NKF Kunnskapsdeling for et bedre samfunn www. kommunalteknikk.no

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NKF Kunnskapsdeling for et bedre samfunn www. kommunalteknikk.no"

Transkript

1 NKF Kunnskapsdeling for et bedre samfunn www. kommunalteknikk.no NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

2 Pumpehjulet som hopper over driftsproblemene! Flygt Flying N Begrepet selvrensende pumpehjul har fått ny betydning. Flygts Flying N-hjul kan bevege seg aksialt og gjør et hopp når noe kommer inn i pumpen som ellers kunne forårsake blokkering. Dette gir sikker drift, selv i meget utsatte pumpestasjoner. Driftssikkerhet er det som teller mest for våre kunder. Vår familie av N-pumper har et unikt utvalg av pumpehjul for å gi deg akkurat dette. Flying N, haitann og kniver i innløpet for problemstasjoner. Hardkrom hjul for avløpsvann med høyt sandinnhold. I tillegg så oprettholder N-pumpene høy virkningsgrad over tid. Mange av kundene våre melder om opptil 50% lavere energiforbruk. Derfor gir vi deg en garanti for at du vil spare minst 25% på energiforbruket. Besøk oss på våre nettsider: Sentralbord: Xylem OSLO Stålfjæra Oslo Tlf Fax HAMAR Birkebeinerveien Hamar Tlf Fax KRISTIANSAND Skibåsen 42 C 4636 Kristiansand Tlf Fax STAVANGER Jakob Askelands vei Sandnes Tlf Fax BERGEN Hardangerveien 72 Seksjon Nesttun Tlf Fax ÅLESUND Myrabakken 6022 Ålesund Tlf Fax TRONDHEIM Fossegrenda 13 B 7038 Trondheim Tlf Fax BODØ Påls vei Bodø Tlf TROMSØ Evjenveien Tomasjord Tlf Fax

3 LEDER 105. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: Besøksadr.: Borggata 1A 0650 Oslo REDAKSJON: Redaktør: Aslaug Koksvik Tlf: Ans. redaktør: Torbjørn Vinje Årsabonnement kr. 560, for 10 utgaver. ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: Fax: Grafisk utforming: Pluss Design Tlf TRYKK: Zoom Grafisk AS Tlf Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings - kriterier i ht. lisens nr ISSN x Forsidefoto: Illustrasjonsbilde fra Akershus Foto: istock MILJØMERKET Trykksak Offentlige uterom i byutviklingen Av Jørn Gjennestad Vei, Natur, Idrett, Drammen kommune Enhver kommune vil etterstreve å ha offentlige uterom, enten det er for handel eller fest eller bare en sosial møteplass. Tidligere tiders tradisjonelle torg har fremdeles en sterk plass i folks bevissthet; det var stedet der man fikk kjøpe friske grønnsaker uten plastomslag, kjenne gode dufter og føle at man gjorde en god handel. Og torget var plassen der bønder og gartnere kunne by fram sine varer fra egen produksjon og kanskje skaffe seg ekstra inntekter. Disse tider er i ferd med å ebbe ut. For produsenten er det ikke lenger enkelt å bryte ut av omsetningslinjen for å selge direkte til forbruker. Dessuten tar det mye tid og krever formaliteter i forhold til Mattilsyn, Skattemyndigheter og kommunen som utleier av arealene. I Drammen har vi doblet våre offentlige uteromsarealer etter at nye Strømsø torg åpnet i Forventningene blant folkevalgte og byens innbyggere er store hva gjelder bruk; våre utearealer skal syde av liv og handel. For få år siden var det rift om å leie en torghandelsplass på Bragernes torg. Den etterspørselen er tilnærmet borte. Torg og andre tilrettelagte utearealer blir dermed mer samlingssteder for arrangement og ulike former for promotering, forutsatt at publikum søker til uterommene. Hvis ikke vil interessen for slike aktiviteter også falle. Står vi ved en skillevei? Klarer kjøpesentrenes kafeer å erstatte byrommet som samlingsarena? De moderne byrommene som mange kommuner satser på å utvikle er som oftest påkostede arealer. Ikke bare på grunn av materialbruk, men også på grunn av tilleggsutstyr som undervarme, benker, fontener og annen kunst. For ikke å snakke om effektbelysningsanlegg, scenerigg, høyttaleranlegg, toaletter og andre faciliteter. Dessuten skal overflaten har en høy driftsstandard med hensyn til renhold og vinterdekke slik at de til enhver tid innbyr til bruk. Og ikke minst; det bør være 0-toleranse for forfall og ødeleggelser. Uterommene vil med andre ord kreve økende andel av ressursene. I Drammen har utvikling og bygging av nye torg og plasser vært en bevisst satsing fra framsynte politikere. To ganger er byen tildelt prisen for Norges beste uterom. Det inspirerer og gir utfordringer. Bystyret i Drammen har bestilt en «uteromsstrategi» der målet er økt bruk av uterommene. Dette vil være en god måleindikator på at byen pulserer og at sentrumsfunksjonene gir byen liv. Den tidligere kommunale torgforvalterrollen må om ikke erstattes så i alle fall omdefineres og videreutvikles til en mer offensiv tilrettelegger, kanskje også pådriver, for å skape aktivitet. - din trygghet Kontakt oss på telefon from the best in the world Mono Munchere for mekanisk bearbeidelse av slam Kommunalteknikk nr

4 Miljø & Teknikk/Kommunalteknikk mai 2013, Telenor Arena Salget av stands fortsetter, over 100 utstillere har bestilt plass, og det er bare 1500 m 2 ledig. Nordens største kommunaltekniske messe innen alle fagområder. Som utstiller får du: Gratis invitasjonskort til kunder og forretningsforbindelser Gratis plass i messekatalogen Gratis bredbånd Gratis parkeringsplass Mulighet til å gjennomføre miniseminarer Utstillingen omfatter: Avfall og gjenvinning Brann, sikkerhet og beredskap Bygg og eiendom forvaltning, drift og vedlikehold Plan- og byggesak IT, kart og geodata Parker, idretts- og grøntanlegg Vannforsyning og avløp Veg og utemiljø For bestilling av stand, registrer deg direkte på eller ta kontakt med Kjell Jacobsen tlf , Påmeldingsfrist: 30. november 2012 c/o Norsk Kommunalteknisk Forening, postboks 1905 Vika, 0124 Oslo 4 Kommunalteknikk nr

5 INNHOLD 6 Aktuelt 10 8 Kurs og konferanser 10 Rett på sak 13 Kommunisert men ikke praktisert 16 Retningslinjer, regelverk og standarder Kommunalt tidsskrift 20 Det digitale rådhuset 21 Kommunene må ta seg sammen Drifts- og renholdsleder-konferansen Vil sikre gode bygganskaffelser 25 NKF VA nettverk etablert 26 Skolevannprosjekt på Sandøy Miljøvennlig asfalt 30 Sjoargata i Ølen 34 Brannsikring av rømningsvei NKF-profilen 40 Bransjenytt 44 Vannfag INSTRUMENTER FOR VANN OG AVLØP Ultralydsnivåmåler mjk.no Nivå Mengde Analyse Overvåking Prøvetaking Pumpestyring Kommunalteknikk nr

6 Aktuelt Ny lærebok i vann og avløpsteknikk Norsk Vann har nå lansert den nye læreboka i vann- og avløpsteknikk. I tillegg til å være en lærebok for høgskoler og universiteter skal boka også tjene som ei håndbok for alle som jobber med vann og avløp. Arbeidene med boka startet opp i begynnelsen av 2010, og prosjektperioden har dermed vært på nesten tre år. Halvparten av boka er skrevet av Hallvard Ødegaard. Øvrige forfattere har vært Oddvar Lindholm, Sveinung Sægrov, Stein Østerud, Svein Thorolfsson, Arve Heistad og Gunnar Mosevoll. Norsk Vann har dermed samlet et sterkt lag for å utgi denne omfattende boka. Boka består av 18 hovedkapitler, og det tegnes også et historisk bilde av norsk vann- og avløpssektor med start i Det er egne kapitler om VA-hudraulikk, VA-kjemi, vannkvalitet og vannforurensning, om oppbygning av vannverk og avløpsverk, og et eget kapittel om vannkilder og vanninntak. Ulike typer behandling av drikkevann er også inngående omtalt.videre er FDV viet stor oppmerksomhet. Ledningsteknologi for vann og avløp er omtal og det samme er transport av avløps- og overvann. I forbindelse med hvert enkelt kapittel er det oppgitt en fyldig referanseliste. Boka er rikt illustrert, og er blitt ei spennende bok. Mange vil hevde at dette blir en referansebok innen VA-teknikk, hydrologi, hydraulikk og kjemi. Den selges kun fra Norsk Vanns nettside. 43,7 millionar kroner til Harstad og Bjarkøy Kommunal- og regionaldepartementet gir inntil 43,7 millionar kroner i støtte ved samanslåinga av Harstad og Bjarkøy kommunar. 20,9 millionar kroner går til å dekke kommunane sine eingongskostnadar. Dersom Bjarkøysambandet blir realisert, vil departementet bidra med ytterlegare 22,8 millionar kroner. Eg støttar kommunar som etter eige initiativ og gjennom lokale prosessar ønskjer å slå seg saman. Eg ynskjer kommunane lukke til i arbeidet med å etablere den nye kommunen, seier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. Harstad og Bjarkøy kommunar slår seg saman frå 1. januar 2013 etter ynske frå kommunane sjølv. Kommunane har vore gjennom ein langvarig og grundig prosess. Den nye kommunen skal heite Harstad kommune og vil få i overkant av innbyggjarar. Kommunesamanslåinga vil også bidra til finansieringa av Bjarkøysambandet, ein del av det fylkeskommunale vegnettet mellom øyane Grytøy, Bjarkøy og Sandsøy i Bjarkøy kommune. Troms fylkesting skal etter planen avgjere i 2013 om dagens ferjesamband skal erstattast med ein ny tunnel- og brusamband. Departementet har oppretthalde og prisjustert lovnadane frå tidlegare regjeringar, og vil bidra med 22,8 millionar kroner til toppfinansieringa av Bjarkøysambandet. Eg er optimistisk på vegner av innbyggjarane i nye Harstad, og trur at Bjarkøysambandet blir realisert til glede for innbyggjarane og næringslivet i regionen, seier statsråd Navarsete. Kilde: regjeringa.no 6 Kommunalteknikk nr

7 Aktuelt Deponiene kan og bør være en del av den kommunale beredskapsplikten De fleste av landets 62 deponi ble i sin tid planlagt og bygd for å håndtere husholdningsavfall. I dagens, situasjon etter at forbudet mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall, går det meste av husholdingsavfall til gjenvinning og til energiutnyttelse. Kommunene og de interkommunale avfallsselskapene trenger knapt nok egne deponi for å oppfylle sitt ansvar for husholdingsavfall. Mange selskap driver da også godt uten eget deponi. Det er i dag hovedsakelig uorganisk avfall som deponeres, og mye av dette er næringsavfall. Det er likevel fortsatt i hovedsak interkommunale selskap som eier og driver avfallsdeponiene her i landet. En mulig begrunnelse for hvorfor det fortsatt bør være interkommunale deponi i drift er at deponiene har en rolle i beredskapssammenheng. Ulike naturkatastrofer, terrorhandlinger, store branner og andre ulykker kan generere store mengder avfall som må håndteres raskt og effektivt for å unngå forhold som kan innebære en fare for mennesker og miljøet. Da kan deponering tenkes å være en praktisk og forsvarlig løsning dersom det finnes tilgjengelige deponier i kommunen. Dersom avfallet ikke kan transporteres kan det være aktuelt å re åpne gamle lokale deponi eller ha dertil egnede områder avsatt til slikt formål. Dessuten vil det fortsatt være behov for deponikompetanse. Norges Handikapforbund ny brosjyre Norges Handikapforbund har laget en ny brosjyre som viser hvordan toaletter og baderom på offentlige steder kan bygges slik at de kan brukes av alle. Uten å kunne bruke toalett, dusj eller baderom, kan det bli vanskelig å oppholde seg på offentlige steder som kulturhus, offentlige kontorer, togstasjoner, friluftsanlegg, hoteller og arbeidsplasser. Nå har altså Norges Handikapforbund kommet med en brosjyre som skal skape større bevissthet om detaljenes betydning for gode løsninger. Brosjyren gjennomgår kravene i lovverket og NHFs anbefalinger. Målgruppe for brosjyren er kommuner, utbyggere, ulike virksomheter, fagfolk og organisasjoner. Brosjyren kan bestilles eller lastes ned som pdf-fil fra Handikapforbundets publikasjonsoversikt. Kilde: universell-utforming.no Kommunalteknikk nr

8 kurs & Konferanser 2012 NOVEMBER november DFDS Seaways Fagseminar Plan- og byggesakseminar til København november Oslo Byggherrens gjennomføringsstategi -anskaffelsestrategier og entrepriseformer i byggeprosjekter(modul 1) 8. november IK Bygg konferanse november Best Western Byggherrens prosjektstyring med fokus på økonomi, Karl Johan hotell, Oslo kvalitet og fremdriftsstyring (Modul 2) DESEMBER 10. desember Trondheim Kurs for ansvarlige foretak (søk, pro og utf) og kommunene i plan- og bygningsloven med SAK og TEK Tid ikke fastsatt Oslo IK-Bygg Innføringskurs Februar februar 2013, Scandic, Asker GOD offentlig prosjektledelse HVORDAN? MAI mai Telenor Arena Messe- Miljø & Teknikk kommunalteknikk 2013 Følg med på Her vil det fortløpende bli lagt ut program, nærmere informasjon og påmeldingsskjema NKF NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING nkf kunnskapsdeling for et bedre samfunn Tlf.: Kommunalteknikk nr

9 Novapoint 19 DCM verktøyet som bringer fordelene med BIM for Infrastruktur til ALLE Vi i Vianova Systems er din strategiske partner og kan hjelpe deg å implementere BIM for infrastruktur i din organisasjon. Ta kontakt på eller på telefon Kommunalteknikk nr

10 Rett på sak: Fra fylkesavdelinger til lokalavdelinger til regionalavdelinger hva nå? Avdelingene var NKFs grunnfjell. Fra siste halvdel av 90-tallet og etter årtusenskiftet, ble det en markant nedgang i aktivitetsnivå i de fleste fylker. Hva er årsakene, og har regionalavdelingene, som de heter nå, en framtid i NKF? Vi har spurt Torbjørn Vinje, direktør i foreningen. Av Aslaug Koksvik Redaktør Mange avdelinger er nedlagt de siste årene hva mener du er hovedårsaken? Det er flere årsaker, men jeg tror den viktigste er at avdelingenes marked gradvis har blitt opptatt av fagfora, nettverksgrupper, andre organisasjoner og kommersielle aktører. I 2009 og deler av 2010 gjennomførte foreningen prosjektet VA og lokalavdelingene. Det ble satset betydelige ressurser på å øke aktiviteten innen VA i samarbeid med avdelingene, nettopp fordi mange har etterlyst større engasjement fra foreningens side på området. Prosjektet lyktes ikke med å skape mer aktivitet, og i ettertid har foreningen manglet en felles strategi for hvilke områder avdelingene bør satse på. Foreningen har fire avdelinger per i dag: NKF Buskerud, Telemark, Vestfold, NKF Rogaland, NKF Hordaland og NKF Trøndelag. Har avdelingene en plass i framtidens NKF, eller vil nedleggelsene fortsette? Vi har først hatt en runde med nedleggelser, etterfulgt av en delvis regionalisering. Det er årsaken til navneendringen fra lokalavdelinger til regionalavdelinger på årsmøtet 3. september. Det gjenstår å se om dette bare er positivt, men jeg tror at det er veien å gå; hver avdeling får et større marked, og det kan være enklere å rekruttere personer til styrene. Men det aller viktigste er å velge de riktige tema for kurs og seminarer, og fylle de rollene og posisjonene som ikke allerede er opptatt av fagfora og andre organisasjoner. Kan du være litt mer konkret? Avdelingene kan spille en viktig rolle i nettverksbygging på tvers av faglige skillelinjer, og bidra til mer helhetstenkning. Avdelingene kan være kommunalteknikernes første møte med organisasjonen, og bidra til lokal forankring og økt rekruttering. Samtidig har vi nettverksgrupper innen spesifikke fagområder som bygg og eiendom, byggesak og veg og trafikk. Dette er omfattende virksomhet med om lag 300 kommuner som deltar innen bygg og eiendom, omtrent det samme innen byggesak og over 100 innen veg og trafikk. Nettverksgruppene er direkte knyttet opp mot sine respektive fagfora; det betyr at både avdelinger og fagfora er viktige for å skape lokale treffpunkt. Fagfora og avdelinger må samarbeide best mulig, slik at begge bruker sin styrke på å skape best mulige lokale arenaer. Det er naturlig å kanalisere samarbeidet mellom avdelingen og nettverksgruppene som finnes innenfor den aktuelle regionen; avdelingene kan bidra med sin tverrfaglige tilnærming og nettverkene med sin spesifikke fagkompetanse. Tverrfaglig tilnærming er vel og bra, men hva kan avdelingene satse på? Ja, i løpet av kort tid er det etablert to VA-nettverk: Ett i Øvre Buskerud og ett i Telemark. Dette er definitivt det mest interessante som har skjedd det siste året; hvis det sprer seg videre kan det bety mye for avdelingene. NKF Buskerud, Telemark, Vestfold har spilt en aktiv rolle i etableringene, og siden VAområdet ikke har et eget fagforum i NKF, så knyttes VA-nettverkene mot avdelingen. Det gir inntekter både til avdelingen og til NKF sentralt. Etableringene skjer med full støtte fra Norsk vann, så lenge det ikke skjer i konkurranse med eksisterende driftsassistanser. Andre områder det kan satses på? I tråd med NKFs strategiplan vil jeg oppfordre avdelingene til å være pådrivere og opprette arenaer i forhold til miljø, klima, energi og infrastruktur i grunn. Her kan de spille en positiv rolle innenfor sin region ved å arbeide for samarbeid på tvers av fagområdene, og gjerne også med private aktører der det er hensiktsmessig. På representantskapsmøtet i 2008 ble det vedtatt at avdelingene skulle Forts. side Kommunalteknikk nr

