Kjøttindustriens klimamål og tiltak for å nå disse

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kjøttindustriens klimamål og tiltak for å nå disse"

Transkript

1 Kjøttindustriens klimamål og tiltak for å nå disse Kjøttfagdagen 2009, 3. september Thon Hotel Opera, Oslo v/ Haavard Elstrand, adm. dir. NHO Mat og Bio

2 NHO Mat og Bio - Landsforeningen for bedrifter i matindustri og bioproduksjon NHO Mat og Bio er en videreutvikling av tidligere KIFF til en landsforening åpen for alle bransjer/bedrifter innen landbruksbasert industri og foredling. Endring vedtatt april Hovedbransjer: Kjøtt, fjørfe, korn/kraftfôr og skog. Ca 400 medlemsbedrifter med i alt ca årsverk. Omfatter både AS og BA i et balansert fellesskap (unikt i NHO) Virksomhetsidé: En forening med industrielt fokus og som ivaretar de felles interessene til bransjer som over tid vil måtte basere hovedtyngden av foredlingsvirksomheten på et innenlandsk råvaregrunnlag eller arealbruk.

3 Utgangspunktet - Bransjen ønsket å ta ansvar, og komme på offensiven! Klimautfordringene økte i omfang.. Matindustrien nest største energibruker.. Kjøtt utropt til klimaversting (Steinar Lems 4 B er..) Gryende krav om klimamerking (ICA, Tesco) Det er industrien som møter utfordringene i markedet først Styret i KIFFs prinsippvedtak juni 2007: Bransjen har et samfunnsansvar, og ønsker fremstå ansvarlig! Behov for betydelig oppbygging av kunnskap / kompetanse En rekke klimautfordringer løses best i fellesskap / kollektivt Bransjen er tjent med å være proaktiv / offensiv Arb.grp. (KLF, Nortura, NHO Mat og Bio) nedsatt for å utforme felles bransjestrategi på klima Samarbeid med Enova for å kartlegge bransjen energiforbruk

4 Energibruk fordelt på bransjer for matindustrien og settefiskanlegg (SSB-2005) Olje og fett 4 % Frukt og grønsaker 5 % Settefisk 4 % Korn 3 % Fisk 24 % Drikkevarer 6 % For 12 % Kjøtt 16 % Annet 13 % Meieri 13 %

5 Historisk energibruk fordelt på energibærer for kjøtt- og kjøttvareindustrien GWh Olje Gass Fjernvarme Elkjel Prioritert kraft Kilde: NEPAS

6 Akkumulert energisparepotensial innenfor kjøtt- og kjøttvareindustrien som funksjon av investeringskostnad i kr/spart kwh 250 Besparelse Ca kr 70 mill /år Besparelse Ca kr 100 mill /år 200 Enøkpotensial (GWh) Totalt El Termisk ,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4, Kilde: NEPAS Investeringskostnad (kr/kwh)

7 Klimamål for kjøttindustrien - vedtatt av NHO Mat og Bios styre NHO Mat og Bio skal motivere og hjelpe industrien slik at det for bransjen som helhet gjennom kompetanseoppbygging, etablering av nettverk og opplæringspakker oppnås: 1.Bedret energieffektivisering på 20% innen Reduksjon av klimagassutslipp med 30% innen Reduksjon av klimagassutslipp med 66% innen 2030 Avgrensning: F.o.m. henting på gård t.o.m. levering hos grossist og/eller butikk Ambisiøst, men oppnåelig! (samsvarer med mål i klimaforliket..)

8 Verdikjedeperspektivet? - Kjøttindustriens forhold til primærproduksjonen At kjøttindustriens klimamål/ tiltak stopper ved fjøsdøra, betyr ikke at industrien er likegyldig til klimaambisjonene i norsk kjøttprod.: Markedet/forbrukerne vil vurdere produktets klimabidrag ikke sektorens.. Det er industrien som møter markedet først og blir stilt til ansvar.. Omfanget av norsk kjøttprod. avgjørende også for industriens omfang LMDs klimamelding derfor svært viktig for norsk kjøttindustri! Identifiserer og adresserer utfordringene og fastsetter mål / tiltak. Meldingens sondring mellom matsikkerhet og klimautfordringer er også avklarende for fremtidig norsk kjøttproduksjon og derved industri Industrien vil ikke lykkes om ikke hele verdikjeden lykkes! Klimautfordringene er imidlertid dels forskjellig i biologiske produksjonsprosesser og i foredlingsprosesser; krever dels ulike tiltak - Videreutvikler gjerne samarbeidet!

9 Klimameldingens signaler til norsk matindustri LMDs klimamelding har primærproduksjonen som hovedfokus, men inneholder også enkelte utfordringer til hele matverdikjeden, inklusive foredlingsindustrien. Hele matverdikjeden må vise samfunnsansvar ved å redusere utslippene av klimagasser LMD forventer at matindustrien (s.107): Bidrar til utvikling av analyseverktøy (eks. livsløpsanalyser) sammen med myndighetene Gjør bruk av e-sporingsverktøyet i klimaarbeidet Innfører klima- og miljøstyringssystemer Bidrar til gode og effektive transportløsninger Bidrar til minimalisering av svinn og avfall Signalene tas på alvor, og harmonerer godt med de mål og tiltak industrien har definert

10 Mest sentrale tiltak for å nå målene I norsk kjøtt- og fjørfeindustri vil de mest effektive klimatiltakene rette seg mot: (1) Energieffektivisering (2) Prosess- / produktutvikling (3) Utvikling på emballasjesiden (4) Effektiv transport (5) Avfallsreduksjon / Bioenergi (alternativ bruk av avfall) og sist men ikke minst: De mange små daglige tiltak - God driftsledelse er god økonomi og godt miljøarbeid!!

11 (1) Energieffektivisering Bransjen har inngått samarbeidsavtale med Enova: Prosjekttittel: Nettverkssamarbeid og markedsføring av energieffektiviseringspotensial Næringsmiddelindustri Prosjektperiode: Tiltak innen rammen av prosjektet: Etablering av bransjenettverk Konsulentbistand Investeringsstøtte (Kun større investeringer) Budsjettramme: 3,5 millioner kroner (fordelt på kjøtt-, korn/kraftfôr-, bryggeri- og bakeribransjen) Fortsatt ledige plasser i nettverket! (Samling oktober)

12 (2) Prosess- og produktutvikling Tiltak for å ivareta miljøet er aktuelle allerede på produktutviklingsstadiet; - Valg av råvarer - Produksjonsprosesser - Pakking - Avfallshåndtering Nofima, KLF, IN og NHO Mat og Bio kan tilby fagnettverk - Dårlig oppslutning på tilbud i 2008, men nye muligheter..

13 (3) Emballasje Emballasjen skal ivareta mange hensyn : - Ta vare på produktet - Enkel å pakke - Framtre innbydende i butikk Og fra et miljøhensyn. - Generere minst mulig avfall - Ta lite plass i kasse og bil Eksempler på nyere miljøvennlig emballering: - Innpakning i pose fremfor skål (mindre volum, mindre transport og mindre avfall) - Glidelås på emballasje Nofima, KLF, IN og NHO Mat og Bio kan tilby fagnettverk - Dårlig oppslutning på tilbud i 2008, men nye muligheter..

14 (4) Transport Matindustrien er en stor transportbruker. Faktorer som påvirker utslippene: - Transporttype - Fylningsgrad - Strekning - Energibruk - Større biler og gode stamveier er effektive klimavirkemiddel Likevel: Mye tyder imidlertid på at en mer effektiv industri er viktigere for klimaet enn noe økt transport

15 (5) Avfall St.meld. nr 39 peker ut slakteriavfall som et klimaproblem, oppgitt til tonn våtvekt pr år. Men; stor del av dette er såkalte plussprodukter, dvs. produkter som huder og skinn, ull, spiselige biprodukter m.v. Viktige bidrag fra kjøttbransjen vil likevel kunne være: Bedre / alternativ bruk av gjenværende avfall: Dyrefett som bioenergi Holdbarhet på produkt Smarte emballasjeløsninger Opplæring i ulike typer holdbarhetsmerking? Arbeidsgruppe på matavfall nedsatt i samarbeid mellom handelen, Østfoldforskning, NHO Mat og Drikke, NHO Mat og Bio, DLF m.fl.,

16 Oppsummering Det er fastsatt krevende og ambisiøse klimamål - både fra myndigheter og bransje, men nødvendig og riktig! Utfordringen retter seg mot alle aktørene i verdikjeden: Bransjeorganisasjonene: Bidrar til kunnskapsoppbygging, er pådrivere, tar initiativ og legger til rette (fagnettverk, samarbeidsavtaler) m.v. Aktørene: Tar utfordringen, tar ansvar, gjør tiltak og tar i bruk tilgjengelige virkemidler og muligheter. Mange tiltak er også lønnsomme! Myndighetene: Gir incentiver til forskning og bruk av ny teknologi Alle har og må ta sitt klimaansvar for å bygge en fortsatt livskraftig norsk kjøttindustri!

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar Nortura klimastrategier og samfunnsansvar NOFIMA sept 2008 Morten Sollerud 17.09.2008 Kilde:Livestock Long Shadows, FAO 2006 17.09.2008 2 Landbruket står for 9 % av utslippene skogen binder 50% av utslippene!

Detaljer

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Hva betyr dette for kjøtt- og fjørfebransjen? Odd Ture Wang www.norgesgruppen.no 1.Sept 2009 NorgesGruppen - Sentrale konsepter Segment/ konsept Stort supermark

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-

Detaljer

Klimaplanmøte 11.11.2015. Frode Eggan

Klimaplanmøte 11.11.2015. Frode Eggan Marked og produkter Samfunnsansvar og miljø Rammebetingelser Framtidsutsikter Konsernledelse Klimaplanmøte 11.11.2015 Frode Eggan Marked og produkter Samfunnsansvar og miljø Rammebetingelser Framtidsutsikter

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

«Den Norske Modellen» samarbeid om forebygging og reduksjon av matsvinn. Kick-off for nationellt matsvinnssamarbete Stockholm 4.

«Den Norske Modellen» samarbeid om forebygging og reduksjon av matsvinn. Kick-off for nationellt matsvinnssamarbete Stockholm 4. «Den Norske Modellen» samarbeid om forebygging og reduksjon av matsvinn Kick-off for nationellt matsvinnssamarbete Stockholm 4. oktober Det er ikke bærekraftig å kaste mat ~355 000 tonn mat FNs Bærekraftmål

Detaljer

XXX. Bærekraftsrapport MILJØ

XXX. Bærekraftsrapport MILJØ XXX Bærekraftsrapport 38 2013 MILJØ Med mål om å redusere miljøbelastningen Vi har et mål om å redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd av vår verdikjede. De

Detaljer

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Nettkonferansen 2008.12.03 Fremtidens energibærere er CO 2 -frie

Detaljer

- Foredlingsindustrien i Rogaland del av ein effektiv matkjede

- Foredlingsindustrien i Rogaland del av ein effektiv matkjede Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. - Foredlingsindustrien i Rogaland del av ein effektiv matkjede v/ adm. dir Gaute Lenvik NHO Mat og Landbruk Dagens

Detaljer

Industriens arbeid med energiplaner og energieffektivisering

Industriens arbeid med energiplaner og energieffektivisering Industriens arbeid med energiplaner og energieffektivisering Hans Jacob Mydske, daglig leder New Energy Performance AS Verdens standardiseringsdag 2009 Standard Norge - Lysaker, 14. oktober 2009 Enovas

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Fremtidens matavfall!

Fremtidens matavfall! Fremtidens matavfall! Avfallskonferansen Lillehammer 2010 Frode Syversen Mepex Consult AS www.mepex.no 1 MENY DAGENS 3 RETTER Forrett: Hvor mye matavfall Typer matavfall Hvor mye er nyttbart Hovedrett:

Detaljer

Energi i fokus. Hans Even Helgerud, seniorrådgiver. New Energy Performance AS (NEPAS)

Energi i fokus. Hans Even Helgerud, seniorrådgiver. New Energy Performance AS (NEPAS) Energi i fokus Hans Even Helgerud, seniorrådgiver New Energy Performance AS (NEPAS) Norsk bryggerlaugs årsmøte Hansa Borg Bryggerier avd. Kristiansand, 29. januar 2010 Disposisjon 1. Potensial og barrierer

Detaljer

Fra ildsjel til energiledelse

Fra ildsjel til energiledelse EN 16001 ny europeisk standard for energiledelse (eksempler og verktøy) Hans Even Helgrud, seniorrådgiver New Energy Performance AS (NEPAS) Miljøledelse 09 NHO konferansesenter Majorstuen, 3. november

Detaljer

Matsvinn i et logistikkperspektiv. Transportkonferanse Ole Jørgen Hanssen og Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning.

Matsvinn i et logistikkperspektiv. Transportkonferanse Ole Jørgen Hanssen og Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning. Matsvinn i et logistikkperspektiv Transportkonferanse 23.10.2017 Ole Jørgen Hanssen og Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning. skal være leverandør av ny kunnskap om bærekraftig innovasjon for å bidra

Detaljer

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer Alice Gaustad, seksjonssjef Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer FNs klimapanel: hovedkonklusjoner Klimaendringene er menneskeskapte. Klimaendringene har gitt og vil gi mer

Detaljer

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Møte 17.02.10 Nasjonale og regionale premisser og prosjektplaner Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra:

Detaljer

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD Strategi- og utviklingsdir. Bjørne Grimsrud, Frokostmøte, Standard Norge, 20.05.15 Den norske opera og ballett. Arkitekt: Snøhetta KLIMAPROBLEMET BYGGENÆRINGEN

Detaljer

Fra plan til handling Enovas støtteordninger. Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova

Fra plan til handling Enovas støtteordninger. Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova Fra plan til handling Enovas støtteordninger Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova Enova SF Eies av Olje- og energidepartementet Skal fremme en

Detaljer

«Hvordan kan emballasje bidra til å redusere matsvinn?» Innovasjons- og optimeringseminar 25. august v/daglig leder Matvett Anne-Grete Haugen

«Hvordan kan emballasje bidra til å redusere matsvinn?» Innovasjons- og optimeringseminar 25. august v/daglig leder Matvett Anne-Grete Haugen «Hvordan kan emballasje bidra til å redusere matsvinn?» Innovasjons- og optimeringseminar 25. august v/daglig leder Matvett Anne-Grete Haugen Forebygging av matsvinn = bærekraftig matbransje Matsvinn representerer

Detaljer

Framtidens byer en mulighet for din bedrift

Framtidens byer en mulighet for din bedrift en mulighet for din bedrift «Framtidens byer» er et samarbeidsprogram mellom fire departementer, KS og de 13 største byområdene i Norge. Programmet er styrt av Miljøverndepartementet og er planlagt å vare

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Prosinkonferansen 2013 Ståle Kvernrød Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling

Detaljer

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? 20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? Erik Eid Hohle, medlem av Lavenergiutvalget Den Gode Jord Utfordringer og muligheter for matproduksjon i Norge og verden fram mot 2030 ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07.

Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07. Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07. september 2017 Signaler fra norske myndigheter GRØNN SKATTE- KOMMISJON Anbefaler

Detaljer

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Energiproduksjon - Status og utfordringer Energiproduksjon - Status og utfordringer Nordland Fylkeskommunes KLIMA- OG ENERGISEMINAR 26. og 27. februar 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Geir Taugbøl Bodø 26.februar 2009

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter

Detaljer

Regional klimaplan for Telemark Planprogram

Regional klimaplan for Telemark Planprogram Regional klimaplan for Telemark Planprogram Kick-off i Bø 18. januar 2017 Styringsgruppeleder Ådne Naper Foto: www.colourbox.com Oppsett Bakgrunn Virkemidler Regional klimaplan for Telemark Mål for klimaplanen

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker

Detaljer

MAT OG INDUSTRI 2015

MAT OG INDUSTRI 2015 MAT OG INDUSTRI 2015 Status og utvikling i norsk matindustri 22. Oktober 2015 Ivar Pettersen Signe Kårstad MAT OG INDUSTRI 2015 Stabil utvikling Tegn til svekket konkurransekraft Stabil produktutvikling,

Detaljer

Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010

Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010 Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010 Norges Bondelag Deres dato Norsk Bonde- og Småbrukarlag Vår referanse AMO Deres referanse INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET

Detaljer

Oslos klimastrategi mot 2030 hvor står vi? Harald Gundersen - Klimaetaten Kveldsmøte for Tekna, 15. november 2017

Oslos klimastrategi mot 2030 hvor står vi? Harald Gundersen - Klimaetaten Kveldsmøte for Tekna, 15. november 2017 Oslos klimastrategi mot 2030 hvor står vi? Harald Gundersen - Klimaetaten Kveldsmøte for Tekna, 15. november 2017 Agenda 1. Hva er klimautfordringen? 2. Oslos klimastrategi for 2020 og 2030 3. Klimabudsjettet

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Hvordan kan BNL sine medlemmer bidra (enda mer) til at vi når klimamålene?

Hvordan kan BNL sine medlemmer bidra (enda mer) til at vi når klimamålene? Hvordan kan BNL sine medlemmer bidra (enda mer) til at vi når klimamålene? Rannveig Ravnanger Landet Dir. miljø- og energipolitikk i BNL 3. mai 2017 Byggenæringens Landsforening Tilsluttet NHO BNL 15 Bransjeforeninger

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Eierskap i matindustrien

Eierskap i matindustrien Eierskap i matindustrien Tendenser og utvikling innen tre eierformer Mat og Industri seminar 17.10.2012 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Ulik eierform - fordeling av verdiskapingen Samvirke

Detaljer

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Innledning Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Bygge- og anleggsbransjen er en viktig bidragsyter for reduksjon av klimagassutslipp og miljøpåvirkning Miljøvisjonen Transportetatenes

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007 Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle

Detaljer

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ 07 38 Felles ansvar for miljøet Klimautfordringene er vårt felles ansvar. Orkla skal bidra til å møte utfordringene ved å redusere eget energiforbruk og begrense klimagassutslippene i alle ledd av verdikjeden.

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 1 16, Millioner kr. 53 213 956, Millioner kr. 52

Detaljer

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger Fra: Per Hjalmar Svae [mailto:persvae@online.no] Sendt: 8. desember 2016 14.48 Til: Postmottak KLD Kopi: post@wwf.no Emne: SV: Klimalov - Høringssvar Glemte å oppgi formelt hvem

Detaljer

Byutviklingskonferansen FremtidsbyenBergen

Byutviklingskonferansen FremtidsbyenBergen Byutviklingskonferansen 2008 -FremtidsbyenBergen 28 november 2008 Avantor AS Admdirektør Christian Joys Landets bygningsmasse er 320 mill m 2 6 7 mill m2 nybygges årlig Ca 40% under profesjonell drift

Detaljer

Deres ref: 200830403-/721 Vår ref: hel/jvd Dato: 23. februar 2009 PRIORITERING AV FORSKNINGSOMRÅDER 2010 INVITASJON TIL INNSPILL

Deres ref: 200830403-/721 Vår ref: hel/jvd Dato: 23. februar 2009 PRIORITERING AV FORSKNINGSOMRÅDER 2010 INVITASJON TIL INNSPILL Landsforeningen for bedrifter i matindustri og bioproduksjon Statens Landbruksforvaltning (SLF) Styret for Forskningsmidler/Styret for Avtalemidlene Avdeling omsetning og markedstiltak (AMT) Att.: Anders

Detaljer

Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning

Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning SINTEF/NTNU 22. april 03 Statsråd Einar Steensnæs Forskning små oppdagelser - store muligheter Energi prognosene

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Landsforeningen for bedrifter i matindustri og bioproduksjon

Landsforeningen for bedrifter i matindustri og bioproduksjon Landsforeningen for bedrifter i matindustri og bioproduksjon 1 NHO Mat og Bios virksomhetsidé: En landsforening som er medlemmenes viktigste redskap for å sikre konkurransedyktige rammebetingelser og utviklingsmuligheter

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020 EUs grønne pakke Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Navn Dag Christensen Rådgiver, EBL EBL-K

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning. Jon Magnar Haugen

Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning. Jon Magnar Haugen Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning i matproduksjonen Jon Magnar Haugen Disposisjon Bakgrunn Klimabelastning ved mat Klimaspor Metode Utfordringer Status 2 av 22 Teknologirådet

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam KUNDE / PROSJEKT Lillehammer Kommune Mulighetsstudie klimanøytral bydel Nord PROSJEKTNUMMER 28892001 PROSJEKTLEDER Hans Kristian Ryttersveen OPPRETTET AV Mikael af Ekenstam DATO 01.05.2017 REV. DATO Definisjon

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Bransjeavtale om reduksjon av matsvinn. mellom

Bransjeavtale om reduksjon av matsvinn. mellom Bransjeavtale om reduksjon av matsvinn mellom Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet,

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Utkast til programplan RENERGI.X Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Programplanutvalget Kunnskapsgrunnlaget Samling av energiforskningen CLIMIT 2010- RENERGI 2004-2013 FME 2009- RENERGI.X bygger på en lang

Detaljer

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Riktig bruk av biomasse til energiformål Riktig bruk av biomasse til energiformål TREFF Tre For Fremtiden Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Skogtiltaksfondet, Utviklingsfondet for skogbruket og Treforsk Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Verktøy for lokalt klimaarbeid. Kjetil Bjørklund, Arendal 16.9

Verktøy for lokalt klimaarbeid. Kjetil Bjørklund, Arendal 16.9 Verktøy for lokalt klimaarbeid Kjetil Bjørklund, Arendal 16.9 Hvorfor kommunene? Store utslipp fra transport som kan påvirkes gjennom areal- og transporttiltak Lokal/regional planmyndighet, ansvar for

Detaljer

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Agenda Utviklingen Problemet Fremtiden Hvorfor fokus på norsk dagligvarehandel?

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Hva gjør vi etter Mongstad?

Hva gjør vi etter Mongstad? Hva gjør vi etter Mongstad? Hvordan utvikle leverandør- og teknologiindustrien relatert til CCS? SINTEF-seminar 13. mars 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen Norsk Industri Veikart for reduksjon av klimagasser

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid

Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid Miljø- og klimaprosjektet 2011 2014 og videre arbeid 1 Miljø- og klimaforum, Sola strandhotell 26. november 2014 Ivar Eriksen, eierdirektør Helse Vest RHF 2 Innhold Starten hvorfor gikk vi i gang med dette?

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang. Enovas hovedmål I avtalen mellom OED og Enova for perioden 2012 2015 er Enovas mandat og ansvar innen energi- og klimateknologi styrket sammenlignet med foregående avtaleperioder. Enova skal drive fram

Detaljer

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI ZERO10 - Clarion Hotel Oslo Airport DAGENS TEKST: - BFO - BIOFYRINGSOLJE -> 100% BIOENERGI - KONVERTERING TIL BFO - SAMARBEID - LEVERANDØR & KUNDE - VEIEN VIDERE!

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Vår satsing og produkter innen energiledelse Seniorrådgiver Hans Even Helgerud Norsk Energi

Vår satsing og produkter innen energiledelse Seniorrådgiver Hans Even Helgerud Norsk Energi Vår satsing og produkter innen energiledelse Seniorrådgiver Hans Even Helgerud Norsk Energi Norsk Energis Årsmøte 2012 Vika Konferansesenter, Oslo - 7. juni 2012 Norsk energi og energieffektivisering Norsk

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

Matpilotanleggene Campus Ås

Matpilotanleggene Campus Ås Matpilotanleggene Campus Ås - Strategisk spydspiss for mat- og miljøsatsing i tråd med St.meldingen Velkommen til bords! - Under fornying og etablering etter NRF`s bevilgning på kr. 28,5 mill i 2011. -

Detaljer

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.

Detaljer

Enova SF. Støtteprogram for innføring av energiledelse (industribedrifter), Marius Thoresen, Enova

Enova SF. Støtteprogram for innføring av energiledelse (industribedrifter), Marius Thoresen, Enova Enova SF Støtteprogram for innføring av energiledelse (industribedrifter), Marius Thoresen, Enova Statsstøtte? Y Forskningsrådet Innovasjon Norge Enova Skattefunn Effektiv forvaltning av energiressurser

Detaljer