlertid den eneste i kommunikasjonssituasjonen som kjenner begge samtalepartenes språk og kultur. En vellykket kommunikasjon forutsetter at tolken kan overføre budskapene på en måte som tar hensyn til partenes ulike kulturrammer. Dette betyr imidlertid ikke at tolken skal være en kulturformidler i tillegg til et rent lingvistisk hjelpemiddel. Selv om det ofte er vanskelig å skille språk fra kultur, er det ikke tolkens oppgave for eksempel å forklare for legen pasientens atferd med bakgrunn i pasientens kulturforståelse. Tolken har ikke nødvendigvis tilstrekkelig kulturekspertise til å vite med sikkerhet hvorfor pasienten handler eller snakker som han gjør, og farene for å feiltolke signalene er store. Derfor er det viktig for tolken å opprettholde klare avgrensninger når det gjelder sitt ansvar og sin funksjon, selv om dette kan være vanskelig i enkelte situasjoner. Tolken som en usynlig tredjepart i kommunikasjonssituasjonen Utgangspunktet for tolking er en situasjon der kommunikasjon mellom to eller flere personer er umulig fordi partene mangler et fellesspråk et felles middel for kommunikasjon. Det er med bakgrunn i denne situasjonen at tolking blir til. Bahadir (2001, s. 2) påpeker paradokset ved at tolking kommer inn på det tidspunktet når kommunikasjon bryter sammen, som også er det tidspunktet når kommunikasjon begynner. 4
5 Videre mener Bahadir (2001, s.1) at det er en illusjon å tro at tolken kan være en usynlig, transparent ikke-person i en tolket samtale, ganske enkelt fordi tolken er fysisk til stede. Selv når tolken kan gjemme seg for sine brukere bak en skjerm eller lignende, kan hun ikke bli helt usynlig. Hennes stemme vil alltid være der som et bidrag til det som skjer, en påvirkningsfaktor. I sin forskning blant tolker som utfører oppdrag for helsevesenet, fant Bahadir at de fleste han snakket med hadde reflektert i dybden på sin ambivalente stilling i kommunikasjonssituasjonen. I begynnelsen av intervjuene holdt de fast på at de alltid var bevisste på å tolke så ordrett som overhodet mulig, og at de aldri tok del i samtalen eller påvirket det som skjedde. De bare tolket. Bevissthet om de yrkesetiske begrensninger som ligger i deres yrkesfunksjon førte til en forholdsvis illusorisk oppfatning av seg selv som helt utenforstående. Etter hvert som de snakket med forskeren, måtte de imidlertid erkjenne at tolkingen i realiteten foregår ved at de deltar i kommunikasjonen som en slags tredje part. Altså, tolken benytter seg av forskjellige tolkestrategier, avhengig av settingen, interaksjonen mellom samtalepartene og målsettingen for kommunikasjonen. Nyere forskning av tolkede samtaler (jf. Bahadir, Wadensjö o.a.) har vist at aktivitetene som en tolk utfører er komplekse. Idealet er at tolken bare tolker og ikke bidrar med noe mer, at alt som sies tolkes, og at tolken distanserer seg fra samtalepartene for så å kunne beholde en nøytral og upartisk posisjon. Dette idealet om tolkens fullstendige objektivitet settes imidlertid alltid på prøve i den konkrete kommunikasjonssituasjonen. Å kjenne til yrkets etiske regler og standarder er bare én side ved tolkens profesjonelle virksomhet. Å utføre tolkingen i tråd med disse i den faktiske tolkesituasjonen krever noe mer. Det krever at tolken har en reflektert holdning til hva som egentlig foregår i den reelle situasjonen, er bevisst på hvilke utfordringer hun står overfor i strevet etter å formidle kommunikasjon mellom samtalepartene uten å påvirke det som skjer, og kjenner til konsekvensene av tolkestrategien som hun velger i den enkelte tolkesituasjonen. Tolkens utfordringer i medisinske sammenhenger Det å tolke i medisinsk sammenheng kan være både meget utfordrende og meget vanskelig. I motsetning til for eksempel konferansetolking og rettstolking, har ikke helsetolking hittil blitt viet den oppmerksomhet eller status som utfordringene tilsier. Tendensen har vært å betrakte tolking av samtaler mellom leger eller annet helsepersonell og minoritetsspråklige pasienter som mindre