11 Kommunalteknikk nr

12 integreres økonomisk med resten av organisasjonen. Har vi lykkes med integreringen? Ja og nei! Tradisjonelt har avdelingene vært selvstendige enheter med egen økonomi. Det var en del motstand i forhold til den økonomiske integrasjonsprosessen, og det ble laget en avtale om øremerking av ev overskudd. Hovedstyrets intensjon var å stimulere avdelingene til å komme med gode forslag i de påfølgende aktivitetsplanene. Stimulering gjennom økonomiske virkemidler høres jo bra ut? Det var nødvendig med en slik avtale for å komme videre, men på sikt tror jeg at det er bedre for hele organisasjonen med full integrasjon, vel og merke kombinert med mer administrativ støtte til hver avdeling. Fagfora har alltid fått gjennomslag for sine aktivitetsplaner hos hovedstyret; det er ikke på tross av, men på grunn av at de er økonomisk integrert, og samtidig har en person i administrasjonen som i praksis fungerer som daglig leder. Hvis vi sammenligner den administrative støtten, så har de fire avdelingene samlet % av ett årsverk, mens NKF bygg og eiendom har 80 %, NKF byggesak 50 %, NKF plansak 20 % og NKF veg og trafikk 20 %. Hvis avdelingene får mer støtte, så blir det også enklere å gjennomføre flere aktiviteter, som igjen kan skape mer inntekter. Hvis en person i administrasjonen er involvert i det som skjer i de enkelte avdelingene, så gir det langt bedre oversikt og kommunikasjon mellom de ulike organisatoriske enhetene. Ja, hvorfor får ikke avdelingene tilsvarende administrativ støtte? Hovedstyret har vedtatt en håndbok som regulerer det praktiske og økonomiske samarbeidet mellom avdelingene og administrasjonen, og som skal bidra til en forventningsavklaring mellom partene; når avdelingene har øremerkede midler, og i liten grad bidrar med inntekter til NKF sentralt, så blir resultatet liten administrativ støtte. I tillegg har vi de tre siste årene hatt full fokus på den økonomiske snuoperasjonen som ble gjennomført etter underskuddet i foreningen i Nå har vi et bedre økonomisk handlingsrom. Mener du at det kan skje endringer her? Jeg forholder meg til enhver tid til hovedstyrets prioriteringer, så jeg skal ikke forskuttere noe. Men på årsmøtet ble hovedstyrets forslag til ny medlemsstruktur vedtatt; i utredningen står det blant annet følgende: «En ny løsning/modell bør bidra til finansiering av alle organisatoriske enheter: Hovedstyret, fagfora og lokalavdelinger. Lokalavdelingene har i dag ingen inntekt fra kontingenter. Dette er ikke en del av utredningens mandat, men det anbefales å vurdere dette i forbindelse med budsjettet for 2013.» Kontingentinntekter er vel og bra, men det er vel ikke nok? Nei, dette finansierer bare en del av NKFs virksomhet i dag, og det er også usikkert hvordan den vedtatte modellen for kontingent og nettverksgrupper slår ut i praksis for de totale inntektene. I en overgangsfase, hvis hovedstyret ønsker det, kan vi se for oss at det brukes ressurser til avdelingene som det ikke er inntektsmessig dekning for. Dette er selvsagt ingen farbar vei på sikt; avdelingene må i likhet med fagfora skape tilstrekkelig med inntekter gjennom sine aktiviteter. NKF Trøndelag har hele tiden lyktes med å opprettholde et bra aktivitetsnivå er det erfaringer å hente her som har overføringsverdi? Både fagfora og avdelinger har noe å lære av hverandre. Når det gjelder NKF Sør-Trøndelag, som nå er slått sammen med NKF Nord-Trøndelag, så har de klart å skape noe varig og verdifullt over tid. Sett utenfra tror jeg at det handler om en ledelse som tar medlemmene på alvor. Det er samtidig en stabil ledelse, og består av ildsjeler med personlig engasjement. De har faste arrangement med tema som stort sett treffer, og klarer å skape veldig hyggelige sosiale rammer! Ikke minst det siste tror jeg er veldig viktig. De har også samarbeidet godt med oss i administrasjonen, og bidro sterkt til at årets Kommunaltekniske fagdager (NKF-dagene) i Trondheim ble en suksess! Har du en visjon for framtidens avdelinger? Ja, min visjon kan oppsummeres i seks punkter: 1. Del landet inn i fem regioner: NKF nord, NKF midt, NKF vest, NKF sør og NKF øst 2. Sørg for full økonomisk integrasjon av avdelingene 3. Opprett en stilling på heltid som gir bistand med % av ett årsverk til hver avdeling 4. Skap gode arenaer for samhandling på tvers av avdelingene, samt mellom avdelingene, fagfora og hovedstyret 5. Avdelingene må satse på VA-nettverk i de regionene det er behov for det 6. Avdelingene må ta ansvar for tverrfaglig tilnærming Når tror du dette kan skje? Jeg vil arbeide aktivt for at hovedstyret kommer med passende forslag til årsmøtet i 2014 Har du en kommentar til slutt? Ja, det er én ting jeg vil understreke! Når virkeligheten rundt oss endrer seg, så må foreningen endre seg. Ofte må vi forandre for å bevare det er nettopp derfor foreningen har klart å bli 105 år gammel! Dette gjelder både hovedstyret, fagfora, regionalavdelinger og administrasjonen; jeg vil presse på for forandringer når jeg mener det er behov for det den dagen jeg slutter med det, så er det bare å bære meg ut! Og til slutt: Jeg savner et mer aktivt medlemsdemokrati, at de viktigste sakene engasjerer og diskuteres. Så derfor sier jeg: Kjør debatt! 12 Kommunalteknikk nr

13 Kommunisert men ikke praktisert Utelukkelse av personer med nedsatt funksjonsevne oppstår på grunn av mangel på informasjon, utdanning, bygdemiljø og -omgivelser. Ved å inkludere retningslinjer for universell utforming i de vedtatte kommuneplaner fokuserer det på tema tidlig i planleggingsarbeidet. Av Eva Spirdal-Jacobsen Arkitekt Møre og Romsdal fylkeskommune Noen kommuner, både store og små, er veldig dyktige og har universell utforming som strategi i all sin planlegging. Hos andre avdekkes det et behov for tidligere deltakelse i planleggingsprosesser og for kompetanseøkning hos dem som er involvert i universell utforming i kommunal planlegging, særlig blant politikere og offentlige ansatte. Forfatteren holdt foredrag på IFME 2012 i Helsinki i begynnelsen av juni. Foredraget er basert på masteroppgaven i samfunnsplanlegging og ledelse om tema universell utforming for alle retningslinjer for universell utforming i kommuneplaner. «Mamma er borte. Mamma er borte. Ho er ikke her ikkje her I lag med meg. Ho kunne ikkje bli med heilt fram dit eg skulle i dag. Dagen i dag er det berre ein av. Denne dagen kjem aldri att og mamma er ikkje her. Ikkje fordi ho er sint og skal straffe meg. Ikkje fordi ho er sjuk og ligg i senga. Mamma sitt i ein stol. Eg har ny fin ransel som kneg litt på eigne skuldra. Eg har ny kjole og nye sko. Alt er nytt og denne dagen er ny, og denne dagen er den einaste som finst av slike dagar og mamma er ikkje her! Ho sitt i ein stol og døra inn dit eg skal er for smal for denne stolen. Men ho kunne ha blitt med fram til døra. Eg trur ganske sikkert eg kunne sette henne frå vindauget og vinka til ho». Kjersti Kolbotn, 2005 Dette fine diktet til Kjersti Kolbotn ble skrevet som et bidrag til et seminar om universell utforming. Kjersti Kolbotn pekte på hva som bidrar til at en person kan oppleve seg som funksjonshemmet. Fordi døren var for trang ble denne førsteklassingen alene på en av hennes mest betydningsfulle dager. Moren hennes møtte en hindring som ekskluderte henne fordi en port var for smal. Den dagen kunne hun ha vært som de fleste mammaer, men hun ble utestengt, hun ble diskriminert. Kunne hun ha vært der som de fleste? Ja, det kunne hun ha vært, akkurat denne dagen som deg og meg. Men hun var funksjonshemmet den dagen fordi gapet mellom det som samfunnet krevde og det hun kunne klare var for stort. Hva er funksjonshemning? Manneråkutvalget beskriver situasjonen for personer med funksjonshemminger i forskjellige samfunnsområder i Fra bruker til borger. Utvalget viser til definisjoner om funksjonshemming som: «et gap eller misforhold mellom forutsetningene til mennesker med redusert funksjonsevne og de krav miljøet og samfunnet stiller til funksjon på områder av vesentlig betydning for å etablere og opprettholde selvstendighet og en sosial tilværelse». Personer med funksjonshemming er ofte ekskludert fra samfunnsdeltakelse på grunn av mangel på tilgang til informasjon, utdanning, bygninger og omgivelser blant annet. I 2001 mente utvalget at prinsippene om universell utforming skulle «inngå som en naturlig del av samfunnsplanlegging» og understreket at «vårt samfunn ikke er utformet for alle». Dette førte til, da som i dag, at mange personer ble og fortsatt blir hindret i samfunnsdeltakelse. Slik som moren i diktet til Kjersti Kolbotn. Da Vincis perfekte mann Modeller med bestemte størrelser har fra gamle av blitt beskrevet som grunnlag for design og utvikling av boliger, produkter og bygninger. Neufert, Le Corbusier og Leonardo Da Vinci har alle beskrevet modeller som har blitt brukt av arkitekter eller designer. Da Vinci tidligere og Le Corbusier senere, plasserte den perfekte mannen i en sirkel eller i Modulor. Men virkeligheten viser at folk er veldig forskjellig fra den ideelle mannen. Blant alle disse forskjellige menneskene er det noen som har en funksjonshemming som ekskluderer dem fra deltakelse i aktiviteter i samfunnet på grunn av hindringer som stopper Kommunalteknikk nr

14 dem i å få tilgang til informasjon, utdanning, det bygde miljø og -omgivelsene blant annet. Arkitekt Selwyn Gullsmed som led av polio, hadde en viktig rolle i utviklingen av universell utforming. Hans bok «Designing for funksjonshemmede», som først ble utgitt i 1963 har vært «bibelen» for arkitekter rundt om i verden og grunnlaget for standarden og tilgjengelighet i USA. Han beskrev hvordan funksjonshemmede mennesker samhandler med omgivelsene og la grunnlaget for hvilke kriterier som eksisterer i 2010 i amerikanske ADA standarder. Tanken i dag er å erstatte den «ideelle» voksne mannen på 183 cm. som ser og hører godt, som kan tenke klart og kjøre fort og ikke er påvirket av enten pollen eller støv. Men hvem er denne «mannen» i dag? Det kan være en som er bevegelseshemmet, miljøhemmet, synshemmet, orienteringshemmet, hørselshemmet, lese- og skrivehemmet, og alle oss «andre». Alle vi andre som kan ha behov for universell utforming en gang i livet vårt selv om vi er født funksjonsfriske. Det er en erkjennelse i dag at vi er alle unike med ulike forutsetninger, men med like rettigheter til å delta i samfunnet. Hva er universell utforming? Begrepet universell utforming blir ofte brukt i politiske dokumenter, regelverk og retningslinjer. Universell utforming, eller universal design i utlandet, har stått for funksjonalitet, tilgjengelighet og likeverd. «Design» er ikke en stil, men en prosess som starter med ansvaret for å sikre hvordan en bruker opplever et produkt eller en tjeneste. Design fokuserer imidlertid på sosial bærekraft og «mannen» i sentrum. Miljøverndepartementet ønsket å sikre en forståelse for begrepet i Norge. I sin rapport T-1468 «Universell utforming begrepsavklaringer» peker Miljøverndepartementet på at det har «manglet en konkretisering og klargjøring av innholdet i universell utforming». Det har derfor anbefalt det offentlige virksomhet og det private næringslivet å legge følgende definisjon til grunn i arbeid med universell utforming: «Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og spesiell utforming.» Fra tanken om å gjøre samfunnet eller objektene tilgjengelig for noen spesielle har universell utforming blitt en normativ strategi for å planlegge og å utforme produkter og omgivelser som skal bidra til å skape et inkluderende samfunn hvor alle har like muligheter uten at fysiske barrierer hindrer deltakelse i samfunnet. Berører det deg? Som vi pekte på tidligere kan funksjonshemming være situasjonsbestemt. Hva slags arbeid man kan utføre eller i hvilken grad man kan arbeide avhenger av hvordan arbeidsplassen er tilrettelagt eller miljøet er utformet. Alle vil bli «funksjonshemmet» en eller en annen gang i livet. Dette kan være på grunn av briller, en tung rullende koffert eller barnevogn, p g a bruk av krykker eller en gipset arm, fordi man drar på en tung handlevogn eller kanskje bruker rullator. Når man reiser kan man ha vanskeligheter med å forstå hvordan man skal kjøpe en billett på en automat, eller man misforstår teksten på et skilt som også kan være for høye eller for lave. Det er en «et misforhold mellom individets forutsetninger og miljø og samfunnets krav til å fungere i områder som er avgjørende for etablering og vedlikehold av selvstendighet og sosiale liv» som er definert i regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede «Det gjelder ikke meg!» er ofte svaret når tilgjengelighet eller universell utforming er diskutert. Som sagt vil alle mennesker oppleve funksjonshemming, i større eller mindre grad en eller annen gang i løpet av livet og vil ha behov for eller oppleve at et universell utformet samfunn er svært nyttig. Vi må ikke glemme barn og unge med nedsatt funksjonsevne og personer fra minoriteter som også regnes som funksjonshemmet når de ikke tilgang til informasjon. Trenden hos «vi over 60» Regjeringen ønsker å sikre at dette gapet mellom teori og praksis blir redusert. Dermed settes det ekstra 14 Kommunalteknikk nr

15 fokus på tidsbegrenset mål i handlingsplanen: «Alle kommuner bør ha vedtatt en kommuneplan med retningslinjerom universell utforming innen 2015». Diagrammet fra Population Reference Bureau i Washington, USA illustrerer hvordan befolkningen på 65+ år og eldre øker. Dette betyr at også sunne, men bare «gamle» folk vil dra nytte av et universelt utformet samfunn. Hvorfor skal vi bry oss om universell utforming? Det er interessant å oppleve forståelse for universell utforming og hvor man han ivareta den. Det er ikke uvanlig å høre: «Universell utforming? Ja, for sånne rullestolbrukere, men vi har ingen som bruker rullestol her.» Disse personene glemmer at det er mange flere områder hvor man kan ivareta hensyn til universell utforming. Universell utforming for: Bevegelseshemning: arealdisponering, trinnfrie innganger, bredde og lengde på gangveger, størrelser på snuarealer, sikthøyde på en skranke, rekkehøyde ved en trapp, helningen på en gangveg Synshemning: veifinning, orientering, planløsning, lysforhold, kontraster, skilting, markering. Hørselshemning: lydforhold, romgeometri, taleforståelse, støyhindring, akustikk, lydfordeling, teleslynge Følsomhet: utearealer, materialer, opparbeidet atkomst, parkeringsareal, luftingsanlegg, beplantning, forurensning, kosthold. Forståelsesnedsettelse: sikkerhet i bruk, varselsmerking, advarselskilt, armaturer, store taster, blindeskrift Hovedformålet med universell utforming er å oppnå likestilling og deltakelse ved å fjerne eksisterende barrierer og hindre at nye oppstår. Selv om det er mulig å oppnå tilgjengelighet gjennom spesielle løsninger, krever universell utforming design for alle. Det er ikke ønskelig å ha et samfunn med hindringer der noen blir stoppet ved døren. Det er mange utfordrende dager for rullestolbrukere, folk med allergier, andre som har en lang og svingete vei til offentlig transport, eller som ikke klarer å få informasjon som gis ut. Ved å ta inn universell utforming tankegangen i samfunnsplanlegging bidras det til god samfunnsøkonomi, hvor den ordinære bærekraftige engangsløsningen er for alle og uten behov for spesialtilpasninger. For å få dette til er det nødvendig med tydelige føringer og konkretiseringer av en strategi for likestilling og deltakelse. Man skal legge mer vekt på utforming av samfunnet enn på individets tilpassning ÅR MFT Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby 2012 MFT Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby MFT sideoverløp Best tilgjengelig teknologi Store vannmengder lavtliggende kjellere liten nivåforskjell innløp/utløp tlf: Hva kan vi gjøre noe med? Vi kan fjerne terskler, bedre belysning og inngangspartier, estetiske ramper, materialer eller ventilasjon. Det kan være å sette inn heis, montere teleslynger, tilpasse skriften og knapper slik at alle kan bruke dem, tilpassing av offentlig informasjon på nett. Det kan være kommunale retningslinjer som kan bidra til å styre utforming av samfunnet ditt vi ønsker. Det betyr universell utforming i bygninger, transport, uteområde, gangveger, turstier, informasjons- og kommunikasjonsteknologi. MULIGHETENES TANKSYSTEM BRIMER HØYDEBASSENG VENTILHUS TRAPPEHUS VEGGLUKER FLERE NYHETER! BRIMER KVAMSØY AS, N-6087 KVAMSØY Tel: Kommunalteknikk nr

16 God deltakelse på det første møtet om tema steinbelegging. Behov for retningslinjer, regelverk og standarder Sintef Byggforsk inviterte 29. august til et møte med forskjellige aktører for et eventuelt samarbeidsprosjekt om; Oppbygging, dimensjonering og detaljer rettet mot utendørs belegg av naturstein. Tenk energismart! EcoSolutions kan hjelpe deg å spare penger og miljø i hele byggeperioden. Se konkrete målingsresultater på ramirent.no/eco 16 Kommunalteknikk nr

17 Av Aslaug Koksvik Redaktør NKF Sintef Byggforsk sitt initiativ til samarbeid ble godt mottatt, det viste den store interessen til de over 20 deltakerne på møtet. Her var representanter fra Beer Sten, Betomur, Grindaker Landskapsarkitekter, Heimdal Granitt og Betongvare, Jogra Steinindustri, Link Landskap, Norsk Kommunalteknisk Forening, NTNT, Oslo kommune, SIN- TEF Byggforsk, SL Stenlegging, Statens Vegvesen, Thorvaldsen Invest, Trondheim kommune, UMB og Vegdirektoratet. Det er stor enighet i bransjen om at det er behov for å utarbeide retningslinjer, regelverk og standarder på området utendørs belegg av naturstein. SINTEF sin drøm for prosjektet er: At det realiseres forbedrete helhetsløsninger gjennom økt og mer samordnet FoU-innsats innenfor, materialteknologi, prosjektering, utførelse og FDV. At det utvikles funksjonelle, rasjonelle og bestandige løsninger der behovet er størst At det utvikles verktøy og retningslinjer som supplerer det som allerede finnes, som er til nytte og tas i bruk. At det oppnås økt tverrfaglig innovasjons- og kompetanseutvikling. At vi får økt og forbedret bruk av naturstein i Norge. At det blir utviklet et helhetlige belegningssystem som ivaretar «grågrønt samvirke» Noen tema og problemstillinger Dekkeoppbygging Steinkvaliteter Styrke Belastninger Spesifikasjoner Dimensjonering Anbudsdokumenter Testing Standarder Produksjonskontroll Detaljer Holdbarhet Vridningspåkjenninger Vedlikehold Leveransekontroll I tillegg er det mange andre spørsmål knyttet til: Drift og vedlikehold, reparasjoner, levetid, driftskostnader Miljøfokus fra produksjon til bruk og gjenbruk Etisk handel og krav Håndverksmessig utførelse Kontroller før, under og etter at prosjektet er realisert Mulig hovedmål: Utvikle og implementere gode og bærekraftige helhetsløsninger for utendørs belegg av naturstein til plasser, gater, fortau gjennom optimalisering av materialbruk, konstruksjonsoppbygging, detaljer og prosedyrer. Utvikle beregningsmodeller for ulike anvendelser og påkjenninger (tabellverk, dimensjoneringsverktøy) Focus Vardak 2013 En ny moderne VARDAK i 2D og 3D Vandalsikre, behovstilpassede offentlige toaletter for by og landskap 2013 Focus VARDAK 2013 er en AutoCAD applikasjon for utarbeidelse av rørarrangementer og kumtegninger i forbindelse med vann- og avløpsprosjektering. Moderne brukergrensesnitt Enkelt å bruke Norsk rør- og kumbibliotek med mer enn komponenter fra de ledende produsentene. 2D og 3D funksjonalitet Stykklister og mengderapporter Web oppdatering for enkel oppgradering av bibliotek og program De fleste som arbeider med detaljprosjektering av vann-og avløpsanlegg i Norge benytter Focus Vardak tlf e-post: Tlf: Kommunalteknikk nr

18 Initiativtakere til samarbeidsprosjektet fra venstre Lisbeth Alnæs og Kari Aslaksen Aasly begge SINTEF Byggforsk. Foto: Aslaug Koksvik Bidra til forbedringer av eksisterende og utarbeide nye tekniske beskrivelser, standarder, anbefalinger «018 på natursteinsdekker» Komme på et nasjonalt kompetansenivå som sikrer gode og varige investeringer, reduserer skader og reparasjonskostnader og bidrar til «pene grå-grønne byansikt» Innspill faglig omfang og gjennomføring FASE 1 Status. Erfaringsinnhenting vurdering og utveksling Fremskaffe og gjennomgå dokumentasjon og erfaring fra et utvalg eksisterende utemiljøprosjekter i Norge Erfaringsinnhenting fra andre land Vurdere tilgjengelige standarder, retningslinjer og anbefalinger Utrede dimensjoneringskriterier og tilgjengelig programvare for simulering og beregning av bruks og bruddtilstander Konkretisere innhold FASE 2 Prøving og utprøving. Utvikling av dimensjoneringsverktøy Gjennom fullskala laboratorieforsøk studere effekt av ulike påkjenninger og konstruksjonsoppbygginger Gjennom feltmålinger studere oppførsel til belegg underkonstruksjon over tid Fra forsøk og innledende erfaringsstudier etablere en bedre innsikt i bærevirkning og nedbrytningsmekanismer Utvikle beregningsmodeller/programvare for ulike anvendelser og påkjenninger (tabellverk, dimensjoneringsverktøy) Utprøving av øvrige problemstillinger FASE 3 Anbefalinger og formidling Utarbeide en «018» på natursteinsdekker Som supplerer allerede tilgjengelige, gode bransjeanbefalinger Utarbeide dokumentasjon og informasjon som kan implementeres i standarder og tekniske beskrivelser for dimensjonering, oppbygning og detaljering av ulike bruksformål Formidle resultater i form av seminarer, fagartikler, veiledningsmateriell etc. Videre må: Prosjektet fokuseres og konkretiseres ut fra faktiske behov Samarbeidspartnere motiveres, involveres og forpliktes Arbeidet finansieres Arbeidet beskrives og planlegges Etter møtet den 29. august ble en liten arbeidsgruppe etablert og utarbeider nå en prosjektskisse som kan sendes ut til potensielle deltagere. Arbeidsgruppa vil også se videre på hvilke finansieringsmuligheter for et FoU-prosjekt som finnes. Sammen med SINTEF Byggforsk består arbeidsgruppen av : Monica Sander, Beer Sten Anleggsgartnermester Knut A. Thorvaldsen Terje Lindland, Vegdirektoratet 18 Kommunalteknikk nr

19 Faksimilie fra Kommunalt Tidsskrift årg. 9, september 1922, nr. 7 Kommunalteknikk nr

20 Det danske KTC sitt årsmøte i 2012: Det digitale rådhuset KTC holdt sitt årsmøte i Ringsted kommune med godt over 200 deltakere fra landets kommuner. Tema for årsmøtet var Digital nåtid Kommunal fremtid. Av Aslaug Koksvik Redaktør Utdrag fra formann Torben Nøhr sin åpningstale på KTC sitt årsmøte. Om 10 år er det sannsynlig at vi vil se tilbake på årene rundt 2010 som starten på en ny æra. En ny måte å drive offentlig forvaltning på. Tradisjonen eller vanen med å ringe til rådhuset eller møte opp ved skranken for å få en kopi av sin byggesak eller registrere flytting vil være helt forbi. Det digital rådhuset vil være en realitet. Dette gjelder både på godt og ondt. Personlig service, som er en fordel for mange mennesker, og for mange av våre ansatte vil være historie. Til gjengjeld vil den enkelte borger lett kunne navigere gjennom sine saker på nettet. Han eller hun vil også kunne gjennomføre en stor del av forhandlingene på nettet, se sine rettigheter og bedømme selv hva som skal til for å få sine ting gjennomført. De endeløse diskusjonene som har vært de siste årene om ulike ITsystemer skal erstattes av en enkel kraftig plattform som er mer basert på hva som er brukerens behov enn hva som er forvaltningens behov. Det store spørsmålet er da: Hva er igjen av administrasjonen? Blir administrasjonen overflødig? Er det virkelig bruk for et kommunalt selvstyre, når alt kan gjøres digitalt? Formann i KTC, Torben Nøhr åpnet årsmøtet med noen tanker rundt tema digitalisering. Svaret er JA. I en typisk ingeniørog miljøforvaltning bruker vi ca. 20 prosent av tiden på å betjene innbyggerne, resten av tiden brukes på planlegging, kartlegging, overvåking, innkjøp, prosjektledelse, arbeid med huseierforeninger og boliger, nabotvister, miljøklager, finansiell rapportering, politisk kontroll, kommunikasjoner, drift, bygg- og anlegg, felles kommunal og internasjonalt samarbeid, etc. Nettopp i teknisk- og miljøforvaltningen er det et stort behov for et lokalt og nært samarbeid. Det er ingen grunn til å frykte den digitale kommunen, men heller med liv, lyst og sterkt engasjement bidra inn i arbeidet med å realisere den. Det er både til fordel for innbyggerne og for ansatte om vi kan digitalisere en stor del av det «kjedelige rutinearbeid». Det er heller ingen grunn for at alle må finne opp de tekniske IT-løsninger. Vi må bli mye bedre til å jobbe sammen på tvers av kommuner, enn vi har vært til nå! På KTC årsmøtet kan vi diskutere utfordringer og løsninger med hverandre og med mange av våre gode samarbeidspartnere i det private næringsliv. KTC Kommunalteknisk Chefforening er en organisasjon av toppsjefer i den kommunaltekniske sektor i Danmark herunder toppsjefer i felleskommunale selskaper. KTC samarbeider, er talerør og utviklingsforum for sektoren. Formann i foreningen, er Torben Nøhr, Teknik- og Miljødirektør i Køge Kommune 20 Kommunalteknikk nr

Universell utforming av uteområder

Universell utforming av uteområder 09.02.2011 Universell utforming av uteområder Seniorrådgiver Tone Rønnevig STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Norge universelt utformet 2025 1 Et bærekraftig samfunn Ny Bygningspolitikk Ny plan - og bygningslov

Detaljer

TEK 10 og universell utforming

TEK 10 og universell utforming Foto: www.archelon.no TEK 10 og universell utforming PÅL LYNGSTAD 05.11.12 NKF fagseminar, DFDS Gode bygg for et godt samfunn Likestilt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere tilgjengelige boliger

Detaljer

Vi snakker om denne. Håndhevings- og gebyrregler

Vi snakker om denne. Håndhevings- og gebyrregler Nye arkitektur- og estetikkregler 1 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Felles Plan Felles Bygging Felles Vi snakker om denne Sluttbestemmelser

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13

Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13 Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13 Innholdsfortegnelse 1. OM FORUMET... 3 MEDLEMSKAP... 3 LANDSMØTET... 3 STYRET... 3 DAGLIG DRIFT OG LEDELSE... 4 2. STRATEGIPLAN... 5 3.

Detaljer

NKF bygg og eiendom ÅRSMØTE 2012 3. SEPTEMBER, TRONDHEIM

NKF bygg og eiendom ÅRSMØTE 2012 3. SEPTEMBER, TRONDHEIM NKF bygg og eiendom ÅRSMØTE 2012 3. SEPTEMBER, TRONDHEIM NKF BYGG OG EIENDOMS ÅRSBERETNING 2011 (INNLEDNING FRA HOVEDSTYRETS ÅRSBERETNING) NKF BYGG OG EIENDOMS REGNSKAP 2010/ 2011 BUDSJETT 2012 AKTIVITETSPLAN

Detaljer

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober Sigmund Asmervik: Universell utforming!? VG 17.09.2009 Hvor mange er funksjonshemmet? I Norge i dag regner man at 770.000 personer har varige vansker i

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR FORUM FOR OFFENTLIG SERVICE

STRATEGIPLAN FOR FORUM FOR OFFENTLIG SERVICE STRATEGIPLAN FOR FORUM FOR OFFENTLIG SERVICE 2012 2015 Vedtatt 11.04.12 INNHOLD Innledning... 3 Utfordringer... 3 Hovedmål og strategiske virkemidler... 4 HOVEDMÅL 1: Enkle og tilgjengelige tjenester på

Detaljer

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015 Kari Gregersen Næss Verdal kommune Regjeringens visjon- mai 2009 Norge universelt utformet 2025 Nasjonale grep for å nå visjonen. Handlingsplanen 2009-2013 8 pilotfylker;

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Universell utforming en utfordring?

Universell utforming en utfordring? Universell utforming en utfordring? Et inkluderende samfunn et inkluderende bygg? Eksempler fra praksis. Hvilke krav stiller markedet? Må det nye virkemidler til? Trine Presterud Universell utforming AS

Detaljer

Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn

Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn Notodden, 22. oktober 2009 Kjersti Berg, landskapsarkitekt mnla, Byutvikling Porsgrunn kommune Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

48 tips. som gjør boligen din funksjonell

48 tips. som gjør boligen din funksjonell 48 tips som gjør boligen din funksjonell UNIVERSELL UTFORMING EN BOLIG TIL BRUK I ALLE LIVSFASER Den som er frisk, sprek og fleksibel, tenker kanskje ikke over det så ofte, men har nok likevel irritert

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

NKF bygg og eiendom - aktivitetsplan 2016

NKF bygg og eiendom - aktivitetsplan 2016 Kurs og seminarer Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng 13.1. 13.1. Asker Samarb med Pocessing AS Renhold av offentlige bad Asker Samarb med Pocessing AS Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng 27.1.

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Likestilt bruk av byggverk Flere tilgjengelige boliger Flere universelt utforma arbeidsbygg Vi vil ha brukbare ute - områder Et samfunn

Detaljer

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming Presentasjon av Solveig Dale Universell utforming Rehabilitering av skoleanlegg, Lillestrøm 27. 28. Oktober 2005 -------------------------------------------------------------------------------------- En

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming Bra for alle Nødvendig for noen fylkesstrategi for arbeidet med Universell Utforming i vest-agder 2012-2015 Fylkesmannen i Vest-Agder Vest-Agder fylkeskommune fylkesstrategi for arbeidet

Detaljer

Bygg og uteområder. Gunnar T. Isdahl. K5- instruktør Rogaland. Leikanger 24. oktober 2012. Direktoratet for byggkvalitet

Bygg og uteområder. Gunnar T. Isdahl. K5- instruktør Rogaland. Leikanger 24. oktober 2012. Direktoratet for byggkvalitet Bygg og uteområder Gunnar T. Isdahl K5- instruktør Rogaland Leikanger 24. oktober 2012 Modulens innhold Introvideo - 1:39 Gjennomgang av modulen Introduksjon Brukbarhet for alle Publikumsbygg og arbeidsbygninger

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim

Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim Universell utforming Nødvendig for noen, bra for alle! 1. Mars 2013 Julie Runningshaugen, Mathilde Øvestad, Mina Dalby & Njål Hidle Disposisjon

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Trine Presterud Universell Utforming AS Foto: Universell Utforming AS der ikke annet er oppgitt Universell Utforming AS Ingeniør-

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2006-2007 Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer

HANDLINGSPLAN 2006-2007 Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer 1 HANDLINGSPLAN 2006-2007 Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer Vedtatt av hovedstyret i møte 1.12.2005. Behandlet av FOBEstyret i møte 13.1.2006. MÅL / GJENNOMFØRING HOVEDMÅL: FOBE skal være det ledende

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

STRATEGIPLAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING STRATEGIPLAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING 2012 2015 Vedtatt på hovedstyrets møte 8. desember 2011 INNHOLD Innledning... 3 Utfordringer... 3 Hovedmål og strategiske virkemidler... 4 Hovedmål 1: Kunnskapsleverandør...

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming - ny forskrift om tekniske krav til byggverk Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat Universell utforming Pbl kap 28 og 29 Lovbestemmelser om universell utforming

Detaljer

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5:

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Ny medlemsstruktur Årsmøtet 2010 vedtok at det skulle legges fram forslag til nye medlemsstruktur på årsmøtet 2012. Bakgrunnen er at

Detaljer

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken: Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Info pbl Pbl 2010 1 2010

Info pbl Pbl 2010 1 2010 Info Pbl 2010 pbl 2010 1 Universell utforming Gustav Pillgram Larsen Assisterende direktør Statens bygningstekniske etat Info Pbl 2010 pbl 2010 2 Info Pbl 2010 pbl 2010 3 Døde i boligbranner 2001-2007,

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

TEK 10 og universell u1orming

TEK 10 og universell u1orming Foto: www.archelon.no TEK 10 og universell u1orming PÅL LYNGSTAD 3.12.12 Tromsø kommune Gode bygg for et godt samfunn Likes:lt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere :lgjengelige boliger Flere universelt

Detaljer

AVTALE OM DELTAKELSE I FAGLIG NETTVERKSGRUPPE INNEN VANNFORVALTNING MED SEKRETÆRBETJENING FRA NKF INFRASTRUKTUR

AVTALE OM DELTAKELSE I FAGLIG NETTVERKSGRUPPE INNEN VANNFORVALTNING MED SEKRETÆRBETJENING FRA NKF INFRASTRUKTUR AVTALE OM DELTAKELSE I FAGLIG NETTVERKSGRUPPE INNEN VANNFORVALTNING MED SEKRETÆRBETJENING FRA NKF INFRASTRUKTUR 1. INNMELDING Avtale mellom NKF infrastruktur og kommunen om innmelding til deltakelse i

Detaljer

LÆRINGSMILJØ FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE

LÆRINGSMILJØ FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE LÆRINGSMILJØ FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE HANDLINGSPLAN 2014- Innhold Generelt om handlingsplanen... 1 Norges Handelshøyskoles strategi... 1 Universell utforming... 1 Funksjonsnedsettelse...

Detaljer

Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning

Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning rundt temaet. Prosjektgruppe Arve J. Nilsen, rådgiver,

Detaljer

Muligheter til å bygge inn FoU i store anskaffelser innen VA Årsmøte VAnnforsk 19 april 2012. Klif møtesenter Per Harbø, NHO

Muligheter til å bygge inn FoU i store anskaffelser innen VA Årsmøte VAnnforsk 19 april 2012. Klif møtesenter Per Harbø, NHO Muligheter til å bygge inn FoU i store anskaffelser innen VA Årsmøte VAnnforsk 19 april 2012. Klif møtesenter Per Harbø, NHO Nasjonalt program for leverandørutvikling Foto: Jo Michael Møteplasser skaper

Detaljer

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Direktoratet for byggkvalitet > Sentral myndighet for bygningsregelverket > Tilsynsmyndighet for produkter til byggverk > Kompetansesenter > Direktorat

Detaljer

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig?

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Universell utforming er basert på internasjonalt etablerte prinsipper Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på

Detaljer

Kompetanseprogrammet om universell utforming for politikere og ansatte i fylkeskommuner og kommuner - innen plan - og bygningslovens virkeområde

Kompetanseprogrammet om universell utforming for politikere og ansatte i fylkeskommuner og kommuner - innen plan - og bygningslovens virkeområde Kompetanseprogrammet om universell utforming for politikere og ansatte i fylkeskommuner og kommuner - innen plan - og bygningslovens virkeområde K5 Norge universelt utformet 2025 Samarbeidsprogram et tiltak

Detaljer

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering 02.06.10 Ved Jens Nørve Direktoratet for forvaltning og IKT Hva er problemet? Endring - Felles utfordring for offentlig sektor Statlige departementer

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Vedtatt av kommunestyret i sak XX/13, den FORORD Diskriminerings-

Detaljer

Miljørettet helsevernkartleggingen, konklusjon og anbefalinger

Miljørettet helsevernkartleggingen, konklusjon og anbefalinger Miljørettet helsevernkartleggingen, konklusjon og anbefalinger Miljø- og helsedagene 2009, Tønsberg Finn Martinsen, Helsedirektoratet Avdeling miljø og helse Gjennomgang av miljørettet helsevern Mandat

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming

Detaljer

PORSGRUNN KOMMUNE Prosjektrapport 2009-2010

PORSGRUNN KOMMUNE Prosjektrapport 2009-2010 PORSGRUNN KOMMUNE Prosjektrapport 2009-2010 Ressurskommune universell utforming Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner Innledning Porsgrunn kommune deltok i perioden 2005 2008

Detaljer

PROSJEKTPLAN 2007 PILOTKOMMUNE UNIVERSELL UTFORMING - BU 31

PROSJEKTPLAN 2007 PILOTKOMMUNE UNIVERSELL UTFORMING - BU 31 PROSJEKTPLAN 2007 PILOTKOMMUNE UNIVERSELL UTFORMING - BU 31 STYRKING AV UNIVERSELL UTFORMING I KOMMUNAL VIRKSOMHET PORSGRUNN KOMMUNE 10.05.2007 Revidert 10.10.2007 BAKGRUNN Høsten 2005 ble Porsgrunn valgt

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Om utfordringer, spenstige øvelser, resultater og nye muligheter. Lisbet Landfald, Statens bygningstekniske etat

Om utfordringer, spenstige øvelser, resultater og nye muligheter. Lisbet Landfald, Statens bygningstekniske etat Om utfordringer, spenstige øvelser, resultater og nye muligheter Lisbet Landfald, Statens bygningstekniske etat 1 Husbanken og Statens bygningstekniske etat definerte samarbeidsprosjektet : Informasjonsprogrammet

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo Trondheim Møre og Romsdal Bergen Oslo Innholdsfortegnelse 1. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommunar og kommunar... 3 2. Organisering og forankring... 3 3. Oppnådde resultat... 3 Hovudmål

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING 2014-17

STRATEGIPLAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING 2014-17 STRATEGIPLAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING 2014-17 Vedtatt 26.05.14 INNHOLD Innledning... 3 Utfordringer... 3 Kjerneområder... 3 Hovedmål og strategiske virkemidler... 4 Hovedmål 1: Kunnskapsleverandør...

Detaljer

Universell utforming på kommunalt vegnett. Egil T. Andersen, Deltasenteret

Universell utforming på kommunalt vegnett. Egil T. Andersen, Deltasenteret Universell utforming på kommunalt vegnett Egil T. Andersen, Deltasenteret Deltasenteret Statens kompetansesenter for deltagelse og tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Avdeling i Helsedirektoratet,

Detaljer

Hvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner

Hvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner Hvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner Seniorrådgiver Einar Lund Lillestrøm 2.12.2011 Hva. K1 - Nasjonalt

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Ordfører Øystein Beyer Gardermoen 24.01.12 Mentale sperrer i våre hoder Hva, og hvem har vi bruk for? Restarbeidsevne

Detaljer

Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden

Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden 23. okt. 2013 Innledning til og befaring på - Domkirkeodden Velkommen til Domkirkeodden v/magne Rugsveen, Avdelingsdirektør ved Domkirkeodden

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING

HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING Marius Espnes Landheim, Universell utforming AS 28. september 2010 Utsagn fra Gjøvikregionen: Universell utforming dreier seg ikke om innføring av nytt lovverk, men om en dyptgripende

Detaljer

K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner Mål og strategi for 2012 og 2013

K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner Mål og strategi for 2012 og 2013 K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner Mål og strategi for 2012 og 2013 Seniorrådgiver Einar Lund Scandic Airport hotell Gardermoen 24. Januar 2012 Hva er K1 Nettverk

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2011

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2011 Kristiansand ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2011 Disposisjon Kommentarer 1. Innledning I Kristiansand kommune er universell utforming et tema som er høyt prioritert både administrativt og

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Hallingdal 2020 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Styrke Hallingdal som en attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion Vedtatt i Hallingtinget 26.10.2012 Jakten på det unike - Hva har vi som ingen

Detaljer

Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april

Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april 1. Tilskuddsmuligheter innen kollektivtransporten 2. Strategi for universell utforming for Statens vegvesen, Region nord. Ved Randulf Kristiansen, koordinator

Detaljer

Om NHO/KS Nasjonalt program for leverandørutvikling

Om NHO/KS Nasjonalt program for leverandørutvikling Foto: Jo Michael Om NHO/KS Nasjonalt program for leverandørutvikling Tore André Sines, NHO - Fagdag IKT-anskaffelser 16.01.2014 Nasjonalt program for leverandørutvikling Lov om offentlige anskaffelser

Detaljer

Rapport fra Risør kommune 2011

Rapport fra Risør kommune 2011 Risør Rapport fra Risør kommune 2011 Universell utforming, K1 Innledning Risør kommune vedtok v/formannskapet å søke om å bli ressurskommune for universell utforming under tiltak K1 i Regjeringens handlingsplan

Detaljer

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900 1 Innlegg på konferansen Du skal få en dag i mårå Universell utforming erfaringer utfordringer og løsninger. 24.10.13, kl 09.40, Scandic Hotell, Vangsveien 121, Hamar Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD.

Detaljer

Sluttrapport Vi er ikke konkurrenter deling er viktig Norsk Vanns arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet

Sluttrapport Vi er ikke konkurrenter deling er viktig Norsk Vanns arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet Sluttrapport Vi er ikke konkurrenter deling er viktig Norsk Vanns arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet F.v.: Thomas L. Jørgensen, Toril Hofshagen, Thomes Trømborg, Lone Skjønhaug, Helle Marie Buind,

Detaljer

Planlegging. Mål om universell utforming. I kommunene er målene formulert på ulike måter, men de fleste har mål som er knyttet til følgende tema:

Planlegging. Mål om universell utforming. I kommunene er målene formulert på ulike måter, men de fleste har mål som er knyttet til følgende tema: Kort introduksjon til modulen. Modulen har hovedfokus på planarbeidet i kommunene. Kommunen har det primære ansvaret for å ivareta nasjonale mål om universell utforming. Hvordan kan kommunene planlegge

Detaljer

Notat Til: Medlemmer i regionalavdelingen Fra: Styret i avdeling BERGEN Dato: Til Årsmøte 8.juni 2010 SAK: ÅRSMØTE 2010, saksliste og årsmelding 2009

Notat Til: Medlemmer i regionalavdelingen Fra: Styret i avdeling BERGEN Dato: Til Årsmøte 8.juni 2010 SAK: ÅRSMØTE 2010, saksliste og årsmelding 2009 Notat Til: Medlemmer i regionalavdelingen Fra: Styret i avdeling BERGEN Dato: Til Årsmøte 8.juni 2010 SAK: ÅRSMØTE 2010, saksliste og årsmelding 2009 SAK 1. INNKALLING Årsmøtet er annonsert ved utsendelse

Detaljer

Årskonferanse og årsmøte 2010 Helgeland Driftsassistanse VA. Fru Haugans Hotel - Mosjøen 14. og 15. april 2010

Årskonferanse og årsmøte 2010 Helgeland Driftsassistanse VA. Fru Haugans Hotel - Mosjøen 14. og 15. april 2010 Årskonferanse og årsmøte 2010 Helgeland Driftsassistanse VA Fru Haugans Hotel - Mosjøen 14. og 15. april 2010 1 Deltagerliste hotell buss m.v.. Sjekk om alt stemmer mht avkryssing på deltagerlista i forhold

Detaljer

Universell utforming i offentlige anskaffelser. Haakon Aspelund Deltasenteret

Universell utforming i offentlige anskaffelser. Haakon Aspelund Deltasenteret Universell utforming i offentlige anskaffelser Haakon Aspelund Deltasenteret Disposisjon Deltasenteret Funksjonshemmende barrierer Noen gode grunner Noen lover www.universelleanskaffelser.no Deltasenteret

Detaljer

Eiendomsforvaltning. Gunnar T. Isdahl. K5- instruktør Rogaland. Leikanger 24. oktober 2012. Direktoratet for byggkvalitet

Eiendomsforvaltning. Gunnar T. Isdahl. K5- instruktør Rogaland. Leikanger 24. oktober 2012. Direktoratet for byggkvalitet Eiendomsforvaltning Gunnar T. Isdahl K5- instruktør Rogaland Leikanger 24. oktober 2012 Innholdsoversikt Introduksjon Eiendomsforvaltning Vurdering og prioritering Vurderingskriterier Anbefalinger Ressurser

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Dialogmøte om mangfold og inkludering i, Ålesund 13. november 2014 Marianne Solbakken, Distriktssenteret Identitet og tilhørighet

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Statens bygningstekniske etat Likestilt bruk av byggverk Flere universelt utformede arbeidsbygg Flere tilgjengelige boliger Vi vil ha brukbare

Detaljer

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Definisjoner Faglig definisjon: Universell utforming er utforming av produkter og

Detaljer

Økologisk sykehusmat. Maiken Pollestad Sele oikos.no

Økologisk sykehusmat. Maiken Pollestad Sele oikos.no Økologisk sykehusmat Maiken Pollestad Sele oikos.no Bakgrunn: Delprosjekt under Grønt Sykehus - økologisk mat i helseforetakene Fordi regjeringen har et mål om at 15% av produksjon og forbruk skal være

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming. Kategorier og kriterier

Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming. Kategorier og kriterier Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming Kategorier og kriterier Løsningen/prosjektet vil bli vurdert basert på et helhetlig kvalitetsperspektiv, sentrale aspekter vil være; materialvalg,

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Bygge for framtida framtidas bygg

Bygge for framtida framtidas bygg Bygge for framtida framtidas bygg Innlegg 27. april 2010 hos Direktør Morten Lie STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeregler og ikrafttreden Byggesaksdelen av pbl 1. juli 2010 Kontroll 1. juli 2011 Byggesaksforskrift

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Fornebu-dagene 2015 Det er i kommunene det skjer - brukerperspektivet

Fornebu-dagene 2015 Det er i kommunene det skjer - brukerperspektivet Fornebu-dagene 2015 Det er i kommunene det skjer - brukerperspektivet v/rådgiver Cato Lie Innhold Kort om FFO Hva skjer i kommuner og fylker? Sammenslåing av kommunale råd Om FFO Norges største paraplyorganisasjon

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

Mandal Eldreråd. Årsmelding 2011. Personlige varamedlemmer: Ivar Hermansen, - nestleder/sekretær Berit Løyning (flyttet fra byen i 2011)

Mandal Eldreråd. Årsmelding 2011. Personlige varamedlemmer: Ivar Hermansen, - nestleder/sekretær Berit Løyning (flyttet fra byen i 2011) Mandal Eldreråd Årsmelding 2011 Oversikt over rådets medlemmer: Medlemmer: Personlige varamedlemmer: Bjørg Johannessen, - leder Thorleiv Anda Unni Fredrikke Hald Anne Lise Berg Bentsen Ivar Hermansen,

Detaljer

1. september: Nettverkssamling for prosjektledere og koordinatorer

1. september: Nettverkssamling for prosjektledere og koordinatorer Norge universelt utformet 2025 K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming, pilotfylker og ressurskommuner Samling i Kristiansand for prosjektledere, koordinatorer og nøkkelpersoner i pilotfylkene

Detaljer

K1 Nettverkskonferanse Scandic Airport hotell Gardermoen 19. november 2012. Velkommen til nettverksamling og fagkonferanse og velkommen til tiltak K1

K1 Nettverkskonferanse Scandic Airport hotell Gardermoen 19. november 2012. Velkommen til nettverksamling og fagkonferanse og velkommen til tiltak K1 K1 Nettverkskonferanse Scandic Airport hotell Gardermoen 19. november 2012 Velkommen til nettverksamling og fagkonferanse og velkommen til tiltak K1 Målgruppe for konferansen (nettverksdagen, dag 1, og

Detaljer

universell utforming som strategi i tidligfase

universell utforming som strategi i tidligfase universell utforming som strategi i tidligfase Arkitektkonkurranser og Arkitekturkonkurranser 09.04.2013 1 Lovverk Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2008-06-20) Lov om forbud mot diskriminering

Detaljer

Nettverk gir styrke - for store og små!

Nettverk gir styrke - for store og små! Vi vil videre! Innovasjon Gardermoen tilbyr: NETTVERK Nettverk gir styrke - for store og små! Innovasjon Gardermoen (IG) er en næringsorganisasjon som arbeider for utvikling av næringslivet i Gardermoregionen.

Detaljer

Forvaltning Drift Vedlikehold og Utvikling

Forvaltning Drift Vedlikehold og Utvikling Forvaltning Drift Vedlikehold og Utvikling Gunnar T. Isdahl K5- instruktør Rogaland DAGSKONFERANS UNIVERSELL UTFORMING Forvaltning Drift Vedlikehold og Utvikling Universell Utforming I 1976 ble tilgjengelighetskravene

Detaljer

A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell.

A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell. 1 Her er de hovedmomentene jeg vil komme innom. A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell. Teknisk forskrift er i dag i stor grad en funksjonsbasert forskrift. Dette videreføres,

Detaljer

Slik gjør vi det på Sortland

Slik gjør vi det på Sortland Slik gjør vi det på Sortland Bakgrunn Rådet for funksjonshemmede Miniseminar med befaring, Planlegging og program Gjennomføring Erfaringer 14.10.08, Anna Bongo Johansen. Brukerrepresentant, Rådet for funksjonshemmede,

Detaljer