Årsmelding for Hasvik i Utvikling 2003

Transkript

1 Årsmelding for Hasvik i Utvikling 2003 FORORD Hasvik i utviklin kf (HUT) ble formelt dannet i kommunestyremøte den 28.oktober 2002, men arbeidet kom for alvor i gang fom Denne rapporten omhandler i stor grad de tiltak som er iverksatt i løpet av 2003, men det arbeidet som ble påbegynt høsten 2002 og sluttført i 2003 tas også med. Styret og daglig leder føler at vi har festet grep om HUT, og ser hvordan vi ønsker å arbeide videre. HUT har hatt et høyt aktivitetsnivå hele Det har vært avholdt hyppige møter både i styret og arbeidsgruppene. HUT var involvert i mer enn 70 ulike tiltak i Noen av tiltakene har gitt konkrete og målbare resultat, mens andre ennå er i en fase hvor det er usikkert om vi lykkes. HUT har tre satsingsområder: Næringsutvikling Stedsutvikling Kompetanseutvikling Hvert av disse satsingsområdene er viktige, men overordnet alt det arbeidet som gjøres ligger målsettingen om å erstatte de 110 arbeidsplassene som forsvant med konkursen i HRkonsernet i Det er allerede etablert ca 70 nye arbeidsplasser, og med oppstart på den gamle rekefabrikken på Hasvik i løpet av høsten 2004 vil det komme ytterligere 20 arbeidsplasser. Dersom aktørene lykkes med de allerede pågående prosjekter, kan det i løpet av 2005 være etablert ytterligere 10 arbeidsplasser i kommunen, og da er vi godt på vei til å nå målet om 110 nye arbeidsplasser innen utgangen av 2008 når utviklingskommuneprosjektet er over. Årsmeldingen gir en vurdering av HUTs økonomiske situasjon pr og en redgjøring for foretakets virksomhet siste år. I tillegg vil det bli lagt ved rapport fra evaluering av HUT foretatt i regi av SND. Den fremlagte årsmelding kan synes svært omfattende, men undertegnede finner det nødvendig med en såpass detaljert årsmeding da dette er første året HUT er i operativ drift. Breivikbotn 5.april 2004

2 Eva D. Husby Daglig leder HUT

3 INNHOLD 1 UTVIKLINGEN I OVERORDNEDE TILTAK 1.2 NÆRINGSUTVIKLING Fiskeri og havbruk Reiseliv Andre næringer 1.3 KOMPETANSEUTVIKLING 1.4 STEDSUTVIKLING OG INFRASTRUKTUR 2 ORGANISASJONSKART 2.1 STYRET 2.2 ARBEIDSGRUPPENE 2.3 PROSJEKTGRUPPER 2.4 STEDSUTVALG 2.5 ADMINISTASJON 3 ØKONOMI 3.1 INNTEKTER 3.2 INVESTERINGER 3.3 DRIFT 4 EVALUERING 4.1 HOVEDKONKLUSJON 4.2 VURDERINGER 4.3 ANBEFALINGER

4 1 UTVIKLING I Det har vært høyt aktivitetsnivå i HUT i 2003, både med hensyn til omfang og antall tiltak. Handlingsplan for 2003 hadde skissert hvilke tiltak som skulle prioriteres, men disse rammene ble sprengt, mye på grunn av stor og aktiv deltakelse fra innbyggerne som kom med gode innspill som ble fulgt opp. 1.1 OVERORDNEDE TILTAK Styrets arbeid Styret har i snitt avhold 1 møte pr måned. Styret har sammen med daglig leder bruk en del tid for å finne den beste arbeidsmåten stake ut kursen for det videre arbeidet. Styrets medlemmer + de lokale observatørene møter på de aller fleste møtene fulltallige opp. Representane fra SND og FFK har pga. den store avstanden deltatt på færre møter, men daglig leder og styreleder holder fortløpende kontakt med dem. Styret har behandlet ca 110 saker i perioden. Arbeidsgruppene De tre arbeidgruppene (Næring, kompetanse og stedsuyvikling) har hatt ulik hyppighet på møtene sine. Gruppene arbeider også meget ulikt noe som er naturlig ut fra temaene de arbeider med. Administrasjon Det er kun en ansatt (daglig leder) i administrasjonen. Dette var et bevisst valg fra styret, da man ønsker å kanalisere mest mulig av midlene direkte inn i tiltak. Med den store aktiviteten som har vært i vår har dette vært for dårlig bemanning. Men både styreleder og lederne av Arbeidsgruppe har gjort en stor innsats, så vi har i stor grad gred å opprettholde aktivitetsnivået. Det bør imidlertid fortløpende vurdere hvovidt dette er en forsvarlig bemanning. Hasvik kommune fører regnskap for HUT. Mobilisering og nettverksbygging Den første VI VIL konferansen ble holdt i april 2002, og la i stor grad føringer for arbeidet med Strategisk dokumen for HUT. Oppfølgingskonferansen ble holdt i apri 2003, og samlet 65 personer på Hasvik Hotel. Etter innspill fra deltakerne ble det i etterkant avholdt folkemøter på alle tre stedene. Deltakelsen og engasjementet var stort, og det ble utarbeidet 10-på topp fra hvert av stedenene. Flere av tiltakene er fulgt opp, og de resterende vil bli innarbeidet i arbeidet for neste år. Det er nedsatt stedsutviklingsgrupper på hvert av stedene, som skal samarbeide med HUT i det videre arbeidet. I forbindelse med utarbeiding av Handlingsplan for 2004 ble det avholdt en rekke møter med ulike samarbeidspartnere for å få til en bredest mulig forankring og involvering i planarbeidet. Mer enn 100 personer deltok på disse møtene. Eksternt og interkommunalt samarbeid HUT er vi blitt litt kritiser av våre eksterne samarbeidspartnere at vi er litt for lite med på eksterne arrangement. Dette er sikkert riktig, men Styret/daglig leder har vurdert at i denne fasen er det viktigst for oss å forankre prosjektet internt i kommunen.

5 HUT har prioritert konkrete tiltak og har avholdt følgende samarbeidsmøter/ konferanser som vi håper kan gi resultat: Fiskeriforskning fra Tromsø deltok med direktøren og to fagfolk på møte med fiskeindustrien, fiskerne, oppdrettsnæringa kommunen og HUT på et strategimøte i mars. Hensikten med møtet var å se hvilke muligheter og utfordringer Hasviksamfunnet har innen fiskeri. Høgskolen i Finnmark tok initiativ til et samarbeidsseminar med Hasvik og Loppa på Sørvær i juni. Hensikten med dette seminaret var å se hvilke områder det var naturlig å samarbeide innenfor. 1.2 NÆRINGSUTVIKLING FISKERI OG HAVBRUK Hovedsatsingsområdet innen HUT høst 2002/vår 2003 har vært å bidra til å få i gang drift ved fiskeindistrianleggene, og spesielt Sørvær og Hasvik. Akkvisisjonsarbeid Akkvisisjonsarbeidet i 2003 har i all hovedsak dreid seg om å få i gang produksjon ved den gamle rekefabrikken på Hasvik. 9.januar ble det invitert til Idedugnad Hva med Hasvik som ble kjørt som en prosess hvor deltakerne skulle komme med forslag på framtidig bruk av anlegget. Det kom inn ca 40 forslag som ble systemaisert og delt inn i 6 grupper, som det har blitt arbeidet videre med:fiskeforedling, Fisk FOU, Service, Havbruk, Annen produksjon og Fortsatt rekeproduksjon Som en direkte følge av Idedugnaden nedsatte styret i HUT en Akkvisisjons-gruppe bestående av: Lars Hustad, Steen Johannessen, Bente Olsen, Mona Saab og Knut Nilssen. Gruppa fikk følgende mandat: Bidra til at det blir ny drift ved industrianlegget på Hasvik. Gruppa har jobbet godt, og har sendt inn konkret innspill til framtidig drift. Dette vil bli forelagt styret i HUT i førstkommende møte. 3.juni ble det avholdt Folkemøte Hva med Hasvik. Til stede på dette møtet var også SNDs ledelse. Dette var i hovedsak et møte hvor Ordføreren og SND orienterte om hva som skjedde rundt Rekefabrikken samt at deltakerne fikk stille spørsmål. For øvrig arbeides det kontinuerlig og på alle fronter for å finne løsning på Rekefabrikken. Målsettingen er å ha en løsning i løpet av høsten, og det foreligger pr. i dag flere alternative muligheter. Logistikk Arbeidet med Logistikk har hatt høy prioritet i perioden, og da spesielt innenfor fiskeindustri ble det nedsatt ei Logistikkgruppe bestående av følgende: Odd-Ivar Gladsø,Geir Olav Olsen, Ole-Iver Olsen, Leidar Eilertsen og daglig leder Aafjord seafood. Gruppa fikk i mandat å : styrke markedsadgangen for ferske fiskeprodukter fra fiskeindustrien i kommunen, og å se på det totale kommunikasjonstilbudet i kommunen i forhold til annen næringsaktivitet. Gruppa er godt i gang med arbeidet. HUT inngikk samarbeid med Aafjord seafood om et halvårlig logistikkprosjekt. Dette prosjektet har jobbet tett opp mot logistikkgruppa, og rapport foreligger i september.

6 Sørøyegget Næring & Energi har inngått samarbeid med HUT om Sørøyegget. Det har vært avholdt flere felles strategimøter både med finansierings- og næringsaktører. Næring & Energi har fått konsesjon på 2.5 mill. smolt. Oppdrettsnæringa er i en kritisk fase akkurat nå. Vi velger å intensivere dette arbeidet våren 2004 for å være klar til oppstart når/hvis markedet bedrer seg. REISELIV Reiseliv er i tillegg til fiskeri et av hovedsatsingsområde i HUT. Det er blåst liv i reiselivsforum, og selv om aktørene intern er konkurrenter opplever undertegnede en positiv vilje til å samarbeide utad. Markedsføring Våren 2003 har Sørøya- storfiskens rike stått i fokus i markedsføringssammenheng. Dette er et slagord som benyttes både av de ulike aktørene og som felles markedsføring. Vi startet tidlig med å få opp å gå ei felles hjemmeside med det klingende norske navnet : Anne Ryum-Olsen utarbeidet sida i nært samarbeid med HUT og reiselivsaktørene. Sida ble meget bra, og vi har fått mye positiv tilbakemelding på den. Hjemmesiden skal oversettes til engelsk og tysk så snart vi får råd til det. Det Digitale visittkortet og prospektkortet har også gjort seg bermerket. Dette er en mini cd med lyd og bilder fra Sørøya, og med interaktiv oppkobling mot hjemmesidene. Annonsen Sørøya storfiskens rike. er blitt trykt både lokalt på buss og i ulike tidsskrift. Vi fikk også trykt 3 nye prospektkort fra Sørøya. Dette som et resultat av initiativ fra næringsforeninga, med støtte fra HUT og med lokal designer: Georg K. Jensen. Sørøydagene HUT hadde koordineringsansvaret for Sørøydagene som gikk av staben juli med Nordisk mesterskap i havfiske. Det var stor oppslutning om de ulike arrangementene, og det meste gikk på skinner. Arrangørene er dyktige, og har gjennomført dette mange ganger. Markedsundersøkelse Det ble foretatt en markedsundersøkelse under Sørøydagene, med bla spørreundersøkelse blant de tilreisende på ferga Aafjord. Rapporten vil danne grunnlaget for strategiarbeidet innen reiseliv. ANDRE NÆRINGER Callsentra Creativ partner startet Callsenter på Hasvik høsten Mye av oppdragene besto i salg av tjenester, og det var usikkert inntjeningsgrunnlag. HUT har sammen med eierne arbeidet for å finne et nytt driftskonsept, og det pågår i disse dager forhandlinger med nye eiere.. Gabbro Vegvesnet, produksjon MESTA, har foreløpig stilt kontrakforhandlingene med kommunen i bero. Det er et felt HUT vil jobbe videre med.

7 Kunstig fiskerev Universitetes- og høgskolesentret i Hammerfest har invitert HUT til å delta i et forsøksprosjekt med Kunstige fiskerev. Det skal plasseres tre kunstige rev, hvorav den ene er tenkt plassert i Breivikfjorden. Det er pr. i dag ikke avklart hvorvidt prosjektet blir realisert. Bedriftstilskudd Tilskudd fra HUTs næringsfond Av totalt 75 saker som HUT så langt er involvert i er 52 næringssaker. Dette er i tråd med HUTs overordnede målsetting: Innen 2006 skal minimum de arbeidsplassene som er gått tapt gjennom konkurser og innskrenkninger innen fiske- og rekeindustri i kommunen være erstattet med nye og varige arbeidsplasser, slik at Hasviksamfunnet fremstår som et mindre sårbart samfunn. Bedriftstilskuddene kan deles inn i tre hovedgrupper, jfr. Retningslinjer godkjent av HUT styret 12.mars 03: Bedriftsutvikling Forprosjekt Investering De fleste av næringstiltakene hvor HUT er involvert går på forprosjekt og bedriftsutvikling. En del av prosjektene vil antakelig ikke la seg realisere på det nåværende tidspunkt. Men i denne fasen av Utviklingsprogrammet synes vi det er viktig å prøve ut flest mulig av ideene vi får presentert, og heller foreta en utsiling etter at forstudiet/forprosjektet er ferdig. Fra HUTs side føler vi at det er en ryddig dialog med aktørene. Der HUT ikke kan bistå, kjøpes det tjenester av eksterne konsulenter, som primært er: Hasvik regnskapsbyrå, Creativ partner, Alut og Bedriftskompetanse. 1.3 KOMPETANSEUTVIKLING PLP-kurs Medlemmene i HUTstyret og arbeidsgruppene deltok på et to-dagers PLP kurs på Hasvik. Hensikten med kurset var å skape en felles forankring og innsikt i det å arbeide med Utviklingsarbeide. Kurset ble gjennomført i regi av SND. Utdanning for Styrebørs Styrets medlemmer og observatører deltok på to dagers seminar i Alta i mai. I tillegg deltok Rolf M.Moe fra SND Hordaland. Kurset ble gjennomført i regi av SND. Både den strategiske planen og handlingsplan ble kritisk og grundig gjennomgått. Dette førte til en pressisering som skal danne grunnlag for det videre arbeidet i HUT. Etablereropplæring 6 ungdom fra Hasvik deltar i etableropplæring som startet våren 03. Dette er et samarbeidsprosjelt mellom Loppa, Hasvik og Måsøy. I tillegg startet 3 personer på kompetansegivende Etablereropplæring i regi av Høgskolen Finnmark. Vg.skole Det ble vinteren 03 gjort en god jobb fra alle involverte parter for å få kombinert naturbruk/allmennfag 1.år på Vg.skole. HUT gir økonomiskt tilskudd til drift av allmennfaglig del. Det er tatt opp 20 elever på Vg.skole i Breivikbotn. Ordningen videreføres i fylkeskommunal regi fra høsten 2004.

8 Organisasjonsutvikling og endringsledelse 5 vt. 21 deltakere fra det offentlige og det private næringsliv startet høsten 2002 på studiet Organisasjonsutvikling og endringsledelse fra Universitetet i tromsø. Studiet ble gjennomført med samlinger i Breivikbotn og Tromsø, samt bruk av Classfronter. 20 personer gikk opp til eksamen våren 2003 med snittkarakter 2,5. Tilbakemeldingen fra både deltakerne og foreleserne ved Uitø er meget positive. Nordnorsk landskap og kulturhistorie 20 st.poeng Våren 2003 startet 12 personer på studiet Nordnorsk landskap og kulturhistorie fra Universitetet i Tromsø. Dette studiet er i likhet med Organisasjonsutv.. skreddersydd ut fra de behov vi fra kommunen har meldt inn. Deltakerne kommer fra både det offentlige og private næringsliv. 10 av deltakerne gikk opp til eksamen med høy snittkarakter (B). 1.4 STEDSUTVIKLING OG INFRASTRUKTUR Stedsanalyser HUT har inngått samarbeid med landskapsarkitekt Arnt Pedersen; Kirkenes for å få en stedsanalyse av alle tre stedene: Hasvik, Breivikbotn og Sørvær. Dette arbeidet er godt i gang, det er innarbeidet i Handlingsplan for 2004 prioriterte tiltak. Innspillene fra VI VIL-konferansen og Folkemøtenes 10-på topp danner et viktig grunnlag for arbeidet med stedsanalysen. HUT nedsatte i styremøte 26.juni tre Stedsutvalgsgrupper som skal være viktige samarbeidspartnere i det videre arbeidet. Vi har stor forventning til dette arbeidet, og opplever at dette er et området som engasjerer mange og hvor folk er utålmodig etter å komme i gang. Offentlig servicekontor Arbeidet med offentlig servicekontor har tatt tid. Det var inngått samarbeidsavtale med FFR at de skulle forestå utbyggingen, men pga. salg av FFR ble dette ikke realisert. Bredbånd Flg. gruppe ble nedsatt for å utrede bredbåndstilknytning: Odd-Egil Simonsen (leder), Are H. Solvang, Roger Olsen, Arve Nilsen og Dagfinn Bakken. Valget falt til slutt på ElTele Nord AS. For knapt fra HUT har kommunen, bedrifter og private fått tilgang til bredband til en overkommelig pris. Det er da snakk om 512 / 384 kbps, noe som kan oppgraderes ved behov. Forskjønningstiltak Sørvær Det har i vår/sommer foregått en storstilt opprydding og forskjønning av uteområdene på Sørvær. HUT har sammen med kommunen valgt å prioritere og ferdigstille kun et sted i år pga. de økonomiske kostnadene. De andre stedene vil bli tatt de kommende årene, og dette arbeidet har høy prioritet. Veien til Dønnesfjord HUT har sammen med kommunen gitt midler til utbedringsarbeid av Dønnesfjordveien. Årets arbeid er et ledd i et flereårig prosjekt, men det er beklagelig at det meste av sommeren gikk før arbeidet ble utført. Tilskudd til samfunnshusene HUT har gitt tilskudd til utbedring av alle samfunnshusene, og alle tre samfunnshusene er i dag i en relativt god stand.

9 Tilskudd til kinodrift HUT har gitt økonomisk tilskudd til kinodrift inneværene år. Dette som et engangsbeløp. Tilskudd til kirkeprosjektet HUT har gitt økonomisk tilskudd til kirkeprosjektet inneværene år. Dette som et engangsbeløp. Kvitbua i Breivikbotn HUT har gitt tilskudd til utbedring av kvitbua i Breivikbotn. Resultatet av dugnadsarbeidet som er lagt ned der er imponerende. Kvitbua er åpen for tilreisende fiskere i sesongen, og dette tilbudet er godt mottat av fiskerne. Tilskudd til klatreklubben Geir Johansen har tatt initiativ til å etablere en klatreklubb for ungdom i alle aldre. HUT har gitt tilskudd til innkjøp av utstyr, og vil vurdere å gå inn med midler til klatrevegg. Sørøydrakten HUT har inngått samarbeid med Sørøya husflidslag for å få laget en egen festdrakt for damer Sørøydrakten. Greiner design, Alta skal bistå oss med dette arbeidet. Utkastet er godkjent, og den første drakten skal være ferdig produsert til Sørøydagene Kultivering av fiskevann Den lokale Jeger og fiskeforening, HUT, Hasvik og hammerfest kommeune vil sammen med Fylkesmannen og Statsskog lage en strategi for kultivering av fiskevanenen på Sørøya. Det første møtet skal avholdes i september. Det er utarbeidet planer for kultivering av Risvågdalen. Friluftskart for Sørøya, Kvaløya, Seiland og Repparfjord HUT/Hasvik kommune har inngått samarbeid med Hammerfest og Kvalsund kommune for å få laget et turkart over Kvaløya, Sørøya, Seiland og Repparfjord. Målet med kartet er å markedsføre de naturherlighetene som finnes i området og å samle Sørøya på et kart. Kartet trykkes i målestokk 1:80 000, 70x80 cm, og vil ha bilder, og div. informasjoner. Tørrfiskloftet på Sørvær HUT har sammen med kommunen jobbet aktivt for å få renovert tørrfiskloftet. Arbeidet er delt inn i tre faser: Fase 1: Rydding, innvendig utbedrig (kjøkken, Wc) er fullført. Loftet ble tatt i bruk under Sørøydagene, og 650 mennesker var innom på festivalfesten. Det arbeides med å få fullfinansiert det resterende arbeidet. Flerbrukshall Forprosjekt flerbrukshall er satt som et av satsingsområdene i Det er foretatt en del forarbeid, men utsiktene til å få ekstern finansiering er dårlige akkurat nå.

10 2 ORGANISASJONSKART 2.1 STYRET Styret i HUT er satt sammen av aktører fra næringsliv, lag/foreninger og politisk ledelse. Som observatører er Adm.sjefen, leder av Ungdomsrådet og representant fra FFK og SND. Styrets sammensetning pr : PROGRAMSTYRE Geir A Iversen Ordfører (Sp)/leder Kjell Pedersen KOS-medlem (H) Odd-Ivar Gladsø Næringslivet Mona J. Saab Næringslivet Målfrid Rasmussen Lag og foreninger OBSERVATØRER Kai Kiilvær FFK Terje Gustavsen SND Børje Alander Adm.sjef Henning Dahl Ungdomsrådet 2.2 ARBEIDSGRUPPENE Det er etablert egne arbeidsgrupper med særskilt ansvar på prioriterte satsingsområder innen Næring-, Kompetanse- og Stedsutvikling. Arbeidsgruppene er bindeleddet mellom Programstyret og det sivile samfunn. Det legges opp til et tett samarbeid mellom arbeidsgruppene og programstyret. Hensikten med dette er å sikre forankring, deltagelse og forpliktelse. Prosjektstyret skal være representert med et medlem fra hver av arbeidsgruppene, som også er leder av arbeidsgruppene. 2.3 PROSJEKTGRUPPER I forbindelse med gjennomføring av prosjekt er det ved flere anledninger nedsatt kortvarige prosjektgrupper bestående av kompetente personer med spesifikk fagkunnskap innen det aktuelle fagfelt + medlemmer fra HUT-styret. Eks. Logistikk og Bredbånd. 2.4 STEDSUTVALG Våren 2003 ble det nedsatt Stedsutvalg på alle tre stedene hver på 10 medlemmer. Stedsutvalget fikk i oppdrag å følge opp innspillene fra folkemøtene, og planlegge nye tiltak innen stedsutvikling. 2.5 ADMINISTASJON Det var pr en ansatt i HUT dagølig leder. Dette kan til tider være for lite, ikke minst med tanke på tilgjengelighet for brukerne og med et såpass stort aktivitetsnivå som det er i organisasjonen.

11 3. ØKONOMI Årsregnskapet for 2003 er oppgjort med et uinndekket merforbruk (underskudd) på investering på kr ,19. Driftsregnskapet går i balanse, etter at det er overført kr ,31 til bundne driftsfond. I henhold til Kommuneloven 48 pkt 4. skal underskudd på årsregnskapet som ikke kan dekkes på budsjettet i det år regnskapet legges fram, skal føres opp til dekning i det følgende års budsjett. I utgangspunktet skal altså hele underskuddet dekkes inn i løpet av inneværende års budsjett. Dette er her mulig på grunn av avsatte midler, og det fremmes derfor tilrådning om å benytte hele det avsatte beløp til dekning av underskudd på investering. I tillegg må det brukes ,88 kr. i midler fra inneværende års budsjett for at underskuddet på investering skal gjøres opp Det vises til Årsregnskap for Hasvik i utvikling kf (HUT). 3.1 INNTEKTER Kostnadene er i hht. brev fra KRD om Statsbudsjettet for 2002 kap. 552 post 56 utviklings- og nyskapningsstatus til Hasvik kommune tilført kommunen som tilskudd fra KRD (50%), FFK(25%) og Hasvk kom (25%). Fra Gjelder Beløp KRD Tilskudd Utviklingskommune ,- FFK Tilskudd Utviklingskommune ,- Hasvik kommune Tilskudd Utviklingskommune ,- FFK Utarbeiding av strategisk plan ,- FFK Forprosjekt offentlig servicekontor ,- KRD Reisedekning 9.665,- FFK Tilskudd Sørøydagene ,- SND Org.utvikling studiet ,- TOTALT ,- I tillegg er det mottatt et utviklingstilskudd på kr ,- fra innovasjon Norge til Markedsføringsprosjekt som ble gjennomført i Dette inntektsføres i 2004 da tilsagnet først kom i INVESTERINGER I budsjett for 2003 var det ikke avsatt midler til investeringer. Det er i regnskapet for 2003 et uinndekket merforbruk på investering på ,19. Dette beløpet er ført på investeringer pga. vesentlig oppgradering av anlegg med hovedsatsing innenfor: utbedring og forskjønning Sørvær, oppgradering av Dønnesfjordveien og renovering av Tørrfiskloftet.. Det er ikke foretatt budsjettregulering fra drift til investering for å finansiere dette, men kommunestyret er orientert, og det vil bli firetatt budsjettregulering i førstkommende kommunestyremøte.

12 3.3 DRIFT Driftsregnskapet går i ballanse etter at det er overført kr ,31 til bundne fond. Dette beløpet skal imidlertid i sin helhet gå til å dekke kostnader til investeringer. Budsjett for 2003 gjenspeiler Handlingsplan for Det ble imidlertid betydelig større aktivitet enn forventet, og nødvendig med ompriorinterin av satsingsområdene. Utgifter: Drift av foretaket er satt til et minimum, med kun en ansatt. Det ble kjøpt tjenester fra Hasvik kommune for en sum av kr ,- i Dette dekker leie av kontor, møterom, regnskapsførsel, sekretærbistand og bruk av data, telefon m.m. Det betales møtegodtgjøring og tapt arbeidsfortjeneste til medlemmene i styret og arbeidsgruppene etter kommunale satser. Øvrige utgifter kan deles inn i tre grupper, som gjenspeiler HUTs satsingsområder: Næring, Kompetanse og Stedsutvikling. Utgiftene i disse kategoriene går i hovedsak til eksterne aktøret og er fordelt som skissert under: Område Antall mottakere Beløp Merknader Største poster: Næring 47 tiltak ,- - Akkvisisjonsarbeid - Næringsfond - Markedsføring - Callsentret Størrelsen på tilskuddene varierer fra kr ,- og opp til ,-. (Akkv.arbeid). De fleste tilskuddene er gått til forstudie og forprosjekt, samt mindre investeringer, og er under ,-. Kompetanse 5 tiltak ,- Stedsutvikling 8 tiltak ,- Største poster: - Videregående skole - Org.utvikling - Lokalhistoriestudiet - Etablereropplæring - Styreopplæring Det er for 2003 valgt få men tunge kompetansetiltak. Mest omfattende er vg.skole. Største poster: - Tørrfiskloftet - Forskjønning Sørvær - Dønnesfjordveien - Offentlig servicekontor Tørrfiskloftet og Forskjønningstiltak på Sørvær, ble betydelig dyrere enn opprinnelig planlagt. Innenfor stedsutvikling er ,- regnskapsført som investering. Kr ,- som ble gitt som forskudd fra FFK til Callsentret i 2002, er medtatt i Utviklingskommunetilskuddet for Hasvik kommune har jfr. kos sak 1003/03 betalt kr ,- for HUT. Dette motregnes mot tilskudd til Offentlig servicekontor på kr ,- og momskompensasjon. Moms for 2003 utbetales først i 2005, og dette vil dermed rent regnskapsteknisk føre til at HUT får et underskudd i 2003.

13 Vi må forvente samme problemstilling ved avslutning av regnskap for EVALUERING Et av de prioriterte satsingsområdene var å få ekstern evaluering av gjennomføringen av programmet for å styrke den faglige kvaliteten på programeiers beslutnings-grunnlag og styrke programansvarligs gjennomføringsevne. Roald Johansen, gejennomførte i november 2003 på oppdrag av HUT og SND en Programstatusevaluering av Omstillingsarbeidet i Hasvik kommune i 2003, og kom med konklusjon og anbefalinger som skissert under. 4.1 HOVEDKONKLUSJON Hasvik i Utvikling KF (HUT) har arbeidet meget godt i Det har vært en helt klar kriseforståelse ved etableringen av HUT. De aller fleste aktører har vært aktive i arbeidet. HUT har allerede etablert seg som omstillingsorganisasjonen og har en organisasjonsstruktur som ivaretar og er engasjert i de sentrale innsatsområder. Målene er fokusert på nye arbeidsplasser, men disse er ikke periodisert. Det er gjort et meget grunnleggende og godt arbeid mht samhandling, men det gjenstår fortsatt å konkretisere innholdet i begrepet robust næringsstruktur og hvordan det kan målsettes. Det må snarest avklares om det blir endringer i samarbeidsform eller innhold med den nye politiske ledelse. 4.2 VURDERINGER Etablering av HUT har vært en meget god og målrettet prosess. Den har gått fort, og man har vel litt i etterkant klart å få med seg det brede lag. Det synes som en av årsakene til den vellykkede etablering og raske start var at man fikk engasjert en daglig leder som allerede var kjent med problemstillingene og med aktørene samtidig som kriseforståelsen var til stede gjennom konkursene. Organisering av prosessen med egne arbeidsgrupper for det enkelte innsatsområde og hvor leder av den enkelte arbeidsgruppe også var styremedlem, har medført at styret har tatt en mer proaktiv og engasjert rolle enn mange andre steder. Det er meget viktig at også den nye politiske ledelse engasjerer seg i videreføringen for å skape samarbeid og felles trykk i utviklingen. Å dele næringsutviklingsarbeidet mellom kommunen og HUT gjennom engasjement av en egen næringskonsulent kan bidra til uklarheter og dobbeltarbeid. På den annen side er HUT bare bemannet med en person. En samling av næringsarbeidet i HUT hvor kommunen bidrar med en ressurs i form av en næringskonsulent vil styrke utviklingen og bidra til bedre arbeidsforhold for alle parter. Styret bør ikke være for stort, men etableres med basis i krav til kompetanse og naturlig autoritet. Ordfører bør derfor være fullt medlem av styret. Engasjement av eksternt styremedlem kan være en god idé. Det krever imidlertid at vedkommende både har den nødvendige autoritet hos de lokale aktører og tilstrekkelig tid til å delta. Dersom man skulle vurdere dette bør man også vurdere om vedkommende kan være styreleder. I sum bør imidlertid styret ikke overstige 5 personer. HUT har gjort en god jobb med å få til kompetanseutvikling og samhandling. Dette bør imidlertid ytterligere komme til uttrykk gjennom målsettingen i det enkelte innsatsområde/ strategiområde. Det er meget bra at man har kunnet videreføre det arbeid som er nedlagt i prosjektet Kunnskap og næring.

14 Målbeskrivelsen var i strategiplanen fokusert på antall nye arbeidsplasser men ble under styreseminaret i mai 2003 fordelt på det enkelte innsatsområde. Bevaring av eksisterende arbeidsplasser er ikke vektlagt i målformuleringen. Konkretisering av begrepet robust næringsstruktur og hva dette innebærer for Hasvik mangler i tillegg til målkrav mht kompetanseutvikling og samhandling. Alle målformuleringer bør periodiseres. For ordens skyld understrekes at det er ikke snakk om en akademisk korrekt målbeskrivelse, men mer en bevisst konkretisering av hva som er viktig å få på plass i Hasvik kommune. Det er viktig å fokusere på fremdrift og gi en kort, men innsiktsfull statusvurdering. Dette krever at prosjektporteføljen er definert og klar. Det kan nok legges mer vekt på vurdering og konkretisering av faseinndelt utvikling samt eierskap. A, B og C eierskap bør stå sentralt i vurdering av om HUT skal støtte opp under/iverksette utviklingsprosjekter. Oppfølging av prosjekter bør skje avhengig av prosjektets betydning for næringsutviklingen. En bevisst bruk av roller og ansvar til henholdsvis prosjektansvarlig og prosjektleder bør anvendes. Likeså en mer bevisst vurdering av hvilken fase et aktuelt prosjekt skal dekke. Det har i mange tilfelle vist seg meget nyttig å anvende forstudiet som en konseptfase for gode ideer. Det medfører blant annet at man har ikke lagt noen føringer på om prosjektideen skal videreføres i et forprosjekt eller hovedprosjekt. Med den nye politiske situasjon som er i Hasvik kan det være effektivt å gjennomføre en felles prosess-samling med formannskap, rådmannens ledergruppe og styret i HUT for å avklare og konkretisere begrepsapparat og videre utviklingsprosess. 4.3 ANBEFALINGER Fortsette det gode arbeid som er påbegynt. I forbindelse med strategiplanen for 2004 bør HUT konkretisere målstrukturen og periodisere målene. Det bør legges større vekt på å få frem eierskap og forankring til den enkelte prosjektfase. Prosjektporteføljen bør gjennomgås og konkretiseres mht faseinndeling, eierskap og prosjektansvarlig. Det foreslås at næringsutviklingsarbeidet i Hasvik koordineres av HUT og at HUT forsterkes med en prosjektleder og/eller næringskonsulent. Ordfører må være fullverdig styremedlem for å sikre maksimal forankring i utviklingsprosessen. Ekstern styremedlem/styreleder bør vurderes. Det bør gjennomføres en 4 timers prosess-samling med formannskap, rådmannens ledergruppe og styret i HUT for å sikre felles utgangspunkt i form av felles begrepsapparat.

15