Forslag til : BOLIGSOSIALT PROGRAM for KRISTIANSUND KOMMUNE med HANDLINGSPLAN for perioden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forslag til : BOLIGSOSIALT PROGRAM for KRISTIANSUND KOMMUNE med HANDLINGSPLAN for perioden 2006-2009"

Transkript

1 Forslag til : BOLIGSOSIALT PROGRAM for KRISTIANSUND KOMMUNE med HANDLINGSPLAN for perioden Oktober 2005

2 Innholdsfortegnelse : 0. FORORD GRUNNLAG FOR ARBEIDELSE AV NYTTBOLIGSOSIALT PROGRAM/HANDLINGSPLAN Tidligere plan/arbeid Arbeidet med planutkastet STATENS MÅL, RAMMER OG FØRINGER FOR DEN KOMMUNALE BOLIGPOLITIKKEN Visjoner, mål og strategier Oppgaver og ansvar i boligpolitikken Kommunalisering og kommunal boligpolitikk To sentrale utviklingslinjer deregulering og selektivisering Kommunal planlegging og boligsosiale handlingsplaner Vanskeligstilte på boligmarkedet Aktuelle statlige utredninger og satsinger Andre aktuelle planer og satsinger HISTORIKK OG STATUS Utviklingen i Kristiansund - Kort historikk Tidligere kommunale planer/vedtak Boligprogrammet Kommuneplanen - Mål, utfordringer og strategier Kommuneplanen, Arealdelen Handlingsplan for utbygging av pleie- og omsorgssektoren Status for den allmenne boligsituasjonen i byen Karakteristikk av boligene i Kristiansund Boligtype Størrelse/antall rom Bosatte pr. bolig Eieform Alder på boligene Antall kommunale utleieboliger Tilgjengelighet Aktørene i boligsektoren Tilrettelegging for boligbygging Tomtepolitiske problemstillinger Tomtesituasjonen høsten Nabokommunenes tilrettelegging Nabokommunenes tilrettelegging Generelle føringer knyttet til tomtepolitikk og planperspektiv KOMMUNALE BOLIGER - ANSVAR, STATUS OG UTFORDRINGER Kommunens ansvar Den kommunale boligmasse Gjennomgang av status og dagens disponering Generelt om kommunale utleieboliger Oversikt over eieform Kommunens boligdrift Tildeling av boliger i dag Fastsettelse av nye husleieprinsipper i kommunale boliger - innføring av gjengs leie Organisering av kommunens boligdrift... 32

3 4.3.4 Vedlikeholdssituasjonen Husbankens låne- og tilskuddsordninger Husbankens viktigste virkemidler Husbankens virkemidler utvalgt statistikk og Kostra tall for Kristiansund FREMTIDIGE BOLIGBEHOV Registreringsmetode Personer med behov for pleie og omsorg Eldre med behov for pleie og omsorg Mennesker med begrenset pleie og omsorgsbehov Mennesker med utviklingshemming Personer med psykiske lidelser Fysisk funksjonshemmede Andre vanskeligstiltes boligbehov Boliger for bostedsflyktninger Boliger for rusmisbrukere Andre vanskeligstilte, akuttbehov, mm (som selv ikke evner å skaffe seg bolig) Preste- og tjenesteboliger Boliger for prester Andre tjenesteboliger Tabell Dagens tilbud/disponering og behov på kort og lengre sikt PLANGRUPPENS FORSLAG TIL FØRINGER, TILTAK OG PRIORITERINGER Plangruppens forslag til hovedmål og generelle føringer Hovedmål på boligområde Generelle boligpolitiske føringer Generelle føringer knyttet til ulike planperspektiv Plangruppens forslag til tiltak og prioriteringer Dimensjoneringsmål og sentrale avveininger når det gjelder tiltak og prioriteringer av antall utleieboliger Forslag til fysiske tiltak Forslag til andre tiltak Investeringsbehov i planperioden VEDLEGG HENVISNINGER... 61

4 0. FORORD Utviklingsutvalget oppnevnte i desember 2004 en plangruppe som skulle utarbeide nytt utkast til boligsosialt program /handlingsplan for Plangruppen legger med dette fram sitt utkast. Alle forslag til føringer og tiltak som fremkommer i utkastet er enstemmige. Under arbeidet med dette utkastet har plangruppen fått en god oversikt over de boligpolitiske og boligsosiale utfordringer som kommunen står ovenfor. Gruppen vil håpe at dette utkastet kan danne grunnlag for en bred debatt om prioriteringer og tiltak på dette området. Plangruppen tror også at et boligsosialt program kan være et bidrag til økt kunnskap og helhetlig forståelse av sammenhengene på dette vanskelige området. Gruppen vil tilrå at utkastet sendes ut på høring før det legges fram til videre politisk behandling. Kristiansund, oktober 2005 Sven Erik Olsen Leder Ove Todal Hilde Ripnes Lisa Skaret Sigrun Mokkelbost

5 1. GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV NYTT BOLIGSOSIALT PROGRAM/HANDLINGSPLAN 1.1. Tidligere plan/arbeid Høsten 1999 ble det igangsatt et arbeid for å utvikle et forprosjekt til et boligsosialt program for kommunen. Bakgrunnen for dette var flersidig og bl. annet ønsket Husbanken å støtte kommuner som kunne være pilotkommuner i arbeidet med å utvikle nye boligsosiale planer. Forprosjektarbeidet ble gjennomført i løpet av våren 2000 og målet var å videreutvikle prosjektet til et helhetlig boligsosialt program med handlingsplan for perioden Utkast til program og handlingsplan forelå våren 2001 og er seinere blitt ajourført fram til våren Selve plandokumentet fylte alle Husbankens krav til en ny boligsosial handlingsplan. Det var satt høye ambisjoner både for planens mål og tiltak. Dette hadde sin bakgrunn i signalene om vesentlig opptrapping av statlige tilskudd og støtteordninger til kommunene for å kunne realisere tiltak for vanskelig stilte (i tillegg til eldre og psykiatri) på boligmarkedet. Denne opptrappingen har ikke skjedd som forventet og det økonomiske fundament for å kunne gjennomføre planens forslag har derfor ikke vært tilstede. Dette forhold sammen med prioritering av arbeidet med gjennomføring av andre handlingsplaner har medført at planarbeidet i stor grad har ligget på is de siste årene. Høsten 2004 tok Utviklingsutvalget initiativ til å videreføre dette planarbeidet og at det ble laget en framdrift for å utarbeidede en nytt revidert planutkast for et boligsosialt program/handlingsplan for kommunen. Utviklingsutvalget behandlet dette som egen sak i desember 2004 Sak PS 04/59 Ferdigstillelse av boligsosialt program/handlingsplan - Oppnevning av plangruppe Ved behandling av denne saken ble det både opprettet en ny plangruppe for å lede arbeidet og gitt et mandat for arbeidet med å lage nytt utkast til plan. Følgende representanter ble oppnevnt: Sven Erik Olsen (leder) Ove Todal (nestleder) Hilde Ripnes Lisa Skaret Sigrun Mokkelbost Som vararepresentanter ble oppnevnt: Andreas Sandvik Roger Hagen Erik Aasprong Anne Elisabeth Nilssen Kari Kvisvik Megaard

6 Sekretariatsoppgavene for planarbeidet ble forutsatt delt mellom Utviklingsseksjonen og Bygg- og Eiendom. Planlegger Knut Stai fra Bygg- og Eiendom og spesialkonsulent Bjarne Sandvik fra Utviklingsseksjonen har derfor hatt hovedansvar for sekretariatsarbeidet. Det ble gitt følgende mandat for arbeidet: En ajourføring av behov og justering av endringer/forutsetninger Ny vurdering av de foreslåtte prosjekter og prioritering av hvilke som skal gjennomføres. Søke å klarlegge hvilke finansieringskilder en realistisk kan regne med de nærmeste årene herunder statlig tilskudd/støtte og ev. disponering av inntekter fra salg av uhensiktsmessige kommunale boliger. Andre forhold som har betydning for realisering av framtidige tiltak/tilbud til vanskelig stilte på boligmarkedet i vår kommune Det ble også lagt til grunn at nye drifts- og investeringsutgifter må finansieres ved tilskudd/inntekter og/eller ved omprioriteringer innenfor gjeldene budsjett og økonomiplan. Det ble forutsatt at nytt utkast burde foreligge før sommeren 2005 og med politisk behandling slik at ev. økonomiske konsekvenser av forslag og tiltak kunne innarbeides i budsjett og økonomiplan 2006 til Arbeidet med planutkastet Plangruppen ble konstituert i januar 2005 og har til sammen hatt 14 arbeids- og drøftingsmøter. En rekke virksomheter, tjenester, etater mv har vært invitert til gruppens møter for å redegjøre for behov, problemstillinger og ønskede tiltak på det boligsosiale området. Bl.annet har det vært gjennomført møter med følgende: Sosial- barnevern- og flyktningetjenesten Omsorgstjenesten og Tildelingstjenesten Psykiatritjenesten Husbankens Regionkontor i Trondheim Kristiansund Boligbyggelag og FG Eiendom I tillegg har gruppen under arbeidet innhentet ulike opplysninger om spesielle boligsosiale problemstillinger/vinklinger/tiltak både fra statlige, kommunale og andre aktuelle virksomheter. Det foreligger referat fra gruppens møter. Gruppen har vært på befaring til utvalgte kommunale boliger/områder. Det ble også tatt kontakt med Frei kommune med forespørsel om de ønsket å bli involvert i planarbeidet. Tilbakemeldingen fra Frei var at arbeidet var kommet for langt til at de så det hensiktsmessig å bli involvert i denne omgang. Foto fra et arbeidsmøte i plangruppen

7 2. STATENS MÅL, RAMMER OG FØRINGER FOR DEN KOMMUNALE BOLIGPOLITIKKEN. 2.1 Visjoner, mål og strategier I St.meld. nr. 23 Om boligpolitikken - har regjeringen trukket opp de sentrale føringer for boligpolitikken i årene framover. Følgende overordnede visjon legges til grunn: Alle skal kunne bo trygt og godt Visjonen skal nås gjennom følgende hovedmål og strategier Tilrettelegge for et velfungerende boligmarked Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet Øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder Bolig og bomiljø En avgjørende faktor for folks livskavalitet. 2.2 Oppgaver og ansvar i boligpolitikken Som på mange andre samfunnsområder er ansvaret for utforming og gjennomføring av boligpolitikken delt mellom tre hovedaktører: statlige myndigheter, kommunale myndigheter, og private organisasjoner og enkeltpersoner. Statlige myndigheter omfatter i denne sammenheng Storting, regjering, departementer, direktorater, Husbanken, og fylkesmannsembetene. Kommunale myndigheter omfatter kommunene og fylkeskommunene. Større private organisasjoner er boligsamvirket, utbyggerfirmaer, finansieringsinstitusjoner og en rekke frivillige organisasjoner. Hovedtrekkene i den nåværende oppgavefordeling beskrives vanligvis slik : Statlige myndigheter har som hovedoppgave å utforme sentrale mål, fastsette lover og andre rammebetingelser, tilby gunstige finansierings- og støtteordninger og stimulere til forskning og utredningsvirksomhet. Kommunene har hovedansvaret for den praktiske gjennomføring av boligpolitikken. De skal gjennom sitt planarbeid sørge for arealer, infrastruktur og til dels stimulere til bygging av nye boliger og vedlikehold av eksisterende. Kommunene har hovedansvaret for å realisere målsettingene i det boligsosiale arbeidet og fremskaffe boliger til dem som ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Private aktører ivaretar prosjektering og oppføring av boliger, samt forvaltning, vedlikehold og utbedring av deler av boligmassen. Rollefordelingen i boligpolitikken er på mange måter fordelt etter partnerskapsprinsippet. I motsetning til mange andre samfunnsområder er ikke rollefordelingen lovbasert (med unntak av forankring i Lov om sosiale tjenester og Plan og bygningsloven). Statens styringsverktøy

