Hovedtall... side 4. Kort om NTE... side 6. Organisasjon... side 6. Konsernledelsen... side 7. Her finnes NTEs virksomhet...

Transkript

1 Årsrapport 2015

2 Innholdsfortegnelse Hovedtall... side 4 Kort om NTE... side 6 Organisasjon... side 6 Konsernledelsen... side 7 Her finnes NTEs virksomhet... side 8 Konsernstyret... side 9 Konsernsjefens side... side 10 Samsvarserklæring for eierstyring og selskapsledelse... side 12 Styringsstruktur... side 13 Konsernets årsberetning... side 17 Resultatregnskap for konsern... side 24 Balanse for konsern... side 25 Endring i egenkapital... side 28 Kontantstrømoppstilling... side 29 Noter... side 31 Revisjonsberetning... side 65 Resultatregnskap for morselskap... side 67 Balanse for morselskap... side 69 Kontantstrømoppstilling... side 72 Noter... side 77 2 ÅRSRAPPORT 2015

3 3 ÅRSRAPPORT 2015

4 Hovedtall Resultat* NOKm % Driftsresultat % 36 % 34 % % % * NTE Konsern rapporterer fra og med regnskapsåret 2015 sitt konsernregnskap etter IFRS. Sammenligningstall fra 2014 er også omarbeidet etter IFRS. Alle nøkkeltall fra 2010 til 2013 er basert på NGAAP. Resultatregnskapet Def IFRS NGAAP Driftsinntekter NOKm Driftskostnader NOKm EBITDA 1 NOKm Avskrivninger og nedskrivninger NOKm Driftsresultat EBIT) NOKm Netto finansposter NOKm Årsresultat før skatt NOKm Skatt NOKm Årsresultat etter skatt NOKm Poster ekskludert fra underliggende drift Def Mer-/ mindreinntekt Nett NOKm Planendring pensjon før skatt NOKm Nedskrivninger anleggsmidler og øvrige engangsposter NOKm Urealiserte verdiendringer valuta- og rentekontrakter NOKm Engangsposter finansielle eiendeler NOKm 24 8 Verdiendring utsatt skattefordel grunnrenteinntekt NOKm Resultat fra virksomheter holdt for salg NOKm 1 - Underliggende drift Def Salgsinntekter NOKm EBITDA NOKm Driftsresultat NOKm Resultat før skatt NOKm Årsresultat NOKm % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % EBITDA-margin NOKm Balanse Def Totalkapital NOKm Egenkapital NOKm Rentebærende gjeld NOKm Herav: Ansvarlig lån fra eier NOKm Sysselsatt kapital 2 NOKm Frie likviditetsreserver NOKm Forfall gjeld neste 12 mnd NOKm Bankinnskudd, eksklusive bundne midler NOKm Kontantstrøm Def Netto kontantstrømmer fra driften NOKm Betalt utbytte til eier NOKm Betalte renter ansvarlig lån NOKm Investeringer 13 NOKm Netto endring utlån til tilknyttet selskap 3 NOKm Kjøp/salg av aksjer/andeler NOKm Nøkkeltall Def EBITDA margin % 36,4 % 41 % 34 % 36 % 34 % 30 % Avkastning sysselsatt kapital før skatt 4 % 9,0 % 11,8 % 9,0 % 6,4 % 9,0 % Egenkapitalrentabilitet 5 % 6,3 % 16,0 % 4,7 % -9,0 % -0,8 % Egenkapitalandel % 27,9 % 24,3 % 23,7 % 21,6 % 22,8 % 22,1 % Egenkapitalandel inkl. ansvarlig lån % 52,8 % 48,8 % 49,3 % 47,5 % 47,7 % 45,8 % FFO 6 NOKm FFO/netto rentebærende gjeld 7 % 12,9 % 14,4 % 9,7 % 8,1 % 7,1 % 13,8 % Netto rentebærende gjeld/ebitda 8 5,0 4,4 4,8 4,2 4,2 4,4 FFO rentedekning 9 2,5 2,4 1,7 1,1 1,1 2,3 160 Årsresultat etter skatt :NGAAP :IFRS :NGAAP :IFRS ÅRSRAPPORT 2015

5 Balanse* NOKm 2500,0 2000,0 1500,0 1000,0 500,0 - Egenkapital 2243,0 1992, , , ,0 1662, % 24 % 24 % 23 % 22 % 22 % % 28 % 26 % 24 % 22 % 20 % EK-andel NOKm 8000,0 6000,0 4000,0 2000,0 - Sysselsatt kapital 6937, , , , ,0 6160, % 9 % 9 % 9 % 6 % % 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Avkastning sysselskatt kapital før skatt :NGAAP :IFRS :NGAAP :IFRS Kraftproduksjon Def EBITDA NOKm Faktisk produksjon GWh Normalårsproduksjon GWh Magasinkapasitet GWh Realisert kraftpris øre/kwh 24,2 30,2 32,9 31,6 38,8 42,2 Driftskostnader NOKm Innstallert effekt vannkraft MW Innstallert effekt vindkraft MW Nett Def EBITDA NOKm Antall nettkunder Levert energi 10 GWh Nettkapital NVE-kapital) NOKm KILE-kostnad NOKm Strømsalg Def EBITDA NOKm n/a n/a n/a EBITDA-margin % 7,6 % 4,2 % 4,0 % n/a n/a n/a Antall kunder Strømsalg GWh Fiberbasert bredbånd Def EBITDA NOKm n/a n/a n/a EBITDA-margin % 36,9 % 34,1 % 29,5 % n/a n/a n/a Antall kunder n/a Antall solgte kontrakter Elektroinstallasjon Def EBITDA NOKm EBITDA-margin % 4,0 % 16,9 % 5,2 % 5,1 % 3,6 % 9,7 % Ordrereserve NOKm Definisjoner 1. Driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger 7. FFO/Rentebærende gjeld Kontanter, bankinnskudd) 2. Egenkapital + rentebærende gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser) 3. Likviditetsendring i langsiktig fordring ved kapitaloverføring i form av 8. Rentebærende gjeld Kontanter, bankinnskudd)/ebitda 9. FFO/rentekostnader gjeld til tilknyttede selskaper 10. Levert forbruk til Nord-Trøndelag 4. Resultat før skatt + rentekostnader)/gjennomsnittlig sysselsatt kapital 11. Totalt, bedrift og privat, i og utenfor Nord-Trøndelag 5. Årsresultat / Gjennomsnittlig egenkapital eksklusive ansvarlig lån) 12. Felt, borettslag og bedrift 6. FFO Funds From Operations): EBITDA - netto finanskostnader - betalbar skatt 13. Tilgang varige driftsmidler + immaterielle eiendeler * Fra har konsernet benyttet mulighetene i NRS 6 til å anvende IAS 19 i forbindelse med regnskapsføring av pensjonsytelser til ansatte. Konsernet har tidligere anvendt NRS 6, slik at anvendelsen av IAS 19 er en prinsippendring. 5 ÅRSRAPPORT 2015

