Innholdsproduksjon og organisering av dette i nettbasert læring
|
|
- Holger Thorbjørnsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innholdsproduksjon og organisering av dette i nettbasert læring Høgskolelektor Jarle Larsen, Høgskolen i Sør-Trøndelag, AITeL Nettverksuniversitetet, mars 2004 Delrapport fra Fagforum for produksjonsteknikk
2 Innhold 1 Innledning Produksjon av lærestoff Målgrupper for lærestoffet Kostnader Pedagogiske forhold Læringsobjekt Definisjon av et læringsobjekt RLO vs. SCO Karakteristikk av en SCO Aggregering av SCO Eksempel på produksjon av en leksjon (RLO) Produksjonsprosessen Templates Oppsummering Læringsobjekt og standarder Standarder Oppsummering Lagring av læringsobjekt Distribusjon av læringsinnhold Organisering av innholdsproduksjon Personlig kompetanse Komplementære ferdigheter Ressursteam Multimediesenter Nettpedagogikk Sluttkommentar Referanser Høgskolelektor Jarle Larsen, HiST 2
3 1 Innledning I hovedmengden av de kurs som i dag tilbys gjennom NVU, er opplegget basert på at studenten henter ned leksjoner og øvinger fra en web-side og kommuniserer med lærer/veileder via e-post. Med innføringen av Kvalitetsreformen vil det bl.a. bli lagt vekt på at studenten skal være mer aktiv i læringsprosessen og gjennomføre deler av studiet i samarbeid med andre studenter. Lærerne skal på sin side bruke mer tid på oppfølging og veiledning av studentene. Dette tilsier at læreren til enhver tid bør ha mulighet til å se studentens progresjon i faget. Da ett av målene i Kvalitetsreformen er at studentene skal vurderes underveis i læringsløpet, vil det være behov for at oppfølging, veiledning og tilbakemeldinger til studentene kan dokumenteres for bruk ved eventuell klage på karakter. Ut fra dette ser en på følgende hovedområder som er forbundet med innholdsproduksjon i nettbasert læring: 1. Produksjon og gjenbruk av lærestoff 2. Standarder 3. Lagring og utveksling av lærestoff. Rettigheter 4. Distribusjon av lærestoff 5. Organisering av innholdsproduksjon 6. Nettpedagogikk 2 Produksjon av lærestoff Helt opp til våre dager har fjernundervisningen vært opptatt av de mulighetene teknologien ga for økt distribusjon og tilgang på læringstilbud. Mange har anklaget fjernundervisningsaktørene for å ha flyttet auditoriet til nettet ved at det er ren kunnskapsformidling som blir utført. Kritikerne hevder at den mulighet til ulike former for interaksjon som teknologien muliggjør, har i hovedsak vært fraværende. Jeg er ikke ubetinget enig med kritikerne, for studenten har ikke alltid hatt den nettilkobling som gjør det mulig å laste ned video, animasjon etc. raskt nok. Ved interaktivt lærestoff har også tellerskrittene gitt store kostnader for studenten. Videre så krever utvikling av interaktivt lærestoff at forfatteren har god kompetanse til å produsere de interaktive bitene eller han må kjøpe denne tjenesten. Uansett kan kostnadene bli for store enten i form av eget timeforbruk eller i form av betalt oppdrag. Derfor vil jeg hevde at den form for fjernundervisning vi til nå i hovedsak har hatt, har vært riktig ut fra de teknologiske forutsetninger. Det har ikke vært store kostnader med produksjonen. Det har ikke vært problem for studentene å få tilgang til lærestoffet med de båndbredder som har vært tilgjengelig og det har dermed vært mulig å holde prisen på kursene på et akseptabelt nivå, til glede for studentene. Nå når bredbånd om ikke lenge blir omtrent landsdekkende og det kommer stadig nye verktøy som gjør det mulig å lage interaktive elementer, vil det være aktuelt å se på innholdsproduksjon med nye øyne. Telenor FoU gjennomførte i 1999 to store landsomfattende undersøkelser om erfaringer med IKTbasert læring. Begge undersøkelsene viser at det brukerne er minst fornøyd med ved nettbasert læring, er den pedagogiske kvaliteten Høgskolelektor Jarle Larsen, HiST 3
4 2.1 Målgrupper for lærestoffet Det må utvikles kurs for de ulike målgrupper. Noen ønsker å videreutdanne seg og ta kurs som gir studiepoeng. Andre ser behovet for en omskolering, mens noen tar kurs for å øke sin egen kompetanse og dermed bli i stand til å utføre jobben på en bedre måte. Bedrifter/virksomheter har behov for at de ansatte får kompetanseheving på generelt nivå eller i spesifikke fagdomener. Innenfor alle disse målgrupper vil de studerende ha forskjellige forkunnskaper og det vil være behov for å kunne individtilpasse kursene. Kursene må kunne bygges opp av forskjellige elementer alt etter hvilken kontekst kurset tilhører eller hvilke forkunnskaper den studerende har. Det siste krever at det også er mulig for den studerende å kunne teste sine forkunnskaper før vedkommende starter på et kurs. Ved manglende kunnskap skal studenten få informasjon om hvilke elementer som må gjennomgås, før kursstart. For å kunne nå flere målgrupper med lærestoffet vil det være nødvendig å bygge opp de ulike moduler/leksjoner i et kurs av mindre elementer slik at samme kurs for to ulike målgrupper ikke inneholder de samme elementene. Ved å bryte ned lærestoffet i elementer vil en oppnå mye større fleksibilitet ved produksjon av leksjoner. 2.2 Kostnader Det stilles stadig større krav til kvaliteten på nettbaserte kurs og dette kan fort medføre store kostnader for kurstilbyderne. Kostnadene er derfor et viktig aspekt ved utvikling av lærestoff og kan variere mye alt etter hvor interaktivt lærestoffet skal være. Lærestoff, som er som en kopi av en bok, kan produseres rimelig. Mens lærestoff med stor grad av interaktivitet kan bli relativt kostbart alt etter typen av interaksjon. Det som blir avgjørende for kostnaden er muligheten for gjenbruk av elementene som benyttes i lærestoffet. Elementets levetid er en viktig faktor da lang levetid kan tilsi større kostnad for elementet. Videre må en vurdere muligheten av å kunne selge elementene til andre kurstilbydere. En må forvente at forlag og andre virksomheter vil begynne å produsere innholdselementer og at disse kan kjøpes til en fornuftig pris. 2.3 Pedagogiske forhold Sentralt i alt som handler om læring, også nettbasert læring, står pedagogikken. Mange har gitt uttrykk for at det har vært for mye fokus på teknologiske løsninger og at pedagogikken har kommet i bakgrunnen. Dette tilsier at en må ta i bruk pedagogiske virkemidler ved design av læringsløsning. Det må være et godt brukergrensesnitt som er enkelt, intuitivt, oversiktlig og lett å navigere i. Det er viktig at lærestoffet inneholder elementer som stimulerer til refleksjon og diskusjon. Det trenger ikke å være så store virkemidler som skal til for å skape litt variasjon i innholdet og dermed virke engasjerende og motiverende for studenten. Med den teknologien vi har i dag og vil ha i nær framtid, så skulle det være gode muligheter til å skape variasjon i medieuttrykket. Bruk av lyd, bilde, video, animasjoner, simuleringer, Flash, spørsmål etc. kan gi verdifulle pedagogiske effekter i læringsprosessen. En må ikke overdrive bruken av slike virkemidler for det kan virke stressende og irriterende. En må også vurdere hvilket utstyr studenten har slik at lærestoffet blir tilgjengelig. Hvis ikke må en vurdere alternative løsninger for disse f. eks ved å produsere en CD med lærestoffet. Høgskolelektor Jarle Larsen, HiST 4
5 2.4 Læringsobjekt Ved produksjon av lærestoff må en ta i betraktning målgrupper, kostnader og pedagogikk. Det ideelle målet må være å produsere lærestoff av høy kvalitet som når flest mulig målgrupper, har lave kostnader og bygd på gode pedagogiske prinsipper. Dette betyr at lærestoffet må bygges opp av læringselementer som settes sammen til en helhet f. eks en leksjon. Et slikt læringselement kan vi kalle en SCO (Shareable Content Objekt) og ved å sette sammen flere SCO til en helhet får vi en leksjon som vi kan beskrive som et læringsobjekt (LO) eller som enkelte benytter gjenbrukbart læringsobjekt (RLO Reusable learning object) Definisjon av et læringsobjekt Det er flere ulike definisjoner på hva et læringsobjekt er: "A learning object, narrowly defined, refers to a small, stand-alone unit of instruction that can be tagged with descriptors and stored in repositories for reuse in various instructional contexts." (Cheryl J Hamel and David Ryan-Jones[1]). A Reusable Learning Object (RLO) is an element of or all of an instructional program that is delivered using technology. RLO's can be lesson plans, case studies, quizzes, simulations, or interactions." (Encyclopedia of Learning Technology). Enhver digital ressurs som kan gjenbrukes for å støtte læring. (Wiley) Et læringsobjekt er den minste komponent som beskriver en minste læringsaktivitet. (Fritt etter UKeU, London) Som vi ser så er definisjonene forskjellig. Personlig har jeg sansen for definisjonen til UKeU, men jeg vil modifisere den noe og da blir definisjonen som følger: Et gjenbrukbart læringsobjekt er den minste kontekstfrie komponent som beskriver en minste læringsaktivitet med et gitt læringsmål og som kan beskrives med metadata og lagres i en database for gjenbruk i ulike læringskontekst. Ut fra min definisjon må et læringsobjekt (LO) eller et gjenbrukbart læringsobjekt (RLO) inneholde et læringsmål, være beskrevet med metadata, ha et innhold, ha læringsaktiviteter og innholde nødvendige tester/vurderinger. En figur fra E-learning competency center viser strukturen i et slikt læringsobjekt: Grupperingene av innhold (content), læringsaktivitet (practice) og test/vurdering (assessment) kan bygges opp av rå media assets (byggeklosser) som f. eks. tekst, audio, bilde, video, Flash, applets, animasjon eller andre assets som er nødvendig for den gitte målgruppe. Høgskolelektor Jarle Larsen, HiST 5
6 2.4.2 RLO vs. SCO Hva er så forskjellen på RLO (gjenbrukbart læringsobjekt) og SCO? Som vi så i de ulike definisjoner av et læringsobjekt så finner en ikke noen entydig definisjon. En SCO er også et læringsobjekt, men det er det minste læringsobjektet (bygget opp av assets) som kan lagres og beskrives med meta-data slik at et LMS kan forholde seg til det og at det kan spores. Ved utarbeidelse av en leksjon kan vi tenke oss at de enkelte SCO omhandler emnene i leksjonen, mens det gjenbrukbare læringsobjektet er leksjonen som består av en aggregering av noen SCO. I tillegg skal leksjonen ha oversikt og en oppsummering. Begge disse deler utgjør også hver sin SCO Karakteristikk av en SCO Cisco Systems har gitt følgende karakteristikk av en SCO: Karakteristikk Små enheter for læring Komplett Gjenbrukbar Aggregerbar Beskrives med meta-data Forklaring 2 til 15 minutter Kan bli gjennomført uavhengig av andre Kan bli brukt i ulike kontekst og til flere formål Kan bli koblet sammen med andre til et større innhold Har beskrivende informasjon som muliggjør søking Som en ser så skal en SCO være en selvstendig enhet som tar for seg et emne på en fullstendig måte. Hvis en student har behov for å tilegne seg kunnskapen om dette spesielle emnet, enten fordi han har huller i forkunnskapen, eller dette emnet er av spesiell interesse, så skal studenten kunne gjennomføre denne ene SCO Aggregering av SCO Ved å kombinere flere SCO til en helhet får en et RLO (Reusable Learning Content). Den enkelte SCO må være beskrevet med meta-data på en slik måte at det vil være enkelt å kombinere de riktige SCO. Figuren under viser hvordan en kombinerer flere SCO til en RLO eller en leksjon: Høgskolelektor Jarle Larsen, HiST 6
7 Ved utvikling av et kursinnhold må en først bryte ned kursets overordnede læremål til delmål og for hvert delmål lages det et gjenbrukbart læringsobjekt (RLO) eller leksjon. For hver RLO definerer man hvilke SCO som skal lages eller benyttes fra eksisterende database Eksempel på produksjon av en leksjon (RLO) Det skal utvikles et kurs med tittelen Prosjektplanlegging. Et av læremålene i kurset er å forstå hvilke faktorer som må legges til grunn for å etablere et funksjonelt prosjektteam. Det må da utarbeides en leksjon eller RLO som beskriver hvordan en skal etablere et funksjonelt prosjektteam. Enhver RLO skal begynne med en oversikt og avslutte med en oppsummering og eventuelt etterfulgt av en kunnskapstest. En kan da tenke seg at denne RLO som omhandler hvordan en skal etablere et prosjektteam, består av følgende SCO: En oversikt som beskriver innholdet i leksjonen og læremålet En tekst som introduserer de ulike strategier en må følge for å etablere et team En case studie som viser hvordan et team ble etablert i et konkret prosjekt En oppgave der de lærende utarbeider roller og arbeidsfordeling mellom prosjektdeltakerne i et virkelig prosjekt Ressurser som støtter læremateriellet (f. eks. Gantt kart for å følge opp prosjektet). Figuren nedenfor viser hvordan RLO og SCO s er konstruert: Meta-data Wrapper RLO Oversikt (SCO) Tekst (SCO) Case studie (SCO) Oppgave (SCO) Ressurser (SCO) Høgskolelektor Jarle Larsen, HiST 7
8 Wrapper inneholder attributter som gjør det mulig å knytte læringsobjektet til tester, studentprofil og andre funksjoner. Mange hevder at hver leksjon skal starte med en fortest og avslutte med en sluttest. Det er mange måter å bruke disse testene på. Hvis for eksempel en student er usikker på om han har den kunnskapen som leksjonen dekker, så kan han ta sluttesten uten å gjennomføre leksjonen. Hvis det avsløres kunnskapsmangel så får studenten informasjon om hvilke SCO som bør gjennomføres for å tette kunnskapshullene eller studenten blir rådet til å gjennomføre hele leksjonen. Sluttesten kan også tas etter gjennomført leksjon og studenten får eventuelt informasjon om hvilke SCO som bør repeteres. I fortesten kan studenten på tilsvarende måte få informasjon om hvilke SCO utenfor leksjonen som bør gjennomføres før oppstart med leksjonen. Husk at en SCO kan ha samme innholdsstrukturen som et RLO, men den er på et enklere nivå Produksjonsprosessen Det er viktig å følge en bestemt arbeidsmetodikk og bruke en fast metode i produksjonsprosessen. En kan dele inn denne prosessen i 5 faser: Fase 1: Analyse Fase 2. Design Fase 3: Utvikling Fase 4: Leveranse Fase 5. Evaluering Fase 1 Analyse: I denne fasen må en identifisere de ulike målgrupper og hvilke læringsbehov de har. Kursinnholdet defineres og en setter opp læringsmålene i kurset. Fase 2 Design: I denne fasen bestemmes læringsmetode, valg av innhold og media. Hvert læringsmål assosieres med en RLO som igjen brytes ned i en eller flere SCO. Det utarbeides læringsmål for hver enkelt RLO og SCO. Fase 3 Utvikling: Her bygges de ulike RLO og SCO. Her utarbeides også de tester som skal brukes. Det vil være fornuftig å benytte et forfatterverktøy i denne delen av prosessen. Evaluere det som er produsert, gjerne ved hjelp av en studentgruppe, for å kvalitetssikre leksjonene. Fase 4 Leveranse: Lærestoffet publiseres i et LMS, på CD-rom etc. Fase 5 Evaluering: Utfør undersøkelser for å få feedback på lærestoffet slik at nødvendige oppdateringer kan bli gjort Templates Studentene ønsker å ha intuitive og enkle brukergrensesnitt. Dette er særlig viktig for de som ikke er så fortrolig med bruk av PC. Derfor vil det være fornuftig å tilby de ulike kurs i et felles rammeverk. Dette kan oppnås ved at det benyttes felles templates ved utarbeidelse av kurs. Dette kan også gi en markedsmessig positiv effekt ved at mange studenter vil velge et studium som har samme visuelle utforming som tidligere kurs de har gjennomført Oppsummering For å utvikle et dynamisk og interaktivt lærestoff som kan virke engasjerende og motiverende på studenten, er det behov for å bryte ned lærestoffet i mindre enheter der den minste enheten som kan beskrives med metadata er en SCO (Shareable Content Object). Høgskolelektor Jarle Larsen, HiST 8
9 Hver SCO skal være en selvstendig liten enhet som er kontekstuavhengig. Flere SCO kombineres til en RLO i en bestemt kontekst. De ulike SCO må kunne brukes i ulike kurs og være tilgjengelig for de ulike kursutviklere. Dette betyr at de må lagres i en database på en slik måte at de lett kan gjenfinnes og at de er søkbar. Dette gjøres ved at de beskrives med metadata. 3 Læringsobjekt og standarder Produksjon av innhold med ulike former for interaktivitet er ressurskrevende. Derfor vil det være av interesse at bruken av de ulike læringsobjekt blir hyppig i forhold til kostnaden med produksjon av læringsobjektet og dets levetid. Et læringsobjekt med lang levetid forsvarer en større investering enn ett med kort levetid. Et læringsobjekt kan i tillegg til at det benyttes av forfatteren også gjøres tilgjengelig for andre kursholdere. Det vil altså være snakk om kjøp og salg av læringsobjekter. Ved at læringsobjekter på denne måten skal ha mulighet for å bli brukt i ulike læringsmiljø må det settes krav til at læringsobjektene utvikles med en felles standard for lagring, gjenfinning, aggregering, sporing etc. Ut fra den fleksibiliteten i bruk en ønsker at læringsobjekt skal ha må en kunne kreve at et læringsobjekt skal: Være tilgjengelig på en anvendbar måte fra enhver kilde Kunne utveksles fritt mellom forskjellige læringsmiljø og være anvendbar i ulike læringsplattformer (LMS). Ha varighet uavhengig av eventuelle endringer i infrastruktur Kunne gjenbrukes Kunne gjenfinnes Vedlikeholdes slik at alle kurs som bruker læringsobjektet blir oppdatert Kombineres med andre læringsobjekt til en større helhet For at kravene til et læringsobjekt skal kunne oppfylles er det nødvendig at de ulike læringsmiljø følger en felles standard. 3.1 Standarder En effektiv utveksling av innhold mellom ulike læringsplattformer forutsetter gjenkjennbare strukturer. De ulike LMS-er må kunne tolke innholdsstrukturen i de læringsobjekt som importeres. SCORM (Shareable Content Objekt Reference Modell) er et eksempel på en slik struktur. SCORM består av: Content Model: Terminologi som definerer innholdskomponenter Content Packaging: Definerer hvordan innholdskomponenter skal struktureres og aggregeres til en læringsressurs Metadata: En beskrivelse av komponentene Sequencing and Navigation: En regelbasert modell for beskrivelse av sekvensiering og leveringsrekkefølge Content Model beskriver hvordan en kan sette sammen komponenter til en større helhet. Content Modell består av assets, SCO og RLO. SCO bygges opp av assets og RLO bygges opp av SCO s. Høgskolelektor Jarle Larsen, HiST 9
10 Content Packaging tilbyr en standardisert måte å utveksle læringsobjekter mellom ulike LMS-er, andre system og forfatterverktøy. Her beskrives også strukturen og den tiltenkte måten å bruke læringsinnholdet på. Metadata er data om data og er informasjon om en bit læringsinnhold. En kan sammenligne det med et bibliotekskartotek som inneholder informasjon om de enkelte bøker (forfatter, tittel, forlag osv.). På tilsvarende måte inneholder et læringsobjekts metadata informasjon om objektet. Metadata et metodeverk for å beskrive og identifisere hver enkelt komponent i et læringsinnhold. Metadata bør anvendes på den minste komponent i et læringsinnhold til større enheter som kurs. Dermed vil det være like enkelt å finne og gjenbruke et bilde eller en tekstside som en leksjon eller et helt kurs. Metadata har mindre betydning hvis læringsinnholdet bare er tiltenkt en bestemt målgruppe eller anvendt til et bestemt formål. Metadata har betydning når fri gjenbruk og utveksling er målet. Metadata er også viktig når pensum ikke er forhåndsbestemt, men den studerende kan selv finne fram til innhold som er relevant for hans behov. Sequencing and Navigation strukturer læringsobjektene i forhold til hverandre ved å assosiere sekvensinformasjonen til det enkelte læringsobjekt. I SCORM er sekvenseringsinfoen en del av Content Aggregation og er lagret eksternt i forhold til læringsobjektet. LMS-et starter opp læringsobjektene til et bestemt læringsinnhold og anvender den definerte sekvensieringen. 3.2 Oppsummering Dette er bare en kort og ufullstendig beskrivelse av standarder. Temaet er omfattende og til dels komplekst. For kursdesignere er det viktig at de benytter verktøy som har innebygget de nødvendige standarder, slik at deres oppgave er å beskrive de nødvendige metadata. Ved å beskrive de riktige metadata må de ulike verktøy og LMS-er håndtere det øvrige på en riktig måte uten problem for kursdesigneren. 4 Lagring av læringsobjekt NVU har en del høgskoler som medlemmer. Ved flere av høgskolene er det samsvarende studieretninger og det produseres læringsinnhold med tilsvarende samme læringsmål samtidig ved flere høgskoler. Med behovet for mer interaktivt læringsinnhold, det være seg på campus eller i fjernundervisningen, vil det være ressurssparende om det kunne utveksles læringsobjekt mellom høgskolene. Dette vil kunne utløse problemstillinger som opphavsrett, royalty osv., men disse forhold vil ikke bli drøftet i denne artikkel. Det er forhold som NVU eventuelt må ta opp til vurdering. Produksjon av media krever en viss kompetanse og kan være kostnadskrevende. Derfor vil det være økonomisk gunstig om læringsobjektene kunne anvendes i kurs ved flere høgskoler. Dette krever at lagringen av læringsobjekt som forfatteren ønsker skal være tilgjengelig for andre, blir lagret slik at tilgjengeligheten er god uavhengig av hvilket LMS som blir benyttet. Et forslag vil være å utvikle en slik innholdsdatabase hos BIBSYS. Dette er noe NVU må drøfte og ta stilling til. 5 Distribusjon av læringsinnhold I en læringsprosess er det ikke bare selve læringsinnholdet som er av betydning, men et viktig aspekt er administreringen av læringsløpet. Læreren bør kunne følge studentens progresjon i kurset for å kunne motivere studenten om nødvendig. Det er behov for kommunikasjon mellom student/lærer og student/student. Andre viktige behov er asynkrone og synkrone samarbeidsverktøy. Det er altså mange elementer som inngår i en total læringsprosess og for at dette skal være mulig, er det blitt vanlig å benytte et LMS. Et LMS må støtte de nødvendige standarder slik at hele kursinnholdet kan importeres og i tillegg må LMS-et ha de nødvendige funksjoner som støtter læringsprosessen. Uavhengig av hvilket LMS den Høgskolelektor Jarle Larsen, HiST 10
11 enkelte høgskole benytter, må det være mulig å importerer læringsobjekt i sin minste form som en SCO og som større kurspakker. 6 Organisering av innholdsproduksjon I utgangspunktet er det den enkelte kursansvarlig som er ansvarlig for faginnholdet i et kurs og til nå har det i hovedtrekk vært denne personen som har utviklet alt innhold i kurset. I framtiden vil det også være enkeltpersoner som har ansvar for kursinnholdet, men i tillegg til egen produksjon kan det være aktuelt å benytte læringsobjekt utviklet av andre eller få produsert nytt innhold av andre instanser, enten innenfor høgskolesystemet eller av eksterne instanser. En må forvente at de kursansvarlige får et bredere spekter av innholdselementer til å bygge opp faginnholdet i sine kurs. Figuren nedenfor viser hvordan en kan tenkes seg de ulike nivå for produksjon av kursinnhold: 6.1 Personlig kompetanse I utgangspunktet bør den kursansvarlige kunne utføre mest mulig av innholdsproduksjonen. Bruk av teksteditor, PowerPoint, enkle tegneverktøy og forfatterverktøy bør den enkelte lærer være i stand til å utføre. For å sikre dette må det gis tilbud til lærerne om kompetanseheving slik at de blir i stand til selv å utføre de grunnleggende ting ved innholdsproduksjon. Kursene bør tilbys som fysiske kurs og nettbaserte kurs. Nettbaserte kurs vil for mange være enklere å tilpasse den personlige tidsplan. Det må også tilbys nettbasert kurs for de lærere som er spesielt interessert i å heve sin kompetanse for innholdsproduksjon ut over det generelle kompetansenivå som alle bør besitte. Når er det forsvarlig for en lærer å bruke tid på avansert utvikling av innhold som for eksempel video, animasjoner, Flash etc.? Høgskolelektor Jarle Larsen, HiST 11
12 Med få unntak for spesielt interesserte lærere er vel svaret, aldri. Det å lage avansert innhold er tidkrevende og det krever fagkunnskap. Det å ta opp en video er ikke alltid det vanskeligste, men å redigere en video slik at informasjonen blir interessant og engasjerende og at tidslengden blir riktig i forhold til den informasjon den gir, er ikke så enkelt. Derfor bør hovedregelen være at lærerne bruker tiden på fagene sine og oppgradere seg der og lar de som er profesjonelle på avansert innholdsproduksjon gjøre den del av jobben for læreren. 6.2 Komplementære ferdigheter Når lærerne arbeider i team innenfor et kurs vil den totale kunnskapen i teamet ofte være større enn hos den enkelte lærer og dermed kan et team mestre en større del av innholdsproduksjonen selv. Her også må lærerteamet vurder hva de bruker tiden på slik at de tidkrevende deler av innholdsproduksjonen settes bort til f. eks. et multimediesenter som har profesjonelle personer innenfor de ulike grener av multimedieproduksjon. Dette at et lærerteam er ansvarlig for innholdsproduksjonen i et kurs, er også med på å sikre den pedagogiske kvalitet i kurset. 6.3 Ressursteam Det er viktig å sikre at det ved den enkelte høgskole er noen som følger utviklingen av de ulike aspekt innenfor nettbasert læring. En tenker her bl. a. på innholdsproduksjon, nettpedagogikk, valg og bruk av verktøy og system, felles standarder osv. Derfor bør det ved den enkelte høgskole etableres et ressursteam. Arbeidsoppgaver til et slikt ressursteam kan være: Ha ansvar for at det blir utviklet kurs som gir kompetanseheving i innholdsproduksjon Ha ansvar for at det blir utviklet kurs i nettpedagogikk Vurdere og anbefale ulike verktøy til bruk i innholdsproduksjon Ha ansvar for å etablere samarbeidsfora innenfor avdelingene og på tvers av avdelingene Være et orakel for lærerne Ta i mot brukerønsker og behov og vurdere tiltak ut fra disse Ha ansvar for å utarbeide brukerkurs for de ulike verktøy og system som benyttes ved høgskolen Være et bindeledd med resursteam ved de andre høgskolene Følge med i utviklingen internasjonalt og videreføre viktig nytt til lærerne Her kan en se for seg at NVU kan ha en rolle som koordinator mellom ressursteamene ved høgskolene. NVU kan være initiativtaker til faglige prosjekt, faglig samarbeid, bruk av felles standarder osv. Skal en lykkes med ny form for innholdsproduksjon som skal gi bedre pedagogisk kvalitet på kursene, vil det være nødvendig med en eller annen form for ressursteam som kan bistå lærerne i utviklingen av kursinnhold. 6.4 Multimediesenter Produksjon av avansert innhold krever personell med fagkunnskap om slik produksjon. Derfor vil det være behov for et multimediesenter der lærerne kan få utført de produksjoner de har behov for og som de selv av ulike grunner ikke kan utføre. Det ideelle hadde vært om hver enkelt høgskole hadde sitt multimediesenter, men dette er avhengig av hvilken finansieringsmodell en kan lage. Hvis et multimediesenter har mulighet til å levere tjenester til eksterne kunder, vil dette kunne bidra til etablering ved den enkelte høgskole. Høgskolelektor Jarle Larsen, HiST 12
13 Alternativt kan en tenke seg at et multimediesenter ved en høgskole kan levere tjenester til flere høgskoler. En tredje mulighet er at en kjøper tjenesten til et lokalt firma som har produksjon av multimedier som profesjon. Ut fra faglige kriterier og økonomi må en vurdere hvilken løsning en er best tjent med. 7 Nettpedagogikk Da nettpedagogikk behandles av en annen NVU-gruppe vil en her se på dette i relasjon til innholdsproduksjon. Med utvikling av stadig mer avansert teknologi vil det være mulig å benytte en rekke forskjellige interaktive og dynamiske elementer i innholdsproduksjon. Spørsmålet er om når og på hvilket sted i innholdet det er pedagogisk riktig å bruke slike elementer. Her er det viktig at lærerne som utvikler kurs, får kunnskap om når det er pedagogisk riktig å benytte slike elementer med henblikk på å gjøre lærestoffet interessant, engasjerende og motiverende. Det er derfor behov for at det innenfor høgskolesystemet blir arrangert kurs i nettpedagogikk. 8 Sluttkommentar Det fagområdet som omhandler innholdsproduksjon og organisering av dette, er svært omfattende og det er ennå mye upløyd mark. Det har i den senere tid vært en klar tendens til at campusstudenter anskaffer seg eget datautstyr og de ønsker en fleksibilitet i læringssituasjonen. Dette tilsier at campusfagene også må bli nettbaser og dette stiller krav til kursutviklerne. Derfor er det er viktig at vi i høgskolesystemet er oppdatert på hva som skjer slik at vi kan være på høyde med utviklingen. På denne måten kan vi sikre en pedagogisk høy kvalitet på lærestoffet vi produserer. Høgskolelektor Jarle Larsen, HiST 13
14 9 Referanser REN 2002: Lær av LEGO. Om teknologiske standarder i e-læring. Fase 1 i RENs prosjekt Pedagogiske kvalitetskriterier for nettbasert læring E-learning Competency Centre: Cisco s RLO strategy E-learning Competency Centre: Developing Reusable Learning Objects Geir Maribu: Litt om læringsobjekter Intermedia, UiO: Overblikk UK euniversities Worldwide (UKeU) 2002: Principles and practice in elearning platform architecture. Internett: - Final -November 2002.pdf Høgskolelektor Jarle Larsen, HiST 14
E-læring hvordan? Botnane Bedriftsutvikling AS
E-læring hvordan? Det er mange forskjellige metoder og former Disse kan tilpasses de ulike behov bedriften har For å få best utbytte kan en benytte flere virkemidler Det kan lages moduler som bruker går
DetaljerDemonstrasjon av repositorium (CMS) for. Geir Maribu Avdeling for informatikk og e-læring Høgskolen i Sør-Trøndelag
Demonstrasjon av repositorium (CMS) for lagring, deling og gjenbruk. NVU-konferansen 2008 Geir Maribu Avdeling for informatikk og e-læring Høgskolen i Sør-Trøndelag Hvorfor er CMS viktig? Det er snakk
DetaljerMindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen
If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:
DetaljerOm ulike typer videoressurser i undervisningen
Om ulike typer videoressurser i undervisningen NVU-konferansen Bergen 13.-14. mars 2007 Olav Skundberg, Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 Hensikt med presentasjon Bli kjent med tre typer videoressurser Forstå
DetaljerMindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen
If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:
DetaljerTilgjengelighet og motivasjon
s.1 Aktivitet 1: Tilgjengelighet og motivasjon Den første aktiviteten du skal utføre på nettet er å gjøre seg kjent med verktøyet ClassFronter. Flere av dere har sikkert en del erfaringer fra før, slik
DetaljerTid for læring. Microsoft Office 2007 Windows Vista. e-læring bok
Tid for læring Microsoft Office 2007 Windows Vista e-læring bok Microsoft Office 2007 Windows Vista e-læring bok Office 2007 er en ny generasjon kontorstøtte-verktøy med et helt nytt grensesnitt. Office
DetaljerBruk av e-læring i undervisningssituasjonen for å øke læringseffekten
Bruk av e-læring i undervisningssituasjonen for å øke læringseffekten Svend Andreas Horgen Høgskolelektor Avdeling for Informatikk og e-læring () Høgskolen i Sør-Trøndelag svend.horgen@hist.no www.aitel.hist.no/~svendah
DetaljerUtvikling av læremidler
Utvikling av læremidler Erfaringer fra AITeL: - Når trengs egne læremidler? - Hvordan få det til? - Rettighetsproblematikk? - Spredning/Deling/Copyrigths Litt historikk Utvikling av læremidler ved AITeL
DetaljerMindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen
If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:
DetaljerÅ ta i bruk teknologi i klasserommet
Å ta i bruk teknologi i klasserommet Dere er nå rektorer på egen skole. Kommunen har kjøpt inn ipader til alle på skolen og du som rektor må velge hvordan du skal gå frem når du skal implementere det nye
DetaljerInteraktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett
Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett En ny måte å utvikle e læring med multimedialt innhold som et PDFdokument, publisert i
DetaljerFaggruppe e-læring. Rapport fra arbeidet i 2002
Faggruppe e-læring Rapport fra arbeidet i 2002 Innhold Hvem er vi Mandat og arbeidsområde Fokus i 2002: Oversikt over e-læringsaktiviteten ved høgskolene Database for registrering De gode eksemplene Hva
DetaljerUNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:
DetaljerPlab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu
Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom
DetaljerInnhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet. www.hint.no. www.hint.
Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet NVU-konferansen 14.3.07 Ved Hugo Nordseth Førstelektor Bruker/lærerrolle i Fronter og
DetaljerVi bistår deg med produksjon av nettkurs spesialtilpasset din bedrift
Vi bistår deg med produksjon av nettkurs spesialtilpasset din bedrift www.kursproduksjon.no Bruksområder Nettkurs tilpasset din bedrift Produksjon av nettkurs Spesialtilpasset din virksomhet Vi bistår
DetaljerNyttige triks og erfaringer med LMS fra ulike undervisningsopplegg
Nyttige triks og erfaringer med LMS fra ulike undervisningsopplegg Svend Andreas Horgen Høgskolelektor Avdeling for Informatikk og e-læring (AITeL) Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) www.aitel.hist.no/~svendah/
DetaljerIKT og læring 1 - Digital dannelse
12/16/2015 2012 2013 IKT og læring 1 Digital dannelse Høgskolen i Nesna 2012-2013 IKT og læring 1 - Digital dannelse Meny Studieplan: Emnekode: ITL113 Emnetype: Vurdering Omfang: 7,5 stp Antall semester
DetaljerStudieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016
Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Emnet er tilpasset for ansatte i utdanningssektoren, spesielt skoleledere og lærere.
DetaljerHØGSKOLEN I ØSTFOLD BACHELOROPPGAVE. Joakim Karlsen. Avdeling for Informasjonsteknologi Remmen 1757 Halden Telefon
HØGSKOLEN I ØSTFOLD Avdeling for Informasjonsteknologi Remmen 1757 Halden Telefon 69 21 50 00 www.hiof.no BACHELOROPPGAVE Prosjektkategori: X Fritt tilgjengelig Omfang i studiepoeng: 20 Fagområde: Digitale
DetaljerBruk og egnethet av fire LMS-systemer
Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Presentasjon på NUV-konferansen i Tromsø 18. april 2007 Olav Skundberg, Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 Innhold Om prosjektarbeidet Presentasjon av prosjektrapport 2 1
DetaljerStudieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016
Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Studiet er tilpasset lærere og skoleledere som vil utvide sin digitale kompetanse.
DetaljerIKT og læring 1. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Studiets oppbygging. Side 1 av 11
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan IKT og læring 1 Beskrivelse av studiet Studiet er nettbasert og benytter universitets digitale
DetaljerTilsyn med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger. Møte med NUTF 21. juni 2017 v/ seniorrådgiver Ine M. Andersen, NOKUT
Tilsyn med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger Møte med NUTF 21. juni 2017 v/ seniorrådgiver Ine M. Andersen, NOKUT Tilsyn med tekniske fagskoleutdanninger Tematisk tilsyn igangsatt høsten 2015 Omfattet
DetaljerLæringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp
Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp { En selvstendig plattform som kan brukes til å formidle kurs på nett med dagsaktuell teknologi. Oppgave 5, av Fredrik Johnsen Oppgavestiller
DetaljerPlab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011
Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget og som vi fikk NOKUT-prisen for? Rom for læring
DetaljerVurdering av læringsplattformer
Vurdering av læringsplattformer Bruk av ulike læringsplattformer er nok kommet for å bli. Flere og flere kommuner arbeider aktivt for bruk læringsplattformer i skolene. Ofte er et også kommunene som bestemmer
DetaljerVarden skoles IKT plan
Varden skoles IKT plan Digitale kompetanse som grunnleggende ferdighet I Rammeverk for grunnleggende ferdigheter er digitale ferdigheter definert som å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser
DetaljerModerne og brukervennlig læringsplattform (LMS) for din bedrift
Moderne og brukervennlig læringsplattform (LMS) for din bedrift www.e-learning.no Bruksområder Vi tilbyr en komplett løsning Forfatterverktøy Brukervennlig verktøy for produksjon av kurs Integrerte kunnskapstester
DetaljerVIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring
VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:
DetaljerTips og triks i it s learning
Tips og triks i it s learning Svend Andreas Horgen høgskolelektor studieleder http://itfag.hist.no nettbasert e-læring FoU itfag Høgskolen i Sør-Trøndelag kurs foredrag stiftelsen TISIP sosiale medier
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og
DetaljerDigitale ferdigheter. Hva er digitale ferdigheter? Ferdighetsområder i digitale ferdigheter ARTIKKEL SIST ENDRET:
Digitale ferdigheter ARTIKKEL SIST ENDRET: 09.0.016 Hva er digitale ferdigheter? Digitale ferdigheter vil si å innhente og behandle informasjon, være kreativ og skapende med digitale ressurser, og å kommunisere
DetaljerJa takk begge deler. Konferanse om det digitale læringsmiljø
Ja takk begge deler Konferanse om det digitale læringsmiljø «Ja takk begge deler!» Nasjonal konferanse om podcast av forelesninger og digital vurdering. http://norgesuniversitetet.no/jatakkbeggedeler/
DetaljerITPed - pedagogisk bruk av LMS. John Magne Grindeland 18. juni 2007
ITPed - pedagogisk bruk av LMS John Magne Grindeland 18. juni 2007 It s learning eportfolio en ny funksjon i ITL NTNU bruker også ITL ITL og Google Itslearning + dårlig = 665 treff Itslearning + dritt
DetaljerModerne og brukervennlig læringsplattform (LMS) for din bedrift
Moderne og brukervennlig læringsplattform (LMS) for din bedrift www.e-learning.no Bruksområder Vi tilbyr en komplett løsning Forfatterverktøy Brukervennlig verktøy for produksjon av kurs Integrerte kunnskapstester
DetaljerFagforum for produksjonsteknikk introduksjon til essay-serie. Prosjektleder Atle Løkken, Høgskolen i Stavanger, NettOp
Fagforum for produksjonsteknikk introduksjon til essay-serie Prosjektleder Atle Løkken, Høgskolen i Stavanger, NettOp Nettverksuniversitetet, mars 2004 til Fagforum for produksjonsteknikk Innhold 1 Bakgrunn...
DetaljerHvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?
Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det
DetaljerEvaluering som kvalitetsforsterker i undervisningen
Evaluering som kvalitetsforsterker i undervisningen Svend Andreas Horgen Høgskolelektor Avdeling for Informatikk og e-læring (AITeL) Høgskolen i Sør-Trøndelag svend.horgen@hist.no www.aitel.hist.no/~svendah
DetaljerUNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende 15stp Behandlet i instituttrådet: Godkjent
DetaljerLMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang
LMS-administrator i går, i dag og i morgen UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS - hva er det? WIKIPEDIA: «En digital læringsplattform (ofte omtalt som forkortelsen LMS) er et system for å administrere
DetaljerNVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02. 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning?
NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02 Hva er e-læring? 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning? jmf. Fjernundervisning 10Nettstøtte Nettundervisning
DetaljerDigitale læremidler - utforsking og vurdering. 30. september 2012 Håkon Swensen
Digitale læremidler - utforsking og vurdering 30. september 2012 Håkon Swensen 31.10.2012 Plan for dagen Digitale læringsressurser Studieplan og arbeidskrav Begreper og definisjoner Om digitale læringsressurser
DetaljerPolitisk dokument Digitalisering av høyere utdanning
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig
DetaljerVelkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket.
Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket. Oppgavene vil være å lage en kurssplan som gir tid til gjennomføringen å informere IKT-ansvarlig
Detaljer2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager.
IKT i Barnehagen Studiepoeng: 30 Undervisningssemestre: 3 Avsluttende eksamen: Mappevurdering og prosjektoppgave Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for førskolelærerutdanning Type
DetaljerErfaringer med og uten bruk av. i ulike undervisningsopplegg. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor AITeL
Erfaringer med og uten bruk av i ulike undervisningsopplegg Svend Andreas Horgen Høgskolelektor AITeL www.aitel.hist.no/~svendah/ Agenda Ulike typer undervisning ved AITeL BADR: Muligheter og begrensninger
DetaljerDigital tilstand i høyere utdanning 2011
Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov
Detaljer1. Leksjon 01: Introduksjon til faget Prosjektrettet systemarbeid
Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Leksjon 01: Introduksjon til faget Prosjektrettet systemarbeid Greta Hjertø og Tore Berg Hansen 30.08.2005 Revidert av Kjell Toft Hansen
DetaljerUtvikling av læremidler
Utvikling av læremidler Erfaringer fra AITeL: - Når trengs egne læremidler? - Hvordan få det til? - Rettighetsproblematikk? - Spredning/Deling/Copyrigths -Innledning til diskusjon i ledermøte fra side
DetaljerStøtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser
Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser Dette skjemaet er utviklet med tanke på å være en støtte i arbeidet med å vurdere pedagogisk
DetaljerBruk av Web 2.0 i undervisning
Bruk av Web 2.0 i undervisning Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese-
DetaljerIKT og læring 2. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Studiets oppbygging. Side 1 av 11
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan IKT og læring 2 Beskrivelse av studiet Studiet er nettbasert og benytter universitets digitale
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016
Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske
DetaljerHealth Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver
Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse
DetaljerHugo Nordseth, hugo.nordseth@hint.no Robin Munkvold, robin.munkvold@hint.no Sonja Ekker, sonja.ekker@hint.no. En del av prosjektet ASSESS2010
Hugo Nordseth, hugo.nordseth@hint.no Robin Munkvold, robin.munkvold@hint.no Sonja Ekker, sonja.ekker@hint.no En del av prosjektet ASSESS2010 Mål Evaluering Innhold Rammefaktorer Forutsetning Arbeidsmetoder
DetaljerMultimedia er morsomt - men hvor kommer læringen inn. Læring. Bent Foyn Norsk Regnesentral. ITU 2000: So What. Til første foil
Multimedia er morsomt - men hvor kommer læringen inn Bent Foyn Norsk Regnesentral Interaktivitet... Hva går forut for klikkingen? Refleksjon i tilknytning til interaktiviteten etterlyses Samarbeidslæring...
DetaljerEmneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)
Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og
DetaljerKreativt bruk av. Svend Andreas Horgen Avdeling for Informatikk og e-læring (AITeL) Høgskolen i Sør-Trøndelag
Kreativt bruk av Svend Andreas Horgen Avdeling for Informatikk og e-læring (AITeL) Høgskolen i Sør-Trøndelag Blogg: http://gjemmesiden.blogspot.com Bok: http://phpbok.no Hjemmeside: http://aitel.hist.no/~svendah
DetaljerLæringsmål i digitale ferdigheter
Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter
DetaljerModerne og brukervennlig læringsplattform (LMS) for din bedrift
Moderne og brukervennlig læringsplattform (LMS) for din bedrift www.e-learning.no Bruksområder Vi tilbyr en komplett løsning Forfatterverktøy Brukervennlig verktøy for produksjon av kurs Integrerte kunnskapstester
DetaljerStudiested Nettbasert Søknadsfrist
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN IKT og læring 1 IKT og læring 1 skal være med på å øke den formelle og reelle digitale kompetanse innen
DetaljerNorge blir til. - IKT i naturfag
Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...
Detaljer- Utfordringer med innhold
LAVA - Utfordringer med innhold Bent Foyn Norsk Regnesentral Verdikjede - forskning Nettransport Innhold Innholdsproduksjon Pedagogikk Opphavsrettshåndtering Forretningsmodeller Skoler Pedagogikk Dataverktøy
DetaljerTRANSFORM SKREDDERSYDD E-LÆRING
TRANSFORM Transform skreddersyr og implementerer læreprogrammer som gir målbar effekt. Vår enkle filosofi er at gevinsten er størst når man har det gøy mens man lærer. For å få til dette bruker vi virkemidler
DetaljerDigital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc);
Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc); Vi vil imidlertid i dette temaheftet se på digital mappevurdering i lys av kognitive og sosiokulturelle
DetaljerUtvikling av scenariometodikk: teknologistøttet problembasert læring i studiet Arktisk naturbruk og landbruk
Utvikling av scenariometodikk: teknologistøttet problembasert læring i studiet Arktisk naturbruk og landbruk Rådgiver Tina Dahl, ANL studiet, Universitetet i Tromsø Prosjektseminar ved Norgesuniversitetet,
DetaljerNKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder
NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder Presentasjon på seminaret: Livslang læring i en ny tid. Nye yrkesgrupper på skolebenken? Stavanger 23. November 2004 Truls Fagerberg NKI Fjernundervisning
DetaljerTove Buskerud Ansatt i Sømna siden 1988, siden 1990 ved Vik skole.
IPAD I SØMNA-SKOLEN Tove Buskerud Ansatt i Sømna siden 1988, siden 1990 ved Vik skole. Er nå fungernede rektor ved skolen sammen med Tone Larsen. Vi er begge på første året Organisasjon og ledelse i skolen,
DetaljerHvordan lage god e-læring? Råd og tips for bedre nettkurs
Hvordan lage god e-læring? Råd og tips for bedre nettkurs www.e-learning.no Introduksjon Dette er en kort og praktisk veiledning til deg som skal lage e-læringskurs for ulike målgrupper, enten det er ansatte
DetaljerHiØ :PULS. Pedagogisk utviklings- og læringssenter. Mandat. Kjerneområder I henhold til det foreslåtte mandat vil PULS kjerneområder være:
HiØ :PULS Pedagogisk utviklings- og læringssenter Mandat PULS hovedoppgave er å bidra til å opprettholde og utvikle høy studie- og undervisningskvalitet ved å: o stimulere til samarbeid innenfor undervisning,
DetaljerKvalitetskriterier for digitale læringsressurser
Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser Ola Berge og Vibeke Kløvstad, ITU www.slideshare.net/olaberge/ Dagsorden Målsetningen med kvalitetskriteriene Bakgrunn for arbeidet Hva mener vi med «kvalitet»?
DetaljerKravdokument Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 Bakgrunn og oversikt 3 Detaljerte krav 4 Systemsekvensdiagram
Kravdokument Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1.1 Avgrensning 1.2 Definisjoner og forkortelser 1.3 Referanser 1.4 Oversikt over innholdet 2 Bakgrunn og oversikt 2.1 Use-case UML-diagram 2.1.1 Oversiktsdiagram
DetaljerHØRING STUDIEPLAN I PEDAGOGISK VEILEDNING, STUDIEPOENG
Vedlegg 2 Vår dato:26.08.04 Vår referanse 04/1966 Vår saksbehandler: Hege Barreth Jacobsen Deres dato: Deres referanse Til Institusjoner i følge vedlagte liste over høringsinstanser HØRING STUDIEPLAN I
DetaljerNei, Canvas er ikke det samme som Fronter. Erfaringer med å bruke Canvas læringsutbytte og studentaktivitet Ylva Sørlie og Kirsti L.
Nei, Canvas er ikke det samme som Fronter. Erfaringer med å bruke Canvas læringsutbytte og studentaktivitet Ylva Sørlie og Kirsti L. Engelien ProTed Senter for fremragende lærerutdanning Institutt for
Detaljer2. Beskrivelse av mulige prosjektoppgaver
Avanserte databaser (øving 9, 10, 11 & 12) Tore Mallaug 25.01.2008 Opphavsrett:Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO326D Avanserte Databaser INNLEVERINGSFRISTER (Obligatorisk
DetaljerDigitalCa. DigitalCampus en komplett skoleplattform. Nettstudier, skolenett og administrasjon i ett
DigitalCa en komplett skoleplattform Nettstudier, skolenett og administrasjon i ett er mulighetenes plattform! Enkelt og framtidsrettet Med vår fleksible nettbaserte læringsplattform, er det enkelt å drifte
DetaljerIKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S.
Fag: IKT, Emne 2 Navn: Janne Susort Innlevering: 12. februar Oppgave: Bruke informasjonsteoretisk programanalyse (ITP) og MAKVIS analyse til å vurdere det pedagogiske programmet Matemania. Side 1av 5 Innholdsfortegnelse
DetaljerVoksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT
2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012
DetaljerUnderstand IT Inkludering av IKT i undervisningen Project number: 2010-1- NO1- LEO05-01839
Understand IT Inkludering av IKT i undervisningen Project number: 2010-1- NO1- LEO05-01839 Thorleif Hjeltnes, HiST 15.11.2011 h?p://aitel.hist.no/understandit/ Vitae er utgangspunktet Metoden Vitae er
DetaljerNorsk Nettskole 2009/2010
...når fleksibilitet betyr noe der du er Norsk Nettskole 2009/2010 For ansatte i skoler og barnehager Alle kurs og studier er nettbaserte Korte kurs: Digital kompetanse Det digitale klasserommet PedIT
DetaljerSøknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni.
Søknad Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. 1. Prosjekttittel Tittelen bør være så kort som mulig, men må samtidig
DetaljerPeriodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik
Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Innledning og oppsummering Kurset IBER1501 er et introduksjonskurs til iberiske verdens historie. Kurset er på 10 studiepoeng og undervises fra
DetaljerLMS i endring. UiA, 3/2-2015 Claus Wang
LMS i endring UiA, 3/2-2015 Claus Wang LMS i dag og i morgen LMS:14-15 år i UH-sektor Alle studenter er født og oppvokst med LMS, alle UHlærere er fortrolig med LMS LMS: svært liten endring i funksjonalitet
DetaljerEmneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.
DetaljerNU, Nätbaserad uppdragsutbildning
NU, Nätbaserad uppdragsutbildning Utveckling och test av modeller för kompetensutveckling med hjälp av nätbaserad utbildning på akademisk nivå i företag och Velkommen! Tor Atle Hjeltnes Høgskolen i Sør-Trøndelag
DetaljerIntroduksjon 1. Innledning.
Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Introduksjon Jarle Larsen 03.01.2007 Lærestoffet er utviklet for faget LO340D Multimediaproduksjon med flash - teoridel 1. Innledning. Målet
DetaljerKurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen
Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen Bestill et kurs for dine studenter Som et bidrag til å heve studentenes generelle studiekompetanse tilbyr universitetsbiblioteket kurs som annonseres på
Detaljerestandard prosjektet Erlend Øverby ISO IEC/JTC1/SC36 Information Technology for Learning Education and Traning
estandard prosjektet Erlend Øverby ISO IEC/JTC1/SC36 Information Technology for Learning Education and Traning estandard.no Økt bevissthet rundt standarder Viktighet av standarder Teste bruk av standarder
DetaljerStatus arbeid med IKTstrategi. Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen
Status arbeid med IKTstrategi for UH-sektoren Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen Stortingsmelding 18 (2014-15) etablerere en arbeidsgruppe som skal utarbeide en helhetlig strategi og forslag til
DetaljerVidereutdanning RFK Høsten 2010
Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013
November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en
Detaljer- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim
- et nytt fagområde Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim Refleksjonsnotat etter 30 studiepoeng Høgskolen i Oslo og Akershus Juni
Detaljer10 år med REN Et personlig tilbakeblikk
10 år med REN Et personlig tilbakeblikk Hva er REN? Research and Educational Network (REN) er et samarbeidsforum for kompetanseheving innen IKT-basert opplæring. REN er en del av Innovasjon Norge og arbeider
DetaljerAPPTIPS. Primær fagområde. Andre fagområder. Barnas fortellinger. Hent inn bilder fra andre apper, lag bok: Kommunikasjon, språk og tekst
APPTIPS Book Creator digital bok http://norlandiabarnehagene.blogspot.no Primær fagområde Kommunikasjon, språk og tekst Kunst, kultur og kreativitet Andre fagområder Avhenger av tilnærming og innhold Barnas
DetaljerLæreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter
Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging
Detaljerfleksibel undervisning for campusstudenter
Prosjekt: fleksibel undervisning for campusstudenter Fremme læring ved å tilrettelegge for fleksibilitet og studentaktive metoder for heltidsstudenter ved bruk av teknologi Bakgrunn: - Store kull bruke
Detaljer