krevende, kanskje også mindre viktig enn tolking i de noe høyere profilerte situasjonene. Slike holdninger stemmer imidlertid ikke overens med virkeligheten. Det stilles store krav til helsetolker, både når det gjelder lingvistiske og sosiale ferdigheter. Ikke bare må tolken være i besittelse av et bredt spekter av fag- og terminologikunnskaper, men hun må også kunne omgås og relatere til mennesker som ofte befinner seg i meget tunge og vanskelige situasjoner. Enten det dreier seg om å tolke for foreldre som nettopp har mistet et barn, en familiefar som er blitt utsatt for en livstruende skade eller en ung kvinne som får beskjed om at hun aldri vil kunne bli gravid, er helsetolkens oppgave ikke mindre anstrengende eller mindre verdifull enn konferanse- eller rettstolkens. Alle tolker må stilles overfor omfattende kompetanse- og kvalitetskrav uansett hvilken situasjon de tolker i, og dette gjelder i like stor grad for tolking i medisinske sammenhenger. 5
6 Referanser: Bahadir, Şebnem (2001). The Empowerment of the (Community) Interpreter: The Right to Speak with a Voice of One s Own. Critical Link 3 Conference Papers, Ontario, Critical Link Website, Interpreter Standards Advisory Committee (1998). Bridging the Language Gap: How to Meet the Need for Interpreters in Minnesota. A Report from the Working Group of the Minnesota Interpreter Standards Advisory Committee, USA. Kommunal- og regionaldepartementet (1997). Retningslinjer for god tolkeskikk, Oslo. Frishberg, Nancy (1990). Interpreting: An Introduction, Maryland: RID Publications. Wadensjö, Cecilia (1998). Interpreting as Interaction, New York: Addison Wesley Longman Inc. 6
AUTORISASJONSPRØVEN I TOLKING
AUTORISASJONSPRØVEN I TOLKING Mer enn en språktest Prøvens hensikt Prøvens form Prøvens innhold Prøvens krav Prøvenemnda Referanser og lenker OBS! Bruk piltast for å komme til neste side Prøvens hensikt
DetaljerInnføringskurs i kommunikasjon via tolk. Kompetansesamling karriereveiledning for integrering
Innføringskurs i kommunikasjon via tolk Kompetansesamling karriereveiledning for integrering Anke Imsen (Høyskolelektor, Tolkeutdanningen, HiOA) 23.05.2017 Læringsutbytte Introduksjon til tema kommunikasjon
DetaljerKommunikasjon via tolk. Foto: Carl Erik Eriksson
Kommunikasjon via tolk Foto: Carl Erik Eriksson Tolking i offentlig sektor Tolking som gjør offentlige tjenestemenn og fagpersoner i stand til å informere, veilede og høre partene i saken på tross av språkbarrierer.
DetaljerInnføringskurs i kommunikasjon via tolk. Kompetansesamling veiledning i mottak Gry Sagli (Førsteamanuensis, Tolkeutdanningen, HiOA)
Innføringskurs i kommunikasjon via tolk Kompetansesamling veiledning i mottak Gry Sagli (Førsteamanuensis, Tolkeutdanningen, HiOA) 20.01.2017 Tilrettelegging til kommunikasjon via tolk Hvordan kan du som
DetaljerEn bedre tolkebruker Tolk i offentlig sektor status og utfordringer fremover
En bedre tolkebruker Tolk i offentlig sektor status og utfordringer fremover 26. april 2017 Kristine Seim Horni Nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor Initiere og drive fram tiltak som skal
DetaljerGod kommunikasjon via tolk. 20. oktober 2017 Hanne Maritsdatter Løfsnes, seksjonsleder Tolkesentralen
God kommunikasjon via tolk 20. oktober 2017 Hanne Maritsdatter Løfsnes, seksjonsleder Tolkesentralen Tolkesentralen - et samarbeid mellom OUS, Ahus og Sunnaas, på oppdrag fra HSØ En avdeling i OUS sikrer
DetaljerHåndbok for tolkebrukere
Håndbok for tolkebrukere 1 1 Innhold Innledning 3 Når skal jeg bruke tolk og hvorfor? 4 Velg rett tolk til oppdraget 6 Typer tolking 8 Tolkens oppgave hva kan jeg kreve? 12 Lover og regler som regulerer
DetaljerClas Hirsch Psykologspesialist. Anne-Rita Kjeang. Klinisk sosionom
Clas Hirsch Psykologspesialist Anne-Rita Kjeang Klinisk sosionom Definisjon Justisdepartementet definerer tolk som en nøytral person som benyttes som muntlig mellomledd i en samtale mellom personer som
DetaljerSelvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?
Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon? Siv Hilde Berg Psykolog og stipendiat i Risikostyring og samfunnssikkerhet siv.hilde.berg@sus.no Fredrik Walby, Kristine Rørtveit
DetaljerKOMMUNIKASJON VIA TOLK FAGAVDELING BARNEHAGE-ASKØY KOMMUNE
KOMMUNIKASJON VIA TOLK FAGAVDELING BARNEHAGE-ASKØY KOMMUNE Kommunikasjon via tolk Barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeid og god dialog med foreldrene. Foreldresamarbeidet skal skje på individnivå,
Detaljer7RONHQVNDOLNNHSnWDVHJRSSGUDJXWHQnKDGHQ GYHQGLJH NYDOLILNDVMRQHU. 7RONHQVNDOLNNHSnWDVHJRSSGUDJKYRUKDQKXQHULQKDELO
Detaljer
Retningslinjer for god tolkeskikk
Retningslinjer for god tolkeskikk Følgende retningslinjer for god tolkeskikk gjelder først og fremst for tolker som utfører virksomheten på grunnlag av en statsautorisasjon. Bestemmelsene bør imidlertid
DetaljerTolkesentralen. Rammeavtale om frilansoppdrag som tolk
Tolkesentralen Rammeavtale om frilansoppdrag som tolk i perioden fra og med 1. september 2014 til og med 31. desember 2015 Tolkesentralen kan i perioden si opp avtalen med en måneds varsel Navn: Adresse:
DetaljerErfaringer fra bruk av videokonferanse i tolkede samtaler
Erfaringer fra bruk av videokonferanse i tolkede samtaler NHN brukerforum video Drammen, 4. september 2017 Hanne Maritsdatter Løfsnes, seksjonsleder Tolkesentralen Bakgrunn for opprettelsen: Katta i sekken?
DetaljerUNG. LOVLiG. Helserettigheter for ungdom
LOVLiG UNG Helserettigheter for ungdom I Norge har vi en rekke lovbestemmelser som skal sikre alle lik tilgang til gode helsetjenester. For deg som er under 18 år og derfor regnes som mindreårig, har disse
DetaljerYRKESETISKE REGLER FOR TOLKER
YRKESETISKE REGLER FOR TOLKER Innhald 1 KVALIFIKASJONER OG FORBEREDELSER TIL TOLKEOPPDRAG... 2 2 INHABILITET... 2 3 NØYTRALITET OG UPARTISKHET... 2 4 TOLKE ALT... 3 5 TAUSHETSPLIKT... 3 5.1 Tolkens forvaltningsmessige
DetaljerMitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud og 19. april 2018
Mitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud 17. 18. og 19. april 2018 Lise Øverland Å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art Sentral prosess i alt vårt samvær og er helt avgjørende
DetaljerGod kommunikasjon via tolk. Jessica P. B. Hansen Tolkesentralen Seksjon for likeverdig helsetjeneste, OUS
God kommunikasjon via tolk Jessica P. B. Hansen Tolkesentralen Seksjon for likeverdig helsetjeneste, OUS Hva er Tolkesentralen? En avdeling i Oslo universitetssykehus Sikrer kvalitet og kompetanse i tolking
DetaljerKUNNGJØRING AV AUTORISASJONSPRØVEN I ALBANSK-, ENGELSK-, SOMALI- OG URDU-NORSK TOLKING HØSTEN 2011/VÅREN 2012
UNIVERSITETET I OSLO Institutt for lingvistiske og nordiske studier KUNNGJØRING AV AUTORISASJONSPRØVEN I ALBANSK-, ENGELSK-, SOMALI- OG URDU-NORSK TOLKING HØSTEN 2011/VÅREN 2012 Ifølge forskrifter om bevilling
DetaljerLikemannsarbeid i rehabiliteringen
Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell
DetaljerKorleis beskytte barn sine opplysningar gitt i fortrulegheit
Korleis beskytte barn sine opplysningar gitt i fortrulegheit Bergen 01.11.17 v/ Marit Hafting Forsker 2 RKBU Overlege BUP Voss «Du har taushetsplikt, ikke sant?» Ja, men unntak: - Foreldre - Barnevern
DetaljerHåndbok. for tolkebrukere
Håndbok for tolkebrukere Innhold Innledning 3 Når skal jeg bruke tolk og hvorfor? 4 Velg rett tolk til oppdraget 6 Typer av tolking 8 Tolkens oppgave hva kan jeg kreve? 12 Lover og regler som regulerer
DetaljerTolk hjelp eller forhindring? 23 mai 2012 Birgit Lie SSHF og RVTS -sør
Tolk hjelp eller forhindring? 23 mai 2012 Birgit Lie SSHF og RVTS -sør 2 Bruk av tolk i NAV IMDI rapport 2012 3328 NAV ansatte: Resultat: Feilinformasjon plikter og rettigheter Manglende oppfølging og
DetaljerKommunikasjon og samspill. Ingrid Hanssen Lovisenberg Diakonale Høgskole, Oslo
Kommunikasjon og samspill Ingrid Hanssen Lovisenberg Diakonale Høgskole, Oslo Noen ganger så føler en at en stanger hodet i veggen at de skjønner ingen ting (Sykepleier C). 1. Mottakeren mottar budskapet
DetaljerKommunikasjon via tolk
Kommunikasjon via tolk Tolkens ansvarsområde Tolkebrukerens (fagpersonens) ansvarsområde Suksesskriterier og utfordringer ved kommunikasjon via tolk 1 Tolking i offentlig sektor Tolketjeneste som bidrar
DetaljerKommunikasjon og bruk av tolk v/ psykolog Kirsti Jareg
Kommunikasjon og bruk av tolk v/ psykolog Kirsti Jareg «Tolk og tolkebruker to sider av samme sak» Hva har tolking med menneskerettigheter, tvang og etikk å gjøre? Rasisme og ulovlig diskriminering i norsk
DetaljerEksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN TAN Kommunikasjon og samhandling. - om vurdering av eksamensbesvarelser
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN TAN3002 - Kommunikasjon og samhandling Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig
DetaljerLovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom
LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom I Norge har vi en rekke lovbestemmelser som skal sikre alle lik tilgang til gode helsetjenester. For deg som er under 18 år og derfor regnes som mindreårig,
DetaljerHåndbok. i kjøp av oversettingstjenester
Håndbok i kjøp av oversettingstjenester Innhold Hvorfor oversette? 4 Hva er en god oversettelse? 5 Hvordan velge oversetterbyrå 6 Tenk flerspråklig fra begynnelsen 8 Før du sender forespørselen 10 Når
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerBare fine opplevelser med tolk - om tolketjenester og lederansvar i helsevesenet. Hanne Maritsdatter Løfsnes, seksjonsleder NSF,
Bare fine opplevelser med tolk - om tolketjenester og lederansvar i helsevesenet Hanne Maritsdatter Løfsnes, seksjonsleder NSF, 15.11.2017 Tolkesentralen - et samarbeid mellom OUS, Ahus og Sunnaas, på
Detaljeroperasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus
operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.