6 Kort om NTE NTE er et trøndersk konsern innen produksjon og salg av energi- og fiberbaserte kommunikasjonstjenester, bygging og drift av infrastruktur for strøm og kommunikasjon og elektroinstallasjoner. NTE ble etablert av Nord-Trøndelag fylkeskommune i 1919, fylkeskommunen er fortsatt eneeier. NTEs eier har et langsiktig perspektiv på sitt eierskap, med lønnsomhet og utvikling som prioriterte mål. NTE har sitt hovedkontor i Steinkjer og hovedmarked for strøm og fiberbasert bredbånd i Trøndelag. Verdier: Nær, pålitelig, åpen Organisasjon NTEs kjernevirksomhet er organisert i tre forretningsområder: Energi, Nett og Marked. Morselskap er NTE Holding AS. Morselskapet utøver eierrollen overfor datterselskapene, både gjennom verv i selskapenes styrer og gjennom leveranser av konserntjenester innen økonomi, finans, innkjøp, HR, IKT, eiendomsforvaltning og kommunikasjon. Energi Forretningsområde Energi består av det heleide selskapet NTE Energi AS, som har produksjonsanlegg for vann- og vindkraft i flere kommuner i Nord-Trøndelag. Selskapet er også medeier i produksjonsanlegg i og i Sverige. Selskapet har en rekke kraftprosjekter under bygging, planlegging eller til godkjenning hos offentlige myndigheter. Porteføljen omfatter blant annet vannkraftverket Storåselva i Snåsa bygges ), fornying av Nedre Fiskumfoss i Grong og Byafossen i Steinkjer og Frøya vindkraftpark Nett Forretningsområde Nett omfatter datterselskapet NTE Nett AS, som eier og har driftsansvaret for regional- og distribusjonsnettet i NTEs konsesjonsområde, Nord-Trøndelag fylke. Nettvirksomheten er underlagt myndighetskontroll av Norges vassdrags- og energidirektorat NVE). Direktoratet fastsetter regulatoriske og økonomiske rammer for nettvirksomheten. NTE Nett AS er et av de mest effektive nettselskapene i bransjen, og skal gjennom kontinuerlig forbedringsarbeid sikre denne posisjonen. Marked Forretningsområde Marked ivaretar konsernets kunde- og markedsrettede virksomhet gjennom de heleide datterselskapene NTE Marked AS og NTE Elektro AS. NTE Marked omfatter kraftsalg, utbygging av fiber og salg av fiberkapasitet og -innhold og kundeservice. NTE Elektro leverer elektroinstallasjoner i både service- og prosjektmarkedet, i begge markeder er det sterk konkurranse. Kompetanse, kundenærhet og effektiv drift skal i framtida sikre virksomheten en fortsatt sterk posisjon i selskapets markeder. 6 ÅRSRAPPORT 2015

7 Konsernledelsen Konsernledelsen består av konsernsjef, administrerende direktører for forretningsområdene og konserndirektører i NTE Holding. CHRISTIAN STAV, KONSERNSJEF Christian Stav f 1968) har vært konsernsjef i NTE siden Han er utdannet siviløkonom, statsautorisert revisor og autorisert finansanalytiker og var konserndirektør for økonomi og finans i NTE fra 2007 til han overtok som konsernsjef. Han hadde før dette ulike stillinger i revisjons- og rådgivingsselskapet EY, blant annet som partner i transaksjonsrådgivingsenheten. KENNETH BRANDSÅS, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I NTE ENERGI AS Kenneth Brandsås f 1969) er utdannet sivilingeniør elkraftteknikk fra NTH og Master of Management fra BI. Han har vært ansatt i NTE siden 1995, først tilknyttet driftssentralen, seinere som avdelingsleder og stedfortreder for direktøren i nettdivisjonen, fra 2003 divisjonssjef i energidivisjonen og fra 2008 administrerende direktør i datterselskapet NTE Energi AS. TRYGVE KVERNLAND, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I NTE NETT AS Trygve Kvernland f 1959) er samfunnsviter med hovedfag i organisasjonssosiologi og er i tillegg utdannet ingeniør og økonom. Han har vært administrerende direktør i NTE Nett AS siden Han har bakgrunn blant annet fra ulike lederstillinger i Telenorkonsernet og fra strategisk forretningsrådgivning som partner og eier i eget kon- SVEIN OLAV MUNKEBY, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I NTE MARKED AS Svein Olav Munkeby f 1967) er utdannet elektroingeniør og bedriftsøkonomi og har en Master of Management fra NTNU. Munkeby har mange års ledererfaring fra blant annet Telenor, Bravida og Statkraftkonsernet. Han ble ansatt i NTE i INGE BARTNES, KONSERNDIREKTØR KOMMUNIKASJON Inge Bartnes f 1970) har hovedfag i statsvitenskap og har vært kommunikasjonsdirektør i NTE siden I perioden oktober 2005 oktober 2007 var han statssekretær og stabssjef i Kommunal- og regionaldepartementet. Han har tidligere arbeidet i Burson Marsteller og vært politisk rådgiver i Kommunalog regionaldepartementet. I konsernledelsen fra 1. januar 2016: ELI YSTAD, KONSERNDIREKTØR ORGANISASJONSUTVIKLING Eli Ystad 1973) er konserndirektør for organisasjonsutvikling. Hun er utdannet sivilingeniør fra NTNU og har tidligere vært direktør for personalmarked og kommunikasjon i BN Bank ASA og konsernbanksjef for personmarked i SpareBank 1 SMN. 7 ÅRSRAPPORT 2015

8 Her finnes NTEs virksomhet Nordland ) " t x e T ) " Trøndelag ) " ) " ) " ) " ) " ) " ) " ) " ) " ) " ) " ) " " ) e x t T ) " Tegnforklaring ) " ) " ) " NTE Energi NTE Nett Kommuner med fibertilgang NTE Elektro ) " Kraftstasjon Overføringslinjer NTEs aktivitet NTE Holding ) " ) " ) " ") Grunnlagskart: Kartverket - Kartdata2 WMS ) " Meters Printet ved NTE Nett AS v/tåw ÅRSRAPPORT 2015

