Sør-Troms Regionråd INNKALLING TIL MØTE I SØR-TROMS REGIONRÅD

Transkript

1 Bjarkøy Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland Sør-Troms Regionråd Sør-Troms Regionråds medlemmer Harstad, 04. januar 2011 INNKALLING TIL MØTE I SØR-TROMS REGIONRÅD Det innkalles herved til møte i Sør-Troms Regionråd. Tid: Tirsdag 11. januar 2011 kl Sted: Møterom Vanna i 4. etg. i Fylkesbygget, Tromsø Lunsj på møterommet Saksliste: Sak 01/11 Sak 02/11 Godkjenning av innkalling, dagens saksliste og referat fra møte Aktuelle regionalpolitiske saker Sak 03/11 Høringsuttalelse helselovene (frist ) Sak 04/11 Høringsuttalelse veivedlikehold (frist ) Sak 05/11 Planstrategi (kl ) Sak 06/11 Sjumilsstegkoordinator (kl ) Sak 07/11 Sluttrapport Rute 69 grader nord Sak 08/11 Informasjons- og diskusjonssaker Sak 09/11 Annonsering Sak 10/11 Støtteuttalelse om lønnsomhet i kystflåten Sak 11/11 Eventuelt Forfall meldes snarest. Følgende forfall er registrert: Ordfører Helge Eriksen, Harstad kommune (Harstad har møte i Formannskapet. ) Rådmann Arne Johansen, Harstad kommune (Næringssjef Helge Schjølberg møter) Administrasjonssjef Elisabeth Nutti, Salangen kommune Mvh Sør-Troms Regionråd Eva Ottesen Leder Trine-Lise W. Fossland daglig leder Innkalling/saksliste regionrådsmøte Side 1

2 Sak nr 01/11 Godkjenning av innkalling, dagens saksliste og referat fra møte 03. desember 2010 Referatet er vedlagt. Forslag til vedtak: Innkalling, dagens saksliste og referat fra møtet 03. desember 2010 godkjennes Sak nr 02/11 Aktuelle regionpolitiske saker Styremøtet Helse Nord Traumesykehus mm Styret i Helse Nord gjorde i sak : Organisering av behandlingen av alvorlig skadde pasienter regionalt traumesystem, følgende vedtak: 1. Styret i Helse Nord RHF viser til regionalt traumeutvalgs rapport, høringsuttalelsene og saksutredningen. Styret i Helse Nord RHF har som hovedpremiss for sitt arbeid at alvorlig og/eller hardt skadde pasienter så vidt mulig skal sendes direkte og raskest mulig fra skadested til det sykehus som skal utføre endelig behandling. 2. Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø er regionalt traumesenter nivå 3 og skal ha kompetanse til endelig behandling av alle traumepasienter (unntak for ev. pasienter som trenger behandling ved sykehus med landsfunksjoner). 3. Nordlandssykehuset Bodø er traumesykehus nivå 2, og skal kunne sluttbehandle traumepasienter som ikke trenger behandling ved regionalt traumesenter nivå Styret i Helse Nord RHF legger til grunn at alle sykehus som i dag har kirurgisk akuttberedskap skal fortsette å ha det. Styret i Helse Nord RHF slutter seg til regionalt traumeutvalgs konklusjon om at alle sykehus som har kirurgisk akuttberedskap skal ha kapasitet og kompetanse til å motta og kunne utføre stabiliserende/livreddende behandling, når pasienten ikke kan transporteres direkte til sykehusene som skal utføre endelig behandling. Sykehus med kirurgisk akuttberedskap skal ha kompetanse slik den framkommer av listen med krav til prosedyrer som var vedlagt saksfremlegget. Adm. direktør bes om å oppdatere denne listen ved behov. 5. Regionalt traumesystem etableres i tråd med anbefalingene i Nasjonal Traumerapport. Kompetanse må bygges opp på alle ledd i traumesystemet. Tiltak som å etablere traumekomiteer/utvalg og å implementere de anbefalte kommunikasjonsprotokollene og destinasjonskriteriene gjennomføres så snart som mulig i hvert helseforetak. 6. Kompetanseheving som krever tilførsel av ressurser gjennomføres etter en opptrappingsplan i hvert helseforetak, slik at traumesystemets krav til nivåene i systemet innføres innen 1. januar Styret i Helse Nord RHF vil understreke kravet til en sterk faglig ledelse som sikrer at medarbeiderne har nødvendig kompetanse og at alt personell, også vikarer, har nødvendig kunnskap om traumesystemet. 8. Styret ber adm. direktør i Helse Nord RHF om å sikre at det blir gjennomført en revisjon av system og praksis ett års tid etter at alt er på plass. 9. Ansettelse av regional traumekoordinator ved Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø gjøres snarest. Regional traumekoordinator skal legge til rette for å innføre regionalt traumesystem i Helse Nord, drive kvalitetssikrings- og utviklingsarbeid innenfor traumesystemet og bidra til traumatologisk forskning i regionen. 10. Utredning av konsekvenser av regionalt traumesystem for kommunehelsetjenesten, samt konsekvenser for kapasitet og kompetanse i de prehospitale tjenestene og AMK-funksjonene, iverksettes og sluttføres innen sommeren Innkalling/saksliste regionrådsmøte Side 2

3 11. En eventuell økning av kapasiteten i luftambulansetjenesten vurderes i forbindelse med evaluering av ambulansetjenesten etter at nasjonale kvalitetskrav for tjenesten er innført i Styret vil spesielt peke på behovet for å styrke luftambulansetjenesten mellom Bodø og Tromsø. Styret viser i den forbindelse til utredningen fra Luftambulansetjenesten ANS som adm. direktør redegjorde for under behandling av saken. Det understrekes altså at Tromsø er et regionalt traumesenter på nivå 3, og at Nordlandssykehuset Bodø er traumesykehus på nivå 2. I tillegg slås det fast at alle sykehus som i dag har kirurgisk akuttberedskap skal fortsette å ha det. Vi viser videre til punkt 11 i vedtaket, og ser behov for å holde fokus på denne saken. Vi ber regionrådet diskutere om man kan gi en arbeidsgruppe fullmakt til å jobbe videre, og foreslår at Helge Eriksen og Eva Ottesen, sammen med daglig leder, utgjør en slik gruppe. Borgerundersøkelse Arve Østgaard, adm.dir i Sentio Research Group International AS, hadde et innlegg i Narvik under landskonferansen der han presenterte konseptet for Borgerundersøkelse. Har ber oss nå vurdere deltakelse, og skriver bl.a.: Hei. Året 2010 ebber snart ut og da avslutter vi Borgerundersøkelsen i Trøndelag og flytter undersøkelsen nordover. Dette har vært en utrolig suksess: 4 regionråd har gjennomført undersøkelsen Orkdalsregionen Trondheimsregionen Værnesregionen Innherred Samkommune Dette utgjør over 30% av alle kommunene i Trøndelag), 3400 intervju er gjennomført Oppskriften på suksessen er enkel. Sammenhengen mellom pris og kvalitet. Dersom du også kan tenke deg en gjennomføring i din region, hvordan går vi så fram? Jeg kan sende et eksempel på rapport for kommune og region Jeg kan komme og presentere konseptet i regionrådet Eller du kan sende ut en henvendelse til dine rådmenn/ordførere om at Sentio ønsker å tilby Borgerundersøkelsen for vårt regionråd. Dette er et helt nytt konsept som Sentio første gang presenterte på landskonferansen for regionråd i Narvik i august. Undersøkelsen er gjennomført med stort hell i Trøndelag hvor over 30 prosent av alle kommunene var med. Prisen er satt. Det koster eks.mva for en kommune å være med. For denne prisen får alle kommuner en egen kommunerapport og en regionrapport. 200 personer blir intervjuet på telefon fra hver kommune som er med. De som ønsker å se hvordan disse rapportene kan få tilsendt en fra Trøndelag. Hører fra deg om du vil ha besøk av Borgerundersøkelsen i din region. Vi ber regionrådet diskutere om deltakelse er av interesse. Innkalling/saksliste regionrådsmøte Side 3

4 Posisjonering av Sør-Tromsregionen i fht "Samhandlingsreformen" For å forberede kommunene best mulig på Samhandlingsreform med ny lovgivning og nye statlige økonomiske insentiver, har Midt-Troms blant annet etablert et eget prosjekt Midt- Troms i møte med samhandlingsreformen og etablert flere arbeidsgrupper. En gruppe skal jobbe spesielt med forebygging. Se vedlagt informasjon og gruppesammensetning. Saken legges fram for diskusjon i rådet. Evt. Vedtak formuleres ut fra diskusjonen. Forslag til felles vedtak for saken: Informasjonen tas til orientering. Regionrådet ber Helge Eriksen, Eva Ottesen og daglig leder om å arbeide videre for etablering av luftambulansehelikopter ved UNN Harstad. Kommunene i Sør-Troms regionråd ønsker / ønsker ikke å delta i Borgerundersøkelsen. Sak nr 03/11 Høringsuttalelse helselovene To lovforslag, samt innspill til ny Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) er for tiden ute på høring (Samhandlingsreformen). Høringsfrist er : Vedlagt følger rådmannens forslag til uttalelser fra Harstad kommune. Disse er pr. dato ikke politisk behandlet. Uttalelsene legges fram som grunnlag for uttalelse fra regionrådet. Regionrådet har tidligere diskutert å vurdere å slutte seg til uttalelsen fra KS. Uttalelse fra KS sentralt er ikke klar ennå, men vi har lagt ved utkast til uttalelse fra KS-Troms. Forslag til vedtak: Framlagte innspill til punkter for høringsuttalelse, samt diskusjon i møtet, danner grunnlag for uttalelser fra Sør-Troms regionråd. Endelig forslag til uttalelse sendes ut til godkjenning pr. mail innen fristen. Sak nr 04/11 Høringsuttalelse veivedlikehold Troms fylkeskommune har invitert til høringsmøte kl torsdag 20. januar i Harstad. Forslag til vedlikeholdsprogram for fylkesveg er sendt ut på høring til kommunene med frist 25. januar. Regionrådet må vurdere om det skal sendes en samlet uttalelse fra rådet, og evt. gi innspill til denne. Innkalling/saksliste regionrådsmøte Side 4

5 Viser til mail sendt dere der jeg ber om innspill. Har fått fra Gratangen av fylkesveiene 825 og 141 er viktige i forhold til veivedlikehold, og at gang- og sykkelveier også fortsatt må prioriteres. Ellers ingen innspill. Saken legges fram uten forslag til vedtak. Sak nr 05/11 Planstrategi Overarkitekt Jan Kristiansen i Troms fylkeskommune vil orientere regionrådet om det nye begrepet planstrategi i den nye plan- og bygningsloven. Dette obligatoriske dokumentet, som alle kommunene skal ha gjennomført innen et år etter nytt valg av nytt kommunestyre, blir et helt nytt politisk og administrativt verktøy. For å møte denne utfordringen er fylkeskommunen i samarbeid med Universitetet i Tromsø og Miljøverndepartementet i ferd med å etablere et opplæringstilbud basert på distanseundervisning. Vi forutsetter at samtlige kommuner vil delta samtidig med at vi vil bidra med noe finansiering og knytte dette opp mot fylkeskommunens LUK-satsing. Det er satt av 1 time til orienteringen. Forslag til vedtak: Informasjonen tas til orientering. Sak nr 06/11 Sjumilsstegkoordinator Kl : Vi viser til møtet med Fylkesmannen og hans anbefaling om å etablere sjumilsstegkoordinator i kommunene/regionen. Odd Fredriksen, som er sjumilskoordinator i Lenvik, møter for å orientere oss om rollen og utfordringen knyttet til den. Det settes av 45 min. Forslag til vedtak: Informasjonen tas til orientering. Sak nr 07/11 Sluttrapport Rute 69 grader nord Sluttrapport og sluttregnskap for prosjektet ettersendes. Det tas sikte på å sluttføre prosjektplan og søknad om videreføring i løpet av januar. Forslag til vedtak: Framlagt sluttrapport og regnskap godkjennes, og videresendes Troms fylkeskommune som grunnlag for utløsing av bevilgede midler. Innkalling/saksliste regionrådsmøte Side 5

6 Sak nr 08/11 Informasjons- og diskusjonssaker Møter i OSO frister for innmelding av saker Møteplan for Overordnet samarbeidsorgan for 2011: Dato Dag Klokken Sted Frist for å melde saker: Torsdag Tromsø Torsdag Finnsnes Torsdag Tromsø Torsdag Narvik Torsdag Tromsø Kommunens representanter har formøte samme datoer, fra kl Dialogforum 2011 arrangeres av Lenvik kommune og legges til Finnsnes torsdag Møter med Tromsbenken Det legges opp til møte med Tromsbenken torsdag 24. mars. Sett av dagen! Det er også bedt om et fellesmøte for Ofoten og Sør-Troms regionråd med Nordlands- og Tromsbenken i Oslo. Resultatreformen - politiet Reformen er sendt ut på intern høring med frist 20. januar. De fire regionrådene i Midtre Hålogaland har sendt en samlet krav til Justis- og politidepartementet (se vedlegg), men har pr. dato ikke mottatt svar Harstad kommune hadde møte med Halvard Fjukmoen som leder Politiets Fellesforbund i vår region. Daglig leder deltok på møtet. Hensikten var å få kunnskap om prosessen som pågår og de forhold som særpreger vår region. Det var et åpent og konstruktivt møte. Kommunen vil også gjennomføre møte med regionens politimester. Mobilisering av skogsressursene i Sør-Troms Viser til regionrådsmøtet 03.12, presentasjonen fra Nordnorsk Bioenergi og vedtaket om å jobbe videre med en prosjektskisse. Det er utarbeidet et første utkast, og tirsdag ble det gjennomført et møte med Kunnskapsparken Nord, Nordnorsk Bioenergi og Skogbrukssjef Leif Evje for å diskutere og gi innspill til prosjektet. Vi jobber videre med prosjektskissen, og har avtalt møte med Troms fylkeskommune tirsdag 01. februar. Skal også forsøke å få med Fylkesmannens landbrukssjef på dette samme møtet. Troms fylkeskommune, samferdsel - Behandling av ønsker fra kommuner og andre Vi viser til vedlagt brev der Troms fylkeskommune gir en oversikt over behandlede ønsker om forslag til forbedringer i framtidig kollektivtilbud i fylket. Fylkeskommunen bebuder ny Innkalling/saksliste regionrådsmøte Side 6

7 runde til våren, og regionrådet bør diskutere hvordan man best skal forberede seg til å kunne gi nye innspill. Uttalelse fra Andøy kommune Legger ved uttalelse fra Andøy kommune om Forvaltningsplan for Barentshavet Lofoten som er sendt statsminister Jens Stoltenberg med kopi til Sør-Troms regionråd. Deltakeravgift Regionrådskonferansen i Narvik 23 og 24 august. Deltakeravgiften er ikke fakturert før nå, sist i desember. Deltakelsen ble kombinert med et regionrådsmøte, og regionrådet bør ta stilling til om deltakeravgiften skal dekkes av den enkelte kommune eller av regionrådet. Forslag til vedtak: Informasjonen tas til orientering. Sak nr 09/11 Annonsering Annonsering i Næringsrapports totaldistribuerte petroleumsog nordområdeutgave Viser til vedlagt annonseforslag. Sør-Troms regionråd har de siste årene hatt denne annonsen som vår eneste annonseringen. I budsjett for 2011 er det satt av kr til annonsering. Ordinær kostnad for annonsen som er på en A4-side er kr ,-, mens vi får den for kr ,-. Vi ber regionrådet ta stilling til dette annonsetilbudet, samt gi signaler ift videre annonseringspraksis. Saken legges fram uten forslag til vedtak. Sak nr 10/11 Støtteuttalelse om lønnsomhet i kystflåten Viser til vedlagt uttalelse fra Midt-Troms regionråd: Innspill til Regjeringa og medlemmene i næringskomiteen på Stortinget om lønnsomhet i kystflåten. Ordfører Jan Harald Jansen i Berg kommune ber Sør-Troms regionråd støtte uttalelsen. Viser her til vedlagt forslag til støtteuttalelse. Forslag til vedtak: Sør-Troms regionråd støtter vedtaket fra Midt-Troms regionråd om lønnsomhet i kystflåten. Innkalling/saksliste regionrådsmøte Side 7

8 Sak nr 11/11 Eventuelt Vedlegg: Referat fra regionrådsmøtet 03. desember 2010 Midt-Troms i møte med samhandlingsreformen Midt-Troms arbeidsgruppe Forslag til høringsuttalelse til Kommunal helse- og omsorgslov fra Harstad kommune Forslag til høringsuttalelse til Folkehelselov fra Harstad kommune Forslag til innspill til nasjonal helse- og omsorgsplan fra Harstad kommune Forslag til høringsuttalelse KS Troms Sluttrapport og sluttregnskap Rute 69 grader nord Brev: Krav om åpen høring om politireform Brev fra Troms fylkeskommune - Behandling av ønsker fra kommuner og andre Uttalelse fra Andøy kommune om Forvaltningsplan for Barentshavet Lofoten Annonseforslag Uttalelse fra Midt-Troms regionråd om lønnsomhet i kystflåten Innkalling/saksliste regionrådsmøte Side 8

9 Bjarkøy Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland MØTEREFERAT Sør-Troms Regionråd Møte i Sør-Troms Regionråd Dato Møte nr. Vår ref. Antall sider Kl /10 Trine-Lise W. Fossland 3 Sted Trastad samlinger, Kvæfjord Til stede: I tillegg møtte: Møteleder: Ordfører Eva Ottesen, Gratangen kommune Rådmann Bjørnar Storeng, Gratangen kommune Ordfører Lillian Hessen, Kvæfjord kommune Ordfører Svein Berg, Skånland kommune Rådmann Merete Hessen, Skånland kommune Ordfører Ivar Prestbakmo, Salangen kommune Ordfører Marit Johansen, Ibestad kommune Rådmann Helge Høve, Ibestad kommune Ordfører Viktor Andberg, Lavangen kommune Ordfører Helge Eriksen, Harstad kommune Rådmann Arne Johansen, Harstad kommune Administrasjonssjef Birger Bjørnstad, Kvæfjord kommune Ordfører Eddmar Jon Osvoll, Bjarkøy kommune Forfall: Rådmann Gudmund Nygård, Bjarkøy kommune Administrasjonssjef Elisabeth Nutti, Salangen kommune Rådmann Erling Hanssen, Lavangen kommune Ivar Råstad, Nordnorsk bioenergi AS (sak 66/10) Håvard Ås Hansen, Nordnorsk bioenergi AS (sak 66/10) Magnar Solberg, Nordnorsk bioenergi AS (sak 66/10) Merete Klæboe, prosjektleder Sør-Troms regionråd (sak 67/10) Svein Ludvigsen, fylkesmann Troms (sak 69/10) Helene Lockertsen, innkjøpsleder Troms fylkeskommune (sak 69/10) Berit Nergård Nyre, landbruksdirektør (sak 69/10) Øystein Sivertsen, KS Simone Rossner, Trastad samlinger Referat sendes til: Regionrådets medlemmer/kommuner Media Kort orientering fra Kvæfjord kommune v/ Lillian Hessen Sak 65/10 Godkjenning av innkalling, saksliste og referat fra Sak 66/10 Flisproduksjon Sak 67/10 Rute 69 grader nord Sak 68/10 Eventuelt Mulighetsstudie fylkesgrensen info fra møtet Invitasjon til møte med Jens Stoltenberg Salangen HelseRehab Flytte neste møte i regionrådet 28. januar 2010? Sak 69/10 Fylkesmannen Sjumilssteget for barn og unge Orientering om prosjektet Miljø- og samfunnsansvar i offentlige innkjøp. Brukerundersøkelsen Orientering om avlingskrisen i landbruket i Troms Julelunsj kl Under lunsjen: Underholdning ved musikere fra Namibia og skoleelever fra Kvæfjord. Kvæfjord kommune har et kulturutvekslingsprosjekt der 3 musikere fra Norge er i Namibia. Markering av avslutning av prosjektet Livskraftige kommuner, KS Informasjon om Outsiders Art og Trastad samlinger

10 MØTEREFERAT side 2 Møtedato /10 Godkjenning av innkalling, dagens saksliste og referat fra Presisering ifht protokoll fra møtet 5 nov sak 56/10 Bredbåndsfylket Troms: Salangen og Lavangen har fiberstamnett fra Bredbåndsfylket Troms AS, ikke fra Hålogaland Kraft som resten av Sør-Troms. Vedtak: Innkalling og dagens saksliste, samt referat fra møtet 05. november 2010, godkjennes. 66/10 Flisproduksjon Fra Nordnorsk bioenergi AS møtte Ivar Råstad (styreleder), Håvard Ås-Hansen og Magnar Solberg (daglig leder). Selskapet er stiftet og eies av Dyrøy Bioenergi, Skånland vekst og Bio Partner Nord, og skal levere biomasse i form av flis til fjernvarmeanlegg i Nord-Norge. I vår region gir dette mulighet for utvikling av næringen, og selskapet inviterer til samarbeid. Salangen / Lavangen har hatt et prosjekt ift bygging av skogsveier. Erfaringer, kompetanse og overføring til de andre kommunene følges opp i den videre prosessen. Vedtak: Informasjonen tas til orientering. Sør-Troms regionråd, i samarbeid med Nordnorsk Bioenergi AS og Kunnskapsparken Nord utarbeider prosjektskisse som legges fram for regionrådet. 67/10 Rute 69 grader nord Merete Klæboe møtte og orienterte styringsgruppen om status og videre arbeid. Vedtak: Informasjonen tas til orientering 68/10 Eventuelt Mulighetsstudie fylkesgrensen info fra møtet Eva Ottesen informerte. Det skal utarbeides prosjektplan, og fylkeskommunen har ansvaret for dette. Prosjektet skal først gjøre en analyse av nåsituasjonen. Regionrådene i samarbeid med næringsforeningene er utfordret til å ta ansvaret for denne delen av prosjektet. Fylkeskommunen tar initiativ til å igangsette prosessen. Invitasjon til møte med Jens Stoltenberg Ordfører Hugo Bjørnstad i Vågan ønsker å ta initiativ til et møte med Statsministeren for å forlenge konsekvensutredning av feltene utenfor Lofoten og Vesterålen. Han ønsker tilbakemelding på hvem av ordførerne som stiller seg bak dette. Trine-Lise samler inn og videreformidler til HB. Salangen HelseRehab Klagesaken er behandlet, og vedtaket om ikke å gi Salangen Rehab tilsagn står ved lag. Flere av selskapets tjenester vil bli kommunenes ansvar fra 2012 ihht samhandlingsreformen. Kommunen jobber nå for å finne en overgangsløsning for Ivar Prestbakmo vil henvende seg direkte til kommunene for å få tilslutning til denne modellen. Flytte neste møte i regionrådet f28. januar 2010? Møtet flyttes til tirsdag 11. januar 2011, og legges til Tromsø. Fylkesmannen stiller møterom til disposisjon. (Fylkesmannens januarmøte er 12. og 13.01).

11 MØTEREFERAT side 3 Møtedato Regionrådet ønsker en orientering om status og planer for pilotprosjektet UNN kjører i Ofoten og Sør- Troms på dette møtet. Vedtak: Informasjonen tas til orientering 69/10 Fylkesmannen Følgende tema ble tatt opp: 1. Brukerundersøkelsen kommunenes tilbakemelding på Fylkesmannen, orientering v/ fylkesmann Svein Ludvigsen 2. Sjumilssteget for barn og unge - Fase II: Veien videre og erfaringer fra fase I v/ fylkesmann Svein Ludvigsen 3. Orientering om prosjekt Miljø- og samfunnsansvar i offentlige innkjøp v/ innkjøpsleder Helene Lockertsen, Troms fylkeskommune 4. Orientering om avlingskrisen i landbruket i Troms v/ landbruksdirektør Berit Nergård Nyre. Fylkesmannen i Troms kommer svært godt ut i den nasjonale undersøkelsen. FM viste til områder hvor de ønsker å forbedre seg ytterligere. Det er opprettet ny nettside for sjumilssteget: Lenvik har etablert en Sjumilskoordinator (har også et regionalt ansvar). FM anbefaler oss å invitere han inn på vårt møte i Tromsø kommuner i Troms er med i fylkeskommunens innkjøpssamarbeid. I vår region er ikke Salangen, Gratangen og Lavangen med. De melder tilbake at de innkjøpsregionene som det opereres med (4 stk) i Troms er for store til at lokale aktører kan delta. Dersom regionrådet ønsker det, kan innkjøpsleder stille i vårt møte 11. januar for å gi ytterligere informasjon. Lokal matproduksjon er viktig og vil bli enda viktigere i framtiden. I Troms er det pr. i dag 1160 bruk i drift, noe landbruksdirektøren definerer som en kritisk masse for landbruket i vårt fylke. Kommunene oppfordres til å støtte næringen i den kritiske situasjonen som er oppstått. Foredragene/innleggene legges ved som vedlegg. Vedtak: Informasjonen tas til orientering Under lunsjen ble avslutningen av prosjektet Livskraftige kommuner markert av Øystein Sivertsen fra KS som delte ut diplomer til de deltakende kommunene. Se også samt inspirasjonshefte for kommunal planstrategi Harstad Referent Trine-Lise W. Fossland Vedlegg: - Innlegg fra Nordnorsk Bioenergi - Innlegg fra Fylkesmannen

12 PROSJEKTET MIDT-TROMS I MØTE MED SAMHANDLINGSREFORMEN Stortinget har vedtatt rammene rundt en større kommunereform Samhandlingsreformen for å møte kommende utfordringer for helse-og velferdsutviklinga i Norge. Gjennom Stortingsmelding nr. 47, som omhandler Samhandlingsreformen, har regjeringen skissert framtidig veivalg og retning på helsetjenesten, med et betydelig fokus på folkehelse, forebygging og samhandling mellom fagfolk, fagområder og nivåer. Et omfattende materiale bestående av forslag til to nye helselover og en samlet nasjonal helseplan er lagt ut på høring, og planlegges framlagt for Stortinget før påske Regionrådet i Midt-Troms har initiert og igangsatt et prosjekt hvor hovedmålet er. å istandsette kommunene i Midt-Troms til å ta lokale og regionale beslutninger som øker kommunenes evne til å møte de utfordringer som danner bakteppet for regjeringens Samhandlingsreform, herunder avklare muligheter for interkommunalt samarbeid mellom Midt-Troms kommunene på områder som berøres av reformen.. Prosjektet er godt i gang og ønsker dialog med ledere og utøvende personell innen den kommunale helse-og omsorgstjenesten, den desentraliserte spesialisthelsetjenesten samt ledere innen oppvekstsektoren. Linda Lien Prosjektleder Heidi Gløtta Kristiansen Prosjektansvarlig LØKTA; Interkommunal kvalitetsutviklingsenhet for helse- og sosialtjenestene i Midt-Troms LØKTA er et resultat fra DMS-prosjektet i Midt-Troms og ble en etablert interkommunal enhet i 2008 med fast ansatt daglig leder i 100 % stilling. Den er vedtatt administrativt og politisk av ledelsen i 7 kommuner i Midt-Troms; Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Sørreisa, Torsken og Tranøy. LØKTAs oppgaver og funksjoner: Benevnelsen LØKTA er symbolsk riktig i fht funksjon. Enheten skal initiere, støtte, vise vei, koordinere og samordne, men ikke ta over kvalitetsutviklingsarbeidet til kommunene. LØKTA skal heller ikke ta over kompetanse- og utdanningstiltakene i regi av videregående skoler, høgskole/universitet, lokale studiesenter og andre utdanningsaktører. Men den kan være den aktøren som kartlegger og melder inn behov, initierer til en sterkere dialog mellom utdanningsaktørene og den kommunale helse- og sosialsektoren. M.a.o. være en aktiv bestiller av tiltak og tilbud, på vegne av kommunene. Arbeidsoppgavene til LØKTA vil konkret være knytta til informasjonsvirksomhet (opplysning, rådgivning og veiledning) på helse-og sosialområdet, bistand eller formidling av bistand til plan og utviklingsarbeid samt nettverksbygging og interkommunale prosjekter/konkrete samarbeidstiltak. Videre skal LØKTA initiere til forskning og utvikling på feltet og bidra til utvikling av samhandlingskultur. Hvem er LØKTA til for? Enheten skal også være et redskap og en støttespiller i planlegging og utføring av kvalitetsutviklingsarbeid på helse-og sosialområdet, for følgende målgrupper:

13 Den enkelte kommune i Midt-Troms, herunder helse- og sosialrelaterte virksomheter og resultatenheter, helse og sosialadministrasjon, politisk og administrativ ledelse. Helse- og sosialpersonell i Midt-Troms som arbeider i eller på oppdrag fra den kommunale helse-og sosialtjenesten eller i den desentraliserte spesialisthelsetjenesten Pasienter og tjenestemottakere av helse og sosialtjenester i Midt-Troms samt pårørende og brukerorganisasjoner. LØKTA skal for øvrig samarbeide med helseforetak, andre deler av helse og sosialforvaltningen, kompetanse og utviklingsaktører samt frivillige organisasjoner, fagorganisasjoner og arbeidstaker/arbeidsgiverorganisasjoner. Kontaktinformasjon: Besøksadresse:Hov-bygget 2. etg. i Skolegata 4A på Finnsnes Postadresse: LØKTA Postboks Finnsnes Telefon: Daglig leder Heidi Gløtta Kristiansen, mob heidi.glotta.kristiansen@midt-troms.no IK Samhelse etablert i Midt-Troms Ik Samhelse er et interkommunalt prosjekt der 6 Midt-Troms kommuner samarbeider for å få dekket sine samfunnsmedisinske oppgaver. Berg, Dyrøy, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy har gått i lag og deler på en kommuneoverlegestilling. IK Samhelse er 2-årig prosjekt som i sin tid ble initiert og utarbeidet av Løkta, med AR som overordnet organ. Bakgrunnen Bakgrunnen for at kommunene har valgt å organisere seg i et interkommunalt samarbeid er en erkjennelse av kommunene slet med å få dekket de samfunnsmedisinske oppgavene. Gjennom en felles organisering får kommunene over tid større kontinuitet og en bedre kvalitativ tjeneste. Felles organisering sikrer også at en får overført kompetanse og løser felles utfordringer på tvers av kommunegrensene. Fra sentralt hold er det stor iver for å løse felles helseutfordringer med interkommunale løsninger, mellom annet i interkommunale legevakter. I forhold til å løse interkommunale utfordringer knyttet til samfunnsmedisinske oppgaver, er Midt-Troms i forkant av den nasjonale utviklingen. Hva er samfunnsmedisinske oppgaver? Samfunnsmedisinske oppgaver kan grovt sett deles i 4: 1. Smittevern. IK Samhelse dekker oppgaven som smittevernansvarlig lege. Denne skal påse at befolkningen har et tilfredsstillende vern mot smittsomme sykdommer, både i normalsituasjoner og ved utbrudd av alvorlige sykdommer. 2. Miljørettet helsevern (MHV). MHV er et bredt område som omfatter en rekke faktorer som virker inn på folkehelsa. Mellom annet innbefatter dette å påse at kommunene følger opp sitt ansvar om at de fysiske forholdene for barn og unge i barnehager og skoler er tilfredsstillende.

14 Videre at kommunen tenker på folkehelsa ved utbygging og planlegging for framtida. Virksomheter som gjennom sin virksomhet utgjør en negativ påvirkning av folkehelsa kan pålegges utredning, retting av forhold og i ytterste konsekvens bøter og stenging. MHV utføres i nært samarbeid med Senja Lab som levere mellom annet måleteknisk kompetanse. 3. Medisinskfaglig rådgivning. Kommuneoverlegen skal gi medisinskfaglig rådgivning til politisk og administrativ ledelse i kommunen og til tjenesteytere ved ulike virksomheter i kommunene. Dette kan for eksempel være faglige råd til rådmann ved klager på legetjenesten eller veiledning til hjemmetjenesten i forhold til en situasjon de opplever vanskelig. 4. Helsemessig og sosial beredskap. Kommunene skal ha en rekke planer for håndtering av ulike hendelser, for eksempel store og små ulykker, atomuhell, smitteutbrudd, katastrofer og lignende. Kommuneoverlegen skal påse at helseperspektivet er tilstrekkelig ivaretatt i disse planene. Kontaktinformasjon: Adresse: IK Samhelse Sjøgata Finnsnes Daglig leder: Aslak Hovda Lien Telefon: E-post: aslak.hovda.lien@midt-troms.no

15 ARBEIDSGRUPPE FOREBYGGING MANDAT: Gruppa skal sette seg inn i Samhandlingsreformens forebyggingsbegrep. Med dette som utgangspunkt skal gruppa lage en oversikt over hva Midt-Troms har av forebyggende aktører/ virksomheter/ institusjoner. Gruppa skal også drøfte hva Midt-Troms burde hatt, dvs. trekke fram mangler innenfor forebyggingsfeltet og ønsker/nye tanker for framtida. KONTAKTINFORMASJON: Navn Stilling e-post Telefon Lena Røsæg Fagleder PLO, Lena.Rosag.Olsen@dyroy.kommune.no Olsen (Leder) Dyrøy kommune Arne Holm Lege, Bardu arne.holm@bardu.nhn.no kommune Tove Amundsen Daglig leder, Midt- mtf@bardu.kommune.no Fuglem Troms Friluftsråd Solfrid N. LHL Finnsnes og solfrid.hafstad@nordixnett.no Hafstad omegn Sylvi Pettersen Ofstad Organisasjonssjef, Troms Idrettskrets sylvi.ofstad@nif.idrett.no Roy Even Politibetjent, Lenvik roy.even.hagensen@politiet.no Hagensen Lensmannskontor Odd Fredriksen Sjumilssteget i Lenvik odd.fredriksen@lenvik.kommune.no Mari Oden Prosjektleder, mari.oden.halvorsen@lenvik.kommune.no Halvorsen Unik i Lenvik Karoline Folkehelsekoordinator, karoline.sandberg@lenvik.kommune.no Sandberg Lenvik Monica Helsesøster, Monica.Almestad@torsken.kommune.no Almestad Hege Wiggen (Sekretær) Torsken Utviklingssenteret AS hege@utviklingssenteret.no Oppdatert per

16 Saksdokument Saksmappenr: 2010/5400 Saksbehandler: Roger Rasmussen Arkivkode: G00 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet Utvalg for omsorg Kommunestyret FORSLAG TIL KOMMUNAL HELSE- OG OMSORGSLOV - HØRINGSSVAR TIL HELSE OG OMSORGSDEPARTEMENTET Vedlegg: Andre saksdokumenter: Høringsnotat forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. (Ikke vedlagt) Ingress: Regjeringen ved Helse- og omsorgsdepartementet har 18. oktober 2010, lagt frem forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Lovforslaget inneholder ikke forslag til selve lovteksten. Ny helse- og omsorgslov for kommunene, skal erstatte dagens kommunehelsetjenestelov og sosialhelsetjenestelov. Loven vil være et av virkemidlene i samhandlingsreformen. Departementet har satt høringsfristen til 18. januar Lovforslaget fremmes som proposisjon for Stortinget våren 2011 og forutsettes gjort gjeldene fra 1. januar Harstad kommune er høringsinstans på forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Rådmannens tilrådning: Harstad kommunestyre vedtar: Harstad kommunestyre vedtar følgende kommentarer til lovforslaget: 1. Generelt vil kommunestyret påpeke viktigheten av at nye oppgaver som tilføres kommunen må fullfinansieres fra staten. 2. Kommunal medfinansiering vil kun ha en begrenset effekt i forhold til å redusere antall liggedøgn i spesialisthelsetjenesten. En mindre del av liggedøgn kan reduseres ved å overføre ansvar for slik behandling til et lavere nivå i kommunene. Det vil virke diskriminerende og uetisk å knytte slik finansiering opp mot en spesiell gruppe mennesker. Medisinsk behandling av mange eldre er i høg grad spesialisthelsetjeneste. 3. Kommunen synes å bli tillagt en for stor rolle i forhold til behandling av eldre mennesker med sammensatte og kompliserte sykdommer innen det geriatriske feltet, som naturlig bør tillegges spesialisthelsetjenesten. 4. Finansiering av forebyggende virksomhet og tiltak bør finansieres særskilt gjennom økt rammebevilgning til kommunene. 5. Loven må tilrettelegge for at informasjonsutveksling og bruk av digitale/it løsninger ikke hindres av annet lovverk, herunder tilrettelegging for et felles behandlingsrettet helseregister på tvers av virksomheter. 6. Det er problematisk å forholde seg til to begreper som forsvarlighet og verdighet. Verdighetsprinsippet bør fjernes, samt forskrift om verdighet. Forsvarlighetsprinsippet

17 beholdes og defineres ytterligere, en minstestandard må defineres, eventuelt gjennom egen forskrift. Det må også tas høyde for at en slik definering vil gi konsekvenser i forhold til økonomi, juridisk og kompetanse. 7. Utdanningsinstitusjonene leverer i dag hovedsakelig kompetanse tilpasset spesialisthelsetjenesten. Kompetansebehovet i kommunene må i større grad legges til grunn for utdanningsforløpene for helse og omsorgsfag i høgskoler og universiteter. Kommunene må i større grad kunne ha en bestillerrolle overfor utdanningsinstitusjonene. Slik rett bør fremkomme i loven. 8. Lovforslaget omhandler ikke tiltak for muligheten til å ta i bruk omsorgsteknologi. 9. Tverrfaglig samarbeid kan ikke skapes gjennom lovverket, men må bygges opp gjennom ledelse, holdninger, kultur, organisering og kompetanse. 10. Kommunen ser positivt på at samarbeid mellom kommune og helseforetak reguleres i form av lovpålagt avtale. Det er viktig at slike avtaler utformes med tanke på likeverdighet mellom partene. Loven bør sette rammer for omfang, oppgaver, juridiske forhold og økonomi/finansiering. Lovteksten bør følges opp med forskrifter eller retningslinjer for en felles standard og ramme for slike avtaler. Denne type avtaler må være rettslig bindende og det bør være en form for tvisteløsningsordning utenom ordinære domstoler. Saksopplysninger: Lovens struktur Det er i dag tre tjenestelover, lov om helsetjenesten i kommunene, lov om spesialisthelsetjenesten og lov om sosiale tjenester. Forslag til ny lov om kommunenes helseog omsorgstjenester foreslås som en felles lov om helse-, omsorg- og sosiale tjenester. Aktuelle særlover vil bli tilpasset ny lov. Forslag til ny lov regulerer kommunens ansvar, plikten til å yte tjenester, krav til tjenestene, brukernes rettigheter, beslutningsprosesser og klageadgang. Begrunnelser for loven Forslag til ny lov er en oppfølging av St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Forslaget bygger også på Innstilling nr. 212 Stortinget ( ) og Innstilling fra helseog omsorgskomiteen om samhandlingsreformen og om en ny velferdsreform. Forslaget bygger også på NOU 2004:18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene og NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt En sammenhengende helsetjeneste. Lovforslaget tar sikte på å: gi bruker og tjenesteyter bedre oversikt over kommunens samlede tilbud forenkle koordineringen av de ulike tjenestene fremme samarbeid mellom de ulike fagområdene gjøre det enklere for kommunen å ivareta en god kvalitet på saksbehandlingen

18 Samhandlingsreformens mål Samhandlingsreformen bygger blant annet på en overordnet målsetting om å redusere sosiale helseforskjeller, og at alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Når sykdom rammer, er det viktig at folk skal oppleve at de får tilbud om behandling og pleie med kort ventetid og med størst mulig nærhet til brukeren. Målene med samhandlingsreformen er: Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremmede og forebyggende arbeid Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten forutsatt like god eller bedre kvalitet samt kostnadseffektivitet Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp Målene i reformen skal realiseres gjennom et sett av flere virkemidler. Samtidig som forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov sendes på høring, sendes også forslag til ny folkehelselov på høring, samt en nettbasert høring om Nasjonal helse- og omsorgsplan. Hovedtrekk i lovforslaget Tydeliggjøring av kommunens overordnede ansvar pliktene utformes overordnet og profesjonsnøytralt Kommunen skal planlegge, organisere, gjennomføre, overvåke, evaluere og korrigere virksomheten i forhold til lov og forskrift Kommunen pålegges ikke spesifikke oppgaver Skille mellom helsetjenester og omsorgstjenester fjernes Pasient og brukerrettigheter samles i pasientrettighetsloven Økt fokus på helsefremmende og forebyggende ansvar pliktene utformes konkret Lovbestemte krav om systematisk arbeid for å styrke pasientsikkerhet Lovbestemte krav til systematisk kvalitetsforbedringsarbeid Forslag til senere endringer i forskrift om fastlegeordningen ang ansvar, funksjon og kvalitet Lovpålagt avtalesystem mellom kommuner og helseforetak for å sikre sammenhengende pasientforløp Nye finansieringsløsninger Hovedelementene i loven Sørge-for-ansvaret I begrepet sørge-for ligger krav til planlegging, krav til gjennomføring og evaluering og korrigering. Begrepene helsetjeneste og sosialtjeneste erstattes med begrepet helse- og omsorgstjenester. Oppgaver i kommunehelselov og sosiallov videreføres i forslag til ny felles lov. Kommunen står fritt til å organisere og gjennomføre tiltak. Øyeblikkelig hjelp Departementet foreslår derfor å presisere i ny lov at kommunen skal motta pasienter som trenger helsehjelp for undersøkelse og om nødvendig behandling, når det etter de foreliggende opplysninger må antas at den hjelp kommunen kan gi er påtrengende nødvendig. Dette anses som en videreføring av gjeldende rett. Kommunen kan til en viss grad ha øyeblikkelig-hjelp tilbud som vanligvis dekkes av sykehus Slike tjenester må det inngås avtale om med Helseforetak Slike tjenester vil dekkes av medfinansiering Det er en målsetting om at kommunene skal overta 10 % av liggedøgn i sykehus

19 Helsefremmende og forebyggende arbeid Ansvar og oppgaver innen forebyggende arbeid kan ikke knyttes opp mot forsvarlighetsprinsippet det blir for vagt. Her vil lovteksten beskrive konkrete tiltak: Opplysning, råd og veiledning Helsestasjon og skolehelsetjeneste Svangerskap, barsel og jordmortjenester Allmenlegetjeneste Læring og mestringstilbud Forbyggende psykisk helsearbeid og rusmiddelavhengighet Forebygging innen omsorgstjenesten Medisinsk faglig rådgiver Ingen endring i forhold dagens lov. Fastlegeordningen Det foreslås en sterkere presisering av at kommunen er ansvarlig for fastlegeordningen og det gis åpning i loven for å stille krav om funksjoner og kvalitet via forskrift og avtaler. Slike kan være: Kvalitetssystem Kvalitets og funksjonskrav Rapportering Listeansvar Offentlige legeoppgaver Det vurderes også ny finansieringsmodell. Utdanning og opplæring Videreføre dagens formulering om muligheten til å gi krav via forskrift. Det vurderes felles forskrift om undervisning og praktisk opplæring i kommunens helse og omsorgstjeneste. Det vil også bli vurdert å lovmessig regulere kommunens kapasitet og kvalitet på undervisning. Forskning Det kan gjøres avtaler mellom helseforetak og kommuner om forskning. Forsvarlige tjenester Tjenestene som ytes skal være forsvarlige. Dette innebærer at tjenestene skal være av tilfredsstillende kvalitet, at tjenesten gis i tide og i tilstrekkelig omfang. Lovteksten skal tydeliggjøre kommunens virksomhetsansvar for å tilby forsvarlige tjenester. Retten til tjenester Det innføres en felles rettighetsbestemmelse for kommunale helse- og omsorgstjenester. Det lovfestes rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester. Retten til øyeblikkelig hjelp videreføres. Det er fremlagt en ny forskrift om verdighet som tydeliggjør hva som inngår i forsvarlighetskravet.

20 Prosessuelle rettigheter Forslaget presiserer og viderefører gjeldene rett: Retten til medvirkning og informasjon Retten til samtykke Retten til individuell plan Retten til fastlege Retten til journalinnsyn Barn partsrettighet Individuell plan (IP) Kommunen får hovedansvar for IP. Kun unntaksvis vil sykehus få ansvar for IP. Loven beskriver også kommunens plikt til å opprette IP. Det fremmes også egne bestemmelser om koordinator. Koordineringsansvar Det settes krav til en koordinerende enhet for habilitering- og rehabiliterings tjenester som også skal ha systemansvar for IP. Samarbeid mellom kommuner Det lovfestes en samkommunemodell som gir juridisk grunnlag for samarbeid mellom kommuner i forhold til å kunne levere helse og omsorgstjenester etter loven. Avtalebasert lovpålagt samarbeid Det foreslås å lovpålegge krav til avtale mellom kommune og helseforetak for å sikre helhetlige og sammenhengende pasientforløp. Klageordning og tilsyn Klagereglene videreføres i ny lov. Det innføres felles klageorgan for alle helse- og omsorgstjenester. Det blir endringer i forhold til at det kun blir ett klage og tilsynsorgan, mot dagens to (Helsetilsyn og Fylkesmannen). Økonomisk ansvarsfordeling mellom kommuner Regelen om oppholdsprinsippet videreføres. Den kommune som utfører tjenesten er også økonomisk ansvarlig, selv for brukere fra andre kommuner. Plikten tillegges den kommune hvor brukeren oppholder seg. Medfinansiering Det innføres et prinsipp om kommunal medfinansiering av spesialist-helsetjenesten. Kommunen får et medansvar for finansiering av behandling i spesialisthelsetjenesten. Det forslås i første omgang å innføre en avgrenset kommunal medfinansiering av pasienter over 80 år til innleggelse/behandling i somatisk indremedisinsk avdeling. Alternativt medfinansiering av alle innlagt til indremedisinsk behandling. Det vurderes også å innføre en kommunal medfinansiering av pasienter i psykisk helsevern og rusbehandling.

21 Økonomisk oppgjør foreslås gjennomført i dagens finansieringsmodell for spesialisthelsetjenesten (ISF Innsatsstyrt finansiering). Kommunene må opprette administrative systemer for å ivareta oppgjør og kontroll. Lovforslaget har ingen konkrete forslag til finansiering av økte kommunale kostnader. Beregninger viser at en slik ordning vil koste 1,5 mrd. Departementet presiserer at dette er foreløpige forslag som kan bli endret som følge av videre utredning og høring. Finansieringsansvar for utskrivingsklare pasienter fra sykehus Kommunene vi få et finansielt ansvar for utskrivingsklare pasienter i sykehus fra dag èn for alle pasientgrupper. Antatt døgnkostnad vil ligge på kr Ordningen vil gjelde for behandling i somatisk område, men vurderes til også å gjelde for rus og psykiatri. Finansiering av kommunene skjer ved relativ reduksjon i helseforetakene. Det vurderes to ulike modeller for finansiering av kommunene: Modell for nøkler i kommunens inntektssystem Øremerket tilskudd i forhold til historikk i antall liggedøgn Elektronisk samhandling Det stilles krav om at dokumentasjon og kommunikasjon skal være elektronisk. Rettsikkerhet ved bruk av tvang Dagens tvangsregler videreføres, men skal etter hvert samordnes og justeres i forhold til dagens praksis. Brukermedvirkning Det innføres egne regler for brukermedvirkning Beredskapsarbeid Det foreslås egne bestemmelser om beredskapsplanlegging. Mulige konsekvenser av ny lov Nye og mer omfattende oppgaver innen helse- og omsorgssektoren vil utfordre kommunen i forhold til økte kostnader, økt behov for personell og kompetanse. I tillegg til nye oppgaver, vil et relativt høgt antall nye brukere, øke kostnadene ytterligere. I forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester fremkommer mulige finansieringsformer for deler av tjenesten. Lovforslaget konkluderer med at dette i seg selv ikke er tilstrekkelig for å fullfinansiere kommunenes nye oppgaver. Beregninger viser at veksten innen omsorg for perioden , var på årsverk for alle landets kommuner. Dette fordeler seg med ca 20 % i institusjon, ca 60 % i hjemmebasert omsorg for de under 67 år og ca 20 % i hjemmebasert omsorg til de over 67 år. (Oppgaveforskyvning mellom 1. og 2. linjetjenesten. Rapport 2010:1. NIBR). I Harstad kommune viser årsrapportene at det har vært en økning på ca 200 årsverk i pleie- og omsorgssektoren for perioden Ca 60 % av veksten har gått til brukere under 67 år. Fremskriving av ressursbehovet er komplisert. Spesielt er det vanskelig å si noe om befolkningens helsetilstand på et gitt tidspunkt, samt beregne ressursen for nye tjenester og

22 endrede behov i befolkningen. De demografiske endringer alene vil nasjonalt gi et økt årsverksbehov på de neste 20 årene. Dette med utgangspunkt av status for år (St. melding nr. 25, Mestring, muligheter og mening. Fremtidens omsorgsutfordringer. Helse og omsorgdepartementet 2006). Beregninger av konsekvensene av de demografiske endringer som antas å komme for Harstad, viser en vekst i ressursen tilsvarende ca 250 årsverk de neste 20 årene. (Oppdragsrapport for Harstad kommune. Norsk institutt for by- og regionforskning. 2010). Nye tjenester, økt omfang av tjenestene og kommunesammenslåing med Bjarkøy vil aktualisere endringer i organiseringen av helse og omsorgssektoren i Harstad kommune. Nye tilbud innen forebygging og overføring av oppgaver fra helseforetakene vil gi utfordringer både i forhold til tilstrekkelig kompetanse og vekst i årsverk, samt økte utgifter. Krav til samordning og samhandling både på tvers og i linje, vil medføre endrede arbeidsmetoder, som etter hvert kan gi endret behov for annen organisering av tjenester og organisasjon. Kommunene får gjennom forslaget til ny lov en mer formell mulighet til å samarbeide om helseog omsorgstjenester. De utfordringer kommunene står overfor, vil ikke alltid kunne løses i egen regi. Mangel på kompetanse, ressurser og finansiering vil aktualisere behovet for samarbeid ytterligere. Forslag til ny helse- og omsorgsplan for Harstad kommune legges frem til politisk behandling i Planforslaget vil gi en detaljert oversikt over de utfordringer kommunen vil få i løpet av de neste 15 årene. Planen vil også fremlegge forslag til prinsipper for helse- og omsorgssektoren, strategier og tiltak for de neste årene. Planen skal bli et strategisk verktøy og en konkret handlingsplan. Sentrale føringer i nytt lovverk, kommunale helse- og omsorgstjenester og folkehelselov, samt Nasjonal helse- og omsorgsplan for perioden , vil bli ivaretatt i ny helse- og omsorgsplanen. Vurdering KS har i sitt foreløpige høringsnotat lagt frem følgende betenkninger (gjelder for både forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og forslag til ny folkehelselov): Behov for sterkere styring av legetjenesten Ressursproblematikken er ikke godt nok ivaretatt Avtaler mellom kommuner bør være rettslig bindende Kommunene bør organisere et døgnbasert øyeblikkelig-hjelp tilbud som skal kunne rekvireres av fastlege og legevakt. Kommunene må selv bestemme hvordan tiltaket skal organiseres. System for medfinansiering vil ikke være tilstrekkelig til å finansiere alternative rehabiliteringstilbud. Forslag til medfinansieringsmodell kan virke aldersdiskriminerende. Utdanningsinstitusjonene må i større grad være innrettet mot behovet i kommunene. Kommunene bør få samme ansvar for forskning og undervisning som spesialisthelsetjenesten. Arne Johansen Rådmann Roald Andersen enhetsleder

23 Saksdokument Saksmappenr: 2010/5400 Saksbehandler: Roger Rasmussen Arkivkode: G00 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet Utvalg for omsorg Kommunestyret FORSLAG TIL FOLKEHELSELOV - HØRINGSSVAR TIL HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET Vedlegg: Andre saksdokumenter: Høringsnotat, forslag til ny folkehelselov. (Ikke vedlagt) Ingress: Regjeringen ved Helse- og omsorgsdepartementet har 18. oktober 2010, lagt frem forslag til ny lov om folkehelse. Loven vil være et av virkemidlene i samhandlingsreformen. Departementet har satt høringsfristen til 18. januar Lovforslaget fremmes som proposisjon for Stortinget våren 2011 og forutsettes gjort gjeldene fra 1. januar Det foreligger forslag til konkret lovtekst. Harstad kommune er høringsinstans på forslag til ny folkehelselov Rådmannens tilrådning: Harstad kommunestyre vedtar å avgi følgende kommentarer til lovforslaget: 1. Generelt vil kommunestyret påpeke viktigheten av at nye oppgaver som følger av lovforslaget fullfinansieres av staten. 2. Krav til tverrfaglig samarbeid, samhandling mellom enheter og nivå, helseovervåkning med oversikt over tilstand og utfordringer, samt kunnskap om faktorer og utviklingstrekk som kan ha innvirkning på innbyggernes helse, vil føre til økte driftskostnader for kommunen.. Slike kostnader må finansieres fullt ut av staten. 3. Høringsnotatet ber om forslag til hvilket organ som skal være tilsynsmyndighet. Kommunen tar ikke stilling til om det skal være Helsetilsynet eller Fylkesmannen, men er mer opptatt av at det blir ett organ og at dette organiseres regionalt.

24 Saksopplysninger: Lovens struktur Ny lov om folkehelse skal erstatte dagens lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet og bestemmelser om folkehelsearbeidet som er nedfelt i lov om helsetjenesten i kommunen. Bestemmelser om miljørettet helsevern flyttes fra lov om helsetjenesten i kommunene og over til ny folkehelselov. Begrunnelser for loven Formålet med en ny folkehelselov er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og motvirker sosiale helseforskjeller. Loven skal tydeliggjøre ansvar og oppgaver, samt gi kommunene og fylkeskommunene et bedre verktøy i folkehelsearbeidet. Videre forpliktes staten til å understøtte kommunene og fylkeskommunene i dette arbeidet. En gevinst ved å samle bestemmelser om folkehelsearbeid på alle forvaltningsnivåer er at loven kan legge til rette for en mer samordnet innsats. Samhandlingsreformens mål Samhandlingsreformen bygger blant annet på en overordnet målsetting om å redusere sosiale helseforskjeller, og at alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Når sykdom rammer, er det viktig at folk skal oppleve at de får tilbud om behandling og pleie med kort ventetid og med størst mulig nærhet til brukeren. Målene med samhandlingsreformen er: Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremmede og forebyggende arbeid Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten forutsatt like god eller bedre kvalitet samt kostnadseffektivitet Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp Målene i reformen skal realiseres gjennom flere virkemidler. Samtidig som forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov sendes på høring, sendes også forslag til ny folkehelselov på høring, samt en nettbasert høring om Nasjonal helse- og omsorgsplan. Hovedtrekk i lovforslaget Ansvaret for folkehelsearbeid legges til kommunen. I dag ligger ansvaret i kommunen ved sin helsetjeneste. Forslaget innebærer at kommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren. Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet egnet for å møte kommunens egne helseutfordringer. Mål og strategier skal forankres i planprosessene etter plan- og bygningsloven. Kommunens ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer blir konkretisert, slik at kommunen får et tydelig bilde av hva som er lokale helseutfordringer. Statlige helsemyndigheter og fylkeskommunene skal gjøre opplysninger tilgjengelig og understøtte kommunene.

25 En drøfting av kommunens helseutfordringer skal blant annet danne grunnlag for lokal planstrategi. På samme måte skal en drøfting av fylkets helseutfordringer inngå i regional planstrategi. Kommunene skal iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer Hovedelementene i loven Folkehelsetiltak i kommunene Departementet forslår i ny folkehelselov at kommunen skal fastsette mål og tiltak i folkehelsearbeidet. Mål og tiltak skal omfatte all aktuell kommunal virksomhet, herunder lokal samfunnsutvikling, planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Folkehelsearbeidet skal forankres i planprosessene etter plan og bygningsloven. Kommunen skal ha oversikt over helsetilstand til befolkningen og hvilke faktorer som påvirker denne Kommunens helseutfordringer skal inngå i ordinær planprosess Mål og strategier skal behandles politisk Plan for tiltak skal blant annet inneholde: Tobakk og alkohol, kosthold og fysisk aktivitet Miljørettet folkehelse og forebygging av skader/ulykker Psykisk helse og sosiale påvirkningsfaktorer Miljørettet helsevern Bestemmelser om miljørettet helsevern flyttes fra helselovgivning til folkehelselov. Det foreslås ingen spesielle endringer i oppgaver og ansvar. Beredskap Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap. I hovedsak dreier dette seg om beredskap knyttet til miljørettet helsevern. Dette dreier seg om forebyggende og skadebegrensende tiltak ved ekstraordinære situasjoner knyttet til biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale hendelser for eksempel å vurdere helserisiko ved en mulig eller faktisk hendelse, populasjonsrettede tiltak blant annet for å begrense eksponering, informasjon til befolkningen, helseovervåkning mv. Ordinære beredskapstiltak videreføres i helseberedskapslovgivningen og særlovene om for eksempel smitte, strålevern etc Internasjonalt helsereglement IHR tar sikte på å forebygge, varsle, beskytte mot, kontrollere, og sikre en helsemessig respons, ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse. Samtidig legges det visse begrensninger på medlemsstatenes handlefrihet idet slik respons, så langt det er

26 mulig, skal søke å unngå unødvendig forstyrrelse av internasjonal handel og trafikk. IHR krever derfor at stater varsler WHO om alle hendelser som kan være alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse. WHO kan samle informasjon, anbefale tiltak, samt sørge for teknisk assistanse når nødvendig. Med bakgrunn i WHOs erfaring med global overvåkning, alarm og respons, så definerer IHR hvilke rettigheter og plikter medlemsstatene har når det gjelder å rapportere og varsle om hendelser av betydning for internasjonal folkehelse. IHR etablerer også prosedyrer som WHO må følge i sitt arbeid for å opprettholde global helsesikkerhet. Lovregler for IHR vil i hovedsak ha betydning for sentrale myndighetsorganer. Ressurs og kompetanse i kommunene Flere av bestemmelsene i lovforlagets kapittel 2 og 3 forutsetter at det foreligger ulike typer kompetanse for å utføre oppgavene. Med henblikk på folkehelsearbeidets tverrfaglige innretning, vil det være rom og behov for personell med ulik kompetanse. For mange kommuner vil hovedutfordringen være å tilrettelegge for en organisering som sikrer medvirkning fra flere aktuelle enheter/avdelinger og sektorer, samt å tilføre disse tilstrekkelige ressurser. Kompetansebehovet kan blant annet dreie seg om kunnskap om: Påvirkningsfaktorer av fysisk, psykisk og sosial art Beskyttelsestiltak Helseopplysning Deltagelse i planprosesser og andre samarbeidsformer Befolkningens helsetilstand Bruk og analyse av helsestatistikk Forvaltning av helselovgivningen Organisering av tjenestetilbud, samhandling mellom nivåene Samarbeid mellom kommuner Det bør etter departementets mening i utgangspunktet være opp til kommunene å finne ut om de bør samarbeide med andre kommuner for å etterleve de kravene som stilles til kommunens aktivitet etter forslag til ny folkehelselov. Videre bør det i utgangspunktet være opp til kommunene å finne ut hvilke oppgaver det bør samarbeides om og hvilken samarbeidsform som er mest hensiktsmessig. Tilsyn og internkontroll Det stilles krav til å føre internkontroll for å sikre at krav i denne lov overholdes. Fylkesmann eller Helsetilsyn skal føre tilsyn med kommunens arbeid jmf denne lov. Mulige konsekvenser av ny lov På overordnet plan er ansvaret for folkehelsearbeidet i dag tillagt kommunens helsetjeneste. I ny lov tillegges kommunen som sådan slikt ansvar. Dette medfører at alle kommunens sektorer/etater har medansvar i folkehelsearbeidet og skal bidra til å fremme folkehelse. Kommuneplanen skal ha mål og strategier for folkehelsearbeidet og disse skal detaljeres i form av tiltak i kommunens plansystem (kommunedelplaner). Dette er lovmessige føringer som skal sikre politisk forankring og at ansvaret ligger på overordnet nivå. Ved rullering av kommuneplanen vil det i større grad måtte vektlegges utfordringer og strategier i forhold til kommunens ansvar i folkehelsearbeidet. Det fremgår ingen plikt til å utarbeide egen folkehelseplan. Dette bør vurderes som et ledd i kommunens planstrategi.

27 Kommunen pålegges å kartlegge helsetilstand og påvirkningsfaktorer i egen kommune. Disse skal danne grunnlag for å beskrive hvilke helseutfordringer som til enhver tid foreligger. Helseutfordringene skal følges opp med mål for folkehelsearbeidet og konkrete tiltak. Generelt vurderes endring av ansvarsnivå og økt fokus på folkehelsearbeid i hele kommunens plansystem til å øke behovet for planressurser. Likeledes vil pålegg om kartlegging av tilstand og påvirkningsfaktorer øke ressursbehovet. Lovforslaget beskriver kommunens plikt til å utarbeide beredskapsplan. Slikt plikt ivaretas også av dagens lovverk og endrer ikke ansvar, plikter og oppgaver i vesentlig grad. Bestemmelser om miljøretta helsevern flyttes fra dagens kommunehelselov og over til lov om folkehelse. Dette får ingen konsekvenser for gjennomføringen, verken i omfang eller praktisk, i forhold til i dag. Lovens 4 beskriver kommunens ansvar for folkehelsearbeidet. Kommunen skal fremme trivsel, psykisk og somatisk helse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Hvilke økonomiske konsekvenser dette får i forhold til behov for tiltak er vanskelig å anslå før det foreligger en analyse av situasjonen og plan med konkrete tiltak. Vurdering: KS har i sitt foreløpige høringsnotat lagt frem følgende betenkninger (gjelder for både forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og forslag til ny folkehelselov): Kravene til samarbeid, helseovervåkning og statistikk vil ha betydelige økonomiske konsekvenser som det ikke er tatt høyde for Prinsipielt problematisk at det innføres bestemmelser som undergraver grunnprinsippet i plan- og bygningslov om at det er kommunene selv som definerer innholdet i hvilke samfunnsmessige hensyn det er behov for å utrede i planstrategiene. Økonomiske og administrative konsekvenser er vanskelig å vurdere omfanget av, men vil bli betydelig mer enn antydet i høringsnotatet. Arne Johansen rådmann Roald Andersen enhetsleder

28 Saksdokument Saksmappenr: 2010/5403 Saksbehandler: Roger Rasmussen Arkivkode: G00 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet Utvalg for omsorg Kommunestyret INNSPILL TIL NASJONAL HELSE- OG OMSORGSPLAN, HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET Vedlegg: Andre saksdokumenter: Sammendrag av høringsnotat for innspill til nasjonal helse- og omsorgsplan. (Ikke vedlagt) Ingress: Regjeringen ved Helse- og omsorgsdepartementet har 18. oktober 2010, invitert til åpen netthøring med innspill til nasjonal helse- og omsorgsplan for Departementet har satt frist til 18. januar 2011 for å komme med innspill til planen. Nasjonal helse- og omsorgsplan skal legges frem som egen stortingsmelding våren Netthøringen gjøres på basis av en beskrivelse av situasjon, utfordringer og mål for perioden. Det foreligger ikke noe forslag til nasjonal helse- og omsorgsplan. Nasjonal helse- og omsorgsplan vil være et operativt redskap som en del av samhandlingsreformen. Rådmannens tilrådning: Harstad kommunestyre vedtar følgende innspill til nasjonal helse og omsorgsplan for : 1. Boliger: Det må fremmes en langtidsplan for investering i tilpassede boliger og sykehjemsplasser for brukergrupper som rus, psykiatri, demens, utviklingshemmede, og eldre. Slik plan må følges opp med investeringstilskudd. 2. Sysselsettingsbehov og rekruttering: Det vil være behov for å kvantifisere det fremtidige sysselsettingsbehov på lokalt plan og samtidig få en analyse på hvilken type personell kommunen trenger. For å sikre en fremtidig rekruttering er det viktig at helseog omsorgsarbeidsplasser gjøres mer attraktive enn i dag. 3. Kompetanse: Kommunen har behov for økt kompetanse innefor mange fagområder innen helse og omsorg. Det må legges til rette for etter- og videreutdanning og det må fremmes gode finansieringsløsninger. 4. Teknologiske løsninger: Det må settes krav til bruk av omsorgsteknologi. Nye boligprosjekter må ha infrastruktur for smarthusteknologi og finansieringen må følges opp via tilskuddsordninger hos Husbanken. 5. Samhandling og samarbeid: Alle deler av helse, omsorg og sosial tjenestene uansett etat og nivå, må sørge for at brukeren opplever en sømløs tjeneste. Brukeren må få

29 korrekt hjelp til korrekt tid. Helselovgivningen setter krav til samarbeid og helse- og omsorgsplanen må følge opp med konkrete tiltak for å initiere og motivere til samhandlingstiltak. Kommuner må gis muligheter som øker evne og vilje til samarbeid. 6. Lokalmedisinske sentre: Det må i perioden legges til rette for finansiering av lokalmedisinske sentre som skal avlaste spesialisthelsetjenesten og sørge for at behandling kan gjøres på et nivå som er tilpasset behovet. Slike sentre kan ha funksjoner innen rehabilitering og habilitering, diagnose og behandling, samt læringsog mestringsenter. 7. Aktivisering og sosialisering: En av våre største utfordringer i forhold til forebygging av helse- og omsorgsbehov, er manglende sosiale relasjoner, arbeidsløshet og lav utdanning, samt fravær av aktiviteter. Nasjonal helse- og omsorgsplan bør inneholde forslag til og finansiering av dagsenter/aktivitetssenter, sysselsettingstiltak, sosiale og kulturelle tiltak og utdanningstiltak. 8. Forebyggende virksomhet: Nasjonal helse- og omsorgsplan bør inneholde tiltak for forebyggende virksomhet som bør være styrking av skolehelsetjenesten, program for kort- og langsiktige forebyggende tiltak mot befolkningen innen utvalgte utfordringer, samt styrke det medisinske tilbudet innen tiltaksområdet. 9. Finansiering: Det forutsettes at planen legger til grunn fullfinansiering av nye oppgaver/ansvar som tillegges kommunene. Saksopplysninger: Begrunnelser for nasjonal helse- og omsorgsplan Regjeringen ønsker at nasjonal helse- og omsorgsplan skal bli et operativt redskap for prioriteringer innenfor de samlede helse- og omsorgstjenester. Planen skal sikre god politisk styring gjennom å være et strategisk styringsdokument for helsetjenesten. Målene for samhandlingsreformen Økt livskvalitet for den enkelte og redusert press på helsetjenesten gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten forutsatt like god eller bedre kvalitet samt kostnadseffektivitet til det beste for pasientene. Mer helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av helsetjenesten gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp. Å sikre en bærekraftig utvikling av helsesektoren, gjennom å bidra til effektiv bruk av ressursene. Samtidig med at den kommunale helse- og omsorgstjenesten styrkes og videreutvikles, skal spesialisthelsetjenesten omstilles. Utredning og behandling av hyppig forekommende tilstander skal desentraliseres der dette er mulig. Utredning og behandling av sjeldent forekommende sykdommer skal sentraliseres der dette er nødvendig for å sikre god kvalitet og god ressursutnytting.

30 Mulige virkemidler De viktigste virkemidlene, som innfases gradvis, kan grupperes i lover og forskrifter, avtaler, eierstyring av spesialisthelsetjenesten, organisering, finansiering og ressurstilgang, nye tjenester og tilbud, faglige styringsverktøy, personell- og kompetanseutvikling og planarbeid. Forslaget til ny folkehelselov innebærer en samlet regulering av kommunalt, fylkeskommunalt og statlig folkehelsearbeid. Lovforslaget legger i større grad enn dagens regelverk opp til langsiktig og systematisk innsats, og integrering av helsehensyn inn i kommunens øvrige aktiviteter. I forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov tydeliggjøres kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester ( sørge-for-ansvar ), uten at kommunene samtidig pålegges bestemte måter å organisere tjenestene på. I forslaget oppheves skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester. Nasjonale avtaler mellom regjeringen og KS skal danne en ramme for samarbeid om utvikling av tjenestene. Lokale samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak vil kunne omfatte utvikling av alternativ til sykehusinnleggelse, samarbeid mellom kommuner og helseforetak om kompetanseutvikling og utdanning av helsepersonell, samarbeid om IKT og forskning. Gjennom eierstyring kan staten styre spesialisthelsetjenesten slik at det legges til rette for godt samarbeid lokalt. Regjeringen utreder en samlet økonomisk virkemiddelpakke som skal bidra til ønsket endring og helhetlig finansiering av disse endringene. Lokalmedisinske sentra vil være en arena for samarbeid mellom ulike profesjoner i kommunen, mellom kommuner og mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Nasjonale faglige retningslinjer er et virkemiddel for å sikre kvalitet og enhetlig praksis i hele landet. Styringsdata i form av informasjon om bruk av tjenester og ressurser vil være nyttige verktøy for kommuner og helseforetak i planlegging og administrering av tilbudet. IKT-systemer og e-helsetjenester gir brukerne økt mulighet for innsikt, noe som vil styrke pasientrollen. En felles faglig plattform med retningslinjer, prosedyrer og annen beslutningsstøtte for hele helsetjenesten på tvers av behandlingsnivåer og profesjonsgrenser, vil være et viktig virkemiddel i gjennomføring av samhandlingsreformen. Samarbeid om utdanning er et av områdene som skal inngå i de lovpålagte avtalene mellom helseforetak og kommunene. Det vurderes å legge inn som krav i de lokale avtalene at partene utarbeider lokale planer for utvikling av sine respektive tjenestetilbud i fellesskap. Arne Johansen rådmann Roald Andersen enhetsleder

31 NOTAT Fra: Fylkesstyret KS Troms Dato: Til: Helse og omsorgsdepartementet Saksnummer: Kopi til: Ansvar Samhandlingsreformen Høringssvar fra KS Troms - Forslag til ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester - Forslag til ny Folkehelselov Bakgrunn: Helse og omsorgsdepartementet sendte den 18. oktober på høring forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov, samt forslag til ny folkehelselov. Høringsfristen er 18. januar Planen er at de nye lovene skal vedtas i Stortinget våren 2011 for i iverksettes fra Forslag til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester legger til rette for at kommunene skal ta et større ansvar for pasienter som til nå har vært spesialisthelsetjenestens hovedansvar. Regjeringens intensjon er at forslagene til ny lov skal medføre økt aktivitet i kommunene: - Kommunen skal øke innsatsen i forhold til forebygging, tidlig intervensjon og tiltak mot unødvendig innleggelse av pasienter i sykehus, herunder også systemarbeid i forhold til oppfølging av disse plikter. - Kommunen skal ha økt innsats på samarbeid og samordning med andre kommuner, fylkeskommuner og helseforetak, herunder plikt til å inngå avtaler med helseforetak. - Kommunen skal etablere en egen pasient-koordinator til mennesker med behov for langvarige og sammensatte tjenester. - Kommunen kan få et ansvar for å opprette et tilbud om øyeblikkelig hjelp. Oppgaven vil kun gjelde for pasientgrupper som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg for i stedet for innleggelse på sykehus. - Kommunens ansvar for å følge opp allmennlegetjenesten, herunder i forhold til kvalitet, presiseres. - Kommunen skal vurdere samarbeidsløsninger med helseforetak og andre kommuner, slik som lokal medisinske sentra. - Alle tjenester og organisering skal vurderes i forhold til en foreslått forsvarlighetsstandard. - Kommunene kan til en viss grad påvirke behovet for behandling av psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet i spesialisthelsetjenesten. - Kommunen skal legge større vekt på rehabilitering. 1