Arbeiderpartiets grunnsyn. - et skoleringshefte om Arbeiderpartiets verdier og grunnlaget for vår politikk

Transkript

1 Arbeiderpartiets grunnsyn - et skoleringshefte om Arbeiderpartiets verdier og grunnlaget for vår politikk

2 Dette heftet gir en kortfattet innføring i Arbeiderpartiets grunnsyn og over grunnleggende skillelinjer i norsk politikk, slik vi ser dem. Innhold 1. Vårt utgangspunkt 3 2. Ideologier og grunnsyn 4 3. Kort om vår historie 5 4. Arbeiderpartiets verdier 6 5. En internasjonal bevegelse 8 6. Den norske modellen 9 7. De viktigste skillelinjene i norsk politikk Skillelinjer lokalt Diskusjonsoppgaver 14 Heftet er utarbeidet av Arbeiderpartiet november Sist oppdatert mai Arbeidsgruppen for heftet: Snorre Wikstrøm (leder), Sindre K. F. Beyer og Eli Anne Hole. Oppdatert av Bjørn Tore Hansen og Oda A. Malmin. 2 Arbeiderpartiets grunnsyn

3 1. Vårt utgangspunkt Sammen utgjør vår visjon og formålsparagraf kjernen i vårt politiske grunnsyn. Dette finnes mer utdypet i kapittel 1 i vårt program, som du kan lese på Arbeiderpartiet.no/program Arbeiderpartiets visjon Arbeiderpartiets visjon er en rettferdig verden uten fattigdom og i fred, der menneskene er frie, likestilte og har innflytelse på sine liv. Alle mennesker er unike, uerstattelige og like mye verdt. Hver av oss skal ha muligheten til å leve gode liv, i små og store fellesskap. Vi vil ha et samfunn basert på frihet, solidaritet og like muligheter for alle. (Fra Arbeiderpartiets program ) Arbeiderpartiet er et sosialdemokratisk parti. Vi er en del av en større bevegelse Arbeiderbevegelsen. Vi har søsterpartier over hele verden. Den internasjonale sosialdemokratiske arbeiderbevegelsen har en 150 år gammel historie, og har hentet inspirasjon både fra sosialistisk samfunnsanalyse og fra den franske revolusjons idèer om frihet, likhet og brorskap. Det moderne sosialdemokratiet bygger på et sosialt, demokratisk, humanistisk, og samfunnskritisk grunnlag. Sosialdemokrati innebærer at viktige samfunnsoppgaver løses i fellesskap. Vi vil ha et samfunn med frihet og like muligheter for alle. Fellesskap skaper trygghet og forutsetninger for den enkeltes mulighet for livsutfoldelse. Vi vil ha et samfunn som tar vare på de som ikke klarer seg helt på egen hånd, og sørger for at de kan leve et liv i verdighet. Vi mener at solidaritet mellom mennesker er en forutsetning for å kunne skape et slikt samfunn. Arbeiderpartiets menneskesyn bygger på at mennesket er et sosialt vesen og best utfolder sine muligheter i samspill med andre. I vår visjon (se ovenfor) har vi uttrykt hvordan vi ønsker at samfunnet skal se ut. Denne visjonen handler ikke bare om Norge, men om hele verden. Rettferdighet, økologisk balanse, frihet og innflytelse er viktige stikkord. Denne visjonen er enstemmig vedtatt av flere landsmøter i Arbeiderpartiet, og er også den aller første setningen i prinsippdelen av vårt program. All vår politikk skal ideelt sett være et skritt på veien for å nå dette målet. Nært beslektet med vår visjon er også vår formålsparagraf (neste side). Denne finnes som 1 i våre vedtekter, som også er vedtatt av vårt landsmøte. Paragrafen beskriver hva som er Arbeiderpartiets formål. Her beskrives både hvilket samfunn vi ønsker (som i visjonen) og hvordan vi vil jobbe nasjonalt og internasjonalt for å utvikle et slikt samfunn.

4 Arbeiderpartiets formålsparagraf Arbeiderpartiet vil skape et rettferdig samfunn som sikrer alle menneskers likeverd. Vi bygger på verdiene frihet, likhet og solidaritet. Vi ønsker en verden uten krig og fattigdom, der frie og likestilte mennesker har innflytelse på sine livsvilkår, der menneskene lever i harmoni med naturen, og der kapitalistisk utbytting bekjempes. Arbeiderpartiet vil videreutvikle vårt land som et demokratisk samfunn, og vi samarbeider med mennesker som kjemper for demokrati og menneskerettigheter i andre deler av verden. Arbeiderpartiet vil stimulere toleranse og mangfold og bekjempe alle former for diskriminering. Vi vil bygge på et samvirke mellom arbeid og kapital, og ut fra vårt grunnsyn vil vi utvikle folkets vilje til samfunnsansvar og samfunnsmakt. For å virkeliggjøre formålet vil Arbeiderpartiet søke oppslutning i demokratiske valg. Våre sosialdemokratiske verdier skal være retningsgivende for vårt politiske arbeid. (Fra Arbeiderpartiets vedtekter) 2. Ideologier og grunnsyn Det er vanlig å si at politiske partier bygger på ideologier. En ideologi defineres som et verdensbilde eller system av idèer. Ordet kommer fra latin, og betyr egentlig vitenskapen eller læren om ideene. Noen av de mest kjente og utbredte politiske ideologier er sosialisme, liberalisme og konservatisme. Sosialdemokrati regnes vanligvis ikke som en egen ideologi. I stedet pleier vi å si at Arbeiderpartiet bygger på et sosialdemokratisk grunnsyn. Et slikt grunnsyn har hentet inspirasjon og idèer fra flere ideologier. Sosialismen har tradisjonelt spilt en dominerende rolle i vår måte å analysere samfunnet på. Liberale borgerettsideer har også hatt innflytelse på sosialdemokratiske idèer. En stor del av vårt grunnsyn er også utviklet gjennom de erfaringer og den praktiske politikk vi har stått for gjennom partiets historie. Den sosialistiske utopien om en mer eller mindre vidtgående sosialisering av produksjonsmidlene er forlatt, til fordel for en form for blandingsøkonomi der det private næringslivet produserer de aller fleste varer og mange tjenester, og der markedskreftene tillates å spille en betydelig rolle. Samtidig har velferdsstatens organer, institusjoner og ansatte vokst formidabelt. 4 Arbeiderpartiets grunnsyn

5 3. Kort om vår historie Det norske Arbeiderparti ble stiftet i Arendal søndag 21. august Det første programmet hadde bare fire punkter: - Alminnelig stemmerett - Lovfestet normalarbeidsdag - Direkte skatt - Støtte til anerkjente og berettigede arbeidsnedleggelser Arbeiderpartiets historie er historien om hvilke krefter som drev igjennom store forandringer av Norge på 1900-tallet. Arbeiderpartiets og Landsorganisasjonens historie er vevet tett sammen. De første oppgavene for fagbevegelsen var opprettelsen av "felleskassene" - som ga hjelp under sykdom og i forbindelse med dødsfall. Kampen for gode arbeidsfolks lønns- og arbeidsvilkår sto også sentralt fra starten av. Men ganske snart ble det klart at faglig innsats ikke var nok. Fagbevegelsen måtte også inn på den politiske arena. Derfor ble Arbeiderpartiet dannet, og det var fagbevegelsen som tok initiativet til partidannelsen. Inntil Landsorganisasjonen i Norge ble stiftet i 1899 under navnet Arbeidernes faglige Landsorganisasjon, var det Arbeiderpartiet som var bindeleddet mellom fagforeningene. Se filmen om vår historie på Den første arbeiderpartiregjering ble innsatt i 1928, men den ble kastet etter 18 dager etter påtrykk fra finanskretser. I 1935 tok Arbeiderpartiet på ny over regjeringsmakten, med Johan Nygaardsvold som statsminister, og etter krigen startet Gerhardsen-epoken, som er kjent som Arbeiderpartiets storhetstid. Arbeiderpartiet satt med regjeringsmakten i 20 år 16 av dem med rent flertall i Stortinget. Dette var en periode preget av industrireising, vekst og utbygging av velferdsordninger. Selv om landet etter denne perioden har vært styrt vekselsvis av borgerlige og sosialdemokratiske regjeringer, har Arbeiderpartiet hele tiden vært landets største parti. Vi har i stor grad samarbeidet mot sentrum i Stortinget for å få gjennom våre saker, før vi fra valget 2005 for første gang dannet regjering sammen med andre partier SV og Senterpartiet. Etter åtte år med rødgrønn regjering tapte vi valget i 2013, og Høyre og Fremskrittspartiet dannet en mindretallsregjering med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti. Arbeiderpartiets resultat var isolert sett godt, og vi befestet posisjonen som Norges største parti i månedene etter valget. 5

6 4. Arbeiderpartiets verdier Frihet, solidaritet og like muligheter er Arbeiderpartiets viktigste verdier. På disse verdiene bygger vi vår politikk, og de ligger fast uavhengig av skiftende politiske konjunkturer og endringer i samfunnsforhold. Nedenfor følger litt mer om hva vi legger i disse begrepene. Verdi nr. 1: Frihet for alle mennesker For Arbeiderpartiet er frihet for alle mennesker et overordnet mål. Frihet forutsetter rettigheter som skal gjelde for alle. Stemmerett, ytringsfrihet og rettssikkerhet er forutsetninger for frihet. Frihet gir den enkelte mulighet til å velge annerledes enn andre. Dette er både høyre- og venstresiden i Norge enige om. Men for Arbeiderpartiet handler frihet om mye mer enn rettigheter. Det forutsetter trygghet i et samfunn og muligheter til å gjennomføre de mål man setter seg. Urettferdighet, store forskjeller og negativ sosial arv holder mennesker i ufrihet. Vi vil fjerne slik ufrihet, slik at friheten er reell for alle. For at vi skal få dette til kreves det fellesskapsløsninger. Fellesskapet er til for å gi enkeltmennesket større personlig frihet enn de oppnår alene. Dette er kanskje den viktigste forskjellen på høyre- og venstresiden i politikken: For venstresiden er fellesskapet med og gir det enkelte menneske mer frihet, mens høyresiden gjerne ser på offentlige systemer som hindre for mest mulig frihet til det enkelte individ. Frihet gir muligheter, men innebærer ansvar. Rettigheter balanseres av plikter. Alle mennesker har et ansvar både for seg selv, for andre og for fellesskapet. Verdi nr. 2: Alle skal ha like muligheter Alle mennesker er enestående. Vi har kommet til verden med forskjellige forutsetninger og talenter. For Arbeiderpartiet er mangfold en egen verdi og en viktig drivkraft i samfunnet. Likevel er det helt grunnleggende for Arbeiderpartiet at alle mennesker er like mye verdt. Derfor har alle krav på å få de samme muligheter til å utvikle seg, utnytte sine evner og leve sine liv. Dette gjelder uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, religion, seksuell orientering og etnisk tilhørighet. Å gi alle like muligheter er en nødvendig forutsetning for at alle skal ha frihet. Norge har kommet langt når det gjelder å gi alle adgang til utdanning, helsetjenester og velferdsytelser. Den enkelte har fått rettigheter som medlem av samfunnet. Vi har valgt å gjøre de viktigste godene tilgjengelige for alle borgere. Ordningene er universelle. Dette har bidratt til å gjøre Norge til et av de landene med minst forskjeller, og med stor frihet. Vårt valg av universelle velferdsløsninger skyldes at vi mener velferdsstaten skal være til for flere enn de som faller utenfor. Vi har felles velferdsarenaer for alle innbyggere. Det har i seg selv verdi, fordi alle inkluderes og opplever å få noe tilbake for det de betaler inn til fellesskapet. Like muligheter innebærer imidlertid mer enn valgfrihet og formelt lik adgang til velferdsgoder. Det innebærer at alle kan vite at de får de samme mulighetene til personlig utvikling uavhengig av sosialt utgangspunkt. Det er store forskjeller i evnen og muligheten folk har til å benytte seg av disse godene. Derfor betyr vårt ønske om like muligheter også at vi må gi noen mer støtte enn andre for å reelt kunne ha like gode muligheter. Og det betyr at mennesker må få en ny sjanse om de kommer uheldig ut. For Arbeiderpartiet er det et samfunnsansvar å gi ekstra støtte for å motvirke og oppveie for systematisk forskjellsbehandling, slik at mulighetene reelt blir de samme for alle. 6 Arbeiderpartiets grunnsyn

7 Verdi nr 3: Solidaritet Alle trenger å vite at noen stiller opp når vi har bruk for hjelp. For Arbeiderpartiet er solidaritet vilje til samhold og uttrykk for ansvarsfølelse overfor andre. Solidaritet er en forutsetning for frihet og for at alle skal få like muligheter. Solidaritet må være grenseløs, og omfatte både nålevende og framtidige generasjoner. I forrige århundre bidro solidaritet til at det store flertall av befolkningen fikk bedre muligheter og økt velstand. I dag vil solidaritet i større grad innebære at flertallet må bidra for at et mindretall skal få det bedre. Et solidarisk samfunn tar vare på de som er avhengige av hjelp for å klare seg. Men det lager også fellesskap som omfatter alle. I et moderne samfunn er et omfattende offentlig ansvar for og finansiering av - fellesoppgaver et uttrykk for solidaritet. Vi ønsker å fastholde en solidarisk finansiering av grunnleggende velferdsgoder, og et progressivt skattesystem som sikrer økonomisk omfordeling. Vi ønsker ikke å gjøre menneskelige relasjoner til markeder. Vi tror ikke at den enkelte kun yter en innsats hvis man får noe igjen. Samarbeid er en viktigere drivkraft for utvikling enn konkurranse. Solidaritet er også nødvendig mellom generasjoner. Solidaritet med kommende generasjoner innebærer at vi ikke påfører de som kommer etter oss sosiale, økonomiske eller miljømessige problemer. Arbeiderpartiet vil ikke gi videre et samfunn som er forgjeldet, urettferdig, forurenset eller fattig på natur. Andre verdier og kjennetegn Selv om dette er de tre viktigste verdiene, er det også andre verdier og kjennetegn ved Arbeiderpartiets grunnsyn. Ikke minst gjelder dette i forhold til demokrati: Det enkelte menneskets innflytelse på egen tilværelse og samfunnets utvikling er en grunnleggende verdi for oss. Vi vil utvikle demokrati og innflytelse for den enkelte i alle deler av samfunns- og arbeidslivet. Et sterkt fokus på arbeid og verdiskaping er også et viktig kjennetegn for oss. Arbeid til alle har alltid vært av våre hovedmål, og vi er opptatt av at det er en gjensidig sammenheng mellom verdiskaping og velferd. Vi kjennetegnes også av en vilje til politisk styring, der fellesskapet legger premissene for samfunnsutviklingen, og ikke overlater det til markedet. Arbeiderpartiet har i moderne tid hatt en pragmatisk tilnærming til politikk, hvor vi er opptatt av konkrete resultater og er villige til å inngå kompromisser og ta ansvar for helheten i samfunnet. Likeledes har Arbeiderpartiet alltid gått foran i kampen for likestilling. At alle skal ha like muligheter krever at man legger til rette for deltakelse, både i arbeidslivet og på mer uformelle arenaer. Mens barnehageplass til alle og kjønnsnøytral ekteskapslov var viktige seire for likestillingen, må vi fortsette kampen for likelønn og heltid, og vi må intensivere innsatsen mot vold i hjemmet. 7

8 5. En internasjonal bevegelse Våre grunnleggende idéer om frihet, solidaritet og like muligheter stopper ikke ved landegrensene. Vi ønsker et globalt velferdssamfunn tuftet på aktive stater der alle mennesker har sosial sikkerhet basert på rettferdighet, der alle har rett til arbeid og mulighet til å forsørge seg og sine. Et samfunn der alle har organisasjonsfrihet og anledning til å delta aktivt i den demokratiske prosessen. Arbeiderpartiet har lange tradisjoner når det gjelder internasjonalt arbeid. Sammen med søsterpartier og meningsfeller over hele verden arbeider vi for et internasjonalt samfunn som er preget av disse idéene. Det er langt fram før vi når et slikt mål. For å nærme oss et slikt globalt velferdssamfunn, kreves utjevning mellom nord og sør. En global utjevning krever at den rike del av verden tar det største ansvaret. Arbeiderpartiet vil at Norge både i ord og handling skal være en internasjonal pådriver for å nå dette målet. Som parti vil vi jobbe for å skape en trygg framtid for alle. Gjennom det sosialdemokratiske nettverket som partiet er en del av, utveksles informasjon og det fattes felles politiske beslutninger. Arbeiderpartiets internasjonale nettverk kan i hovedsak deles inn i tre nivåer; det nordiske, det europeiske og det globale. Her følger en kort beskrivelse av disse tre nivåene: SAMAK (Arbeiderbevegelsens nordiske samarbeidskomite) samler de sosialdemokratiske partiene og fagbevegelsen i de nordiske landene. De nordiske landene har hatt en relativt lik utvikling av velferdsstaten, vi forstår hverandres språk, og de utfordringene vi står overfor er ganske like. Den nordiske velferdsmodellen er kjent langt utenfor våre grenser. Party of European Socialists (PES) er en paraplyorganisasjon for alle de sosialdemokratiske partiene i den Europeiske Union (EU). Selv om Norge ikke er medlem i EU har Arbeiderpartiet likevel fullt medlemskap i PES og drar stor nytte av dette samarbeidet. Norges tette samarbeid med Europa gjør at vi er avhengige av å holde oss informerte om det som skjer, og sikre norske interesser. Progressive Alliance ble dannet i 2013, med Arbeiderpartiet som en av initiativtakerne bak nettverket. Progressive Alliance har i løpet av kort tid blitt et nettverk med en internasjonal appell med bred deltakelse på høyt nivå. Det ligger an til å bli et forum for reell og relevant politisk debatt blant progressive krefter fra hele verden. 8 Arbeiderpartiets grunnsyn

9 6. Den norske modellen Selv om det er utviklet velferdsstater i større eller mindre grad i alle de vestlige landene er det noe særegent ved vår organiseringen av velferd og arbeidsliv som har gjort Den norske modellen eller Den nordiske modellen til et kjent begrep. Fire viktige kjennetegn ved den norske modellen er: En stor offentlig sektor med omfattende velferds-, omsorgs-, helse- og utdanningstjenester. De fleste av disse tjenestene er skattefinansierte og er tilnærmet gratis. Et felles offentlig folkeforsikringssystem der alle innbyggere/borgere er sikret trygdeytelser ved inntektsbortfall, dvs. universelle ordninger. Et velorganisert arbeids- og næringsliv med store arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og med staten som en viktig tredjepart i lønnsforhandlinger. Et blandingsøkonomisk system med et stort privat næringsliv, et betydelig offentlig eierskap og en del konkurranseregulerende mekanismer, også kalt velferdskapitalisme. På kan du se vår video om den norske modellen. Suksess i Norden «Nesten overalt i verden har debatten rast om hvordan markedskrefter og sosial sikkerhet kan kombineres. Venstresiden vil ha utvidet sosial beskyttelse, høyresiden sier at det vil undergrave økonomisk vekst og øke underskuddene. Diskusjonen kan komme videre gjennom å studere de suksessrike økonomiene til Danmark, Finland, Island, Nederland, Norge og Sverige. Selv om ingen regionale erfaringer er direkte overførbare, har de nordiske landene med suksess kombinert sosial velferd med høyt inntektsnivå, solid økonomisk vekst og makroøkonomisk stabilitet.» Økonomiprofessor Jeffrey D. Sachs til Dagens Næringsliv den 15. mai 2006 På samme måte som i Norge, oppnådde andre sosialdemokratiske partier i Norden regjeringsmakt på 1930-tallet. Det førte til sosial- og velferdspolitiske reformer hvor det offentlige tok et større og større ansvar for omsorg, velferd, helse, arbeid og utdanning. Velferdsreformer, bedriftsdemokrati og trygdesystemer er utbygd og forbedret i alle de nordiske landene. Arbeidstakerorganisasjonene har spilt en viktig rolle i utviklingen ved å opptre ansvarlig og langsiktig. Fagbevegelsen har gjennom moderate lønnsoppgjør bidratt til en sunn og god økonomisk utvikling, og samtidig fått gjennomslag for blant annet kortere arbeidstid, lengre ferier og gode velferdsordninger. De viktigste kjennetegnene ved modellen går rett inn i hjertet av sosialdemokratiske kjerneverdier: Rettferdig fordeling, likhet, solidaritet og like muligheter. Men modellen har etter hvert hatt støtte og rotfeste langt ut over sosialdemokratenes rekker. Derfor har modellens institusjoner stort sett overlevd skiftende regjeringer i alle nordiske land. Vi har høy sysselsettingsgrad, forholdsvis lav arbeidsledighet, høy økonomisk vekst og stor innovativ kraft i Norden. Skatteandelen er høyere enn i andre europeiske land. Den høye kvinnelige yrkesdeltakelsen og de økonomiske, politiske og institusjonelle tilpasninger som har fulgt i dens kjølvann, kan bety at vi i Norden ligger i forkant av en utvikling som andre land må gjennom etter hvert. Velferdsstatene våre er ikke statiske, men dynamiske. Vi reorganisere og fornyer offentlig sektor kontinuerlig. Det skal vi fortsette med. 9

10 7. De viktigste skillelinjene i norsk politikk De viktigste skillelinjer i norsk politikk går etter Arbeiderpartiets oppfatning mellom høyresiden og venstresiden. Høyre og Fremskrittspartiet tilhører høyresiden, mens Arbeiderpartiet og SV tilhører venstresiden. Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre regnes vanligvis til sentrum i norsk politikk, men den siste tiden har Senterpartiet valgt å samarbeide til venstre, mens Kristelig Folkeparti og Venstre har valgt høyresiden. Miljøpartiet De Grønne står foreløpig utenfor blokkene, men regnes som et sentrumsparti. Grunnsyn i andre partier Høyre vil føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Fremskrittspartiet er et liberalistisk folkeparti. Det bygger på Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv, med basis i det kristne livssynet og humanistiske verdier. Hovedmålet er sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. SV er et sosialistisk parti som vil skape et rettferdig og miljøvennlig samfunn. Klasseskiller kan erstattes av rettferdig fordeling og mer demokrati. Vår visjon er et samfunn der ingen har makt til å utnytte andre mennesker og der hensynet til miljøet settes foran profitt. KrF bygger sin politikk på den kristendemokratiske ideologi. Vårt verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret. Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi vil ha et samfunn med frie selvstendige mennesker som med tro på egne evner tar ansvar for sitt eget liv, for fellesskapet og natur og miljø. Partiets menneskesyn har utspring i det kristne verdigrunnlaget og humanistiske verdier i pakt med dette. Venstre er Norges sosialliberale parti. Liberal politikk kombinerer personlig frihet med ansvar for fellesskapet og hverandre. Miljøpartiet De Grønnes mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper og fremme fred og rettferdighet både lokalt og globalt. Livskraftige lokalsamfunn, i hovedsak basert på lokale ressurser er en forutsetning for å nå målet. Vi tar mål av oss til å utforme en helhetlig politikk for nåtid og framtid, basert på tre grunnleggende solidaritetsprinsipper: solidaritet med andre mennesker, solidaritet med fremtidige generasjoner og solidaritet med dyr og natur. Fra partienes stortingsvalgprogrammer og prinsipprogrammer

11 Hva handler høyre-venstreskillet om i praktisk politikk? Forskjellen på høyresiden og venstresiden handler først og fremst om synet på offentlige løsninger. Vi har tidligere i dette heftet sett at mens venstresiden gjerne vektlegger at gode offentlige tilbud bidrar til å gi den enkelte mer frihet, oppfatter høyresiden det offentlige mer som en trussel mot friheten. Litt enkelt sagt betyr det at venstresiden tradisjonelt er mer positiv til offentlige løsninger og omfattende velferdsordninger enn høyresiden. Høyresiden tar derfor gjerne til orde for skattelette framfor velferdsutbygging, slik at den enkelte i større grad kan ordne seg selv i stedet for å få tjenester fra det offentlige. Og de tar gjerne til orde for privatisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenester, da de har som utgangspunkt at en stor offentlig sektor ikke er bra. De mener gjerne at private initiativ og markedsmekanismene kan sørge for at tjenester tilbys bedre og billigere enn om det offentlige selv kan. Partiene på venstresiden mener derimot at et omfattende offentlig velferdssystem sørger for gode tjenester på en rimelig måte. Dette er med og sikrer alle mennesker like muligheter. Hvis den enkelte selv skal betale for velferdstjenester vil ressurssterke personer kunne få tilgang til bedre tjenester enn dem som har minst fra før. Rike foreldre vil kunne betale for gode privatskoler, og tappe den offentlige skolen for menneskelige og økonomiske ressurser. Vi mener derfor at høyresidens politikk fører til større forskjeller mellom folk. Men dette betyr ikke at vi på venstresiden er imot alle former for privat drift av velferdstilbud. Vi har for eksempel alltid støttet opp om at frivillige organisasjoner kan drive velferd og eldreinstitusjoner. Og for å få fart i barnehageutbyggingen er vi åpne for private barnehager. Men dette skal være et supplement til den offentlige driften, underlagt strenge regelverk. Høyrepartiene er også tradisjonelt svært skeptiske til statlig eierskap og innblanding i næringsvirksomhet. De norske høyrepartiene ønsker omfattende utsalg og privatisering av selskaper, virksomheter og eiendommer som i dag er helt eller delvis offentlig eide. Venstresiden er mer positive til offentlig eierskap, og mener at dette er med på å sikre nasjonalt eierskap og arbeidsplasser. Det kan sikre allmennheten tilgang til attraktiv eiendom, og det kan bidra til å nå samfunnsmessige mål. Det finnes også andre skillelinjer enn de som går langs den tradisjonelle høyre/venstre-aksen. 11

12 8. Skillelinjer lokalt Forskjellene i ideologi og grunnsyn mellom de politiske partiene som er beskrevet tidligere i dette heftet er kanskje tydeligst på riksplan. Men også i lokalpolitikken er det forskjeller mellom partiene som har ideologisk karakter som handler om fellesskapsløsningenes rolle og styrke. Arbeiderpartiet må også lokalt være flinke til å få fram disse forskjellene. Nedenfor finnes noen eksempler på hvilke saker dette kan dreise seg om. Konkurranseutsetting/privatisering. Høyresiden i kommunene ønsker ofte å konkurranseutsette velferdstjenester. Det vil si at de ønsker at kommunen skal konsentrere seg om å lage en beskrivelse av tjenesten som skal utføres, og deretter bare utføre kontroll. Hvem som skal utføre omsorgen er etter deres syn likegyldig bare det skjer på den rimeligste måten. Arbeiderpartiet har liten tro på konkurransutsetting av grunnleggende velferdstjenester. Omsorg for barn og eldre kan og skal ikke standardiseres. Vi vil at gode helsetjenester skal være hovedformålet i omsorgen, ikke profitt. Vi vil heller ha en velfungerende offentlig sektor som sørger for at folk får den omsorgen de har behov for, med frivillige som et viktig supplement. Eierskap. Høyresiden i kommunene har ofte vært ideologiske tilhengere av å redusere graden av kommunalt eierskap, enten det gjelder kraftselskaper, kommunale eiendommer eller pensjonskasser. Arbeiderpartiet og venstresiden er som regel skeptiske til dette fordi det fører til at folkevalgte mister kontrollen og styringen over viktige samfunnsverdier. Grad av delegering. Arbeiderpartiet har alltid ønsket at folkevalgte i størst mulig grad skal stå direkte ansvarlige for viktige beslutninger som blir tatt i kommunen. Høyresiden har ofte vært mer positive til å delegere makt og innflytelse til kommunale selskaper og foretak enn det Arbeiderpartiet har vært. Statlig eller lokalt? Det er en sterk sammenheng mellom sosialdemokrati og lokaldemokrati. Mange av de velferdstjenestene vi kjenner i dag har sin bakgrunn i ordninger som først startet i kommunene. Lokal frihet bidrar til å utvikle velferdstjenestene, og det gjør at vi kan møte behov som varierer fra kommune til kommune. Høyresiden har tradisjonelt vært geografinøytrale og sterkere tilhengere av sentralisering, gjerne med effektivitet og økonomi som argumenter. Fornyelse sammen med de ansatte. De ansatte er kommunenes fremste ressurs. Arbeiderpartiet har gjennom hele vår historie fremhevet viktigheten av å ha et godt samarbeid med de ansatte. Vi tror at samarbeid er den beste måten for å få til fornyelse og omstilling i kommunen. Tradisjonelt har høyresiden i større grad stått på arbeidsgivers side i konflikter og uenigheter om rettigheter og arbeidsliv. 12 Arbeiderpartiets grunnsyn

13 Egne notater 13

14 9. Diskusjonsoppgaver Diskuter innholdet i heftet. Legg særlig vekt på følgende spørsmål: 1. Er grunnverdier og ideologiske spørsmål viktig i politikken, eller er det de praktiske resultatene som teller? Har dere eksempler på at ideologiske forskjeller er viktig i kommunepolitikken i din kommune? 2. Hva er viktige ideologiske forskjeller i norsk politikk i dag? Er skillet mellom høyresiden og venstresiden fortsatt viktigst? Er dette mer eller mindre viktig enn før? 3. Hvordan kan vi bedre få fram våre grunnverdier og de grunnleggende forskjellene mellom partiene til innbyggerne i kommunen i valgkamper og i sakene i kommunestyret? 4. Diskuter Arbeiderpartiets formålsparagraf, slik den står på side 3 i dette heftet. Er denne dekkende for partiets arbeid og utfordringer i dag? Klarer vi å fylle den rollen som denne paragrafen beskriver? 5. Hvordan påvirkes ideologi av globalisering og teknologisk utvikling? Hva tror dere blir de viktigste ideologiske utfordringene for Arbeiderpartiet i framtida? Hvilke ideologiske skillelinjer blir viktigere, og hvilke blir mindre viktige?