9 Konsernstyret Styret i NTE Holding AS består av åtte medlemmer, fem velges av eieren, Nord-Trøndelag fylkeskommune, to ordinære medlemmer og en observatør velges av og blant de ansatte. BJØRNAR SKJEVIK, STEINKJER f. 1948) ble valgt til styreleder i NTE i Han er utdannet ingeniør i mekaniske fag og arbeider nå som selvstendig rådgiver. Skjevik var fram til 2008 ansatt i Aker Kværner, sist som viseadministrerende direktør i Aker Kværner Field Development Europe, med ansvar for norske og russiske offshoreverft. Han har vært styreleder i NHO Trøndelag. JON HÅVARD SOLUM, GRONG f. 1966) har sittet i NTEs styre siden 2007 og er nå nestleder i konsernstyret. Han er utdannet sivilagronom innen økonomi og er nå administrerende banksjef i Grong Sparebank. Han er tidligere rådmann i Høylandet kommune og spesialrådgiver i SND nå Innovasjon Norge). Solum er leder i representantskapet Eika Gruppen og styremedlem i Sparebankforeningen og Finans Norge. RAGNAR LYNG, LEKSVIK f. 1953) har vært styremedlem siden Han er eier og leder av Lyng Gruppen AS med datterselskaper. Han er utdannet kjemiingeniør fra NTH og har siden 1977 arbeidet som leder i Lyng-selskapene, Lyng Rør AS, Elsafe International AS og senere morselskapet Lyng Gruppen AS. Ragnar Lyng har lang erfaring som styreleder og styremedlem i mange Lyng-selskaper og eksterne selskaper. UNNI STORSTAD, INDERØY f 1962) kom inn i NTEs styre i Hun er utdannet EDB-ingeniør og økonom med allsidig erfaring fra lederjobber i offentlig og privat sektor. Hun har også erfaring fra styrearbeid i andre selskaper. Hun er kommunaldirektør for samfunnsutvikling i Levanger kommune og var fra 2009 til og med 2015 administrerende direktør i Coop Inn-Trøndelag SA. UNNI STEINSMO, TRONDHEIM Unni Steinsmo f. 1954) ble valgt inn i NTEs styre i januar Hun er utdannet sivilingeniør i fysikalsk kjemi og har en dr.ing i materialteknologi. Steinsmo var konsernsjef i SINTEF fra 2004 til Hun var forskningsdirektør samme sted fra 1997 til hun overtok som konsernsjef. Fra 1996 til 2005 var hun professor II. Hun har hatt en rekke verv innen næringsliv og forskning, blant annet som styreleder i Norges forskningsråd, styreleder i gruveselskapet Kings Bay og medlem i EU-kommisjonens rådgivende styre for forskning og vitenskap ERAB). BJØRN HELMERSEN, NAMSOS f 1969) kom inn i konsernstyret som ansattvalgt i Han er utdannet elektriker og har i perioden heltids tillitsvalgt i NTE Klubb i EL&IT-forbundet, de siste årene som hovedtillitsvalgt. Han har jobbet i NTE siden Han var styremedlem i NTE Elektro AS i to år før han ble valgt inn i styret i NTE Holding AS. GUNNAR WALLERAUNET, LEVANGER f. 1958) er ansattevalgt styremedlem fra Gunnar Walleraunet er prosjektleder ved NTE Elektros markedsområde Levanger. TORE GUDMUNDSEN, STEINKJER f 1972), observatør for ansatte i styret siden 2009 og er til daglig ingeniør i NTE Nett AS. Han begynte i NTE i 1990 og er utdannet ingeniør innen elkraft. Per Storli, Steinkjer, Bjønar Gulstad, Steinkjer og Rune Paulsen, Steinkjer, er personlige varamedlemmer for henholdsvis Helmersen, Walleraunet og Gudmundsen. 9 ÅRSRAPPORT 2015

10 Konsernsjefens side - Det grønne skiftet I 2015 ble uttrykket «det grønne skiftet» kåret til årets ord. Kåret av selveste Språkrådet fordi det er hyppig brukt, svært aktuelt, kreativt og ikke minst levedyktig. Klimaspørsmålet har altså kommet skikkelig på dagsorden, også språklig. Vår jobb i NTE er å sørge for overgangen fra status som årets ord til konkret handling Jeg mener det grønne skiftet er den viktigste jobben min generasjon ledere kan bidra til. I NTE har vi bestemt oss for at vi skal være ledende på dette feltet og at kundene våre skal være premissgivere når vi tar steget. For å gjøre dette mulig i et trøndersk perspektiv, vil NTE også være en tydelig utfordrer til etablerte tenkemåter, konkurrenter og ikke minst strukturer. Mange mener at bærekraftig utvikling ikke er mulig, at verden uansett går sin skjeve gang. Men en tidlig morgen midt i mars hørte jeg en radionyhet som burde fått langt større oppmerksomhet, og som gjør meg optimistisk: Da meldte nemlig NRK Dagsnytt at 2015, ifølge Det Internasjonale Energibyrået, ble det første året vi med sikkerhet opplevde økonomisk vekst uten at CO2-utslippene fra energiproduksjonen økte. Det er altså fornybar energi som nå står for det meste av veksten i energiforbruket. Vår snart 100-årige historie er fortellingen om sterk vilje til vekst og utvikling i tett samspill med kundene og samfunnet rundt oss. Verdier er bygd opp og forvaltet og store, men nødvendige omstillinger i hele konsernet er gjennom ført. Disse omstillingene hadde ikke vært mulige uten innsatsen fra hver enkelt medarbeider i NTE. Nå kan vi løfte fram nye utviklingsmål for Trøndelag: Bærekraftig vekst og et NTE med en tydelig rolle som trøndersk drivkraft for utvikling og verdiskaping. Hvem andre har bedre forutsetninger enn vår region til å vise at vi tar uttrykket «tenke globalt handle lokalt» på alvor, gi det innhold og blir en ledende region for bærekraft? Det er løfterike nyheter som innebærer at velstandsutvikling, kunnskap og muligheten til å skape en framtid for seg selv og sin familie er mulig uten å ødelegge vår felles klode. Dette er også en nyhet som ikke kom en dag for tidlig, i april meldte nemlig amerikanske forskere at mars 2016 ble den 11. måneden på rad med global rekordvarme. Mars 2016 er den varmeste mars måned som er målt siden målingene startet i 1880 Sjelden har vel uttrykket «å tenke globalt og handle lokalt» passet bedre og vært viktigere. Som leder i Midt-Norges største fornybarselskap er mitt utgangspunkt at NTE er en del av løsningen på vår generasjons største utfordring. Vi representerer en del av løsningen ikke bare fordi vi er en stor produsent av grønn energi, men like mye fordi NTE er tydelig til stede også som en stor og effektiv netteier, fibereier og dessuten har svært mange fornøyde kunder. Overgangen til et nytt energisystem handler nemlig ikke bare om å produsere mer fornybar energi, men også om hvordan vi bruker strømmen, hvordan også vår bransje digitaliseres og hvordan også våre kunder tar styringa. Det motiverer meg Grønn vekst og digitalisering innebærer også økte muligheter og behov for elektronisk kommunikasjon. Vår fibervirksomhet vokser raskere og er mer lønnsom enn de fleste såkalte eksperter trodde var mulig for få år siden. Våre snart fiberkunder har nå et produkt som er godt nok til å møte så å si enhver kjent utfordring knyttet til kapasitet. Nå foreslår regjeringen også å sette et minstekrav til bredbåndet på 100 megabits til 90 prosent av husholdningene innen Det er et hårete mål vi ønsker velkommen Så gjenstår det å se om det også betyr et løft for fiberbygging i distriktene, eller om den digitale kløfta bare blir enda dypere grunnet manglende statlig medfinansiering. Vi er klare til å gå i gang en rekke nye steder, forutsatt at det er mulig å stable på beina gode spleiselag. Nettopp NTEs bygdefibermodell er en realistisk strategi for å gi hver enkelt, uavhengig av bosted, muligheten til å bli en del av den digitale framtida. For å nå et slikt mål trengs både et økonomisk fundament og eiere som vil ha vekst og utvikling. Likevel er det nok særlig ett spørsmål som vil bli debattert de nærmeste årene: er vi riktig organisert i vår region for å gjennomføre et gjennomgripende grønt skifte? NTE vil ha en ledende rolle i det grønne skiftet og overgangen til fremtidens energisystem. Det gjør det naturlig at vi også tar initiativet til både samarbeid og nødvendige strukturelle grep slik at vi i felleskap kan nå målet om et grønnere Trøndelag. 10 ÅRSRAPPORT 2015

