Innholdsproduksjon og organisering av dette i nettbasert læring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innholdsproduksjon og organisering av dette i nettbasert læring"

Transkript

1 Innholdsproduksjon og organisering av dette i nettbasert læring Høgskolelektor Jarle Larsen, Høgskolen i Sør-Trøndelag, AITeL Nettverksuniversitetet, mars 2004 Delrapport fra Fagforum for produksjonsteknikk

2 Innhold 1 Innledning Produksjon av lærestoff Målgrupper for lærestoffet Kostnader Pedagogiske forhold Læringsobjekt Definisjon av et læringsobjekt RLO vs. SCO Karakteristikk av en SCO Aggregering av SCO Eksempel på produksjon av en leksjon (RLO) Produksjonsprosessen Templates Oppsummering Læringsobjekt og standarder Standarder Oppsummering Lagring av læringsobjekt Distribusjon av læringsinnhold Organisering av innholdsproduksjon Personlig kompetanse Komplementære ferdigheter Ressursteam Multimediesenter Nettpedagogikk Sluttkommentar Referanser Høgskolelektor Jarle Larsen, HiST 2

3 1 Innledning I hovedmengden av de kurs som i dag tilbys gjennom NVU, er opplegget basert på at studenten henter ned leksjoner og øvinger fra en web-side og kommuniserer med lærer/veileder via e-post. Med innføringen av Kvalitetsreformen vil det bl.a. bli lagt vekt på at studenten skal være mer aktiv i læringsprosessen og gjennomføre deler av studiet i samarbeid med andre studenter. Lærerne skal på sin side bruke mer tid på oppfølging og veiledning av studentene. Dette tilsier at læreren til enhver tid bør ha mulighet til å se studentens progresjon i faget. Da ett av målene i Kvalitetsreformen er at studentene skal vurderes underveis i læringsløpet, vil det være behov for at oppfølging, veiledning og tilbakemeldinger til studentene kan dokumenteres for bruk ved eventuell klage på karakter. Ut fra dette ser en på følgende hovedområder som er forbundet med innholdsproduksjon i nettbasert læring: 1. Produksjon og gjenbruk av lærestoff 2. Standarder 3. Lagring og utveksling av lærestoff. Rettigheter 4. Distribusjon av lærestoff 5. Organisering av innholdsproduksjon 6. Nettpedagogikk 2 Produksjon av lærestoff Helt opp til våre dager har fjernundervisningen vært opptatt av de mulighetene teknologien ga for økt distribusjon og tilgang på læringstilbud. Mange har anklaget fjernundervisningsaktørene for å ha flyttet auditoriet til nettet ved at det er ren kunnskapsformidling som blir utført. Kritikerne hevder at den mulighet til ulike former for interaksjon som teknologien muliggjør, har i hovedsak vært fraværende. Jeg er ikke ubetinget enig med kritikerne, for studenten har ikke alltid hatt den nettilkobling som gjør det mulig å laste ned video, animasjon etc. raskt nok. Ved interaktivt lærestoff har også tellerskrittene gitt store kostnader for studenten. Videre så krever utvikling av interaktivt lærestoff at forfatteren har god kompetanse til å produsere de interaktive bitene eller han må kjøpe denne tjenesten. Uansett kan kostnadene bli for store enten i form av eget timeforbruk eller i form av betalt oppdrag. Derfor vil jeg hevde at den form for fjernundervisning vi til nå i hovedsak har hatt, har vært riktig ut fra de teknologiske forutsetninger. Det har ikke vært store kostnader med produksjonen. Det har ikke vært problem for studentene å få tilgang til lærestoffet med de båndbredder som har vært tilgjengelig og det har dermed vært mulig å holde prisen på kursene på et akseptabelt nivå, til glede for studentene. Nå når bredbånd om ikke lenge blir omtrent landsdekkende og det kommer stadig nye verktøy som gjør det mulig å lage interaktive elementer, vil det være aktuelt å se på innholdsproduksjon med nye øyne. Telenor FoU gjennomførte i 1999 to store landsomfattende undersøkelser om erfaringer med IKTbasert læring. Begge undersøkelsene viser at det brukerne er minst fornøyd med ved nettbasert læring, er den pedagogiske kvaliteten Høgskolelektor Jarle Larsen, HiST 3

4 2.1 Målgrupper for lærestoffet Det må utvikles kurs for de ulike målgrupper. Noen ønsker å videreutdanne seg og ta kurs som gir studiepoeng. Andre ser behovet for en omskolering, mens noen tar kurs for å øke sin egen kompetanse og dermed bli i stand til å utføre jobben på en bedre måte. Bedrifter/virksomheter har behov for at de ansatte får kompetanseheving på generelt nivå eller i spesifikke fagdomener. Innenfor alle disse målgrupper vil de studerende ha forskjellige forkunnskaper og det vil være behov for å kunne individtilpasse kursene. Kursene må kunne bygges opp av forskjellige elementer alt etter hvilken kontekst kurset tilhører eller hvilke forkunnskaper den studerende har. Det siste krever at det også er mulig for den studerende å kunne teste sine forkunnskaper før vedkommende starter på et kurs. Ved manglende kunnskap skal studenten få informasjon om hvilke elementer som må gjennomgås, før kursstart. For å kunne nå flere målgrupper med lærestoffet vil det være nødvendig å bygge opp de ulike moduler/leksjoner i et kurs av mindre elementer slik at samme kurs for to ulike målgrupper ikke inneholder de samme elementene. Ved å bryte ned lærestoffet i elementer vil en oppnå mye større fleksibilitet ved produksjon av leksjoner. 2.2 Kostnader Det stilles stadig større krav til kvaliteten på nettbaserte kurs og dette kan fort medføre store kostnader for kurstilbyderne. Kostnadene er derfor et viktig aspekt ved utvikling av lærestoff og kan variere mye alt etter hvor interaktivt lærestoffet skal være. Lærestoff, som er som en kopi av en bok, kan produseres rimelig. Mens lærestoff med stor grad av interaktivitet kan bli relativt kostbart alt etter typen av interaksjon. Det som blir avgjørende for kostnaden er muligheten for gjenbruk av elementene som benyttes i lærestoffet. Elementets levetid er en viktig faktor da lang levetid kan tilsi større kostnad for elementet. Videre må en vurdere muligheten av å kunne selge elementene til andre kurstilbydere. En må forvente at forlag og andre virksomheter vil begynne å produsere innholdselementer og at disse kan kjøpes til en fornuftig pris. 2.3 Pedagogiske forhold Sentralt i alt som handler om læring, også nettbasert læring, står pedagogikken. Mange har gitt uttrykk for at det har vært for mye fokus på teknologiske løsninger og at pedagogikken har kommet i bakgrunnen. Dette tilsier at en må ta i bruk pedagogiske virkemidler ved design av læringsløsning. Det må være et godt brukergrensesnitt som er enkelt, intuitivt, oversiktlig og lett å navigere i. Det er viktig at lærestoffet inneholder elementer som stimulerer til refleksjon og diskusjon. Det trenger ikke å være så store virkemidler som skal til for å skape litt variasjon i innholdet og dermed virke engasjerende og motiverende for studenten. Med den teknologien vi har i dag og vil ha i nær framtid, så skulle det være gode muligheter til å skape variasjon i medieuttrykket. Bruk av lyd, bilde, video, animasjoner, simuleringer, Flash, spørsmål etc. kan gi verdifulle pedagogiske effekter i læringsprosessen. En må ikke overdrive bruken av slike virkemidler for det kan virke stressende og irriterende. En må også vurdere hvilket utstyr studenten har slik at lærestoffet blir tilgjengelig. Hvis ikke må en vurdere alternative løsninger for disse f. eks ved å produsere en CD med lærestoffet. Høgskolelektor Jarle Larsen, HiST 4

