HANDLINGS K V I N N E F RO N T E N
|
|
- Edgar Amundsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 HANDLINGS - p r o g r a m KAMP MOT ALL KVINNEUNDERTRYKKING K V I N N E F RO N T E N 1
2 INNHOLD 4 Kamp mot all kvinneundertrykking 6 Internasjonal solidaritet og samarbeid 12 Kvinners økonomiske selvstendighet 18 Vold mot kvinner 22 Råderett over eigen kropp 26 Familien 30 Kjønnsroller og seksualitet 36 Grenseløs feminisme 2
3 3
4 KAMP MOT ALL KVINNE -UNDERTRYKKING 4
5 kvinnefronten er en radikal feministisk organisasjon som vil forandre verden. For å oppnå kvinnefrigjøring må det omfattende forandringer til både i Norge og i verden. Kvinnefrigjøring er ikke mulig uten økonomisk sjølstendighet og et godt utbygd velferdssamfunn. Et grunnleggende feministisk prinsipp er kvinners rett til å bestemme over eget liv og egen kropp. Henvisninger til kultur eller religion kan aldri legitimere en kvinneundertrykkende praksis. Kampen mot kvinneundertrykking føres av kvinner i alle kulturer, og det pågår hele tiden endringsprosesser og kamper om definisjonsmakt i forhold til kvinners rettigheter. Full frigjøring er det når kvinnen har rett og mulighet til å velge det liv hun ønsker med hensyn til utdannelse, yrkesvalg, seksualitet, antall barn og så videre uavhengig av hudfarge, etnisk opprinnelse eller funksjonsdyktighet. Vårt mål er et samfunn hvor alle kan leve ut sin identitet, kjærlighet, seksualitet og sine kjønnsuttrykk basert på likeverd og samtykke uten fare for å bli diskriminert og/eller trakassert. Kvinnefronten er en partipolitisk uavhengig medlemsorganisasjon. Vi driver et omfattende og allsidig kvinnepolitisk arbeid, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Kvinnefronten ble stiftet i 1972, og vi har gjort oss gjeldene blant annet i kampen for selvbestemt abort, for likelønn, mot porno og for den nye sexkjøploven. Siden oppstarten i 1972 har Kvinnefronten hatt solidaritetsprosjekter og samarbeid med en rekke kvinneorganisasjoner i alle verdensdeler. Kvinnekampen og den internasjonale kvinnebevegelsen har forandra verden. Kvinnefronten ser organisering av kvinner både som et mål og som et middel. Kvinner kan bare forandre verden hvis de samler seg og kjemper sammen. Gjennom diskusjoner og fellesskap kan vi forstå eget liv og sette egne erfaringer i en større sammenheng. Kvinnefronten må tørre å se på hvordan egen forståelse og arbeidsmetoder kan bidra til å opprettholde skiller og maktforskjeller som finnes ellers i samfunnet. Vi vil ha samarbeid og debatt basert på respekt og åpenhet for kvinners erfaringer uten stereotype oppfatninger på bakgrunn av hudfarge, religion, seksuell legning, funksjonshemming eller lignende. 5
6 INTERNASJONAL SOLIDARITET OG SAMARBEID 6
7 Når Kvinnefronten ser tilbake på mer enn tre tiår ned internasjonalt solidaritetsarbeid, er det med erkjennelsen av at det feministiske arbeidet på verdensbasis har endret seg dramatisk gjennom disse årene fram til i dag. For det første har kvinners arbeid med feministiske problemstillinger alle steder i verden skutt fart. Kvinner lokalt organiserer seg, stiller til valg og deltar i politiske prosesser på grasrotplan. Kvinner i sør er i økende grad med på å sette agendaen i nasjonale, regionale og internasjonale fora. Den globale virkeligheten og nye kommunikasjonslinjer har virkeliggjort større grad av kvinnepolitisk og akademisk samhandling og utveksling som går fram og tilbake mellom nord og sør, og sør og sør. Det eksisterer store, internasjonale og nasjonale kvinnenettverk som mobiliserer til kamp mot de negative tendensene som følger i globaliseringen og markedsliberalismens kjølevann. Disse kvinnenettverkene griper også fatt i enkeltskjebner og mobiliserer internasjonal støtte og solidaritet via de nye kommunikasjonsmediene. Det er på denne måten at det feministiske prosjektet i dag bygges, det er dette Kvinnefronten er en del av, vi kjemper mot kvinneundertrykking, og vi arbeider for full kvinnefrigjøring. Verdens kvinner er ikke en ensartet gruppe. Kvinner, særlig i sør, rammes hardest av de negative følgene av globalisering, klimaendringer og markedsliberalismens framrykking. Vår erfaring tilsier at vi kan enes om at: Råderett over egen kropp,råderett over eget liv og råderett over egen framtid......er fundamentale rettigheter for kvinner. Det er viktig at vår forskjellighet som kvinner ikke blir brukt til å underminere det feministiske prosjektet. Kvinnefronten samarbeider med internasjonale kvinneorganisasjoner og støtter kvinnerettede prosjekter i Afrika, Latin-Amerika, Asia og Øst-Europa i samarbeid med lokale kvinneorganisasjoner og lokale kvinnemiljø og internasjonale og regionale kvinnenettverk. Vi utveksler informasjon, ber om støtte på sak og gir støtte på sak. Kvinnefronten utvikler en klar antirasistisk, flerkulturell og inkluderende profil gjennom kontakt og samhandling med innvandrer- og flyktningkvinner og asylsøkende kvinner i Norge. Verden er her. Sentrale områder i det internasjonale kvinnesamarbeidet er kvinners egenorganisering rundt sentrale kvinnekrav relatert til kvinners menneskerettigheter: vold mot kvinner, kjønnslemlestelse og andre kulturtradisjoner som er skadelige for kvinner og barns helse reproduktive rettigheter pornografi, prostitusjon og menneskehandel politisk deltakelse og økonomisk selvstendighet Alle disse sentrale områdene arbeides det med kontinuerlig, via samhandling i internasjonale feministiske nettverk og via direktekontakt til kvinneorganisasjoner i sør gjennom prosjektarbeidet. 7
8 vold mot kvinner Vold mot kvinner utøves verden over. Voldtekter, privat vold, strukturell vold (i krig) og ved tradisjoner og riter som er skadelige og dødelige for kvinner, herunder kjønnslemlestelse. Mange steder er det forbundet med stor fare å elske den en vil og lesbiske, bifile og transpersoner utsettes for vold og trakassering. reproduktive rettigheter Over hele verden er kontroll over egen fruktbarhet et spørsmål om liv eller død for kvinner. Helsetjenester knyttet til svangerskap og fødsel, tilgang på god prevensjon og lovlig, trygg abort, er avgjørende for kvinners helse og maktstilling i samfunnet. pornografi, prostitusjon og menneskehandel Millioner av jenter og kvinner blir kjøpt og solgt verden over, enten inn i ekteskap, prostitusjon eller slaveri. Menneskehandel øker når fattigdommen øker, i forbindelse med krig og militært nærvær og ved naturkatastrofer. internasjonalt prosjektarbeid Kvinnefronten ser internasjonalt solidaritetsarbeid som viktig for at en global kvinnebevegelse skal kunne dra nytte av hverandre i kampen mot kvinneundertrykking. På dette grunnlag driver vi internasjonalt prosjektarbeid i flere land, i samarbeid med enkeltorganisasjoner og med internasjonale nettverk. Kvinnefronten er medlem i FOKUS. Internasjonalt er Kvinnefronten medlem av en rekke nettverk: CATW: Coalition Against Trafficking in Women, IAC: Inter-African Committee against harmful traditions, Women on Waves (internasjonalt abortnettverk), International Cosortium for Medical Abortion, ICMA, etc. 8
9 kvinnefronten vil: Arbeide for at land undertegner, ratifiserer og etterlever FN-konvensjonen av 1949, CEDAW-konvensjonen (Convention on the Elimination of all Forms of Discrimination against Women), Handlingsplanene fra ICPD 1994 (International Conference on Population and Development i Kairo, Egypt) og kvinnekonferansen i Beijing, 1995, og andre internasjonale avtaler som skal sikre kvinners menneskerettigheter. Viktig her er FNs Palermoprotokollen, 2000 (United Nations Convention against Transnational Organized Crime). Sikre at de kvinneorganisasjoner som vi arbeider med i nettverk og prosjekter deler informasjon om utfordringer, seire og nye lover. Arbeide for at kvinneperspektivet er sentralt i norsk bistandsarbeid og utviklingsarbeid. Styrke kvinneperspektivet i Norges Sosiale Forum, Globaliseringskonferansen. Arbeide for at Norge bruker sin rolle i institusjoner som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet til å arbeide mot økonomisk liberalisering som fører til feminisering av fattigdommen. Bistå FOKUS med å øve press på NORAD/UD til å fortsetter å finansiere kvinneorganisasjoner i land i sør. Sette søkelys på at de store norske bistandsorganisasjonene ikke sikrer kvinner i nødssituasjoner, krig og krise tilstrekkelig tilgang til prevensjonsmidler, angrepiller og abort. 9
10 Sette søkelys på at mangel på kvinnestyrte prevensjons- og abortprogrammer setter kvinners liv i fare og fører til mødredødelighet. Arbeide for at pålegget om obligatorisk genital screening (underlivssjekk) av pikebarn fra visse afrikanske minoritetsgrupper, trekkes tilbake, og at det arbeides fram nye helhetlige program for å forhindre kjønnslemlestelse. Arbeide for at 10 % av norsk bistand skal gå til organisasjoner som arbeider for å fremme kvinners reproduktive og seksuelle rettigheter og helse. Kvinnefronten er imot norsk deltagelse i krig der kampen for kvinners rettigheter brukes som skalkeskjul for å rettferdiggjøre invasjon. Delta i den internasjonale debatten om prostitusjon og hevde Kvinnefrontens syn på at man ikke skal skille mellom tvang og frivillighet, og at prostitusjon ikke skal betraktes som arbeid. Vise at internasjonal menneskehandel av kvinner og barn er knyttet sammen med hjemlig prostitusjonsmarked og at bekjempelse av etterspørselen her står sentralt for å få slutt på menneskehandel. Arbeide for at flere land kriminaliserer kjøp av sex. Spre kunnskap om den norske loven internasjonalt. Følge opp håndhevelsen av loven mot kjøp av seksuelle handlinger, arbeide for holdningskampanjer og gode program for kvinner som vil ut av prostitusjon. 10
11 11
12 KVINNERS ØKONOMISKE SELVSTENDIGHET 12
13 Full kvinnefrigjøring er ikke mulig uten økonomisk selvstendighet. Full frigjøring forutsetter at kvinner har rett og mulighet til å velge det liv de ønsker med hensyn til utdannelse, yrkesvalg, egen seksualitet, antall barn og så videre. Dette må være mulig uansett hudfarge, etnisk opprinnelse, klasse eller funksjonsdyktighet. ei lønn å leve av og likelønn Å ha ei lønn å leve av å være økonomisk uavhengig er et vilkår for kvinnefrigjøring. Norsk arbeidsliv er sterkt kjønnsdelt og de kvinnedominerte yrkene er underbetalt i forhold til sammenlignbare mannsdominerte yrker. Kvinner har lavere gjennomsnittlig inntekt enn menn, uansett yrke, bransje, utdannelse eller stilling. Vi ser en utvikling mot mer markedsbestemte lønninger og økende lønnsforskjeller, også i offentlig sektor. Oppsplitting i ulike tariffoverenskomster og stor vekt på lokale lønnsforhandlinger svekker store kvinnegruppers forhandlingsog kampkraft. Statens bruk av tvungen lønnsnemd i offentlig sektor er en klar innskrenkning av kvinners streikerett. Tradisjonelle kvinneyrker må oppvurderes og likestilles med mannsdominerte yrker. Målet er å oppheve kjønnsdelingen i arbeidslivet og oppnå lik lønn for kvinner og menn. Det store flertallet av kvinnene har felles interesse i å stå sammen for å heve verdsettinga av kvinners arbeid og kompetanse og for at alle skal ha ei lønn å leve av. Nesten halvparten av alle norske kvinner jobber deltid. Mange kan eller vil ikke jobbe fulltid, men andelen kvinner som jobber ufrivillig deltid fordi de ikke får heltidsjobb øker. Vi krever derfor at regjeringa lovfester retten til heltidsarbeid. sosial dumping og kvinners rettigheter i arbeidslivet I både privat og offentlig sektor skjer en outsourcing eller utskilling av visse deler av virksomheten. Renhold var den første funksjonen som ble skilt ut, noe som førte til dårligere og mer usikre arbeidsforhold for de ansatte. Når ulike yrkesgrupper på samme arbeidsplass har ulike arbeidsgivere og ulike lønnssystemer så undergraver dette muligheten til felles kamp for bedre lønns- og arbeidsforhold. Fagbevegelsen spiller en avgjørende rolle i kampen mot sosial dumping. Mange utenlandske kvinner jobber i norske hjem som hushjelper, au-pair eller renholdere. Felles for denne gruppa er at arbeidet er dårlig betalt, de har få rettigheter som arbeidstakere og de er ikke fagorganisert og kan derfor ikke kreve tarifflønn. Verst stilt er de som jobber som au-pair. De er offisielt i landet på kulturutveksling og de er totalt prisgitt sin vertsfamilie. Kvinnefronten krever at au-pair-ordningen reguleres slik at kvinnene får vanlig arbeidstillatelse slik at de også kan kreve ei lønn å leve av. Fagbevegelsen må i større grad prioritere arbeidet med å organisere og sikre kvinner i den uformelle sektoren arbeidstakerrettigheter. Til tross for nei i to folkeavstemninger om norsk medlemskap i EU er vi underlagt EU s regelverk gjennom EØS-avtalen. Her blir vi pålagt direktiver som undergraver arbeidstakeres rettigheter, som vil føre til økt privatisering av offentlig sektor og som 13
14 undergraver det norske folkestyret. Kvinnefronten ser det som avgjørende at Norges sjølråderett opprettholdes og forsvares. privatisering av offentlig sektor Offentlig sektor preges av nedskjæringer og privatisering. Den kommunale fattigdommen er økende, mens staten blir rikere. Flertallet av arbeidstakere innenfor kommunal og statlig sektor er kvinner. Kvinner er avhengig av en sterk velferdsstat både som arbeidstakere og brukere. Privatisering av offentlige ytelser dreier seg om overgang fra offentlig styring ut fra samfunnsmessige behov, til privat styring ut fra hensyn til økonomi og profitt, eller til privat ansvar i den enkelte familie. Kvinnefronten er i mot en markedsorientert tenkemåte i offentlig sektor. Kvinnefronten er i mot at sykehusene er organisert som foretak og skal drives med overskudd. Dette truer blant annet lokalsykehusene og kvinners fødetilbud, og bidrar til at penger settes framfor helse. Vi ønsker at sykehusene skal drives etter befolkningens behov og være under folkevalgt kontroll. utbygging av velferdsstaten Dagens velferdsstat må styrkes. Utbygging av velferdsstaten er et resultat av arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsens innsats. Det er ikke rom for nedskjæringer i tilbudet. Alternativene er privat ansvar i familien og private tjenester tilgjengelig for dem som har råd. Kvinner er avhengig av velferdsstaten både som brukere og som arbeidstakere. Angrep på velferdsstaten er derfor først og fremst et angrep på kvinners økonomiske selvstendighet. Folketrygden og de universelle trygdeytelsene var en viktig seier for kvinners rettigheter og står i sterk motsetning til de forsikringsbaserte ordningene knyttet til yrkesaktivitet som man har i Europa forøvrig. De siste årene har stortingspolitikere og regjering hevda at velferdsstaten er for dyr. De bruker fremtidens eldrebølge som skremselsbilde. Men det økende antall pensjonister er ikke problemet. Det er imidlertid dårlig kommuneøkonomi som betyr nedlegging av tjenester og manglende tilrettelegging for å få folk i arbeid. Sosiale 14
15 rettigheter og universelle ordninger undergraves med slagord som arbeidslinja og treffsikre ordninger. Med arbeidslinja antyder regjeringen at folk heller vil gå på trygd enn å arbeide, derfor må vi tvinges. enslige mødres rettigheter Enslige mødre har nå som hovedregel mistet retten til overgangsstønad etter at barnet er fylt tre år. Dagens bidragsregler representerer et av de største tilbakeslagene for aleneforeldre (som i all hovedsak er alenemødre). Reglene legger opp til en kostnadsmodell for beregning av bidrag som er meget komplisert. Tidligere var det en sats som var en prosentsats av bidragspliktiges inntekt. Nå beregnes bidraget ut fra hva barnet koster, og modellen skal belønne samvær med barn. Men satsene for hva det koster å ha barn er satt gjennomgående lavt og fradrag for samvær med barn er satt tilsvarende høyt. For mange kvinner er resultatet av de nye reglene at forsørgerbyrden i langt større grad overføres på dem, som i utgangspunktet har svak økonomi. De nye bidragsreglene medfører også at barn som bor hos forelder som er uføretrygdet eller har dagpenger som arbeidsledig, får redusert barnebidragene på grunn av at husstanden mottar barnetillegg i ytelsene. Denne samordningen av barnetillegg og barnebidragene slår uheldig ut for mange allerede økonomisk svake familier. Det er uansett tillegg som ikke skal tilfalle bidragsbetaleren, men barna. Kvinnefronten ser angrep på enslige mødre som angrep på alle kvinner, det handler både om muligheten for økonomisk selvstendighet og om kvinnesyn. rett til attføring og uførepensjon er sterkt redusert Mange typiske kvinnelidelser, som for eksempel fibromyalgi, vurderes i dag som en symptomdiagnose i folketrygden, noe som gir langt dårligere rettigheter enn en sykdomsdiagnose. Langt flere menn enn kvinner får sykdomsdiagnoser og derved inngangsbillett til trygdeytelser. Det er en kjønnsskjev praksis som diskriminerer kvinner, og som bidrar til at kvinner fremdeles forblir økonomisk avhengige ved sykdom eller funksjonshemning. Kvinner får i større grad enn menn bare midlertidig uføretrygd. Kvinnefronten vil sette søkelys på denne kjønnsblindheten som fører til strukturell kjønnsdiskriminering på systemnivå, blant annet når det gjelder velferdsytelser. Kvinnefronten er motstandere av forslag til endringer av uførepensjon som svekker de uføres rettigheter og som særlig vil ramme kvinner. Kvinnefronten vil ha en uførepensjonsordning som gir varig trygghet og som gjør det mulig å leve et vanlig liv og forsørge unger. 15
16 pensjonsvilkår for kvinner Pensjonsforliket i Stortinget har ført til et pensjonssystem som er et stort tilbakeslag for kvinner. År med deltid, omskolering eller utdanning fører til tap i pensjon. Den nye ordningen bygger på idealarbeideren som har jobba minst 40 år i full stilling. Dette systemet vil særlig ramme kvinner, og står i skarp motsetning til alle målsetninger om likestilling. Foreløpig har de ansatte i offentlig sektor klart å bevare sin bruttopensjon og 30 års opptjeningstid for å få full pensjon. Men også disse pensjonene skal i følgje regjeringa tilpasses det nye systemet. Slagord om at det skal lønne seg å jobbe betyr at de som ikke klarer å jobbe fram til pensjonsalder skal straffes økonomisk. Den nye AFP-ordninga i privat sektor har tatt fra tusenvis av kvinner som jobber deltid retten til å gå av med tidlig pensjon. De har ikke hatt høye nok inntekter. De offentlig ansatte kan foreløpig gå av med AFP som før. Kvinnefronten krever at Stortinget stopper innføringen av den kvinnefiendtlige reformen. 6-timers normalarbeidsdag 6 timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon for kvinner og menn er en viktig samfunnsreform og et viktig grunnlag for å bedre kvinners liv. 6-timersdagen gir flere kvinner mulighet for full jobb, full lønn og økonomisk selvstendighet. En lønn å leve av og ikke minst, tid til å leve er svært viktig for å nå hovedmålet, kvinnefrigjøring. Daglig forkorting av arbeidstiden med full lønnskompensasjon vil føre til mer lik fordeling av arbeid og inntekter. Dette vil gjøre det lettere å endre den tradisjonelle arbeidsdelinga i hjemmene. kvinnefronten vil: Delta i og støtte kampen for likelønn og ei lønn å leve av. Kjempe mot tvungen deltid og små stillingsandeler. Lovfeste retten til heltidsstillinger. Kjempe for at kvinners utdanning, erfaring og kunnskap blir anerkjent på lik linje med menns. Sette søkelys på bruk av midlertidige ansettelser og ulike former for sosial dumping. At regjeringen legger ned veto mot EU-direktiv som fører til sosial dump- 16
17 ing og undergraver norske lønns- og arbeidsvilkår og bidrar til nedbygging av velferdsstaten. Ha en pensjonsordning som sikrer alle kvinner gode pensjonsvilkår. Forsvare bruttopensjon og 30 års opptjening i offentlig sektor. Gå imot forslaget til ny uføretrygd som svekker de uføres rettigheter og særlig rammer kvinner. Jobbe for 6 timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon. Jobbe for prøveprosjekter med 6 timers arbeidsdag både i offentlig og privat sektor. Jobbe for nasjonale minstenormer for sosialhjelp, og heving av stønaden. Jobbe aktivt for å skape en sterk opinion mot myndighetenes arbeidslinje og treffsikre ordninger, og avsløre ideologien som ligger bak. Ha en styrking av enslige foreldres økonomi. Fjerne kontantstøtten. Ha sikre velferdsordninger som gir kvinner tilstrekkelig økonomi til et selvstendig liv ved sykdom eller funksjonshemning. Kreve en mer aktiv inkludering av minoritetskvinner i arbeidsmarkedet: spesifikke tiltak som gir flere kvinner med minoritetsbakgrunn muligheter til å være i jobb. Ha bedre godkjenningsordninger for utdanning og yrkeserfaring fra andre land. I tilfeller der det er behov for det, må det legges til rette for tilleggsutdanning for å tilpasse utdanning/erfaring til norske forhold. Arbeide for å styrke de sosiale rettighetene til kvinner som er selvstendig næringsdrivende. Jobbe for å videreutvikle Kvinner på tvers som et samarbeid mellom kvinnedominerte fagforeninger, kvinneorganisasjoner og interesseorganisasjoner. Være en del av nei-alliansen i Norge og samarbeide med kvinneorganisasjoner i Europa. 17
18 VOLD MOT KVINNER 18
19 Vold mot kvinner tar mange ulike former: voldtekter, privat vold, strukturell vold (i krig), tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og ved tradisjoner og riter som er skadelige og dødelige, for kvinner. Mange steder i verden er det forbundet med stor fare å elske den en vil. Lesbiske, bifile og transpersoner utsettes for vold og trakassering. vold rammer kvinner i alle typer kulturer, yrkesgrupper, i alle klasser og samfunnslag. Viktige prinsipper: Et liv uten vold er en menneskerett. Menns vold mot kvinner er et globalt fenomen, og er til hinder for kvinners rett til liv, helse, selvstendighet, utvikling og frihet. Skal kvinner ha samme livsmuligheter som menn, er det avgjørende at menns vold mot kvinner tar slutt. Felles for all vold som retter seg mot kvinner er at den blir bagatellisert, normalisert, omtalt som husbråk / familetragedier, sett på som enkelthendelser eller tilskrevet andre kulturer. vold i nære relasjoner 1/3 av kvinner i verden vil oppleve grov vold fra en av sine nærmeste i løpet av livet. I Norge oppgir nesten hver tiende kvinne å ha vært utsatt for livstruende vold. Nesten hver tiende kvinne har vært utsatt for voldtekt. Vold i hjemmet er en av hovedårsakene til sykdom, skader og død blant kvinner verden over. Fysisk og psykisk mishandling, trusler, påtvungne seksuelle handlinger, voldtekt, drapsforsøk og drap blir begått mot kvinner av partnere, fedre, brødre og andre mannlige slektninger og menn i omgangskretsen. Å frata kvinner tilgang til økonomiske ressurser, og å isolere kvinner sosialt er metoder som blir brukt for å kunne utøve vold, og er i seg selv en del av volden. Den/de som mishandler tar kontroll med og styring over livet til den som blir mishandlet. Angst og frykt skapes, og kvinnen blir påført skyld og skam. Dette gjør det vanskelig for kvinner å komme ut av mishandlingsforholdet. Frykt for utstøting og tap av familien er også faktorer som gjør det vanskelig for kvinner å bryte ut av voldelige og undertrykkende familieforhold. Kvinner med minoritetsbakgrunn er ekstra sårbare fordi de ofte mangler nettverk, språk, økonomi og kunnskap om rettigheter. Kvinner som kommer til Norge på familieetablering må være gift i 3 år før de får oppholdstillatelse på sjølstendig grunnlag. Denne 3-års-regelen er til særlig hinder for kvinner som lever i voldelige forhold, men som ønsker å bli i Norge. kropp som salgsvare I Norge er det ulovlig å kjøpe sex. Kvinnefrontens mål er et samfunn uten prostitusjon. Prostitusjon er en del av menns vold mot kvinner. Prostitusjon er et resultat av manglende likestilling, og en årsak til manglende likestilling. Prostitusjon gir 19
20 kvinner alvorlige psykiske og fysiske helseskader og er et uttrykk for kvinners underordnede stilling i alle samfunn. Pornoindustrien bruker og begår overgrep mot kvinner både i og utenfor industrien. Pornografien seksualiserer det ujevne maktforholdet mellom kvinner og menn i samfunnet. Pornoen alminneliggjør, rettferdiggjør, forherliger og oppfordrer til undertrykking og vold mot kvinner. Pornoens kvinnesyn og syn på seksualitet vanskeliggjør vilkårene for seksuell utfoldelse og nytelse. Pornoindustrien lyver om sex og er gjennomsyret av rasisme, voldtektsscenarioer og seksualisering av barn og unge. Porno er blitt mainstream, pornoestetikken har tatt over media og reklameindustrien og senker derved terskelen for hvordan kvinner fremstilles. Kvinnefronten skiller mellom pornografi og erotiske tekster eller bilder. Vi tar avstand fra å kalle positive erotiske/seksuelle framstillinger for pornografi. Kvinnefronten tar avstand fra porno på bakgrunn av at det er vold mot kvinner, ikke av puritanistiske eller moralistiske årsaker. I den grad framvisning av bildemateriale blir brukt som metode i kampen mot pornografi, skal dette skje uten at vi gjentar pornoens overgrep mot pornoaktørene. Dette betyr at pornoaktørenes identitet skal skjules så langt det går. Kvinnefronten er mot å bruke kvinnekroppen som vare og/eller dekorasjon som ved stripping, toppløs servering, bruk av kvinner i ukeblader, på nett og i media for å selge produkter. I mars 2010 innførte Island en lov mot strippeklubber og mot å utnytte folks nakenhet i forretningssammenheng. Kvinnefronten vil at det skal gjennomføres en tilsvarende lov i Norge. Vold mot kvinner er et resultat av manglende likestilling og en årsak til manglende likestilling. Vold gir kvinner alvorlige psykiske og fysiske helseskader og er et utrykk for kvinners underordnede stilling i alle samfunn. 20
21 kvinnefronten vil: At krisesentrene, voldtektsmottak og støttesentre mot incest sikres drift og gjøres tilgjengelig for alle kvinner og deres barn. At det er voldsutøveren som må forlate hjemmet, ikke kvinnen og barna. Opprette egne krisesenter for menn. At politi, rettsvesen, trygdeetat, sosialkontor og politikere øker sin kunnskap om vold mot kvinner, slik at kvinner og barn får reell beskyttelse mot voldelige menn og familiemedlemmer. At det utarbeides handlingsplaner mot vold i nære relasjoner i alle kommuner. At det bygges opp spesialkompetanse på vold mot utsatte grupper, som for eksempel kvinner i prostitusjon, utenlandske kvinner i relativ isolasjon og kvinner med funksjonshemning. Oppheve 3-årsregelen ved familieetablering. At gutter og menn, særlig gjennom skolevesenet, får kunnskap om skadene kvinnemishandling påfører kvinner, og om at kjøp av prostitusjon er ulovlig. Sette søkelys på norske prostitusjonskunder i utlandet, både turister, militære, politikere og andre menn på jobbreiser. Synliggjøre og ansvarliggjøre kundene i prostitusjon. At ofre for traffikking ikke blir sendt ut av landet eller dømt og fengslet for å ha oppgitt falsk identitet. De må få permantent opphold og beskyttelse. At psykiske langtidseffekter ved prostitusjon skal kartlegges. Motarbeide alle forsøk på å skape en prostitusjonskultur gjennom pornografi, stripping, reklame og medias fremstilling av kvinner som varer. Innføre lovforbud mot strippeklubber. Samle og spre kunnskap om sammenhengen mellom porno og andre former for seksualisert undertrykking, og belyse hvordan ny teknologi brukes for å spre pornograf 21
22 RÅDERETT OVER EIGEN KROPP 22
23 Kvinner skal ha råderett over eigen kropp, seksualitet og reproduksjon. Det er ein føresetnad for full kvinnefrigjering. Trygg abort, prevensjon, svangerskap og fødsel er viktige for kvinner si helse. Kvinner i Noreg har lovfesta rett til sjølvbestemt abort. Medisinsk abort er tilgjengeleg på dei fleste sjukehus som utfører abort, naudprevensjon er i sal utan resept på alle apotek, og kvinner mellom 16 og 20 år har rett til subsidierte p-piller. abort Lov om sjølvbestemt abort vart innført i 1979, men lova vert ofte utsett for angrep av ulike former. Sist med forslaget om reservasjonsrett i Abort vert forferdeleggjort mellom anna gjennom usanne overdimensjoneringar av psykiske problem etter abort. Kvinnefronten sin strategi mot forferdeleggjering er å slå fast offentleg at kvinner har moralsk kapasitet til å avgjera dette spørsmålet sjølv, gjennom heile svangerskapet. Kvinnefronten meiner det er akseptabelt å bruke ein mindre sikker prevensjon for så å ta abort dersom den sviktar. At perfekt prevensjon vil få abort til å forsvinne er ein myte som må avlivast. Vi avviser at kvinner som ynskjer abort blir sett i ei slik særstilling ved at helsepersonell kan reservera seg mot å utføra inngrepet. Endringar i behandling og tilgang til abortmetoder eller mellom anna naudprevensjon har vore forseinka grunna politisk motstand. Trass i dette virkar grunnprinsippet i lova ikkje å vera truga. prevensjon Ingen prevensjonsmetode er uproblematisk eller perfekt. Kvinner, både i Noreg og elles i verda lever under ulike tilhøve, og har ulike behov for prevensjon, ut frå seksuell praksis, alder, hygieniske forhold o.l. Prevensjon skal hindre graviditet og/ eller verne mot seksuelt overførbare sjukdommar. For å ta rette val om prevensjon treng vi god informasjon. Med utvikling av HIV-epidemien i verda, er val av prevensjonsmiddel mange stader livsviktig. Bruk av kondom og femidom (kvinneleg kondom) kan forebygge spreiinga av HIV/AIDS. gravide Arbeidslivet er lite tilrettelagt for gravide. Kvinnefronten må arbeida for betre regelverk og høve til å stille krav om tilrettelegging, slik at den gravide kan stå i sin jobb så lenge ho ynskjer det. Kvinnefronten stiller krav om auka styrking av gravide kvinner sitt rettsvern. Kvinnefronten har kjempa mot nedlegging av fødeavdelingar og fødestover. Fødselsomsorga har vorte sterkt sentralisert dei siste 30 åra, og angrepa har auka etter at staten overtok sjukehusa og omgjorde dei til føretak. Dette er i tråd med IMF og GATS sine mål om privatisering av helsetenester. Slik rammar globaliseringa av den kapitalistiske økonomien også helsa til kvinner i Noreg, som i resten av verda. Kvinnefronten vil ha slutt på sentraliseringa av fødetilbodet, og krev i samarbeid med brukarane meir differensiert fødselsomsorg på dei store avdelingane. 23
24 internasjonalt Kvinnefronten har eit stort nettverk av internasjonale kontaktar som gir oss kunnskap om kva krav våre søstrer stiller. Vårt arbeid skjer på deira premiss. Blant anna støttar vi kravet om at kvinneorganisasjonar må vera med i utarbeidinga av prevensjonsprogram og helseprogram for mor og barn. I størstedelen av verda er abortsituasjonen for kvinner verre enn i Skandinavia. Abortlovene er strenge, og i mange land er abort illegalt. Dette, og dårlege hygieniske forhold kring abortinngrepet, fører til sjukdom, lemlesting og død for hundretusenvis av kvinner kvart år. Kvart fjerde påbegynte svangerskap vert avbrote med provosert abort. Av 50 millionar provoserte aborter kvart år vert 20 millionar utført under forhold som er risikable for kvinner kvinner dør kvart år av farlege abortar. Medikamentell abort med bruk av misoprostol har redusert dette. Der abort er illegalt, opnar det for ein kriminell marknad, der den abortsøkjande kvinna blir utnytta både økonomisk og seksuelt, og ho kan verte behandla av ukunnige folk. Kvinner som lever i flyktningleirar har spesielt høg dødsrisiko som følgje av svangerskap, bl.a. etter farlege aborter. Dei har mindre kontroll over eigen reproduktiv helse enn kvinner i meir normal livssituasjon. Dei er og meir i risiko for HIV-smitte. Det finnes mange døme på at tvungen prevensjon, sterilisering og abort blir nytta mot minoritetar, mot fattige kvinner, mot utviklingshemma og som befolkningskontroll. Kvinnefronten går mot all tvang, både når det gjeld prevensjon, abort og fødsel. Vi vil være med på å spreie opplysning om konsekvensane av kjønnslemlesting, og om lovverket vi no har fått i Noreg. kvinnefronten vil: At fødeavdelingar, fødestuer, barselavdelingar og liknande må tilretteleggas for kvinner med funksjonshemning. At rett til ammefri skal lovbestemmes. Arbeide for gratis og sikker prevensjon, og gratis prevensjonsrådgjeving, til alle, og auka andel av kondombruk som ein strategi for å forebygge spreidning av kjønnsykdommer. 24
TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?
-Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle
DetaljerOSLO. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?
1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? Ap ønsker ikke anbudsprosesser der det konkurreres på ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Grunnleggende velferdstjenester
DetaljerBERGEN. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?
1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG støtter ikke privatisering av offentlige tjenester. Kommersielle aktører er neppe de beste til å ta vare
DetaljerTROMSØ. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?
Høyre har ikke svart på noen av spørsmålene. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? Ap sier ja, uten forbehold. Det er slutt med privatisering dersom
DetaljerHøyre har ikke svart på noen av spørsmålene, de sier «Vi ser ikke at disse spørsmålene er relatert til fylkeskommunen så vi avstår fra å svare»
Høyre har ikke svart på noen av spørsmålene, de sier «Vi ser ikke at disse spørsmålene er relatert til fylkeskommunen så vi avstår fra å svare» 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting
Detaljer2 Familiemønster og samlivsformer, livsfaseseremoniar. 5 Barns rettar og foreldrerolla. 8 Demokrati og verdiar
1 Kvardagslege tema og sosial omgang 2 Familiemønster og samlivsformer, livsfaseseremoniar og høgtider 3 Likestilling og vern mot diskriminering 4 Helse, med særleg vekt på seksuell helse og rusmiddelbruk
DetaljerPrinsipprogram. Kvinners livsvilkår
Prinsipprogram Kvinners livsvilkår Norske Kvinners Sanitetsforening er en frivillig organisasjon som er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Målet er å være den ledende organisasjonen knyttet til
DetaljerE R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet
V R D - D O K U M N T Retten til et liv uten vold Krisesenter sekretariatet Visjon Alle som opplever vold i nære relasjoner skal få oppfylt sin rett til den hjelpen de har behov for. De skal møtes med
DetaljerProgrammet til Kvinnefronten - Nynorsk Vedtatt på landsmøtet november 2018
1 Kvinnefronten er ein radikal feministisk organisasjon som vil forandre verda og ha full kvinnefrigjering. Kvinnefronten er ein partipolitisk uavhengig medlemsorganisasjon. Vi driv eit omfattande og allsidig
DetaljerDet neste er vigsel (bryllup). Etter bryllupet sender vigsler papirer tilbake til skatteetaten. Man mottar etter få uker bryllupsattest i posten.
1 Ekteskap er en samfunnsordning som legaliserer samlivet mellom voksne personer. Det gir juridiske rettigheter til barna. Det danner også en regulerende ramme om familielivet. Ekteskapsloven gir regler
DetaljerÅ KOMME UT AV VOLDSSPIRALEN - KVINNER MED MINORITETSBAKGRUNN
Å KOMME UT AV VOLDSSPIRALEN - KVINNER MED MINORITETSBAKGRUNN Nasjonal konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner 24.10.17 Fakhra Salimi Leder, MiRA- Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn
Detaljer25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner
25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et
DetaljerDet er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene.
KORT KAMPANJEN 1 2 Kampanjen mot sexkjøp og menneskehandel er en av flere aktiviteter som skal gjennomføres i forbindelse med Året for like muligheter. Hovedmålsettingen er å fremme like muligheter for
Detaljer1.Rettsikkerhet = Demokrati - Beskytt kvinner i det offentlige om", IKKF. 2.Stopp kvinnehets i det offentlige rom - Rettsikkerhet = Demokrati", IKKF
Her følger listen over alle innkomne paroleforslag til årets 8.marstog. AU har delt forslagene inn etter tema for å gjøre det lettere å orientere seg. Videre har vi laget en innstilling hvor vi har valgt
Detaljer- LIKE MULIGHETER FOR FORSKJELLIGE FOLK HVA ER LIKESTILLING?
LIKESTILLING - LIKE MULIGHETER FOR FORSKJELLIGE FOLK HVA ER LIKESTILLING? Likestilling = å plassere likt Likestilling er utjevning av sosiale forskjeller. Det betyr ikke at en gruppe skal ha/få mer enn
DetaljerNonverbal kommunikasjon
Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold
DetaljerErfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia
Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Fagdag om Syria og bosetting av syriske flyktninger i Tyrkia 28.3.14 Vivien Wrede-Holm Tyrkia - bakgrunnsdata Tyrkia ble opprettet 1923 Styresett: republikk
DetaljerHØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU)
Postboks 516 4004 Stavanger Stavanger 08.07.04 HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Kvinnegruppa Ottar har gått gjennom NOU 2004:5 utfra en vurdering av kvinners situasjon i forhold
DetaljerFolketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen
Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall
DetaljerI dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.
1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.
Detaljer124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN
124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN Formannskapet behandlet i møte 19.08.2008 Formannskapet vedtak: Som en del av den offentlige sektor, er vår høringsuttalelse selvsagt preget
Detaljer- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1
Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.
DetaljerReproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk
Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Et utviklingsanliggende Et menneskerettighetsanliggende Et sensitivt og kontroversielt område Karl Evang-seminaret 18. oktober
DetaljerPlan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune
Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune Innhold... 1 Mål for arbeidet... 2 Bekjempe rasisme og diskriminering... 2 Bedre integrering... 2 Fremme integrering for å forebygge
DetaljerModellen vår. Jens Stoltenberg
Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne
DetaljerFNs konvensjon om barnets rettigheter
Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre
DetaljerStatsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling
1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og
DetaljerProstitusjon, gråsoner og sårbarhet. Ulla Bjørndahl Pro Sentret Årskonferanse i NFSS «Seksualitet på mange arenaer»
Prostitusjon, gråsoner og sårbarhet Ulla Bjørndahl Pro Sentret Årskonferanse i NFSS «Seksualitet på mange arenaer» 07.03.17 Hva er prostitusjon? Prostitusjon Vi definerer prostitusjon som kjøp og salg
DetaljerFra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad
Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
DetaljerForslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING. Tillitsvalgtes svar.
Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Tillitsvalgtes svar. Innholdsfortegnelse Innledning... 3 FOKUSOMRÅDER... 3 2. OPPLÆRING OG FAGLIG UTVIKLING... 4 3. LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR...
DetaljerMenneskerettar og diskriminering. Del 1: Menneskerettar
Menneskerettar og diskriminering FELLESKURS 11.01.2018 Del 1: Menneskerettar Mann? Kvinne? Eit anna kjønn? 1 Nasjonalitet? Religion? Språk? Hudfarge? Pengar? Legning? Politikk? Kriminell? 2 Kva er eit
Detaljer11Jeg i arbeidslivet
11Jeg i arbeidslivet Arbeidsmarkedet Arbeidsmarkedet er stadig i utvikling. En kan forvente å måtte skifte yrke flere ganger i løpet av en arbeidskarriere. Arbeidsmarkedet blir mer internasjonalt. Flest
DetaljerRøde Kors - prinsippene
Røde Kors - prinsippene Røde Kors-prinsippene er kjernen i vårt verdigrunnlag, og legger rammene for all aktivitet i Røde Kors Ungdom. Humanitet Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe
DetaljerRetningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016
Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Nord-Trøndelag fylkeskommune som arbeidsgiver Vedtatt: RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Nord-Trøndelag fylkeskommune
DetaljerARBEIDSPROGRAM
Landsstyrets innstilling til ARBEIDSPROGRAM for FRI Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold i perioden 2018-2020 Innhold: Satsingsområde 1: Familier...1 Satsingsområde 2: Et godt helsetilbud til
DetaljerHelse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver. Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen
Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen Helse som menneskerettighet: Er retten universell? Har alle
DetaljerHomo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010
Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen
DetaljerProtokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)
Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen
DetaljerPrinsipprogram Sak: GF 07/11
Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta
DetaljerSysselsetting og inkludering. Like muligheter til å delta i det norske velferdsstaten: Carmen Freire Aalberg
Sysselsetting og inkludering Like muligheter til å delta i det norske velferdsstaten: Carmen Freire Aalberg Medlem av etnisk og likestillingsgruppe i SV Velferdskonferansen 06.03.06 Sysselsetting Diskriminering
DetaljerDet ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes
Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget
DetaljerKRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad
KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad Er du utrygg i hjemmet ditt? Får du høre at du ikke er noe verdt? Blir du truet eller slått? Er du blitt seksuelt
DetaljerRETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING
Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Innholdsfortegnelse Innledning...3 FOKUSOMRÅDER...3 2. OPPLÆRING OG FAGLIG UTVIKLING...4 3. LØNN...4 4. LIVSFASER...4 5. REKRUTTERING...4
DetaljerModul 1: Hva er menneskehandel?
Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden
DetaljerPrinsipprogram Sak: GF 08/10
Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta
DetaljerPROSJEKTPORTEFØLJE 2019
PROSJEKTPORTEFØLJE 2019 LS INFO 8/2019 LIKESTILLINGSSENTERET Likestillingssenteret er et tverrfaglig kompetansesenter med likestilling som fagområde. Vår visjon er like muligheter for alle, og vår målsetting
DetaljerVerdenserklæringen om menneskerettigheter
Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet
DetaljerNettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier
Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier KH1 Lysbilde 2 KH1 Vi arbeider for barns rettigheter Vår oppgave er å være pådrivere for at samfunnet skal innfri FNs konvensjon
DetaljerHVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?
HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller
DetaljerEt viktig veivalg. Bruk stemmeretten ved valget 2019
Et viktig veivalg Bruk stemmeretten ved valget 2019 Et viktig veivalg Hvem som styrer i kommunene og fylkene er viktig for velferden vår, for jobben vår og for stedet vi bor på. Kommunene har ansvar for
DetaljerFOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon
NAV 14-05.05 FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon Den som får barn ved fødsel eller adopsjon, og er medlem av folketrygden, har rett på foreldrepenger eller engangsstønad. Du finner mer
DetaljerSak 2 Hovedresolusjoner
Sak 2 Hovedresolusjoner Redaksjonskomiteens innstilling del 1 av 2: - SVs plan for å redusere ulikhet i Norge - SVs plan for klimakutt: En grønn politikk for de mange ikke en grå for de få Dato: 30.3.2019
DetaljerRENDALEN KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING Vedtatt i kommunestyret sak 17/12.
RENDALEN KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING 2012-2015 Vedtatt i kommunestyret 03.05.sak 17/12. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 LOVBESTEMMELSE 3 - Lov om likestilling mellom kjønnene - Kommuneloven - Arbeidsmiljøloven
DetaljerTema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:
Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med
DetaljerEn internasjonal bevegelse blir til
En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av
DetaljerAMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ. Skamløs
AMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ Skamløs Kjære deg som blir fortalt at du må være stille og ta liten plass som ikke får ha de vennene du vil, eller velge utdanning og jobb selv som aldri blir
DetaljerE T I R E T S K E N I N G S - N. For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet. Side: 1
E T I R E T S K E N I N G S - L I N J E R For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet Side: 1 Formål Dette dokumentet omhandler vår ideologi, våre verdier, normer og holdninger og er tuftet på
DetaljerILO KJERNEKONVENSJONER
Ressursdokument: ILO-kjernekonvensjoner ILO KJERNEKONVENSJONER ILOs åtte kjernekonvensjoner, eller menneskerettighetskonvensjoner, setter minimumsstandarder for arbeidslivet. Kjernekonvensjoner kan deles
DetaljerÆren sitter i de andres blikk om ære og sosial kontroll
Æren sitter i de andres blikk om ære og sosial kontroll Temadag 16. mars 2017 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Eva Torill Jacobsen Regionalkoordinator, IMDi Øst etj@imdi.no +47 957 70 656 Handlingsplanen
DetaljerKva skjer i skulen og i skulehelsetenesta?
FYLKESMANNEN I HORDALAND, Konferanse om seksuell helse 13. november 2017 Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta? Agnes C W Giertsen, Helsesøster og høgskolelektor KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT.eller
DetaljerHøringsuttalelse til NOU 2012:15 Politikk for likestilling
Høringsuttalelse til NOU 2012:15 Politikk for likestilling Høgskolen i Sør-Trøndelag januar 2013 (HiST) 1 Bakgrunn for brevet 1 Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) viser til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets
DetaljerKvinner på Tvers 18-19 september 2004
Kvinner på Tvers 18-19 september 2004?Tar de arbeidslivet fra oss? Carmen Pereira DISPOSISJON Presentasjon Forslagene fra Arbeidslivesutvalget - konsekvensene for kvinner med ikke-vestlig bakgrunn Andre
DetaljerPrinsipprogram. Behandling
Prinsipprogram Behandling Prinsipprogrammet beskriver de prinsippene som ligger til grunn for unge funksjonshemmedes politiske og organisatoriske virke. Prinsipprogrammet skal være et dokument som både
DetaljerStegene og artiklene m/kontrollspørsmål
Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,
DetaljerMyndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.
Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering
DetaljerFeministisk manifest Vedtatt på Sosialistisk Ungdoms 21. ordinære landsmøte, Follo folkehøyskole 24 27. juni 2006 1
Feministisk manifest Vedtatt på Sosialistisk Ungdoms 1. ordinære landsmøte, Follo folkehøyskole. juni 00 1 1 1 1 1 1 1 0 1 0 1 0 1 0 1 En feministisk kamp Å være feminist er å kjempe for et samfunn der
DetaljerTeknas politikkdokument om arbeidsliv
Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi
DetaljerKRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for.
KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn også for menn Er du utrygg i ditt eget hjem? Får du høre at du ikke er noe verdt?
DetaljerSlik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter
Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke
DetaljerHøstkonferanse 1. og 2. oktober 2013
Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet
DetaljerOfrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel
Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere
DetaljerInformasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel
Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere
DetaljerLikestillingens balansekunster
Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som
DetaljerOslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid.
Oslo, 23.09.16 Innspill til Bergens barn byens fremtid. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til Bergens barn byens fremtid. Felles plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk
DetaljerSamarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen
Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet
DetaljerSex som funker. Anette Remme. prosjektleder
Sex som funker Anette Remme prosjektleder anette@ungefunksjonshemmede.no Unge funksjonshemmede 35 medlemsorganisasjoner over 25 000 unge med funksjonshemminger og/eller kroniske sykdommer. Representerer
DetaljerStortingsvalg 2017: Voldtekt på dagsorden Nei er Nei!
Stortingsvalg 017: Voldtekt på dagsorden Nei er Nei! Voldtekt er et omfattende samfunnsproblem i Norge. Nesten hver tiende kvinne oppgir å ha vært utsatt for voldtekt minst én gang i løpet av livet. Også
DetaljerTrygg i egen seksualitet. Kurs om kjønn, seksualitet og grenser for ansatte med utviklingshemmede brukere
Trygg i egen seksualitet Kurs om kjønn, seksualitet og grenser for ansatte med utviklingshemmede brukere Hva er Trygg i egen seksualitet? Fagdag/kurs for ansatte som har brukere med lett og moderat utviklingshemming
DetaljerFordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet
Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/
DetaljerSeksuelle rettigheter: en erklæring fra IPPF
Seksuelle rettigheter: en erklæring fra IPPF Foreningen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter Seksuelle rettigheter: en erklæring fra IPPF Seksuelle rettigheter er også menneskerettigheter.
DetaljerAlles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken
Alles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken Likestillingsutvalget Helhetlig, kunnskapsbasert likestillingspolitikk for framtida Kjønnslikestilling i lys av klasse,
DetaljerBaltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter)
Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Aadne Aasland, Forsker NIBR Nei til EUs Kvinnekonferanse, 29. oktober 2005 Hvorfor relevant? Premiss: Levekår har betydning for
DetaljerForslag nr. 10. Forslagsstiller: Jørgen Foss. Forslag navn: Et trygt, organisert og seriøst arbeidsliv
Forslag nr. 10 Forslagsstiller: Jørgen Foss Forslag navn: Et trygt, organisert og seriøst arbeidsliv Forslag: Vi skal ta på alvor utviklingen vi ser i arbeidslivet. Høy arbeidsledighet, redusert sysselsetting
DetaljerLikelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger
Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn
DetaljerVold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012
Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:
DetaljerPolicy-dokument om kjønn, NMS
, NMS Det Norske Misjonsselskaps (NMS) policy-dokument om kjønn, likestilling og kvinners rettigheter, er et dokument som inneholder de viktigste prinsippene for hvordan NMS skal arbeide med denne tematikken.
DetaljerFamiliepraksis og likestilling i innvandrede familier
Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Fafo-frokost 6.oktober 2009 Hanne C. Kavli og Marjan Nadim Kommentarer: Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt Forsker Thomas Walle Tema
DetaljerSTEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks
STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden
DetaljerARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012
ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,
DetaljerHoldninger til jøder og muslimer i Norge 2017
Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017 Spørsmål og svar: 1. Hvorfor gjennomfører HL-senteret slike spørreundersøkelser om holdninger til minoritetsgrupper? Befolkningsundersøkelser om holdninger
DetaljerVold og seksuelle overgrep mot menneskjer med utviklingshemming. Inge Nordhaug RVTS Vest
Vold og seksuelle overgrep mot menneskjer med utviklingshemming Inge Nordhaug RVTS Vest Psykisk utviklingshemming er å forstå som ei medfødd tilstand som verker på eit menneske sine kognitive og intellektuelle
DetaljerInformasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
DetaljerLM-sak 11-11 Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet
LM-sak 11-11 Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet Innledning Samfunnsviternes hovedstyre oppnevnte i forbindelse med sak 34-08 Likestillings- og diskrimineringspolitikk
DetaljerNFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen
NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene
DetaljerHvor langt er du villig til å gå for kjærligheten
Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å
DetaljerFra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016
Regional koordinator Eva Torill Jacobsen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) etj@imdi.no Mobil: 957 7 0 656 Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse
DetaljerForebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen
Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk
DetaljerFeministisk Manifest for Sosialistisk Ungdom. Vedtatt på Sosialistisk Ungdoms 24. ordinære landsmøte, Hamar 23. 26. juni 2012
Feministisk Manifest for Sosialistisk Ungdom Vedtatt på Sosialistisk Ungdoms 24. ordinære landsmøte, Hamar 23. 26. juni 2012 Feministisk Manifest 2 Innholdsfortegnelse 1 Å VÆRE FEMINIST... 3 2 KAMPEN MOT
Detaljer