11 RESULTAT 2015: Vi leverte GWh fornybar energi

12 Samsvarserklæring for eierstyring og selskapsledelse Samsvarserklæring Styret i NTE Holding AS erklærer at årsregnskapet for 2015, etter vår beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi bekrefter også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står overfor. Etiske retningslinjer Sammen med konsernets verdier danner vedtatte etiske retningslinjer grunnlaget og rammene for virksomheten. Målgruppen er ansatte, medlemmer av styret i NTE Holding og konsernets datterselskaper, og andre som opptrer på vegne av NTE. NTE krever at alle som opptrer på konsernets vegne holder en høy etisk standard. Det forventes også at samarbeidspartnere har etiske standarder som er forenlige med konsernets. Konsernet ivaretar organisasjonens evne til å følge vedtatte etiske retningslinjer gjennom etablerte rutiner for internkontroll og varsling. Samfunnsansvar og bærekraft NTEs virksomhet er av samfunnskritisk karakter. Utøvelse av samfunnsansvar i NTE innebærer at konsernet skal ivareta sosiale og miljømessige hensyn i driften. Samfunnsrollen skal utøves på en måte som bidrar til konkurransefortrinn både for selskapet og for Nord-Trøndelag som fylke. Virksomhet NTEs formål er definert i selskapets vedtekter. Selskapets formål er å planlegge, prosjektere, oppføre og drive energianlegg og transportsystemer for energi, drive telekommunikasjons- og installasjonsvirksomhet. Selskapet skal drive sin virksomhet etter forretningsmessige prinsipper. Velutbygd infrastruktur skal sikre at alle innbyggerne i Nord-Trøndelag og i eventuelt andre geografiske tilliggende områder kan gis et likeverdig tilbud om slike produkter og tjenester. Selskapskapital og utbytte Pr. 31. desember 2015 var konsernets egenkapital millioner kroner, dvs. en egenkapitalandel på 28 %. Dersom man inkluderer ansvarlig lån fra eier Nord-Trøndelag Fylkeskommune er egenkapitalandel 53 %. Konsernets utbyttepolitikk gjenspeiler intensjonen om at eier skal få avkastning gjennom utbetaling av utbytte. Premisser for utbetaling av fremtidig utbytte vil blant annet være avhengig av konsernets strategiske prioriteringer, forventet kontantstrømutvikling, investeringsplaner, finansieringsbehov og hensiktsmessig økonomisk fleksibilitet og gjeldsbetjeningsevne. Generalforsamling Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Fylkeskommune er selskapets generalforsamling. Valgkomite Bedriftsforsamlingen velger styret, styrets leder og nestleder. Styre og bedriftsforsamling Konsernstyret består av 7 medlemmer. Inntil en tredjedel, men minst 2 styremedlemmer, med varamedlemmer, velges blant selskapets ansatte. I tillegg kan 1 observatør med tale- og møterett velges til styret blant selskapets ansatte. Den daglige ledelsen er ikke representert i styret. Styremedlemmer velges for 2 år om gangen. Selskapets bedriftsforsamling består av 18 medlemmer, 12 valgt av eieren og 6 av NTEs ansatte. Styrets arbeid Styrets oppgaver reguleres av aksjeloven og andre relevante lover, selskapets vedtekter og en styreinstruks. Styret ansetter konsernsjef. Revisjonsutvalg Styret i NTE har etablert et revisjonsutvalg, bestående av 3 av styrets medlemmer. Risikostyring og internkontroll NTEs systemer for risikostyring og internkontroll er nærmere beskrevet i påfølgende kapittel. Godtgjørelse til styret Medlemmer av styret mottar godtgjørelse i henhold til den enkeltes rolle. Styremedlemmenes godtgjørelse er ikke resultatavhengig. Ingen av styremedlemmene har avtale om pensjonsordning eller etterlønn fra selskapet, utover de avtaler som ansatterepresentantene har som del av sitt ansettelsesforhold i konsernet. Informasjon om godtgjørelser utbetalt til styret er presentert i note 33 i årsregnskapet. Godtgjørelse til ledende ansatte Informasjon om godtgjørelser til ledende ansatte i konsernet er presentert i note 33 i årsregnskapet. Informasjon og kommunikasjon NTE tilfredsstiller alle lovpålagte krav til finansiell rapportering og informasjon. Konsernet legger i tillegg vekt på å ivareta en god og riktig kommunikasjon med eiere og eksterne interessenter. Revisor KPMG har vært konsernets eksterne revisor i ÅRSRAPPORT 2015

13 Styringsstruktur Nord-Trøndelag Fylkeskommune er eneeier i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS. Prinsippene for eierstyring regulerer relasjonene mellom eier, styre og ledelsen. Prinsippene for selskapsledelse beskriver rollene og samhandlingsmodellen for styring og ledelse av de enkelte selskapene i konsernet. Helhetlig risikostyring gir retningslinjer for hvordan selskapet skal agere for å kontrollere usikkerhet knyttet til fremtidig utvikling og måloppnåelse. Internkontroll er en del av helhetlig risikostyring og skal sikre tilfredsstillende risikovurdering, pålitelig ekstern regnskapsrapportering og overholdelse av gjeldende lover og regler. Anbefalinger fra Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse NUES) er implementert i konsernet i den grad de er vurdert formålstjenlige ut fra NTEs virksomhet og eierstruktur. Nivåer og ansvar i styringsstrukturen er illustrert i figuren under. HELHETLIG RISIKOSTYRING For å sikre at eierens og styrets føringer blir ivaretatt og at selskapet forvaltes på en forsvarlig måte, har konsernstyret etablert styreinstruks for eget arbeid og fullmaktsreglement. Dette danner et fundament for å fastsette konsernstrategien og angir målsettinger og veivalg for konsernet og resultatområdene. Basert på konsernstrategien er det utarbeidet forretningsplaner. Risikostyringen i NTE er en integrert del av forretningsaktiviteten i de enkelte selskapene som kartlegger og følger opp sitt risikobilde. Samlet risiko for hele NTE blir overvåket på konsernnivå og inngår i rapporteringen til konsernledelsen og styret. 13 ÅRSRAPPORT 2015