5 2.4 Læringsobjekt Ved produksjon av lærestoff må en ta i betraktning målgrupper, kostnader og pedagogikk. Det ideelle målet må være å produsere lærestoff av høy kvalitet som når flest mulig målgrupper, har lave kostnader og bygd på gode pedagogiske prinsipper. Dette betyr at lærestoffet må bygges opp av læringselementer som settes sammen til en helhet f. eks en leksjon. Et slikt læringselement kan vi kalle en SCO (Shareable Content Objekt) og ved å sette sammen flere SCO til en helhet får vi en leksjon som vi kan beskrive som et læringsobjekt (LO) eller som enkelte benytter gjenbrukbart læringsobjekt (RLO Reusable learning object) Definisjon av et læringsobjekt Det er flere ulike definisjoner på hva et læringsobjekt er: "A learning object, narrowly defined, refers to a small, stand-alone unit of instruction that can be tagged with descriptors and stored in repositories for reuse in various instructional contexts." (Cheryl J Hamel and David Ryan-Jones[1]). A Reusable Learning Object (RLO) is an element of or all of an instructional program that is delivered using technology. RLO's can be lesson plans, case studies, quizzes, simulations, or interactions." (Encyclopedia of Learning Technology). Enhver digital ressurs som kan gjenbrukes for å støtte læring. (Wiley) Et læringsobjekt er den minste komponent som beskriver en minste læringsaktivitet. (Fritt etter UKeU, London) Som vi ser så er definisjonene forskjellig. Personlig har jeg sansen for definisjonen til UKeU, men jeg vil modifisere den noe og da blir definisjonen som følger: Et gjenbrukbart læringsobjekt er den minste kontekstfrie komponent som beskriver en minste læringsaktivitet med et gitt læringsmål og som kan beskrives med metadata og lagres i en database for gjenbruk i ulike læringskontekst. Ut fra min definisjon må et læringsobjekt (LO) eller et gjenbrukbart læringsobjekt (RLO) inneholde et læringsmål, være beskrevet med metadata, ha et innhold, ha læringsaktiviteter og innholde nødvendige tester/vurderinger. En figur fra E-learning competency center viser strukturen i et slikt læringsobjekt: Grupperingene av innhold (content), læringsaktivitet (practice) og test/vurdering (assessment) kan bygges opp av rå media assets (byggeklosser) som f. eks. tekst, audio, bilde, video, Flash, applets, animasjon eller andre assets som er nødvendig for den gitte målgruppe. Høgskolelektor Jarle Larsen, HiST 5

6 2.4.2 RLO vs. SCO Hva er så forskjellen på RLO (gjenbrukbart læringsobjekt) og SCO? Som vi så i de ulike definisjoner av et læringsobjekt så finner en ikke noen entydig definisjon. En SCO er også et læringsobjekt, men det er det minste læringsobjektet (bygget opp av assets) som kan lagres og beskrives med meta-data slik at et LMS kan forholde seg til det og at det kan spores. Ved utarbeidelse av en leksjon kan vi tenke oss at de enkelte SCO omhandler emnene i leksjonen, mens det gjenbrukbare læringsobjektet er leksjonen som består av en aggregering av noen SCO. I tillegg skal leksjonen ha oversikt og en oppsummering. Begge disse deler utgjør også hver sin SCO Karakteristikk av en SCO Cisco Systems har gitt følgende karakteristikk av en SCO: Karakteristikk Små enheter for læring Komplett Gjenbrukbar Aggregerbar Beskrives med meta-data Forklaring 2 til 15 minutter Kan bli gjennomført uavhengig av andre Kan bli brukt i ulike kontekst og til flere formål Kan bli koblet sammen med andre til et større innhold Har beskrivende informasjon som muliggjør søking Som en ser så skal en SCO være en selvstendig enhet som tar for seg et emne på en fullstendig måte. Hvis en student har behov for å tilegne seg kunnskapen om dette spesielle emnet, enten fordi han har huller i forkunnskapen, eller dette emnet er av spesiell interesse, så skal studenten kunne gjennomføre denne ene SCO Aggregering av SCO Ved å kombinere flere SCO til en helhet får en et RLO (Reusable Learning Content). Den enkelte SCO må være beskrevet med meta-data på en slik måte at det vil være enkelt å kombinere de riktige SCO. Figuren under viser hvordan en kombinerer flere SCO til en RLO eller en leksjon: Høgskolelektor Jarle Larsen, HiST 6

7 Ved utvikling av et kursinnhold må en først bryte ned kursets overordnede læremål til delmål og for hvert delmål lages det et gjenbrukbart læringsobjekt (RLO) eller leksjon. For hver RLO definerer man hvilke SCO som skal lages eller benyttes fra eksisterende database Eksempel på produksjon av en leksjon (RLO) Det skal utvikles et kurs med tittelen Prosjektplanlegging. Et av læremålene i kurset er å forstå hvilke faktorer som må legges til grunn for å etablere et funksjonelt prosjektteam. Det må da utarbeides en leksjon eller RLO som beskriver hvordan en skal etablere et funksjonelt prosjektteam. Enhver RLO skal begynne med en oversikt og avslutte med en oppsummering og eventuelt etterfulgt av en kunnskapstest. En kan da tenke seg at denne RLO som omhandler hvordan en skal etablere et prosjektteam, består av følgende SCO: En oversikt som beskriver innholdet i leksjonen og læremålet En tekst som introduserer de ulike strategier en må følge for å etablere et team En case studie som viser hvordan et team ble etablert i et konkret prosjekt En oppgave der de lærende utarbeider roller og arbeidsfordeling mellom prosjektdeltakerne i et virkelig prosjekt Ressurser som støtter læremateriellet (f. eks. Gantt kart for å følge opp prosjektet). Figuren nedenfor viser hvordan RLO og SCO s er konstruert: Meta-data Wrapper RLO Oversikt (SCO) Tekst (SCO) Case studie (SCO) Oppgave (SCO) Ressurser (SCO) Høgskolelektor Jarle Larsen, HiST 7

8 Wrapper inneholder attributter som gjør det mulig å knytte læringsobjektet til tester, studentprofil og andre funksjoner. Mange hevder at hver leksjon skal starte med en fortest og avslutte med en sluttest. Det er mange måter å bruke disse testene på. Hvis for eksempel en student er usikker på om han har den kunnskapen som leksjonen dekker, så kan han ta sluttesten uten å gjennomføre leksjonen. Hvis det avsløres kunnskapsmangel så får studenten informasjon om hvilke SCO som bør gjennomføres for å tette kunnskapshullene eller studenten blir rådet til å gjennomføre hele leksjonen. Sluttesten kan også tas etter gjennomført leksjon og studenten får eventuelt informasjon om hvilke SCO som bør repeteres. I fortesten kan studenten på tilsvarende måte få informasjon om hvilke SCO utenfor leksjonen som bør gjennomføres før oppstart med leksjonen. Husk at en SCO kan ha samme innholdsstrukturen som et RLO, men den er på et enklere nivå Produksjonsprosessen Det er viktig å følge en bestemt arbeidsmetodikk og bruke en fast metode i produksjonsprosessen. En kan dele inn denne prosessen i 5 faser: Fase 1: Analyse Fase 2. Design Fase 3: Utvikling Fase 4: Leveranse Fase 5. Evaluering Fase 1 Analyse: I denne fasen må en identifisere de ulike målgrupper og hvilke læringsbehov de har. Kursinnholdet defineres og en setter opp læringsmålene i kurset. Fase 2 Design: I denne fasen bestemmes læringsmetode, valg av innhold og media. Hvert læringsmål assosieres med en RLO som igjen brytes ned i en eller flere SCO. Det utarbeides læringsmål for hver enkelt RLO og SCO. Fase 3 Utvikling: Her bygges de ulike RLO og SCO. Her utarbeides også de tester som skal brukes. Det vil være fornuftig å benytte et forfatterverktøy i denne delen av prosessen. Evaluere det som er produsert, gjerne ved hjelp av en studentgruppe, for å kvalitetssikre leksjonene. Fase 4 Leveranse: Lærestoffet publiseres i et LMS, på CD-rom etc. Fase 5 Evaluering: Utfør undersøkelser for å få feedback på lærestoffet slik at nødvendige oppdateringer kan bli gjort Templates Studentene ønsker å ha intuitive og enkle brukergrensesnitt. Dette er særlig viktig for de som ikke er så fortrolig med bruk av PC. Derfor vil det være fornuftig å tilby de ulike kurs i et felles rammeverk. Dette kan oppnås ved at det benyttes felles templates ved utarbeidelse av kurs. Dette kan også gi en markedsmessig positiv effekt ved at mange studenter vil velge et studium som har samme visuelle utforming som tidligere kurs de har gjennomført Oppsummering For å utvikle et dynamisk og interaktivt lærestoff som kan virke engasjerende og motiverende på studenten, er det behov for å bryte ned lærestoffet i mindre enheter der den minste enheten som kan beskrives med metadata er en SCO (Shareable Content Object). Høgskolelektor Jarle Larsen, HiST 8

9 Hver SCO skal være en selvstendig liten enhet som er kontekstuavhengig. Flere SCO kombineres til en RLO i en bestemt kontekst. De ulike SCO må kunne brukes i ulike kurs og være tilgjengelig for de ulike kursutviklere. Dette betyr at de må lagres i en database på en slik måte at de lett kan gjenfinnes og at de er søkbar. Dette gjøres ved at de beskrives med metadata. 3 Læringsobjekt og standarder Produksjon av innhold med ulike former for interaktivitet er ressurskrevende. Derfor vil det være av interesse at bruken av de ulike læringsobjekt blir hyppig i forhold til kostnaden med produksjon av læringsobjektet og dets levetid. Et læringsobjekt med lang levetid forsvarer en større investering enn ett med kort levetid. Et læringsobjekt kan i tillegg til at det benyttes av forfatteren også gjøres tilgjengelig for andre kursholdere. Det vil altså være snakk om kjøp og salg av læringsobjekter. Ved at læringsobjekter på denne måten skal ha mulighet for å bli brukt i ulike læringsmiljø må det settes krav til at læringsobjektene utvikles med en felles standard for lagring, gjenfinning, aggregering, sporing etc. Ut fra den fleksibiliteten i bruk en ønsker at læringsobjekt skal ha må en kunne kreve at et læringsobjekt skal: Være tilgjengelig på en anvendbar måte fra enhver kilde Kunne utveksles fritt mellom forskjellige læringsmiljø og være anvendbar i ulike læringsplattformer (LMS). Ha varighet uavhengig av eventuelle endringer i infrastruktur Kunne gjenbrukes Kunne gjenfinnes Vedlikeholdes slik at alle kurs som bruker læringsobjektet blir oppdatert Kombineres med andre læringsobjekt til en større helhet For at kravene til et læringsobjekt skal kunne oppfylles er det nødvendig at de ulike læringsmiljø følger en felles standard. 3.1 Standarder En effektiv utveksling av innhold mellom ulike læringsplattformer forutsetter gjenkjennbare strukturer. De ulike LMS-er må kunne tolke innholdsstrukturen i de læringsobjekt som importeres. SCORM (Shareable Content Objekt Reference Modell) er et eksempel på en slik struktur. SCORM består av: Content Model: Terminologi som definerer innholdskomponenter Content Packaging: Definerer hvordan innholdskomponenter skal struktureres og aggregeres til en læringsressurs Metadata: En beskrivelse av komponentene Sequencing and Navigation: En regelbasert modell for beskrivelse av sekvensiering og leveringsrekkefølge Content Model beskriver hvordan en kan sette sammen komponenter til en større helhet. Content Modell består av assets, SCO og RLO. SCO bygges opp av assets og RLO bygges opp av SCO s. Høgskolelektor Jarle Larsen, HiST 9

10 Content Packaging tilbyr en standardisert måte å utveksle læringsobjekter mellom ulike LMS-er, andre system og forfatterverktøy. Her beskrives også strukturen og den tiltenkte måten å bruke læringsinnholdet på. Metadata er data om data og er informasjon om en bit læringsinnhold. En kan sammenligne det med et bibliotekskartotek som inneholder informasjon om de enkelte bøker (forfatter, tittel, forlag osv.). På tilsvarende måte inneholder et læringsobjekts metadata informasjon om objektet. Metadata et metodeverk for å beskrive og identifisere hver enkelt komponent i et læringsinnhold. Metadata bør anvendes på den minste komponent i et læringsinnhold til større enheter som kurs. Dermed vil det være like enkelt å finne og gjenbruke et bilde eller en tekstside som en leksjon eller et helt kurs. Metadata har mindre betydning hvis læringsinnholdet bare er tiltenkt en bestemt målgruppe eller anvendt til et bestemt formål. Metadata har betydning når fri gjenbruk og utveksling er målet. Metadata er også viktig når pensum ikke er forhåndsbestemt, men den studerende kan selv finne fram til innhold som er relevant for hans behov. Sequencing and Navigation strukturer læringsobjektene i forhold til hverandre ved å assosiere sekvensinformasjonen til det enkelte læringsobjekt. I SCORM er sekvenseringsinfoen en del av Content Aggregation og er lagret eksternt i forhold til læringsobjektet. LMS-et starter opp læringsobjektene til et bestemt læringsinnhold og anvender den definerte sekvensieringen. 3.2 Oppsummering Dette er bare en kort og ufullstendig beskrivelse av standarder. Temaet er omfattende og til dels komplekst. For kursdesignere er det viktig at de benytter verktøy som har innebygget de nødvendige standarder, slik at deres oppgave er å beskrive de nødvendige metadata. Ved å beskrive de riktige metadata må de ulike verktøy og LMS-er håndtere det øvrige på en riktig måte uten problem for kursdesigneren. 4 Lagring av læringsobjekt NVU har en del høgskoler som medlemmer. Ved flere av høgskolene er det samsvarende studieretninger og det produseres læringsinnhold med tilsvarende samme læringsmål samtidig ved flere høgskoler. Med behovet for mer interaktivt læringsinnhold, det være seg på campus eller i fjernundervisningen, vil det være ressurssparende om det kunne utveksles læringsobjekt mellom høgskolene. Dette vil kunne utløse problemstillinger som opphavsrett, royalty osv., men disse forhold vil ikke bli drøftet i denne artikkel. Det er forhold som NVU eventuelt må ta opp til vurdering. Produksjon av media krever en viss kompetanse og kan være kostnadskrevende. Derfor vil det være økonomisk gunstig om læringsobjektene kunne anvendes i kurs ved flere høgskoler. Dette krever at lagringen av læringsobjekt som forfatteren ønsker skal være tilgjengelig for andre, blir lagret slik at tilgjengeligheten er god uavhengig av hvilket LMS som blir benyttet. Et forslag vil være å utvikle en slik innholdsdatabase hos BIBSYS. Dette er noe NVU må drøfte og ta stilling til. 5 Distribusjon av læringsinnhold I en læringsprosess er det ikke bare selve læringsinnholdet som er av betydning, men et viktig aspekt er administreringen av læringsløpet. Læreren bør kunne følge studentens progresjon i kurset for å kunne motivere studenten om nødvendig. Det er behov for kommunikasjon mellom student/lærer og student/student. Andre viktige behov er asynkrone og synkrone samarbeidsverktøy. Det er altså mange elementer som inngår i en total læringsprosess og for at dette skal være mulig, er det blitt vanlig å benytte et LMS. Et LMS må støtte de nødvendige standarder slik at hele kursinnholdet kan importeres og i tillegg må LMS-et ha de nødvendige funksjoner som støtter læringsprosessen. Uavhengig av hvilket LMS den Høgskolelektor Jarle Larsen, HiST 10

11 enkelte høgskole benytter, må det være mulig å importerer læringsobjekt i sin minste form som en SCO og som større kurspakker. 6 Organisering av innholdsproduksjon I utgangspunktet er det den enkelte kursansvarlig som er ansvarlig for faginnholdet i et kurs og til nå har det i hovedtrekk vært denne personen som har utviklet alt innhold i kurset. I framtiden vil det også være enkeltpersoner som har ansvar for kursinnholdet, men i tillegg til egen produksjon kan det være aktuelt å benytte læringsobjekt utviklet av andre eller få produsert nytt innhold av andre instanser, enten innenfor høgskolesystemet eller av eksterne instanser. En må forvente at de kursansvarlige får et bredere spekter av innholdselementer til å bygge opp faginnholdet i sine kurs. Figuren nedenfor viser hvordan en kan tenkes seg de ulike nivå for produksjon av kursinnhold: 6.1 Personlig kompetanse I utgangspunktet bør den kursansvarlige kunne utføre mest mulig av innholdsproduksjonen. Bruk av teksteditor, PowerPoint, enkle tegneverktøy og forfatterverktøy bør den enkelte lærer være i stand til å utføre. For å sikre dette må det gis tilbud til lærerne om kompetanseheving slik at de blir i stand til selv å utføre de grunnleggende ting ved innholdsproduksjon. Kursene bør tilbys som fysiske kurs og nettbaserte kurs. Nettbaserte kurs vil for mange være enklere å tilpasse den personlige tidsplan. Det må også tilbys nettbasert kurs for de lærere som er spesielt interessert i å heve sin kompetanse for innholdsproduksjon ut over det generelle kompetansenivå som alle bør besitte. Når er det forsvarlig for en lærer å bruke tid på avansert utvikling av innhold som for eksempel video, animasjoner, Flash etc.? Høgskolelektor Jarle Larsen, HiST 11

12 Med få unntak for spesielt interesserte lærere er vel svaret, aldri. Det å lage avansert innhold er tidkrevende og det krever fagkunnskap. Det å ta opp en video er ikke alltid det vanskeligste, men å redigere en video slik at informasjonen blir interessant og engasjerende og at tidslengden blir riktig i forhold til den informasjon den gir, er ikke så enkelt. Derfor bør hovedregelen være at lærerne bruker tiden på fagene sine og oppgradere seg der og lar de som er profesjonelle på avansert innholdsproduksjon gjøre den del av jobben for læreren. 6.2 Komplementære ferdigheter Når lærerne arbeider i team innenfor et kurs vil den totale kunnskapen i teamet ofte være større enn hos den enkelte lærer og dermed kan et team mestre en større del av innholdsproduksjonen selv. Her også må lærerteamet vurder hva de bruker tiden på slik at de tidkrevende deler av innholdsproduksjonen settes bort til f. eks. et multimediesenter som har profesjonelle personer innenfor de ulike grener av multimedieproduksjon. Dette at et lærerteam er ansvarlig for innholdsproduksjonen i et kurs, er også med på å sikre den pedagogiske kvalitet i kurset. 6.3 Ressursteam Det er viktig å sikre at det ved den enkelte høgskole er noen som følger utviklingen av de ulike aspekt innenfor nettbasert læring. En tenker her bl. a. på innholdsproduksjon, nettpedagogikk, valg og bruk av verktøy og system, felles standarder osv. Derfor bør det ved den enkelte høgskole etableres et ressursteam. Arbeidsoppgaver til et slikt ressursteam kan være: Ha ansvar for at det blir utviklet kurs som gir kompetanseheving i innholdsproduksjon Ha ansvar for at det blir utviklet kurs i nettpedagogikk Vurdere og anbefale ulike verktøy til bruk i innholdsproduksjon Ha ansvar for å etablere samarbeidsfora innenfor avdelingene og på tvers av avdelingene Være et orakel for lærerne Ta i mot brukerønsker og behov og vurdere tiltak ut fra disse Ha ansvar for å utarbeide brukerkurs for de ulike verktøy og system som benyttes ved høgskolen Være et bindeledd med resursteam ved de andre høgskolene Følge med i utviklingen internasjonalt og videreføre viktig nytt til lærerne Her kan en se for seg at NVU kan ha en rolle som koordinator mellom ressursteamene ved høgskolene. NVU kan være initiativtaker til faglige prosjekt, faglig samarbeid, bruk av felles standarder osv. Skal en lykkes med ny form for innholdsproduksjon som skal gi bedre pedagogisk kvalitet på kursene, vil det være nødvendig med en eller annen form for ressursteam som kan bistå lærerne i utviklingen av kursinnhold. 6.4 Multimediesenter Produksjon av avansert innhold krever personell med fagkunnskap om slik produksjon. Derfor vil det være behov for et multimediesenter der lærerne kan få utført de produksjoner de har behov for og som de selv av ulike grunner ikke kan utføre. Det ideelle hadde vært om hver enkelt høgskole hadde sitt multimediesenter, men dette er avhengig av hvilken finansieringsmodell en kan lage. Hvis et multimediesenter har mulighet til å levere tjenester til eksterne kunder, vil dette kunne bidra til etablering ved den enkelte høgskole. Høgskolelektor Jarle Larsen, HiST 12

13 Alternativt kan en tenke seg at et multimediesenter ved en høgskole kan levere tjenester til flere høgskoler. En tredje mulighet er at en kjøper tjenesten til et lokalt firma som har produksjon av multimedier som profesjon. Ut fra faglige kriterier og økonomi må en vurdere hvilken løsning en er best tjent med. 7 Nettpedagogikk Da nettpedagogikk behandles av en annen NVU-gruppe vil en her se på dette i relasjon til innholdsproduksjon. Med utvikling av stadig mer avansert teknologi vil det være mulig å benytte en rekke forskjellige interaktive og dynamiske elementer i innholdsproduksjon. Spørsmålet er om når og på hvilket sted i innholdet det er pedagogisk riktig å bruke slike elementer. Her er det viktig at lærerne som utvikler kurs, får kunnskap om når det er pedagogisk riktig å benytte slike elementer med henblikk på å gjøre lærestoffet interessant, engasjerende og motiverende. Det er derfor behov for at det innenfor høgskolesystemet blir arrangert kurs i nettpedagogikk. 8 Sluttkommentar Det fagområdet som omhandler innholdsproduksjon og organisering av dette, er svært omfattende og det er ennå mye upløyd mark. Det har i den senere tid vært en klar tendens til at campusstudenter anskaffer seg eget datautstyr og de ønsker en fleksibilitet i læringssituasjonen. Dette tilsier at campusfagene også må bli nettbaser og dette stiller krav til kursutviklerne. Derfor er det er viktig at vi i høgskolesystemet er oppdatert på hva som skjer slik at vi kan være på høyde med utviklingen. På denne måten kan vi sikre en pedagogisk høy kvalitet på lærestoffet vi produserer. Høgskolelektor Jarle Larsen, HiST 13

14 9 Referanser REN 2002: Lær av LEGO. Om teknologiske standarder i e-læring. Fase 1 i RENs prosjekt Pedagogiske kvalitetskriterier for nettbasert læring E-learning Competency Centre: Cisco s RLO strategy E-learning Competency Centre: Developing Reusable Learning Objects Geir Maribu: Litt om læringsobjekter Intermedia, UiO: Overblikk UK euniversities Worldwide (UKeU) 2002: Principles and practice in elearning platform architecture. Internett: - Final -November 2002.pdf Høgskolelektor Jarle Larsen, HiST 14

Demonstrasjon av repositorium (CMS) for. Geir Maribu Avdeling for informatikk og e-læring Høgskolen i Sør-Trøndelag

Demonstrasjon av repositorium (CMS) for. Geir Maribu Avdeling for informatikk og e-læring Høgskolen i Sør-Trøndelag Demonstrasjon av repositorium (CMS) for lagring, deling og gjenbruk. NVU-konferansen 2008 Geir Maribu Avdeling for informatikk og e-læring Høgskolen i Sør-Trøndelag Hvorfor er CMS viktig? Det er snakk

Detaljer

Tid for læring. Microsoft Office 2007 Windows Vista. e-læring bok

Tid for læring. Microsoft Office 2007 Windows Vista. e-læring bok Tid for læring Microsoft Office 2007 Windows Vista e-læring bok Microsoft Office 2007 Windows Vista e-læring bok Office 2007 er en ny generasjon kontorstøtte-verktøy med et helt nytt grensesnitt. Office

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Tilgjengelighet og motivasjon

Tilgjengelighet og motivasjon s.1 Aktivitet 1: Tilgjengelighet og motivasjon Den første aktiviteten du skal utføre på nettet er å gjøre seg kjent med verktøyet ClassFronter. Flere av dere har sikkert en del erfaringer fra før, slik

Detaljer

Om ulike typer videoressurser i undervisningen

Om ulike typer videoressurser i undervisningen Om ulike typer videoressurser i undervisningen NVU-konferansen Bergen 13.-14. mars 2007 Olav Skundberg, Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 Hensikt med presentasjon Bli kjent med tre typer videoressurser Forstå

Detaljer

Vi bistår deg med produksjon av nettkurs spesialtilpasset din bedrift

Vi bistår deg med produksjon av nettkurs spesialtilpasset din bedrift Vi bistår deg med produksjon av nettkurs spesialtilpasset din bedrift www.kursproduksjon.no Bruksområder Nettkurs tilpasset din bedrift Produksjon av nettkurs Spesialtilpasset din virksomhet Vi bistår

Detaljer

Innhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet. www.hint.no. www.hint.

Innhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet. www.hint.no. www.hint. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet NVU-konferansen 14.3.07 Ved Hugo Nordseth Førstelektor Bruker/lærerrolle i Fronter og

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Fagforum for produksjonsteknikk introduksjon til essay-serie. Prosjektleder Atle Løkken, Høgskolen i Stavanger, NettOp

Fagforum for produksjonsteknikk introduksjon til essay-serie. Prosjektleder Atle Løkken, Høgskolen i Stavanger, NettOp Fagforum for produksjonsteknikk introduksjon til essay-serie Prosjektleder Atle Løkken, Høgskolen i Stavanger, NettOp Nettverksuniversitetet, mars 2004 til Fagforum for produksjonsteknikk Innhold 1 Bakgrunn...

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett

Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett En ny måte å utvikle e læring med multimedialt innhold som et PDFdokument, publisert i

Detaljer

Hvordan lage god e-læring? Råd og tips for bedre nettkurs

Hvordan lage god e-læring? Råd og tips for bedre nettkurs Hvordan lage god e-læring? Råd og tips for bedre nettkurs www.e-learning.no Introduksjon Dette er en kort og praktisk veiledning til deg som skal lage e-læringskurs for ulike målgrupper, enten det er ansatte

Detaljer

Norsk Nettskole 2009/2010

Norsk Nettskole 2009/2010 ...når fleksibilitet betyr noe der du er Norsk Nettskole 2009/2010 For ansatte i skoler og barnehager Alle kurs og studier er nettbaserte Korte kurs: Digital kompetanse Det digitale klasserommet PedIT

Detaljer

Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016

Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Studiet er tilpasset lærere og skoleledere som vil utvide sin digitale kompetanse.

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

DigitalCa. DigitalCampus en komplett skoleplattform. Nettstudier, skolenett og administrasjon i ett

DigitalCa. DigitalCampus en komplett skoleplattform. Nettstudier, skolenett og administrasjon i ett DigitalCa en komplett skoleplattform Nettstudier, skolenett og administrasjon i ett er mulighetenes plattform! Enkelt og framtidsrettet Med vår fleksible nettbaserte læringsplattform, er det enkelt å drifte

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager.

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager. IKT i Barnehagen Studiepoeng: 30 Undervisningssemestre: 3 Avsluttende eksamen: Mappevurdering og prosjektoppgave Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for førskolelærerutdanning Type

Detaljer

Vurdering av læringsplattformer

Vurdering av læringsplattformer Vurdering av læringsplattformer Bruk av ulike læringsplattformer er nok kommet for å bli. Flere og flere kommuner arbeider aktivt for bruk læringsplattformer i skolene. Ofte er et også kommunene som bestemmer

Detaljer

Evaluering som kvalitetsforsterker i undervisningen

Evaluering som kvalitetsforsterker i undervisningen Evaluering som kvalitetsforsterker i undervisningen Svend Andreas Horgen Høgskolelektor Avdeling for Informatikk og e-læring (AITeL) Høgskolen i Sør-Trøndelag svend.horgen@hist.no www.aitel.hist.no/~svendah

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp { En selvstendig plattform som kan brukes til å formidle kurs på nett med dagsaktuell teknologi. Oppgave 5, av Fredrik Johnsen Oppgavestiller

Detaljer

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Presentasjon på NUV-konferansen i Tromsø 18. april 2007 Olav Skundberg, Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 Innhold Om prosjektarbeidet Presentasjon av prosjektrapport 2 1

Detaljer

NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02. 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning?

NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02. 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning? NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02 Hva er e-læring? 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning? jmf. Fjernundervisning 10Nettstøtte Nettundervisning

Detaljer

Kurs i Nettpedagogikk for bibliotekansatte Kursprogram i Nettpedagogikk Studie- Guide Høgskolen i Gjøvik

Kurs i Nettpedagogikk for bibliotekansatte Kursprogram i Nettpedagogikk Studie- Guide Høgskolen i Gjøvik Kurs i Nettpedagogikk for bibliotekansatte Kursprogram i Nettpedagogikk Studie- Guide Høgskolen i Gjøvik s.2 Innholdsfortegnelse 1. Velkommen... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Mål for kurset... 3 4. Målgruppe...

Detaljer

Multimedia er morsomt - men hvor kommer læringen inn. Læring. Bent Foyn Norsk Regnesentral. ITU 2000: So What. Til første foil

Multimedia er morsomt - men hvor kommer læringen inn. Læring. Bent Foyn Norsk Regnesentral. ITU 2000: So What. Til første foil Multimedia er morsomt - men hvor kommer læringen inn Bent Foyn Norsk Regnesentral Interaktivitet... Hva går forut for klikkingen? Refleksjon i tilknytning til interaktiviteten etterlyses Samarbeidslæring...

Detaljer

NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder

NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder Presentasjon på seminaret: Livslang læring i en ny tid. Nye yrkesgrupper på skolebenken? Stavanger 23. November 2004 Truls Fagerberg NKI Fjernundervisning

Detaljer

Del 3 Vurdering av læringsprestasjoner. Denne delen klarlegger kriterier som er knyttet til læringsprestasjoner og tilbakemelding til deltakere.

Del 3 Vurdering av læringsprestasjoner. Denne delen klarlegger kriterier som er knyttet til læringsprestasjoner og tilbakemelding til deltakere. 1 2 Beskrivelse av evalueringsskjemaet Dette evalueringsskjemaet består av et spørreskjema i fire deler og et område for generell informasjon om kurstilbyder. Hver av de fire delene skal måle effektiviteten

Detaljer

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom

Detaljer

Utvikling av scenariometodikk: teknologistøttet problembasert læring i studiet Arktisk naturbruk og landbruk

Utvikling av scenariometodikk: teknologistøttet problembasert læring i studiet Arktisk naturbruk og landbruk Utvikling av scenariometodikk: teknologistøttet problembasert læring i studiet Arktisk naturbruk og landbruk Rådgiver Tina Dahl, ANL studiet, Universitetet i Tromsø Prosjektseminar ved Norgesuniversitetet,

Detaljer

Introduksjon 1. Innledning.

Introduksjon 1. Innledning. Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Introduksjon Jarle Larsen 03.01.2007 Lærestoffet er utviklet for faget LO340D Multimediaproduksjon med flash - teoridel 1. Innledning. Målet

Detaljer

- Utfordringer med innhold

- Utfordringer med innhold LAVA - Utfordringer med innhold Bent Foyn Norsk Regnesentral Verdikjede - forskning Nettransport Innhold Innholdsproduksjon Pedagogikk Opphavsrettshåndtering Forretningsmodeller Skoler Pedagogikk Dataverktøy

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Moderne og brukervennlig læringsplattform (LMS) for din bedrift

Moderne og brukervennlig læringsplattform (LMS) for din bedrift Moderne og brukervennlig læringsplattform (LMS) for din bedrift www.e-learning.no Bruksområder Vi tilbyr en komplett løsning Forfatterverktøy Brukervennlig verktøy for produksjon av kurs Integrerte kunnskapstester

Detaljer

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS-administrator i går, i dag og i morgen UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS - hva er det? WIKIPEDIA: «En digital læringsplattform (ofte omtalt som forkortelsen LMS) er et system for å administrere

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Innhold. Bakgrunn med fakta om prosjektet Mål med prosjektet Struktur og innhold Produksjon av læringsmoduler Status og planlagte aktiviteter

Innhold. Bakgrunn med fakta om prosjektet Mål med prosjektet Struktur og innhold Produksjon av læringsmoduler Status og planlagte aktiviteter Innhold Bakgrunn med fakta om prosjektet Mål med prosjektet Struktur og innhold Produksjon av læringsmoduler Status og planlagte aktiviteter Prosjektoversikt Fleksibel Læring i Grunnleggende Geoteknikk

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser

Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser Ola Berge og Vibeke Kløvstad, ITU www.slideshare.net/olaberge/ Dagsorden Målsetningen med kvalitetskriteriene Bakgrunn for arbeidet Hva mener vi med «kvalitet»?

Detaljer

Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser

Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser Dette skjemaet er utviklet med tanke på å være en støtte i arbeidet med å vurdere pedagogisk

Detaljer

Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen

Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen Bestill et kurs for dine studenter Som et bidrag til å heve studentenes generelle studiekompetanse tilbyr universitetsbiblioteket kurs som annonseres på

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

NVU-konferansen 2002: Evaluering og kvalitetssikring i e-læring

NVU-konferansen 2002: Evaluering og kvalitetssikring i e-læring NVU-konferansen 2002: Evaluering og kvalitetssikring i e-læring Geir Maribu Avdeling for informatikk og e-læring Høgskolen i Sør-Trøndelag 26. februar 2002 1/34 Innhold Referanser Kvalitet, hva er det?

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Verktøy for innholdsproduksjon til nettbasert undervisning

Verktøy for innholdsproduksjon til nettbasert undervisning Verktøy for innholdsproduksjon til nettbasert undervisning Høgskolelektor Bjørn Grøva, Høgskolen i Nord-Trøndelag Nettverksuniversitetet, mars 2004 Delrapport fra Fagforum for produksjonsteknikk Innhold

Detaljer

Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag

Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Modul 2: Om digitale tester Svend Andreas Horgen Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag September 2008 Lærestoffet

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT

Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT 2 UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert som AS, heleid

Detaljer

Hugo Nordseth, hugo.nordseth@hint.no Robin Munkvold, robin.munkvold@hint.no Sonja Ekker, sonja.ekker@hint.no. En del av prosjektet ASSESS2010

Hugo Nordseth, hugo.nordseth@hint.no Robin Munkvold, robin.munkvold@hint.no Sonja Ekker, sonja.ekker@hint.no. En del av prosjektet ASSESS2010 Hugo Nordseth, hugo.nordseth@hint.no Robin Munkvold, robin.munkvold@hint.no Sonja Ekker, sonja.ekker@hint.no En del av prosjektet ASSESS2010 Mål Evaluering Innhold Rammefaktorer Forutsetning Arbeidsmetoder

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Notat om Norge digitalt og Norvegiana

Notat om Norge digitalt og Norvegiana mai 2015 Notat om Norge digitalt og Norvegiana Rammer og forutsetninger Dette notatet tar for seg problemstillinger som er aktuelle for samhandling mellom Norvegiana og Norge digitalt i et fremtidig digitalt

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni.

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. Søknad Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. 1. Prosjekttittel Tittelen bør være så kort som mulig, men må samtidig

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

NU, Nätbaserad uppdragsutbildning

NU, Nätbaserad uppdragsutbildning NU, Nätbaserad uppdragsutbildning Utveckling och test av modeller för kompetensutveckling med hjälp av nätbaserad utbildning på akademisk nivå i företag och Velkommen! Tor Atle Hjeltnes Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011 Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget og som vi fikk NOKUT-prisen for? Rom for læring

Detaljer

HVA ER DIGITALE MULTIMEDIELØSNINGER?...

HVA ER DIGITALE MULTIMEDIELØSNINGER?... Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Leksjon 1 - Introduksjon Knut Arne Strand og Greta Hjertø 13.08.2014 Lærestoffet er utviklet for faget IINI3002 / IBED2004 Multimedieproduksjon

Detaljer

Tilgjengelighet for alle. Universell utforming, funksjonsnedsettelse og læringsmiljø

Tilgjengelighet for alle. Universell utforming, funksjonsnedsettelse og læringsmiljø Tilgjengelighet for alle Universell utforming, funksjonsnedsettelse og læringsmiljø Tilgjengelighet for alle Universell utforming, funksjonsnedsettelse og læringsmiljø Kjetil Knarlag Leder, Universell

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Bedre med enkel bruk av elektroniske. læringsplattformer enn ingen bruk?

Bedre med enkel bruk av elektroniske. læringsplattformer enn ingen bruk? Navn: Hanne Schou Røising Tittel: IKT-pedagog Stilling: Høgskolelektor Adresse: Pettersand 68, 1614 Fredrikstad E-post: hanne.roising@hiof.no Bedre med enkel bruk av elektroniske læringsplattformer enn

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene

Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene Norgesuniversitetets høstkonferanse 15. september 2015 TPS-prosjektet Presentasjon: Gerd Bjørke, HSH, og Sigurd Roger

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Spill, animasjon og læring Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

TRANSFORM SKREDDERSYDD E-LÆRING

TRANSFORM SKREDDERSYDD E-LÆRING TRANSFORM Transform skreddersyr og implementerer læreprogrammer som gir målbar effekt. Vår enkle filosofi er at gevinsten er størst når man har det gøy mens man lærer. For å få til dette bruker vi virkemidler

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

2. Beskrivelse av mulige prosjektoppgaver

2. Beskrivelse av mulige prosjektoppgaver Avanserte databaser (øving 9, 10, 11 & 12) Tore Mallaug 25.01.2008 Opphavsrett:Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO326D Avanserte Databaser INNLEVERINGSFRISTER (Obligatorisk

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

1. Intro om SharePoint 2013

1. Intro om SharePoint 2013 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Intro om SharePoint 2013 Stein Meisingseth 09.08.2013 Lærestoffet er utviklet for faget LO205D Microsoft SharePoint 1. Intro om SharePoint

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 Høgskolen i Sør-Trøndelag, 25.03.2008 Godkjent avdelingsstyret ASP.

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå

Detaljer

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Omvendt undervisning. Ole Håkegård Heimdal vgs

Omvendt undervisning. Ole Håkegård Heimdal vgs Omvendt undervisning Ole Håkegård Heimdal vgs Innhold: Bakgrunn / erfaringer Omvendt undervisning Tradisjonell undervisning Omvendt undervisning i praksis Tradisjonell undervisning: På skolen Hjemme Omvendt

Detaljer

DELTA Matematikk på nett fra NTNU

DELTA Matematikk på nett fra NTNU DELTA Matematikk på nett fra NTNU Anders Sanne anders.sanne@ntnu.no 11. januar 2006 DELTA er et nettbasert matematikkstudium, og tilbudet er særlig rettet mot lærere som ønsker undervisningskompetanse

Detaljer

Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket.

Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket. Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket. Oppgavene vil være å lage en kurssplan som gir tid til gjennomføringen å informere IKT-ansvarlig

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Opplysningar om søkjar Søkjar på organisasjonen Østfoldmuseene

Detaljer

estandard prosjektet Erlend Øverby ISO IEC/JTC1/SC36 Information Technology for Learning Education and Traning

estandard prosjektet Erlend Øverby ISO IEC/JTC1/SC36 Information Technology for Learning Education and Traning estandard prosjektet Erlend Øverby ISO IEC/JTC1/SC36 Information Technology for Learning Education and Traning estandard.no Økt bevissthet rundt standarder Viktighet av standarder Teste bruk av standarder

Detaljer

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:

Detaljer

Verktøy du trenger for å gjøre denne øvingen. Viktig notis før du starter. Hva skal leveres inn i itslearning?

Verktøy du trenger for å gjøre denne øvingen. Viktig notis før du starter. Hva skal leveres inn i itslearning? Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Øving 2: Strategi for sosiale medier Svend Andreas Horgen Lærestoffet er utviklet for faget "IINI2004 Sosiale medier" Verktøy du trenger

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

LMS i endring. UiA, 3/2-2015 Claus Wang

LMS i endring. UiA, 3/2-2015 Claus Wang LMS i endring UiA, 3/2-2015 Claus Wang LMS i dag og i morgen LMS:14-15 år i UH-sektor Alle studenter er født og oppvokst med LMS, alle UHlærere er fortrolig med LMS LMS: svært liten endring i funksjonalitet

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

Emneplan for vevpublisering og informasjonsarkitektur (15 studiepoeng)

Emneplan for vevpublisering og informasjonsarkitektur (15 studiepoeng) Emneplan for vevpublisering og informasjonsarkitektur (15 studiepoeng) Vevpublisering og informasjonsarkitektur (15 studiepoeng) er det andre av fire emner i studieplan for design og kommunikasjon i digitale

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 3: Vurdering og dokumentasjon 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

DELTA Matematikk på nett fra NTNU

DELTA Matematikk på nett fra NTNU Program for lærerutdanning Norgesuniversitetets prosjektseminar Tromsø, 17. og 18. april 2007 1 Om DELTA 2 Nettbasert matematikk noen erfaringer Læringsmiljø Kommunikasjon Multimedia 3 Oppsummering Om

Detaljer

10 år med REN Et personlig tilbakeblikk

10 år med REN Et personlig tilbakeblikk 10 år med REN Et personlig tilbakeblikk Hva er REN? Research and Educational Network (REN) er et samarbeidsforum for kompetanseheving innen IKT-basert opplæring. REN er en del av Innovasjon Norge og arbeider

Detaljer

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Læretiden i bedrift Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Kunnskapsløftet Med Kunnskapsløftet kom nye krav til skole og bedrift om innholdet i opplæringen: Nye

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Challenging Learning Process Kompetanseutvikling for din barnehage

Challenging Learning Process Kompetanseutvikling for din barnehage Challenging Learning Process Kompetanseutvikling for din barnehage Takk for alle de kloke ord og for en frigjørende måte å beskrive dagen i en barnehage på og de mange muligheter vi har for å skape mer

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Nasjonale aktiviteter. Oslo, 04.12.2007

Nasjonale aktiviteter. Oslo, 04.12.2007 Nasjonale aktiviteter Dagsorden Metadata for læringsressurser - NORLOM Norsk deltakelse i IMS Planlagt utredning om deling av digitale læremidler Levende læreplaner: grep Personinformasjonsflyt i utdanningen:

Detaljer

Presentasjon av bachelorprosjekt

Presentasjon av bachelorprosjekt Presentasjon av bachelorprosjekt Oppgave 008E: Utvikling av dynamisk nettsted med portefølje, showreel og nettbutikk, for profilering av multimediaselskap. Oppdragstaker: Morten Nyutstumo (BAIN) Veileder:

Detaljer

Understand IT Inkludering av IKT i undervisningen Project number: 2010-1- NO1- LEO05-01839

Understand IT Inkludering av IKT i undervisningen Project number: 2010-1- NO1- LEO05-01839 Understand IT Inkludering av IKT i undervisningen Project number: 2010-1- NO1- LEO05-01839 Thorleif Hjeltnes, HiST 15.11.2011 h?p://aitel.hist.no/understandit/ Vitae er utgangspunktet Metoden Vitae er

Detaljer