Rapport fra boliggruppa Områdeplan for rehabilitering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra boliggruppa Områdeplan for rehabilitering"

Transkript

1 Rapport fra boliggruppa Områdeplan for rehabilitering Kristiansand

2 Rapport fra boliggruppa Områdeplan for rehabilitering Side 2 av 20 Det nye hjemmet Det neste hjemmet du skal ha, skal ha nøkkel under matta Og ringeklokke ved inngangsdøra. Det skal være lampe i det neste hjemmet ditt. Du skal gå gjennom hjemmet ditt om kvelden og tenne lampa. Det neste hjemmet ditt skal bli bedre, det skal ha et soverom og ei fin stue, en sofa med rødt stoff. Det skal være stoler og kanskje en altan og et kjøleskap fullt med cola. Det neste hjemmet ditt skal bli så bra, det skal ha et navnskilt du kan ha i lomma Ei hel uke før du henger det opp. Det er mitt hjem Dette er mitt. Det neste hjemmet mitt skal ha hender virkelige hender som skal være der og holde rundt meg Frode Grytten.

3 Rapport fra boliggruppa Områdeplan for rehabilitering Side 3 av 20 Innhold 1. Hvordan oppdraget er løst Innledning Mandat Prosjektgruppe Utfordringsbilde Rammebetingelse og føringer Nasjonale anbefalinger Lovbestemte føringer Muligheter andre instanser Husbanken NAV Verdigrunnlag Generell beskrivelse av boligproblematikk for målgruppene Struktur/system, tjenesteapparat Samarbeid sykehus og kommune Overgangsfaser Brukers økonomi Boevne Virkemidler, tjenestetilbud Interkommunale tiltak Koordinator/ansvarsgruppe/IP/ Brukerstyrt Personlig Assistanse / BPA Kompetanse/Relasjoner Kapasitet og økonomi Antall boliger Boligproblematikk for de enkelte målgruppene Psykisk helse: Rus Hjerneskadde Personer med ervervet hjerneskade Personer med medfødt eller tidlig ervervet hjerneskade Sammendrag med anbefalinger For arbeidet med bruker: Anbefalinger for samarbeid mellom tjenester For ordninger system struktur Referanser Vedlegg Nasjonale føringer Juridiske rammer Mandat... 20

4 Rapport fra boliggruppa Områdeplan for rehabilitering Side 4 av Hvordan oppdraget er løst 1.1Innledning Denne rapporten er utarbeidet av en prosjektgruppe i områdeplan for rehabilitering. Gruppen har beskrevet og vurdert tilbud til personer som trenger spesiell hjelp til å skaffe seg bolig og oppfølging i sin bolig. Videre har prosjektgruppen anbefalt fremtidig løsninger for kommunene på Agder og samhandling med SSHF 1.2Mandat Prosjektgruppens mandat følger vedlagt. Ved avklaring av mandat ble det gjort følgende avgrensninger. - Prosjektet gjelder personer over 18. år - Gjelder personer med rus, kronisk psykose, medfødte og ervervete hjerneskader eksklusiv personer som blir definert som utviklingshemmet og kommer innen denne boligkategorien. 1.3Prosjektgruppe Prosjektgruppa har bestått av: Tittel Navn Representerer Leder for Petter Stranger Knutepunkt Sørlandet prosjektgruppa Bruker Lise Kristiansen Mental Helse Bruker Jan Ivar Ekberg A-larm Bruker Marianne Skeie Landsforening for trafikkskadde (LTN) Østre Agder Omsorgsleder Jon Buestad Lindesnesregionen Enhetsleder Pål Ribu Avdeling for rus og avhengighet (ARA) SSHF Rune Peersen Klinikk for psykisk helse (KPH) SSHF Aud Karla Solheim Klinikk for psykisk helse (KPH) DPS Aust- Agder SSHF Sykepleier Johanne Seim Solaas Klinikk for rehabilitering SSHF Sosionom Anita Amundsen Habiliteringstjenesten for barn SSHF Enhetsleder Borghild Nordlid Avdeling for voksenhabilitering Klinikk for Rådgiver Grete Dagsvik / Harald Meberg Prosjektgruppa har hatt 4 møter rehabilitering SSHF Sekretariat SSHF 1.4Utfordringsbilde Antall avhengige av illegale rusmidler anslås til ca 4300 på Agder. Bare i Kristiansand kommune anslår en ca 500 sprøytebrukere foruten medikament- og hasjavhengige.

5 Rapport fra boliggruppa Områdeplan for rehabilitering Side 5 av 20 Avdeling for rus ag avhengighet får årlig ca 2500 personer til spesialisert rusbehandling. De fleste av disse bor i Agder. Ca 200 med diagnosen kronisk psykose på Agder trenger oppfølging i egen bolig. Det ser ikke ut til at denne gruppa øker. Ca 800 personer på Agder får hjerneslag hvert år. Antall nye tilfeller av traumatisk hjerneskader på Agder er ca 600 pr. år. (Kilde: regional helseplan for helseregion Sør ) 2. Rammebetingelse og føringer 2.1Nasjonale anbefalinger Sentrale offentlige dokumenter i denne sammenheng er Nasjonal helseplan, Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse samt Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering. Felles for disse nasjonale føringene er at ansvaret for bolig ligger til kommunen, og at det forutsettes et samarbeid med spesialisthelsetjenestene i oppgaveløsningen. Videre legges det til grunn at kommunene skal forebygge boligproblemer, tilby tilpassede boliger med tjenester til den enkelte bruker og inngå i forpliktende samarbeid med bruker og hjelpeinstanser. Den enkelte skal gis tett oppfølgning i forhold til sitt hjelpebehov, uansett om tilstanden som løser ut behovet skyldes psykiatriske problemer, rusmiddelbruk eller hjerneskade. Se vedlegg. Fagrådsstrategiene i Helse SørØst for områdene habilitering, psykisk helse, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og rehabilitering omhandler så langt ikke temaet bolig i sine strategier. 2.2Lovbestemte føringer Det er i hovedsak bestemmelser i Lov om sosiale tjenester (forkortet LOST) kapitlene 3, 4 og 7, samt ny Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen som regulerer det boligsosiale arbeidet i kommunen som denne planen omfatter. Kap. 3 i LOST beskriver forhold som kan betegnes som arbeidsoppgaver tilliggende kommunen. Dette er bestemmelser av generell karakter som ikke er rettighetsbaserte og som derfor ikke utløser hjelpeplikt. Det generelle boligsosiale arbeidet som kommunen yter overfor vanskeligstilte grupper og enkeltindivid er hjemlet i LOST 3-4. I bestemmelsen ligger at helse- og sosialetaten har en plikt til å samarbeide med relevante etater/ aktører for å sikre boliger til vanskeligstilte. Kommunen skal ha et planverk, eksempelvis boligsosial handlingsplan, utbyggingsprogram, reguleringsplaner etc. som ivaretar befolkningsgrupper som har problemer på det ordinære boligmarkedet. Kommunen skal ut fra denne bestemmelsen også jobbe forebyggende for å hindre bostedsløshet. Dette innebærer blant annet å forhindre forekomsten av utkastelse gjennom et nært samarbeid mellom Namsmannen, kemneren. Videre å ha et samarbeid med Kriminalomsorgen for å forebygge at mennesker løslates fra fengsel uten bolig og

6 Rapport fra boliggruppa Områdeplan for rehabilitering Side 6 av 20 et samarbeide med 2. linjetjenesten for å hindre at mennesker skrives ut fra institusjon uten bolig. Se vedlegg. 2.3Muligheter andre instanser 2.3.1Husbanken Husbankens virkemidler kan deles i to kategorier; virkemidler for kommunene, og virkemidler rettet mot den enkelte. Kommunen kan søke tilskudd på inntil 20 % av totalkostnad ved bygging eller erverv av utleieboliger til trengende. Videre kan kommunen låne midler i Husbanken til den resterende finansieringen. For private kunder kan Husbanken bidra med et startlån som topplån. Målgruppen er unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Det kan også søkes boligtilskudd til slik privat finansiert bolig. Tilskuddet søkes i så fall gjennom kommunen, som forvalter Husbankens virkemidler overfor private. Private kan også søke bostøtte fra Husbanken, gjennom kommunen. Bostøtte er et tilskudd som gis til husstander med lav inntekt, enten man leier eller eier bolig. Det er visse kriterier som må oppfylles for innvilgelse av dette NAV Fra brukerhold kommer det tilbakemeldinger om at brukeren i møte med NAV systemet, en viktig del av tjenesteapparatet, opplever frustrasjon og misnøye. Dette har ikke en direkte innvirkning på boligspørsmålet, men kan ha det indirekte, idet trygdeytelse er en kilde til inntekt eller livsopphold som blir likestilt med lønnsinntekt. For eksempel vil Husbankens virkemidler, som for eksempel lån, bli tilgjengelige for trygdemottakeren, mens de er utilgjengelige for mottakeren av økonomisk sosialhjelp. 3. Verdigrunnlag Prosjektgruppa ønsker at fokus skal flyttes fra midlertidige boliger og lavterskel boligtiltak til en overordnet tanke om at alle bør få mulighet til å anskaffe seg et hjem. For at den enkelte bruker skal kunne dra ordentlig nytte av ulike hjelpetiltak, er de avhengig av en fast bolig. Ved at så vel brukere som de ulike aktørene i den enkeltes lokale nettverk har fokus på etablering av et hjem, så skjer det noe med alles tankegang. Det etableres en forståelse av en varighetsdimensjon og en kvalitet alle kan assosiere positivt til. Midlertidige boliger oppleves av de fleste som destruktivt og byr på utfordringer knyttet til alt fra den enkeltes opplevelse av stabilitet og trygghet til lemfeldig oppfølging, lite kontinuitet og brudd i behandling.

7 Rapport fra boliggruppa Områdeplan for rehabilitering Side 7 av 20 Det er ønskelig med en dreining av fokus og tenkning fra diagnose / gruppe i retning av den enkeltes funksjonsnivå og boevne. En stor del av pasientene / brukerne som har sin tilhørighet i målgruppa som beskrives, har kompliserte og sammensatte behov. En god og tilrettelagt oppfølging forutsetter at det er kjennskap til hva den enkelte trenger i sitt eget hjem, og ikke hva man tenker en rus / psykose / hjerneskadd person representer i kraft av sin diagnose. En god oppfølging forutsetter at tjenester og tjenesteytere i større grad enn i dag må inn i de enkeltes hjem / boliger for å kunne gi adekvat hjelp til de mest trengende Det er kanskje ikke hvem de bor sammen med og hvem som organiserer tilbudet som er det viktigste, men hva slags tilbud de får. Tilbudet må tilpasses den enkelte. Individuell plan blir viktig i denne sammenheng, slik at man kan koordinere de tjenester personen har behov for, og gi den hjelpen som trengs. Det er og vesentlig at de som skal yte tjenestene har kunnskap og kompetanse om personens problematikk, ressurser og behov. Noen har behov for å bo i bofellesskap, andre trenger en leilighet med litt bistand. Erfaring fra andre steder i landet (jfr. Rana kommunes prosjekt, Vindern DPS og Kirkens bymisjon Oslo) viser at det blir lettere å holde mennesker boende når de får helsetjenester, hjelp til økonomistyring og til holde orden i sitt eget hjem. Mange brukere med rusproblematikk, enten aktive eller i tilfriskning, sliter med vanskelig økonomi. Skal de komme i posisjon til å eie sin egen bolig, er det nødvendig at de får bistand til økonomiforvaltning samtidig med at utlånsinstitusjoner endrer sine krav og rammebetingelser. Når en stor gruppe trengende blir diskvalifisert fra å eie sin egen bolig, er det behov for nytenkning mht. finansiering av boliger. Alternativet er ofte hospitser og midlertidige boliger som kan være kostbare og lite tilfredsstillende. Viktige momenter for at personer med rus-, psykiatriproblemer og ervervet hjerneskade skal kunne fungere i bolig kan summeres i fem punkter: praktisk hjelp i boligen, hjelp med økonomien, behov for trygghet og innhold i livet trening og stimulering For brukere og pårørende er trygghet svært viktig. Dette innebærer å få behandling ved behov, at hjelpen gis av faste tjenesteytere som er kvalifiserte for oppgaven, og at det samarbeides tett med spesialisthelsetjenesten for å gi et helhetlig og kontinuerlig tilbud. Når pasienten blir utskrevet fra institusjon er det viktig med godt samarbeid mellom sykehus og kommunen. Planlagte utskrivninger hvor pårørende og kommunen er varslet og tilbudet ved utskrivningen er på plass gir trygghet og forutsigbarhet. Det å vite at noen venter på deg, at du ikke kommer hjem til ingenting, betyr mye.

8 Rapport fra boliggruppa Områdeplan for rehabilitering Side 8 av Generell beskrivelse av boligproblematikk for målgruppene 4.1Struktur/system, tjenesteapparat 4.1.1Samarbeid sykehus og kommune For å sikre et godt tilbud til brukerne er man avhengig av et godt samarbeid mellom sykehus og kommunen. Samarbeidet må ha fokus på brukerens behov og unngå unødvendig byråkratisering og ansvarsfraskrivelse, dette er særlig utfordrende der det kreves samarbeid utover flere etater og tjenestenivå. For de aktuelle pasientgruppene vil det være behov for fleksible løsninger. Det er behov for mer kompetanse om hvilke tilbud som finnes både i spesialisthelsetjenesten og kommunene, for deretter å få til en best mulig koordinering av dette. På grunn av manglende kompetanse om dette vil det være noe tilfeldig hvilke tilbud den enkelte bruker får. Veiledning og undervisning av personalet i kommunene kan være med på å redusere innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Samarbeidsavtaler mellom spesialisthelsetjenesten og de aktuelle kommunene må videreføres, forankres begge steder samt benyttes i daglig virksomhet Overgangsfaser Så tidlig som mulig ved innleggelse i spesialisthelsetjenesten må kommunen kontaktes. Dette for å sikre etablert forhold til fastlege, koordinator og andre aktuelle tjenesteytere, samt tilpasse det aktuelle tilbudet til brukeren, i god tid før utskrivelse. Brukeren selv/pårørende må være helt sentral i denne kontaktetableringen. Overgangsfasene mellom nivå er de mest sårbare periodene. Ved å få til lange overlappingsperioder mellom sykehus og kommune unngår man dette. For flere av gruppene er det god erfaring med bruk av ambulante tjenester, samt mulighet for brukeren/pårørende/personale å ta telefonkontakt med kontaktperson i spesialisthelsetjenesten etter utskriving fra sykehus. Det vil være hensiktsmessig å sikre at det er mer enn nok tjenestetilbud i en utskrivingsfase for deretter å kunne trappe ned tjenestetilbudet over tid. Det bør tilstrebes at kontaktperson er fysisk tilstede når brukeren kommer hjem fra sykehus. I overgangsfasene er det en mulighet at hjemmesykepleie endrer oppgaver og ansvar og ivaretar rehabilitering i hjemmet. Dette gir mulighet for rehabilitering i dagligdagse aktiviteter og trening i oppøvelse og størst grad av mestring, som krever tid og ressurser personalmessig. Det er i denne perioden behov for kompetanseutveksling mellom sykehus og kommune, dette kan være i form av veiledning, hospitering og undervisning, dette er nødvendig for å gi et godt tilbud til de aktuelle brukergruppene.

9 Rapport fra boliggruppa Områdeplan for rehabilitering Side 9 av Brukers økonomi For flere av gruppene vil brukerens egen økonomi være en stor utfordring. I mange tilfeller har disse en svært dårlig økonomi, eller eventuelt gjennomgår en stor økonomisk belastning og endring som følge av sykdom og skade. For mange er den økonomiske situasjonen uoversiktlig og uavklart. Det er av stor betydning for brukeren at det blir orden på økonomien for å kunne gi brukeren et best mulig botilbud. I flere tilfeller vil ikke bare den faktiske økonomien være en utfordring, men brukerens evne til å ta hånd om økonomien Boevne Boevne forstås som evnen til å mestre dagliglivet i egen bolig. Dette er særlig relevant for brukere med utfordringer knyttet til rus og psykiatri. Brukergruppene kan ha nedsatt boevne. Dette vil ha stor betydning for hvilket tjenestetilbud som vil være aktuelt. Selv om brukeren har blitt rehabilitert for selve hoveddiagnosen, og dermed blir utskrevet til egen bolig, vil evnen til å kunne bo først og fremst måtte oppøves i egen bolig. Dette krever kompetanse, tid og tilgjengelige fagpersoner. Brukere som ikke får oppfølging i forhold til nedsatt boevne, vil sannsynligvis ha større risiko for gjentatte innleggelser. (gjelder ikke hjerneskadde) 4.2Virkemidler, tjenestetilbud 4.2.1Interkommunale tiltak Det er per i dag varierende tilbud i kommunene til de aktuelle brukergruppene. For brukere med særskilte behov i form av ressurser og kompetanse, kan det være hensiktsmessig å etablere interkommunale løsninger i form av boliger. Uavhengig av en slik etablering vil brukerne profittere på at kommuner har et faglig samarbeid om boligutfordringen til brukergruppene. Dette samarbeidet vil naturlig ha sin plass i de etablerte knutepunktsammenslutningene Koordinator/ansvarsgruppe/IP/ Koordinator er en viktig ressurs for den enkelte bruker. Der dette fungerer godt kan det være den beste løsningen på tilbudet for brukeren. Koordinatoren må være sentral i teambygging rundt den enkelte bruker, samt ha hovedansvaret for individuell plan som kan benyttes som et arbeidsverktøy for brukeren selv og teamet rundt. Kunsten med individuell plan er å lage den kort, nyttig og brukbar. Det er mye utfordringer omkring individuell plan, og pr i dag følger det ingen rettigheter med den individuelle planen i seg selv. Det oppleves også som uklart at spesialisthelsetjenesten har en plikt til å igangsette IP hvis det oppdages behov, samtidig som enkelte kommuner praktiserer vedtak for å igangsette samme tjeneste. Det er behov for økt kompetanse for å få til samarbeid om individuell plan og koordinering av denne.

10 Rapport fra boliggruppa Områdeplan for rehabilitering Side 10 av Brukerstyrt Personlig Assistanse / BPA Det finnes ulike modeller for organisering av Brukerstyrt personlig assistanse ordningen (BPA). Denne ordningen kan også styres av kommune eller pårørende og må ikke styres av brukeren selv. Ordningen kan fungere godt for brukeren selv om han/hun er ute av stand til å organisere dette selv. BPA vil alltid være et samarbeid mellom arbeidsleder og assistent(er). I slikt samarbeid er alle både avhengig og forpliktet i et team. BPA teamets rolle, og hva et teamarbeid i en BPA- ordning innebærer, er kort fortalt en sterkere fellesinnsats fra alles side Kompetanse/Relasjoner Trygghet og stabilitet er viktig stikkord her. Det kan se ut til at dette har sammenheng med kompetanse, men det trenger ikke nødvendigvis være avhengig av formell fagkompetanse. Engasjerte medarbeidere er mer vesentlig for suksess enn fagbakgrunn. Ved oppfølging i hjemmet er det vesentlig å få til en stabilitet som gjør at man unngår stadig utskifting av ansatte. En slik utskiftning hindrer tillitsforhold mellom ansatte og brukere, og ser i neste omgang til å lage usikkerhet hos begge parter, noe som igjen fører til gjentatte innleggelser. Brukerorganisasjonene innehar mye kompetanse som kan nyttiggjøres i langt større grad for både brukerne selv og fagpersonell. Frivillige organisasjoner kan også i flere tilfeller benyttes som et supplement til det øvrige tjenestetilbud Kapasitet og økonomi Det oppleves som en knapphet på menneskelige ressurser og økonomi for de aktuelle pasientgruppene. Prosjektgruppen har diskutert om dette er en sannhet, eller om det i utgangspunktet er god nok økonomi og nok tilgang på personell, men at forvaltningen av dette ikke er god nok. Økonomiske vurdering omkring nødbolig/midlertidig bolig kontra etablering av faste boliger bør gjennomføres, samt mulig samarbeid om bemanning mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Likeså strukturen omkring tidsbruk i forhold til møtevirksomhet rundt den enkelte bruker opp mot den faktiske oppfølgingen av samme bruker. Ved å se det økonomiske perspektivet i en større sammenheng, vil man kunne finansiere gode tiltak i hjemmet gjennom å unngå innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Dette forutsetter at ressurser fra spesialisthelsetjenesten settes inn i hjemmet midlertidig. Et godt eksempel på dette er ACT-teamene. For pasienter med kronisk psykose og store hjelpebehov anses ambulant langtidsbehandling og rehabilitering som spesielt effektiv og hensiktsmessig. Assertive Community Treatment (ACT-team) anbefales spesielt og er allerede etablert for ca halvdelen av Agders befolkning ved team i Kristiansand og Arendal/Grimstad. I ACT-team samarbeider ansatte fra kommuner og KPH (inklusive spesialister) for en definert gruppe pasienter på deres hjemmearenaer primært. Teamene er foreløpig bare tilgjengelige på dagtid.

11 Rapport fra boliggruppa Områdeplan for rehabilitering Side 11 av 20 Det bør etableres strukturerte behandlingsforløp for de aktuelle brukergruppene, samtidig som man legger vekt på en fleksibilitet som ivaretar brukerens individuelle behov og ønsker. Nye tiltak kan igangsettes gjennom prosjektfinansiering. Erfaringsvis har dette vært en god måte å endre struktur på. En stor utfordring i forhold til de aktuelle brukergruppene er personer som ikke passer inn i eksisterende tilbud, personer med dobbelt diagnoser som kan se ut til å bli nedprioritert i spesialisthelsetjenesten. Brukerne lider dermed under både manglende kompetanse i tjenesteapparatet, samt tilfeldigheter omkring det aktuelle tilbudet som blir gitt Antall boliger Det har utvilsomt en egenverdi å ha sitt eget hjem. Det gjelder uansett om en eier eller leier en bolig i eget navn. Noen kommuner avhender kommunale boliger av denne grunnen. Det er erfaring for at etablering i egen bolig har betydelig større mulighet til å bli vellykket i forhold til etablering i en kommunal bolig. Erfaring med samlokaliserte av kommunale boliger med samme målgruppe er delt. Det kan virke stigmatiseringen og klientifiseringen. Både rus og uro kan lett bre seg. På den andre siden er slik organisering mindre ressurskrevende å bemanne med stabilt personell. Videre er det lettere å bygge opp kompetanse i forhold til den aktuelle målgruppe. Derved kan en gripe inn raskere og mer målretta i forhold til oppblomstrende psykose eller et eskalerende rusproblem. Kompetanse i forhold til habilitering av boevne er også lettere å utvikle. Samlokalisering av samme målgruppe eller ikke, uansett vil det være et mål at boforholdene er varige og at hver enkelt bruker har sitt eget hjem. Videre er det et mål at brukere som har muligheter til det, i størst mulig grad etableres i sitt eget hjem integrert i den generelle boligmasse. 5. Boligproblematikk for de enkelte målgruppene 5.1Psykisk helse: Mennesker med alvorlig psykiske lidelser som har et omfattende hjelpebehov trenger boligtilbud med så trygge rammer at stasjonær bemanning er en forutsetning. Dette vil være i de tilfellene man ikke kan tilby en tilstrekkelig god og trygg bosituasjon med punktinnsats fra hjemmebaserte tjenester. Utforming av boligene og det faglige innholdet i driften skal ha en bevisst strategi som vektlegger integrering og normalisering i egen bolig, slik at tilbudet ikke blir en institusjon i ny innpakning. Rehabiliteringsideologien må stå sentralt i tilbudene. Det må legges til rette for at målgruppen kan tilbys kommunal eller privat utleiebolig hvis behovene endrer seg. Mulighetene for å eie egen bolig ved hjelp av Husbankens finansielle virkemidler må utnyttes for personer som er i denne målgruppen.

12 Rapport fra boliggruppa Områdeplan for rehabilitering Side 12 av 20 Fra både brukere og pårørende kommer det klare tilbakemeldinger om at når det er et godt oppfølgingsopplegg i bolig innebærer det færre innleggelser i 2. linjetjenesten. Utvikling av psykoser blir oppdaget tidligere og kanskje stoppet. For mange av de tyngste brukerne vil adgangen til avtalte innleggelser i spesialisthelsetjenesten være viktig for et helhetlig tjenestetilbud og styrket trygghet. For brukere som bor alene er det viktig for tryggheten å kunne nå personell på telefon hele døgnet. Flere brukere har avtaler om at de kan ringe DPSet eller avdelingen når angsten er stor. Slike tiltak bidrar til å lette trykket på spesialisttjenestene. Brukere med rus/psykiatri får bedre struktur på livet når det er tettere oppfølging i bolig. Stabilisering i et fast boforhold med omsorg og støtte i hverdagen, bedre ernæring og riktig medisinering er viktige forutsetninger i det å kunne mestre bosituasjonen. Gode eksempler/løsninger på tiltak innen psykiatri & rus/psykiatrifelt: Bofellesskap med tett samarbeid mellom 1 og 2 linjetjenesten Eksempler fra kommuner hvor kommunen dekker utgiftene/drift og sykehusets personell står for den daglige kontakten/arbeidet av krevende brukere: Psykoseteamet i Arendal: ambulerende team som oppsøker krevende pasienter i egen bolig med tett samarbeid med samarbeidspartnere Lav terskel for at pasienten kan bli midlertidig utskrevet til spesialisthelsetjenesten korte akutte innleggelser, alternativt oppbemanne bolig i krevende faser. På bakgrunn av erfaring anbefaler en små enheter, 5-6 boenheter for alle grupper brukere. Dette kan være bofellesskap med døgntjenester eller dagtjenester. 5.2Rus En del av dem som har rusrelaterte problemer og store bistandsbehov, og må ha botilbud med stasjonær bemanning. Dette er mennesker som har mange mislykkede boforhold bak seg. De har husleierestanser og ofte stor generell gjeldsbyrde både legalt og illegalt. De har mistet innbo og eiendeler gjentatte ganger. De er fortsatt i aktiv rus i varierende grad og har tilknytning til rusmiljø som de har store problemer med å holde utenfor egen bolig og bomiljø. Mange er kriminelt belastet og får sine boforhold avbrutt gjentatte ganger pga soning. De har ustabile og/eller lave inntekter. De har mangel på nettverk som ikke er rusrelatert og de har få tilbud om dag- eller fritidsaktiviteter som kan heve deres livskvalitet. De har til dels store fysiske og psykiske helseproblemer som er mangelfullt utredet. Dette kan manifestere seg i nedsatt kognisjon/kognitive funksjoner og derav svært lav boevne. En del har alvorlige psykiske lidelser som krever tett samarbeid mellom kommune og 2. linjetjeneste. Mange rusmisbrukere har startet sin karriere som misbrukere så tidlig at de ikke har tilegnet seg den helt grunnleggende evnen til å bo alene og ta vare på en bolig. For dem er det nødvendig å tenke et habiliteringsforløp, der de settes i stand til å klare ikke bare det å mestre livet uten rus, men også læres opp i de ordinære og dagligdagse ferdighetene. Det kan oppleves som det er lite fokus på ettervern og den tida som er etter behandling. Det er personer som er i en sårbar og kritisk fase. Ved å bruke litt mer ressurser på disse

13 Rapport fra boliggruppa Områdeplan for rehabilitering Side 13 av 20 overgangene mellom 1. og 2. linje tjenesten vil enkelte slippe å ta en ny runde gjennom behandling. Noen få personer i målgruppen vil være så vanskelige å hjelpe at de gjentatte ganger vil oppleve bostedsløshet. Dette kan være på grunn av svært problematisk rusatferd, voldsog kriminalitetsproblematikk, kombinerte psykiske lidelser eller adferdsproblematikk. Slike forhold kan føre til utestengelse selv fra svært tilrettelagte bo- og tjenestetilbud. Kommunen har begrensede muligheter til å gjennomføre hjelpetiltak som ikke er basert på frivillighet. Disse tilfellene er kommunen avhengig av å finne løsninger på i samarbeid med behandlingstilbud i 2. linjetjenesten, politi, kriminalomsorg etc. Kommunen kan ikke klare å bosette personer som har behov for omfattende tiltak mht kontroll som beskyttelse av nærmiljøet. En anbefaler at rusavhengige har egne boliggrupper, men en del kommunale og private boliger har en overvekt av rusmisbrukende beboere. I slike omgivelser kan det være vanskelig å begynne på en rusfri livsførsel. Vider er det en del brukere som ikke har ønske om å slutte med rusmidler, det kommunale tilbudet må omfatte dem og deres boligbehov også. Dette kan være en interessekonflikt i det boligsosiale arbeidet Brukerorganisasjonen A Larm foreslår å benytte deres modell med koordinerende tillitsmenn, eller Likemann, til å supplere det kommunale tjenesteapparatet og spesialisthelsetjenesten i å bistå rusmisbrukere i deres bestrebelser på å klare seg i egen bolig. 5.3Hjerneskadde 5.3.1Personer med ervervet hjerneskade. Mennesker med en ervervet hjerneskade, har forskjellig grad av utfall og behov. Det skilles mellom lett, moderat og alvorlig grad. Behov ift. bolig er avhengig av alvorlighetsgrad, alder og livssituasjon. Det samme gjelder behov for oppfølging for å kunne mestre det nye livet på en best mulig måte og med størst grad av livskvalitet. Vi ser at det er ulikt tilbud i de ulike kommuner. Det er varierende grad av kompetanse, ressurser, kunnskap og vilje for å få til et godt tilbud. Det er få kommuner som har ferdig tilrettelagt bo - og behandlingstilbud spesielt tilpasset hjerneskadde under 50 år. En liten gruppe mennesker med alvorlig hjerneskade trenger oppfølging gjennom hele døgnet. Disse kan profitere på å bo i ferdig tilrettelagte boliger gjerne tilknyttet et miljø med flere brukere i samme livssituasjon. Dette handler da om mennesker med bl.a. lav bevissthetsgrad og som trenger tett oppfølging medisinsk og sykepleiemessig. Flere kommuner har nå opprettet slike f.eks. Storebølgen i Kristiansand kommune. Her får bruker et miljø rundt seg som er fysisk godt utformet, samt kvalifisert personell. Andre som har fått store atferd/reguleringsforstyrrelser ser vi kan også ha nytte av bolig tilknyttet flere brukere. Det at det blir en personalgruppe rundt bruker er med på å høyne kvaliteten. Personalet kan utveksle erfaringer og kunnskap og får jevnlig veiledning. Dette er i neste omgang med på å hindre utbrenning og sikre et mer stabilt personal over tid. Bruker vil da få sitt eget hjem og har større muligheter til veks og utvikling gjennom et fellesskap med andre og et kvalifisert personell rundt seg. Dette er med på å høyne

14 Rapport fra boliggruppa Områdeplan for rehabilitering Side 14 av 20 muligheter for mestring og livskvalitet. Samtidig ser vi at innleggelser i sykehus unngås og blir færre. Kommuner som ikke har den type bolig å tilby, ser vi har større utfordringer. Ofte må bruker gå via kommunens rehabiliteringsavdeling før kommunen har en bolig tilgjengelig. Vi ser da at det å opprette et prosjekt rundt bruker og ansette personell i dette, har vært svært gunstig. Da får en samlet ressurser rundt bruker og kan bygge opp et godt tilbud med tilnærmet samme effekt som nevnt over. Det samme har vært nyttig når bruker skal tilbake til samme bolig som før skade. Det kan nevnes at i en kommune med 2 brukere, server samme personalgruppe begge. Fast personale tilknyttet en base, gir stor grad av trygghet og forutsigbarhet for bruker og et bedre etisk og faglig forsvarlig tilbud der personalet blir godt ivaretatt og kompetanse utvikles til beste for bruker. Mennesker med moderate og lett skade har ofte andre utfordringer som gjerne ikke er så synlige. Dvs. skaden er hovedsakelig av kognitive art som berører funksjoner som hukommelse, innsikt, språk, orienteringssans, reguleringsevne mm. Det er kanskje ikke nødvendig med de store boligtilpassninger, men bruker vil trenge støttetiltak som hjelp til å mestre hverdagen i egen bolig. Vi har god erfaring med boveiledertjeneste som gunstige tiltak her. Det at en person som har kunnskap/får opplæring og er egnet bistår bruker i å trene på å mestre daglige gjøremål er en bra løsning. Det samme kan ordningen med brukerstyrt personlig assistent (BPA) gjøre dersom bruker ikke trenger å styre denne selv. Kommunen kan sette inn personer også uten å bruke BPA. Det som er viktig for denne gruppen er de som skal bistå begrenses til et minimum av antall personer, for å kunne ivareta kontinuitet, kunnskap om og kjennskap til brukers behov og sørge for progresjon i rehabiliteringsprosessen og ikke minst etablere forutsigbarhet og trygghet hos bruker og pårørende Personer med medfødt eller tidlig ervervet hjerneskade En stor del av målgruppa når det gjelder habilitering er personer med utviklingshemming og autismespekterforstyrrelser. En annen stor gruppe er personer som faller mellom alle stoler men som har behov for mange av de samme tjenestene og den samme hjelpa som mange med utviklingshemming. Utviklingshemmede er godt ivaretatt i de fleste kommuner, når det gjelder botilbud. Man ser at noen kommuner bygger stadig større bofellesskap, med flere og flere beboere. Man ser og at ledelsen for boligene blir mer fjernet fra beboerne, ved at de får ansvar for flere boliger, og har kun administrasjon. Dette kan medføre at oversikten og kontrollen på hva som skjer i boligene blir mindre. Muligheten for veiledning til de ansatte blir vanskeligere. Når det gjelder de som falle mellom flere stoler, eller de som ikke har noen klar diagnose, men som likevel har behov for tilrettelagte tilbud, er det litt tilfeldig hvor de får sine tjenester fra. Det er også da ulik praksis når det gjelder botilbud. Noen steder får de botilbud sammen med personer med rus og psykiatri, andre steder sammen med personer med utviklingshemming.

Rapport fra boliggruppa Områdeplan for rehabilitering

Rapport fra boliggruppa Områdeplan for rehabilitering Rapport fra boliggruppa Områdeplan for rehabilitering Kristiansand 25.08.2010 Rapport fra boliggruppa Områdeplan for rehabilitering Side 2 av 20 Det nye hjemmet Det neste hjemmet du skal ha, skal ha nøkkel

Detaljer

ByBo Boligsosialt arbeid

ByBo Boligsosialt arbeid ByBo Boligsosialt arbeid Alle kan bo - etablering og drifting av ulike boligtiltak Marit Nybø, 3. sept. 2010 En portal til tilhørigheten "- Det er viktig at det finnes alternativer til store og dårlige

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Etablering av Samhandlingsteam

Etablering av Samhandlingsteam 1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3.

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Tjenesteavtale nr. 2 - Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, ulskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og Omforent avtale pr 16.05,12 Avtale om samhandling mellom Herøy

Detaljer

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Erfaringer fra samarbeid mellom kommune og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Ingelill Lærum Pedersen Ruskonsulent Virksomhet oppfølging rus/psyk Kristiansand kommune

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Samhandling i praksis flere eksempler på god samhandling Ingen trenger å falle utenfor. Samhandling i praksis Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF Røros kommune o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE Holtålen kommune Samarbeidsavtale Mellom Røros og Holtålen Kommuner og Rusbehandling Midt-Norge HF SAMARBEIDSAVTALE VEDRØRENDE PROSJEKT RUSTEAM PÅ RØROS 1. Innledning

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

ACT som bo-oppfølgingsteam?

ACT som bo-oppfølgingsteam? ACT som bo-oppfølgingsteam? Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) Sykehuset Innlandet Noen avklaringer Ambulante tjenester er arbeid utenfor kontoret,

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER SOSIALTJENESTEN NAV VADSØ PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER FOR MENNESKER MED RUSRELATERTE PROBLEMER 0 Bilde: Prosjekt Arbeid for bedre bolig / Tillitspersonforsøket 2009

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering 1 Tilsynet ble gjennomført av et felles team fra FM i Midt- Norge Fylkesmannen

Detaljer

Bolig etter fengsel og institusjon samhandling mellom forvaltningsnivåer. Arne Holm Norsk institutt for by- og regionforskning

Bolig etter fengsel og institusjon samhandling mellom forvaltningsnivåer. Arne Holm Norsk institutt for by- og regionforskning Bolig etter fengsel og institusjon samhandling mellom forvaltningsnivåer Arne Holm Norsk institutt for by- og regionforskning Bolig etter fengsel og institusjon samhandling mellom forvaltningsnivåer Arne

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/ Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad

Detaljer

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide.

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide. Samarbeidsavtale Molde Aukra Sunndal Rauma Nesset Gjemnes Fræna Vestnes Eide Midsund Sandøy Etablering av ACT-team som prosjekt FORSLAG TIL AVTALE Samarbeidsavtale mellom Helse Nordmøre og Romsdal HF og

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT)

Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT) Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT) OPPFØLGING KRAGLUND BOTILTAK (8+4 beboere) AMBULENT BO- SAMHANDLINGS- TEAMET AMBULENT BOOPPFØLGING > Målgruppen er rusmisbrukere (og DD), med

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager 1. Bakgrunn Med mål om å identifisere samhandlingsområder som har behov for et særskilt fokus i det langsiktige planarbeidet

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem?

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Kommunaldirektør Tor Åm,10. november 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenester 2.

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2016 Innledning: Rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser kan være svært belastende for den som rammes, også familie,

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Sosionomenes arbeid påsse

Sosionomenes arbeid påsse Sosionomenes arbeid påsse Hvor møter du oss? På internundervisning I foreldregrupper I samtaler etter henvisning fra posten Hva kan vi tilby? Bistå med samtale, råd og veiledning i forbindelse med håndtering

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Avtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Avtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser

Detaljer

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune Oslo kommune Bydel Alna Enhet for egenmestring og rehabilitering Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune Lillehammer 2014 Tema Oppbygningen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Kommunestyre OVERFØRING AV RUSTJENESTEN VED NAV STEINKJER TIL ARBEIDSSENTRALEN Arkivsaksnr: 2014/7659 Klassering: F63 Saksbehandlere:

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 13/1731-26 Arkiv: 223 Saksbehandler: Turid Pedersen STYRKING AV RUS- OG PSYKIATRITJENESTENE I KOMMUNEN

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 13/1731-26 Arkiv: 223 Saksbehandler: Turid Pedersen STYRKING AV RUS- OG PSYKIATRITJENESTENE I KOMMUNEN SAKSFREMLEGG Saksnummer: 13/1731-26 Arkiv: 223 Saksbehandler: Turid Pedersen Sakstittel: STYRKING AV RUS- OG PSYKIATRITJENESTENE I KOMMUNEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskap

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde VEDLEGG 2 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Hjerneslag Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Ingvild Akeren Teamleder/fagleder ergoterapeut Fram helserehabilitering

Detaljer

Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten?

Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten? Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten? Ivar Skeie Kst. overlege DPS Gjøvik, poliklinikk Gjøvik (Rusteam/LARteam) 14. november 2012 Min bakgrunn 1981

Detaljer

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N Delytelse N1.5: Tilbud til barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning, barn og ungdom under 18 år, gruppebasert tilbud

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann ARENDAL KOMMUNE Eiendom Husbanken Region Sør Serviceboks 626 4809 ARENDAL Dato: 26.03.2010 Vår ref 20) 0/6203-1 Deres ref: Arkivkode: F17/&40 Saksbeh.: Gøril Onarheim Christiansen Tlf: 91 78 63 67 Søknad

Detaljer

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud:

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: BAB Omsorg Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: Dagsenter Avlastning Sommeravlastning Treningsleilighet Hvem er vi? BAB Omsorg

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Mål for programmet Statlige mål 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA NAPHAs rolle 2014: Har bidratt til delen om psykisk helse

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Gatejuristen Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden 1. Innledende bemerkninger Gatejuristen er et rettshjelpstiltak som yter fri rettshjelp

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

GODE BOLIGER FOR ALLE

GODE BOLIGER FOR ALLE En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord Brukerorganisasjon for LARiNord Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? Vidar Hårvik MARBORG Daglig leder En gang midt på nittitallet Kort informasjon, Vidar Daglig leder MARBORG Prosjektleder TTV, BB, ++

Detaljer

På vei til egen bolig

På vei til egen bolig På vei til egen bolig Småhusprosjektet i Balsfjord Kommune 2009 Innhold Innledning...3 Studietur...4 Situasjonen i Balsfjord Kommune...7 Finansieringsmuligheter for boliger for vanskeligstilte...7 Vurderinger

Detaljer