Samfunnsøkonomisk analyse av krav til universell utforming av undervisningsbygg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnsøkonomisk analyse av krav til universell utforming av undervisningsbygg"

Transkript

1 Kommunal- og regionaldepartementet: Samfunnsøkonomisk analyse av krav til universell utforming av undervisningsbygg Rapport VISTA UTREDNING AS

2 Krav til universell utforming i undervisningsbygg Side 1 Forord Denne rapporten er utarbeidet av Vista Utredning AS for Kommunal- og regionaldepartementet. Arbeidet er fulgt av en referansegruppe som har hatt 2 møter og hvor følgende har deltatt: Bjarne Haslund, Kommunenes Sentralforbund Amir Vaghei, Statens bygningstekniske etat Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat Olav Bringa, Barne- og likestillingsdepartementet Svein Jacobsen, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Anders Eriksen, Statens råd for likestilling av funksjonshemmede (SRLF) Steinar Myrdal, Norges Handikapforbund Arne Hovden, Kunnskapsdepartementet Lars Arne Aasen, Kunnskapsdepartementet Vista Utredning AS har utarbeidet rapporten i samarbeid med Multiconsult AS og Analyse&Strategi AS. Vista Utredning AS har hatt prosjektledelsen og er ansvarlig for vurderinger og konklusjoner i rapporten. I Vista Utredning AS er arbeidet utført av Finn Aslaksen og Edel Heggem, med førstnevnte som prosjektleder. I Multiconsult AS er arbeidet utført av Anders Larsen og Anette Kampesæter, og fra Analyse&Strategi AS har Åse Nossum deltatt. Hele rapporten med unntak av kapittel 6 om nytte er ført i pennen av Finn Aslaksen. Kapittel 6 er skrevet av Åse Nossum. Kontaktpersoner hos Kommunal- og regionaldepartementet har vært Pål Frostad Lorentzen og Stine Thuve. Vi takker alle for samarbeidet. Oslo Forsidebildet viser Marikollen skole i Kongsvinger kommune

3 Krav til universell utforming i undervisningsbygg Side 2 Innhold: 1 INNLEDNING OG OPPGAVEBESKRIVELSE BAKGRUNN FOR ARBEIDET: NY PLAN- OG BYGNINGSLOV MED ØKT VEKT PÅ UNIVERSELL UTFORMING NÆRMERE OM UTREDNINGEN GENERELT OM BYGNINGSMASSEN OG FORVENTEDE UTVIKLINGSTREKK BYGNINGSMASSEN SOM SKAL VURDERES Volum og fordeling på undervisningssektorer Bygningsmessig status generelt UTVIKLING AV BYGNINGSMASSEN OG ANGIVELSE AV 0-ALTERNATIV NÆRMERE OM SAMMENHENG MELLOM UTVIKLING AV BYGNINGSMASSEN GENERELT OG TILTAK FOR UNIVERSELL UTFORMING FØRINGER FRA ULIKE LOVVERK Krav til universell utforming av læringsmiljøet i universiteter og høgskoler Krav til fysisk utforming av grunnskoler og videregående skoler Krav til miljørettet helsevern i barnehager og skoler Tilretteleggingsplikt diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Oppsummering hvordan bidrar eksisterende krav til utvikling av skolenes bygningsmasse? GENERELT OM DAGENS SITUASJON BETYDNINGEN AV FYSISK TILRETTELEGGING BYGNINGER OG UTEAREALER VANLIGE HINDRINGER HVORDAN TILPASSER UNDERVISNINGSSEKTORENE SEG? FRAMTIDIGE KRAV TIL EKSISTERENDE UNDERVISNINGSBYGG Dagens krav Mulige framtidige krav Anvendelse av krav til nybygging på eksisterende bygg Avgrensning av hvilke deler av bygningsmassen som vil bli omfattet STATUS OG UTBEDRINGSBEHOV OM KARTLEGGING AV STATUS OG PLANER Kunnskapsbehov Status og registreringsmetoder Beregning av kostnader UNIVERSITETENE Samlet eiendomsmasse Utbedringsbehov Forutsatt utvikling VITENSKAPLIGE HØGSKOLER Samlet eiendomsmasse Utbedringsbehov Forutsatt utvikling STATLIGE HØGSKOLER Samlet eiendomsmasse Utbedringsbehov Forutsatt utvikling FOLKEHØGSKOLENE Samlet eiendomsmasse Utbedringsbehov Forutsatt utvikling VIDEREGÅENDE SKOLER Samlet eiendomsmasse Utbedringsbehov Forutsatt utvikling GRUNNSKOLER Samlet eiendomsmasse Utbedringsbehov Forutsatt utvikling... 33

4 Krav til universell utforming i undervisningsbygg Side 3 5 ALTERNATIVER UTGANGSPUNKT FORHOLD SOM PÅVIRKER UTFORMING AV TIDSFRIST FOR OPPGRADERING Rasjonell planlegging og gjennomføring Budsjettmessige rammer MULIGE ALTERNATIVER Innholdet i alternativene Alternativ A Alle undervisningsbygg skal ha universell utforming Alternativ B Alle undervisningsbygg skal ha universell utforming innen Alternativ C Forserte og differensierte frister NYTTEVURDERINGER GENERELL NYTTEØKNING NYTTE FOR HVEM? NYTTE KNYTTET TIL DE KARTLAGTE MANGLENE/NØDVENDIGE TILTAK HELHET ELLER STYKKEVIS OG DELT FØRER UNIVERSELL UTFORMING TIL REDUKSJON I OFFENTLIGE UTGIFTER? HVORDAN SETTE EN PRIS PÅ NYTTEN PERSONER I MÅLGRUPPEN TIL UNIVERSELL UTFORMING I UNDERVISNINGSBYGG VURDERINGER FORHOLD SOM MÅ VURDERES NYTTE OG GJENNOMFØRINGSTID KOSTNADER OG GJENNOMFØRINGSTID FORHOLDET TIL ANNET VEDLIKEHOLD SAMLET VURDERING... 48

5 Sammendrag - Krav til universell utforming i undervisningsbygg Side 4 Sammendrag I forslaget til ny plan- og bygningslov som er til behandling er det i 31-4 en hjemmel for at det kan gis forskrift om at bestemte typer bygg skal være universelt utformet og at det kan settes en frist for dette. Skolebygg er en aktuell kandidat for en slik forskrift og det er i denne utredningen derfor undersøkt konsekvenser av tre ulike tidsfrister for slik oppgradering. Det foreligger ikke noen samlet oversikt over status med hensyn til universell utforming, men ut fra de registreringer som foreligger, kan en si følgende: Universitetene har mye eldre bygningsmasse og betydelige mangler. Det er også andre omfattende vedlikeholdsbehov. Høgskolene er gjennomgående nyere, og ikke så store mangler i forhold til universell utforming. Her er også det generelle vedlikeholdsbehovet lavere. Videregående skoler og grunnskoler har mye eldre bygningsmasse og en betydelig andel har store mangler med hensyn til tilgjengelig. Det er også store generelle behov for vedlikehold. Situasjonen antas å være tilsvarende for folkehøgskoler. Det er en sammenheng mellom alder og tilgjengelig ved at manglene er størst i eldre bygg. Men det er også til dels store mangler i bygg som er bygget etter 1976 da de viktigste tilgjengelighetskravene ble innført. Det er også mange indikasjoner på at det fortsatt begås feil ved nybygging. Alternativ A har en frist på 10 år. Alternativ B har en frist på 15 år Alternativ C har en frist på 4 år for høgskoler, 7 år for universiteter og 8 år for grunnskole og videregående skole med en forutsetning om at det kan gis utsettelse/unntak for bygg som skal gjennomgå omfattende vedlikehold eller avhendes i løpet av 3 år etter fristen. Kostnadene er anslått til å ligge mellom 4,5 og 8 milliarder, med forslaget med lengst frist som det billigste fordi det da er en større del av bygningsmassen som utbedres gjennom andre pågående vedlikeholdstiltak eller blir avhendet. Dette er usikre beregninger fordi tiltakene i størst mulig grad må søkes samordnet med annet vedlikehold og at kostnadene kan bli høyere dersom dette ikke lykkes. Det er også en usikkerhet knyttet til hvordan kostnadene for tiltak vil bli ført, siden universell utforming er ett av flere hensyn som må legges til grunn for samordnede vedlikeholdsplaner. De enkelte hensyn kan ikke behandles isolert og mange av tiltakene vil både gjøres på grunn av hensyn til universell utforming, til generelle utskiftnings- og vedlikeholdsbehov og til andre lovpålagte krav. Hele kostnaden vil ofte bli belastet ett av disse hensyn, og det kan variere hvilke som kom først.. En del av nytteeffektene av en oppgradering vil først komme på slutten av oppgraderingsperioden siden det ofte er helheten som teller. Ut fra dette perspektivet er det ønskelig at oppgradering skjer så raskt som mulig og at alle tiltak i grupper at tiltak som kan ha sammenheng gjøres helt ferdig samtidig. Det er videre ønskelig at aktørene får økt kompetanse innen universell utforming for å hindre feil ved nybygging og for å kunne innarbeide universell utforming i pågående vedlikehold. Det er også viktig for en rasjonell gjennomføring at det opparbeides en planberedskap i form av oversikt over behov som raskt som mulig. Hvis ikke vil mulighetene til å integrere hensynet til universell utforming i det øvrige vedlikeholdsarbeidet gå tapt. Hensynet til annet vedlikehold, og hvor raskt dette vedlikeholdet kan bli gjennomført, er en vesentlig premiss for valget av tidsfrist. Tidsrammen for oppgradering til universell utforming kan ikke være kortere enn majoriteten av de andre nødvendige vedlikeholdstiltakene som skal gjennomføres. Da vil en miste samordning og rasjonalitet. En må se på dette behovet (som er mye mer omfattende) og på hvordan en tror og ønsker at dette skal gjennomføres, og finne fram til en tidsramme som er passer med dette. Vi er usikre på hva en skal legge til grunn her. Hvis en ser på universell utforming isolert burde en sette en så kort frist at arbeidet kommer i gang så raskt som mulig, og det bør også være mulig å sette korte frister for de bygningskategorier som i dag har små mangler i forhold til universell utforming. En frist på 15 år er vi

6 Sammendrag - Krav til universell utforming i undervisningsbygg Side 5 redd er så lang at mange ikke kommer i gang, men vil vente til slutten av perioden, i håp om at behovet i mellomtiden kan ha blitt redusert gjennom nybygging og ombygging. Etter en samlet vurdering vil vi foreslå 10 år som frist. Det er den samme fristen som ble foreslått av Syse-utvalget (NOU 2005:8). En kortere frist kan bli for knapp til at en får koordinert med øvrige vedlikeholdsbehov, mens en lenger frist kan virke så lang at mange vil vente med å starte arbeidet, og dermed risikerer å miste mulighetene til å koordinere med øvrig vedlikehold. Uavhengig av hvilken frist som velges, bør det vurderes andre tiltak, som informasjon, faglig støtte osv, for å bidra til at flest mulig starter opp arbeidet, og så raskt som mulig skaffer seg oversikt over behovene, for å kunne dra nytte av de gevinster det kan ligge i å se de ulike vedlikeholdsbehov i sammenheng.

7 Krav til universell utforming i undervisningsbygg Side 6 1 Innledning og oppgavebeskrivelse 1.1 Bakgrunn for arbeidet: Ny plan- og bygningslov med økt vekt på universell utforming Plandelen av ny plan- og bygningslov ble vedtatt i Bygningsdelen ligger til behandling i Stortinget og forventes behandlet i februar I forslaget er det i 29-3 krav om universell utforming av nye bygg, bygninger og anlegg og i 28-7 første ledd er det krav om universell utforming av nye utearealer. Det er forutsatt at kravet til universell utforming av nybygg vil tre i kraft fra 1. januar For over tid å sørge for at også eksisterende bygg og anlegg blir oppgradert til ønsket standard er det i 31-4 Pålegg om dokumentasjon og utbedring i tredje ledd foreslått følgende: Kongen kan gi forskrift om at bestemte typer eksisterende bygninger, anlegg eller uteområder skal opparbeides slik at de blir universelt utformet. Det kan gis frist for slik opparbeidelse. Det har vært et ønske å prioritere skolebygg når slik oppgradering skal settes i gang. Hensikten er å bedre tilgjengelighet for alle til de ulike typene undervisning, fra grunnskole til universitetsnivå. Dette utredningsarbeidet skal gi grunnlag for å vurdere hvordan en slik forskrift bør utformes, med angivelse av tidsfrister osv. Dette er omtalt nærmere i Ot.prp. nr. 44 ( ) Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven): Tilgjengelighet til og i eksisterende bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten er et forsømt område. Det vil være forbundet med store kostnader å oppgradere bygninger mv. til universell utforming. En fordel med å innføre en tidsfrist for oppgradering kan være å gi de virksomhetene som blir omfattet av et krav god tid til å planlegge og å sette i verk oppgraderingene. For offentlige bygninger vil en oppgradering legge store bindinger på framtidige budsjetter. Det samme gjelder infrastruktur for kollektivtrafikk som jernbanestasjoner, bussterminaler mv. Regjeringen går derfor inn for en skrittvis og prioritert tilnærming til oppgradering av eksisterende bygninger mv. Det foreslås derfor at det ikke fastsettes tidsfrister for oppgradering av eksisterende bygninger mv. rettet mot allmennheten i plan- og bygningsloven. Det vises til at Kommunal- og regionaldepartementet i Ot.prp. nr. 45 ( ) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (byggesaksdelen) fremmer forslag om at det blir gitt hjemmel i ny bygningsdel av plan- og bygningsloven til å gi forskrifter med krav om oppgradering av eksisterende bygninger mv. til en standard som svarer til universell utforming. Utfordringene på dette området er store, og det må foretas prioriteringer både når det gjelder hvilke bygningskategorier som skal oppgraderes og for når universell utforming skal være gjennomført. Over tid vil krav til de enkelte bygningskategoriene bli fastsatt i egne forskrifter. Den enkelte forskriften vil fastsette tidsfristen for oppgraderingen. Eksempler på kategorier kan være bygninger for grunnskole og videregående skole, barnehager, offentlige tjenestebygg, terminaler for kollektivtrafikk, kulturhus, hotell mv. Viktige momenter i prioriteringene bør være i hvilken utstrekning tiltakene gagner mange mennesker, behovet for tilgjengelighet til aktiviteten i bygningen og kostnadene som påføres. Bygninger der det blir gitt obligatoriske eller grunnleggende offentlige tjenester bør prioriteres. 1.2 Nærmere om utredningen Det skal gjennomføres en samfunnsøkonomisk analyse av å oppgradere eksisterende skoleanlegg til universell utforming og analysen skal gi grunnlag for å utarbeide en forskrift om oppgradering av de nevnte skoleanleggene. Et sentralt punkt i en slik forskrift er fastsettelse av på hvilket tidspunkt den beskrevne utbedring skal være gjennomført. Dette påvirker samlede kostnader, og når virkningen for de ulike nytte- og kostnadselementene inntreffer. Det er derfor bedt om at det undersøkes 2 3 ulike tidspunkt. Utgangspunktet er utredningen fra Syse-utvalget, hvor det var forutsatt at kravet ville inntre i 2007 og skulle være innfridd i Det er ikke pekt på andre spesifikke punkter som skal undersøkes, men det kan tenkes at det også er andre forhold i forskriften som skal presiseres og hvor utredningen vil gi støtte for å fastsette innholdet.

8 Krav til universell utforming i undervisningsbygg Side 7 Dette betyr at arbeidet har tre hoveddeler: Kartlegging av oppgraderingsbehov. Beregning av kostnader og nytte ved oppgradering. Vurderinger og anbefaling av tidsfrist for oppgradering og andre forhold som skal fastsettes i forskrift.

9 Krav til universell utforming i undervisningsbygg Side 8 2 Generelt om bygningsmassen og forventede utviklingstrekk 2.1 Bygningsmassen som skal vurderes Volum og fordeling på undervisningssektorer Undersøkelsen omfatter bygninger og utearealer til grunnskoler, videregående skoler, høgskoler og universiteter. De aller fleste eies og drives av offentlige instanser, men det er også private skoler på alle trinn. I hovedsak forvaltes infrastrukturen i grunnskolen av kommunene, de videregående skolene av fylkeskommunene, og høgskoler og universiteter av statlige etater. Høgskolebygningene forvaltes i hovedsak av Statsbygg, mens universitetene har egen bygningsforvaltning. Volumene for de seks kategoriene er følgende. Gruppe Areal Universiteter Vitenskapelige høgskoler Statlige høgskoler/kunsthøgskoler Folkehøgskoler Videregående skoler Grunnskoler Sum Tabell 1 Oversikt over undervisningsarealer. For høgere utdanning er tallene basert på statistikk fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS (NSD) og for folkehøgskolene er tallene basert på tall fra Folkehøgskolekontoret. Tallene for høgere utdanning er avrundet og fratrukket ca 10 prosent for arealer som ants å ikke være undervisningsareal som vil ikke bli omfattet av en eventuell forskrift om oppgradering til universell utforming (lager, tekniske rom osv.). For videregående skoler og grunnskoler er data beregnet indirekte basert på database hos Muliticonsult AS Bygningsmessig status generelt Det er grundig dokumentert at offentlige bygningsmasse totalt sett har et omfattende vedlikeholdsetterslep og store tekniske og funksjonelle oppgraderingsbehov. Tilstanden er naturligvis varierende, men omfang av dårlig tilstand, slit og elde, og manglende fornying innebærer at det offentlig står ovenfor en utfordring knyttet til å iverksette generell opptrapping for å reversere ytterligere forringelse. Bygningsmassen er gjennomsnitt ca 35 år gammel. Undervisningsbygninger skiller seg i liten grad fra øvrig bygningsmasse, dvs. den gjennomsnittlige tilstanden i undervisningsbygninger samsvarer med bygningsmassen for øvrig. I kraft av sin funksjon som rammebetingelser for læring, samt som oppholdssted for mange mennesker over lang tid vil kravet til generell god tilstand være relativ høy for denne bygningskategorien. Basert på tidligere generelle kartlegginger Multiconsult har gjennomført kan man slå fast at bygningsmassen grovt kan deles inn i tre like store grupper hva angår teknisk tilstand: 1/3 av bygningsmassen fremstår som god eller tilfredsstillende 1/3 av bygningsmassen fremstår som utilfredsstillende, med behov for noen korrigerende tiltak 1/3 av bygningsmassen fremstår med uakseptabel og til dels dårlig tilstand, med omfattende oppgraderingsbehov Den dårligste tilstanden finner man blant tekniske installasjoner og da spesielt ventilasjon, varme og sanitæranlegg. Kartlegginger har påvist en bedre tilstand enn gjennomsnittet blant høgskoler forvaltet av Statsbygg og noe dårligere tilstand enn gjennomsnittet blant universiteter og selvforvaltende høgskoler. Det påpekes også at det de siste 5 10 årene har skjedd en vridning i trenden, dvs. det foreligger klare tegn på at en rekke tiltak er satt i gang både ifht vedlikehold, rehabilitering og nybygging som totalt

10 Krav til universell utforming i undervisningsbygg Side 9 sett har bidratt til at tilstanden er noe bedre enn for få år tilbake. Uavhengig av universell utforming innebærer dagens tekniske situasjon i undervisningsbygg at det er store behov for teknisk oppgradering. I tillegg kommer forhold knyttet til bygningenes egnethet og funksjonalitet for virksomheten i bygningene. Disse tiltakene og opptrappingsbehovene vil ha innvirkning på omfang av tiltak knyttet til universell utforming(uu), da nye vedlikeholds- og byggeprosjekter vil inkludere universell utforming på lik linje med andre krav når kravene til nybygging utløses. 2.2 Utvikling av bygningsmassen og angivelse av 0-alternativ Målet med forskriften som tenkes utarbeidet på grunnlag av denne analysen, er å bringe bygningsmassen opp på et nivå som gir god tilgjengelighet for alle, basert på prinsippene for universell utforming. Det drøftes nærmere i kapittel 3 hva dette består i, men kort sagt kan en si at dette innebærer å tilfredsstille dagens krav til tilgjengelighet til nye bygg pluss eventuelle krav som blir innført i perioden for oppgradering. Det er mange indikasjoner på at standarden i dag ligger betydelig under dette ambisjonsnivået. Det skyldes at en stor del av bygningsmassen er bygget før dagens krav ble tatt i bruk og at også mange relativt nye bygg har mangler fordi kjennskapen til kravene ser ut til å ha vært mangelfull. Det er også indikasjoner på at mange helt nye bygg i varierende grad har mangler i forhold til gjeldende krav. Enkelt sagt er det derfor et gap mellom dagens standard og det som er ønsket standard når det gjelder universell utforming. Bygningsmassen endres imidlertid over tid selv også uten at det lages ny forskrift for universell utforming. I hovedsak skjer dette ved at en del bygninger av ulike årsaker går ut av bruk og erstattes med nye, hvor krav til universell utforming i hovedsak gjelder allerede og vil bli enda tydeligere når nytt krav trer i kraft 1. januar Ved hovedombygging vil kravene til universell utforming være de samme som for nybygging. Disse endringene vil derfor medføre at en større del av bygningsmassen får universell utforming og at omfanget av mangler en ser i dagens bygningsmasse vil reduseres over tid. Dette forutsetter imidlertid at kravene blir ivaretatt ved all nybygging, noe som i dag ikke er tilfelle. I tillegg er det andre eksisterende lovkrav som også kan gi grunnlag for tiltak for å oppnå universell utforming. I lov om universiteter og høgskoler er det krav til universell utforming av læringsmiljøet. Det er tilsvarende krav i lov om folkehøgskoler og lov om fagskoler. I grunnskoleloven er det krav til at det skal tas hensyn til funksjonshemmede. I forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler (hjemmel i lov om helsetjenesten i kommunene) er det krav til at funksjonshemmedes behov skal ivaretas i lokaler og uteområder. I hovedtrekk virker disse lovene på noe ulik måte. Universiteter og høgskoler har handlingsplaner for systematisk og langsiktig oppgradering. Dette er et resultat av et punkt i Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede for 8 9 år siden, et krav som er forsterket av kravet i loven som kom i De økonomiske rammene har imidlertid vært små i forhold til behovene, og full utbedring vil mange steder ta flere tiår med dagens tempo. I grunnskole og videregående skole ser det ut til at de fleste tiltakene består i individuell tilrettelegging når skolene får elever med særskilte behov, selv om det også her er eksempler på mer systematisk oppgradering. Dersom denne tilretteleggingen foretas slik at den har allmenn nytte, kan den redusere gapet mellom foreliggende og ønsket tilstand bygningsmessig. Det er imidlertid mange eksempler på at slike utbedringer får en nokså midlertidig karakter, og at arbeidene ikke har varig verdi. I så fall representerer dette en ekstra utgift som skolene risikerer å få hver gang behov oppstår så lenge det ikke gjennomføres permanent Oppgradering. I tillegg til disse lovene kommer neste år også lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av funksjonsevne. Det er derfor føringer fra flere lover som allerede er vedtatt som kan bidra til at behovene vil bli redusert over tid. Det gjennomføres også planmessig utbedring ved for oppgradering mot universell utforming på frivillig bases og en del bygg vil fanges opp av nybyggingskravene når det bygges om eller skiftes ut. Behovet for utbedring vil ut fra dette bli redusert over tid. På den andre siden vil det å vente på at forholdene bedres av seg selv på grunn av de føringene som er omtalt over, medføre at skolene må fortsette å gjennomføre

11 Krav til universell utforming i undervisningsbygg Side 10 ad hoc pregede tiltak som ikke har varig verdi. Dette øker kostnadene ved å vente med permanent utbedring. Det er videre grunn til å tro at ved erstatning av eldre bygg vil nye byggefeil delvis erstatte de gamle, ved at gjeldende regelverk ikke ivaretas fullt ut. Hvis igangsetting av systematisk oppgradering kan redusere omfanget av dette, gjennom en læringseffekt, kan en redusere omfanget av nye feil ved å iverksette oppgradering så tidlig som mulig. Utviklingen av samlede behov for å utbedre til universell utforming kan ut fra dette illustreres som i figuren nedenfor: Figur 1 Utvikling av behovet for universell utforming Denne figuren gir grunnlag for å beskrive utviklingen av bygningsmassen og samlet behov for oppgradering til universell utforming i skolebygg. Den blå søylen til venstre illustrerer behovet for ressurser til utbedring av dagens dagens bygningsmasse dersom utbedringene skal gjøres umiddelbart. Dersom en setter krav til at bygningene skal være oppgradert til ønsket standard for universell utforming på et tidspunkt om noen år, som indikert for alternativ 1 og alternativ 2 i figuren, vil behovet for ressurser være redusert. Det skyldes at en del av de bygningene som i dag er med i det samlede behov for oppgradering, vil bli skiftet ut med nye universelt utformede bygg, og problemet med disse blir dermed i prinsippet løst. Det må videre regnes med at det blir gjennomført en del hovedombygginger som vil utløse krav til universell utforming og som dermed vil redusere behovet for tiltak til oppgradering. I prinsippet reduseres behovet mer og mer jo lenger man venter, noe som er illustrert ved at gjenværende behov i alternativ 2 er mindre enn i alternativ 1, som er forutsatt tidligere på tidsaksen. Denne effekten vil imidlertid bli svekket av at gjøres nye feil ved nybygging som bidrar til å øke behovet. På figuren er dette illustrert ved at behovet er økende, og at det blir differansen mellom feil i nye bygg og feil i de bygg som blir tatt ut av produksjon som gir det framtidige behovet. Det er her klart at i praksis vil man her spare betydelige beløp på å få kurven som indikerer oppsamlingen av nyskapte behov til å flate ut så raskt som mulig. Dersom læring og tilbakeføring av kunnskap om eksisterende bygg, både eldre og nyåpnede bygg kan stimuleres gjennom tidlig oppstart av systematisk oppgradering, vil dette være et argument for å starte så raskt som mulig. Statsbygg har startet et slikt arbeid ved at etaten i tillegg til å registrere eksisterende bygg har tatt i bruk registreringsmodellen ved kontroll av nybygg. Et annet forhold som taler for å påskynde arbeidet med systematisk oppgradering er at det kan redusere behovet for individuelt baserte tiltak som ofte ikke har varig verdi og som dermed representerer en unødig ressursbruk en må søke å få redusert så raskt som mulig. Omfanget av slik feilaktig bruk av ressurser kan også

12 Krav til universell utforming i undervisningsbygg Side 11 reduseres med god planberedskap slik at en sørger for at tiltakene inngår i en langsiktig plan selv om de utløses av individuelle behov. 0-alternativet er ut fra dette den utvikling en kan forvente når forholdene bedres gjennom nybygging, vedlikehold og handlingsplaner for universell utforming, korrigert for at det også oppstår nye behov gjennom nybygging. I sum anslås det at behovet for tiltak vil avta betydelig ved at den positive virkningen av utskiftning av eldre bebyggelse og målrettede tiltak vil være langt større enn den negative virkningen av at det fortsatt bygges en del feil. 2.3 Nærmere om sammenheng mellom utvikling av bygningsmassen generelt og tiltak for universell utforming Dagens undervisningsbygg har store oppgraderingsbehov uavhengig av tiltak knyttet til universell utforming. Ved innhenting av påvist teknisk vedlikeholdsetterslep og behov for oppgradering er det viktig å tenke helhetlig. Det vil si at før det igangsettes tekniske tiltak må forhold knyttet til funksjonelle forhold vurderes, samt en generell behovsvurdering av bygningen, som underlag for å identifisere hvorvidt bygningene bør være gjenstand for: Teknisk oppgradering Ombygging og teknisk oppgradering Avhending og erstattes med nybygg Disse tiltakene vil følgelig ha konsekvens for omfang av UU-tiltak og kostnader til dette. Omfang av bygningsmasse som bør kategoriseres innenfor hver av de ovenstående kategoriene er ukjent. Multiconsult har gjennom noen få tidligere porteføljekartlegginger av grunnskoler og videregående skoler (til sammen ca 1,5 mill m 2 ) grunnlag til å anslå følgende: Ca 30 % av bygningsmassen har behov for funksjonelle tiltak dvs. ombygginger Ca 50 % av denne bygningsmassen (dvs. ca 15 % av total bygningsmasse) har i tillegg en kombinasjon av dårlig tilpasningsdyktighet (vanskelig å bygge om) og dårlig teknisk tilstand slik at det er grunn til å anbefale avhending/riving Det er i andre sammenhenger angitt at 10 år er en fornuftig og realistisk tidshorisont for gjennomføring av utbedringstiltak. Basert på ovenstående kan man da anslå følgende generelle utvikling av bygningsmassen: Årlig omfang av større vedlikeholds- og ombyggingstiltak er 1 2 % av bygningsmassen (dvs ca 15 % etter 10 år). Basert på arealestimatet på 16,6 mill m 2 undervisningsbygg, tilsvarere dette årlig m 2. Årlig avhendingsomfang er tilsvarende ca m 2 pr år I tillegg er ikke situasjonen statisk, dvs. at om 10 år vil nye bygninger ha behov for og være gjenstand for en av de forannevnte tiltakspakkene. Det anslås således at samlet volum for årlig ombygging og avhending er ca 3 % årlig som et permanent omfang på denne utviklingen. 2.4 Føringer fra ulike lovverk Krav til universell utforming av læringsmiljøet i universiteter og høgskoler Det er formulert krav til læringsmiljø i lov om universiteter og høgskoler 4-3 Læringsmiljø. (1) Styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Styret skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet. (2) Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. I utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet skal det, så langt det er mulig og rimelig, sørges for a. at lokaler, adkomstveier, trapper mv. er dimensjonert og innredet for den virksomhet som drives.

13 Krav til universell utforming i undervisningsbygg Side 12 b. at lokalene har gode lys- og lydforhold og forsvarlig inneklima og luftkvalitet. c. at lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige. d. at lokalene er innredet slik at uheldige fysiske belastninger for studentene unngås. e. at virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker forebygges. f. at tekniske innretninger og utstyr er forsynt med verneinnretninger og blir vedlikeholdt slik at studentene er vernet mot skader på liv og helse. g. at lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte at funksjonshemmede kan studere ved institusjonen. h. at læringsmiljøet er innrettet for studenter av begge kjønn. i. at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming. Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om krav til læringsmiljøet. (3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at bestemmelsene i første og annet ledd blir gjennomført...(videre tekst tatt ut her) (4) Institusjonens arbeid med læringsmiljøet skal dokumenteres og inngå som en del av institusjonens interne system for kvalitetssikring etter 1-6. (5) Institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium. Mange av universitetene og høgskolene har fulgt opp denne paragrafen ved å utarbeide en handlingsplan for tilrettelegging for funksjonshemmede. Universitetene og høgskolene viser også til ulike dokumenter fra departementet hvor det vises til at Ordninga med at 5 % av vedlikehandsløyvinga til universitet og høgskuler skal nyttast til tilrettelegging for funksjonshemma studentar, blir ført vidare (St.meld.nr. 8 Om handlingsplan for funksjonshemma , s. 15). (skrives om ordningen benyttes ikke lenger?) Handlingsplanene dekker i hovedsak tre typer tiltak: Informasjon Pedagogiske tiltak Fysiske tiltak. I forhold til denne utredningen er det fysiske tiltak som er relevante å trekke fram. Planene omtaler kartlegging og strategier, samt en del tiltak for bedre forholdene. Dette kan bestå i å flytte fellesfunksjoner til de mest tilgjengelige delene av bygget, bruke romplanleggingen for å plassere undervisningen best mulig i forhold til kjente behov i studentmassen og andre ting. Høgskolene som inngår i Statsbyggs bygningsmasse er kartlagt med hensyn på tilgjengelig og det utføres tiltak som en del av Statsbyggs handlingsplan for universell utforming. Universitetene er kartlagt på tilsvarende måte. Oppfølging skjer i handlingsplaner som universitetene utarbeider. I punkt 5 i den gjengitte paragrafen fra lov om universiteter og høgskoler er det angitt behov for individuell tilrettelegging. Slike tiltak vil derfor gjennomføres ut fra behov hos de studenter som faktisk går på de enkelte læresteder med de langsiktige tiltakene i bunnen. I praksis er hovedinntrykket at det foregår en utvikling i retning av universell utforming basert på de kravene som er formulert i lov om universiteter og høgskoler men at omfanget av tiltak er lite i forhold til behovene Krav til fysisk utforming av grunnskoler og videregående skoler I Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) er det krav til det fysiske miljøet i paragraf 9: Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9a-2. Det fysiske miljøet Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som

14 Krav til universell utforming i undervisningsbygg Side 13 fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. I denne lovteksten er det helt klart sagt at tilrettelegging for funksjonshemmede skal gjennomføres for de elevene som er ved skolen. Det er altså snakk om individuell tilpassing. Slik tilpassing må gjennomføres når skolene får kjennskap til behovene. Det er særlig behovene for bevegelseshemmede og sterkt synshemmede som medfører tiltak. En del av tiltakene vil på grunn av de tilpasses individuelt ikke gi brukbarhet for alle, og har dermed ikke alltid varig verdi. Det har vært en del tilfeller hvor det har vært diskusjon om hvor langt plikten til å tilrettelegge strekker seg. En del elever har for eksempel bare fått tilgang til deler av skolen og utearealene. Tilretteleggingen som skjer er etter denne loven er altså ikke basert på universell utforming. Tilretteleggingen er begrenset fordi tiltakene tilpasses bestemte elever og ikke nødvendigvis gir brukbarhet for framtidige elever og den er begrenset fordi tiltakene som gjennomføres ofte bare gir tilgang til de bestemte delene av bygget som den eleven de er tilpasset for, er ment å bruke. Samlet sett anslår vi at tiltakene i liten grad reduserer framtidig behov for oppgradering til universell utforming. Det er heller slik at så lenge skolene ikke har tilfredsstillende utforming, vil det hele tiden oppstå behov for tiltak som kunne ha vært unngått dersom en langsiktig oppgradering var foretatt Krav til miljørettet helsevern i barnehager og skoler I forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler (hjemmel i lov om helsetjenesten i kommunene) er det krav til at funksjonshemmedes behov skal ivaretas i lokaler og uteområder i paragraf 9 (forskriften dekker grunnskole og videregående skole): 9. Utforming og innredning Lokalene og uteområdet skal være utformet og innredet slik at forskriftens formål ivaretas. Funksjonshemmedes behov skal ivaretas. Virksomheten skal være utformet og innredet slik at tilfredsstillende renhold og avfallshåndtering er mulig. Det er også utarbeidet veileder til denne forskriften av Statens helsetilsyn (IK2619). Det forutsettes individuell tilpasning for funksjonshemmede elever, men det er i veilederen også omtalt generell tilpasningsdyktighet av lokaler og bruk av materialer som bør unngås av hensyn til allergikere og astmatikere. For eksempel frarådes bruk av teppegulv. Forskriften har videre krav som bygning og innredning ved at det er angitt krav til inneklima, belysning og lydforhold: 19. Inneklima/luftkvalitet Virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima, herunder luftkvalitet. Temperaturregulering og ventilasjon skal være tilpasset bruksområdet og årstidsvariasjoner. Den relative luftfuktighet i rommene må ligge på et slikt nivå at fare for muggdannelser ikke forekommer. Ioniserende stråling skal ikke overskride et alment akseptert nivå. 20. Belysning Virksomhetens lokaler og uteområde skal ha en belysning som er tilfredsstillende i forhold til den bruk virksomheten er planlagt for. 21. Lydforhold Virksomhetens lokaler og uteområde skal ha tilfredsstillende lydforhold. I disse tre paragrafene er det krav som skal sikre generelt sett akseptable forhold men som også har spesiell relevans for vurdering av tilgjengelighetskrav, ved at svakheter på disse områdene vil virke diskriminerende og redusere brukbarheten for enkelte brukere sterkt. Dersom kravet til inneklima/luftkvalitet ikke oppfylles, vil kvaliteten for astmatikere kunne bli sterkt redusert og medføre utestengelse. Kravet til belysning er spesielt viktig for synshemmede. Her er det i veilederen trukket fram krav som er tilsvarende de som er presentert i Bygg for alle fra BE/Husbanken. Kravene til gode lydforhold er spesielt viktige for hørselshemmede

15 Krav til universell utforming i undervisningsbygg Side 14 og for personer som har vanskelig for å konsentrere seg når det er uønsket påvirkning av lyd. I praksis anser vi at virkningen av denne forskriften er at den dekker de generelle krav som vil være til inneklima, belysning og lydforhold, men at den bare gir individuell tilpasning når det gjelder øvrig fysisk utforming, som tilgjengelighet til lokaler, heiser, handikaptoaletter osv. Når det gjelder forhold for å ivareta synshemmede, ivaretas kravet til belysning, men ikke behovet for kontraster i utforming, ledelinjer osv. På tilsvarende måte dekkes generelle krav som er viktige for hørselshemmede, mens utstyr som teleslynger, dynamiske informasjonsskilt som supplement til høytaleranlegg osv. ikke dekkes (dette er sjeldne behov det er få bygninger/situasjoner hvor de kommer til anvendelse). Kravene til lydforhold er videre nokså tekniske, og dekker neppe de krav til fravær av lyd som for eksempel elever med ADHD kan ha Tilretteleggingsplikt diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Paragraf 9 i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven omfatter generell tilretteleggingsplikt: 9. Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn. Brudd på plikten til å sikre universell utforming etter tredje ledd regnes som diskriminering. Det regnes ikke som diskriminering etter fjerde ledd dersom virksomheten oppfyller nærmere bestemmelser i lov eller forskrift om innholdet i plikten til universell utforming. Kongen kan gi forskrift om innholdet i plikten til universell utforming på områder som ikke er omfattet av krav i eller i medhold av annet lovverk, jf. femte ledd. 10. Universell utforming av bygninger, anlegg mv. For bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Bygningsmessige tiltak for å ivareta tilretteleggingsplikten skal altså ivaretas gjennom plan- og bygningsloven. For eksisterende bygg vil det si forskrifter som forutsettes utviklet med hjemmel i loven og som denne utredningen skal danne grunnlag for når det gjelder undervisningsbygg. For nye bygg vil kravet inntre når den nye plan- og bygningsloven trer i kraft For bygninger og utearealer vil den generelle tilretteleggingsplikten etter 9 bestå av en plikt til universell utforming, men begrenset oppad til at tiltakene ikke må medføre en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Selv om en virksomhet ikke kan få pålegg om bestemte bygningsmessige tiltak i forbindelse med en klagesak fra Likestillings- og diskrimineringsombudet, kan det være aktuelt å pålegge at virksomheten drives i et universelt utformet lokale med tilgjengelig atkomst mv. Det vil være vanskelig å fastlå hvor mye som kan kreves av en virksomhet etter 9 i og med at det skal foretas en konkret vurdering, blant annet sett i forhold til virksomhetens ressurser. Uforholdsmessighetsvurderingen vil legge en viktig føring for plikten etter 9. Det er videre i paragraf 12 i loven en plikt til individuell tilrettelegging: 12. Plikt til individuell tilrettelegging Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for å sikre at en arbeidstaker eller arbeidssøker med nedsatt funksjonsevne kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet på lik linje med andre. Skole- og utdanningsinstitusjon skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av lærested og undervisning for å sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Kommunen skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av tjenestetilbud etter

16 Krav til universell utforming i undervisningsbygg Side 15 sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven av varig karakter for den enkelte, for å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne får et likeverdig tilbud. Plikten etter første til fjerde ledd omfatter ikke tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser. Denne er basert på en forutsetning om at den generelle tilretteleggingsplikten ikke vil dekke alle behov, samt at de krav som finnes i annet lovverk ikke går like langt i krav til tilrettelegging. Denne utredningen skal ikke omfatte vurdering av omfanget av denne tilretteleggingsplikten direkte, men denne plikten danner et bakteppe for vurdering av de krav som skal ligge i den generelle tilretteleggingsplikten. Jo mer man kan dekke ved den generelle tilretteleggingen, jo mindre blir behovet for individuell tilrettelegging. Det kan være gunstig økonomisk, siden individuell tilrettelegging vil komme som tillegg på linje med andre ombygginger som gjøres i etterkant, og bli dyrere enn å gjøre alt riktig med en gang.. Kravet til individuell tilrettelegging kan derfor være et slags ris bak speilet og betyr i praksis at den generelle tilrettelegging bør strekkes så langt som mulig. Det vil være en misforståelse å tro at det er motsatt, at kravet om individuell tilrettelegging er en sovepute som reduserer behovet for generell tilrettelegging. Bestemmelsene har noe ulikt siktemål. Bygningsmessige og fysisk utforming bør tas etter gir grunnlag for tilpasning som ellers er nødvendig i undervisningssituasjon mv Oppsummering hvordan bidrar eksisterende krav til utvikling av skolenes bygningsmasse? Den utskiftning av bygningsmasse som vil finne sted i perioden fram til et krav om universell utforming av eksisterende bygninger skal være gjennomført vil redusere de samlede tilretteleggingsbehov, siden nye bygg forutsettes å møte kravene til universell utforming. Det samme er tilfelle for bygninger som gjennomgår en hovedombygging. Under forutsetning av at nye bygg utformes i henhold til gjeldende krav, kan en på denne måten oppnå en betydelig reduksjon i behovene, siden omfanget av slik bygging er betydelig. Men forutsetningen om at nye tiltak er tilfredsstillende utført ser ikke ut til å være til stede i dag, og det må rettes spesiell fokus på dette for å oppnå den angitte gevinsten i praksis. 1 Over en tiårsperiode vil vedlikehold og avhendig omfatte anslagsvis bortimot en tredjedel av bygningsmassen basert på erfaringer fra de senere år. Andelen vil ikke bare være avhengig av bygningenes tekniske standard, men også av beliggenhet og funksjonalitet i forhold til pedagogiske behov. Det er dessuten behov for en del andre mindre vedlikeholdstiltak som i mange tilfeller antas å kunne kombineres med tiltak for universell utforming. Dette betyr ikke at tiltakene nødvendigvis henger direkte sammen, men det kan gi økonomisk gevinst og gi mindre ulemper i gjennomføringsprosessen dersom en samordner arbeidene. Det vil videre ut fra krav i flere lovverk til individuell tilrettelegging foregå tiltak som man er forpliktet til fordi det kommer elever/studenter med spesielle behov. Disse tiltakene har et visst omfang, og dersom de blir utformet slik at de gir generell og varig utbedring i tråd med det langsiktige målet, vil de redusere det framtidige oppgraderingsbehovet. Det er imidlertid mange indikasjoner på at slike tiltak ofte får et individuelt og kortsiktig preg. Det gjør at løsningene også virker mot lovens formål. I Ot.prp. 44 er det en viktig påpekning av at ad hoc løsninger fremstår ofte som krenkende og stigmatiserende (kap ) I så fall medfører de en bruk av ressurser som ikke reduserer de framtidige behov. Forbruket til slike 1 Dette er blant annet omtalt av Christian Wendelborg i Delrapport opplæring og utdanning (en av rapportene fra utredningen "Fra bruker til borger" - 5 år etter) på følgende måte: Norges Handikapforbund (Norges Handikapforbund 2005b) har også gjort en kartlegging av 16 nybygde skoler, både grunnskoler og videregående skoler, hvor alle skolene har toalett for bevegelseshemmende elever. Imidlertid rapporteres toalettene er av varierende kvalitet og kvantitet. Videre opplyses det at det er brukbar ankomst for bevegelseshemmede til ordinære klasserom, men det er tre skoler som ikke har brukbar ankomst for disse elevene til samtlige spesialrom/aktivitetsrom. Spørsmålet om universell utforming av skolebygg, det å ta høyde for at det i løpet av byggets levetid kommer til å være barn med alle slags behov, synes foreløpig bare å være på forsøksstadiet (Wågø, Høyland og Dale 2005).

17 Krav til universell utforming i undervisningsbygg Side 16 tiltak kan således reduseres ved å fremskynde de permanente tiltakene mest mulig. Sløsingen slike tiltak kan medføre, kan ut fra dette også reduseres dersom det finnes en god planberedskap som kan gi gode og langsiktige løsninger som svar på individuelle behov som skal ivaretas. Det tilsier at selv om ikke alle tiltak for å oppnå universell utforming fremskyndes, så bør planen for utbedring være klar så tidlig som mulig. Krav til inneklima i grunnskoler og videregående skoler forutsettes dekket i gjeldende forskrift om miljørettet helsevern. Generelle krav til belysning og lydforhold er dekket i samme forskrift. Behov for tiltak kan også tenkes dekket av den generelle tilretteleggingsplikten i den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Slike tiltak kan ha et stort omfang, og stor nytteverdi, men det er usikkert i hvor stor grad de vil redusere det framtidige ressursbehovet til oppgradering. Erfaringene fra registreringene som er gjort av høgskoler og universiteter, og nå sist også av Hordaland fylkeskommune for videregående skoler, viser at svært mange av tiltakene som identifiseres er enkle tiltak, og at dette er tiltak som kan gi store forbedringer. Grunnen til at slike tiltak ikke er utført, ser ut til å være at mange av aktørene som påvirker disse forholdene, i liten grad har forståelse for virkningene av egen aktivitet på tilgjengelighet og universell utforming. Dette er en erfaring de fleste organisasjoner som arbeider med å gjennomføre universell utforming opplever. Det er ofte et stort antall aktører som må involveres for å få en tilfredsstillende utforming av blant annet bygg og uteområder, som ikke ødelegges av driftstiltak og uforutsett bruk av anleggene.

18 Krav til universell utforming i undervisningsbygg Side 17 3 Generelt om dagens situasjon 3.1 Betydningen av fysisk tilrettelegging Fysisk tilrettelegging av bygg og uteområder omfatter ett av mange forhold som har betydning for om alle har lik mulighet til å ta del i undervisningen. Figuren nedenfor gir en oversikt over hvordan totalsituasjonen for funksjonshemmede studenter kan betraktes. Det går her fram at fysisk tilgjengelighet er en faktor, mens transport, tilgang til tilrettelagt bolig, læremateriell (for eksempel for synshemmede), finansiering og tilgang til assistanse er andre forhold som har betydning. Figuren under er laget for høgere utdanning, men prinsippet med at fysisk tilrettelegging er en del av en større helhet for å gi tilgang til undervisning er det samme også for grunnskole og videregående utdanning. For grunnskole og videregående er imidlertid sammensetningen av faktorene litt annerledes. Finansiering og bolig er for eksempel ikke relevant på samme måte. Figur 2 Faktorer som påvirker studiesituasjonen for funksjonshemmede studenter (figuren er hentet fra Statusrapport 2007 fra Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne, og den er utarbeidet av Nasjonal pådriver for tilgjengelighet til høyere utdanning) Det er videre slik at mangler på de forskjellige punktene kan ha ulik betydning. På noen områder kan mindre mangler føre til at hverdagen blir mer komplisert, og at det må planlegges mer, mens andre forhold kan ha helt avgjørende betydning. Hvert av temaene som er indikert i figuren kan ha mangler som er helt avgjørende, og som fører til at gjennomføring av studier er umulig. Da er disse minimumsfaktorer som avgjør om studiet er mulig ved det enkelte lærested, og det hjelper ikke hvor godt de andre faktorene er tilfredsstilt. Disse forholdene gjør det vanskelig å analysere hvilke forhold det er som enkeltvis eller i sum fører til at andelen funksjonshemmede som gjennomfører høgere utdanning er lavere enn gjennomsnittet. Rent praktisk betyr dette at i denne utredningen som omhandler bygningsutforming kan en analysere hvilke mangler bygningene har, og gjøre anslag på hva en kan oppnå av tilgjengelighet, men det er vanskelig å angi virkningen av dette. Det kan tenkes at den lave andelen funksjonshemmede som tar høgere utdanning skyldes mangler ved andre forhold enn det bygningsmessige. 3.2 Bygninger og utearealer Når en skal vurdere status og betydning av mangler, kan det være hensiktsmessig å dele manglene i to klasser: Fordeling etter alvorlighetsgrad og grupper berørte

19 Krav til universell utforming i undervisningsbygg Side 18 Mangler som begrenser tilgang til en del av bygget eller utearealet Disse manglene kan ikke skilles helt fra hverandre, men inndelingen kan gi et grunnlag for å beskrive status. Fordeling etter alvorlighetsgrad Noen mangler er av en slik karakter at enkelte brukere ikke kan benytte et undervisningsbygg. For en person som benytter rullestol er det for eksempel helt avgjørende at bygningen har en tilgjengelig inngang, at det går an å komme til de ulike etasjer uten å benytte trapp, og at det finnes et tilgjengelig toalett. På tilsvarende måte har det ingen hensikt for en hørselshemmet å overvære en undervisning hvor det ikke er mulig å høre for eksempel ved at det finnes teleslynge. Dårlig inneklima kan på tilsvarende måte ha en utestengende effekt på en del brukere. Andre mangler påvirker funksjonshemmede på en slik måte at hverdagen blir vanskeligere, men er ikke slik at manglene medfører absolutte hindringer. For bevegelseshemmede er omveier for å komme fram et klassisk eksempel og for synshemmede er det mange slike hindringer i form av dårlig belysning og svake kontraster i bygningsmiljøet. For bevegelseshemmede er det også avgrensninger i forhold til ulike brukere. Noe vil for eksempel kunne bruke et toalett som ikke har minstemål etter byggeforskriften, mens andre er helt avhengige av at dette er oppfylt fullt ut. Hørselshemmede påvirkes både av at dårlig akustisk miljø gjør det vanskelig å oppfatte tale og ved at støy medfører forstyrrelser. I praksis vil det være en glidende overgang mellom slike mangler og mangler som er mer absolutte. Dette skjer ved at summen av mange mindre hindringer for den enkelte vil representere så store problemer at daglig bruk av bygget ikke er mulig. Alle disse manglene har også en diskriminerende effekt, ved at de berører kun en del av de som deltar i undervisningen. Mange av de nevnte mangler påvirker forholdene for alle brukere av byggene. God belysning øker kvaliteten for alle. Det samme gjelder god tilgang mellom de ulike deler av bygget, med gode plassforhold, heis, trinnfri inngang osv. Ved å bruke universell utforming som strategi forsøker en å bedre forholdene på alle disse punktene samtidig. En tar utgangspunkt i de største og mest alvorlige manglene, men søker å utbedre disse på en slik måte at forholdene bedres for flest mulig og slik at en reduserer den diskrimineringene virkningen av hindringene. Mangler ved deler av bygget I mange av undervisningsbyggene er det ikke absolutte mangler som angitt over i form av at enkelte ikke kan bruke inngang, heis eller toalett. Det kan likevel være mangler som begrenser bruken. Det er ofte at bare en del av rommene er tilgjengelige. Det kan skyldes at heisen ikke dekker alle etasjer, eller at det er trapper til enkelte bygninger. Det hender også at bygg har teleslynge, men bare i noen få utvalgte undervisningsrom. Det kan være tilsvarende mangler ved utearealene. En funksjonshemmet elev kommer kanskje fra fortauet eller fra transportmiddelet og inn på skolen, men kan ikke bruke alle delene av utearealet, for eksempel lekeplasser. Dette er omtalt i NOU 2001:22 på følgende måte: Likeledes forutsetter det arbeidsformer som er i samsvar med skolens mål om inkludering, dvs. at elever faktisk tilbringer skoletimene sine i et sosialt fellesskap. Men dersom skolen skal fungere like godt som møteplass for elever med funksjonsnedsettelser må skolehverdagen som helhet ha som mål å fremme slik deltakelse. I dette perspektivet er friminutt, midttimer, skolefritidsordninger og andre aktiviteter knyttet til skoledagen, like viktige som undervisningstimene. Et eksempel fra Nesodden hentet fra internettsiden til Norges handikapforbund: Avgangselev Bjørn Anders Hagen bekrefter at Nesodden er langt bedre å ta seg fram i med rullestol enn de fleste skoler, men peker likevel på noen alvorlige mangler. Skolens heis dekker bare to av byggets tre etasjer, noe som gjør at Bjørn Anders må bæres hvis han skal komme seg opp på det populære datarommet i tredje etasje. Denne type mangler, ved at det er områder eller aktiviteter som enkelte ikke kan benytte eller delta i, er en svært vanlig begrensning. Dette synes også å være et viktig trekk ved måten en gjennom individtilpassede tiltak løser problemene på i eksisterende bygg. Det legges til rette for en viss tilgjengelighet, men ofte er det funksjoner i bygget som ikke kan brukes av alle. Gjennom søk i media ser en at det er mange saker hvor dette har vært et diskusjonstema mellom kommunen og foreldre til funksjonshemmede elever. Universell utforming må helt klart bety at det skal være tilgang til alle deler av

20 Krav til universell utforming i undervisningsbygg Side 19 bygningene og utearealene som er ment for elever/studenter. Begrensninger er diskriminerende og hindrer i varierende grad deltakelse i undervisning pluss de sosiale aktiviteter som skoledagen også består av. For utearealer betyr dette som minimum å komme inntil aktivitetene. 3.3 Vanlige hindringer De enkelte kategoriene undervisningsbygg er omtalt i kapittel 5. Vi har her gitt en kort generell omtale av hvilke former for hindringer som forekommer, og hva de betyr. Vi har skilt på de tre hovedgruppene bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede, selv om det ofte er hindringer som påvirker flere grupper. Det er bare omtalt forhold som er knyttet til bygg og bygningsutforming, mens øvrige deler av læringsmiljøet er ikke er omtalt. Bevegelseshemmede De viktigste hindringene er mangler ved adkomst, inngang, indre forbindelser i bygg og tilgjengelig toalett. Særlig for rullestolbrukere er mangler på ett av disse punktene bestemmende for den samlede tilgjengelighet og fører ofte til at bygg er utilgjengelige. Av disse er særlig god adkomst og heis kvaliteter som alle drar nytte av, mens et tilgjengelig toalett i større grad er rettet mot en mindre gruppe brukere. Dårlig tilkomst ved og mangler på døråpnere er også et problem. Dette er også en generell kvalitet. Det er også i de undersøkelser som er utført, registrert mange mindre mangler ved disse sentrale punktene. Det kan være heiser og toaletter som er for små, og ramper som er for bratte. I disse tilfellene vil noen kunne benytte disse, mens de vil representere hindringer for andre. Størrelse på heiser er også knyttet til transport av møbler og utstyr. Orienteringshemmede Blinde har størst problemer utendørs. Åpne arealer uten fysiske holdepunkter, som for eksempel store asfalterte skoleplasser eller adkomstveier, er vanskelige å følge. Logisk utforming av bygg et viktig tema, men vanskelig å måle. For synshemmede er svak belysning ofte kombinert med svake kontraster i omgivelsene det største problemet. I de bygg vi har registreringer for, er det svært mange som har for svak belysning i korridorer og oppholdsrom. Dette er ikke en absolutt begrensning, men gjør skolehverdagen vanskeligere. For hørselshemmede er mangel på teleslynger (eller andre lydforsterkende løsninger) et problem. Dersom slikt mangler, kan det være helt hensiktsløst å oppsøke en undervisningsaktivitet. Dette er tiltak som bare er rettet mot hørselshemmede. Tiltakene er billige. Det er også et problem med støy. Dette er omtalt i NOU 2001:22 på følgende måte: Det er lagt alt for lite vekt på akustikk og støydemping i klasserom. Mange hørselshemmede barn har en vanskelig skolehverdag med mye støy og for mange elever i klassen. Ekstraressurser er som regel for små til å dekke tiltak som mindre klasser, ekstra støydemping eller en rolig krok. Hørselshemmede er i større grad enn andre plaget av støy, fordi øret ikke har den naturlige dempemekanismen. Særlig i videregående skole sakker elever med hørselshemning akterut. Der er tilretteleggingen ofte dårlig, og muligheten for å redusere antallet elever i ordinære klasser er liten. Miljøhemmede En del skoler har dårlig inneklima. Dette er et generelt problem, som kan påvirke helsetilstanden og læringsevnen hos elevene. Det kan også sies å være et problem knyttet til manglende universell utforming ved at det slår ut ulikt, og spesielt rammer de elevene som har problemer knyttet til astma eller allergi. 3.4 Hvordan tilpasser undervisningssektorene seg? Når utgangspunktet er at skolebygningene ikke er tilpasset alle elver, kan flere ulike typer tiltak brukes for at alle skal få et skoletilbud. En kan skille mellom: Generell bygningsmessig utbedring av tilgjengeligheten til skoleanleggene. Bygningsmessig tilpassning tilknyttet bestemte elever som skal benytte

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Universell utforming. Diskriminerings-og Tilgjengelighetsloven. av Kristian Lian organisasjonskonsulent NHF Trøndelag

Universell utforming. Diskriminerings-og Tilgjengelighetsloven. av Kristian Lian organisasjonskonsulent NHF Trøndelag Universell utforming Diskriminerings-og Tilgjengelighetsloven av Kristian Lian organisasjonskonsulent NHF Trøndelag Parkeringsplasser 5-10% av p-plassene, minimum 1 plass ved alle bygg NHF mener det alltid

Detaljer

Konklusjoner. Notat. Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1. Vista Utredning AS, Finn Aslaksen

Konklusjoner. Notat. Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1. Vista Utredning AS, Finn Aslaksen Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1 Notat Fra Vista Utredning AS, Finn Aslaksen Tema Kostnader ved universell utforming av bygg alternativ beregning Dato 21. november 2006 Konklusjoner Kostnadene

Detaljer

UTTALELSE I KLAGESAK - SPØRSMÅL OM MANGLENDE UNIVERSELL UTFORMING AV VIDEREGÅENDE SKOLER

UTTALELSE I KLAGESAK - SPØRSMÅL OM MANGLENDE UNIVERSELL UTFORMING AV VIDEREGÅENDE SKOLER Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1686-7-AKH 2009/9211-4 SEN 614/ A40 28.07.2011 UTTALELSE I KLAGESAK - SPØRSMÅL OM MANGLENDE UNIVERSELL UTFORMING AV VIDEREGÅENDE

Detaljer

Intensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven

Intensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven Intensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven Felles samling for ressurskommuner og pilotfylker i Kristiansand Kristiansand 31.

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/52-8-AAS 20.03.2009 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/52-8-AAS 20.03.2009 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET Ving Reisebyrå AS v/christian Fr.Grønli Karl Johans gt. 18 0159 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/52-8-AAS 20.03.2009 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Utarbeidet av læringsmiljøutvalget Vedtatt av musikkhøgskolens styre 05.02.100 Innhold Forord... 3 Formål med planen... 4 Hva er funksjonsnedsettelse?...

Detaljer

Foreldre som sitter i rullestol og skal levere og hente barn i Olsvik barnehage er ikke i stand til å komme seg opp til barnehagens annen etasje.

Foreldre som sitter i rullestol og skal levere og hente barn i Olsvik barnehage er ikke i stand til å komme seg opp til barnehagens annen etasje. Saknr: 10/1943 Lovanvendelse: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9. Hele uttalelsen datert: 07.04-2011: OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Likestillings) og diskrimineringsombudet bygger på partenes

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008 Elevenes skolemiljø Ergonomidagen 2008 Ergonomi Tilrettelegge arbeidsmiljøet ut fra menneskets biologiske forutsetninger slik at mennesket kan gis muligheter til å nytte sine evner og kapasitet best mulig,

Detaljer

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 1. desember 1995 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 8 annet ledd,

Detaljer

Enkle tiltak for økt tilgjengelighet Forprosjekt

Enkle tiltak for økt tilgjengelighet Forprosjekt Enkle tiltak for økt tilgjengelighet Forprosjekt KS 3. November 2014 Utgangspunkt Hvordan kan kommunene komme i gang med enkle tiltak for økt tilgjengelighet? Hvordan vurdere hva som er godt nok? Hvordan

Detaljer

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Elinor J. Olaussen

Detaljer

Virksomhet bryter ikke plikten til universell utforming

Virksomhet bryter ikke plikten til universell utforming Vår ref.: Dato: 12/47 10.11.2012 Virksomhet bryter ikke plikten til universell utforming Ombudet kom til at en virksomhet ikke bryter plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Detaljer

NOTAT - FOR OPPFØLGING

NOTAT - FOR OPPFØLGING NOTAT - FOR OPPFØLGING Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 10/496-11/SF-471, SF-520.4, SF-711, SF-814, SF-902//AKH 15.09.2011 Videregående skole har tilrettelagt for personer med nedsatt synsevne. Ombudet

Detaljer

11/2143 04.03.2013. Saksnummer: 11/2143 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse:12.

11/2143 04.03.2013. Saksnummer: 11/2143 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse:12. Vår ref.: Dato: 11/2143 04.03.2013 Ombudets uttalelse Klager mener Advokatene Hellenes, Aune, Sveen & Jølberg DA ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Detaljer

Kiss Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti

Kiss Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/2151-14- 20.02.2013 Kiss Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti Virksomheten som hadde to trappetrinn, og fleire trapper rett innenfor inngangen

Detaljer

Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre sitt inngangsparti på nåværende tidspunkt.

Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre sitt inngangsparti på nåværende tidspunkt. Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre sitt inngangsparti på nåværende tidspunkt. Ombudet konkluderte med at inngangspartiet til Frognerseteren Restaurant i Oslo ikke er universelt utformet.

Detaljer

NYE RETNINGSLINJER FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET

NYE RETNINGSLINJER FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET NYE RETNINGSLINJER FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET Strategiplanen slår fast at Kunst- og designhøgskolen i Bergen er et bærekraftig og eksperimentelt lærings- og arbeidsmiljø for skapende virksomhet. Den understreker

Detaljer

Skatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt

Skatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1795-8-MBA 01.06.2011 Skatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Ombudet fant at inngangspartiet til lokalene til Skatteoppkreveren ikke

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/48-22-AAS 21.10.2009

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/48-22-AAS 21.10.2009 NHF V/ Arne Lein Postboks 9271 Grønland 0134 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/48-22-AAS 21.10.2009 UTTALELSE - SAK OM MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET Likestillings- og diskrimineringsombudet viser

Detaljer

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober Sigmund Asmervik: Universell utforming!? VG 17.09.2009 Hvor mange er funksjonshemmet? I Norge i dag regner man at 770.000 personer har varige vansker i

Detaljer

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Reglement for styre, styringsorganer, råd og utvalg Versjon 2.2 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Virkeområde - Styringsorganer... 2 1. Virkeområde... 2 2. Sentrale styringsorganer...

Detaljer

Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025

Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025 Soria Moria erklæringen UU skal legges til grunn for regjeringens arbeid Det skal utarbeides

Detaljer

Ombudets uttalelse i sak 11/2138

Ombudets uttalelse i sak 11/2138 Ombudets uttalelse i sak 11/2138 Virksomhet hadde tre trinn opp fra fortausnivå til inngangsdøren. Virksomheten handlet likevel ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 og plikten til

Detaljer

Ombudets uttalelse i sak 11/2146

Ombudets uttalelse i sak 11/2146 Vår ref.: Dato: 11/2146-08.03.2013 Ombudets uttalelse i sak 11/2146 I klagen hevdes det at virksomheten ikke oppfyller sin plikt til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering på grunn av generell tilgjengelighet

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering på grunn av generell tilgjengelighet Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering på grunn av generell tilgjengelighet Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 20. april 2009

Detaljer

Norges Handikapforbund, 2008

Norges Handikapforbund, 2008 KVALITETSKRAV opplæring og utdanning Norges Handikapforbund, 2008 Norges Handikapforbund arbeider for funksjonshemmedes rett til full deltakelse og likestilling. God tilgang til opplæring og utdanning

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/169-20-MBA 08.07.2011

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/169-20-MBA 08.07.2011 Vår ref. Deres ref. Dato: 09/169-20-MBA 08.07.2011 Aurora kino i Tromsø skal utbedres i løpet av året Norges Handikapforbund klaget på at kinoen ikkje var universelt utformet, og mente det måtte bygges

Detaljer

1 2 3 4 5 6 To-delt: Til forskjell fra annen norsk diskrimineringslovgivning inneholder DTL et to-delt diskrimineringsvern. 1) For det første inneholder loven et forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1052-10-MLD 23.10.09

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1052-10-MLD 23.10.09 Frøya kommune Familie og helse v / Beathe S. Meland Postboks 152 7261 SISTRANDA Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1052-10-MLD 23.10.09 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL

Detaljer

Ombudets uttalelse i sak 11/2126

Ombudets uttalelse i sak 11/2126 Ombudets uttalelse i sak 11/2126 Virksomhet hadde ett trappetrinn opp fra inngangen ved fortauet, som forhindret rullestolbrukere fra å komme inn i lokalet. I tillegg hadde virksomheten en annen inngang

Detaljer

Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre inngangspartiet på Storoklinikken nå

Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre inngangspartiet på Storoklinikken nå Vår ref. Deres ref. Dato: 11/401-6-MBA 15.06.2011 Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre inngangspartiet på Storoklinikken nå Ombudet konkluderte med at inngangspartiet til Storoklinikken

Detaljer

Virksomhet i Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti

Virksomhet i Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti Tor Odberg Hansen torodhan@online.no Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/2124-12- MBA 18.02.2013 Virksomhet i Larvik bryter ikke plikten til universell utforming av inngangsparti Inngangspartiet var ikke universelt

Detaljer

Clarion hotell bryter plikten til universell utforming

Clarion hotell bryter plikten til universell utforming Vår ref.: Dato: 10/1764 10.11.2012 Clarion hotell bryter plikten til universell utforming Ombudet kom til at Clarion hotell bryter plikten til universell utforming i diskrimineringsog tilgjengelighetsloven

Detaljer

25.11.2009 09/359-AKH UTTALELSE- SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE TILGJENGELIGHET PÅ RESTAURANTER

25.11.2009 09/359-AKH UTTALELSE- SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE TILGJENGELIGHET PÅ RESTAURANTER Norges Handikapforbund Trøndelag V/ Kristian Lian Kvenildmyra 4 7072 HEIMDAL Vår ref. Deres ref. Dato: 09/358-5-AKH 25.11.2009 09/359-AKH UTTALELSE- SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE TILGJENGELIGHET

Detaljer

Høresentralen handlet i strid med kravet til universell utforming

Høresentralen handlet i strid med kravet til universell utforming Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 10/2224-6/SF-471, SF-551, SF-711, SF-821, SF-902//AKH 16.12.2011 Høresentralen handlet i strid med kravet til universell utforming Ombudet mottok klage fra en pasient ved

Detaljer

Manglende universell utforming av inngangsparti

Manglende universell utforming av inngangsparti Manglende universell utforming av inngangsparti Restaurantens inngangsparti består av flere trappetrinn. Besøkende i rullestol kan benytte en sideinngang, og må deretter ta vareheisen og så kjøre gjennom

Detaljer

STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE

STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Retningslinjer for praktisk og pedagogisk tilrettelegging av studiesituasjonen Høgskolen i Hedmark 2009-2012 Godkjent ved rektors fullmakt 17.2.2009 Innhold Praktisk

Detaljer

Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt

Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1378-8-MBA 01.06.2011 Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Ombudet fikk inn klage på inngangspartiene til flere kommunale bygninger i Kongsberg kommune.

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming Forståelse og bruk av begreper innen universell utforming Av Eilin Reinaas Ulike lovverk Begrepsavklaring Plan- og bygningsloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Lov om offentlige

Detaljer

Virksomheten handler likevel ikke i strid med sin plikt til universell utforming av inngangspartiet

Virksomheten handler likevel ikke i strid med sin plikt til universell utforming av inngangspartiet Vår ref.: Dato: 11/2141 13.05.2013 Virksomheten handler likevel ikke i strid med sin plikt til universell utforming av inngangspartiet Jobzone Larvik har trapp med to trinn i sitt inngangsparti. Virksomheten

Detaljer

Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne UMB 2010-2018

Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne UMB 2010-2018 1302 1901 US-SAK NR: 95/2010 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR OLE-JØRGEN TORP OG PROSJEKTLEDER EIENDOM, TERJE HOLSEN SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: 2010/672 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

Detaljer

Quality Hotel Sogndal har tilfredsstillende planer for universell utforming.

Quality Hotel Sogndal har tilfredsstillende planer for universell utforming. Quality Hotel Sogndal har tilfredsstillende planer for universell utforming. Hotellet erkjenner at de eksiterende HC- rommene er for trange, og at tilgjengeligheten til uteserveringen ikke oppfyller kravet

Detaljer

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Definisjoner Faglig definisjon: Universell utforming er utforming av produkter og

Detaljer

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Aktivitetsplikten for kommuner og fylker. Carl Fredrik Riise rådgiver hos LDO

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Aktivitetsplikten for kommuner og fylker. Carl Fredrik Riise rådgiver hos LDO Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Aktivitetsplikten for kommuner og fylker Carl Fredrik Riise rådgiver hos LDO Eksempelsak Storgata i Lillestrøm - Ledelinjer på ville veier . Forbud mot direkte

Detaljer

12/1718 19.09.2013. Klagen gjaldt manglende HC-parkeringsplasser, manglende tilgjengelighet til

12/1718 19.09.2013. Klagen gjaldt manglende HC-parkeringsplasser, manglende tilgjengelighet til Vår ref.: Dato: 12/1718 19.09.2013 Ombudets uttalelse Klagen gjaldt manglende HC-parkeringsplasser, manglende tilgjengelighet til Domus Bibliotheca under perioden fakultetet har vært under oppussing, samt

Detaljer

Tilstandsbarometeret 2013

Tilstandsbarometeret 2013 Tilstandsbarometeret 2013 Frogn kommune OPPDRAG Kartleggingsdugnad 2013 EMNE Tilstand og vedlikeholdsstatus i kommunal og fylkeskommunal bygningsmasse DOKUMENTKODE 124829-TVF-RAP-001-215 Med mindre annet

Detaljer

Uttalelse og sammendrag til nettsider (11 / 2112) 11/2112 10.11.2012

Uttalelse og sammendrag til nettsider (11 / 2112) 11/2112 10.11.2012 Vår ref.: Dato: 11/2112 10.11.2012 Uttalelse og sammendrag til nettsider (11 / 2112) Ombudet kom til at en virksomhet ikke bryter plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Detaljer

12/1144 28.05.2013. Likestillings- og diskrimineringsombudet legger til grunn at hotellets inngang

12/1144 28.05.2013. Likestillings- og diskrimineringsombudet legger til grunn at hotellets inngang Vår ref.: Dato: 12/1144 28.05.2013 Ombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok klage fra Stopp Diskrimineringen hvor det ble hevdet at Comfort Hotel Grand Central sin inngang fra

Detaljer

Sammendrag og anonymisert versjon av uttalelse

Sammendrag og anonymisert versjon av uttalelse Sammendrag og anonymisert versjon av uttalelse Det ble klaget til ombudet på manglende snørydding i Kristiansand kommune. Klager mente at kommunens snørydding ikke oppfylte kravet til universell utforming

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE

VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE EIENDOMSFORVALTNINGSUTVALGET VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE Om eiendomsforvaltningen i kommunesektoren Tilstanden for kommunenes bygninger og kirkene Andel som har svart tilfredsstillende eller bedre

Detaljer

10/1781-04.06.2012. Saksnummer: 10/1781 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse: 2. mai 2012

10/1781-04.06.2012. Saksnummer: 10/1781 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse: 2. mai 2012 Vår ref.: Dato: 10/1781-04.06.2012 Ombudets uttalelse Norges Blindeforbund hevder at Statens vegvesen (vegvesenet) handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 og plikt til generell

Detaljer

11/2162-13- 26.02.2013

11/2162-13- 26.02.2013 Vår ref.: Dato: 11/2162-13- 26.02.2013 Ombudets uttalelse Virksomhetens inngangsparti bestod av en trapp med ett til to trappetrinn. Inngangspartiet var følgelig ikke universelt utformet, men ombudet fant

Detaljer

Høgskole Harstad. Havnegata 9 9405 Harstad. Kompleksnr. 1026. Bygg nummer: 10771. Rapportdato: 27. oktober 2015. 318,4 m 2 Kompleksnavn: Adresse:

Høgskole Harstad. Havnegata 9 9405 Harstad. Kompleksnr. 1026. Bygg nummer: 10771. Rapportdato: 27. oktober 2015. 318,4 m 2 Kompleksnavn: Adresse: Rapportdato: 27. oktober 2015 Kompleksnr. 1026 Bygg nummer: 10771 Areal: Sum tiltak: Satsingsår: 318,4 m 2 Kompleksnavn: Adresse: Høgskole Harstad Havnegata 9 9405 Harstad Oslo, 27. oktober 2015 VISTA

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-18-MBA LIO 16.03.2011

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-18-MBA LIO 16.03.2011 LDO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-18-MBA LIO 16.03.2011 Norwegian kan ikke endre onlinebooking systemet nå Ombudet har tidligere konkludert med at Norwegian bryter plikten til universell utforming fordi

Detaljer

Skilting til toalett på Ikea Sørlandet er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Skilting til toalett på Ikea Sørlandet er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Vår ref. Deres ref. Dato: 10/2058-4-HCF 04.10.2011 Skilting til toalett på Ikea Sørlandet er ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Ombudet fant at måten Ikea har skiltet til sine toaletter

Detaljer

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell.

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell. Deres dato: 5.11.2012 Deres referanse: 12/2935 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep N-0030 OSLO Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse

Detaljer

Minibank på 7-eleven plassert på utilgjengelig sted i butikken

Minibank på 7-eleven plassert på utilgjengelig sted i butikken Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1959-5-MBA 28.02.2011 Minibank på 7-eleven plassert på utilgjengelig sted i butikken Ombudet begrunnet dette med at minibanken var plassert nært en vegg som gjorde det vanskelig

Detaljer

Ha rett og få rett? v/silje S Hasle

Ha rett og få rett? v/silje S Hasle Ha rett og få rett? v/silje S Hasle Hva trenger vi av kunnskap for å hjelpe medlemmer? Kjennskap til reglene Vite når de gjelder Strategisk kunnskap; hvordan få gjennomslag? Hvor finner vi reglene? Skole

Detaljer

Vurdering av heiser i Sandakerveien 74 Side 1. Notat. Sammendrag

Vurdering av heiser i Sandakerveien 74 Side 1. Notat. Sammendrag Vurdering av heiser i Sandakerveien 74 Side 1 Notat Tema Vurdering av heiser i Sandakerveien 74 Til Fra OKK Entreprenør AS, v/frode R. Sørensen Vista Utredning AS v/finn Aslaksen og Edel Heggem Sammendrag

Detaljer

Legesenter i kommune har ikke teleslynge

Legesenter i kommune har ikke teleslynge Vår ref. Deres ref. Dato: 11/859-11-MBA 2011/3690-6 31.01.2012 Legesenter i kommune har ikke teleslynge Ombudet konkluderte med at kommunen bryter plikten til universell utforming når det kommunale legesenteret

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/360-5-AKH 25.11.2009 09/361-AKH

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/360-5-AKH 25.11.2009 09/361-AKH Proviantgruppen V/ AJO Tapas Bar & Fuego Munkegt. 40 7014 TRONDHEIM Vår ref. Deres ref. Dato: 09/360-5-AKH 25.11.2009 09/361-AKH UTTALELSE- SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE TILGJENGELIGHET

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2013 14. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2013 14. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2013 14 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold Årsrapport for læringsmiljøutvalget 1. Innledning... 3 1.1. Utvalgets mandat... 3 2. Utvalgets

Detaljer

Garn og Broderihjørnet ikke bryter plikten til universell utforming

Garn og Broderihjørnet ikke bryter plikten til universell utforming Vår ref.: Dato: 11/2111 10.11.2012 Garn og Broderihjørnet ikke bryter plikten til universell utforming Ombudet kom til at en virksomhet ikke bryter plikten til universell utforming i diskriminerings- og

Detaljer

MONTERING AV HEIS VIL VÆRE UFORHOLDSMESSIG

MONTERING AV HEIS VIL VÆRE UFORHOLDSMESSIG NOTAT - FOR OPPFØLGING Til: Dialog- og Utviklingsavdelingen Fra: Arshad Khan Vår ref. 10/1665-6/SF-471, SF-551, SF-711, SF-865, SF-900//AKH Dato: 26.02.2011 MONTERING AV HEIS VIL VÆRE UFORHOLDSMESSIG BYRDEFULLT

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNET MÅL... 4 3. HOVEDMÅL... 4 4. BEGREPSAVKLARING... 4 5. HANDLINGSPLANENS INNHOLD OG ANSVARSOMRÅDE...

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-14-MBA 27.01.2011

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-14-MBA 27.01.2011 Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-14-MBA 27.01.2011 Norwegians onlinebooking er ikke universelt utformet Ombudet fant at onlinebookingen på Norwegians internettside ikke er universelt utformet fordi det

Detaljer

Sammendrag av sak 12/1353 12/1353 18.09.2013. Saksnummer: 12/1353. Lovgrunnlag: DTL 9 Dato for uttalelse: 27.05.2013

Sammendrag av sak 12/1353 12/1353 18.09.2013. Saksnummer: 12/1353. Lovgrunnlag: DTL 9 Dato for uttalelse: 27.05.2013 Vår ref.: Dato: 12/1353 18.09.2013 Saksnummer: 12/1353 Lovgrunnlag: DTL 9 Dato for uttalelse: 27.05.2013 Sammendrag av sak 12/1353 A klaget inn NSB for brudd på plikten til universell utforming etter dtl.

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2014-15 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold Årsrapport for læringsmiljøutvalget 1. Innledning... 3 1.1. Utvalgets mandat... 3 2. Utvalgets

Detaljer

Til Helsedirektoratet Oslo 24.5.2013

Til Helsedirektoratet Oslo 24.5.2013 Til Helsedirektoratet Oslo 24.5.2013 Høringsuttalelse fra Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) til Helsedirektoratets veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Høringsforslag

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING HANDLINGSPLAN. Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg. Gjennomføring av tiltak. NKF «Jobb smartere» 23.10.

UNIVERSELL UTFORMING HANDLINGSPLAN. Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg. Gjennomføring av tiltak. NKF «Jobb smartere» 23.10. UNIVERSELL UTFORMING Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg Gjennomføring av tiltak HANDLINGSPLAN NKF «Jobb smartere» 23.10.14 Mari-Mette T. Solheim, Prosjektleder Hva er universell utforming

Detaljer

UTTALELSE - HC TOALETT PÅ HOTELL UNIVERSELT UTFORMET. Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 23. april 2009.

UTTALELSE - HC TOALETT PÅ HOTELL UNIVERSELT UTFORMET. Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 23. april 2009. Unntatt Offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref. Deres ref. Dato: 09/990-27-MBA 18.09.2009 UTTALELSE - HC TOALETT PÅ HOTELL UNIVERSELT UTFORMET Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Sammmendrag av uttalelse.

Sammmendrag av uttalelse. Vår ref.: Dato: 12/768 22.01.2014 Sammmendrag av uttalelse. Spørsmål om universell utforming av svømmehall Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en klage på at Råholt bad ikke var tilgjengelig

Detaljer

DEL 1 SØKNAD OM PLANGODKJENNING AV

DEL 1 SØKNAD OM PLANGODKJENNING AV Søknadsskjema for godkjenning av barnehager og skoler etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av 01.12.95, med hjemmel i Lov om helsetjenesten i kommunene av 19.11.82, 4a-1,

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012-2013 LÆRINGSMILJØUTVALGET

ÅRSRAPPORT 2012-2013 LÆRINGSMILJØUTVALGET ÅRSRAPPORT 2012-2013 LÆRINGSMILJØUTVALGET Innhold: 1 Innledning... 3 1.1 Utvalgets mandat 3 2 Utvalgets virksomhet i 2012-2013... 4 2.1 Utvalgets sammensetning 4 2.2 Møteaktivitet 4 2.3 Oversikt over behandlede

Detaljer

Barneskole handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging overfor elev med nedsatt funksjonsevne

Barneskole handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging overfor elev med nedsatt funksjonsevne Barneskole handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging overfor elev med nedsatt funksjonsevne Saken reiser spørsmål om B barneskole har handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging

Detaljer

NOTAT - FOR OPPFØLGING

NOTAT - FOR OPPFØLGING NOTAT - FOR OPPFØLGING Til: Fra: Arshad Khan Vår ref. 10/1272-7/SF-471, SF-551, SF-711, SF-822, SF-902//AKH Dato: 26.02.2011 Fjellinjen bryter ikke plikten til universell utforming av sitt inngangsparti

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSHEMMING

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSHEMMING HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSHEMMING 2009 2014 HiT 2008 UTKAST 03.12.08 HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSHEMMING... 1 2009 2014... 1 Handlingsplan for funksjonshemming... 3 Del 1. Generelt

Detaljer

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Gammel vin på ny flaske, eller?????

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Gammel vin på ny flaske, eller????? Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Gammel vin på ny flaske, eller????? Status funksjonshemmede - Forsterkede skoler Holdninger Institusjonslignende boliger 55% av funksjonshemmede er ikke sysselsatt,

Detaljer

11/1723 18.09.2013. Ombudet kom til at Ahus ikke handlet i strid med kravet til universell utforming i dtl. 9.

11/1723 18.09.2013. Ombudet kom til at Ahus ikke handlet i strid med kravet til universell utforming i dtl. 9. Vår ref.: Dato: 11/1723 18.09.2013 Saksnummer: 11/1723 Lovgrunnlag: DTL 9 Dato for uttalelse: 25.04.2012 Sammendrag av sak 11/1723 Klageren hevdet at HC-toalettene på Akershus universitetssykehus (Ahus)

Detaljer

Universitetet i Oslo bryter ikke loven

Universitetet i Oslo bryter ikke loven Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1705-8-MBA 25.05.2011 Universitetet i Oslo bryter ikke loven Domus Media bygningen ved UIO var klaget inn for ombudet for manglende universell utforming av hovedinngangspartiet.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Specsavers Optikk Leborg ikke handler i strid med kravet til universell utforming

Specsavers Optikk Leborg ikke handler i strid med kravet til universell utforming Vår ref.: Dato: 11/2119 10.11.2012 Specsavers Optikk Leborg ikke handler i strid med kravet til universell utforming Ombudet kom til at en virksomhet ikke bryter plikten til universell utforming i diskriminerings-

Detaljer

Universell utforming i skolebygg Kristin Bille, Deltasenteret

Universell utforming i skolebygg Kristin Bille, Deltasenteret Ergonomidagen 2008: Universell utforming i skolebygg Kristin Bille, Deltasenteret Deltasenteret - statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet Fokus mot mennesker med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse

Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse NOTAT Vår ref. 11/53-15 /SF-471, SF-514.6, SF-711, SF-821, SF-826, SF-902 / Dato: 07.11.2011 Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse OMBUDETS UTTALELSE: SAKENS

Detaljer

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Samarbeidsutvalgene i Sandnes 5.oktober 2011 Opplæringsloven 16 kapittel Regulerer på avgjørende måte handlingsrommet til den enkelte skole Tilgjengelig på www.lovdata.no

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Vedtatt av kommunestyret i sak XX/13, den FORORD Diskriminerings-

Detaljer

Godkjenning av skoler og barnehager

Godkjenning av skoler og barnehager Godkjenning av skoler og barnehager Ragnhild Spigseth seniorrådgiver Rom for oppvekst 2012 Kristiansand Regelverk for skole- og barnehagemiljø Folkehelseloven forskrift om miljørettet helsevern i barnehager

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Norge universelt utformet 2025 er det mulig?

Norge universelt utformet 2025 er det mulig? Norge universelt utformet 2025 er det mulig? Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Kursdagene 2010 Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning med fokus på offentlig

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav?

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Stavanger 14. og 15. oktober 2015 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder BAKGRUNN - NASJONALT Det er

Detaljer

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole:

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: I etterkant av formannskapsmøtet 03.06.13 mottok kommunen opplysninger om at det var feil i de økonomiske beregningene som var

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming Presentasjon av Solveig Dale Universell utforming Rehabilitering av skoleanlegg, Lillestrøm 27. 28. Oktober 2005 -------------------------------------------------------------------------------------- En

Detaljer

Sammendrag av sak 11/410

Sammendrag av sak 11/410 Vår ref.: Dato: 11/410 18.09.2013 Saksnummer: 11/410 Lovgrunnlag: DTL 9 Dato for uttalelse: 12.11.2012 Sammendrag av sak 11/410 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en klage fra X. Klagen gjaldt

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming

Detaljer