DetaljerAna Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse. Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse
Ana Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse KOMMUNIKASJON VIA TOLK Rett til informasjon Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle
DetaljerFørstehjelp til å kommunisere når barnet ikke hører
Førstehjelp til å kommunisere når barnet ikke hører t kummel s r e t e d arn syns s Mange b å sykehu p e r æ v å du sier a v h r e r kke hø re Hvis de i a skumle d n e t e d er statped.no/helsetegn Til
DetaljerFormidling av psykoseforståelse IIC
Formidling av psykoseforståelse IIC Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon John Fløvig INM Voksenpsykiatri flovig@ntnu.no 97734770 Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet E-post
DetaljerHåndbok i kjøp av oversettingstjenester
Håndbok i kjøp av oversettingstjenester Innhold Hvorfor oversette? 4 Hva er en god oversettelse? 5 Velge oversettingsbyrå 6 Tenk flerspråklig fra begynnelsen 8 Før du sender forespørselen 10 Når du kontakter
DetaljerEN VEILEDNING FOR OVERSETTELSE AV FAGTERMER
EN VEILEDNING FOR OVERSETTELSE AV FAGTERMER av Elie Wardini Professor Denne veiledningen er ment som en hjelp for tolker som i sitt daglige virke må sjonglere mellom to språklige verdener og som på en
DetaljerSV-125 Generell informajson
SV-125 Generell informajson Emnekode: SV-125 Emnenavn: Samfunnsvitenskapelige emner Dato: 24. November 2017 Varighet: Kl. 09:00-13:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen ------------------------------- Det forekommer
DetaljerFagdag med etisk perspektiv Quality Hotel Strand, Gjøvik
Fagdag med etisk perspektiv 29.11. 2016 Quality Hotel Strand, Gjøvik 10.30-11.15 og 11.15-12.15 Hovedmålgruppe: Ansatte i helse- og omsorg Helsetjenester til alvorlig syke og døende med minoritetsbakgrunn
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerKommunikasjon og Etikk
Kommunikasjon og Etikk Med en dose selvinnsikt God kommunikasjon handler om å se den andre. At vi bryr oss om hva den andre sier og mener, og at vi forstår hva den andre sier, Være aktive lyttere, trenger
DetaljerIdette nummeret av. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 7: Kroppsspråk
SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 7: Kroppsspråk Praktiske råd om det å snakke sammen I denne spalten forsøker vi å belyse ulike sider ved den dagligdagse samtalen og gi råd om hvordan man lettere
DetaljerBare spør! Er du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart.
Bare spør! Er du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart. God dialog vil få frem nødvendig informasjon, slik at feil
DetaljerLæringsmål i muntlige ferdigheter
24 LÆRINGSMÅL I MUNTLIGE FERDIGHETER Læringsmål i muntlige ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
DetaljerReligiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling
Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling medisin?? Vestens moderne medisin er i høy grad et vitenskapsorientert fag ikke knyttet opp mot noen form for tro eller religion Hippokrates
DetaljerKommunikasjon og Etikk
Kommunikasjon og Etikk Med en dose selvinnsikt Å se den andre Kommuniaksjon Kommunikasjon Felles etisk plattform Tid til etisk refleksjon Kommunikasjon Informasjon Kommunikasjon Selvinnsikt Humor Momenter
DetaljerTid for tolking. Hilde Fiva Buzungu Hanne Maritsdatter Løfsnes
Tid for tolking Hilde Fiva Buzungu Hanne Maritsdatter Løfsnes Hvorfor trenger du tolk? Likeverdige helsetjenester En profesjonell tolketjeneste er avgjørende for å kunne utøve likeverdige helsetjenester
DetaljerSpørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen
Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen Du var for kort tid siden registrert som nærmeste pårørende til en pasient i vår intensivavdeling. Vi forstår at dette var
DetaljerVi vil komme inn på: Tolking og lovverket. Når/hvorfor/hvordan? Arbeid med tolk i bofellesskap. Ved Gudrun Nordmo, spesialrådgiver RVTS Øst
Når/hvorfor/hvordan? Arbeid med tolk i bofellesskap Ved Gudrun Nordmo, spesialrådgiver RVTS Øst Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging www.rvtsost.no Vi vil komme inn
DetaljerLæreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data
Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data 1 2 Observasjon 3 4 5 6 7 Summeoppgave: Hva er det som gjør at vi ser forskjellig? Hva gjør
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerVeiledede praksisstudier. Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet
Veiledede praksisstudier Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet Studentens navn:...student nr....kull:. En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten hva hun/han
Detaljer1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
DetaljerDen viktige samtalen
Den viktige samtalen Hvordan forberede seg til og forholde seg under en tolkesamtale tikktalk.com tikktalk.com Innhold DEL 1 Trenger jeg tolk? 1.1 Trenger jeg tolk? 1.2 Tolkens funksjon 1.3 Hvordan finne
DetaljerNår/hvorfor/hvordan? Arbeid med tolk i bofellesskap
Når/hvorfor/hvordan? Arbeid med tolk i bofellesskap Ved Gudrun Nordmo, spesialrådgiver RVTS Øst Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging www.rvtsost.no Vi vil komme inn
DetaljerPraktiske råd om det å snakke sammen
SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 9: Oppsummering Praktiske råd om det å snakke sammen Margit Corneliussen, Line Haaland-Johansen, Eli Qvenild og Marianne Lind I denne spalten har vi gjennom åtte artikler
DetaljerBARNS DELTAKELSE I EGNE
BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang
DetaljerRegionalkonferanse i Bergen Emosjonsregulering for ansatte Linda Gregersen og Frode Heiestad
Regionalkonferanse i Bergen 2016 Emosjonsregulering for ansatte Linda Gregersen og Frode Heiestad Problemstillinger Hvordan er emosjoner en integrert del av de ansatte i skolen sin hverdag? Hvorfor bør
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerKonfliktdempende kommunikasjon. Den krevende dialogen
Konfliktdempende kommunikasjon Den krevende dialogen Målet for dagen!!! Øke bevisstheten rundt egen fremtreden og holdninger i møte med alle mennesker. Barn som voksne!! Få en forståelse av at bruk av
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerLokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo
Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg
DetaljerTOLKENS TAUSHETSPLIKT
TOLKENS TAUSHETSPLIKT UNDERTEGNING AV TAUSHETSERKLÆRING FOR TOLKER OG INFORMASJON OM HVA TAUSHETSPLIKTEN INNEBÆRER TikkTalk ønsker å skape trygghet for kunder, samtidig som vi også ønsker å avklare hvor
DetaljerHumaNovas Etiske Regler. Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer
s Etiske Regler Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer Utbildning AB 2011 1 Våre Etiske Regler s grunnleggende prinsipp er alle menneskers likeverd, rett til personlig
DetaljerForeldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009
Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene
DetaljerIforrige nummer av. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 5: Samtalestrategier II
SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 5: Samtalestrategier II Praktiske råd om det å snakke sammen I denne spalten tar vi for oss hvordan vi best mulig kan legge til rette for at personer med afasi kan
DetaljerRelasjonskompetanse (Spurkeland 2011)
Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv
DetaljerBarnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Regelverkssamling for PPT 11. oktober 2016 Oslo Barnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning
DetaljerEr du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart.
Bare spør! Er du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart. Sjekk sykdoms informasjon og din journal på helsenorge.no God
DetaljerBrukermedvirkning i forskning
Brukermedvirkning i forskning - en vei til suksess Brukermedvirkning i forskning En vei til suksess 1 Dette settet med referansekort kommer sammen med et hefte som inneholder mer detaljert informasjon
DetaljerEt langt liv med en sjelden diagnose
Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92
DetaljerStrategier for fastleger i møte med innvandrerpasienter
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Research Group for General Practice Strategier for fastleger i møte med innvandrerpasienter Stefán Hjörleifsson Strategier for fastleger i møte med innvandrerpasienter
DetaljerTIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK
TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK Opplæringsmateriellet er et supplement til undervisningen og ikke en erstatning for den. Læring er en sammensatt endringsprosess og
DetaljerInnbyggerundersøkelsen i Helsedataprogrammet
Innsiktsrapport Innbyggerundersøkelsen i Helsedataprogrammet Kombinert kvantitativ og kvalitativ undersøkelse om innbyggeres holdninger til bruk av helsedata Mai 2019 Introduksjon Mer og bedre helseforskning
DetaljerFamilie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)
Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24) Din mening om ditt familiemedlems siste innleggelse i en intensivavdeling. Ditt familiemedlem har vært pasient i vår intensivavdeling.
DetaljerTOLK. Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Elise Marie McCourt rådgiver. med bidrag fra representant Anisa Jama
TOLK Fylkesmannen i Oslo og Akershus Elise Marie McCourt rådgiver med bidrag fra representant Anisa Jama EN TOLK ER: «en som gjengir muntlig, og på et annet språk, en persons tale for andre lyttere på
DetaljerAFASI OG KOMMUNIKASJON. Hege Riis, logoped Tlf:
AFASI OG KOMMUNIKASJON Hege Riis, logoped hegeriis.hr@gmail.com Tlf: 99448889 HVA ER AFASI? Afasi er språk- og kommunikasjonsvansker etter en ervervet skade i hjernen Hjerneslag, som omfatter både blødning
DetaljerVurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget
Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -
DetaljerSkjermtolking ved Tolkesentralen
Skjermtolking ved Tolkesentralen SMARTsam SIHF, 29. mai 2017 Hanne Maritsdatter Løfsnes, seksjonsleder Tolkesentralen - et samarbeid mellom OUS, Ahus og Sunnaas, på oppdrag fra Helse Sør-Øst Oppgaver:
DetaljerLanguage descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk
Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger
DetaljerMANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK
MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte VURDERINGSKRITERIER NORSK Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.
DetaljerMARIT HALVORSEN, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT. Det helserettslige medvirkningsbegrepet: Hva betyr det i praksis
MARIT HALVORSEN, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Det helserettslige medvirkningsbegrepet: Hva betyr det i praksis Samvalg Ordet har ingen juridisk betydning Det er en oversettelse fra engelsk shared
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerSamtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag
Samtale med barn David Bahr Spesialpedagog Fagdag 25.09.2019 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til Å ikke forstå hva det snakkes om Foreldrenes reaksjoner
DetaljerTolk i terapi og psykososialt arbeid. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo, RVTS Øst
Tolk i terapi og psykososialt arbeid. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo, RVTS Øst 1 Her kan du få svar og råd i forhold til noen av dilemmaene som kan dukke opp når du arbeider med tolk. Dette er fordypende
DetaljerHåndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune
Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,
DetaljerEUROPEISK UNGDOMS ETISKE RETNINGSLINJER
EUROPEISK UNGDOMS ETISKE RETNINGSLINJER Vedtatt enstemmig av landsstyret på LS03/19 den 01. mars 2019 Innledning Europeisk Ungdom er en åpen og inkluderende organisasjon. Dette dokumentet har som formål
DetaljerRyggen på tyrkisk. Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn.
Ryggen på tyrkisk Et prosjekt om å tilpasse helsetilbud til personer med ikke etnisk norsk bakgrunn. Prosjektledere: Ingvild Lie Indergaard og Sigrid Hveding Sørensen 6.mai 2010 Kysthospitalet, Avd. Bedrift
DetaljerHvordan snakke bedre med pasienten? Pasientopplevelser med fastlege og sykehus
Foto: Colourbox Hvordan snakke bedre med pasienten? Pasientopplevelser med fastlege og sykehus Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Februar 2017 Målgruppe og utvalg Landsrepresentativt
DetaljerGenerell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG)
Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Det som kjennetegner en brobygger (lærer eller SKG) vil variere i de forskjellige partnerlandene. Det kan være ulike krav til en SKG som følge
DetaljerGJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP
GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP Forberedelse til deltakelse i læringsnettverket IHI Institute for Healthcare Improvement i USA har nyttige erfaringer med å intervjue 5 pasienter som har blitt reinnlagt i
DetaljerHos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes
Hos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes Mennesker med autisme kan som andre mennesker se, høre, smake, føle og lukte bra. (Noen ganger bedre enn andre mennesker.) Å motta informasjon er ofte
DetaljerTydelig kommunikasjon gir Arbeidsglede ANNE GRETE HOELGAARD BEDRIFTSSYKEPLEIER/HMS-RÅDGIVER FOREDRAG M
Tydelig kommunikasjon gir Arbeidsglede ANNE GRETE HOELGAARD BEDRIFTSSYKEPLEIER/HMS-RÅDGIVER FOREDRAG M44 26.10.17 SANDNES / 2017.10.30 / / SIDE 1 God kommunikasjon så viktig - og så komplisert / SIDE 2
DetaljerBruk av tolk i kommunehelsetjenesten egne erfaringer. Trygve Kongshavn, fastlege
Bruk av tolk i kommunehelsetjenesten egne erfaringer Trygve Kongshavn, fastlege Tolking Lovfestet pasientrettighet Hvem skal betale? Kvalitet tolk? OBS: Plikt til å bruke tolk, er ikke særskilt behandlet
DetaljerPå go fot med fastlegen
Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens
DetaljerEksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftlig eksamen
Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensveiledningen gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og hvordan denne skal vurderes. Veiledningen skal være kjent for elever, voksne
DetaljerNETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten
NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG Mestringsenheten Teoretiske bidrag for utvikling av nettverkstilnærminger/-møter bl.a.: John Barnes, sosiolog : den som regnes som opphavsmann for begrepet sosialt nettverk
DetaljerÅ lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.
Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny
Detaljer