Arbeiderpartiets grunnsyn. - et skoleringshefte om Arbeiderpartiets verdier og grunnlaget for vår politikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeiderpartiets grunnsyn. - et skoleringshefte om Arbeiderpartiets verdier og grunnlaget for vår politikk"

Transkript

1 Arbeiderpartiets grunnsyn - et skoleringshefte om Arbeiderpartiets verdier og grunnlaget for vår politikk

2 Dette heftet gir en kortfattet innføring i Arbeiderpartiets grunnsyn og over grunnleggende skillelinjer i norsk politikk, slik vi ser dem. Innhold 1. Vårt utgangspunkt 3 2. Ideologier og grunnsyn 4 3. Kort om vår historie 5 4. Arbeiderpartiets verdier 6 5. En internasjonal bevegelse 8 6. Den norske modellen 9 7. De viktigste skillelinjene i norsk politikk Skillelinjer lokalt Diskusjonsoppgaver 14 Heftet er utarbeidet av Arbeiderpartiet november Sist oppdatert mai Arbeidsgruppen for heftet: Snorre Wikstrøm (leder), Sindre K. F. Beyer og Eli Anne Hole. Oppdatert av Bjørn Tore Hansen og Oda A. Malmin. 2 Arbeiderpartiets grunnsyn

3 1. Vårt utgangspunkt Sammen utgjør vår visjon og formålsparagraf kjernen i vårt politiske grunnsyn. Dette finnes mer utdypet i kapittel 1 i vårt program, som du kan lese på Arbeiderpartiet.no/program Arbeiderpartiets visjon Arbeiderpartiets visjon er en rettferdig verden uten fattigdom og i fred, der menneskene er frie, likestilte og har innflytelse på sine liv. Alle mennesker er unike, uerstattelige og like mye verdt. Hver av oss skal ha muligheten til å leve gode liv, i små og store fellesskap. Vi vil ha et samfunn basert på frihet, solidaritet og like muligheter for alle. (Fra Arbeiderpartiets program ) Arbeiderpartiet er et sosialdemokratisk parti. Vi er en del av en større bevegelse Arbeiderbevegelsen. Vi har søsterpartier over hele verden. Den internasjonale sosialdemokratiske arbeiderbevegelsen har en 150 år gammel historie, og har hentet inspirasjon både fra sosialistisk samfunnsanalyse og fra den franske revolusjons idèer om frihet, likhet og brorskap. Det moderne sosialdemokratiet bygger på et sosialt, demokratisk, humanistisk, og samfunnskritisk grunnlag. Sosialdemokrati innebærer at viktige samfunnsoppgaver løses i fellesskap. Vi vil ha et samfunn med frihet og like muligheter for alle. Fellesskap skaper trygghet og forutsetninger for den enkeltes mulighet for livsutfoldelse. Vi vil ha et samfunn som tar vare på de som ikke klarer seg helt på egen hånd, og sørger for at de kan leve et liv i verdighet. Vi mener at solidaritet mellom mennesker er en forutsetning for å kunne skape et slikt samfunn. Arbeiderpartiets menneskesyn bygger på at mennesket er et sosialt vesen og best utfolder sine muligheter i samspill med andre. I vår visjon (se ovenfor) har vi uttrykt hvordan vi ønsker at samfunnet skal se ut. Denne visjonen handler ikke bare om Norge, men om hele verden. Rettferdighet, økologisk balanse, frihet og innflytelse er viktige stikkord. Denne visjonen er enstemmig vedtatt av flere landsmøter i Arbeiderpartiet, og er også den aller første setningen i prinsippdelen av vårt program. All vår politikk skal ideelt sett være et skritt på veien for å nå dette målet. Nært beslektet med vår visjon er også vår formålsparagraf (neste side). Denne finnes som 1 i våre vedtekter, som også er vedtatt av vårt landsmøte. Paragrafen beskriver hva som er Arbeiderpartiets formål. Her beskrives både hvilket samfunn vi ønsker (som i visjonen) og hvordan vi vil jobbe nasjonalt og internasjonalt for å utvikle et slikt samfunn.

4 Arbeiderpartiets formålsparagraf Arbeiderpartiet vil skape et rettferdig samfunn som sikrer alle menneskers likeverd. Vi bygger på verdiene frihet, likhet og solidaritet. Vi ønsker en verden uten krig og fattigdom, der frie og likestilte mennesker har innflytelse på sine livsvilkår, der menneskene lever i harmoni med naturen, og der kapitalistisk utbytting bekjempes. Arbeiderpartiet vil videreutvikle vårt land som et demokratisk samfunn, og vi samarbeider med mennesker som kjemper for demokrati og menneskerettigheter i andre deler av verden. Arbeiderpartiet vil stimulere toleranse og mangfold og bekjempe alle former for diskriminering. Vi vil bygge på et samvirke mellom arbeid og kapital, og ut fra vårt grunnsyn vil vi utvikle folkets vilje til samfunnsansvar og samfunnsmakt. For å virkeliggjøre formålet vil Arbeiderpartiet søke oppslutning i demokratiske valg. Våre sosialdemokratiske verdier skal være retningsgivende for vårt politiske arbeid. (Fra Arbeiderpartiets vedtekter) 2. Ideologier og grunnsyn Det er vanlig å si at politiske partier bygger på ideologier. En ideologi defineres som et verdensbilde eller system av idèer. Ordet kommer fra latin, og betyr egentlig vitenskapen eller læren om ideene. Noen av de mest kjente og utbredte politiske ideologier er sosialisme, liberalisme og konservatisme. Sosialdemokrati regnes vanligvis ikke som en egen ideologi. I stedet pleier vi å si at Arbeiderpartiet bygger på et sosialdemokratisk grunnsyn. Et slikt grunnsyn har hentet inspirasjon og idèer fra flere ideologier. Sosialismen har tradisjonelt spilt en dominerende rolle i vår måte å analysere samfunnet på. Liberale borgerettsideer har også hatt innflytelse på sosialdemokratiske idèer. En stor del av vårt grunnsyn er også utviklet gjennom de erfaringer og den praktiske politikk vi har stått for gjennom partiets historie. Den sosialistiske utopien om en mer eller mindre vidtgående sosialisering av produksjonsmidlene er forlatt, til fordel for en form for blandingsøkonomi der det private næringslivet produserer de aller fleste varer og mange tjenester, og der markedskreftene tillates å spille en betydelig rolle. Samtidig har velferdsstatens organer, institusjoner og ansatte vokst formidabelt. 4 Arbeiderpartiets grunnsyn