8 er basert på økonomiske og andre virkemidler. Kommunenes oppgaver og ansvar er derfor i hovedsak beskrevet i Stortingsmeldinger og Rundskriv mv. Dette innebærer bl. annet at de økonomiske styringsverktøyene får større betydning for utvikling av innsats og oppgaver. Den generelle oppgavefordelingen dekker også over noe uklarhet når det gjelder hvor oppgavene er forvaltningsmessig plassert og når det gjelder ansvarsforholdene Kommunalisering og kommunal boligpolitikk I løpet av de siste 20 årene er det iverksatt en rekke reformer som har hatt til hensikt å utvide det kommunale og fylkeskommunale handlingsrommet. Eksempler på dette er nytt inntektssystem, ny kommunal lovgivning på en rekke områder og langt større frihet for kommuner og fylkeskommuner til å organisere seg slik de ønsker. Denne utviklingen har også gjort seg gjeldene innen boligsektoren. Med begrepet kommunalisering av boligpolitikken, forstås en generell tendens til at kommunen får større ansvar og myndighet. Situasjonen kan tolkes som et forsøk på å tillempe målstyringsprinsipper, og videreutvikle partnerskapsmodellen i boligpolitikken. Samspillet mellom statlige føringer, kommunalt selvstyre og strukturelle trekk ved kommunene danner grunnlaget for den enkelte kommunes boligpolitikk. Selv om statlige mål og virkemidler er felles for kommunene, er det knyttet skjønn og rom for lokal fortolkning til disse. Det er derfor en rekke forhold som påvirker politikken og ikke minst forklarer hvorfor aktivitetsnivå og resultater varierer svært mye innenfor dette feltet fra kommune til kommune. Forhold som har betydning er selvsagt kommunens politiske og administrative sammensetning og organisering, demografi og andre strukturelle trekk som danner basis for kommunenes virksomhet. I tillegg er en rekke aktører premissleverandører til den enkelte kommunes boligpolitikk. Hvilket handlingsrom aktørene har er av stor betydning for boligpolitikkens konsekvenser og effekter. Oppsummert kan det hevdes at i samspillet og konfliktlinjene mellom aktørene(statlige myndigheter, kommunalpolitiske organer og administrasjon, lokalt næringsliv, forskjellige grupper av innbyggere) ligger forklaringsfaktorene til hvorfor kommunene har ulikt boligpolitisk aktivitetsnivå, og til hvorfor resultatene som oppnås på boligsektoren er forskjellige To sentrale utviklingslinjer deregulering og selektivisering I de seinere år er det spesielt to viktige endringer i rammebetingelsene som har hatt vesentlig innvirkning på det generelle boligmarkedet, på statens og kommunens innflytelse på folks boligforhold og på sentrale innsatser og prioriteringer i boligpolitikken. For det første har det siden slutten av 1980 tallet skjedd en gradvis deregulering innenfor boligmarkedet. Dette har medført at en økende andel av befolkningen har skaffet seg sine boliger uten å ha vært i kontakt med det offentlige boligvirkemiddelapparatet. Private aktører har fått en stadig mer dominerende innflytelse når det gjelder ved produksjon, kjøp, salg og utleie av boliger. Denne utviklingen er det vanlig å knytte til følgende endringer: - liberalisering av kredittmarkedet - oppheving av maksimaltakster ved salg av brukte borettslagsboliger - fjerning av bestemmelsen om maksimal husleie i en rekke byer - fjerning av lovforbud mot seksjonering av leiligheter i tidligere leiegårder - avvikling av kommunale tomteselskaper - nedlegging av kommunale byfornyelsesselskaper - mindre kommunal styring av nybyggingsprosjekter

9 Samtidig har det skjedd en endring i bruken av subsidier i boligpolitikken fra en generell stimuleringspolitikk av boligforsyningen til en mer selektiv politikk for vanskeligstilte på boligmarkedet. Det generelle og ikke behovs prøvede subsidie elementet i låne og støtteordningene (rentetrapp mv) er fjernet til fordel for en økning av behovs prøvede tilskuddsmidler innrettet mot grupper med særskilte boligbehov. Ønsket om å målrette virkemiddelbruken mot prioriterte grupper og områder har sammenheng med erkjennelsen om at boligmarkedet fungerer greit for mange, men ikke for alle. Det finnes flere grupper som stiller svakt på boligmarkedet og som har behov for ulike tiltak for å komme seg inn i en egnet bolig eller for å opprettholde et tilfredsstillende boforhold. De fleste utviklingstrekk peker i retning av en styrking av det boligsosiale perspektivet både i planlegging, virkemiddelutforming og gjennomføring. Utvikling av boligsosiale handlingsplaner, boligsosiale tjenester, og boligsosialt arbeid er derfor nødvendig for å møte samfunnets ansvar for de svakere stilte grupper. Dette innebærer ikke minst å forsterke samarbeid og samordning av offentlige tjenester mot å etablere en praksis der man kan se bolig og sosial tjenesteyting i en sammenheng. Boligen og bomiljøet blir derfor en stadig viktigere arena for offentlig tjenesteyting til den enkelte, og for nærmiljøtiltak med sikte på trivsel, trygghet og økt livskvalitet. Gode tilpassede tjenester i boligen blir viktigere og viktigere for mange med behov for bistand. 2.3 Kommunal planlegging og boligsosiale handlingsplaner Det har vært store variasjoner mellom kommunene når det gjelder hvordan man tidligere har lagt opp og integrert boligplanleggingen, jfr. for øvrig kap.4. Dette gjelder også hvordan boligsektoren behandles i kommuneplansammenheng. Mange kommuneplaner har en mer eller mindre overfladisk omtale av boligvirkemidlene, oftest plassert under sosialsektoren eller teknisk virksomhet. Dette kan bidra til å tilsløre og utydeliggjøre sentrale utfordringer og hva som er virkemidlenes potensial og målgrupper. Bl. annet med bakgrunn i dette og med ønske om å få en mer målrettet innsats mot vanskeligstilte grupper har staten i flere år stimulert kommunene til å utarbeide tverrsektorielle, boligsosiale handlingsplaner. Staten v/ Husbanken har ansett dette som et viktig virkemiddel for å utvikle en helhetlig boligpolitikk og mange kommuner har også

10 knyttet dette arbeidet opp mot kommuneplanarbeidet. En viktig effekt av dette arbeidet er bl. annet at mange kommuner har fått en annen dialog med Husbanken enn den de har vært vant til i forbindelse med de økonomiske virkemidlene. Kommunene kommer nå i kontakt med Husbanken allerede i den strategiske delen av arbeidet, og ikke i etterkant hvor man risikerer at Husbanken og kommunene er uenige om hvilke strategier og mål som bør være for en satsing. Husbanken legger vekt på at den boligsosiale planen bør være en langsiktig, tverrsektoriell plan og målsettingen bl.annet er at den skal - gi økt kunnskap om boligbehovet i kommunen - gi økt kunnskap om statlige virkemidler - gi en mer samkjørt boligpolitikk mellom sektorene - gi bedre utnyttelse av kommunens boligmasse - gi mer målrettet og effektiv bruk av virkemidlene - gi større effektivitet ved å samordne virkemidlene En viktig del av prossessen med å utarbeide boligsosiale planer er også å dreie fokus fra den tradisjonelle tekniske innfallsvinkelen til boligspørsmål - til et velferdsmessig perspektiv. I et boligsosialt program er det ønskelig å se på hva som er kommunes boligpolitiske ansvar og se på hvordan kommunen til nå har forvaltet dette ansvaret. Et boligsosialt program skal få fram synspunkter på dette og danne grunnlaget for en diskusjon omkring utfordringer og muligheter i kommunale boligspørsmål. I en slik plan er det derfor viktig å se boligetableringsspørsmål i sammenheng med de øvrige velferdspolitiske tiltak overfor innbyggerne i kommunen, og foreta en helhetlig gjennomgang av kommunens oppgaver i boligsammenheng. 2.4 Vanskeligstilte på boligmarkedet Oppsamling av mange personer med ulike sosiale - og helsemessige belastninger/behov m.v. forsterker ofte problemene.

11 Det er flere grupper som stiller spesielt svakt på boligmarkedet, og som har behov for bistand for å komme seg inn i en egnet bolig eller for å opprettholde en tilfredstillende bolig/ boligsituasjon. Dette kan gjelde grupper fra nyankomne flyktninger og innvandrere til rusmisbrukere, personer med psykiske problemer, funksjonshemmede og husstander med manglende inntekt og svak økonomi. Det kan være økonomiske, helsemessige eller sosiale årsaker til de spesielle behovene, og ikke sjelden er det en kombinasjon av disse. Flere av disse gruppene har generelt vært underprioriterte når det gjelder tiltak og ressurser og dette har generert særskilte behov og problemstillinger i mange kommuner. En bedre utbygging og tilpasning av tilbudet til disse gruppene utgjør derfor en av de største utfordringene i det boligsosiale arbeidet. De eldres spesielle boligbehov har fått omfattende oppmerksomhet i de siste årene. Siden begynnelsen av årene (Gjærevollutvalget - NOU 1/1992) har det skjedd en vesentlig endring av eldreomsorgen hvor boliggjøring og individuelle tjenester knyttet til den enkelte bruker har vært hovedelementer i utviklingen. Utviklingen av omsorgsboliger og vridningen fra institusjonsomsorg til individuelle løsninger har preget både debatten og løsningene. Den omfattende satsingen gjennom statens Handlingsplan for eldreomsorgen ( ) har gitt de fleste kommunene en mulighet til å bygge ut kapasitet og standard innenfor pleie- og omsorgssektoren. På bakgrunn av den sterke økningen av antall eldre i befolkningen vil bolig og tjenester til eldre med pleie- og omsorgsbehov også bli en sentral utfordring i årene framover. Roligheten omsorgsboliger Eksempel på utbygging av nye botilbud for eldre Ungdom i etableringsfasen kan også ha problemer på boligmarkedet. I særdeleshet gjelder dette i pressområdene, hvor boligprisene er høye og ungdom i etableringsfasen stiller svakt med hensyn til nødvendig egenkapital for å kunne skaffe en bolig. For ungdom flest er boligetableringsproblemene av midlertidig karakter. De fleste vil kunne betjene sine lån dersom de får hjelp til finansiering av førstegangsbolig og dette vil medføre at de står bedre rustet til å skaffe seg bolig for fremtiden. Å redusere inngangsbilletten for ungdom i etableringsfasen har derfor vært en viktig statlig målsetting i de siste 10 årene. Enkelte grupper av ungdom har mer sammensatte problemer og trenger derfor mer omfattende hjelp for å kunne ha en tilfredstillende boligsituasjon.

12 2.5 Aktuelle statlige utredninger og satsinger Boligpolitikk, boligforvaltning og sentrale spørsmål knyttet til boligsektoren har vært behandlet i flere sentrale uredninger og stortingsmeldinger i løpet av de seinere år. Den boligsosiale satsingen ble først lansert gjennom St. meld. Nr. 49/ Om boligetablering for unge og vanskeligstilte. Denne meldingen dannet grunnlaget for en videreutvikling av den selektive boligpolitikken og foreslo større satsing på behovs prøvede virkemidler mot vanskeligstilte grupper. Behandlingen av meldingen medførte også at det ble oppnevnt et utvalg som skulle utrede en samlet boligpolitikk knyttet til de nye utfordringene på boligmarkedet. Utredningen resulterte i et omfattende dokument med en gjennomgang av ulike sider av boligmarkedet og boligsektoren NOU 2/2002 Boligmarkedene og boligpolitikken. I utredningens konklusjoner ble det ikke foreslått vesentlige omlegginger av boligpolitikken, verken når det gjaldt mål eller virkemidler. Det ble lansert en del nye virkemidler bl. annet til vanskeligstilte grupper, men uten at det ble foreslått betydelige økninger i bevilgingene til slike grupper. Et hovedinnhold i utredningen var å presisere boligpolitikkens betydning og ikke minst påpeke kommunens ansvar og lansere forslag for å revitalisere det kommunale engasjement på området. I sammenheng med utredningen ble det sendt ut et tverrdepartementalt rundskriv til kommunene Rundskriv U-10/2002 Boligsosialt arbeid bistand til å mestre et boforhold. Formålet med dette rundskrivet var å bidra med råd og veiledning om virkemidler og tiltak til boligsosialt arbeid. En egen ny stortingsmelding om boligpolitikken kom først i 2004 St.meld. nr. 23 ( ) Om boligpolitikken. I denne meldingen ble det fulgt opp med flere forslag for vanskeligstilte som også hadde vært lansert tidligere. Bl. annet gjennom behandlingen av St.meld nr. 6 ( ) Tiltaksplan mot fattigdom ble det fremmet flere forslag til virkemidler for å sikre vanskeligstilte gode, nøkterne boliger. Dette ble videreført i den nye boligmeldingen (St.meld. nr. 23) og samtidig ble det foreslått bevilgninger til videreføring av tiltak mot bostedsløshet, større satsing på universelt utformede boliger, støtte til etablering av sosiale utleieboliger, samt en forsterking av innsatsen for å sikre kvalitet på alle plan i boligutformingen (miljøvennlige boliger, tilgjengelighet og universell utforming, samt byggeskikk og estetikk). I tillegg ble Husbankens tradisjonelle støtteordninger endret noe. Dette gjelder både tilskudd til utleieboliger, tilskudd til kjøp av egen bolig, tilskudd til utbedring/tilpassning og bostøtten jfr. for øvrig kap.4. I 2004 kom også en omfattende utredning om eiendomsforvaltningen i kommunesektoren NOU nr. 22 Velholdte bygninger gir mer til alle. I denne utredningen foreslås en rekke tiltak, bl. annet lån og tilskudd for å få til en bedre forvaltning av den kommunale boligmasse. Utredningens forslag er foreløpig ikke behandlet av Stortinget og det forventes en egen stortingsmelding i løpet av høsten Andre aktuelle planer og satsinger Mange mennesker med psykiske lidelser har en dårlig bostandard og i forbindelse med nedbygging av institusjonene er det langt flere som trenger et spesielt tilrettelagt botilbud med oppfølging fra ulike deler av hjelpeapparatet. Gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse er det også innført gunstige låne og tilskuddordninger som skal medvirke til å øke antallet tilrettelage boliger til denne gruppen. I første rekke er ordningene knyttet til etablering av omsorgsboliger og det er beregnet at det på landsbasis minst er behov for 3400 nye omsorgsboliger i planperioden.

13 Prosjektet På vei til egen bolig er regjeringens strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Stortinget har sluttet seg til denne satsingen som har flere ulike virkemidler for å stimulere til igangsetting av prøve,- utviklings- og forskningsprosjekter i kommunene. Selv om noen av støtteordningene har vært rettet mot de store byene er det også avsatt bevilgninger hvor alle kommunene kan søke om midler. Bl. annet tilskudd til oppfølgingstjenester i bolig, tiltak for å redusere utkastelser, ut av fengsel til egen bolig, ut av behandlingsinstitusjon til egen bolig, bedre kvalitet ved døgnovernatting, kartlegging av bostedsløshet, samarbeidsprosjekt mellom kommuner og opprettelse av kontaktfora m.v. Stortinget vedtok høsten et nytt forslag til organisering av A-etat, trygdekontor og deler av den kommunale sosialtjenesten, NAV, NY ARBEIDS- OG VELFERDSORDNING. Med virkning fra andre halvdel 2006 vil det bli etablert en egen arbeids- og velferdsetat som vil få ansvar trygdeetaten og A-etats nåværende oppgaver. Førstelinjetjenesten med arbeids- og velferdskontorer i alle kommuner, skal baseres på et fast regulert og forpliktende samarbeid mellom stat og kommune. Dette skal nedfelles i lokale samarbeidsavtaler og en felles førstelinjetjeneste skal forankres juridisk og inngåelse av samarbeidsavtaler og samlokalisering er et obligatorisk krav til den nye organiseringen på lokalt plan. Innenfor de fastsatte rammer skal det gis stor frihet til å finne fram til hensiktsmessige løsninger lokalt og det er foreslått flere tiltak for å legge til rette for dette. Hovedmålet er at det skal bli enklere å henvende seg til et sted en dør for hver kommune og tilbudet til brukeren skal være målrettet.

14 3. HISTORIKK OG STATUS 3.0 Utviklingen i Kristiansund - Kort historikk. I likhet med de fleste andre kommuner har det i Kristiansund vært en rekke faktorer som har påvirket utviklingen og gjennomføringen av boligpolitiske løsninger og tiltak. For vår kommune har i særdeleshet historiske faktorer, som bombingen og gjenreisningen av byen etter krigen, i stor grad preget både utbygging, organisering og eieform helt fram til i dag. Det er vanlig å regne gjenreisningsperioden fra 1945 til slutten av 1960 årene. Framtidsrettede reguleringsprinsipper ble lagt til grunn for gjenreising og nybyggingen i perioden. Gjenreisningen etter krigen var en formidabel oppgave og hovedmålet var å skaffe nok boliger til alle som hadde mistet sitt husvære. Fra begynnelsen av 1970 årene startet en omfattende utvidelse av kommunens boligområder med vekt på lavblokker, rekkehus og eneboliger. Samtidig er tidligere boligområder blitt fortettet. I stor grad har den kommunale hovedsatsingen når det gjelder boligbyggingen fra 1970 årene og frem til i dag vært preget av utbygging av nye områder og etablering av boliger til den eldre del av befolkningen. Det har vært egne utbyggingsplaner for trygde- /eldreboliger (70- og 80 tallet), for omsorgsboliger og boliger til utviklingshemmede (90 tallet), for omsorgsboliger og sykehjemsplasser (handlingsplanen for utbygging av pleie og omsorgstjenesten, ). Bilde fra kommunale utleieboliger i Tollåsenga Eksempel på tidlig gjenreisingsbebyggelse. 3.1 Tidligere kommunale planer/vedtak På 80-tallet utarbeidet kommunen, v/rådmannens plan- og næringsseksjon, boligbyggeprogram som ble politisk behandlet og rullert hvert år. Boligbyggeprogrammet ga i hovedsak opplysninger om boligbyggingen de siste år og en prognose for utviklingen framover. Det ga også opplysninger om ledige kommunale tomter og eventuelle planer for regulering og opparbeiding av kommunale tomtearealer. Kristiansund kommune utarbeidet sitt siste boligprogram våren Programmet gjaldt for perioden og var utarbeidet i samsvar med statlige rundskriv. I dette siste rundskrivet hadde staten dreidd fokuset fra boligbyggeprogram til boligprogram. I dette lå det fra staten sin side en erkjennelse av at kommunenes boligbyggeprogrammer var usikre med hensyn til gjennomføring og ga et dårlig grunnlag for statlig boligprogrammering. I stedet tilrådde staten at kommunene burde utarbeide boligprogrammer som belyste boligsituasjonen i de respektive kommunene og koplet boligpolitiske spørsmål til kommunenes øvrige planlegging. Staten har

15 etter den tid sluttet å utarbeide rundskriv med oppfordringer til og retningslinjer for kommunal boligprogrammering. De boligbyggeprogram som kommunen utarbeidet, var i første rekke program for planlegging av tomteopparbeidelse for boligbygging for folk i sin alminnelighet. Selv om programmene viste til behov for kommunale boliger med livsløpsstandard, har boligprogrammene i liten grad fokusert på ulike vanskeligstilte gruppers behov og kommunens ansvar og politikk for evt. å imøtekomme disse gruppenes behov Boligprogrammet Ut fra faktisk boligbygging i denne 4-årsperiode var boligbyggebehovet anslått til ca 50 boliger/år, inkludert en målsetting om å ferdigstille minst 12 kommunale boliger per år med livsløpsstandard. Programmet omtaler ledige private og kommunale tomtefelt og forutsetter boligbehovet dekket gjennom et konkret utbyggingsprogram for de enkelte felt og år (herav 20 tomter/år på private felt). Programmet omtaler også tomtereserver og ønskeligheten av å kunne erverve området Draget som utbyggingsområde på bakgrunn av store kommunale investeringer i omkringliggende infrastruktur og liten sannsynlighet for utbygging i privat regi. Programmet drøfter kort prisfastsetting på kommunale tomter og peker på behovet for å differensiere tomteprisen også ut fra attraktivitet. Det pekes også på at det er et klart udekket behov for sentrumsnære eldreboliger. Videre pekes det på behovet for oppføring av mindre og rimelige boliger Kommuneplanen - Mål, utfordringer og strategier Den langsiktige del av kommuneplanen består av flere planelementer eller plantema. Den delen som skal inneholde mål for kommunens utvikling og retningslinjer for sektorenes planlegging, foreligger i Kristiansund ikke som et ferdigbehandlet plandokument. Som resultat av vedtaket om kommunesammenslåing med Frei, har kommunene vedtatt å i gangsette et felles planarbeid høsten 2005 med sikte på å ferdigstille et felles plandokument. En ny felles kommuneplan skal utarbeides. Våren 2000 startet kommunestyret behandlingen av et utkast til et utfordrings- og strategidokument, men planprosessen stoppet opp på grunn av prioritering av ledig plankapasitet inn mot Kommune prosjektet. I dette utkastet er det overordnede målet å utvikle Kristiansund til å bli et attraktivt og foretrukket bo- og etablerersted. Som ett av fem hovedstrategier er utvikling av et større (og dermed mer mangfoldig og attraktivt) bo-, arbeids- og tjenestemarked framhevet. For boligsektoren betyr dette at folk til enhver tid tilbys et variert spekter av boliger og boligtomter. I den forbindelse er byens urbaniseringsgrad og særegne bebyggelsesstruktur og bygningsmiljø pekt på som en konkurransefaktor det bør arbeides videre med.

KRISTIANSUND KOMMUNE

KRISTIANSUND KOMMUNE KRISTIANSUND KOMMUNE 1 av 61 MØTE NR.: 05/9 TID: 18.10.2005 18:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN Eventuelle forfall meldes til tlf. 71 58 61 46 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING FOR Utviklingsutvalget

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Virkemidler i boligpolitikken

Virkemidler i boligpolitikken Virkemidler i boligpolitikken Hvordan møte en endret befolkningssammensetning i fremtiden? Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken Husbanken er regjeringens viktigste redskap for å oppnå politiske målsettinger

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015 Rådmannen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.01.2011 3135/2011 2011/579 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/1 Komite for helse og sosial 27.01.2011 11/2 Bystyret 17.02.2011 Partnerskapsavtale mellom

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Husbanken 2012. Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen

Husbanken 2012. Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen Husbanken 2012 Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen Noen fakta 350 ansatte fordelt på 6 regionkontorer og 3 sentrale kontorer i Drammen Disponerer årlig mellom 15 og

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen Administrerende direktør

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen Administrerende direktør Nytt fra Husbanken Bård Øistensen Administrerende direktør Det har vært et krevende år 2 3 Urovekkende utviklingstrekk? 4 Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er ingen generell boligbank Husbanken

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli, fagdirektør Gardermoen 5. mai 2012 Boligutvalget Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere vanskeligstilte Et mer velfungerende

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Utfordringer i bosettingsarbeidet Tilgang på egnet bolig 80,7 Senere familiegjenforening Integrering i lokalsamfunnet Økonomiske rammer Sekundærflytting

Detaljer

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.09.2014 54953/2014 2014/3606 035 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/173 Formannskapet 24.09.2014 Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien

Detaljer

HUSBANKENS VIRKEMIDLER

HUSBANKENS VIRKEMIDLER Kongsvinger 03.10.2014 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Seniorrådgiver Geir Aasgaard Husbanken er underlagt Kommunal og moderniseringsdpt. Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy 10. okt. 2014 2 Organisasjonskart

Detaljer

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Bolig for velferd, 19. mai 2015 Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Første bolig skal være en god og varig bolig Beliggenhet!! Larvik kommune forsøker å anskaffe boliger i et bomiljø

Detaljer

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET En liten reise i Ringsakers boligverden Et dumt spørsmål En «God nyhet» Boligsosialt arbeid Tilvisningsavtaler

Detaljer

Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing

Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing Nasjonal konferanse om kommunal boligforvaltning, NKF, 14.02.2012 Karin Lindgård,ass.regiondirektør Husbanken Region

Detaljer

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Fagdag boligtilpasning Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Husbankens rolle supplere der markedet svikter Øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte grupper Øke forsyningen av rimelige boliger Øke forsyningen

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Tynset kommune. Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012. Innhold

Boligsosial handlingsplan Tynset kommune. Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012. Innhold Boligsosial handlingsplan Tynset kommune Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012 Innhold 1 11. 6 vedlegg 2 1. Innledning Boligsosial handlingsplan er en temaplan og må inngå som del av kommunens

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Leknes 16.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veier mot målet En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veien fram til en solidarisk boligpolitikk Boligmarkedet i pressområdene er i ubalanse. For unge og vanskeligstilte

Detaljer

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Den norske regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle skal

Detaljer

Den kommunale boligpolitikken

Den kommunale boligpolitikken Den kommunale boligpolitikken Et møte mellom private aktører, markedskrefter og sosialpolitiske forventninger Arne Holm Norsk institutt for by- og regionforskning 1. Se på endringene i kommunal boligpolitikk

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign.

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign. Verdal kommune Møteinnkalling Komite mennesker og livskvalitet. Det innkalles til følgende møte: Utvalg: Komité mennesker og livskvalitet Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 08.06.2016 Tid:

Detaljer

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Fra bank til velferd! Gardermoen 30. oktober 2009 Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Norsk boligpolitikk i verdenstoppen! Har frambrakt boforhold som er av de beste i verden til en svært lav kostnad

Detaljer

Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune

Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune 2013 2016 1 Versjon 0.1 ephorte 2012/1105 Innhold Del I Beskrivelse av planprosessen og grunnlaget for denne...4 1. Forord...4 2.

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Harstad 14.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt

Detaljer

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no www.larvik.kommune.no 07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no 1 www.larvik.kommune.no 07.12.2015 2 BOLIGPLANLEGGING Politikkutforming for innbyggergrupper Larvik kommune legger følgende verdigrunnlag

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN INNHOLD: SIDE 1. Bakgrunn/ generelt. 3 1.1 Hva er en Boligsosial handlingsplan. 3 1.2 Brukere av planen. 3 1.3 Bakgrunn for planen. 3 1.4 Planomfang og hvilke behov planen fokuserer på er begrenset. 4

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

GODE BOLIGER FOR ALLE

GODE BOLIGER FOR ALLE En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.

Detaljer

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Frivolltun bo- og omsorgssenter 1 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse... 2 2. Innledning... 2 3. Hva har skjedd siden forrige boligsosiale handlingsplan?...

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PRIVAT BOLIGTILTAK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING - VALG AV BOLIGMODELL

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PRIVAT BOLIGTILTAK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING - VALG AV BOLIGMODELL Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14071-1 67731/14 16.07.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 04.09.2014 Kommunalstyret

Detaljer

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen administrerende direktør

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen administrerende direktør Nytt fra Husbanken Bård Øistensen administrerende direktør Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er ingen generell boligbank Husbanken er regjeringens viktigste redskap til å oppnå politiske

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: 12.10.2004 Klokkeslett: 1000 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes

Detaljer

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER UKM 2012. Utsikten Kunstsenter. BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER Kvinesdal kommune 2016 2021 Status, utfordringer og satsingsområder Vedtatt: Innhold 1.0 Innledning 2 1.1 Mandat 2 1.2

Detaljer

Prioritert tiltaksliste Tidsplan

Prioritert tiltaksliste Tidsplan Boligsosial handlingsplan 2013-2030 Prioritert tiltaksliste Tidsplan PRIORITERT TILTAKSLISTE MED TIDSPLAN ORGANISERT ETTER BASIS OG MÅL FOR DET BOLIGSOSIALE ARBEID. 1. FREMSKAFFELSE AV BOLIGER 1.1 Kommunens

Detaljer

Husbanken en støttespiller for kommunen

Husbanken en støttespiller for kommunen Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Sak 05/489 Dok 8585/07 Arkiv F17 SØRREISA KOMMUNE Behandlet av Helse- og sosialutvalget 07.06.07 Vedtatt av Kommunestyret 11.10.07 INNHOLD BAKGRUNN / GENERELT Hva er en boligsosial handlingsplan Brukere

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.

Detaljer

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Boligutvikling... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Status... 3 1.2.1 Fakta om tjenesteområdet... 3 1.3

Detaljer

«Trenger vi Husbanken?»

«Trenger vi Husbanken?» «Trenger vi Husbanken?» Hva er bakgrunnen for spørsmålet? Rentefordelen er ubetydelig Kvalitetskravene er fordyrende Saksbehandlingstida er for lang Husbanken er en «sosialetat» 2 Dagsorden 130 000 vanskeligstilte

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5 Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5 Utdanningstilbud for kommunale boligforvaltere Fred Johansen Høgskolen i Gjøvik 2013 ISSN: 1890-520X ISBN: 978-82-93269-30-4 2 Forord Med bakgrunn i Høgskolen

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken - et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Vedlegg 2 21.10.2011 Pri Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Realisering Kap Tiltak Ansvarlig 2012 2013 2014 2015 2016 2017 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Bolig for velferd (2014 2020)

Bolig for velferd (2014 2020) Bolig for velferd (2014 2020) En samlet velfersstatlig strategi Et oppdrag om å samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet 5 departementer står bak strategien:

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune.

Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Innledning Formål Denne planen skal være et redskap som kan brukes for å bedre bomiljø og levekår for

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Forslag til revisjon av: BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN For perioden 2011-2014 Forslag pr. 02.05.2011 Elektronisk versjon av denne planen finner du på kommunens hjemmeside www.kristiansund.no. Søkeord: boligsosial

Detaljer

«Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering»

«Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering» «Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering» Monica Ketelsen Husbanken Region vest 1 Regjeringens visjon for boligpolitikken er visjonen for boligpolitikken. Husbanken skal supplere

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.01.2012 1553/2012 2011/2133 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/2 Eldrerådet 23.01.2012 12/2 Råd for funksjonshemmede 24.01.2012 12/2

Detaljer

Konsekvenser av liberalisering i Norge

Konsekvenser av liberalisering i Norge Demokrati og Urbanisering Parallell 1: Hva slags boligpolitikk trenger vi? Konsekvenser av liberalisering i Norge Berit Nordahl, NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Neoliberalisme mellom

Detaljer

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Mabel Johansen Regiondirektør Husbanken Region vest Husbankens hovedsatsingsområder Fremskaffe boliger

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Bjørn Iversen Ordfører (s)

Bjørn Iversen Ordfører (s) Verdal kommune Møteinnkalling Formannskapets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 09.06.2016 Tid: 09:00 Evt.

Detaljer

Planprogram Boligsosial handlingsplan 2015 2019. Bakgrunn og overordnede føringer for arbeidet. Status Skien kommune

Planprogram Boligsosial handlingsplan 2015 2019. Bakgrunn og overordnede føringer for arbeidet. Status Skien kommune Planprogram Boligsosial handlingsplan 2015 2019 Bakgrunn og overordnede føringer for arbeidet Boligsosial handlingsplan skal revideres ref. Skien bystyre 19.4.2012 (sak 46/12) om kommunal planstrategi

Detaljer

«Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing. Bård Øistensen, administrerende direktør

«Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing. Bård Øistensen, administrerende direktør «Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing Bård Øistensen, administrerende direktør Husbankens rolle er å supplere 1. Bidra til å øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Sandnes- i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn.

Sandnes- i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn. Sandnes- i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn. Fremskaffelse av boliger planlegging med sosial utbyggingsprofil Sandnes kommune Sidsel Haugen, rådmannens nærstab Sandnes kunst- og kulturhus

Detaljer

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Flere boliger og universell utforming Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Husbankens rolle Husbanken er ingen generell boligbank Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er regjeringens

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER

BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER «ROLLEN SOM PROGRAMANSVARLIG» VED KOMMUNALSJEF OLE MARTIN HERMANSEN Ringsaker. Organisering. Administrativ forankring. Politisk forankring. Sentrale tiltak i

Detaljer

Arbeid med boligplan i Hamar kommune

Arbeid med boligplan i Hamar kommune Arbeid med boligplan i Hamar kommune Erfaringer med boligsosial planlegging Miguel da Luz rådgiver Strategiavdelingen Husbanken Region Øst, 6. mai 2011 Hvorfor boligplan? Boligpolitikk: All offentlig aktivitet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer