Kjøttindustriens klimamål og tiltak for å nå disse

Transkript

1 Kjøttindustriens klimamål og tiltak for å nå disse Kjøttfagdagen 2009, 3. september Thon Hotel Opera, Oslo v/ Haavard Elstrand, adm. dir. NHO Mat og Bio

2 NHO Mat og Bio - Landsforeningen for bedrifter i matindustri og bioproduksjon NHO Mat og Bio er en videreutvikling av tidligere KIFF til en landsforening åpen for alle bransjer/bedrifter innen landbruksbasert industri og foredling. Endring vedtatt april Hovedbransjer: Kjøtt, fjørfe, korn/kraftfôr og skog. Ca 400 medlemsbedrifter med i alt ca årsverk. Omfatter både AS og BA i et balansert fellesskap (unikt i NHO) Virksomhetsidé: En forening med industrielt fokus og som ivaretar de felles interessene til bransjer som over tid vil måtte basere hovedtyngden av foredlingsvirksomheten på et innenlandsk råvaregrunnlag eller arealbruk.

3 Utgangspunktet - Bransjen ønsket å ta ansvar, og komme på offensiven! Klimautfordringene økte i omfang.. Matindustrien nest største energibruker.. Kjøtt utropt til klimaversting (Steinar Lems 4 B er..) Gryende krav om klimamerking (ICA, Tesco) Det er industrien som møter utfordringene i markedet først Styret i KIFFs prinsippvedtak juni 2007: Bransjen har et samfunnsansvar, og ønsker fremstå ansvarlig! Behov for betydelig oppbygging av kunnskap / kompetanse En rekke klimautfordringer løses best i fellesskap / kollektivt Bransjen er tjent med å være proaktiv / offensiv Arb.grp. (KLF, Nortura, NHO Mat og Bio) nedsatt for å utforme felles bransjestrategi på klima Samarbeid med Enova for å kartlegge bransjen energiforbruk

4 Energibruk fordelt på bransjer for matindustrien og settefiskanlegg (SSB-2005) Olje og fett 4 % Frukt og grønsaker 5 % Settefisk 4 % Korn 3 % Fisk 24 % Drikkevarer 6 % For 12 % Kjøtt 16 % Annet 13 % Meieri 13 %

5 Historisk energibruk fordelt på energibærer for kjøtt- og kjøttvareindustrien GWh Olje Gass Fjernvarme Elkjel Prioritert kraft Kilde: NEPAS

6 Akkumulert energisparepotensial innenfor kjøtt- og kjøttvareindustrien som funksjon av investeringskostnad i kr/spart kwh 250 Besparelse Ca kr 70 mill /år Besparelse Ca kr 100 mill /år 200 Enøkpotensial (GWh) Totalt El Termisk ,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4, Kilde: NEPAS Investeringskostnad (kr/kwh)

7 Klimamål for kjøttindustrien - vedtatt av NHO Mat og Bios styre NHO Mat og Bio skal motivere og hjelpe industrien slik at det for bransjen som helhet gjennom kompetanseoppbygging, etablering av nettverk og opplæringspakker oppnås: 1.Bedret energieffektivisering på 20% innen Reduksjon av klimagassutslipp med 30% innen Reduksjon av klimagassutslipp med 66% innen 2030 Avgrensning: F.o.m. henting på gård t.o.m. levering hos grossist og/eller butikk Ambisiøst, men oppnåelig! (samsvarer med mål i klimaforliket..)

8 Verdikjedeperspektivet? - Kjøttindustriens forhold til primærproduksjonen At kjøttindustriens klimamål/ tiltak stopper ved fjøsdøra, betyr ikke at industrien er likegyldig til klimaambisjonene i norsk kjøttprod.: Markedet/forbrukerne vil vurdere produktets klimabidrag ikke sektorens.. Det er industrien som møter markedet først og blir stilt til ansvar.. Omfanget av norsk kjøttprod. avgjørende også for industriens omfang LMDs klimamelding derfor svært viktig for norsk kjøttindustri! Identifiserer og adresserer utfordringene og fastsetter mål / tiltak. Meldingens sondring mellom matsikkerhet og klimautfordringer er også avklarende for fremtidig norsk kjøttproduksjon og derved industri Industrien vil ikke lykkes om ikke hele verdikjeden lykkes! Klimautfordringene er imidlertid dels forskjellig i biologiske produksjonsprosesser og i foredlingsprosesser; krever dels ulike tiltak - Videreutvikler gjerne samarbeidet!

9 Klimameldingens signaler til norsk matindustri LMDs klimamelding har primærproduksjonen som hovedfokus, men inneholder også enkelte utfordringer til hele matverdikjeden, inklusive foredlingsindustrien. Hele matverdikjeden må vise samfunnsansvar ved å redusere utslippene av klimagasser LMD forventer at matindustrien (s.107): Bidrar til utvikling av analyseverktøy (eks. livsløpsanalyser) sammen med myndighetene Gjør bruk av e-sporingsverktøyet i klimaarbeidet Innfører klima- og miljøstyringssystemer Bidrar til gode og effektive transportløsninger Bidrar til minimalisering av svinn og avfall Signalene tas på alvor, og harmonerer godt med de mål og tiltak industrien har definert

10 Mest sentrale tiltak for å nå målene I norsk kjøtt- og fjørfeindustri vil de mest effektive klimatiltakene rette seg mot: (1) Energieffektivisering (2) Prosess- / produktutvikling (3) Utvikling på emballasjesiden (4) Effektiv transport (5) Avfallsreduksjon / Bioenergi (alternativ bruk av avfall) og sist men ikke minst: De mange små daglige tiltak - God driftsledelse er god økonomi og godt miljøarbeid!!

11 (1) Energieffektivisering Bransjen har inngått samarbeidsavtale med Enova: Prosjekttittel: Nettverkssamarbeid og markedsføring av energieffektiviseringspotensial Næringsmiddelindustri Prosjektperiode: Tiltak innen rammen av prosjektet: Etablering av bransjenettverk Konsulentbistand Investeringsstøtte (Kun større investeringer) Budsjettramme: 3,5 millioner kroner (fordelt på kjøtt-, korn/kraftfôr-, bryggeri- og bakeribransjen) Fortsatt ledige plasser i nettverket! (Samling oktober)

12 (2) Prosess- og produktutvikling Tiltak for å ivareta miljøet er aktuelle allerede på produktutviklingsstadiet; - Valg av råvarer - Produksjonsprosesser - Pakking - Avfallshåndtering Nofima, KLF, IN og NHO Mat og Bio kan tilby fagnettverk - Dårlig oppslutning på tilbud i 2008, men nye muligheter..

13 (3) Emballasje Emballasjen skal ivareta mange hensyn : - Ta vare på produktet - Enkel å pakke - Framtre innbydende i butikk Og fra et miljøhensyn. - Generere minst mulig avfall - Ta lite plass i kasse og bil Eksempler på nyere miljøvennlig emballering: - Innpakning i pose fremfor skål (mindre volum, mindre transport og mindre avfall) - Glidelås på emballasje Nofima, KLF, IN og NHO Mat og Bio kan tilby fagnettverk - Dårlig oppslutning på tilbud i 2008, men nye muligheter..

14 (4) Transport Matindustrien er en stor transportbruker. Faktorer som påvirker utslippene: - Transporttype - Fylningsgrad - Strekning - Energibruk - Større biler og gode stamveier er effektive klimavirkemiddel Likevel: Mye tyder imidlertid på at en mer effektiv industri er viktigere for klimaet enn noe økt transport

15 (5) Avfall St.meld. nr 39 peker ut slakteriavfall som et klimaproblem, oppgitt til tonn våtvekt pr år. Men; stor del av dette er såkalte plussprodukter, dvs. produkter som huder og skinn, ull, spiselige biprodukter m.v. Viktige bidrag fra kjøttbransjen vil likevel kunne være: Bedre / alternativ bruk av gjenværende avfall: Dyrefett som bioenergi Holdbarhet på produkt Smarte emballasjeløsninger Opplæring i ulike typer holdbarhetsmerking? Arbeidsgruppe på matavfall nedsatt i samarbeid mellom handelen, Østfoldforskning, NHO Mat og Drikke, NHO Mat og Bio, DLF m.fl.,

16 Oppsummering Det er fastsatt krevende og ambisiøse klimamål - både fra myndigheter og bransje, men nødvendig og riktig! Utfordringen retter seg mot alle aktørene i verdikjeden: Bransjeorganisasjonene: Bidrar til kunnskapsoppbygging, er pådrivere, tar initiativ og legger til rette (fagnettverk, samarbeidsavtaler) m.v. Aktørene: Tar utfordringen, tar ansvar, gjør tiltak og tar i bruk tilgjengelige virkemidler og muligheter. Mange tiltak er også lønnsomme! Myndighetene: Gir incentiver til forskning og bruk av ny teknologi Alle har og må ta sitt klimaansvar for å bygge en fortsatt livskraftig norsk kjøttindustri!