TEKNOLOGI EROBRER HAVROMMET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEKNOLOGI EROBRER HAVROMMET"

Transkript

1 2013 TEKNOLOGI EROBRER HAVROMMET

2 Forord Norges konkurranseevne og verdiskaping vil avhenge av vår evne til å ta del i den internasjonale kunnskaps - og teknologiutviklingen. På utvalgte områder må Norge evne å ta en globalt ledende posisjon. Dette gjelder ikke minst teknologi knyttet til havrommet. Forord... 3 Maritim Fremtidens ubemannede skip (MUNIN)... 4 Godsfergen - nytt konsept for sjøtransport... 5 Sjøprøver og modelltesting for validering av modeller for simulering av skipsmanøvrering (SimVal)... 6 Felles europeisk forskningsprosjekt på undervannsbåter (SUBMOTION)... 7 Olje/gass Økt sikkerhet og kostnadseffektivitet i operasjon av fleksible rør... 8 Grønt vann på FPSO (Floating Production, Storage and Offloading)... 9 Reduserte utslipp av oljedamp (VOC) ved transport av råolje Validering av ny metode for avdekking av operasjonelle grenser for frittfall livbåter Havenergi Forbedring av analysemodeller for bunnfaste vindturbiner Verifikasjon av Dudgeon offshore vindpark Arktis Satellittkommunikasjon og bredbånd i Arktis Scenario: Fremtidige utfordringer for skipsfart i nordområdene Sjømat Utvikling av robust havbruksteknologi Ny havmerd: Lakseoppdrett til havs Ocean Space Centre Samfunnskontakt og samfunnsansvar Organisasjon Finansielle hovedtall Et internasjonalt selskap Styrets beretning (utdrag) For MARINTEK har 2013 vært et godt år, med mange viktige hendelser som vil prege vår utvikling i årene som kommer. Vi er stolte over at vi løpet av året har lykkes med å få en formell og forplikt ende beslutning om oppstart av forprosjekt for Ocean Space Centre, med detaljert planlegging, optimalisering og kostnadsberegning av senteret. Dette ble besluttet av regjeringen Stoltenberg i september, og 15 millioner kroner ble bevilget over statsbudsjettet for 2014 til oppstart av dette arbeidet. Denne beslutningen er blant annet basert på det omfattende strategiarbeidet som vi gjennomførte i første halvår 2013, med valg av fremtidige satseområder og beskrivelse av oppbyggingsstrategi for å nå våre mål. Implementering av oppbyggingsstrategien vil starte i Vi er også stolte over at vi parallelt med dette arbeidet har utført vår tradisjonelle oppdragsvirksomhet på en god måte, samtidig som vi har evnet å utføre store og nødvendige oppgraderinger i våre laboratorier, for egen regning. Norges forskningsråd bevilget høsten 2013 totalt 50 millioner kroner til videre oppgradering og utvikling av laboratoriene i Marinteknisk Senter, i samsvar med vår søknad om støtte til nasjonal forskningsinfrastruktur. Det er grunn til å merke seg at Forskningsrådet begrunnet tildelingen med at dette er forskningsinfrastruktur med spesielt stor strategisk betydning for norsk forskning. Bevilgningen muliggjør nødvendig utvikling av våre laboratorier mens vi venter på Ocean Space Centre, og vil komme til nytte i et framtidig kunnskapssenter. Det er en stor anerkjennelse til fagmiljøet på Tyholt at Norges forskningsråd fra 2013 har lagt nok et Senter for fremragende forskning (SFF), Centre for Autonomous Marine Operations and Systems (AMOS), til Marinteknisk senter, med MARINTEK som en sentral partner. For MARINTEK er det interessant og motiverende å notere seg hvordan begrepsparet havrommet og havromsteknologi nå er i ferd med å bli allemannseie. Vi har i lengre tid ment det er viktig og riktig å bruke et slikt helhetlig begrep, og konstaterer at så vel Stortinget som regjeringen, store bransjeorganisasjoner, akademiske fagmiljøer og industriaktører snakker og skriver nå om havrommet. Det er løfterikt, all den tid Norges fremtid avhenger av ressursene nettopp i havrommet.i årene som kommer vil havromsteknologi bli enda viktigere, og MARINTEK vil stå i første rekke som kunnskapsleverandør for industrien. I denne årsberetningen presenterer vi et tverrsnitt av det MARINTEK gjorde i 2013 for å bidra i erobringen av havrommet. I årene som kommer vil havromsteknologi bli enda viktigere. Oddvar Eide, administrerende direktør i MARINTEK 2 3

3 MARITIM Fremtidens ubemannede skip (MUNIN) Autonome farkoster og ubemannede skip vil trolig være en viktig faktor i utviklingen av en konkurransedyktig europeisk maritim sektor i fremtiden. EU-prosjektet MUNIN (Maritime Unmanned Navigation through Intelligence in Networks) inngår i European Waterborne Technology Plattform, og bidrar til realisering av visjonen om autonome og ubemannede farkoster gjennom utvikling og verifikasjon av et konsept for ubemannede skip. I prosjektet undersøkes blant annet behovene for nye sensorsystemer, bedre teknisk tilgjengelighet, lovverk, miljømessige konsekvenser, kommunikasjon og støttefunksjoner i land. I MUNIN undersøker industri og forskningsmiljøer mulighetene for å realisere et fullstendig ubemannet skip ved å se på behovene for nye sensorsystemer, bedre teknisk tilgjengelighet, lovverk, miljøvennlighet, kommunikasjon og støttefunksjoner i land. Konklusjonene etter halvgått løp er at det så langt ikke er identifiserte fundamentale hindringer for ubemannede skip, men at det er behov for omfattende forsknings- og utviklingsarbeid. MARINTEK har helt siden starten vært aktivt involvert i MUNIN, og har blant annet ansvar for teknisk koordinering av prosjektet. Godsfergen nytt konsept for sjøtransport Godsfergen er et forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådets MAROFF- program, som tar sikte på å utvikle et integrert konsept for godstransport langs kysten av Norge og mellom Norge og de nærmeste nabolandene. MAROFF støtter forskning og kunnskapsutvikling som skal bidra til innovasjon og miljøvennlig verdiskaping i de maritime næringer i Norge. Målsetningen med prosjektet Godsfergen er å gi transportbrukere et bedre transport- og logistikktilbud ved å utvikle nye skipskonsepter, nye metoder for å laste og losse skipet, nye trafikkmønster og nye IT-løsninger. Skipet vil bli optimalisert for planlagt trafikkmønster og for mest mulig automatisert lasthåndtering. Ved å tilby høy regularitet og enkelt grensesnitt mot land transport vil konseptet fjerne mange av de utfordringene som tradisjonelt har hindret gods fra å bli overført fra vei til sjø, spesielt på strekninger på opptil 500 kilometer. I tillegg til å tilby et kostnadseffektivt og mer miljøvennlig alternativ til biltransport vil Godsfergen også redusere samfunnets kostnader til infrastruktur i form av vedlikehold og utvidelse av veinettet. Illustrasjon: Rolls-Royce Marine MARINTEKs hovedfokus er i første rekke vedlikeholdsstrategi og kommunikasjons systemer. Vi undersøker blant annet om nye vedlikeholdsstrategier basert på bedre tekniske og ytelsesindekser kan gjøre det mulig å drifte tekniske systemer i opptil tre fire uker uten tilsyn og vedlikehold. Pålitelig satellittkommunikasjon er nødvendig for at støttefunksjoner i land kan assistere i tilfeller der automasjonssystemene ombord ikke strekker til for å løse operasjonelle problemer. Kommunikasjonen må samtidig begrenses slik at ikke kostnadene blir for store. Sikkerhet mot fiendtlig blokkering eller inntrenging i kommunikasjonskanalene er også et kritisk element. MARINTEKs rolle i prosjektet er i hovedsak innenfor logistikkanalyser og på utformingen av skipskonseptet, inkludert skrog, lasteevne og energisystemer. I tillegg deltar teknologipartnere (RRM, Fjellstrand, TTS, Seaway Innovation og Greendoor Logistics), norske havner, speditører og vareeiere, Norlines, DNV GL og SPCN. Blant de internasjonale partnerne fra industri og forskning i MUNINprosjekt et, er Fraunhofer Center for Maritime Logistics and Services, Hochschule Wismar, MarineSoft, Marorka, University College Cork, Chalmers Tekniske Högskola i Göteborg, samt Trondheimsbaserte Aptomar og MARINTEK. Foto: Shutterstock Foto: Shutterstock Kontakt: Forskningssjef Ørnulf Rødseth Kontakt: Seniorrådgiver Jan Arthur Norbeck 4 5

4 MARITIM Sjøprøver og modelltesting for validering av modeller for simulering av skipsmanøvrering (SimVal) Under MAROFF-programmet i regi av Norges forskningsråd har MARINTEK ledelsen av FoU-prosjektet Sea Trials and Model Tests for Validation of Shiphandling Simulation Models (SimVal). Hovedmålet med prosjektet er å utvikle en metode for validering av numeriske skipsmodeller som verktøy for studier av skipsmanøvrering, ytelse på dypt og i krevende farvann og skipshåndteringssimulatorer. For å lykkes med dette gjennomføres avanserte eksperimentelle undersøkelser både med modelltesting og i fullskala. I tillegg til Forskningsrådet og MARINTEK er følgende partnere i prosjektet: Rolls-Royce Marine, Marine Cybernetics, Ship Modeling and Simulation Centre (SMSC), Torghatten Nord, Island Offshore, Flanders Hydraulics Research, Ghent University, Terminal Investment Limited, MSC - Mediterranean Shipping Company, Singapore Maritime Academy, Tokyo University of Marine Science and Technology, Polytechnic School University of São Paulo, Transpetro, Instituto SINTEF do Brazil og NTNU. MARINTEK og NTNU gjennomførte i august 2013 det første settet av manøverprøver med NTNUs forskningsfartøy R/V Gunnerus i Trondheimsfjorden. Prøvene omfattet manøvre beskrevet i International Maritime Organization (IMO) sin Standards for Ship Manoeuvrability og utvalgte lavhastighetsprøver. Det ble også gjennomført sjøprøver i stille vann med Torghatten Nord sin ferje, M/F Landegode. Modelltesting av både R/V Gunnerus and M/F Landegode ble gjennomført i MARINTEKs skipsmodelltank høsten Skalamodellene er benyttet i forsøk i de hydrodynamiske laboratoriene for å måle krefter på en fastholdt modell og bevegelsene til en frittgående modell. Resultater fra modellskalamålingene vil bli brukt til å generere inngangsdata til MARINTEKs avanserte simuleringsverktøy VeSim. Kontakt: Forsker Ørjan Selvik Felles europeisk forskningsprosjekt på undervannsbåter (SUBMOTION) Som del av et internasjonalt konsortium bestående av MARINTEK og italienske CNR-INSEAN (Instituto Nazionale Per Studi Ed Esperienze Di Architettura Navale Vasca Navale), samt norsk og italiensk marine, har MARINTEK i flere år forsket på manøvreringsegenskapene til undervannsbåter. Målsetningen med arbeidet er å skaffe økt innsikt i hvordan undervannsbåter opptrer på dypt vann og nær overflaten. Modelltesting har vært en integrert del i forskningsprogrammet, og inneholder blant annet studier av ulike akterskips og rorkonfigur asjoner, samt avansert PMM (planar motion mechanism) testing av undervannsbåten. I tillegg til avansert modelltesting har MARINTEK gjennomført detaljert CFD-analyse (Computational Fluid Dynamics), som både har bekreftet og utvidet resultatene fra MARINTEKs eksprimentelle forsøk. Gjennom kombinasjon av eksperimentelle, fysiske forsøk og avanserte numeriske analyser, er det fremskaffet ny innsikt mht. egenskapene til undervannsbåter nær grensene for det mulige, som leder til mer avanserte og forbedrede simuleringsteknikker. Disse forbedrede simuleringsverktøyene forsterker blant annet eksisterende kunnskap om hvordan undervannsbåter effektivt og stabilt kan manøvrere på snorkeldybde, og bidrar til økt bevissthet knyttet til hydrodynamiske effekter i forbindelse med ulike operasjoner relatert til undervannsbåter. Kontakt: Forsker Andrew Ross Forskningssjef Kourosh Koushan 6 7

5 OLJE OG GASS Økt sikkerhet og kostnadseffektivitet i operasjon av fleksible rør Grønt vann på FPSO (Floating Production, Storage and Offloading) I olje- og gass-sektoren benyttes fleksible rør til transport av væske eller gass. Rørveggene er lagdelte og komplekse, og strukturen gir større fleksibilitet enn konvensjonelle stålrør. De fleste fleksible rør som brukes i offshoreindustrien i dag, er brukt som transportrør på havbunnen eller som stigerør fra havbunn og opp til skip eller plattform (flyter) i havoverflaten. Bevegelsene fra flyteren, krav til rørføring, bunntopografi eller lagring i lange lengder på trommel med tilhørende forenkling av installasjon, er styrende for behovet om økt fleksibilitet. Med økt bruk av flytende plattformer og FPSO`er på norsk sokkel siden 1990, har antallet fleksible stigerør i operasjon økt til mer enn 300 i De opereres gjerne i svært krevende havmiljø med høyt trykk, høy temperatur og høy dynamisk belastning. I 2011 etablerte MARINTEK, NTNU og 4Subsea AS i fellesskap prosjektet Safe and Cost Effective Operation of Flexible Pipes for å bidra til å økt pålitelighet i operasjon av fleksible rør. Prosjektet er et flerfinansiert prosjekt (JIP) av oljeselskapene Lundin, Maersk Oil, ConocoPhillips, Dong Energy, Shell, Talisman Energy og ExxonMobil. Prosjektet sluttføres første halvdel av 2014, og et hovedprodukt er håndboka Handbook on Design and Operation of Flexible Pipes. Denne ble først utgitt i forbindelse med et tilsvarende prosjekt i 1992 (FPS2000), som var i startfasen av epoken med fleksible rør. Felles innsats mellom MARINTEK/NTNU og 4Subsea gir mulighet for en praktisk tilnærming basert på erfaring og råd i forbindelse med reparasjon av rør, levetidsvurderinger, integritets-styring og anvendelse av pålitelighetsmetoder. Samtidig er det dokumentert viktig kunnskap knyttet til evaluering av tilstand og kapasitet av fleksible rør etter lengre tids bruk. Ny innsikt er skaffet til veie når det gjelder utmattingsegenskaper av strekkarmering for brukte rør basert på småskala-testing og overflatevurdering av korrodert strekkarmeringstråd. Sammenhenger mellom miljøet i rørveggen (annulus) og mulige korrosjons tilfeller er diskutert. Numeriske metoder og verktøy for analyse av bærende komponenter i rørveggen, der også effekt av korrosjonsskade er inkludert, er vesentlig forbedret siden Illustrasjon: 4Subsea For å dekke økende etterspørsel etter energi beveger industrien seg på stadig dypere vann, og ressurser utvinnes i stadig mer krevende havmiljø. Såkalte FPSO`er (flytende produksjonsplattformer basert på skipsformet skrog) spiller en stadig større rolle i internasjonal offshore petroleumsvirksomhet. Forskning på såkalt grønt vann på dekk, og resulterende belastninger på baug- og dekkstrukturer på FPSO er har i mange år vært en viktig aktivitet i MARINTEK, både for norsk og internasjonal industri. I hardt vær kan kompakte vannmasser, kjent som grønt vann, slå inn over skipsdekk, og dette er generelt mer kritisk for en FPSO enn for konvensjonelle skip. Det kan føre til skader på skipsstrukturen og spesielle installasjoner på dekk, f.eks prosessanlegg, og i ekstreme situasjoner også endre skipets sjø egenskaper. I verste fall kan det også sette menneskeliv i fare. Den økende bruken av flytere til offshore oljeproduksjon i områder utsatt for hendelser med grønt vann gjør at industriens fokus på dette tiltar internasjonalt. For å møte grønt vann- utfordringene har industrien behov for stadig mer nøyaktige numeriske verktøy og samtidig mer effektive beregninger. Fenomenet er teoretisk komplisert og trenger god validering mot laboratorie-forsøk. Et raskt og effektivt, forenklet teknisk ingeniørverktøy, Kinema3, er etablert for analyser særlig med tanke på tidlig design-fase. Verktøyet bygger på grunn leggende prinsipper og god fysisk forståelse i kombinasjon med nøye empirisk kunnskap fra modelltester. For mer komplekse detaljberegninger har vi i løpet av også utviklet et kombinert verktøy, hvor detaljer på dekk er modellert mer nøyaktig ved hjelp av mer avanserte regnemetoder (CFD) i tett kombinasjon med eksperimentell verifikasjon. Dette krever god forståelse av både fysikk og numerikk, og lovende resultater er oppnådd med hensyn på nøyaktighet og regnehastighet. Videre er etablering av en komplett og detaljert CFD-modell også initiert, som omfatter både skipet og bølgene omkring. Slike analyser er foreløpig meget omstendelige og tidkrevende, men resultat ene så langt er lovende, med tanke på videre utvikling. Arbeidet de siste årene er gjort i et prosjekt finansiert av det brasilianske olje selskapet Petrobras, i tett samarbeid med MARINTEK og flere brasilianske universiteter. Kontakt: Seniorforsker Dag Fergestad Kontakt: Sjefsforsker Carl Trygve Stansberg 8 9

6 OLJE OG GASS Reduserte utslipp av oljedamp (VOC) ved transport av råolje Validering av ny metode for avdekking av operasjonelle grenser for frittfall livbåter Mye av Norges produksjon av råolje transporteres på skip. Spesielt under lasting forekommer utslipp av oljedamp (VOC) fra skipets lastetanker og til atmosfæren. I denne forbindelsen er VOC lette hydrokarbongasser som metan, etan, propan, butan og pentan. Gjennom internasjonale avtaler har Norge forpliktet seg til å begrense VOC-utslippene. MARINTEK har i nærmere tretti år utført avanserte utslippsmålinger, utslippssimuleringer, vurderinger av tiltak for utslippsreduksjon og etterprøving av disse. Det er operatørene av de forskjellige lastepunktene som har ansvar for å begrense VOC-utslippene. Fra 1. januar 2012 innførte Klima- og forurensningsdirektoratet (nå Miljødirektoratet) en utslippsgrense på 0.45 kg NMVOC/Sm3 lastet råolje pr. lastepunkt, angitt som middel- verdi over ett kalenderår. (NMVOC er VOC uten metan.) Kravet anses for oppfylt dersom gjennomsnittlig utslipp fra lasting på alle felt på norsk sokkel ikke overstiger 0,45 kg NMVOC/Sm3 lastet råolje over kalenderåret. Størrelsen av utslippet skal dokumenteres ved at det gjennomføres måleprogram. Operatørene av de fleste offshore lastepunktene har gått i sammen i det som kalles VOC Industrisamarbeid (VOCIC), for å gjennomføre utslippsreduserende tiltak og gjennomføre måleprogrammet, der rederiet Teekay Shipping Norway er praktisk operatør. MARINTEK utfører kvalitetssikring av utslippsmålingene, og utfører analyser av gassen som slippes ut ved hjelp av gasskromatograf og sammenligner resultatene den gir med en sterkt forenklet gassanalyse hvor kun tettheten av gassen måles. Dette arbeidet er et viktig bidrag for å nå målsetningene om reduserte VOC-utslipp. I samarbeid med Statoil og nederlandske TNO har MARINTEK utviklet og validert en ny metodikk for å avdekke operasjonelle grenser for frittfall livbåter. Metoden kombinerer bruk av MARINTEKs simulerings program SIMO, livbåtsjøsettingssimulatoren VARUNA og MARINTEKs kompetanse innen CFD (Computational Fluid Dynamics). Det originale i denne tilnærmingen er at det fanger opp de viktigste fysiske effektene som påvirker sjøsetting av frittfall livbåter. Dette er for eksempel bevegelsene til det aktuelle moderfartøyet, vindfeltet rundt fartøyet og vindens påvirkning på livbåten, samt endringer i bølgefeltet rundt moderfartøyet. I tillegg skaffer metoden pålitelige estimater av sannsynligheten for at mannskapet blir utsatt for skader på grunn av akselerasjonene i det livbåten treffer vannflaten. Metoden er brukt på en vellykket måte på livbåter installert på en såkalt turret-forankret FPSO (Floating Production, Storage and Offloading) i Norskehavet. Parametre som er utslagsgivende for livbåtenes operasjonelle grenser ble identifisert, og arbeidet la grunn lag for beslutninger som muliggjør sikrere operasjon av livbåtene og utvidede operasjonelle grenser. Illustrasjon: Harding Kontakt: Seniorforsker Ole Oldervik Kontakt: Forskningsleder Thomas Sauder Foto: Shutterstock Illustrasjon: Statoil 10 11

7 HAVENERGI Forbedring av analysemodeller for bunnfaste vindturbiner Som industripartner i NOWITECH (Norwegian Research Center for Offshore Wind Technology), har MARINTEK vært aktivt involvert i å utvikle robuste numeriske programmer for design og modellering av bunnfaste offshore vindturbiner. NOWITECH er delfinansiert av Norges forskningsråd som et forskningssenter for miljøvennlig energi (FME), og jobber målrettet for å fremme offshore vindenergi. To såkalte FE-baserte programmer (Finite Element), SIMO-RIFLEX og NIRWANA, er utviklet for å utføre integrert ikke-lineær (hydro - servo - aero - elastisk) og ikke koplet lineær analyse av offshore vind turbiner. En verifikasjonsstudie på sammenligninger mellom integrert og ikke koplet modellering for bunnfaste turbiner blir presentert på OMAE konferansen i San Francisco i Effektene av interaksjon mellom vind, bølger og strøm, flere jordlag og erosjonshull rundt vindturbin-fundamenteringer er undersøkt. En optimal bærestruktur, både med tanke på produksjonskostnad og pålitelighet ved bruk, er viktig for å få ned kostnadene ved strømproduksjon fra offshore vindturbiner. Programmene som er utviklet gir brukerne mulighet til å beregne egenfrekvenser, samt lastvirkning fra statiske- og dynamiske belastninger både for operative og ekstreme miljøforhold. De numeriske resultater kan brukes til å evaluere struktur ell utforming og optimalisere bærestrukturer. Funksjonaliteten som er utviklet vil bli gjort tilgjengelig i MARINTEKs nye brukergrense snitt, SIMA, som markedsføres av DNV GL Software Verifikasjon av Dudgeon offshore vindpark På oppdrag fra Statoil/Statkraft utførte MARINTEK høsten 2013 en tverrfaglig studie for Dudgeon, en planlagt offshore vindpark i Nordsjøen, vel 30 km nord for Norfolk i England. Hensikten med studien var verifikasjon av deres monopel-konsept. Prosjektet involverte både strukturell simulering med MARINTEKs software RIFLEX, modellforsøk og CFD (Computational Fluid Dynamics). Årsaken til at MARINTEK ble valgt til gjennomføring av studien var den tverrfaglige tilnærmingen. Dudgeon ligger like ved det mer kjente Sheringham Shoal-feltet, der 3 MW turbiner er støttet av bunnfaste monopeler som er 5 meter i diameter. På Dudgeon-feltet vil 6-7 MW-turbiner bli installert, med monopeler på 7 meter i diameter. Begge feltene er lokalisert på det som karakteriseres som grunt vann, omlag 20 meters vanndybde. Grunnet større diameter og høyere sjøtilstander enn på eksisterende vindparker, som for eksempel Sheringham Shoal, anså Statoil/Statkraft det som nødvendig å utføre en slik tverrfaglig studie. Hovedutfordringen for det planlagte feltet er høyere ordens bølgelaster som kan gi gi uakseptabelt store utslag på rotoren, samt bidra til utmatting og ekstremlaster. En andre ordens bølgelastmodell ble implementert i RIFLEX som del i arbeidet. CFD-simuleringene og modellforsøkene ble brukt til å validere den ikke-lineære bølgelastmodellen og gi hydrodynamiske koeffisienter til RIFLEX. Integrerte simuleringer med RIFLEX som omfattet vindspekter, pitch control algoritme, jorddynamikk og ikke-lineære bølgelaster ble gjennomført for å vurdere utmatting og styrke. Prosjektet passerte et kritisk viktig beslutningspunkt i Statoil i desember Den totale produksjonen ved Dudgeon er ventet å bli 1,3 TWh per år, noe som tilsvarer ca. 1 prosent av Norges årlige strømforbruk. Foto: Shutterstock Foto: MARINTEK Kontakt: Forskningsleder Ole David Økland Kontakt: Seniorforsker Trygve Kristiansen 12 13

8 ARKTIS Satellittkommunikasjon og bredbånd i Arktis Scenario: Fremtidige utfordringer for skipsfart i nordområdene Et norsk satellittprosjekt kan gi bredbåndsdekning i Arktis. Bakgrunnen er at Telenor Satellite Broadcasting AS og Norsk Romsenter har gått sammen om et prosjekt for å avklare fremtidige behov for datakommunikasjon i Arktis. MARINTEK ble valgt som samarbeidspartner i prosjektet, for å analysere aktuelle brukergrupper og behov i prosjekt et Arktisk satellittkommunikasjon (ASK). FoU-arbeid rettet mot Arktis og nordområdene er viktig for MARINTEK, og de omfattende kommunikasjonsutfordringene er et satsingsområde. God bredbåndsdekning og gode prognoser på tjenestene er en kritisk faktor for de fleste aktiviteter som planlegges i arktiske områder. Økende skipstrafikk, olje- og gassutvinning, forskningsvirksomhet og økte behov for stabil, sikker kommunikasjon er avhengig av et velfungerende nett som kan sende relativt store datamengder. Økte rapporteringskrav innenfor fiskeri, lastovervåking, miljø overvåking og telemedisin er eks empel på andre datakrevende kommunikasjonsbehov som forventes å øke i årene som kommer. MARINTEK gjennomførte i 2013 omfattende studier og intervjuer med berørte aktører for å identifisere behov for kommunikasjonsløsninger i nordområdene. Det er også montert avansert teknisk utstyr på båter og landanlegg, for å kartlegge kommunikasjonsforholdene i Arktis. Blant konklusjonene i ASK-studien er at bredbånd i Arktis vil innebære økt opplevelse av sambands- og varslingstrygghet for alle brukere, samt at en stabil kommunikasjonsplattform vil være viktig for de fleste operasjoner i nordområdene. Etter hvert som petroleumsaktivitet og utvinning av andre ressurser øker i utstrekning i nordområdene, er det grunn til å forvente nye utfordringer for skipsfarten. MARINTEK samarbeider med Universitet et i Tromsø og Akvaplan-niva om en casestudie med beskrivelse av et tenkt hendelsesforløp med et skip på tokt i nordlige farvann. Caset beskriver frakt av 24 containere og en 750-tonns propankompressormodul for russisk gassindustri fra Hamburg til den russiske havnen Yamburg på østsiden av Yamal-halvøya, ombord på en Multipurpose Deck Cargo Carrier. Containerne er lastet med forskjellig utstyr, reservedeler og 130 tonn med kjemikalier til petroleums aktivitet. Tidspunktet for seilasen er lagt til sent i oktober, da været i nordområdene normalt er tøft på den tiden, med dårlige lysforhold, lave temperaturer og risiko for ising. Scenariet danner grunnlag for analyser av teknologiske og miljø messige utfordringer knyttet til skipsfart i nordområdene. Skipstype, reiserute, årstid og last er valgt med tanke på den type transport som forventes å bli mer utbredt i Arktis. MARINTEK har blant annet deltatt aktivt i spesifisering av utfordringer for skipets maskineri og analyse av ukontrollert drift etter en fullstendig maskin-blackout. Studien inngår som ledd i et fireårig FoU-prosjekt, A-LEX (Regulating Arctic shipping: political, legal, technological and environmental challenges), finansiert av det norske Utenriksdepartementet innenfor Barents 2020-programmet, og blir ledet av Universitetet i Tromsø. site.uit.no/alex Kjetil Sagerup Kontakt: Forskningsleder Kay Endre Fjørtoft Kontakt: Victoria Gribkovskaia, Master of Science Seniorforsker Beate Kvamstad Foto: Shutterstock Forsker Ørjan Selvik 14 15

9 w SJØMAT Utvikling av robust havbruksteknologi Oppdrettsnæringen i Norge har vokst til å bli en betydningsfull aktør med stor eksport av oppdrettsfisk. Næringen driver et kontinuerlig arbeid for å forbedre funksjonaliteten og sikkerheten av oppdrettsanleggene. MARINTEK har siden 2011 vært tungt involvert i utprøving av konvensjonelle oppdrettsmerder samt uttesting av nye merd-løsninger. Det har vært stor interesse for å kartlegge kapasitetene i de eksisterende anleggene. I tillegg er det satt spesiell fokus på sikkerhet mot rømning, særlig etter at oppdrettslaks rømte gjennom hull i fiskenøter under de store stormene senhøsten Modellforsøk utført ved MARINTEKs havlaboratorium viste at nøtene ble skadet av slag fra nedløpskjettingene i store bølger og sterk strøm. Uttesting av nye design-løsninger har resultert i forbedrede notsystemer. Flere av disse systemene er allerede levert til næringen. Selskapet Aqualine var nominert til Innovasjonsprisen 2013 på den internasjonale Aqua Nor-messen i Trondheim for sitt nyutviklede merdsystem Aqualine Midgard System. Systemet gir nye muligheter for oppdrett på spesielt værharde lokaliteter og er utviklet i samspill med MARINTEK etter omfattende forsøk i Havlaboratoriet. Våren 2013 ble det gjennomført systematiske tester for å studere tradisjon elle merdsystemer. Variasjoner av forskjellige merd-komponenter ble testet for å vurdere forbedringsmulighetene av eksisterende anlegg. Dette forsøket ble finansiert av FHF (Fiskeri og Havbruksnæringens Forskningsfond), og var et samarbeidsprosjekt mellom MARINTEK og SINTEF Fiskeri og Havbruk. NTNU utførte i 2013 eksperimentelle studier i et av MARINTEKs laboratorier, der en konvensjonell merd med 800 levende smålaks ble testet i bølger og strøm. Formålet var å finne ut i hvor stor grad fisk i merden påvirker forankrings kreftene. Studien viste at det påvirket i liten grad forankrings kreftene, selv med maksimal tillatt fiskevolum på 2,5 % av merdens totalvolum. Ny havmerd: Lakseoppdrett til havs Oppdrettsselskapet SalMar på Frøya har gjennom utviklingsselskapet Ocean Farming foreslått ny design for havmerd for oppdrett av laks på værutsatte lokasjoner. Til nå har vanlig merd-design bestått av fleksible flyteringer i sjøoverflaten med not under. Disse merdene følger bølgenes bevegelser og nøtene endrer fasongen i strøm. Dette har vært årsak til slitasje i merden med fare for rømning av fisk. Produksjonsvolumet er også utsatt. Utviklingen fra de konvensjonelle fleksible merdene i beskyttede farvann er bragt et stort skritt videre med det nye havmerd-designet. Havmerden representerer et stykke pionerarbeid innen havbruksnæringen. Den har et volum som er åtte ganger større enn en konvensjonell merd, og er konstruert i stål som en nedsenkbar, sirkulærformet rigg med diameter 110 meter. Utformingen er basert på erfaringer fra offshoreindustrien. Nettet utgjøres av et gjerdelignende gitter og er strukket over hele konstruksjonens volum opp til 50 meter høyde. Flyteelementene er plassert helt nederst under seks vertikale hovedsøyler som bærer hele konstruksjonen. Havmerden forankres i havbunnen med åtte forankringsliner, tilsvarende på en oljeplattform. Vannlinjearealet er lite, og havmerden er derfor lite påvirket av bølger. MARINTEK har gjennomført modellforsøk av havmerden i Havlaboratoriet på Tyholt. Merden ble testet i realistiske sjøtilstander med bølge-, strømog vindforhold som for Frohavet. Modellforsøkene viste at konstruksjonen oppførte seg meget godt i grov sjø med signifikante bølgehøyder på 5 meter, en sjøtilstand der maksimal bølgehøyde er nesten 10 meter. Foto: MARINTEK/Ocean Farming/Salmar Kontakt: Senior prosjektleder Ivar Nygaard Seniorforsker Trygve Kristiansen Foto: Shutterstock Kontakt: Senior prosjektleder Ivar Nygaard Illustrasjon: Ocean Farming/Salmar 16 17

10 Logo Maritim21 orginal Logo Maritim21 Copyright 2009 Endre Barstad Illustrasjon: Snøhetta Foto: NTNU Marin Teknikk Ocean Space Centre - Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi Samfunnskontakt og samfunnsansvar Det er i 2013 gjort vesentlige fremskritt, både politisk, organisatorisk og faglig, i arbeidet med å realisere Ocean Space Centre, fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi. Norges fremtidige konkurranseevne og verdiskaping avhenger av vår evne til å være en del av den internasjonale kunnskaps- og teknologiutviklingen. Dette forutsetter at vi evner å innta en ledende posisjon globalt innen forskning på utvalgte områder. Forvaltning og utnyttelse av havrommets ressurser er blant de områder der dette er mulig. For å lykkes med fremtidig teknologiutvikling er det behov for kunnskap, samhandling og moderne verktøy. Dette er bakgrunnen for arbeidet med realisering av det nasjonale kunnskapssenteret for havromsteknologi, Ocean Space Centre. Kunnskapssenteret inngår som en del av den nasjonale kunnskaps- og innovasjonsinfrastrukturen knyttet til havrommet. På oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet (NHD) har MARINTEK og NTNU i samarbeid med kunnskapsmiljøer og industriaktører utredet hvilke krav til fremtidig infrastruktur som må innfris for at Norge beholder posisjonen som internasjonalt ledende innen havromsteknologi. Siden 2008 er det jobbet målrettet for realisering av den fremtidige infrastrukturen for FoU knyttet til havrommet. Høsten 2012 ga Finansdepartement ets eksterne kvalitetssikrere sin innstilling etter en gjennomgang av konseptet for Ocean Space Centre, og konkluderte med at bygging av ny FoUinfrastruktur i Trondheim ville være samfunnsøkonomisk lønnsomt. I 2013 ble en ambisiøs gevinstrealiseringsplan for Ocean Space Centre utviklet, med fem prioriterte strategiske satsingsområder: Smart maritim Operasjoner på dypt vann Arktis/nordområdene Fornybar havenergi Sjømat Bakgrunnen for prosjektet er den store samfunnsnytten av moderne laboratorier og FoU-infrastruktur. Ocean Space Centre vil være navet i en nasjonal satsing innen havroms teknologi, og legger opp til omfattende samhandling og nettverk med kunnskapsmiljøer og industriaktører nasjonalt og internasjonalt. Kontakt: Spesialrådgiver Atle Minsaas For MARINTEK er samfunnsansvar og dialog med omverden viktig. Også i 2013 var vi vertskap for mange skoleklasser og grupper med besøkende fra inn- og utland, som ønsket kjennskap til havroms tek no logi og i den grad det var praktisk mulig fikk omvisning i laborator iene. I tråd med strategien om synlighet mot utvalgte målgrupper har MARINTEK vært aktivt til stede på en rekke rekrutteringsmesser, samt faglige seminarer og konferanser. MARINTEK deltok aktivt på Forskningsdagene 2013, der vi blant annet var vertskap for grupper med besøkende som ville vite mer om havrommet og FoU-arbeidet som pågår i regi av MARINTEK og NTNU. Det nasjonale realfagsrekrutteringsprosjektet Ocean Space Race fant sted i mars, og mer enn 400 skoleelever fra 25 skoler i hele landet deltok. Som tidligere var det Samarbeidsforum Marin, MARINTEK og NTNU Institutt for marin teknikk som var arrangører, og også i 2013 fikk arrangementet dekning i nasjonale nyhetssendinger. Det er stor interesse for Ocean Space Race på landets videregående skoler, og tiltaket har etablert seg som et av landets beste realfagsrekrutteringsprosjekter. MARINTEK har deltatt aktivt i Maritimt Forum Midt-Norge, Samarbeidsforum Marin og Global Maritime Knowledge Hub, samt er en aktiv medspiller i arbeidet som pågår i regi av Maritim21. Også i 2013 var MARINTEK vertskap for en rekke delegasjoner med fremtredende politiske beslutningstakere, industriaktører og ledere fra store bransjeorganisasjoner. Vår erfaring er at besøk i de store hydrodynamiske laboratoriene, samt orientering om samfunnsnytten fagmiljøet på Tyholt har hatt gjennom tiårene, samt planene for fremtidens kunnskapssenter, oppleves som viktig og relevant. Samarbeidet med NTNU, og særlig NTNU Institutt for marin teknikk, samt resten av SINTEF, har vært meget godt i perioden. Kontakt: Kommunikasjonssjef Jo Stein Moen MARITIM 21 MARITIM 21 MARITIM 21 MARITIM

11 Organisasjon Finansielle hovedtall - konsern (NOK 1000) Eierstruktur 9% 26% 4% 4% 1% 56% Ansatte Faglig sammensetning Resultat Brutto driftsinntekter Netto driftsinntekter Driftsresultat Årsresultat Balanse Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Gjeld Sum egenkapital og gjeld Resultatregnskap 2013 (i hele tusen) DRIFTSINNTEKTER OG -KOSTNADER Brutto driftsinntekter Direkte prosjektkostnader Netto driftsinntekter Lønn, folketrygd og sosiale kostnader Andre driftskostnader Driftskostnader DRIFTSRESULTAT FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER ÅRSRESULTAT før skatt Et sertifisert institutt MARINTEK og MARINTEK (USA), Inc. er sertifisert etter kvalitetsstandarden ISO Vi arbeider systematisk med å forbedre våre arbeidsprosesser for å sikre kundefokus, høy kvalitet og presisjon i våre leveranser. MARINTEK er akkreditert etter standarden ISO/IEC for utførelse av avgassmålinger på gassturbiner og forbrenningsmotorer. MARINTEK arbeider i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Vi har høyeste fokus på personsikkerhet, og vårt mål er alltid null skader på mennesker, ytre miljø og materiell. I 2013 nådde vi målet om null fraværsskader. MARINTEK er Godkjent lærebedrift og såkalt IA-bedrift. Styret Unni Steinsmo (Styreleder) SINTEF Hanna Lee Behrens Norges Rederiforbund Liv Hovem DNV GL Erik Haakonsholm VARD Group AS Terje Hjalmar Michelsen Grieg Star Torgeir Moan NTNU Kjetil Berget MARINTEK Beate Kvamstad MARINTEK Chittiappa Muthanna MARINTEK Ledelsen Oddvar Eide Administrerende direktør Birger Åldstedt Viseadministrerende direktør Anne Jørgensen Personalsjef Jo Stein Moen Kommunikasjonssjef Karl Andreas Haugen HMS/Kvalitetssjef Per Magne Einang Forskningssjef Egil Giertsen Forskningssjef Øyvind Hellan Forskningssjef Kourosh Koushan Forskningssjef Ørnulf Rødseth Forskningssjef Lønnsomhet Driftsmargin % 7,9 5,0 4,1 4,3 4,8 Totalrentabiliteten % 3,5 2,0 1,4 1,6 1,8 Egenkapitalrentabilitet % 7,2 3,9 3,1 3,4 3,1 Likviditet Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Likviditetsgrad 1,8 1,9 1,9 2,0 1,9 Soliditet Egenkapital i % 52 % 61 % 61 % 62 % 63 % Operativ arbeidskapital Omsetning (Mill. NOK) Revisor Deloitte Oppdragsforskning Kompetanseprosjekter - Norges Forskningsråd Basis-/grunnbevilgning fra det offentlige Balanse (tall i hele tusen) EIENDELER Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Andre omløpsmidler Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Innskutt egenkapital Oppjent egenkapital Sum egenkapital Sum langsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld EGENKAPITAL OG GJELD

12 Et internasjonalt selskap Styrets beretning (utdrag) Totalt 194 ansatte fra 24 land Datterselskaper MARINTEK do Brasil har tilhold i Rio de Janeiro, og har siden 2007 vært MARINTEKs brohode inn i mot det brasilianske markedet. På grunn av sin selskapsform har ikke MARINTEK do Brasil Ltda greid å få såkalt ANP-akkreditering, og er derfor blitt uegnet som instrument inn mot FoU-markedet i Brasil. For å bidra til SINTEFs satsing i Brasil ble derfor alt personell overført til Instituto SINTEF do Brasil i 1. kvartal Dette selskapet er organisert som en stiftelse og har oppnådd en akkreditering i henhold til krav satt av det brasilianske organet ANP. MARINTEKs styre har til vurdering hvordan selskapet skal videreutvikles. MARINTEK do Brasil, Ltda. Rua Bambina, 126 Botafogo CEP: Rio de Janeiro - RJ - Brazil Tlf: Kontakt: Birger Åldstedt, chairman Utenlandsomsetning 31% utenlandsandel 4% Afrika 13% Asia 4% Sør-Amerika 29% Nord-Amerika 50% Europa Virksomheten til MARINTEK (USA) er rettet inn i mot olje og gass-aktiviteten i oljehovedstaden Houston, Texas. Fagtemaene baserer seg på hydrodynamikk og konstruksjonsteknikk og samspillet mellom disse. I den senere tid er fokus flyttet mer mot forskning og komplekse analyser. Kundegrunnlaget er de store forskningsavdelingene til oljeselskapene i Houston-området, samt engineeringselskapene. Videre er det etablert relasjoner med sentrale universiteter i USA. Denne relasjonen er viktig inn i mot den sterkt ekspanderende havenergi-industrien der effektivisering av installasjoner og marine operasjoner er viktige tema. Basert på disse initiativene og samspill med morselskapet i Norge gir dette et godt grunnlag for videre ekspansjon. MARINTEK (USA), Inc Augusta Suite 200, Houston, Texas 77057, USA Tlf: Kontakt: Chief Operating Officer (COO) Petter Andreas Berthelsen MARINTEKs viktigste markedssegment er knyttet til offshore olje- og gassvirksomhet samt maritim virksomhet. Vi har en økende portefølje innenfor fornybar havenergi, og vi ser dette som et spennende marked med positiv utvikling grunnet stort politisk trykk spesielt i EU. Utvikling av krevende havbruks konstruksjoner for installasjon i åpen sjø seiler opp som et økende satsingsområde for MARINTEK. Dette er krevende konstruksjoner hvor testing i havlaboratoriet er nødvendig for å studere komplette merdsystemer. Vi forventer en fortsatt vekst i olje- og gassmarkedet, men kan måtte påregne at veksten vil bremse noe grunnet skifer olje- og gassrevolusjonen i spesielt USA og at prisnivået på olje og gass har avtatt på verdensmarkedet. Dette fører til mindre investeringsvilje hos oljeselskapene grunnet redusert lønnsomhet i nye prosjekter som er meget teknologikrevende og kostbare å utvikle. Til tross for at det er gjort flere betydelige funn på norsk sokkel inklusive i arktiske områder, er det usikkerhet knyttet til hvor fort disse funnene vil bli bygget ut. Det har dels sammenheng med avtakende lønnsomhet i nye felt, dessuten med et signal blant norske politikere om å bremse veksten i utviklingen av nye offshorefelt. Offshorevirksomheten på norsk sokkel har de siste årene hatt stort fokus på økt utvinning, noe som også stiller krav om levetidsforlengelse av eksisterende infrastruktur. Dette er et område hvor vi har ambisjoner om å bidra med teknologiutvikling og løsninger i årene som kommer. CPPF-konsortiet som MARINTEK leder med deltagelse fra SINTEF, NTNU, IRIS, UNIS og IFE må sees i denne sammenheng. Internasjonalt er det først og fremst Brasil, Gulf of Mexico og Vest-Afrika som viser stabil vekst for olje og gassvirksomheten, men betydelig aktivitet pågår også i Australia og i Sørøst-Asia (Indonesia og Malaysia). For en stor del handler dette om feltutbygginger på dypt vann, hvor MARINTEK over mange år har opparbeidet betydelig kompetanse. Denne utviklingen medfører at MARINTEK må ha et enda sterkere fokus på de internasjonale offshoremarkeder. Når det gjelder norsk maritim virksomhet er denne mye rettet mot maritim offshore. Antatt avtakende vekst i offshore olje- og gassmarkedet må således forventes å kunne påvirke maritim virksomhet. Innen Deep Sea shipping har markedsutsiktene forbedret seg det siste året etter flere år med lav inntjening. Innenfor deler av dette segmentet er det fortsatt investeringsbehov for utvikling av ny kostnadseffektiv teknologi for økt energieffektivisering, og for å tilfredsstille nye miljø- og utslippskrav fra bl.a. International Maritime Organization (IMO) og EU. Når det gjelder nærskipsfart har det gjennom en årrekke bygget seg opp et betydelig fornyingsbehov for en aldrende og lite effektiv flåte. Dette forsterkes gjennom økte internasjonale og regionale miljø krav, som f.eks. IMOs Sulphur Emission Control Areas (SECAs) og IMOs Polarkode. MARINTEK vil med sin spisskompetanse innenfor sentrale tema innenfor skipsteknologi og forståelse for sammenhengene innenfor maritime systemer kunne legge til rette for en god teknisk utvikling av dette segmentet. Sammen med sentrale kompetansemiljøer som blant annet innbefatter is-laboratorier vil MARINTEK fortsette å bidra til en god utvikling og regulering av skipsfart i sårbare arktiske strøk. MARINTEK er fortsatt engasjert i sekretariatet for Maritim21. Etter tre år med støtte fra Innovasjon Norge finansieres sekretariatet i 2014 av næringen selv. Det er nå tatt initiativ for en revisjon av strategien i Nordområdene og miljøvennlig skipsfart utpeker seg som de områdene som vil få høyest prioritet fremover. Fornybar energi fra havet er i økende grad blitt et sentralt arbeidsfelt for MARINTEK. Havenergi er høyt på agendaen i EUs klimapolitikk, men er imidlertid fortsatt et umodent område som vil kreve stor forskningsinnsats fremover for å utvikle konkurransedyktige løsninger med andre energiformer. MARINTEK ønsker å bidra til en bærekraftig utvikling på dette området, og er blant annet aktør i et av forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) som ble startet opp av Forskningsrådet i 2009 med forskning på offshore vindkraft. Vi fikk i 2013 også en ledende rolle i et stort fireårig forskningsprosjekt innenfor offshore vind som er delfinansiert gjennom EUs rammeprogram. Finansieringsordningen innenfor EUs nye rammeprogram Horizon 2020 ser imidlertid ut til å bli utfordrende for norske forskningsinstitutter. For å kunne møte fremtidens utfordringer relatert til mat, energi og miljø er det et behov for et betydelig kunnskapsløft. I relasjon til havet gjelder dette spesielt når vi beveger oss ut på stadig større havdyp og i røffere og mer krevende miljø. Dagens forskningsinfrastruktur har sine begrensinger i forhold til å støtte opp under teknologiutvikling og innovasjon som er nødvendig for å sikre vår fremtid. Gjennom OECD-prosjektet The Future of the Ocean Economy tydeliggjøres havet som ressurs og som grunnlag for vekst og næringsutvikling. MARINTEK og NTNU Institutt for marin teknikk har de siste årene jobbet meget målbevisst for å realisere planene for fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi Ocean Space Centre (OSC) et senter som vil kunne gi viktige bidrag til å løse disse utfordringene. I 2013 er det nedlagt et betydelig arbeid med utarbeidelse av en Gevinstrealiseringsplan for senteret. Basert på dette og tidligere arbeider fattet Regjeringen i september 2013 et vedtak om å starte et formelt forprosjekt som ble fulgt opp med en øremerket bevilgning over statsbudsjettet 2014.Arbeidet vil fortsette i 2014 langs tre parallelle løp: Implementering av hovedstrategien i gevinstrealiseringsplanen, fortsatt arbeid med å avklare statlig finansiering i henhold til EØS regelverket, dernest med å omfangsoptimalisere og forprosjektere konseptet for Ocean Space Centre frem mot neste kvalitetssikringspunkt (KS2) som er planlagt i andre halvår Styret takker våre ansatte og ledelsen for god innsats i Vi takker også NTNUs medarbeidere som er engasjert i MARINTEKs virksomhet samt våre kunder for et godt samarbeid. Trondheim, 5. mars 2014 Unni Steinsmo, Styreleder i MARINTEK 22 23

13 DYP INNSIKT - HØYE AMBISJONER Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS Besøksadresse: Marinteknisk Senter Otto Nielsens veg 10, 7052 Trondheim Tlf

Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS. Velkommen. Tyholt, 9. oktober 2014

Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS. Velkommen. Tyholt, 9. oktober 2014 Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS Velkommen Tyholt, 9. oktober 2014 Agenda 09.30 Velkommen/presentasjonsrunde Oddvar Eide, Adm.dir. MARINTEK 09.45 MARINTEK og erobringen av havrommet Jo Stein Moen,

Detaljer

Erobringen av havrommet

Erobringen av havrommet Erobringen av havrommet Kristiansund, 22. januar 2015 Jo Stein Moen Kommunikasjonssjef, MARINTEK Bergen, 2006 Trondheim, 2005 Marinteknisk senter, Tyholt Velkommen til Marinteknisk senter Norsk Marinteknisk

Detaljer

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS Havromsteknologi Frode Iglebæk Impello Management AS 10. juni 2015 1 Havrommet består av: Havets overflate Havdypene Geologiske formasjoner på havbunnen 2 Havrommet Havene dekker 2/3 av jordoverflaten 80

Detaljer

Ocean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte

Ocean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte Ocean Space Centre Forstudie Framtidens marintekniske kunnskapssenter Presentasjon for felles Formannskapsmøte Dr Atle Minsaas MARINTEK Trondheim, 5. mars 2010 Atle.Minsaas@marintek.sintef.no Skipsmodelltanken

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Ny marin satsing og forskningsagenda

Ny marin satsing og forskningsagenda 1 Ny marin satsing og forskningsagenda Harald Ellingsen Institutt for marin teknikk Høstkonferansen Frøya Torsdag 8. nov. 2012 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU mars 2 Institutt for marin

Detaljer

Velkommen til Tyholt!

Velkommen til Tyholt! Velkommen til Tyholt! Næringsforeningen i Trondheimsregionen Fagråd havbruk og fiskeri 12. mai 2015 Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt MARINTEK og erobringen av havrommet Kommunikasjonssjef Jo Stein

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland DN, 12. oktober 2015 Norges lange kyst gir store muligheter

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

The Ocean Space Centre

The Ocean Space Centre The Ocean Space Centre Hvor historikk og framtid samles i ny forskning Haugesund-konferansen 2014 5. Februar 2014 Direktør Oddvar Aam MARINTEK Oddvar.Aam@marintek.sintef.no Til refleksjon og ettertanke

Detaljer

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME) Kristin Guldbrandsen Frøysa Daglig leder NORCOWE Bergen Næringsråd 8. mars 2010 Slide 1 / 17-Mar-10 Miljøvennlig

Detaljer

OLF Livbåtprosjekt Status og teknologisk utvikling

OLF Livbåtprosjekt Status og teknologisk utvikling OLF Livbåtprosjekt Status og teknologisk utvikling Teknas Beredskapsseminar 2008 Molde, 24. september 2008 Dennis L. Dickhausen, prosjektleder OLF LBP2 OLF Livbåtprosjekt Agenda Bakgrunn LBP1 LBP2 Teknologisk

Detaljer

Dette gjorde vi i 2011 for å erobre havrommet

Dette gjorde vi i 2011 for å erobre havrommet Dette gjorde vi i 2011 for å erobre havrommet Årsberetning 2011 Norge har til alle tider vært nært knyttet til havet. Fra tidenes morgen har havet vært en viktig transportåre, og man har høstet ressurser

Detaljer

VI SKAPER LØSNINGER FOR HAVROMMET

VI SKAPER LØSNINGER FOR HAVROMMET 2012 1 VI SKAPER LØSNINGER FOR HAVROMMET ÅRSBERETNING 2012 2 FORORD Norges konkurranseevne og verdiskaping vil avhenge av vår evne til å ta del i den inter nasjonale kunn skapsog teknologiutviklingen.

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Midgard hvor sikker er rømningssikkert? Sjømatdagene 21 januar 2015

Midgard hvor sikker er rømningssikkert? Sjømatdagene 21 januar 2015 Midgard hvor sikker er rømningssikkert? Sjømatdagene 21 januar 2015 Internasjonal leverandør - Etablert 1980 Aqualine ble stiftet 18. September 1980 Spesialkompetanse 47 faste ansatte, rundt 130 i høyaktivitets

Detaljer

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre MarSafe North 26/10/2011 1 Visjon Nøkkeldrivere mot 2020 Strategiske innsatsområder Implementeringsplan Kostnader Virkemidler

Detaljer

Samspill med næringen for innovative løsninger

Samspill med næringen for innovative løsninger Samspill med næringen for innovative løsninger Yngvar Olsen Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Storby Marin seminar: Et marint kunnskapsløft Hvordan skal vi hevde Norge i den internasjonale

Detaljer

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter EnergiRike Haugesund, 10. August 2005 Fred. Olsen Tore Gulli En mulighet for Norge til å bli en global drivkraft innen bølgeenergi Nye løsninger

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

HAVBASERT FISKEOPPDRETT

HAVBASERT FISKEOPPDRETT HAVBASERT FISKEOPPDRETT et eksempel på samspill mellom havbruks- og oljeindustrien Manifestasjon Trondheim 8.9.2015 Gunnar Myrebøe Havbasert Fiskeoppdrett - utgangspunkt FNs matvareorganisasjon FAO; -

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR 2015 1. desember 2015

Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR 2015 1. desember 2015 Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR 2015 1. desember 2015 Atle Minsaas, PhD Vice President Strategic R&D MARINTEK Potensiale for utvikling på tvers av næringene Oppdraget

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

Sikker og kostnadseffektiv livbåtløsning Draupner

Sikker og kostnadseffektiv livbåtløsning Draupner www.gassco.no Sikker og kostnadseffektiv livbåtløsning Draupner v/ Kristin Kinn Kaste, Direktør Transportnett, Gassco AS HMS konferansen 2015 Det integrerte transportsystemet for norsk gass Tilknyttet

Detaljer

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft 1. STATKRAFT 2. VINDKRAFT 3. VINDKRAFT I NORGE side 2 STATKRAFT KONSERNET 2008 Kraft produksjon, TWh 53.4 Av dette vind 0.6 TWh

Detaljer

Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring?

Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring? ERFA 2016 Norske Maritime Eksportører Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring? Forskningsleder Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk AS leif.m.sunde@sintef.no / 90099485

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Frittfallivbåtprosjektet perioden 2010-2011 Oppsummering

Frittfallivbåtprosjektet perioden 2010-2011 Oppsummering Frittfallivbåtprosjektet perioden 2010-2011 Oppsummering Fremdrift Slag mot skrog Slag mot skrog kronologisk oppsummering 2010 Juni: OLF slamminggruppe opprettet August: Ekstern eksperthjelp på materialer/analyse

Detaljer

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Innhold Kort om Petoro og vår strategi Partnerrollen og virksomhetsstyring i lisenser IOR status og muligheter IOR

Detaljer

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006 Finn Victor Willumsen TEKMAR 6.desember 2006 Engineering er: Anvendelse av vitenskaplig og teknisk kunnskap i kombinasjon med praktisk erfaring for å løse menneskelige problemer. Resultatet er design,

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Husøy 22. august 2014 Christina Abildgaard, Dr. scient, avdelingsdirektør Glipper det for forsknings- og virkemiddelaktørene

Detaljer

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på Maritim Innovasjon 2009 13. mars 2009 Sigurd Falch Programkoordinator MAROFF Innhold Målgrupper Nasjonal maritim strategi Aktiviteter og

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing. Invitasjon til workshop

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing. Invitasjon til workshop En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Invitasjon til workshop Hva skal norsk maritim næring satse på fram mot 2020? Maritim21 holder fire regionale workshops for å diskutere og definere

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK)

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK) Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Ansatte Publikasjoner (inkl. formidling) Totalt 2936 MNOK Totalt 1876 1 Totalt 3939 NFR grunnbevilgning NFR prosjektbevilgninger Offentlig forvaltning

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Miljøteknologiordningen

Miljøteknologiordningen Miljøteknologiordningen Eksempler VEKST I BEDRIFTER Eksempler: Fornybar energi FEDEM TECHNOLOGY AS 1,15 millioner kroner fra Miljøteknologiordningen til å utvikle software for offshore vindkraft Illustrasjon:

Detaljer

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger Haugesund, 31.01.2012 Finn Martin Vallersnes Utenriksdepartementets oppgave er å arbeide for Norges interesser internasjonalt. Norges interesser bestemmes

Detaljer

Scana Creates Progress

Scana Creates Progress Presentasjon av resultater etter fjerde kvartal og foreløpig årsregnskap 2009 Rolf Roverud CEO Christian Rugland CFO Frode Alhaug Styrets formann 17-18. februar 2010 Hovedpunkt fjerde kvartal Godt 2009-resultat

Detaljer

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor.

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor. Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor. Mai 2013 Konserndirektør Hanne Rønneberg, SINTEF RIFs høstmøte 19.november 2013 Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er et flerfaglig

Detaljer

Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd

Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd FHF Teknologikonferanse 2011 Gass som energibærer i fiskeflåten Arthur Almestad, Forskningsrådet, regionansvarlig, Møre og Romsdal Noen

Detaljer

Kvartalspresentasjon etter 2Q-2009

Kvartalspresentasjon etter 2Q-2009 Scana Industrier ASA Kvartalspresentasjon etter 2Q-2009 Rolf Roverud CEO Frode Alhaug styrets formann Christian Rugland CFO 13-14. august 2009 Godt resultat etter andre kvartal for Scana 2 Omsetning 618

Detaljer

KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER

KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER Tore Forsmo Norges Rederiforbund KREVENDE TIDER Usikre markeder Krevende finansieringssituasjon Skip i opplag i alle segmenter Flere kan ha det verste foran seg Nybyggingsprogrammer

Detaljer

Medlemsbedrifter i. Samarbeidsforum for Studieprogram Marin teknikk, NTNU og Maritimt næringsliv

Medlemsbedrifter i. Samarbeidsforum for Studieprogram Marin teknikk, NTNU og Maritimt næringsliv Medlemsbedrifter i Samarbeidsforum for Studieprogram Marin teknikk, NTNU og Maritimt næringsliv Aibek AS er en ledende leverandør av tjenester relatert til olje, gass og fornybar energi. Ambisjonene er

Detaljer

Første halvår og andre kvartal 2008

Første halvår og andre kvartal 2008 Scana Industrier ASA Første halvår og andre kvartal 2008 Rolf Roverud CEO Christian Rugland CFO 14-15. august 2008 Scanas sterkeste kvartal Omsetning 775 mill kr (+24% mot 2Q07) Driftsresultat 109 mill

Detaljer

OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling!

OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling! OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling! Andreas Sandvik Direktør OG21 www.og21.org OG21 - Olje og Gass i det 21. århundre - Norges teknologistrategi

Detaljer

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett

Detaljer

Satellittkommunikasjon framtidige løsninger i nord

Satellittkommunikasjon framtidige løsninger i nord Satellittkommunikasjon framtidige løsninger i nord Norsk olje&gass Seminar 1 HMS utfordringer i Nordområdene Rune Sandbakken Seksjonssjef - Satellittkommunikasjon Rune.sandbakken@spacecentre.no +47 97

Detaljer

Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse

Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse 1 Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse Johan Einar Hustad, prorektor for nyskaping og eksterne relasjoner, NTNU I samarbeid med SINTEF/HiST Stjørdal 07.12.12

Detaljer

Offshore vind i Statoil

Offshore vind i Statoil Offshore vind i Statoil Energidager på UMB Vår fornybar energi strategi Lønnsomhet Vekstmuligheter Kjernekompetanse 2 Utvikling av offshore vindkraft i Statoil Sheringham Shoal Dogger Bank Hywind 3 Hvordan

Detaljer

TEKNOLOGI EROBRER HAVROMMET

TEKNOLOGI EROBRER HAVROMMET TEKNOLOGI EROBRER HAVROMMET 2014 Innhold Forord... 3 Maritim Rolls-Royce utvikler toppmoderne offshorefartøy... 4 Simulator for fritt-fall livbåter... 5 Energieffektive skipsoperasjoner... 6 Olje/gass

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Ocean Space Centre. Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi

Ocean Space Centre. Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi Ocean Space Centre Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi Forsknings- og teknologisentre for fremtiden Næringslivets Hovedorganisasjon Oslo, 10. april 2015 Dr Atle Minsaas Spesialrådgiver Atle.Minsaas@marintek.sintef.no

Detaljer

Hvorfor investere milliarder i olje, gass og energi?

Hvorfor investere milliarder i olje, gass og energi? Proud ownership Hvorfor investere milliarder i olje, gass og energi? Desemberkonferansen Kristiansund, 1. desember 2011 Øyvind Eriksen Konsernsjef i Aker ASA og arbeidende styreleder i Aker Solutions ASA

Detaljer

MARUT Et løft for maritim næring. Presentasjon på seminaret Sikker sjøtransport Forskningens utfordringer. 13. mars 2009

MARUT Et løft for maritim næring. Presentasjon på seminaret Sikker sjøtransport Forskningens utfordringer. 13. mars 2009 MARUT MARUT Et løft for maritim næring Presentasjon på seminaret Sikker sjøtransport Forskningens utfordringer 13. mars 2009 Egil Rensvik Daglig leder MARUT MARUT Struktur Nærings- og Handelsministeren

Detaljer

For å nå høyere går vi i dybden. Dette gjorde vi i 2010 for å nå dypere

For å nå høyere går vi i dybden. Dette gjorde vi i 2010 for å nå dypere For å nå høyere går vi i dybden Dette gjorde vi i 2010 for å nå dypere Innhold årsberetning 2010 Erobringen av havrommet MARINTEK har sammen med NTNU og øvrige deler av SINTEF-konsernet også i 2010 gitt

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea. Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.no 1 NCE Subsea er et industridrevet initiativ for styrking og internasjonalisering

Detaljer

OLJESØL KAN VÆRE LETTERE Å HÅNDTERE I IS

OLJESØL KAN VÆRE LETTERE Å HÅNDTERE I IS TEMA LES MER WWW.TU.NO/OLJE-GASS Fjernstyrte helikoptre inspiserer fakler SIDE 44 Lokker med høy lønn og bonus SIDE 46 Sot: Brenning av olje er den foretrukne metoden for å håndtere oljeutslipp i is. OLJESØL

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

RAPPORT 3. KVARTAL 1999. Consub har mot Petrobras (ca. 45) gjennomføres som planlagt. RESULTAT 3. KVARTAL

RAPPORT 3. KVARTAL 1999. Consub har mot Petrobras (ca. 45) gjennomføres som planlagt. RESULTAT 3. KVARTAL RAPPORT 3. KVARTAL 1999 RESULTAT 3. KVARTAL Resultatregnskapet for 3. kvartal 1999 viser en omsetning på NOK 690 mill mot NOK 890 mill i 1998. Resultat før skatt er på NOK 98 mill (inkludert gevinst for

Detaljer

Norsk teknologi erobrer havrommet Hvordan spille hverandre gode?

Norsk teknologi erobrer havrommet Hvordan spille hverandre gode? Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS Norsk teknologi erobrer havrommet Hvordan spille hverandre gode? Kommunikasjonssjef Jo Stein Moen SINTEF-seminar Fjell, 18.november 2011 Sannhetens ord "I den

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

CO2-prosjekt Longyearbyen Relevans for CLIMIT-programmet. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør

CO2-prosjekt Longyearbyen Relevans for CLIMIT-programmet. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør CO2-prosjekt Longyearbyen Relevans for CLIMIT-programmet Fridtjof Unander Divisjonsdirektør Longyearbyen CO 2 Lab Resultater i tråd med CLIMITs målsetninger Feltpilot i parallell med forskningsprosjekter

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet Vestlandsrådet har lenge hatt fokus på EUs maritime strategi. Ad-hocgruppe etablert desember 2008. Oppdrag

Detaljer

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon Einar Wilhelmsen Energix Energipolitikk, -økonomi og samfunn Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energisystemet Integrasjon Balansetjenester

Detaljer

Maritim sektor i Trøndelag

Maritim sektor i Trøndelag Bransjeanalyse 2014 Maritim sektor i Trøndelag Impello Management AS Jon Ragnar Viggen, senioranalytiker Guttorm Nygård, analytiker Britannia Hotell, 18.06.2014 Agenda Maritim analyse Trøndelag 2014 Hovedtrekk

Detaljer

Maritime Informasjonssenter (MIS) 100910. Workshop Florø

Maritime Informasjonssenter (MIS) 100910. Workshop Florø Maritime Informasjonssenter (MIS) 100910 Workshop Florø Kay Endre Fjørtoft, Prosjektleder, MARINTEK Lone S. Ramstad, MARINTEK, Ansvarlig leveranse B 1 Et Maritimt Informasjonssenter må til! Norges største

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Prosjekter ABB er en pionér i overførings- og styringssystemer for kraft. Selskapet er involvert i alle

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

Technor asa. Resultatpresentasjon 3. kvartal 2005. Oslo, 31. oktober 2005 Vika Atrium. Atle Strømme og Njål Arne Vathne

Technor asa. Resultatpresentasjon 3. kvartal 2005. Oslo, 31. oktober 2005 Vika Atrium. Atle Strømme og Njål Arne Vathne Technor asa From a Norwegian regional company to an international technology company with attractive positions within niches in the offshore, LNG and energy generation markets Resultatpresentasjon 3. kvartal

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna Presentasjon av: Helgeland Gass AS 8700 Nesna Daglig leder: Jan I. Gabor Telefon: 90 74 60 46 Epost: jan.gabor@helgelandgass.no Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune 1 Helgeland Gass AS jobber for

Detaljer

Regnskap etter 2. kvartal og 1. halvår 2012 15./16. august 2012

Regnskap etter 2. kvartal og 1. halvår 2012 15./16. august 2012 Regnskap etter 2. kvartal og 1. halvår 2012 15./16. august 2012 Positiv utvikling for Scana Industrier Omsetning 1.116 mill kr første halvår 2012, en økning på 136 mill kr (14%) i forhold til første halvår

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA

A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA Halvårsrapport 2006 A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA Høydepunkter Sterk resultatfremgang for Alpharma Alpharma posisjonert som et Specialty Pharmaceutical Company Dean Mitchell ansatt som ny konsernsjef

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Grønt kystfartsprogram

Grønt kystfartsprogram MARITIME Grønt kystfartsprogram Et offentlig-privat partnerskapsprogram Narve Mjøs, Director Battery Services & Projects 1 SAFER, SMARTER, GREENER Grønt kystfartsprogram Norge skal etablere verdens mest

Detaljer

Refleksjoner om kunnskapsstrategi, regional rolle og utvikling

Refleksjoner om kunnskapsstrategi, regional rolle og utvikling Refleksjoner om kunnskapsstrategi, regional rolle og utvikling Seminardag TFoU 5 mars 2013 Sigmund Kvernes Direktør regional utvikling SINTEF og styremedlem TFoU Et kunnskapsbasert Norge regional fokus

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum Bergensregionen Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Agenda: Maritimt Forum Konjunkturrapport 2014 Norges Rederiforbund Maritim verdiskapingsbok Maritimt

Detaljer

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Samarbeid og nyskaping Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Formål: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Adding value to beauty.

Adding value to beauty. Adding value to beauty. RAPPORT 1. kvartal 2012 RAPPORT FOR 1. KVARTAL 2012 Første kvartal med overskudd i selskapets historie. Gjennombrudd i USA; to viktige avtaler inngått Oppbygging av portefølje påbegynt

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Kunnskapsbasert utvikling - noen i førersetet?

Kunnskapsbasert utvikling - noen i førersetet? Kunnskapsbasert utvikling - noen i førersetet? Forsker Arne Fredheim 1 Kunnskap som strategisk virkemiddel for utviklingen av havbruksnæringen og forvaltning av villaksressurser Kunnskap fra andre sektorer

Detaljer

Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss?

Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss? Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss? Quality Hotel Ulstein, 16.oktober Hanna Lee Behrens Principal consultant, DNV Maritime Solutions Leder Styringsgruppe for Forum for

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå?

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Audun Ruud Forskningsleder SINTEF Energiforskning A/S Innlegg på Energi Norge sin nettkonferanse 1. desember 2009 SINTEF Energiforskning

Detaljer

Kristiansand Havn KF

Kristiansand Havn KF Kristiansand Havn KF «Et miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet» Utpekt havn Hvem er utpekte og hva ligger i begrepet? Stavanger Bergen Oslo Tromsø Kristiansand Bodø Trondhjem Hvorfor er Kristiansand

Detaljer

Forskning for økt utnyttelse av geotermisk energi - kompetanse i norske miljøer

Forskning for økt utnyttelse av geotermisk energi - kompetanse i norske miljøer Forskning for økt utnyttelse av geotermisk energi - kompetanse i norske miljøer Inga Berre, Kirsti Midttømme, Jiri Müller, Volker Oye Norwegian Center for Geothermal Energy Research Møte med Energi- og

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer