Klasseledelse IKT for TOS. 16. oktober 2012 Tonje Hilde Giæver

Transkript

1 + Klasseledelse IKT for TOS 16. oktober 2012 Tonje Hilde Giæver

2 + Plan for økta Klasseledelse generelt Klasseledelse i teknologitette klasserom Hva sier mediene om digitale verktøy i klasserommet? Funn fra undersøkelse i skolen Tilrettelegging for undervisning og læring Organisering av klasserommet Utvikling av relasjoner Regler og rutiner Relasjoner med og mellom elevene Lærerens digitale kompetanse og trygghet

3 + Klasseledelse Summeoppgave: Hva forbinder dere med begrepet klasseledelse?

4 + «Klasseledelse er disiplinens metode. Det dreier seg om lærernes kompetanse i å organisere arbeidet slik at det blir arbeidsro. Arbeidsro vil si at det er mulig for elevene å følge med eller arbeide uten å bli forstyrret av andre elever, og at læreren kan undervise uten å bli avbrutt av elever som bryter klassens regler.» Ogden, 1987

5 + «Begrepet klasseledelse er et begrep man intuitivt forstår, men som kan være vanskelig å definere. Klasseledelse blir ofte brukt om relasjonen læreren skaper mellom seg og klassen eller nærmere bestemt lærerens evne til å være med å etablere et godt klassemiljø, gode arbeidsforhold og bidra til at elevene opplever mestring» Christensen, 2008

6 + Lede elevgrupper og undervisningsforløp Hovedansvar for tilrettelegging av læringsprosesser Undervise slik at læringsutbytte blir best mulig Autoritet og respekt Gode relasjoner Tydelig voksenperson Klasseledelse innebærer blant annet at læreren, sammen med elevene, setter konkrete læringsmål, stiller krav og uttrykker forventninger om både arbeidsinnsats og læringsutbytte Lillejord, Manger og Nordahl, 2010

7 + Summeoppgave: Hva er utfordringene med klasseledelse ved bruk av digitale verktøy i klasserommet? Presentasjonens tittel 5/2/12

8 + Fra media datamaskiner i klasserommet

9 +

10 + Utfordringer og muligheter Utfordringer: Datamaskiner i klasserommet stjeler tid og oppmerksomhet Bevissthet om oppstart og avslutning av undervisningen Bevissthet om overganger mellom læringsaktiviteter Åpen tilgang til Internett i klasserommet. Bruk av teknologi som belønning Ulike utfordringer på ulike nivåer i utdanningssystemet Muligheter: Tilrettelegge for individuell læring Tilgang til ulike informasjonskilder Teknologi som støtter samarbeid Utdanne for samtid og framtid Effektivisering, frigjøring av lærerens tid

11 + Sammensatt område: Faktorer som påvirker klasseledelse med IKT Lærerens digitale trygghet og kompetanse Å undervise i IKT Å undervise med IKT (integrert i fag) Gi god faglig undervisning/læring og integrering av teknologi Forberede strukturerte undervisningsplaner som sikrer framdrift i læringsarbeidet Organisering av de fysiske omgivelsene Utvikling av regler og rutiner Etablering av omsorgsfulle relasjoner med og mellom elevene Teknologi til støtte for undervisning og læring (Disiplinproblemer)

12 + Vi fokuserer ikke på: Teknologi som støtter klasseadministrasjon for: Å forberede undervisning Vurdering Registrering av tilstedeværelse, atferd eller karakterer Kontakt med foreldre eller foresatte

13 + Ballastprosjektet; to skoler i ett år To skoler i Oslo ble studert i skoleåret 2009/2010 etter innføring av Kunnskapsløftet Demografisk forholdsvis like Stor overvekt av norsketniske elever Middelklassebarn Skolene ble valgt ut etter et ønske om å se god praksis Eksemplene i denne presentasjonen er først og fremst basert på funn fra dette studiet

14 + Forskningsspørsmål Hvordan er teknologien akseptert og brukt i norsk skole etter innføring av Kunnskapsløftet? Vårt hovedanliggende var pedagogisk bruk av IKT for å øke elevers læringsutbytte Fokus i denne sammenheng er klasseledelse

15 + Metode - datainnsamling Observasjoner av aktiviteter i klasserom på 6. og 7. trinn To forskere deltok Etter hver observasjon drøftet forskerne sine observasjoner. Det ble tatt lydopptak av denne samtalen, lydopptaket ble videre transkribert Transkripsjonene og observasjonsnotatene er hovedkilder i dette studiet Intervjuer med skoleledelsen ved de to skolene og alle lærere involvert i observasjonene

16 + Arkitektur Forstadsskolen: 6 år gammel, moderne bygning Nærmest ingen dører, korsformede klasserom utstyrt med benker og puter. Åpne undervisningsområder, store fellesområder, de fleste klasserom har direkte adgang til uteområdet Støy fra metallmøbler, betonggulv og lettvegger Sentrumsskolen Omtrent 100 år gammel majestetisk bygning på en høyde Tykke murvegger, de eldste elevene har klasserom i øverste etasje Tradisjonelle klasserom utstyrt med rader av pulter og kateter for læreren Tonje Hilde Giæver and Leikny Øgrim

17 + Tilgang til datamaskiner Begge skoler har 3-4 stasjonære datamaskiner i hvert klasserom, men primært bruker de bærbare datamaskiner som flyttes rundt etter behov Forstadsskolen: 2 klassesett med bærbare datamaskiner per seks klasser Gamle maskiner, ødelagte strømforsyningsenheter Ingen datarom Sentrumsskolen: 1 klassesett med bærbare datamaskiner per seks klasser Også her gamle maskiner To datarom Tonje Hilde Giæver and Leikny Øgrim

18 + Tilrettelegging av undervisning og læring Planlegging Oppstart, overganger og avslutning Uforutsette hendelser Undervisningsmetoder

19 + Planlegging: forbered strukturerte undervisningsplaner Planer, progresjon, metoder Hva, hvem, hvorfor, når Å undervise i IKT Nivåforskjeller Korte tidsintervaller med instruksjon Oppgaver med ulik vanskelighetsgrad Å undervise med IKT Oppgavene må være både utfordrende og motiverende Vekt på samarbeid Teknologistøtte : Pedagogiske programmer Læreren må kjenne programmene godt Presentasjonens tittel 5/2/12

20 + Diskusjon i grupper: Hva kan læreren gjøre for å legge til rette for en god oppstart av en time der elevene skal bruke digitale verktøy? Hva kan læreren gjøre for å unngå at elevene blir fristet av andre programmer/surfer på nettet? (overganger) Hva kan læreren gjøre for å avslutte en time med digitale verktøy på en god måte?

21 + Eksempel Organisering av henting av og pålogging på bærbare datamaskiner Forstadsskolen : Rot, bråk og uoversiktlige rom påvirker konsentrasjon og arbeidsmiljø Svake rutiner for lagring, lading og henting av bærbare maskiner Henting av maskiner og påloggingsrutiner tar MYE tid (opp til 20 minutter av hver time) Sentrumsskolen Etablerte rutiner for lagring og lading av maskiner i spesielle skap Etablerte gode rutiner for henting og pålogging av maskiner De brukte bare rundt 5 min på å bli klare pålogget Motivasjon: konkurranse

22 + Oppstart av timen Gi alle beskjeder før maskinenen startes opp Gjør klar egen pålogging før elevene kommer inn i klassen På datarom: slå på alle maskinene før timen starter Etablere gode rutiner for henting og oppstart av maskiner Strategier for å få oppmerksomhet La elevene sitte på hendene når læreren forklarer Slå av skjermen Lukk lokket på de bærbare datamaskinene Klapperytmer

23 + Håndtere overganger Strategier for å håndtere overganger Gjør-nå-aktivitet; elevene vet hva de skal gjøre så snart de har kommet inn i klasserommet Elevene vet hva de skal gjøre når de venter Stillelesningsbok, oppgaver, datamaskiner hvilke programmer de skal bruke Eksempel fra Forstadsskolen: elevene visste ikke hva de skulle gjøre, så de satt i et hjørne og gjorde ingenting Eksempel fra Sentrumsskolen; søk etter nettside lag lenke ferdig. Elevene visste ikke at de fikk lov til å søke etter mer materiale om temaet.

24 + Uforutsette hendelser Som lærer; hva vil du gjøre i disse situasjonene? Du har funnet fram en nettside med innhold som er viktig for temaet, og linken er brutt Elevene har ikke med hjemmearbeidene sine Elevenes maskiner fungerer ikke som forventet Elevene har mistet passordet Det er store forskjeller i elevenes digitale kompetanse Presentasjonens tittel 5/2/12

25 + Uforutsette hendelser Observerte strategier ved løsing av tekniske problemer: Læreren prøver febrilsk å løse problemet med liten eller ingen kommunikasjon med klassen. Læreren var usikker og stresset. Elevene urolige. Læreren forklarer klassen hva som har skjedd og ber klassen eller enkeltelever om råd/hjelp som prøves ut så alle ser. Læreren forsøker å hjelpe enkeltelever på bekostning av klassens felles framdrift.

26 + Summeoppgave: Hvordan kan du som lærer planlegge for uforutsette teknologiske hendelser?

27 + Plan B Plan B er enda viktigere når vi bruker IKT i klasserommet Læreren må være trygg på lærerrollen og sin egen digitale kompetanse Hvordan reagerer læreren når teknologien ikke fungerer som planlagt (alle kan kjenne seg igjen i situasjonen) Klarhet i kommunikasjonen med klassen Ingen kontakt med klassen Hjelp til enkeltelever på bekostning av kollektiv framdrift Alternative løsninger Hvordan håndterer læreren teknologiske utfordringer Frustrasjon La elevene hjelpe seg Presentasjonens tittel 5/2/12

28 + Undervisningsmetoder Klasse; kollektivt arbeid, f eks interaktiv tavle Gruppe; f eks stasjonsundervisning, prosjektarbeid Individ; f eks tekstbehandling

29 + Læringsmetoder Datamaskiner tilrettelegger for elevaktive læringsformer Stasjonsundervisning Prosjektbaserte læringsaktiviteter Stasjonsundervisning 4-6 stasjoner, 12 min på hver stasjon, elever roterer En stasjon: digitale lærningsressurser Elever gjettet svarene, dårlig læringsutbytte Digitale læringsressurser er ikke nødvendigvis selvinstruerende Presentasjonens tittel 5/2/12

30 + Implementering av faglig engasjerende undervisning Engasjerte og faglig dyktige lærere er avgjørende for god klasseledelse Digital kompetanse er også et fag Digital kompetanse er en grunnleggende ferdighet, og skal undervises i alle fag IKT i fag avhengig av det enkelte fags karakteristika Lærere kan ikke velge om du vil bruke teknologi eller ikke, de er forpliktet til å lære elevene å håndtere teknologien til det beste for seg selv og sine læringsprosesser

31 + Lærererens rolle i forhold til å implementere elevaktve læringsmetoder PCen kan ikke erstatte læreren Gi klare oppgaver så elevene vet hva de skal gjøre Ikke forvent at ting går av seg selv Vær sikker på at du kjenner læringsressursene og gi elevene ordentlige instruksjoner i forkant av læringsaktivitetene Hold øye med elevene og deres arbeid i løpet av timen Det er ikke programvaren som er pedagogisk, det er måten du som lærer integrerer programvaren i læringsaktivitetene Det er bortkastet tid når elevene ikke får tilstrekkelig informasjon om hva de skal gjøre Gi klare oppgaver som er fleksible mhp tid, så elevene kan fortsette med oppgaven til du har anledning til å gi en ny oppgave Bruk av datamaskiner som belønning Representerer en bruk av datamaskiner som de fleste elever kjenner hjemmefra Belønningen kan være av faglig utfordrende art

32 + Organisering av de fysiske omgivelsene Plassering av datamaskiner i klasserommet Kontakt med elevene Oversikt over elevenes skjermer Undervisningsmetoder Individuell bruk eller flere på hver maskin Støtte til samarbeid (ulike arbeidsformer) Datarom hensiktsmessig for å undervise i IKT Bærbare datamaskiner (klassesett) Begrensinger; henting av maskiner, strømtilførsel Muligheter; fleksibilitet 4-5 stasjonære maskiner tilgjengelig i klasserommet ipad? Presentasjonens tittel 5/2/12

33 + Organisering av klasserommet Ta utgangspunkt i klasserommene B323 og B319 Hvilke fordeler og ulemper for lærer og elever ser dere med disse ulike måtene og organisere klasserommet?

34 + Hva er fordeler og ulemper med å undervise i disse klasserommene? Presentasjonens tittel 5/2/12

35 + Overvåkningsteknologi Fjernkontroll av skjermer Overvåkning og tilgang til å projisere elevenes skjermer Sporing av elevatferd Stengning av Internett-tilgang (ulike nivåer) Det vil alltid være teknologier som gir tilgang til Internett (som Smartphone) Få arbeidsgivere vil stenge tilgangen til Internett for sine ansatte Demokrati-baserte kontrakter med elevene Fordeler og ulemper for hvem?

36 + Holdninger Kontroll eller holdninger Disiplin eller diskusjon Elevene skal lære når og hvordan de kan bruke teknologien i Læringsarbeid Framtidig arbeid

37 + Utvikling av relasjoner Regler og rutiner Relasjoner med og mellom elevene Lærerens digitale kompetanse trygghet

38 + Utvikling av rutiner og regler Regler kommuniserer en forventning om riktig oppførsel og riktige handlinger; f eks datamaskinene skal plasseres i skapet på en bestemt måte Husk å inkludere bruk og håndtering av datamaskiner i reglene Tidlig i skoleåret Inkluder elevene i utarbeidelsen Basis for å danne rutiner Rutiner gir spesielle retningslinjer for hvordan bestemte oppgaver utføres; som f eks hvordan læreren skal få oppmerksomhet mens elevene sitter ved datamaskinene Presentasjonens tittel 5/2/12

39 + Rutiner Klasserutiner Å hente bærbare datamaskiner Brukernavn og passord, pålogging og avlogging Rutiner for undervisningsøkter Instruksjoner/beskjeder før arbeidet starter Instruksjoner/beskjeder ved overganger f eks mellom instruksjoner og oppgaver Rutiner for arbeid med oppgaver Strategier for å få oppmerksomhet Samhandling Når og hvordan det er tillatt å prate sammen i klasserommet Presentasjonens tittel 5/2/12

40 + Ad lærerens trygghet: Etablering av omsorgsfulle relasjoner med og mellom elevene Hver elev skal føle at hun er viktig for læreren og for klassefellesskapet Positivitet og omsorg Håndhilsing, smil, øyenkontakt, bevissthet i forhold til hver enkelt elev Krav Gjensidig respekt, autoritet ikke kompis Trygghet i forhold til bruk av teknologi Å bruke elevenes ferdigheter og kompetanse Tillit fra elevene gir læreren rom for å ikke kunne alt Elevkultur Innebygd differensiering i dataprogrammer gir ekstra tid til individuell tilrettelegging Lærernes digitale kompetanse Lærernes trygghet i forhold til teknologien Presentasjonens tittel 5/2/12

41 + Avsluttende kommentarer Klasseromsledelse er først og fremst å lede framdriften i læringsprosessen for individer, grupper og klasser Klasseromsledelse er som simultansjakk med 20 deltakere: kombinere et øye for detaljer med en overordnet oversikt

42 + Avsluttende kommentarer Utfordringer med IKT i klassserommet Elevene blir lettere distrahert Læreren må være mer oppmerksom på: Forberede og lede læringsprogresjonen Tydelige beskjeder Overganger, inkludert åpning og avslutning av timen Differensierte oppgaver

43 + Avsluttende kommentarer Fordeler ved bruk av IKT i klasserommet Motivasjon Variasjon Realistisk og oppdatert informasjon Interaktivitet Differensiering innebygget i programmer Verktøy for kollektiv presentasjon og samarbeid

44 + Christensen Hanne (2008); Utvikling av klasseledelse gjennom fag, Bedre skole nr Garrett Tracey (2012); Classroom Management Essentials, app for ipad, 2012 Lillejord, Sølvi; Terje Manger og Thomas Nordahl (2010); Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap: Lærerprofesjonalitet, Fagbokforlaget Ogden T (1987); Atferdspedagogikk i teori og praksis, 3. opplag 1990, Oslo Universitetsforlaget Presentasjonens tittel 5/2/12