14 Formålet med risikostyring er å sikre den riktige balansen mellom å utvikle og skape verdier, og å unngå ulykker, skader og tap. Med risikostyring forstås alle tiltak og aktiviteter som gjøres for å styre risiko og muligheter slik at konsernet når sine mål. Risikostyringsaktivitetene skal bidra til å sikre gode beslutninger, iverksettelse av effektive risikoreduserende tiltak og en robust beredskap. Risikostyringen skal også bidra til at vår virksomhet er i samsvar med lover og regelverk. Konsernets systemer for risikostyring er inndelt i strategisk, operasjonell, regulatorisk og finansiell risiko. Strategisk risiko er relatert til de strategiske valgene NTE gjør. Operasjonell risiko er risiko forbundet med NTEs aktiviteter, herunder relatert til drift og vedlikehold, prosjekt, ytre miljø, omdømme og personrisiko. Regulatorisk risiko er risiko relatert til reguleringen av NTEs virksomhet, samt endringer i ytre rammebetingelser. Finansiell risiko er relatert til finansiering av NTEs virksomhet og bevegelse i finansielle instrumenter. Gjennom konsernets konsepter og systemer integreres risikobildet til en helhet. NTE benytter en tredeling med hensyn til roller og ansvar i styringssystemet. Modellen med «de tre forsvarslinjer» er basert på anbefalinger fra ECIIA, en europeisk forening for internrevisjon. Prosess-, risiko- og kontrolleiere 1) befinner seg i selskapene. Selskapene har primæransvaret for å identifisere, kontrollere og rapportere risiko. Risiko skal rapporteres internt i de enkelte selskapene og videre til konsernledelsen i henhold til konsernets rammeverk for risikostyring. Andre forsvarslinje 2) består av støttefunksjoner i selskapene og i konsernstaber, som både skal understøtte forretningsledelsen og utøve kontroll. Tredje forsvarslinje 3) består av en uavhengig bekreftelsesfunksjon som skal gi styret og revisjonsutvalget informasjon om hvorvidt risiko styres i samsvar med de forutsetninger som styret har etablert. Internrevisjonen vil gi styret en uavhengig vurdering av robustheten i modellen ved å gjennomføre direkte kontroller av førstelinjen og evaluering av kontrollene i andrelinjen. NTEs internrevisjon gjennomføres av ekstern aktør. Ekstern revisor velges av generalforsamlingen og er ansvarlig for den finansielle revisjonen av morselskapet, konsernet og datterselskapene. 14 ÅRSRAPPORT 2015

15 RISIKOHÅNDTERING Identifisering og håndtering av risiko er viktig for verdiskapingen og er en integrert del av NTEs ledelses- og virksomhetsstyringsmodell. Konsernet er eksponert for risiko på en rekke områder og i alle deler av verdikjeden. Årlig foretas det en gjennomgang av konsernets risikoområder, der det etableres en topp 10 oversikt. Dette er basert på tilsvarende vurderinger og oversikter i de enkelte forretningsområdene. Parallelt foretas det en vurdering av hvilke kontrolltiltak man har etablert for å styre risiko innenfor de enkelte områdene. Hvert kvartal revideres risikobildet for selskapene, mens man rapporterer månedlig i form av en risikoradar på hendelser og forhold som kan påvirke risikobildet på sikt. Finansiell risiko NTE er eksponert for finansiell risiko gjennom produksjon og handel med kraft der energiomsetningen er utsatt for kraftpris- og valutarisiko. Det er etablert en sikringsstrategi for energiproduksjon som reguleres av volumrammer for forhåndssalg og vurderinger rundt oppnådd pris. Forhåndssalg av kraft justeres løpende innenfor nevnte rammer og ses i sammenheng med forventning om fremtidige priser og eget produksjonsvolum. NTE er på vei inn i en investeringstung periode både innenfor produksjons- og nett-virksomheten. For å sikre riktig risikoeksponering og langsiktig kapitalprioritering er det etablert en finansplan med handlingsregler. Konsernet arbeider løpende med å forbedre investeringsbeslutningsprosessene og eierstyring i større prosjekter. Operasjonell risiko Det er operasjonell risiko knyttet til alle prosesser i verdikjeden. De viktigste er risiko for personskader, skader og tap på produksjons- og fordelingsanlegg og øvrige eiendeler, negative påvirkninger på ytre miljø, negative påvirkninger på konsernets omdømme og risiko for svikt i støtte- og ledelsesprosesser. Operasjonell risiko håndteres gjennom prosedyrer for aktiviteter i enhetene, samt i beredskapsplaner. Regulatorisk risiko NTE påvirkes av beslutninger som fattes i overnasjonale institusjoner som EU. Gjennom EØS-avtalen omsettes en rekke EU-vedtak til norsk lov og gjøres gjeldene for de bransjer der NTE er representert. Endringer i rammevilkår og politiske beslutninger påvirker handlingsrommet og utgjør en betydelig del av konsernets risikobilde. NTE jobber systematisk med å forstå utviklingen i rammevilkår og har etablert en plan for myndighetskontakt som holdes løpende oppdatert. Konsernet vektlegger en åpen dialog med beslutningstakere på alle relevante arenaer. Strategisk risiko NTE er eksponert for en rekke former for strategisk risiko som er relatert til de valgene konsernet foretar. Det er vesentlig strategisk risiko knyttet til teknologisk utvikling, herunder digitalisering, distribuert produksjon og en endret konkurransesituasjon. I et fremtidig mer komplekst energisystem vil også kompetanse være en kritisk suksessfaktor. Konsernet arbeider systematisk med å forstå, redusere og styre strategisk risiko, blant annet gjennom strategiarbeid og helhetlig virksomhetsstyring som setter strategisk fokus og rammer, følger opp overordnet fremdrift på taktisk nivå og er konkret på hvilke daglige handlinger dette krever. Revisjon, varsling og internkontroll NTE har etablert konsernrevisjon som bistår styret, revisjonsutvalget, konsernledelsen og resultatområdene med en uavhengig vurdering av konsernets risikokontroll. Konsernrevisjon benytter eksterne eksperter til sine revisjonsprosjekter. Den årlige revisjonsplanen besluttes i revisjonsutvalget. Ekstern revisor velges av generalforsamlingen, og er ansvarlig for finansiell revisjon av morselskapet, konsernet og datterselskapene. NTE har en konsernavtale med KPMG som benyttes av alle datterselskap til den lovpålagte revisjonen. Konsernet har flere varslingskanaler og det er etablert formelle rutiner for behandling av varslinger. For varsling av forhold av operasjonell karakter, primært relatert til HMS, har konsernet etablert systemet Synergi for registrering av uønskede hendelser og forhold, samt rapportering og oppfølging av tiltak. Internkontrollen i konsernet og datterselskapene er dokumentert gjennom styrende dokumenter som er gjort tilgjengelig for alle ansatte. 15 ÅRSRAPPORT 2015

16 16 ÅRSRAPPORT 2015 VERDIER: Nærhet Pålitelighet Åpenhet

17 Årsberetning 2015 NTE er et midt-norsk fornybarkonsern med virksomhet innen energiproduksjon, infrastruktur, kraftomsetning, fiberbredbånd og elektroinstallasjon. NTE er den største produsenten av fornybar energi nord for Dovre og leverer kortreist og ren energi til husholdninger, offentlige virksomheter og næringsliv. Konsernet har betydelige ambisjoner for fortsatt grønn vekst. Selskapet har gjennom snart 100 år bygd opp en infrastruktur som forsyner alle deler av Nord-Trøndelag med elektrisitet. Etter årtusenskiftet har NTE også etablert et moderne fibernett over stadig større deler av Trøndelag. Både i strøm- og fibernett er forsyningssikkerhet og beredskap høyt prioritert. Elektroinstallasjonsvirksomheten er en av landets største leverandører av produkter og tjenester av og til elektriske anlegg i alle typer bygg. NTE eies i sin helhet av Nord-Trøndelag fylkeskommune. Eieren har et langsiktig, industrielt vekstperspektiv på sitt eierskap. Som følge av regionreformen startet eieren i 2015 arbeidet med å utarbeide premisser og forutsetninger for eventuelt å overføre og fordele aksjene i konsernet til de nordtrønderske kommunene, ved en mulig sammenslutning av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner. Grønn vekst Styret vedtok i 2015 ny strategisk plan for konsernet. Det solide resultatforbedringsarbeidet som er gjennomført i hele konsernet og det faktum at hovedmålene for perioden er nådd, gir nå grunnlag for fornyet vekst med fokus på bærekraft. Som regionens største fornybarselskap, skal NTE ha en ledende rolle i det grønne skiftet og overgangen til framtidas energisystem. Selskapet skal vokse videre gjennom effektiv drift og ved å være et kundenært energiselskap og en regional drivkraft for utvikling og verdiskaping. Konsernet har tre gjensidig avhengige hovedmål for strategiperioden : langsiktig verdiskaping, grønn vekst og attraktiv arbeidsplass. Disse målene skal nås ved å ha en industriell tilnærming og ved å være tilstede i hele verdikjeden. Selskapet skal, med fokus på kundens framtidige behov, utvikle, produsere og distribuere ren og fornybar energi og bygge og drifte digital infrastruktur. For å legge grunnlaget for vekst og utvikling, skal NTE fortsatt drive endringsarbeid og resultatforbedring. Basert på konsernstrategien skal det enkelte datterselskap utvikle egne planer for å realisere målene innenfor sine forretningsområder. Viktige hendelser i 2015 Fylkestinget vedtok på junitinget en strategi for vekst og utvikling i NTE. Fylkestinget vedtok samtidig å gi NTE mulighet til å delta i strukturendringer i bransjen og om nødvendig hente inn kapital gjennom deleiere i datterselskapene. Eieren ønsker imidlertid å beholde 100 prosent eierskap i NTE Energi i Nord-Trøndelag. Arbeidet med ny dam ved Namsvatnet startet i Den nye dammen bygges på bakgrunn av nye sikkerhetskrav til reguleringsanlegg og skal stå ferdig i Dammen er beregnet å koste 230 millioner kroner og erstatter den gamle fra Bredbåndsvirksomhetens markedsposisjon er styrket gjennom medeierskap i stamfiberen fra Narvik til Trondheim. Det nye «sentralnettet» for elektronisk kommunikasjon åpner for lokal fiberutbygging i en rekke nye områder. NTE Marked er også invitert til å samarbeide med flere sørtrønderske kommuner om fiberutbygging etter samme modell som i Nord-Trøndelag. Behovet for fart og kapasitet på bredbånd har økt kraftig over mange år, ved inngangen av 2015 brukte hver fiberhusstand 100% mer båndbredde enn året før. I 2015 startet derfor NTE oppgradering av stamnett og over 200 noder. Alle disse skal oppgraderes og omkobles slikt at vi kan tilby alle kunder hastigheter helt opp til 1000/1000 Mbps. NTE vedtok å bygge Storåselva kraftverk i Snåsa, med byggestart i januar Selskapet arbeider også videre med planene for ny kraftstasjon i Byafossen i Steinkjer og Nedre Fiskumfoss i Grong. Derimot ble ikke investering i Trongfossen i Namsskogan og vindkraftparkene Ytre Vikna II og Sørmarksfjellet i Flatanger prioritert i denne omgang. Økonomiske resultater Regnskapet for NTE-konsernet er utarbeidet i henhold til International Financial Reporting Standards IFRS). For NTE Holding AS og datterselskapene avlegges selskapsregnskapene etter god regnskapsskikk GRS), og resultatområdene er presentert etter GRS i årsberetningen. I 2015 ble resultat før skatter 380 millioner kroner, mot 507 millioner kroner i Etter skatter utgjorde årsresultatet 133 millioner kroner, mot 306 millioner kroner foregående år. Resultatet er svakere enn forrige år hovedsakelig som følge av en stor, positiv engangseffekt i pensjonskostnaden på 147 millioner kroner etter skatt i ÅRSRAPPORT 2015

18 Resultatet for øvrig preges av fortsatt lave kraftpriser. En kraftproduksjon på 4,3 TWh GWh, mot normalårsproduksjon på 3,9 TWh, var ikke tilstrekkelig for å kompensere for et betydelig inntektsfall som følge av at markedsprisene på kraft falt også i Nettvirksomhetens inntekter bestemmes i sin helhet av NVEs inntektsramme. Som følge av kostnader NTE ble påført under ekstremværene «Hilde» og «Ivar» i november og desember 2013, ble både inntektsrammen og resultatet for 2015 noe høyere enn i NTE Nett AS er av NVE målt til å være blant de mest effektive i landet. Det var få, store driftsforstyrrelser i strømnettet, og dermed også lave avbruddskostnader i I markedsselskapet leverer både kraftsalg og telekom resultater som er bedre enn foregående år. Fibervirksomheten fortsetter dermed veksten og gir god avkastning på de investeringer som er gjennomført de siste ti årene. I enkelte, allerede utbygde områder, er det gjennomført vellykkede fortettinger. I tillegg er interessen for bygdefiberkonseptet fortsatt stort og det er gjennomført flere nye utbygginger i samarbeid med lokale interessenter og kommuner. Framtidig hastighet på fiberutbygging i mer spredtbygde områder styres i stor grad av de midler som årlig bevilges over statsbudsjettet. Driftsresultat Konsernets driftsinntekter ble millioner kroner i 2015, 23 millioner kroner lavere enn året før. Energivirksomheten ga vesentlig lavere inntekter enn året før, som følge av fall i kraftprisen. Noe høyere inntekter fra monopolvirksomheten i NTE Nett AS og telekomvirksomheten kompenserte til en viss for inntektsreduksjonen fra lav kraftpris. Driftskostnadene for konsernet ble millioner kroner, 147 millioner kroner høyere enn i Endringen skyldes hovedsakelig at personalkostnadene har økt fra 276 millioner kroner i 2014 til 443 millioner kroner i Personalkostnaden var i 2014 lav som følge av at planendring for pensjon ga en positiv engangseffekt på 201 millioner kroner før skatt. Ordinære avskrivinger og nedskrivinger var 349 millioner kroner, mot 309 millioner kroner i Driftsresultatet inkludert engangsposter ble 580 millioner kroner, 170 millioner kroner lavere enn i Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Nedgangen i driftsresultatet 2015 skyldes først og fremst den positive engangseffekten på pensjonskostnadene i regnskapet for Morselskapet NTE Holding AS hadde driftsinntekter på 132 millioner kroner og driftskostnader på 161 millioner kroner. Dette gir et driftsresultat i NTE Holding på -29 millioner kroner. Finansposter Netto finansresultat ble -199 millioner kroner, mot -242 millioner kroner i Renter på eiers ansvarlige lån, var 150 millioner kroner. Fallet i rentemarkedet har gitt NTE positiv effekt ved at rentekostnaden på eksterne lån er betydelig redusert fra 2014 til 2015, fra 129 millioner kroner i 2014 til 85 millioner kroner fjor. Skatter og avgifter Regnskapsmessig skattekostnad økte med 47 millioner kroner og ble 248 millioner kroner, mot 201 millioner kroner i Dette gir en effektiv skattesats på 65 prosent. Betalbar skatt utgjorde 132 millioner kroner. Kraftproduksjonen i NTE Energi AS ga i 2015 en grunnrenteskatt på 128 millioner kroner, tilsvarende beløp i 2014 var 74 millioner kroner. Økningen skyldes redusert utsatt skattefordel på negativ fremførbar grunnrente, som følge av fall i kraftprisen. I tillegg er innslagspunktet for grunnrenteskatt endret, slik at enkelte kraftverk ikke lenger er underlagt reglene for grunnrenteskatt. Tidligere utsatt skattefordel på grunnrente, er på disse mindre kraftverkene tapt og medfører økt grunnrenteskatt i I 2015 betalte NTE 24,7 millioner kroner i konsesjonsavgift, garantiprovisjon og for konsesjonskraft til Nord-Trøndelag fylkeskommune og de kommuner som har kraftproduksjon. I tillegg er det i regnskapet kostnadsført 78,2 millioner kroner i eiendomsskatt til kommunene. Kontantstrøm og kapital Samlet netto kontantstrøm fra drift i konsernets virksomheter var 588 millioner kroner mot 280 millioner kroner i Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var -500 millioner kroner, tilsvarende i 2014 var -304 millioner kroner. NTE investerte 461 millioner kroner, som fordeler seg slik mellom virksomhetsområdene: Energi Strømnett Fibernett Annet Investeringer totalt Finansieringseffekter ga en kontantstrøm på millioner kroner, i 2014 var tilsvarende 98 millioner kroner. Frie likvide midler var ved utgangen av året 61 millioner kroner, en reduksjon på 93 millioner kroner fra I tillegg hadde konsernet ubenyttet kassakreditt/trekkrettigheter på 517 millioner kroner. Styret vurderer konsernets likviditet som god. Ved utgangen av året utgjorde ekstern rentebærende gjeld millioner kroner, en reduksjon på 164 millioner kroner sammenlignet med Ansvarlig lån til eier utgjør millioner kroner av konsernets rentebærende gjeld. 18 ÅRSRAPPORT 2015

19 Styret er opptatt av å forbedre konsernets finansielle stilling, for å sikre en god og langsiktige finansiering av framtidige investeringer. Gjennom et vellykket resultatforbedringsprogram er det lagt et godt grunnlag. Fylkestinget vedtok dessuten i mars 2016 å konvertere 1,8 milliarder kroner av det ansvarlige lånet på 2 milliarder kroner til egenkapital i løpet av Effektiv drift og en utbyttepolitikk som er tilpasset eierens vekstambisjon for selskapet vil etter styrets mening gi konsernet et godt finansielt fundament. Konsernets bokførte egenkapital ved utgangen av 2015 var millioner kroner, nær 250 millioner kroner høyere enn ved utgangen av Dette gir en egenkapitalprosent på 27. Samlet utgjør egenkapital og ansvarlig lån 53 prosent av totalkapitalen. Totalkapitalen var ved utgangen av året millioner kroner. Utbytte I henhold til vedtatt utbyttemodell er det satt av 17,4 millioner kroner til utbytte til eier for I regnskap utarbeidet i samsvar med IFRS, framkommer utbyttet først i påfølgende år. Fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens krav bekrefter styret at forutsetningen om fortsatt drift er til stede og at årsregnskapet er avlagt under denne forutsetningen. Forretningsområdene Forretningsområdenes regnskaper er utarbeidet etter GRS. Driftsresultat i konsernets datterselskaper mill.kr.): NTE Energi NTE Nett NTE Marked kraftsalg/fiber NTE Elektro 9 41 NTE Holding Forretningsområdenes underliggende drift er gjennomgående bedre enn i De reduserte driftsresultatene skyldes engangseffekt av planendring for pensjon i Forretningsområde Energi Forretningsområde Energi består av det heleide datterselskapet NTE Energi AS, som også forvalter NTEs eierandeler i Sarepta Energi AS, Siso Energi AS, sameiene Linnvasselv Kraftlag og Åbjørakraft og andre deleide selskaper innen kraftproduksjon. Driftsinntekter og driftsresultat i NTE Energi er noe lavere enn i Driftsinntekter ble i 2015 på millioner kroner mot millioner kroner året før. Forretningsområdets driftsresultat ble 488 millioner kroner, mot 559 millioner kroner i Selskapets skattekostnad økte med 50 millioner kroner, til 261 millioner kroner i Høyere energiproduksjon enn normalt og finansielle sikringer av produksjonsvolumet, bidro i noen grad til å redusere effekten av lavere spotpris. NTEs middelårsproduksjon av fornybar energi er GWh, mens årets faktiske produksjon ble GWh. Som følge av høyere vanntilsig enn normalt økte magasinbeholdningen fra 1507 GWh ved inngangen av året til 1585 GWh ved årsskiftet 2015/2016. Gjennomsnittlig spotpris i Norden ble 18,7 øre per kwh. I NO3 Midt-Norge), der NTE selger det meste av produksjonen, ble områdeprisen 19,0 kwh 2014: 26,3 øre per kwh). Justert for finansiell sikring oppnådde energiselskapet en pris på 24,2 øre per kwh 2014: 30,2 øre per kwh). NTE Energi startet i 2015 fornyingen av Namsvassdammen til 230 millioner kroner og besluttet å bygge Storåselva kraftverk i Snåsa. Det nye kraftverket skal være driftsklart sommeren 2018 og får en årsproduksjon på 75 GWh, noe som dekker det årlige elektrisitetsforbruket i rundt husstander. Forretningsområde Nett Forretningsområde Nett omfatter prosjektering, bygging, vedlikehold og drift av et kilometer langt strømnett. Høy forsyningssikkerhet basert på et solid nett og god beredskap er et sentralt element i NTE-konsernets samfunnsoppdrag. NTE Nett AS er monopolvirksomhet. Inntektene fra monopolvirksomheten reguleres av en inntektsramme, som fastsettes årlig av NVE. Driftsinntektene i nettvirksomheten ble 684 millioner kroner, i 2014 var tilsvarende tall 629 millioner kroner, inntektsveksten kom som en følge av økt inntektsramme fra staten basert på betydelige kostnader etter ekstremværene høsten Forretningsområdets driftsresultat ble 180 millioner kroner, mot 194 millioner kroner i Årets avbruddskostnad i form av kompensasjon for ikke levert energi KILE) ble 24 millioner kroner. Forretningsområde Marked Forretningsområde Marked ivaretar NTEs kunderettede aktiviteter. Forretningsområdet omfatter kraftsalgsvirksomheten, telekomvirksomheten og installasjonsvirksomheten NTE Elektro. Fra kraftsalg og telekom fikk NTE Marked AS i 2015 driftsinntekter på 857 millioner kroner, mot 885 millioner kroner i Selskapets driftsresultat ble 87 millioner kroner, tilsvarende i 2014 var 83 millioner kroner. Kraftsalgsvirksomheten omsatte 1782 GWh til sluttkunder. Driftsinntektene ble 509 millioner kroner. Inntektene fra telekomvirksomheten økte med 32 millioner kroner, til 337 millioner kroner i Markedsselskapet hadde betydelig kundevekst i all kundesegmenter i kraftsalg og bredbånd. Ved utgangen av 2015 hadde selskapet kraftkunder og bredbåndskunder i Trøndelag. 19 ÅRSRAPPORT 2015