5 3. Kort om vår historie Det norske Arbeiderparti ble stiftet i Arendal søndag 21. august Det første programmet hadde bare fire punkter: - Alminnelig stemmerett - Lovfestet normalarbeidsdag - Direkte skatt - Støtte til anerkjente og berettigede arbeidsnedleggelser Arbeiderpartiets historie er historien om hvilke krefter som drev igjennom store forandringer av Norge på 1900-tallet. Arbeiderpartiets og Landsorganisasjonens historie er vevet tett sammen. De første oppgavene for fagbevegelsen var opprettelsen av "felleskassene" - som ga hjelp under sykdom og i forbindelse med dødsfall. Kampen for gode arbeidsfolks lønns- og arbeidsvilkår sto også sentralt fra starten av. Men ganske snart ble det klart at faglig innsats ikke var nok. Fagbevegelsen måtte også inn på den politiske arena. Derfor ble Arbeiderpartiet dannet, og det var fagbevegelsen som tok initiativet til partidannelsen. Inntil Landsorganisasjonen i Norge ble stiftet i 1899 under navnet Arbeidernes faglige Landsorganisasjon, var det Arbeiderpartiet som var bindeleddet mellom fagforeningene. Se filmen om vår historie på Den første arbeiderpartiregjering ble innsatt i 1928, men den ble kastet etter 18 dager etter påtrykk fra finanskretser. I 1935 tok Arbeiderpartiet på ny over regjeringsmakten, med Johan Nygaardsvold som statsminister, og etter krigen startet Gerhardsen-epoken, som er kjent som Arbeiderpartiets storhetstid. Arbeiderpartiet satt med regjeringsmakten i 20 år 16 av dem med rent flertall i Stortinget. Dette var en periode preget av industrireising, vekst og utbygging av velferdsordninger. Selv om landet etter denne perioden har vært styrt vekselsvis av borgerlige og sosialdemokratiske regjeringer, har Arbeiderpartiet hele tiden vært landets største parti. Vi har i stor grad samarbeidet mot sentrum i Stortinget for å få gjennom våre saker, før vi fra valget 2005 for første gang dannet regjering sammen med andre partier SV og Senterpartiet. Etter åtte år med rødgrønn regjering tapte vi valget i 2013, og Høyre og Fremskrittspartiet dannet en mindretallsregjering med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti. Arbeiderpartiets resultat var isolert sett godt, og vi befestet posisjonen som Norges største parti i månedene etter valget. 5

6 4. Arbeiderpartiets verdier Frihet, solidaritet og like muligheter er Arbeiderpartiets viktigste verdier. På disse verdiene bygger vi vår politikk, og de ligger fast uavhengig av skiftende politiske konjunkturer og endringer i samfunnsforhold. Nedenfor følger litt mer om hva vi legger i disse begrepene. Verdi nr. 1: Frihet for alle mennesker For Arbeiderpartiet er frihet for alle mennesker et overordnet mål. Frihet forutsetter rettigheter som skal gjelde for alle. Stemmerett, ytringsfrihet og rettssikkerhet er forutsetninger for frihet. Frihet gir den enkelte mulighet til å velge annerledes enn andre. Dette er både høyre- og venstresiden i Norge enige om. Men for Arbeiderpartiet handler frihet om mye mer enn rettigheter. Det forutsetter trygghet i et samfunn og muligheter til å gjennomføre de mål man setter seg. Urettferdighet, store forskjeller og negativ sosial arv holder mennesker i ufrihet. Vi vil fjerne slik ufrihet, slik at friheten er reell for alle. For at vi skal få dette til kreves det fellesskapsløsninger. Fellesskapet er til for å gi enkeltmennesket større personlig frihet enn de oppnår alene. Dette er kanskje den viktigste forskjellen på høyre- og venstresiden i politikken: For venstresiden er fellesskapet med og gir det enkelte menneske mer frihet, mens høyresiden gjerne ser på offentlige systemer som hindre for mest mulig frihet til det enkelte individ. Frihet gir muligheter, men innebærer ansvar. Rettigheter balanseres av plikter. Alle mennesker har et ansvar både for seg selv, for andre og for fellesskapet. Verdi nr. 2: Alle skal ha like muligheter Alle mennesker er enestående. Vi har kommet til verden med forskjellige forutsetninger og talenter. For Arbeiderpartiet er mangfold en egen verdi og en viktig drivkraft i samfunnet. Likevel er det helt grunnleggende for Arbeiderpartiet at alle mennesker er like mye verdt. Derfor har alle krav på å få de samme muligheter til å utvikle seg, utnytte sine evner og leve sine liv. Dette gjelder uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, religion, seksuell orientering og etnisk tilhørighet. Å gi alle like muligheter er en nødvendig forutsetning for at alle skal ha frihet. Norge har kommet langt når det gjelder å gi alle adgang til utdanning, helsetjenester og velferdsytelser. Den enkelte har fått rettigheter som medlem av samfunnet. Vi har valgt å gjøre de viktigste godene tilgjengelige for alle borgere. Ordningene er universelle. Dette har bidratt til å gjøre Norge til et av de landene med minst forskjeller, og med stor frihet. Vårt valg av universelle velferdsløsninger skyldes at vi mener velferdsstaten skal være til for flere enn de som faller utenfor. Vi har felles velferdsarenaer for alle innbyggere. Det har i seg selv verdi, fordi alle inkluderes og opplever å få noe tilbake for det de betaler inn til fellesskapet. Like muligheter innebærer imidlertid mer enn valgfrihet og formelt lik adgang til velferdsgoder. Det innebærer at alle kan vite at de får de samme mulighetene til personlig utvikling uavhengig av sosialt utgangspunkt. Det er store forskjeller i evnen og muligheten folk har til å benytte seg av disse godene. Derfor betyr vårt ønske om like muligheter også at vi må gi noen mer støtte enn andre for å reelt kunne ha like gode muligheter. Og det betyr at mennesker må få en ny sjanse om de kommer uheldig ut. For Arbeiderpartiet er det et samfunnsansvar å gi ekstra støtte for å motvirke og oppveie for systematisk forskjellsbehandling, slik at mulighetene reelt blir de samme for alle. 6 Arbeiderpartiets grunnsyn

7 Verdi nr 3: Solidaritet Alle trenger å vite at noen stiller opp når vi har bruk for hjelp. For Arbeiderpartiet er solidaritet vilje til samhold og uttrykk for ansvarsfølelse overfor andre. Solidaritet er en forutsetning for frihet og for at alle skal få like muligheter. Solidaritet må være grenseløs, og omfatte både nålevende og framtidige generasjoner. I forrige århundre bidro solidaritet til at det store flertall av befolkningen fikk bedre muligheter og økt velstand. I dag vil solidaritet i større grad innebære at flertallet må bidra for at et mindretall skal få det bedre. Et solidarisk samfunn tar vare på de som er avhengige av hjelp for å klare seg. Men det lager også fellesskap som omfatter alle. I et moderne samfunn er et omfattende offentlig ansvar for og finansiering av - fellesoppgaver et uttrykk for solidaritet. Vi ønsker å fastholde en solidarisk finansiering av grunnleggende velferdsgoder, og et progressivt skattesystem som sikrer økonomisk omfordeling. Vi ønsker ikke å gjøre menneskelige relasjoner til markeder. Vi tror ikke at den enkelte kun yter en innsats hvis man får noe igjen. Samarbeid er en viktigere drivkraft for utvikling enn konkurranse. Solidaritet er også nødvendig mellom generasjoner. Solidaritet med kommende generasjoner innebærer at vi ikke påfører de som kommer etter oss sosiale, økonomiske eller miljømessige problemer. Arbeiderpartiet vil ikke gi videre et samfunn som er forgjeldet, urettferdig, forurenset eller fattig på natur. Andre verdier og kjennetegn Selv om dette er de tre viktigste verdiene, er det også andre verdier og kjennetegn ved Arbeiderpartiets grunnsyn. Ikke minst gjelder dette i forhold til demokrati: Det enkelte menneskets innflytelse på egen tilværelse og samfunnets utvikling er en grunnleggende verdi for oss. Vi vil utvikle demokrati og innflytelse for den enkelte i alle deler av samfunns- og arbeidslivet. Et sterkt fokus på arbeid og verdiskaping er også et viktig kjennetegn for oss. Arbeid til alle har alltid vært av våre hovedmål, og vi er opptatt av at det er en gjensidig sammenheng mellom verdiskaping og velferd. Vi kjennetegnes også av en vilje til politisk styring, der fellesskapet legger premissene for samfunnsutviklingen, og ikke overlater det til markedet. Arbeiderpartiet har i moderne tid hatt en pragmatisk tilnærming til politikk, hvor vi er opptatt av konkrete resultater og er villige til å inngå kompromisser og ta ansvar for helheten i samfunnet. Likeledes har Arbeiderpartiet alltid gått foran i kampen for likestilling. At alle skal ha like muligheter krever at man legger til rette for deltakelse, både i arbeidslivet og på mer uformelle arenaer. Mens barnehageplass til alle og kjønnsnøytral ekteskapslov var viktige seire for likestillingen, må vi fortsette kampen for likelønn og heltid, og vi må intensivere innsatsen mot vold i hjemmet. 7

8 5. En internasjonal bevegelse Våre grunnleggende idéer om frihet, solidaritet og like muligheter stopper ikke ved landegrensene. Vi ønsker et globalt velferdssamfunn tuftet på aktive stater der alle mennesker har sosial sikkerhet basert på rettferdighet, der alle har rett til arbeid og mulighet til å forsørge seg og sine. Et samfunn der alle har organisasjonsfrihet og anledning til å delta aktivt i den demokratiske prosessen. Arbeiderpartiet har lange tradisjoner når det gjelder internasjonalt arbeid. Sammen med søsterpartier og meningsfeller over hele verden arbeider vi for et internasjonalt samfunn som er preget av disse idéene. Det er langt fram før vi når et slikt mål. For å nærme oss et slikt globalt velferdssamfunn, kreves utjevning mellom nord og sør. En global utjevning krever at den rike del av verden tar det største ansvaret. Arbeiderpartiet vil at Norge både i ord og handling skal være en internasjonal pådriver for å nå dette målet. Som parti vil vi jobbe for å skape en trygg framtid for alle. Gjennom det sosialdemokratiske nettverket som partiet er en del av, utveksles informasjon og det fattes felles politiske beslutninger. Arbeiderpartiets internasjonale nettverk kan i hovedsak deles inn i tre nivåer; det nordiske, det europeiske og det globale. Her følger en kort beskrivelse av disse tre nivåene: SAMAK (Arbeiderbevegelsens nordiske samarbeidskomite) samler de sosialdemokratiske partiene og fagbevegelsen i de nordiske landene. De nordiske landene har hatt en relativt lik utvikling av velferdsstaten, vi forstår hverandres språk, og de utfordringene vi står overfor er ganske like. Den nordiske velferdsmodellen er kjent langt utenfor våre grenser. Party of European Socialists (PES) er en paraplyorganisasjon for alle de sosialdemokratiske partiene i den Europeiske Union (EU). Selv om Norge ikke er medlem i EU har Arbeiderpartiet likevel fullt medlemskap i PES og drar stor nytte av dette samarbeidet. Norges tette samarbeid med Europa gjør at vi er avhengige av å holde oss informerte om det som skjer, og sikre norske interesser. Progressive Alliance ble dannet i 2013, med Arbeiderpartiet som en av initiativtakerne bak nettverket. Progressive Alliance har i løpet av kort tid blitt et nettverk med en internasjonal appell med bred deltakelse på høyt nivå. Det ligger an til å bli et forum for reell og relevant politisk debatt blant progressive krefter fra hele verden. 8 Arbeiderpartiets grunnsyn

9 6. Den norske modellen Selv om det er utviklet velferdsstater i større eller mindre grad i alle de vestlige landene er det noe særegent ved vår organiseringen av velferd og arbeidsliv som har gjort Den norske modellen eller Den nordiske modellen til et kjent begrep. Fire viktige kjennetegn ved den norske modellen er: En stor offentlig sektor med omfattende velferds-, omsorgs-, helse- og utdanningstjenester. De fleste av disse tjenestene er skattefinansierte og er tilnærmet gratis. Et felles offentlig folkeforsikringssystem der alle innbyggere/borgere er sikret trygdeytelser ved inntektsbortfall, dvs. universelle ordninger. Et velorganisert arbeids- og næringsliv med store arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og med staten som en viktig tredjepart i lønnsforhandlinger. Et blandingsøkonomisk system med et stort privat næringsliv, et betydelig offentlig eierskap og en del konkurranseregulerende mekanismer, også kalt velferdskapitalisme. På kan du se vår video om den norske modellen. Suksess i Norden «Nesten overalt i verden har debatten rast om hvordan markedskrefter og sosial sikkerhet kan kombineres. Venstresiden vil ha utvidet sosial beskyttelse, høyresiden sier at det vil undergrave økonomisk vekst og øke underskuddene. Diskusjonen kan komme videre gjennom å studere de suksessrike økonomiene til Danmark, Finland, Island, Nederland, Norge og Sverige. Selv om ingen regionale erfaringer er direkte overførbare, har de nordiske landene med suksess kombinert sosial velferd med høyt inntektsnivå, solid økonomisk vekst og makroøkonomisk stabilitet.» Økonomiprofessor Jeffrey D. Sachs til Dagens Næringsliv den 15. mai 2006 På samme måte som i Norge, oppnådde andre sosialdemokratiske partier i Norden regjeringsmakt på 1930-tallet. Det førte til sosial- og velferdspolitiske reformer hvor det offentlige tok et større og større ansvar for omsorg, velferd, helse, arbeid og utdanning. Velferdsreformer, bedriftsdemokrati og trygdesystemer er utbygd og forbedret i alle de nordiske landene. Arbeidstakerorganisasjonene har spilt en viktig rolle i utviklingen ved å opptre ansvarlig og langsiktig. Fagbevegelsen har gjennom moderate lønnsoppgjør bidratt til en sunn og god økonomisk utvikling, og samtidig fått gjennomslag for blant annet kortere arbeidstid, lengre ferier og gode velferdsordninger. De viktigste kjennetegnene ved modellen går rett inn i hjertet av sosialdemokratiske kjerneverdier: Rettferdig fordeling, likhet, solidaritet og like muligheter. Men modellen har etter hvert hatt støtte og rotfeste langt ut over sosialdemokratenes rekker. Derfor har modellens institusjoner stort sett overlevd skiftende regjeringer i alle nordiske land. Vi har høy sysselsettingsgrad, forholdsvis lav arbeidsledighet, høy økonomisk vekst og stor innovativ kraft i Norden. Skatteandelen er høyere enn i andre europeiske land. Den høye kvinnelige yrkesdeltakelsen og de økonomiske, politiske og institusjonelle tilpasninger som har fulgt i dens kjølvann, kan bety at vi i Norden ligger i forkant av en utvikling som andre land må gjennom etter hvert. Velferdsstatene våre er ikke statiske, men dynamiske. Vi reorganisere og fornyer offentlig sektor kontinuerlig. Det skal vi fortsette med. 9

10 7. De viktigste skillelinjene i norsk politikk De viktigste skillelinjer i norsk politikk går etter Arbeiderpartiets oppfatning mellom høyresiden og venstresiden. Høyre og Fremskrittspartiet tilhører høyresiden, mens Arbeiderpartiet og SV tilhører venstresiden. Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre regnes vanligvis til sentrum i norsk politikk, men den siste tiden har Senterpartiet valgt å samarbeide til venstre, mens Kristelig Folkeparti og Venstre har valgt høyresiden. Miljøpartiet De Grønne står foreløpig utenfor blokkene, men regnes som et sentrumsparti. Grunnsyn i andre partier Høyre vil føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Fremskrittspartiet er et liberalistisk folkeparti. Det bygger på Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv, med basis i det kristne livssynet og humanistiske verdier. Hovedmålet er sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. SV er et sosialistisk parti som vil skape et rettferdig og miljøvennlig samfunn. Klasseskiller kan erstattes av rettferdig fordeling og mer demokrati. Vår visjon er et samfunn der ingen har makt til å utnytte andre mennesker og der hensynet til miljøet settes foran profitt. KrF bygger sin politikk på den kristendemokratiske ideologi. Vårt verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret. Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi vil ha et samfunn med frie selvstendige mennesker som med tro på egne evner tar ansvar for sitt eget liv, for fellesskapet og natur og miljø. Partiets menneskesyn har utspring i det kristne verdigrunnlaget og humanistiske verdier i pakt med dette. Venstre er Norges sosialliberale parti. Liberal politikk kombinerer personlig frihet med ansvar for fellesskapet og hverandre. Miljøpartiet De Grønnes mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper og fremme fred og rettferdighet både lokalt og globalt. Livskraftige lokalsamfunn, i hovedsak basert på lokale ressurser er en forutsetning for å nå målet. Vi tar mål av oss til å utforme en helhetlig politikk for nåtid og framtid, basert på tre grunnleggende solidaritetsprinsipper: solidaritet med andre mennesker, solidaritet med fremtidige generasjoner og solidaritet med dyr og natur. Fra partienes stortingsvalgprogrammer og prinsipprogrammer

11 Hva handler høyre-venstreskillet om i praktisk politikk? Forskjellen på høyresiden og venstresiden handler først og fremst om synet på offentlige løsninger. Vi har tidligere i dette heftet sett at mens venstresiden gjerne vektlegger at gode offentlige tilbud bidrar til å gi den enkelte mer frihet, oppfatter høyresiden det offentlige mer som en trussel mot friheten. Litt enkelt sagt betyr det at venstresiden tradisjonelt er mer positiv til offentlige løsninger og omfattende velferdsordninger enn høyresiden. Høyresiden tar derfor gjerne til orde for skattelette framfor velferdsutbygging, slik at den enkelte i større grad kan ordne seg selv i stedet for å få tjenester fra det offentlige. Og de tar gjerne til orde for privatisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenester, da de har som utgangspunkt at en stor offentlig sektor ikke er bra. De mener gjerne at private initiativ og markedsmekanismene kan sørge for at tjenester tilbys bedre og billigere enn om det offentlige selv kan. Partiene på venstresiden mener derimot at et omfattende offentlig velferdssystem sørger for gode tjenester på en rimelig måte. Dette er med og sikrer alle mennesker like muligheter. Hvis den enkelte selv skal betale for velferdstjenester vil ressurssterke personer kunne få tilgang til bedre tjenester enn dem som har minst fra før. Rike foreldre vil kunne betale for gode privatskoler, og tappe den offentlige skolen for menneskelige og økonomiske ressurser. Vi mener derfor at høyresidens politikk fører til større forskjeller mellom folk. Men dette betyr ikke at vi på venstresiden er imot alle former for privat drift av velferdstilbud. Vi har for eksempel alltid støttet opp om at frivillige organisasjoner kan drive velferd og eldreinstitusjoner. Og for å få fart i barnehageutbyggingen er vi åpne for private barnehager. Men dette skal være et supplement til den offentlige driften, underlagt strenge regelverk. Høyrepartiene er også tradisjonelt svært skeptiske til statlig eierskap og innblanding i næringsvirksomhet. De norske høyrepartiene ønsker omfattende utsalg og privatisering av selskaper, virksomheter og eiendommer som i dag er helt eller delvis offentlig eide. Venstresiden er mer positive til offentlig eierskap, og mener at dette er med på å sikre nasjonalt eierskap og arbeidsplasser. Det kan sikre allmennheten tilgang til attraktiv eiendom, og det kan bidra til å nå samfunnsmessige mål. Det finnes også andre skillelinjer enn de som går langs den tradisjonelle høyre/venstre-aksen. 11

12 8. Skillelinjer lokalt Forskjellene i ideologi og grunnsyn mellom de politiske partiene som er beskrevet tidligere i dette heftet er kanskje tydeligst på riksplan. Men også i lokalpolitikken er det forskjeller mellom partiene som har ideologisk karakter som handler om fellesskapsløsningenes rolle og styrke. Arbeiderpartiet må også lokalt være flinke til å få fram disse forskjellene. Nedenfor finnes noen eksempler på hvilke saker dette kan dreise seg om. Konkurranseutsetting/privatisering. Høyresiden i kommunene ønsker ofte å konkurranseutsette velferdstjenester. Det vil si at de ønsker at kommunen skal konsentrere seg om å lage en beskrivelse av tjenesten som skal utføres, og deretter bare utføre kontroll. Hvem som skal utføre omsorgen er etter deres syn likegyldig bare det skjer på den rimeligste måten. Arbeiderpartiet har liten tro på konkurransutsetting av grunnleggende velferdstjenester. Omsorg for barn og eldre kan og skal ikke standardiseres. Vi vil at gode helsetjenester skal være hovedformålet i omsorgen, ikke profitt. Vi vil heller ha en velfungerende offentlig sektor som sørger for at folk får den omsorgen de har behov for, med frivillige som et viktig supplement. Eierskap. Høyresiden i kommunene har ofte vært ideologiske tilhengere av å redusere graden av kommunalt eierskap, enten det gjelder kraftselskaper, kommunale eiendommer eller pensjonskasser. Arbeiderpartiet og venstresiden er som regel skeptiske til dette fordi det fører til at folkevalgte mister kontrollen og styringen over viktige samfunnsverdier. Grad av delegering. Arbeiderpartiet har alltid ønsket at folkevalgte i størst mulig grad skal stå direkte ansvarlige for viktige beslutninger som blir tatt i kommunen. Høyresiden har ofte vært mer positive til å delegere makt og innflytelse til kommunale selskaper og foretak enn det Arbeiderpartiet har vært. Statlig eller lokalt? Det er en sterk sammenheng mellom sosialdemokrati og lokaldemokrati. Mange av de velferdstjenestene vi kjenner i dag har sin bakgrunn i ordninger som først startet i kommunene. Lokal frihet bidrar til å utvikle velferdstjenestene, og det gjør at vi kan møte behov som varierer fra kommune til kommune. Høyresiden har tradisjonelt vært geografinøytrale og sterkere tilhengere av sentralisering, gjerne med effektivitet og økonomi som argumenter. Fornyelse sammen med de ansatte. De ansatte er kommunenes fremste ressurs. Arbeiderpartiet har gjennom hele vår historie fremhevet viktigheten av å ha et godt samarbeid med de ansatte. Vi tror at samarbeid er den beste måten for å få til fornyelse og omstilling i kommunen. Tradisjonelt har høyresiden i større grad stått på arbeidsgivers side i konflikter og uenigheter om rettigheter og arbeidsliv. 12 Arbeiderpartiets grunnsyn

13 Egne notater 13

14 9. Diskusjonsoppgaver Diskuter innholdet i heftet. Legg særlig vekt på følgende spørsmål: 1. Er grunnverdier og ideologiske spørsmål viktig i politikken, eller er det de praktiske resultatene som teller? Har dere eksempler på at ideologiske forskjeller er viktig i kommunepolitikken i din kommune? 2. Hva er viktige ideologiske forskjeller i norsk politikk i dag? Er skillet mellom høyresiden og venstresiden fortsatt viktigst? Er dette mer eller mindre viktig enn før? 3. Hvordan kan vi bedre få fram våre grunnverdier og de grunnleggende forskjellene mellom partiene til innbyggerne i kommunen i valgkamper og i sakene i kommunestyret? 4. Diskuter Arbeiderpartiets formålsparagraf, slik den står på side 3 i dette heftet. Er denne dekkende for partiets arbeid og utfordringer i dag? Klarer vi å fylle den rollen som denne paragrafen beskriver? 5. Hvordan påvirkes ideologi av globalisering og teknologisk utvikling? Hva tror dere blir de viktigste ideologiske utfordringene for Arbeiderpartiet i framtida? Hvilke ideologiske skillelinjer blir viktigere, og hvilke blir mindre viktige?

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Arbeiderpartiet.no/norgevidere TILLIT OG SAMHOLD. Arbeiderpartiets programdebatt 2012. Vi tar Norge videre. Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet.no/norgevidere TILLIT OG SAMHOLD. Arbeiderpartiets programdebatt 2012. Vi tar Norge videre. Arbeiderpartiet. 1 TILLIT OG SAMHOLD Arbeiderpartiets programdebatt 2012 Vi tar Norge videre Arbeiderpartiet.no/norgevidere Sosialdemokratiet er et frihetsprosjekt. Sosialdemokratiets mål er å utvikle et rettferdig samfunn

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid 1 Innhold: Hovedmålsettinger for det internasjonale arbeidet Mandat og oppgaver Fokusområder og politiske prioriteringer Partiets internasjonale nettverk

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

1. Et Norge som deler godene

1. Et Norge som deler godene 1. Et Norge som deler godene SV arbeider for et samfunn utan klasseforskjeller der den enkelte yter etter evne og får etter behov. Slik er det ikke i dag. I Norge har vi gjort viktige framskritt for å

Detaljer

Velkommen til debatten.

Velkommen til debatten. Velkommen til debatten. Adresse: Venstres Hovedorganisasjon, Møllergt. 16, 0179 Oslo Tlf.: 22 40 43 50 E-post: venstre@venstre.no Faks: 22 40 43 51 Internett: www.venstre.no Venstre tar utgangspunkt i

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019 Senterpartiets verdigrunnlag Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Skal enkeltmennesket kunne vokse og ha muligheter til å virkeliggjøre sine

Detaljer

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland SV skal være en sterk pådriver for politisk samfunnsendring og arbeider langsiktig for et sosialistisk folkestyre. Vi ønsker et samfunn som

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14

Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Politisk plattform og handlingsplan for NTL Studentene 2013-14 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 1 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

- den liberale tankesmien

- den liberale tankesmien - den liberale tankesmien Civita er en liberal tankesmie som har til formål å fremme de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, et sterkt sivilsamfunn og styrket personlig ansvar. Borgerlig side

Detaljer

NORDMOD 2030 Forvitring eller fornying i Norden 2012-2030. SAMAKs årsmøte, 1/2 2012 Tone Fløtten og Jon M. Hippe

NORDMOD 2030 Forvitring eller fornying i Norden 2012-2030. SAMAKs årsmøte, 1/2 2012 Tone Fløtten og Jon M. Hippe NORDMOD 2030 Forvitring eller fornying i Norden 2012-2030 SAMAKs årsmøte, 1/2 2012 Tone Fløtten og Jon M. Hippe Den nordiske modellen: Fra dystre spådommer til ny popularitet til?? 1970-tallet Modellen

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

BERGEN. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

BERGEN. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG støtter ikke privatisering av offentlige tjenester. Kommersielle aktører er neppe de beste til å ta vare

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM MOSS OG OMEGN Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra

Detaljer

Ivar Leveraas: Utgangspunkt:

Ivar Leveraas: Utgangspunkt: Ivar Leveraas: Momenter til innledning om: Innovasjon i omsorg eldre og frivillighet på konferanse om samme tema, Fredrikstad, 28.11.2012. Arrangør: Fredrikstad kommune. Utgangspunkt: Takk for invitasjonen

Detaljer

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet Innhold Takk Forord Innledning Bokas oppbygning Hva du har i vente 13 17 23 23 27 Del 1 Diagnose kapittel 1 Situasjonsbeskrivelse Ulikhet i muligheter og ulikhet i resultat Instrumentelle og iboende grunner

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Frank Willy Djuvik. Kor mykje makt har partiet? Partiet er [x] i regjering [] i opposisjon.

Frank Willy Djuvik. Kor mykje makt har partiet? Partiet er [x] i regjering [] i opposisjon. Faktablad for Framstegspartiet Fylt ut av Sivert Dette partiet får vanlegvis ca. 14-15 % av stemmene ved stortingsval. [] kommunisme [] sosialisme [] sosialdemokrati [] konservatisme [x] liberalisme bruke

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM FREDRIKSTAD Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Utbygging av gang og sykkelveger, sammenhengende sykkelveg til Fåberg. At Øyer kommune skal ha best mulig fagkompetanse inne alle driftsområder

Utbygging av gang og sykkelveger, sammenhengende sykkelveg til Fåberg. At Øyer kommune skal ha best mulig fagkompetanse inne alle driftsområder Innledning. Kristelig folkeparti bygger sin politikk på det kristne menneskesynet, nestekjærlighetsbudet, forvalteransvaret og vår felles kulturarv. Vi vil være med å bygge et samfunn der enkeltmennesket

Detaljer

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R 2 www.handelogkontor.no RØD VALGALLIANSE n n n Nei til midlertidige ansettelser! HK går i mot at det skal bli generell adgang

Detaljer

Frihet og ansvar Stavanger den inkluderende byen. Forslag til program 2011-2015 Stavanger Venstre

Frihet og ansvar Stavanger den inkluderende byen. Forslag til program 2011-2015 Stavanger Venstre Frihet og ansvar Stavanger den inkluderende byen Forslag til program 2011-2015 Stavanger Venstre Visjonen Venstres visjon Venstre vil ha et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn hvor folk har frihet og

Detaljer

Valgprogram for 2003-2007

Valgprogram for 2003-2007 Valgprogram for Kåfjord senterparti 2003-2007 Felles innsats av kåfjordingene for Kåfjord. Tenk positive tanker Bruk positive ord Gjør positive handlinger og det positive gror 1 Grunnsyn: Kåfjord senterpartis

Detaljer

Fagligpolitisk arbeid og samarbeid

Fagligpolitisk arbeid og samarbeid Fagligpolitisk arbeid og samarbeid Fagligpolitisk arbeid og samarbeid Fellesforbundet er noe mer enn en organisasjon for lønnsinteresser forbundet er og skal være en samfunnsorganisasjon. Om vi skal kjempe

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Velferdsstaten - grunnlag og modeller

Velferdsstaten - grunnlag og modeller Temanotat 2002/9: Velferdsstaten - grunnlag og modeller Utarbeidet av Åshild Olaussen og Hans Petter Wollebæk, avdeling for utredning i Utdanningsforbundet Dette temanotatet omhandler det idémessige grunnlaget

Detaljer

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Arbeidslivets Strukturelle Kynisme Sigtona Halrynjo, AFI Strukturell kynisme Mangfoldets møte med privilegiestrukturen når tilpasning til ulike behov innebærer

Detaljer

Valg 2011. Lokalprogram for Meløy FrP

Valg 2011. Lokalprogram for Meløy FrP Valg 2011 FrP er et liberalistisk parti som bygger på norsk grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv med basis i det kristne livssyn. FrP's politikk bygger på folkestyre med desentralisert politisk

Detaljer

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter)

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Aadne Aasland, Forsker NIBR Nei til EUs Kvinnekonferanse, 29. oktober 2005 Hvorfor relevant? Premiss: Levekår har betydning for

Detaljer

NTL konferansen 2015 Kvalitet og produktivitet. Sørmarka 6. mars

NTL konferansen 2015 Kvalitet og produktivitet. Sørmarka 6. mars NTL konferansen 2015 Kvalitet og produktivitet Sørmarka 6. mars Manglende samsvar mellom ambisjoner og ressurser Medisinske fremskritt, nye og dyrere behandlingsmetoder Økende andel eldre og uføre i befolkningen

Detaljer

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Inge Eidsvåg Lov om barnehager av 17.juni 2005 nr.64

Detaljer

!, fjs. sam fun nsf~g

!, fjs. sam fun nsf~g !, fjs Mette Jostein Haraldsen Ryssevik sam fun nsf~g Kapittel 3: Norsk mangfold 40 Deli Kultur og samfunn - ä leve sammen Typisk norsk? 41 Hvem er norsk? 43 Bade norsk og same 44 Norge - et kristent land?

Detaljer

Innst. 21 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag

Innst. 21 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag Innst. 21 S (20142015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:8 (20112012) og Dokument 12:24 (20112012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Alles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken

Alles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken Alles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken Likestillingsutvalget Helhetlig, kunnskapsbasert likestillingspolitikk for framtida Kjønnslikestilling i lys av klasse,

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

KAMPEN FOR ARBEIDSMILJØLOVEN

KAMPEN FOR ARBEIDSMILJØLOVEN 1 1.mai 2015 APPELL Kamerater. Venner! Gratulerer med dagen! Det er flott å stå her i dag på arbeiderbevegelsens store dag. Å vite at over hele Norge over hele verden feires arbeidernes internasjonale

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Likestillingsombudet

Likestillingsombudet Likestillingsombudet I debatten om likestilling er det nødvendig å skille mellom politiske vedtak og lover som skal sikre likestilling versus politiske vedtak og lover som skal fremme eller være en pådriver

Detaljer

Strategi for barn og unge i Norden

Strategi for barn og unge i Norden 2 3 NORDISK MILJØMÆRKNING Strategi for barn og unge i Norden Strategi for børn og unge i Norden ANP 2010:709 Nordisk ministerråd, København 2010 ISBN 978-92-893-2011-5 Layout: Jette Koefoed Fotos: ImageSelect

Detaljer

Partiprogram Nedre Eiker Venstre

Partiprogram Nedre Eiker Venstre Partiprogram Nedre Eiker Venstre Kommunevalget 2011 Folk først Venstre er Norges liberale parti. Venstre vil ha et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn hvor folk har frihet og mulighet til å skape sin

Detaljer

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid?

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? En presentasjon fra NOVA Direktør Kåre Hagen Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? Innlegg på VOX Norskkonferansen 2015, Oslo kongressenter 28. April PAGE 1 En presentasjon fra NOVA Aldri

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

TILBAKE TIL POLITIKKEN

TILBAKE TIL POLITIKKEN AKSEL BRAANEN STERRI TILBAKE TIL POLITIKKEN HVORDAN ARBEIDERPARTIET IGJEN SKAL BLI FOLKETS PARTI 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Harvey Macauley, Imperiet Layout og ebok: akzidenz as Dag Brekke Omslagsillustrasjon:

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

KFOs prinsipprogram. Kontakt KFO. Prinsipprogram Vedtatt av KFOs representantskap juni 2005

KFOs prinsipprogram. Kontakt KFO. Prinsipprogram Vedtatt av KFOs representantskap juni 2005 Kontakt KFO KFO resurssenter Brugata 19, Postboks 9202, 0134 Oslo Tlf: 21 01 36 00. Faks: 21 01 36 50 E-post: kfo-post@kfo.no Internett: www.kfo.no Region 1 Nordland, Troms og Finnmark KFOs servicesenter

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Utfordringer For å skape livskraftige økosystemer og samfunn må vi utvikle en økonomi som:

Detaljer

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Om fagforeningenes rolle og betydning Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Målsetting Få innblikk i hvordan det norske arbeidslivssystemet fungerer og Hvordan det har utviklet seg over tid Viktige

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Innst. S. nr. 230. Foreløpig innstilling fra finanskomiteen om Langtidsprogrammet 2002-2005 St.meld. nr. 30 (2000-2001) 1.

Innst. S. nr. 230. Foreløpig innstilling fra finanskomiteen om Langtidsprogrammet 2002-2005 St.meld. nr. 30 (2000-2001) 1. Innst. S. nr. 230 (2000-2001) Foreløpig innstilling fra finanskomiteen om Langtidsprogrammet 2002-2005 St.meld. nr. 30 (2000-2001) Til Stortinget 1. OM INNSTILLINGEN Etter vanlig praksis avgir finanskomiteen

Detaljer

Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie

Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 15 Velferd et komplekst begrep... 15 En foreløpig begrepsavklaring... 25 Kan vi se bort fra menneskets natur?... 31 Gangen videre... 37 Kapittel 2 Velferdsbegrepets

Detaljer

Utkast til program. Tromsø SV 2011-2013

Utkast til program. Tromsø SV 2011-2013 Utkast til program Tromsø SV 2011-2013 Programkomiteen Pål Julius Skogholt, leiar Gunhild Johansen Ingrid Kielland Ida Killie Kristian Mørkved Det er ingen dissensar i utkastet Hovudtema Kommunevalgkampen

Detaljer

De Grønne erkjenner at om vi skal skape en annerledes verden, må vi føre en annerledes politikk og være et annerledes parti.

De Grønne erkjenner at om vi skal skape en annerledes verden, må vi føre en annerledes politikk og være et annerledes parti. Miljøpartiet De Grønne Nettside: www.mdg.no/ Telefon: (+47) 23 69 94 11 E-post: mdg@mdg.no Adresse: Skippergata 33, 0154 Oslo Dette er et utkast. Landsmøtet i april 2013 vedtar nytt prinsipprogram. Grønne

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

Demokrati og folkestyre

Demokrati og folkestyre 1068 Demokrati og folkestyre 1069 1070 1071 1072 1073 Det norske folkestyret bygger på frie valg, ytringsfrihet og rettsstaten. SV vil aldri svikte disse byggesteinene i vårt demokrati. I dag er demokratiet

Detaljer

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2015-2019

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2015-2019 Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2015-2019 Kjære velgere! Nærmiljøet og lokalsamfunnene er rammene for livene våre. Arbeiderpartiet tror på sterke fellesskapsløsninger. For Sør-Aurdal arbeiderparti

Detaljer

nettressursen ) Hvordan kan du variere undervisningen?

nettressursen ) Hvordan kan du variere undervisningen? Viktig før oppstart: Sett deg godt inn i målene for hvert enkelt tema. Hva er det viktigste deltakerne skal lære om emnet, og hvordan kan du sjekke om de har forstått det? Lag en klar plan med disponering

Detaljer

Med hjerte for Iveland Program 2015 2019 for Iveland Høyre

Med hjerte for Iveland Program 2015 2019 for Iveland Høyre Med hjerte for Iveland Program 2015 2019 for Iveland Høyre MULIGHETER FOR ALLE Høyres prinsipper. «Høyre vil føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer