1 KORT OM VESTFOLD KREMATORIUM IKS 3 2 STYRETS ÅRSBERETNING 4

Transkript

1

2 INNHOLD 1 KORT OM VESTFOLD KREMATORIUM IKS Formål, bakgrunn og organisasjon Organisering 3 2 STYRETS ÅRSBERETNING Mål Økonomi Kremasjon Personal og lønn Likestilling Helse, miljø og sikkerhet Øvrig virksomhet 9 3 UTVIKLING OG ENDRINGER Gravferdslovgivning Livssynsendringer 10 2

3 1 Kort om Vestfold krematorium IKS 1.1 Formål, bakgrunn og organisasjon Vestfold krematorium IKS er et interkommunalt selskap i henhold til Lov om interkommunale selskaper (av ). Selskapet ble stiftet den Selskapsavtalen ble siste gang endret i oktober Vestfold krematorium ble åpnet som krematorium den 15. okt Selskapet er lokalisert til Raveien 600 i Sandefjord kommune. Årsberetningen for 2014 vil gi et kortfattet resymé av selskapets aktivitet i Formålet med virksomheten Selskapets formål er å anlegge, eie og drive et krematorium på vegne av deltakerkommunene. Selskapet kan selge tjenester til kommuner utenfor eierkommunene. Selskapet leverer tjenester knyttet til, og i samsvar med, gravferdslovens bestemmelser om kremasjon og urnegravferd. Selskapet skal finansiere sin drift gjennom innbetalinger fra tjenestekjøperne. Selskapet avgir regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper. (Selskapsavtalen 2.) Bakgrunn for selskapet Bakgrunnen for selskapet var todelt. Staten vedtok nye skjerpede forskrifter for utslipp fra krematorier, gjeldende fra 1/ Krematoriene i eierkommunene framsto både teknisk og bygningsmessig i dårlig forfatning. En rehabilitering og opprustning av disse ville blitt svært kostnadskrevende. 1.2 Organisering Det interkommunale selskapet (IKS) eies i dag av Horten, Tønsberg, Sandefjord og, Larvik kommuner; 25 % hver. Selskapet er organisert under eierkommunene med representantskapet som øverste myndighet, dernest selskapets styre, daglig leder og ansatte Representantskapet Representantskapet er øverste myndighet og består av de fire ordførerne i de fire eierkommunene, med varaordfører som varamedlem: Petter Berg leder (ordfører Tønsberg) Børre Jacobsen (ordfører Horten) Bjørn Ole Gleditsch (ordfører Sandefjord) Rune Høiseth (ordfører Larvik) 3

4 Funksjonstiden følger kommunevalgperioden, og fungerende representantskap ble konstituert i desember Styrets leder og daglig leder deltar også i representantskapets møter. Representantskapet har i 2014 hatt 2 møter og behandlet 7 saker. Representantskapet har behandlet pålagte saker gitt i selskapsavtalen og lov om IKS Styret Styret velges av representantskapet, siste gang i desember Styret er på valg i Styret består av fire medlemmer med personlige varamedlemmer: Geir Ustgård leder Randi Moskvil Letmolie nestleder Ingunn Baarnes Øivind Grimsæth Daglig leder deltar på styrets møter. Styret har i 2014 hatt 5 møter og behandlet 20 saker Ansatte Selskapet har ved utgangen av 2014 totalt 3 ansatte fordelt på 2,6 årsverk: Ola Asp daglig leder Veronica Harm fagarbeider Svein Jakobsen fagarbeider 2 Styrets årsberetning Styret sørger for at virksomheten drives i henhold til gjeldende regler for drift av krematorium, og i henhold til øvrig regelverk for bl.a. innkjøp, anskaffelser, budsjett og regnskap. Daglig leder rapporterer til styret på hvert styremøte om den økonomiske status i forhold til drift, og i forhold til måloppnåelse. 2.1 Mål Styret har hatt sin oppmerksomhet rettet mot fokusområdene i Handlingsplan : omdømmebygging, miljø, personalforvaltning og økonomiforvaltning Målene for 2014 var: 1. Følge opp vedtatt informasjonsstrategi slik at krematoriets tilbud er kjent og tilgjengelig 4

5 2. Legge til rette for et tilpasset og godt tilbud i møte med de pårørende, uavhengig av livssyn og religion. 3. Etablere et forprosjekt som har til hensikt å utrede og utarbeide forslag til: a. organisering, bygging og drift av nytt livsynsuavhengig seremonirom b. etablering av alternative former for urnevegg, askespredning etc. 2.2 Økonomi er selskapets fjerde hele driftsår. VK fører regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper. Selskapet kjøper regnskaps- og lønnstjeneste fra Holmestrand kommune. Avtalen omfatter lønnskjøring, regnskapsføring, årsavslutning og rapportering. Regnskapet er så langt som mulig ført etter anordningsprinsippet, det vil si at alle kjente inntekter og utgifter er tatt med i regnskapet enten de er betalt eller ikke Drift av krematorium - driftsregnskap I henhold til Selskapsavtalen 2, skal selskapet finansiere sin drift gjennom innbetalinger fra tjenestekjøperne. Selskapets netto driftsresultat utgjør kr , mens regnskapsmessig resultat utgjør kr 0. Driftsinntektene, som hovedsakelig består av betaling for kremasjon, utgjorde i 2014 kr 7,5 mill. Dette er 3,5 % mer enn i Økningen i driftsutgiftene utgjorde 5,7 % i forhold til Se Regnskap 2014 med noter. Selskapet sender faktura for kremasjon enten til gravferdsmyndigheten eller direkte til pårørende; avhengig av i hvilken kommune avdøde bodde. Prisen i 2014 var 6 200,- pr. kremasjon. Eierkommunene har vedtatt kremasjonsavgift i sine respektive kommuner. Kommunene Holmestrand, Andebu og Stokke har også vedtatt kremasjonsavgift, mens kommunene Nøtterøy, Re og Tjøme dekker alle kostnader med kremasjon for sine innbyggere. Kommune Kremasjons-avgift Antall kremasjoner Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Holmestrand Re 0 21 Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme 0 32 Lardal Figur 1 Figuren viser kremasjonsavgift og antall kremasjoner i de kommuner som benytter Vestfold krematorium. Kommunenes (og/eller de kirkelige fellesråd) bidrag til selskapets drift er differansen mellom VK s pris pr kremasjon og kremasjonsavgiften som innbyggerne betaler kommunen eller fellesrådet. 5

6 Eierkommunens bidrag utgjorde 51 % av inntektene i Pårørendes bidrag utgjorde 34 %, mens de andre kommunene i Vestfold utgjorde 15 %. Sandefjord kommune 15% Tønsberg kommune 17% Larvik kommune 13% Horten kommune 6% Andre kommuner Vestfold 15% Private/avgift 34% Sandefjord 5% Larvik 7% Tønsberg 6% Horten 6% Øvrige Vestfold 6% Utenfor Vestfold 3% Figur 2 Figuren viser fordeling mellom kommunalt bidrag, og privat bidrag gjennom kremasjonsavgift til VKs drift Oppfølging byggeprosjekt innvestering Med hjemmel i selskapsavtalens 8 pkt. 6, vedtok representantskapet et låneopptak på inntil 75 mill. Hele beløpet ble tatt ut i Gjenstående total lånegjeld pr. 31/12-14: NOK 64,8 mill. Långiver: Kommunalbanken Norge. Selskapets totale ubrukte lånemidler pr 31/12 er 1,5 mill. I 2013 ble konkursboet etter krematorieteknisk leveranse gjort opp. Det er inngått forlik og selskapet har overtatt anlegget på egen risiko. Styret har vedtatt plan for ferdigstillelse og reparasjon av det krematorietekniske anlegget over perioden Utbedringer gjennomføres i de perioder da ovnene ikke er i bruk, og vil således strekke seg noe ut i tid. Sum utgifter i 2014 har vært 1,0 mill. Kostnadene har gått til ombygging av kjøleanlegg og oppbygging av nytt styringssystem. Ovnene har vært i forsvarlig drift hele året. Mangler som det konkursrammede firmaet etterlot seg, er ikke av en slik art at det påvirker sikkerhet og verdighet. 2.3 Kremasjon Det ble estimert med 1060 kremasjoner i Det reelle antallet endte på Det vil si 3,7 % færre en antatt. I kommunene som benytter Vestfold krematorium, har det vært en nedgang fra 53 til 51 % av de som velger kremasjon i forhold til kistegravferd. I 2014 kom 78 % av de kremerte fra de fire eierkommunene (74 % i 2013). Her er andelen som velger kremasjon gått ned fra 55 til 53 %. Sandefjord har hatt den størst nedgang; fra 55 til 48 %. 6

7 Kremasjoner siste 52 uker Uke Kremasjoner pr år Figur 3 Grafen viser antall kremert siste 52 uker avlest hver 4. uke i perioden % 60% Andel som velger kremasjon i eierkommunene 55% 50% 45% % Horten Tønsberg Sandefjord Larvik 4 eierkommuner 35% 2.4 Personal og lønn. Figur 4 Andel kremerte i % av totalt antall døde i eierkommunene. Ved utgangen av 2014 var det 3 ansatte i selskapet fordelt på 2,6 årsverk. Inkludert daglig leder i 100 % stilling, har selskapet 2 fast ansatte fagarbeidere henholdsvis 60 og 100 % stilling. Vestfold krematorium forholder seg til KS tariffområde. Lønns- og personalkostnadene var i 2014 på 1,9 mill. Dette utgjør 28 % av driftsutgiftene (som i 2013). 2.5 Likestilling Pr er det en kvinne og to menn ansatt i selskapet. I styret er det to menn og to kvinner. Styret har ikke funnet det nødvendig å iverksette spesielle tiltak med hensyn til likestilling. 7

8 2.6 Helse, miljø og sikkerhet Arbeidsmiljø og sykefravær Styret har som mål: Bygge et godt arbeidsmiljø for egne ansatte, og sikre gode og aktive HMS-rutiner. Ha gode prosesser og rutiner som sikrer medvirkning i daglig drift. Forankre ansattes egne gode holdninger i selskapets verdiformidling. Skap et godt samarbeidsklima med eksterne aktører og samarbeidspartnere. Ansattes arbeidsforhold og arbeidsmiljø settes i første rekke, særlig på bakgrunn av virksomhetens egenart. Styret anser arbeidsmiljøet i selskapet som godt. Statistikken under avsnitt viser at det foreløpig er en liten andel av sakene, der de ansatte kommer i kontakt med pårørende. For å kunne gjøre kremasjon mer vanlig, og av hensyn til arbeidsmiljøet, mener både ansatte og styret, at det er ønskelig at antall seremonier og personlige urnehentinger blir høyere. Det er en styrke både for arbeidsmiljøet og utvikling av holdning til kremasjon, dersom kremasjonsvirksomheten ikke bare blir en isolert og ren teknisk tjeneste, men et verdig bidrag inn i pårørendes sorgprosess, og en naturlig del av gravferdsriten. Det er inngått avtale om bedriftshelsetjeneste. Det er ikke registrert avvik, og det har ikke vært personskade eller andre ulykker i løpet av året. Sykefraværet var i 2014 på 3,9 %, totalt 9 dager. Styret har vedtatt HMS-instruks for virksomheten Ytre miljø Styret har som mål å: Sikre at utslipp ikke overstiger forurensningsforskriftens krav Sikre en effektiv energiutnyttelse Ha en avfallshåndtering med høy grad av gjenvinning Legge til rette for økning av kremasjonsprosenten, både av miljøhensyn, og for å redusere arealbehovet for gravlund og kirkegård. Hvert år foretas det målinger av utslipp. Jfr. forurensningsforskriftens 10. Årets måling viste igjen resultater godt innenfor gjeldende krav. VK har en sorteringsgrad av avfallet på 64 %. Energikostnadene utgjør 29 % av kostnader til varer og tjenester; gass 21 % og el-kraft 8 %. Det er et mål å holde disse kostnadene nede. 8

9 Elkraft kwh/krem Kg gass/krem 190,0 180,0 170,0 160,0 150,0 184,2 171,7 166, ,0 40,0 35,0 42,5 38,8 38, Øvrig virksomhet Figur 5 Grafene viser endring av energiforbruk siste tre år Publikumskontakt og informasjonsarbeid Vestfold krematorium har et bygg som preges av åpenhet og verdighet. Ansattes holdninger preges også av dette. Dette bidrar til å ta bort eventuelle myter og tabuer rundt død og kremasjon. God informasjon både om virksomheten og om hvilke muligheter VK har for å møte individuelle behov, mener vi vil kunne være med på å stimulere til økning i andel kremasjoner. Vi tar imot besøk fra ulike eksterne grupper til orientering og omvisning. Det er frivillige lag og foreninger, skoleklasser, arkitekter og ansatte i helsesektoren. Vi har også i 2014 blitt positivt presentert i media, blant annet i NRKs forbrukerprogram Forbrukerinspektørene. I samarbeid med Norsk forening for kirkegårdskultur har vi utarbeidet to presentasjonsvideoer. Den ene tar opp kremasjon som gravferdsform generelt, og er tenkt til bruk for alle gravplassforvaltningene og gravferdsbyråene i landet. Den andre videoen presenterer Vestfold krematorium spesielt. Foredraget «Døden en del av livet» er holdt for videregående skoleklasser, både fra Gjennestad og Thor Heyerdal VGS, samt elever fra Sandefjord og Tønsberg som tar fagbrev innenfor Helsefag. Figur 6 Fra filmen: Moderne kremasjon i Norge Øvrige tall fra 2014 Ant Ant Antall 2014 Av totalt antall kremasjoner: Urner til askespredning/sjøsenkning Urner til anonym grav/minnelund Bruk av krematoriets observasjonsrom Bruk av livssynsnøytralt seremonirom Urner bragt av pårørende selv til gravstedet Antall der det ikke holdes gravferdsseremoni

10 3 Utvikling og endringer 3.1 Gravferdslovgivning Også i 2014 er det utarbeidet sentrale dokumenter som vil kunne endre rammer for kremasjon og gravferd; NOU 2014:2, Lik og likskap - Om betaling for kremasjon, gravlegging og grav. Vestfold krematorium har gitt bidrag til utredningen, og styret har hatt en grundig behandling av sin høringsuttalelse. Hele uttalelsen kan sees på departementets hjemmeside. Selv om dagens regelverk åpner opp for flere muligheter enn med kistegrav, dersom man velger kremasjon, vil konsekvensene av en lovgivning etter NOU 2014:2 gi enda flere muligheter. En enkel oversikt over rammene for kistegrav og kremasjon kan settes opp slik: Kistegrav Kremasjon Mulige typer av grav Kiste i jord Askespredning i naturen/på havet Urne i jord i vanlig urnegrav Urne i jord i navnet minnelund Urne i jord i anonym minnelund Urne i jord i en kistegrav Eventuell endring etter NOU 2014:2 Askespredning på gravplass Urne i kolumbarium / nisje i vegg 3.2 Livssynsendringer Både i 2012 og i 2014 foretok Norstat/Jølstad begravelsesbyrå en spørreundersøkelse angående død og gravferdsseremonier. På spørsmålet: Hva slags gravferdsseremoni ønsker du ved din egen bortgang? svarte 54 % i 2012 at de ville velge Den norske kirke, men i 2014 var dette tallet redusert til 46 %. Livssynsåpen gravferdsseremoni var økt fra 16 til 20 %. Vestfold krematorium ble bygd i 2010 med livssynsåpent rom med plass for ca. 35 personer. Representantskapet vedtok i 2005 at planen (for nytt krematorium) må vise mulighet for, og konsekvensene av, en utvidelse av dette både til et seremonirom på ca. 50 plasser og alternativt til ca. 200 plasser. Representantskapet vedtok i plan for 2014 å Etablere et forprosjekt som har til hensikt å utrede og utarbeide forslag til: a. organisering, bygging og drift av nytt livsynsuavhengig seremonirom b. etablering av alternative former for urnevegg, askespredning etc. For å følge opp dette vedtaket, er følgende gjennomført i 2014: Det er søkt kulturdepartementet om støtte til forprosjektet. Søknaden ble innvilget, og i desember ble ,- overført til VK. 10

11 Den 18. november ble det arrangert et informasjonsmøte mellom formannskapsmedlemmene i de fire eierkommunene. Temaet var: Livets slutt også en del av politikken. Generelle utviklingstrekk i samfunnet ble belyst og forprosjektet ble diskutert. Representantskapet vil behandle forprosjektet på nytt i sitt første møte i Sandefjord 20/ Signatur: Geir Ustgård - leder Randi Moskvil Letmolie - nestleder Ingunn Baarnes Elisabeth Firing Ola Kr Asp (sign) Daglig leder 11