20 I løpet av 2015 er seks bygdefiberprosjekter startet, i tillegg arbeider selskapet med 40 utbyggingsprosjekter som er aktuelle å gjennomføre etter bygdefibermodellen. NTE Elektro AS hadde i 2015 inntekter på 266 millioner kroner. Selskapets driftsresultat ble 9 millioner kroner, mot 41 millioner kroner i Risiko og internkontroll Det er etablert rutiner og systemer for håndtering av risiko, både på konsernnivå og i det enkelte selskap. Risikostyringen i NTE er en integrert del av forretningsaktiviteten. De enkelte selskapene kartlegger og følger selv opp sitt risikobilde. Samlet risiko for NTE blir overvåket på konsernnivå og inngår i rapporteringen til konsernledelsen, styret og revisjonsutvalget. Likviditeten i selskapet vurderes som tilfredsstillende, og det er ikke besluttet å innføre tiltak som endrer likviditetsrisiko. Etter at eieren i mars 2016 har endret utbyttemodellen samt vedtatt konvertering av 1,8 milliarder kroner av det ansvarlige lånet, er NTEs kredittverdighet bedret og konsernets likviditetsrisiko vurderes derfor som lav. NTE påtar seg motpartsrisiko ved salg av kraft, distribusjon av kraft nettleie) og ved salg av andre varer og tjenester. Også ved handel med finansielle instrumenter foreligger det også motpartsrisiko. For å redusere kredittrisikoen benyttes i noen tilfeller bankgarantier ved inngåelsen av en avtale. NTE har gode oppfølgingsrutiner for at utestående fordringer innbetales i henhold til avtale. For energiderivater er kredittrisikoen redusert for alle kontrakter over Nasdaq ved at motparter stiller sikkerhet. Bilaterale avtaler uten slik sikkerhetstillelser, inngås bare med etablerte aktører der kredittrisikoen vurderes som lav. Konsernet har etablert en finansplan med handlingsregler som sikrer riktig risikoeksponering og langsiktig kapitalprioritering i kommende investeringsperiode. Konsernet arbeider løpende med å forbedre investeringsbeslutningsprosessene og eierstyring i større prosjekter. Den risiko som ligger i operativ drift, ivaretas hovedsakelig gjennom prosedyrer, beredskapsplaner og forsikringsdekninger. Det er etablert et kvalitetssystem for registrering av uønskede hendelser og skader. Styret holdes løpende orientert om konsernets økonomiske status, prognoser for inneværende år og langtidsprognoser. Det er gjort nærmere rede for styringsstruktur og risikohåndtering i Årsrapportens kapittel Styringsstruktur. Eierstyring og selskapsledelse Fylkesrådet utgjør selskapets generalforsamling. Selskapet har videre bedriftsforsamling, som består av 18 medlemmer, 12 valgt av eieren og 6 av NTEs ansatte. Gjennom den årlige eiermeldingen legger eieren rammer og overordnede føringer for konsernstyrets arbeid. Selskapet møter også eieren gjennom dialogmøter. For å sikre at eierens og styrets føringer blir ivaretatt og at selskapet forvaltes på en forsvarlig måte, har konsernstyret etablert styreinstruks for eget arbeid og for konsernsjef, rammer for risikoeksponering og forsikringsstrategi. Konsernet har gode rapporterings- og kontrollrutiner mellom de ulike datterselskaper, bedriftens ledelse, styret og bedriftsforsamlingen. NTE har et eget revisjonsutvalg. Hele konsernet er sertifisert etter miljøstandarden ISO En forventet, framtidig regionreform kan medføre strukturelle endringer på fylkeskommunalt nivå. Fylkestinget i Nord-Trøndelag har som et ledd i den prosessen besluttet at eierskapet til NTE, i tilfelle fylkessammenslåing, skal overføres til primærkommunene i Nord-Trøndelag. En eventuell beslutning om å slå samme de to fylkene og overføre eierskapet i NTE, forventes tatt i slutten av april Det er gjort nærmere rede for eierstyring og selskapsledelse i Årsrapportens kapittel Samsvarserklæring. Samfunnsansvar og ytre miljø NTE er en av landets største produsenter av ren og fornybar energi. Konsernet gir derfor viktige bidrag til løsningen av klimautfordringene. NTE er i gang med å bygge et nytt kraftverk og har ambisjoner om å fornye flere av de eksisterende produksjonsanleggene for å øke produksjonen. Gjennom god drift, evne til rask feilretting under ekstraordinære forhold og tilstrekkelige beredskapsressurser i form av personell og kompetanse, skal våre kunder kunne stole på at NTE er en pålitelig leverandør av samfunnsviktige leveranser, både av strøm og kommunikasjon. Effektiv drift bidrar også til å holde nettleia så lav som mulig. Ved å bygge framtidens fiberinfrastruktur bidrar dermed NTE i betydelig grad til samfunnsutvikling. Samarbeidsog dugnadskonseptet bygdefiber videreføres og utvikles. Sammen med offentlige myndigheter, lokalt næringsliv og privatpersoner har NTE bygd moderne kommunikasjonsløsninger også i områder utenfor de mest folkerike distriktene i Trøndelag. NTE har et langsiktig og godt samarbeid med kultur og idrett i fylket. I løpet av 2015 mottok mer enn 200 lag og foreninger store eller mindre beløp mot gjenytelser i form av profilering, samfunnsutvikling og fordeler for konsernets ansatte og kunder. Samarbeidet med kultur og idrett bidrar sammen med ansvarlig drift og målrettet kommunikasjonsarbeid til at konsernet har et stabilt og godt omdømme. Målinger viser også at kjennskapen til selskapet er god i primærmarkedene. NTE ble i 2015 omtalt nær ganger i norske medier nett, papir, radio og TV). Framtidig eierskap i NTE, vindkraftutbygging på Fosen og utbygging av fibernett er blant de tema som er mest omtalt i løpet av året. NTEs omdømme og kundetilfredshet måles regelmessig og målingene bekrefter at konsernet står sterkt i Nord-Trøndelag. Resultatene for 2015 viser framgang på alle de viktigste områdene. 20 ÅRSRAPPORT 2015