LM-sak 7-16 Rammebudsjett

Transkript

1 LM-sak 7-16 Rammebudsjett Hovedstyrets forslag til vedtak: Landsmøtet vedtar rammebudsjett med kontingentøkning for perioden Landsmøtet vedtar følgende kontingentsatser: Kontingent 2017: Landsmøtet vedtar at foreningens kontingent settes til kr 390 pr. mnd., tilsvarende kr 4680 pr. år. Landsmøtet vedtar at foreningens studentkontingent settes til engangskontingent på kr 250 for hele studieperioden til og med fullført mastergrad. Landsmøtet vedtar at prosentsatser for redusert kontingent forblir uendret og kun reguleres i forhold til den generelle kontingentsatsen. Kontingent : Landsmøtet vedtar at kontingent for 2018 og 2019 reguleres i henhold til den generelle lønns-pris- og kostnadsveksten, samt foreningens generelle økonomiske situasjon. Landsmøtet gir hovedstyret fullmakt til å fastsette økningen i tråd med generelle lønns-, prisog kostnadsveksten, samt foreningens økonomiske situasjon i det aktuelle året. 1

2 LM-sak 7-16 Rammebudsjett Innledning Landsmøtet skal i henhold til foreningens vedtekter 4 Landsmøtets arbeidsoppgaver pkt. b, vedta rammebudsjett for styreperioden. Hovedstyret legger frem et mer tydelig rammebudsjett enn foregående år. Rammebudsjettet er overordnet og i tråd med foreningens vedtekter i forhold til budsjettansvarsfordelingen mellom landsmøtet og hovedstyret. Det tilligger hovedstyrets oppgaver og ansvar å fordele foreningens midler i henhold til prioriterte oppgaver og foreningens økonomiske situasjon. Det er hovedstyrets medlemmer som stilles økonomisk ansvarlige for uforsvarlig drift. Hovedstyrets forslag til rammebudsjettet for perioden bygger på foreningens satsingsområder i strategisk plan for perioden Store deler av rammebudsjettets poster er faste poster knyttet opp mot foreningens driftskostnader. Arbeidet med foreningens synlighetsarbeid vil også medføre en del pågående prosjekter som genererer kostnader over flere styreperioder og blir derfor å anse som bundne kostander for perioden. Det er ikke mulig å utarbeide detaljerte budsjetter for en treårsperiode. Rammebudsjettene for 2018 og 2019 blir derfor anslagsvise, med en videreføring av prioriterte oppgaver i Foreningens budsjett- og regnskapsmal følger regnskapsstandard for ideelle organisasjoner, som baserer seg på aktivitetsbasert regnskapsførsel. For bedre å synliggjøre foreningens aktiviteter, knyttes foreningens inntekter og kostnader i stor grad inn mot den enkelte aktivitet. Driftskostnadene knyttet til personalkostnader aktivitetsføres ikke, men samles i en egen post som tidligere år. Budsjettets hovedposter kommenteres herunder. Inntekter Kontingent Landsmøtet skal i henhold til foreningens vedtekter 4 Landsmøtets arbeidsoppgaver pkt. c, fastsette medlemskontingent for landsmøteperioden. Medlemskontingenten er foreningens hovedinntektskilde. Inntekten i 2017 er basert på en kontingent på kr 390 pr. måned, tilsvarende kr 4680 pr år, samt en medlemsvekst på 20 fullt betalende medlemmer pr. måned. Inntekten i 2018 og 2019 legger til grunn en lønns-, prisog kostnadsvekst på 3,5%. Hovedstyret anbefaler at foreningens kontingent i perioden bygges opp til et nivå som samsvarer med kontingenten til andre fagforeninger det er naturlig å sammenligne seg med, både i og utenfor Akademikerne. Dette for å kunne oppnå foreningens målsettinger om å være en relevant fagforening for alle samfunnsvitere og humanister og å kunne tilby tilnærmet like tjenester som foreninger man samarbeider med og konkurrer med. Samfunnsviternes kontingent er relativt lavere enn de foreninger Samfunnsviterne konkurrerer med, og selv med en økning i kontingenten, vil foreningens kontingent være under våre konkurrenter. 2

3 Se oversikt over kontingenten i sammenlignbare foreninger i tabellen under. Enkelte av foreningene i tabellen under har prosentvis kontingentsats i forhold til lønn. Kontingentoversikten under er derfor basert på en gjennomsnittlig årslønn på kr Kontingentoversikten inneholder kontingenter før oppjustering for perioden Forening Kontingent 2016 Utdanningsforbundet Norsk Psykologforening Fagforbundet Parat Norsk Tjenestemannslag Advokatforeningen Norsk lektorlag Juristforbundet Akademikerforbundet Econa Samfunnsøkonomene Foreningens overordnede målsetting er at foreningens kontingent skal være konkurransedyktig. Hovedstyret er tvilende til at foreningens kontingent er et rekrutteringsvirkemiddel. Medlemmer som melder seg inn eller ut, oppgir aldri kontingent som en avgjørende faktor for innmelding. Medlemmer som går over til andre foreninger, velger ofte foreninger med mye høyere kontingent enn Samfunnsviterne, da med ønske om at disse foreninger gir bedre tjenester. Foreningen ønsker å øke sin synlighet og deltagelse i samfunnsdebatten, utvikle nettverk og identitetsskapende aktiviteter for en segmentert medlemsgruppe, samtidig som den ønsker å opprettholde en lav terskel for bistand i lønns- og arbeidsvilkår. Hovedstyret mener dette er uforenlig med de ressursene foreningen i dag har, og anbefaler derfor en kontingentøkning som bygges opp til å være på nivå med sammenlignbare foreninger. Hovedstyret foreslår derfor følgende kontingent for perioden : Generell kontingent Fra 1. januar 2017 fastsettes foreningens kontingent til kr 4680 pr. år. Dette tilsvarer en kontingent på kr 390 pr. måned. Fra 1. januar 2018 og 2019 fastsettes kontingenten i tråd med den generelle lønns-, pris- og kostnadsveksten. Hovedstyret budsjetterer med en kontingent for 2018 og 2019 basert på en lønns-, pris- og kostnadsvekst på 3,5 %. Hovedstyret ber landsmøtet om fullmakt til å fastsette kontingentøkningen for i tråd med den generelle lønns-, pris- og kostnadsveksten. Samfunnsviternes kontingent vil fremdeles ligge under kontingenten i konkurrerende foreninger. 3

4 Kontingent for studenter Foreningen har god erfaring med verving av studenter. Studentrepresentantene, som får grundig opplæring og oppfølging fra sekretariatet, gjør en god jobb med verving. På tross av en sterk satsing på studenter i inneværende periode, konstaterer generalsekretæren imidlertid at det er liten betalingsvilje hos eksisterende og potensielle studentmedlemmer. Dette gjelder uavhengig av hvor studentene er i studieløpet, samt ved overgang til arbeidslivet. Studenter som melder seg inn ved kampanjer og aktiviteter på studiestedene, har liten betalingsvilje når påfølgende faktura for neste års medlemskap kommer. Til tross for at foreningen har grundige rutiner for betalingspåminnelser, må foreningen tvangsutmelde store grupper studentmedlemmer årlig pga. manglende kontingentinnbetaling, og foreningen mister dermed muligheten til å følge opp disse medlemmene videre gjennom studietiden og inn i arbeidslivet. Hovedstyret foreslår derfor å innføre en engangskontingent for hele studieperioden, fra første gangs innmelding til og med fullført mastergrad. En slik kontingentmodell for studentmedlemmer vil hindre tvangsutmelding under studietiden fordi kontingent etter første år da ikke skal innkreves. Foreningen får dermed en større studentmedlemsdatabase som både er mulig å følge opp med relevante tilbud gjennom studietiden og ikke minst rette spesifikke tiltak inn mot når de nærmer seg avslutning av studiene. Det er ved overgangen til arbeidslivet at ønsket om at denne gruppen har en fagforeningstilknytning er størst hos foreningen. Hovedstyret foreslår på bakgrunn av dette at studentkontingenten endres fra kr 200 pr. år til kr 250 for hele studieperioden. Kontingenten betales ved innmelding, og studentmedlemsperioden begrenses oppad til fem år, eller fullført master. Øvrige kontingenter Kontingentsatser som er beregnet i prosent av full kontingent, vil bli justert ut fra ny full kontingent. Budsjettavsetninger Det ble i perioden ikke foretatt noen budsjettavsetninger til foreningens formålskapital og fond. Foreningens formålskapital og fond ble vurdert store nok til å dekke nødvendige forpliktelser. Som følge av foreningens investering i nytt CRM-system og nye, integrerte nettsider, er foreningens formålskapital redusert betydelig, og det vil i årene fremover være kontinuerlig behov for oppdateringer og modernisering av foreningens IKT- og medlemskommunikasjonssystemer i tråd med den teknologiske utviklingen. Hovedstyret mener det er viktig at foreningens formålskapital bygges opp til å kunne dekke nødvendige prosjekter og investeringer som vil være nødvendig for å sikre nødvendig drift og vekst i fremtiden. Dagens og fremtidens arbeidsmarked er høyst usikkert i forhold til fagforeningsgrad. Hovedstyret mener derfor at foreningens formålskapital styrkes både for å kunne tåle nedgangsperioder og for å kunne iverksette særskilte tiltak og prosjekter som anses nødvendige for å styrke foreningens mål og prioriteringer. Foreningen vil måtte bruke av formålskapitalen for å finansiere landsmøtet i Dette innebærer en forringelse av formålskapitalen i landsmøteåret. 4

5 Hovedstyret foreslår å styrke foreningens formålskapital ved en årlig avsetning på 3 % av kontingentinntekten. Hovedstyret vil i perioden ha muligheten til å overføre penger fra foreningens formålskapital til foreningens fond dersom det skulle bli behov for ytterligere kapitaltilførsel. Opplæring og utviklingsmidler til tillitsvalgte OU-midler OU-midler er sentrale avsatte midler til opplæring og utvikling av foreningens tillitsvalgte i offentlig sektor og er ment å sikre opplæring og utvikling av tillitsvalgte på alle nivå i foreningen. OU-midler er ikke en inntekt, men et tilskudd som tildeles etter avholdte aktiviteter i henhold til sentralt fastsatte retningslinjer. OU-midlene tildeles hovedsammenslutningene og fordeles videre på medlemsforeningene i samsvar med foreningens medlemstall i den gitte sektor ved hvert årsskifte. Generalsekretærens forslag til rammebudsjett for perioden legger til grunn tildelte midler pr. 1. januar Hovedstyrets årlige budsjett vil oppdateres i tråd med tildelte midler for året. Utgifter Politisk virksomhet Frikjøp av politisk ledelse Det tas høyde i budsjettet for opptil 100 % frikjøp av politisk ledelse. Ytterligere definering av frikjøpsprosent av ledelse, samt utøvelse av lederverv, vil vedtas av hovedstyret i egen styreog lederinstruks. Det vil måtte tas høyde for reise og oppholdsutgifter for politisk leder dersom det blir valgt en leder utenfor Oslo. Frikjøp av leder honoreres i henhold til foreningens retningslinjer for honorering av tillitsvalgte, med et tak på 12 G. Landsmøtet Utgifter til landsmøtet 2019 utgiftsføres i Det foretas ingen øremerkede avsetninger i 2017 og Lokale aktiviteter Hovedstyret ønsker å styrke foreningens arbeid med lokale aktiviteter. Posten lokale aktiviteter er derfor styrket fra tidligere år og kommer i tillegg til lokale OU-midler og en lokal avsatt pott til regionale faglige tilbud under posten identitet og synlighet. (Denne siste aktiviteten vil arrangeres fra sekretariatet i tett samarbeid med fylkesavdelinger og lokallag i utvalgte regioner). Midler til lokale aktiviteter har som målsetting å styre foreningens satsingsområder ute lokalt. Midlene skal blant annet dekke lokale arrangementer, nettverksbygging og identitetsskapende aktiviteter for medlemmer, med mål å rekruttere og beholde medlemmer. Hovedstyret foreslår at det ikke foretas en fordeling mellom foreningens fylkesavdelinger, lokallag, nettverk o.l. Hovedstyret vil vedta en tildeling av midler til de avdelinger og lag som ønsker å arrangere aktivitet ut i fra innsendte aktivitets- og handlingsplaner. Midler til lokale aktiviteter vil dermed bli mer fleksibelt og kan målrettet fordeles på fylkesavdelinger og lokallag i henhold til medlemstall og aktiviteter. Lokale aktiviteter rettet inn imot opplæringstiltak og nettverk for tillitsvalgte i offentlig sektor faller inn under posten opplæring og utvikling av tillitsvalgte. 5

6 Studentaktiviteter Hovedstyret avsetter egne midler til studentaktiviteter i stedet for å samle avsetningene i den generelle posten «Identitet og synlighet». Studentarbeidet er ofte konsentrert rundt rekruttering av studenter, og hovedstyret mener det er formålstjenlig å øremerke midler til denne posten, da studentarbeid er en prioritert oppgave som bør fremkomme i budsjettet. Hovedstyret anser at synlighet og identitetsskapende arbeidet blant studenter er den beste måten å øke foreningens medlemstall på sikt. Hovedstyret mener at studentpåvirkning er den mest effektive måten å rekruttere medlemmer fra privat og næringsdrivende sektor, da det blir flere og flere samfunnsvitere innenfor disse typer arbeidsforhold. I posten «Studentaktiviteter» inngår verveaktiviteter og profileringsframstøt på studiesteder i inn- og utland, faglige tilbud på studiestedene, karrieretilbud til studenter og medlemmer i overgangsfasen studier-arbeid, samt oppfølging, opplæring og samlinger for studentrepresentanter. Fylkesavdelingene kan i sine handlingsplaner arrangere studentrekrutterende tiltak. Studentene har i tillegg anledning til å delta på foreningens øvrige arrangement. Arbeidsgrupper I tråd med innstillingen til arbeidsgruppen som har gjennomgått foreningens arbeidsmåter og organisering foreslår hovedstyret at det avsettes en egen pott til arbeidsgrupper som hovedstyret kan nedsette ved behov. Dette for å videreutvikle foreningens medlemsinvolvering innenfor aktuelle tema og fagområder. Posten arbeidsgrupper er økes i 2018 for å ta høyde for nedsetting av et organisasjonsutvalg. Opplæring og utvikling av tillitsvalgte Denne posten består både av tildelte OU-midler og avsatte kontingentmidler. Avsetting av kontingentmidler er for å kunne sikre opplæring og utvikling av tillitsvalgte i sektorer hvor det ikke foreligger OU-tildelinger, eller hvor det tildeles svært lite OU-midler. I motsetning til tidligere år, samles foreningens OU-midler i én budsjettpost, kalt opplæring og utvikling av tillitsvalgte. Dette for å få frem foreningens totale OU-aktivitet og ikke minst kunne foreta en fordeling av OU-midler til alle foreningens tillitsvalgtstiltak, på sentralt og lokalt plan. Fordelingen av OU-midler vil da måtte tilhensynta aktiviteter alle foreningens ledd. Tidligere år ble OU-midlene budsjettert under forskjellige poster i budsjettet, som hovedstyret, fylkesledermøte, sentrale og lokale kurs, fagkonferansen og tariffkonferansen o.l. Foreningens totale OU-innsats kom med denne type budsjettering dårlig frem, og det ble lite forståelig for foreningens ledd at man kunne søke OU-midler. Det ble med andre ord lite sammenheng i tildelingene til foreningens forskjellige tiltak og svært regnskapsmessig utfordrende å finne helhetlige og synlige tall. Foreningens totale sentrale og lokale tilbud om opplæring og utvikling av tillitsvalgte vil fremkomme av foreningens kursplan. Kursplanen vil da baseres på sentrale og lokale handlingsplaner og utarbeides etter en fordeling av midler i hovedstyrets budsjett for året. 6

7 Identitet og synlighet Info, markedsføring, arbeidsliv og fagpolitikk Posten Info, markedsføring, arbeidsliv og fagpolitikk inneholder aktiviteter/kostnader knyttet til informasjonsarbeid og informasjonskanaler, markedsføringsaktiviteter, samt profileringsarbeid og rekrutteringsmateriell, som generalsekretæren mener er viktige brikker i foreningens synlighetsarbeid og utviklingen av foreningens identitet. Foreningen fullfører høsten 2016 arbeidet med nye nettsider, men også en forholdsvis ny nettside vil kreve kontinuerlig vedlikehold og tilpasninger til nye behov og til den teknologiske utviklingen framover for at foreningen skal være synlig og framstå som relevant i de kanaler medlemmer/potensielle medlemmer benytter. Hovedstyret vurderer også at arbeidet med bruk og utvikling av foreningens grafiske profil bør videreføres, og at profileringsartikler og annonsering/markedsføring er nødvendige bidrag til foreningens synlighet både lokalt på arbeidsplassene og på studiestedene. Tilstedeværelse og arrangementer på Arendalsuka og eventuelle utgifter til konsulenttjenester innen medierådgiving/-trening og synlighetsarbeid vil også inngå i denne posten. Påvirkning og samarbeid Et viktig grep i strategisk plan for er å innta en ny og tydeligere rolle som aktør og pådriver for debatt og samfunnsutvikling. Bakteppet for hvordan vi utformer denne aktørrollen er et arbeidsliv preget av rask endringstakt, samfunnets store omstillingsbehov, teknologisk utvikling og en klar tendens i retning av at tradisjonelle tilknytningsformer splittes opp. En sterk global trend mot flere arbeidstakere som er ikke ansatt, vil i kombinasjon med synkende organisasjonsgrad kunne få konsekvenser for det organiserte arbeidslivet og krever at vi evner å gjøre oss relevante for nye grupper arbeidstakere med andre behov og forventninger enn de tradisjonelle. Medlemsvekst og politisk innflytelse kan virke gjensidig forsterkende på hverandre, og hovedstyret mener at opplevd medlemsverdi og lojalitet til foreningen kan skapes ved at foreningen arbeider med viktige temaer, er visjonær og ambisiøs på medlemmenes vegne, og at vi etter hvert får politisk innflytelse. Innflytelse, identitet og synlighet bygges gjennom et langsiktig og målrettet påvirkningsarbeid gjennom å utvikle politiske standpunkter, skape allianser og gode samarbeidsrelasjoner, utvikle og definere rolle og medlemstilbud og skape sammenheng mellom arbeidslivspolitikk, kunnskapspolitikk, samfunnsansvar, promotering av fagene og karrierestøttende tiltak. Hovedstyret mener at en stor del av foreningens påvirkningsarbeid må foregå i tett samarbeid med andre aktører i prosjekter som er handlingsrettet. Både fordi dette gir oss mulighet til å synliggjøre samfunnsviter- og humaniorakompetanse i interaksjon med andre faggrupper og fordi organisasjonen utvikler en status som kan gjøre oss til en naturlig samarbeidspartner innenfor flere samfunnsaktuelle saker og temaer. Eksempler på årets samarbeidsprosjekter er frilansprosjektet med Tankesmien Agenda og Arena-prosjektet i samarbeid med Tekna og Polyteknisk forening. Arena-modellen er en modell for mobilisering av bredt sammensatt kompetanse på tvers av sektorer, teknologi og samfunnsvitenskap som skal gi innspill og løsninger på aktuelle samfunnsutfordringer. I 2016 resulterte Arenaen i kokrete innspill til Oslo Kommunes klimastrategi Dette er handlingsrettet politisk påvirkningsarbeid og samfunnsansvar i praksis. Hovedstyret understreker at denne type samarbeid krever langsiktig arbeid. Det vil derfor ligge en del budsjettmessige konsekvenser som strekker seg over flere landsmøteperioder og binder opp midler til andre formål. 7

8 Faglige medlemstilbud Hovedstyrets forslag til avsetning til faglige medlemstilbud omfatter ledersamlinger, gründernettverk, advokatavtalen, faste samarbeidsavtaler (for eksempel samarbeidsavtalen med Polyteknisk Forening), pensjonsveiledning, lokale fagkonferanser, faglige aktiviteter og medlemsnettverk, samt Samfunnsviterkonferansen og oppstart av en mentorordning for ledere. Posten inneholder lite rom for utvikling av nye tilbud annet enn oppstart av mentorordning for ledere, da det er viktig at ressursene rettes inn mot at et såpass ambisiøst prosjekt lykkes. Hovedstyret mener ellers er viktig at andre eksisterende tilbud videreføres, men at enkelte av disse kan utvides ved innføring av egenbetaling fra medlemmer. Hovedstyret mener dette er særlig relevant for fagkonferanser og andre faglige tilbud. Dette fordrer imidlertid at det er høy kvalitet på tilbudene. I tillegg til de faglige tilbud under denne posten kommer de faglige aktivitetene i fylkesavdelingene, se kommentarer til posten lokale aktiviteter. Posten Samfunnsviteren/Fagartikler omfatter honorar til ekstern redaktør/skribent for produksjon av artikler, som tidligere år, samt innkjøp av andre fagartikler til medlemsbladet Samfunnsviteren. Hovedstyret har i hovedstyresak 5-16 vedtatt en omlegging av Samfunnsviteren fra papirversjon til digital versjon fra Utgifter til trykking og porto faller dermed bort, men generalsekretæren vurderer at det likevel vil være nødvendig å engasjere en ekstern redaktør som ansvarlig for innholdsproduksjon til det digitale medlemsbladet. Samfunnsansvar Hovedstyret foreslår å avsette flere midler til foreningens samfunnsansvar enn tidligere. Posten erstatter tidligere post «Internasjonal solidaritet», og er ment å utvide foreningens arbeid med Samfunnsansvar. Hovedstyret ønsker at foreningens samfunnsansvar utvides i tråd med organisasjonsutvalgets innstilling og evalueringer fra arbeidsgruppen for Samfunnsviternes solidaritetsarbeid. Dette innebærer at foreningens samfunnsansvar ikke begrenses til internasjonale bistandsmidler. Å vise samfunnsansvar kan bidra til å sette Samfunnsviterne på kartet i forhold til tidsaktuelle problemstillinger. Det er utarbeidet en internasjonal standard for samfunnsansvar, ISO 26000, hvor blant annet følgende fremgår: «Organisasjoner over hele verden og deres interessenter blir stadig mer klar over behovet for og nytten av at organisasjonen oppfører seg samfunnsansvarlig. Hensikten med samfunnsansvar er å bidra til bærekraftig utvikling. En organisasjons ytelser overfor det samfunnet den virker i og hvordan den innvirker på miljøet, er blitt kritiske deler av hvordan man måler organisasjonens totale ytelse og dens evne til å kunne videreføre sin virksomhet med noen tyngde. Dette gjenspeiler blant annet den økende anerkjennelsen av behovet for å sikre sunne økosystemer, sosial likhet og god organisasjonsstyring. Hvordan en organisasjon oppfattes å vise samfunnsansvar, hvilke effekter den reelt sett har og hvilken innsats den gjør, kan blant annet påvirke organisasjonens konkurransefortrinn, omdømme, evnen til å tiltrekke seg og beholde arbeidstakere eller medlemmer og organisasjonens forhold til selskaper, myndigheter, media, leverandører, likeverdige organisasjoner, kunder og samfunnet den driver sin virksomhet i.» 8

9 Hovedstyret vil vedta prioriterte områder og aktiviteter for foreningens samfunnsansvar i sin handlingsplan for perioden. Det er i inneværende periode startet opp et prosjekt i samarbeid med Econa og Juristforbundet som anbefales videreført i kommende periode. Prosjektet er et forprosjekt for å stifte det nye bærekraftsamarbeidet Sustainability Hub Norge. Bærekraft forstås i denne satsningen som både økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft i samsvar med FNs bærekraftsmål fram mot Formålet med etablering av Sustainability Hub er både å heve kunnskapsnivået om bærekraftig og samfunnsansvarlig ledelse og forretningsdrift, samt å bidra til positiv samfunnsutvikling. Sustainability Hub skal organiseres som en paraplyforening, hvor Samfunnsviternes medlemmer automatisk får medlemskap og tilgang på et vidt spekter av aktiviteter, alt fra seminarer, konferanser, kurs og faktaark, ideer og informasjon om bærekraftig tjenesteinnovasjon, livslang læring og bærekraftige forretningskonsepter for privat sektor. Dette prosjektet er et eksempel på at samfunnsansvar kan være godt integrert i foreningens formål og politiske arbeid. Videreføring av dette prosjektet vil kunne binde opp om lag kr årlig. Hovedstyret anbefaler også at foreningens langvarige forhold til SAIH videreføres, men fortrinnsvis slik at de prosjektene som støttes, knyttes nærmere til våre satsningsområder og integreres bedre i foreningens øvrige arbeid. Hovedstyret vurderer det som hensiktsmessig å fortsette samarbeid med andre aktører uten at dette trenger å være ressurskrevende i form av pengeoverføringer. Faglige og politiske samarbeid kan være svært nyttig, og på lik linje med annet påvirkningsarbeid, kan det være med på å gjøre oss til en relevant aktør. Men også dette krever langsiktig og profesjonelt arbeid. Lønn og personalkostnader Sekretariatet har 26 ansatte i 100 % stilling, hvorav 1 vikar, og 3 studenter hver i 20 % stilling. Sekretariatet har fått et større fagområde enn tidligere ved at område fagpolitikk og synlighet bygges opp. Det etterspørres mer fagpolitisk arbeid og deltagelse, både fra medlemmer og samarbeidsaktører. Sekretariatets økte kompetanse gjør at sekretariatet i større grad enn tidligere er etterspurt i samarbeidsprosjekter med Akademikerne og andre medlemsforeninger i Akademikerne. Dette er svært positivt for foreningens omdømmebygging og påvirkningsarbeid, samtidig som det er svært ressurskrevende. Sekretariatet merker også at økt medlemsvekst, sammen med endringene som skjer i arbeidsmarkedet, krever økt innsats inn mot medlemmene i form av bistand i lønn og arbeidsvilkår. Ut over tradisjonelle spørsmål og veiledningsbehov i arbeidsrelaterte spørsmål, ser generalsekretæren en økning i nye type spørsmålstillinger og behov. Eksempelvis kan nevne karriereveiledning, større behov for arbeidsmarkedskunnskap, veiledning til nye typer arbeidsformer som gründervirksomhet, frilanserarbeid og arbeid i utlandet. Sekretariatets ansatte har i svært liten grad hatt rom for kompetanseheving. Hovedstyret anser dette som svært uheldig, da det kreves en høy oppdatert kompetanse hos de ansatte for at man skal kunne utføre oppfølging av medlemmene i nye arbeidsområder og i det nye arbeidslivet. Sekretariatet er en virksomhet med de arbeidsmessige tilpasninger som må foretas for et godt arbeidsmiljø for å ivareta alle ansattes behov. Flere av sekretariatets ansatte er over eller nærmere seg 50 år. Dette krever at god seniorpolitikk iverksettes for å kunne beholde 9

10 og utvikle denne arbeidsstyrken. Det er foreldrepermisjoner, sykefravær, IA-tiltak o.l. som gjør at det vil kreves mer ressurser til vikarer og personalforvaltning enn tidligere. Hovedstyret støtter generalsekretærens vurderinger om at sekretariatet må styrkes i perioden. Hovedstyret mener det viktig at sekretariatets ressurser styrkes både for å styrke bemanningen, sette inn vikarer ved behov, og ikke minst tilrettelegge for et forsvarlig, kompetanseutviklende arbeidsmiljø. Som et ledd i sekretariatets ressursforvaltning, foretar hovedstyret fra 1. januar 2017 en omlegging av pensjonsordningen til de ansatte på sekretariatet fra en ytelsesordning tilnærmet lik pensjonsordningene i offentlig sektor, til en hybridordning. Driftskostnader Sekretariatets driftskostnader vil øke betraktelig i kommende periode. Dette skyldes både økte driftskostnader knyttet til nye CRM-systemer og behov for nye lokaler. Sekretariatet har inntil 2016 hatt et veldig gammelt og utdatert CRM-system uten for store lisenskostnader. Ved innføring av nye systemer vil både oppdaterings-, utviklings- og drifts-/lisenskostnader øke. Generalsekretæren vurderer kostnadene ved å ansette egen ITansvarlig for kostbar og velger heller å inngå supportavtaler med eksterne parter. Generalsekretæren har i samarbeid med Norges Juristforbud og Econa inngått avtale om innføring av samme type CRM-system, levert av samme leverandør. Dette kan bidra til å utvikle stordelsfordeler som er ressurssparende fremover. Sekretariatet har i dag verken nok kontorer til alle ansatte, til frikjøpt leder eller til tillitsvalgte som ønsker møteplass. Sekretariatets ansatte er fordelt på to hus, i forskjellige etasjer, i tillegg til at noen må dele kontorer som ikke er hensiktsmessige for deling. Sekretariatet har kontorfellesskap med Norges Juristforbund, Juristenes utdanningssenter, Den norske advokatforening og Samfunnsøkonomene. Alle disse foreninger trenger økte kontorfasiliteter, og det vurderes derfor å bygge ut eksisterende husfasiliteter for å fremdeles kunne være i et kontorfellesskap. Det anser at det som svært formålstjenlig å være samlokalisert med andre samarbeidspartnere. Hovedstyret vurdere at dette både er en billigere løsning for foreningen enn å flytte til nye lokaler, samtidig som det gjør samarbeid på tvers mye enklere. Vurdering Hovedstyret anbefaler at arbeidet med å nå målene i strategisk plan fortsetter ved at prioriterte oppgaver i inneværende periode forsetter i neste periode. Hovedstyret mener at fremlagte forslag til rammebudsjett tilhensyntar dette ved at landsmøtet 2016 vedtar et rammebudsjett som gir det kommende hovedstyret muligheter til å styre i henhold til vedtatte handlingsplaner og prioriterte områder. Hovedstyret vil derfor foreta de prioriteringer de til enhver tid anser som hensiktsmessig. Hovedstyret anser at foreningen i perioden vil måtte fortsette å styrke og utvikle sine kjerneoppgaver innen lønns- og arbeidsvilkår, slik at den er i stand til å møte de utfordringer som er knyttet til økt vekst og medlemmenes ønsker om bistand i lønns- og arbeidsvilkår. Økt medlemsvekst gir økt pågang på sekretariatet. Ønsket medlemsvekst innenfor nye områder som privat sektor, selvstendig næringsdrivende og ledere, vil kreve helt nye tiltak og politiske innretninger. Dette vil være ressurskrevende for 10

11 både sentrale og lokale parter og vil fordre en god koordinering og ressursutnyttelse i alle foreningens ledd. Hovedstyret anbefaler videre at foreningens synlighets- og identitetsskapende arbeid fortsetter også ved å styrke foreningens lokale ledd, men det må foreligge en bedre aktivitetskoordinering mellom de sentrale og lokale ledd enn tidligere. Hovedstyret anbefaler at foreningens kontingent økes for å imøtekomme foreningens behov og ønsker om å være en attraktiv forening for alle samfunnsvitere og humanister. Forslag til rammebudsjett er vedlagt saken. Hovedstyrets forslag til vedtak: Landsmøtet vedtar rammebudsjett med kontingentøkning for perioden Landsmøtet vedtar følgende kontingentsatser: Kontingent 2017: Landsmøtet vedtar at foreningens kontingent settes til kr 390 pr. mnd., tilsvarende kr 4680 pr. år. Landsmøtet vedtar at foreningens studentkontingent settes til engangskontingent på kr 250 for hele studieperioden til og med fullført mastergrad. Landsmøtet vedtar at prosentsatser for redusert kontingent forblir uendret og kun reguleres i forhold til den generelle kontingentsatsen. Kontingent : Landsmøtet vedtar at kontingent for 2018 og 2019 reguleres i henhold til den generelle lønns-pris- og kostnadsveksten, samt foreningens generelle økonomiske situasjon. Landsmøtet gir hovedstyret fullmakt til å fastsette økningen i tråd med generelle lønns-, prisog kostnadsveksten, samt foreningens økonomiske situasjon i det aktuelle året. VEDLEGG: Forslag til rammebudsjett for

12 Rammebudsjett perioden Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 INNTEKTER Medlemskontingent Avsetninger fond/fk 3% Andre inntekter OU-Inntekter Inntekt kurs 10% adm. OU Sum inntekter POLITISK VIRKSOMHET Hovedstyret drift og frikjøp Landsmøtet Lokale aktiviter Student aktiviter Arbeidsgrupper Sum politisk virksomhet OPPLÆRING OG UTVIKLING AV TV Kurs og samlinger med OU midler Kurs og samlinger uten OU midler Sum Opplæring og utvikling TV IDENTITET OG SYNLIGHET Info, markedsføring, arbeidsliv og fagpolitikk Medlemstilbud Samfunnsviteren/ Fagartikler Samfunnsansvar Sum informasjon og synlighet LØNNS- OG PERSONALUTG. Lønn og Sos.utg Sum lønns- og personalutgifter DRIFTSUTGIFTER Husleie og fellesutgifter Sum Driftsutgifter KONTINGENTER Akademikerne, Kol og andre Sum kontingenter FINANS Finansinntekter/kostnader Sum finans SUM KOSTNADER DRIFTSRESULTAT FONDSINNTEKTER Fondsinntekter Sum finans og fondsinntekter RESULTAT FØR ÅRSOPPGJØRSDISPOSISJONER