Planmelding i forbindelse med Arealplanprosjektet for Tranøy, Torsken og Berg ( )

Transkript

1 Versjon Planmelding i forbindelse med Arealplanprosjektet for Tranøy, Torsken og Berg ( ) 0

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Innledning Prinsipielt om arealplanlegging. Konsekvenser. Planoversikt for Tranøy kommune Planoversikt for Torsken kommune Planoversikt for Berg kommune Kommunenes utfordringer - Næringsliv og næringsutvikling - Kompetansebehov og kompetanseutvikling - Organisasjonsutvikling og infrastruktur Vedlegg 1: a) Spesifikke forhold for Tranøy kommune b) Tall for Tranøy kommune (SSB) Vedlegg 2: a) Spesifikke forhold for Torsken kommune b) Tall for Torsken kommune (SSB) Vedlegg 3: a) Spesifikke forhold for Berg kommune b) Tall for Berg kommune (SSB) 1

3 Innledning For å gi et best mulig grunnlag for å debattere forutsetninger og utfordringer for arealdisponeringer gjennom involvering ved samråd-, samarbeid- og samordningsaktivitetene etter plan- og bygningsloven, utarbeides en planmelding som legges opp felles for de tre kommunene. For nærmere spesifiserte temaer, vil det likevel være aktuelt å beskrive den enkelte kommunes egenart. Disse kommunespesifikke beskrivelsene, følger planmeldingen som egne vedlegg. Planmeldingen er ikke å betrakte som et obligatorisk dokument etter planog bygningsloven, men som et hjelpemiddel for å skape debatt. Foruten nøkkeltall for kommunene framstilt av Statistisk sentralbyrå, inneholder meldingen en oversikt over eksisterende arealplaner og andre planer som har betydning for arealplanleggingen. Videre skissereres kommunenes hovedutfordringer som kan synes å være mest aktuelle å legge til grunn for de politiske grep som man ønsker å gjøre i framtida. En del av disse grepene vil ha direkte eller indirekte med arealdisponering å gjøre. Hovedutfordringen vil ligge i å snu nedgangen i folketallet som kommunene har opplevd over tid. Å makte dette må vise seg ved løsninger i kommunenes boligpolitikk som fremmer vekst i folketallet. Herunder gjelder det å få etablert attraktive arbeidsplasser som også stimulerer boligbyggingen, eller lokalisere boligområder som har rimelig høy attraksjonsverdi av andre årsaker. Andre temaer som legges til grunn for debatt om framtidas utfordringer er: - Næringsliv og næringsutvikling - Kompetansebehov og kompetanseutvikling - Organisasjonsutvikling, herunder tiltak av betydning for ulike infrastrukturer. Men overordnet ovennevnte temaer, vil sannsynligvis være å gjøre våre kommuner attraktive i alle sammenhenger. Vi skulle gjerne hatt en visjon som favner så bredt og slående at alle føler den gode krafta i den. Senja som den merkevaren som navnet i seg selv innebærer, bør nærmest selvsagt være med i en slik visjon. Senja, den For arealplanprosjektet Bjørn Abelsen prosjektleder 2

4 Prinsipielt om arealplanlegging. Konsekvenser. Dette kapitlet er et utdrag av departementets veileder om temaet. Hele veilederen kan leses på Bestemmelsene om kommuneplanlegging er hjemlet i plan- og bygningsloven (pbl.) kap. VI. Kommuneplanens arealdel er en del av kommunens langsiktige planlegging. Den skal samordne viktige behov for vern og utbygging, slik at det blir lettere å utarbeide mer detaljerte planer og raskere fatte beslutninger i enkeltsaker i tråd med kommunale mål og nasjonal arealpolitikk. Etter plan- og bygningsloven er det i første rekke kommunene som gjennom planleggingen former det fysiske miljø. Derigjennom sikres kvalitet og muligheter for bygging og vern ut fra egenart og lokale forutsetninger. Det er videre den enkelte kommune som har ansvaret for å legge de organisatoriske forholdene til rette for den konkrete planleggingen etter loven. Men kommunen må i sin planlegging følge retningslinjer og mål som statlige organer og fylkeskommunen bringer inn i planprosessen. Det er opp til disse organene å sikre at nasjonale og viktige regionale hensyn til en hver tid kommer med i planvurderingene og blir ivaretatt. En effektiv planlegging forutsetter tidlig kontakt og et godt samspill, både med private lokale interesser og med statlige og fylkeskommunale organer under utarbeidingen av planene. Behovet for utbygging og vern vil endres over tid. Det samme kan gjelde prioriteringer i arealpolitikken og behovet for å se arealbruken i sammenheng med den øvrige planleggingen i kommunen. Kommunen må derfor løpende, og minst en gang i kommunestyreperioden, vurdere behovet for endringer i planen ut fra egne behov, og ut fra nasjonale eller viktige regionale retningslinjer. Plan- og bygningsloven gir kommunene selv mulighet for å ta stilling til hvor detaljert arealdelen skal utformes. Den detaljeringsgraden og de bindingene som velges har betydning for hva kommunen kan styre i senere enkeltsaker og hvor lang tid avklaring av byggesaker vil ta. Kommuneplanens arealdel i plansystemet Generelt Kommunalplanlegging «Kommunene skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. I hver kommune skal det utarbeides en kommuneplan. Planen skal inneholde en langsiktig og en kortsiktig del. Den langsiktige delen omfatter: - mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser. Den kortsiktige delen omfatter: - samordnet handlingsprogram for sektorenes virksomhet de nærmeste år. Kommuneplanleggingen skal bygge på de økonomiske og øvrige ressursmessige forutsetninger for gjennomføring. Det kan utarbeides arealplan og handlingsprogram for del av kommunen og behandlingsprogram for bestemte virksomhetsområder. Minst en gang i løpet av hver valgperiode skal kommunestyret vurdere kommuneplanen samlet, herunder om det er nødvendig å foreta endringer i den. Departementet skal føre tilsyn med at plikten til løpende kommuneplanlegging blir overholdt.» 3

5 Arealdelen inngår i kommuneplanens langsiktige del. Den skal ta utgangspunkt i kommuneplanens overordnede retningslinjer for den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklingen i kommunen. Arealdelen skal samtidig legges til grunn for og sikre gjennomføringen av de nasjonale og regionale retningslinjene for arealpolitikken. Det er kommunene selv som gjennom egengodkjenningsvedtak i utgangspunktet fatter arealplanvedtak. Forutsetningene er at vedtakene fattes innenfor rammene av nasjonal politikk og fylkesplan. Arealdelen er et virkemiddel for å sikre at arealbruken i kommunen bidrar til å nå de mål som blir vedtatt for kommunens utvikling. Arealdelen bør brukes som aktivt styringsredskap både til å vise områder der kommunen ønsker en spesiell planinnsats, og til å illustrere arealer som er viktige å forvalte på bestemte måter. Arealdelen skal i utgangspunktet utarbeides for hele kommunen. Arealdelen kan også utarbeides bare for deler av kommunens areal, og kalles da for geografiske kommunedelplaner. Slike delplaner bør omfatte de utfyllende bestemmelsene loven gir adgang til, og kan for eksempel gjelde for et tettsted, hytteområde, ervervsområde, kystsonen, fjellområde mv. Da kan arealdelen være et hensiktsmessig grunnlag for å gi tillatelser til gjennomføring av et tiltak. Det stilles i så fall vanligvis ikke krav om videre detaljplanlegging i form av reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Omfattende kommunedelplaner kan ha behov for hyppig oppdatering. Er kommuneplanens arealdel grovmasket, og ikke inneholder plankrav og andre bestemmelser om byggeforbud, kan den gi stor frihet for å gjennomføre tiltak i områder avsatt til utbygging. Utlegging til byggeområde uten nærmere spesifisering vil for eksempel også gi adgang til å bygge i 100-metersbeltet langs sjøen, jf. pbl Dersom kommunen ønsker mer styring i slike tilfeller, ved i større grad å binde opp arealbruken, kan den stille krav om reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Bestemmelsene i plan- og bygningsloven om arealbrukskategorier og bestemmelser i kommuneplanens arealdel er uttømmende. Plankartet med tilhørende bestemmelser må derfor referere til de aktuelle paragrafene i pbl. Kommuneplanens arealdel har rettsvirkning i den forstand at den enkelte grunneier ikke kan ta i bruk eller bebygge eller dele sin eiendom på annen måte enn den som er fastsatt i planen. Det kan ikke foretas ekspropriasjon direkte etter arealdelen. I tilfelle må ekspropriasjonshjemlene i oreigningsloven eller andre lover med egne ekspropriasjonshjemler nyttes. Kommuneplan i forhold til detaljplan Det er i plan- og bygningsloven forutsatt at arealdelen skal ha en overordnet og grovmasket karakter. Formålet med kommuneplanens arealdel er bant annet å sørge for at enkelttiltak planlegges og gjennomføres innenfor en helhetlig ramme. Andre plantyper kan vanskelig erstatte denne funksjonen. Viktige forskjeller mellom kommuneplanens arealdel og reguleringsplan: Kommuneplanens arealdel er en oversiktsplan, mens reguleringsplan er en mer detaljert plan. Kommuneplanens arealdel gir ikke ekspropriasjonsgrunnlag, reguleringsplan gir ekspropriasjonsgrunnlag. Kommunestyrets egengodkjenningsvedtak om arealdel til kommuneplan kan ikke påklages, reguleringsplanvedtak kan påklages. 4

6 Kommuneplanprosessen har mindre omfattende varslingsbestemmelser enn for reguleringsplan. Kommuneplanens arealdel gir ikke adgang til å stille direkte vilkår for utbygging og arealbruk i samme utstrekning som i reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser, f. eks. krav om gjennomføring av støytiltak som vilkår for byggetillatelse. Kommuneplanen har dels en noe annen og grovere inndeling av arealbrukskategorier, slik at en del formål bare sikres midlertidig i arealdelen, blant annet ved båndlegging som må følges opp med reguleringsplan. Dette gjelder blant annet visse bevarings- og verneformål, visse offentlige formål, rene landbruksområder og rene friluftsområder. Nye bestemmelser om konsekvensutredninger Ny forskrift om konsekvensutredninger ble fastsatt ved kongelig resolusjon av 1. april 2005 i medhold av lov av 24. september 2004 nr. 72 om endringer i plan- og bygningsloven (konsekvensutredninger). Forskriften trådte i kraft samme dag. Forskriftens virkeområde omfatter bl.a. kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål, jf. plan- og bygningsloven Forskriften innebærer at det Som ledd i varsel og kunngjøring av oppstart av planleggingen skal utarbeides et forslag til planprogram som etter høring fastsettes av planmyndigheten Ved utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn skal redegjøres for konsekvensene av planforslaget. Ved vedtak av plan skal det redegjøres for hensyntaken til konsekvensutredningen og vilkår for gjennomføring. Alle planarbeider knyttet til utarbeiding eller revisjon av kommuneplanens arealdel omfattes av forskriftens krav til utarbeiding og fastsettelse av planprogram. Selv om det på tidspunktet for varsel om oppstart av planarbeidet, jf. plan- og bygningsloven 20-5 første ledd, ikke foreligger konkrete forslag til nye utbyggingsområder, så unntar ikke dette planen fra bestemmelsene om planprogram. Dersom det ved utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn ikke er foreslått endringer i gjeldende plan som faller inn under forskriftens 8 tredje ledd, er det ikke nødvendig med videre behandling av planforslaget etter forskriftens bestemmelser. Forskriften omfatter ikke andre deler av kommuneplanen enn arealdelen. Samtidig er det vanlig at både samfunnsdelen og arealdelen omfattes av en kommuneplanrevisjon. I slike situasjoner kan det være ønskelig fra kommunens side at spesielt planprogrammet også omfatter samfunnsdelen. Det finnes allerede flere eksempler på kommuner som har valgt en slik løsning. Dersom kommunene ønsker å legge opp til planprosesser der planprogrammet omfatter både arealdelen og samfunnsdelen av kommuneplanen er forskriften ikke til hinder for dette. Kommunedelplaner omfattes av forskriften dersom planen angir områder for utbyggingsformål, jf plan- og bygningsloven Dette kan være planer for en avgrenset del av kommunen eller planer for bestemte virksomheter slik som veg- og jernbaneplaner, golfbaner, utvinning av masser og lignende. Tematiske kommunedelplaner uten bestemmelser om arealbruk omfattes ikke av forskriften. Miljøverndepartementet har utarbeidet en egen veileder som omhandler innpassing av forskriften i planlegging etter plan- og bygningsloven. 5

7 Reglene for behandling av enkeltsaker Generelt er kommuneplanens arealdel grunnlag for behandling og avgjørelse av en rekke tiltak både i byggeområder, LNF-områder og i andre områder, der det ikke er stilt krav om reguleringsplan eller bebyggelsesplan i arealdelen eller etter pbl. 23 nr. 1 (krav om reguleringsplan for større tiltak). Spesielt er det vanlig å bruke kommuneplanens arealdel som grunnlag for utbygging i LNF-områder der det i bestemmelse etter 20-4 andre ledd bokstav c er åpnet for spredt utbygging. Generelt kan det ikke gjennomføres tiltak som er i strid med planens arealformål eller bestemmelser eller som på annen måte vesentlig kan vanskeliggjøre gjennomføringen av planen. Kategorier, bestemmelser Kommuneplanens arealdel består normalt av plankart med tilhørende bestemmelser og planbeskrivelse. Plankartet viser de arealbrukskategoriene som benyttes og fastlegges i planen. Bestemmelsene utfyller og utdyper den fastlagte arealbruken. Plankartet og bestemmelsene utgjør til sammen den juridisk bindende delen av kommuneplanens arealdel. Med planen kan det også følge retningslinjer og / eller forklaring på hvordan kart og bestemmelser skal forstås og praktiseres. Dette kan være retningslinjer fra kommunestyret til kommunens øvrige organ om hvordan planen skal følges opp og gjennomføres (kommunens handlingsprogram). Det skal også foreligge en mer utførlig beskrivelse av hvilke vurderinger som har ført fram til den foreslåtte plan, og hvilke rammebetingelser planen bygger på. Dette skal foreligge i form av planforklaring og beskrivelse, samt dokumentasjon av uttalelser og saksfremstilling fram til og med endelig vedtak. For planforslag som omfattes av Forskrift om konsekvensutredninger skal virkningene av forslaget dokumenteres i tråd med kravene i forskriften og på bakgrunn av fastsatt planprogram. Plankartet skal vise hovedtrekkene i arealbruken. Alle områdene skal angis med arealbruksformål. Det må gå klart fram av fargelagt plankart med tegnforklaring og tilhørende bestemmelser hvilke arealbruksformål områdene er avsatt til. Arealdelen har som hovedregel rettsvirkning. Planområdet kan likevel inneholde områder som er unntatt fra slik virkning. Det må i så fall angis på plankartet og vedtas særskilt. Eksempel på slike er: Områder som er regulert fra før, og der reguleringsplanen fortsatt skal gjelde. Områder som omfattes av vedtak etter f. eks. vernelovgivningen. Områder hvor kommunen for tiden ikke ser behov for eller ønsker å fastlegge arealbruken. Områder hvor fastlagt / vedtatt arealbruk skal ha utsatt iverksetting, jf. pbl andre ledd bokstav h. Utformingen av planen med bruk av arealbruksformål og bestemmelser avgjør hvilke restriksjoner og krav som settes opp. Det er i plan- og bygningsloven forutsatt at arealdelen skal ha en overordnet og grovmasket karakter. Det er likevel et visst spillerom for hvor langt kommunen kan gå i å detaljere en slik plan og i å binde opp forskjellige forhold med rettsvirkning. Kommuneplanen bør legges opp slik at temavalg, detaljering og planprosess får et håndterlig omfang ut fra de behov som foreligger og kommunens ressurser. Unødige detaljer på dette plannivået vil lett øke antall konflikter og svekke muligheten for å få fram hovedprioriteringer, langsiktige strategier og eventuelle utvalg av nødvendige og mer kortsiktige endrings- og gjennomføringsbehov. 6

8 Det er derfor grunn til å overveie nøye hva som kan, bør eller av formelle grunner må tas i senere faser, slik at arealdelen i første omgang kan nyttes som grunnlag og som strategi- og programdokument. Hensynet til framdrift i planarbeidet tilsier også at planarbeidet får en overveid avgrensning. Der hvor arealdelen gir tilstrekkelig avklaring på de overordnede arealbruksspørsmålene, vil den sammen med de alminnelige bestemmelsene i plan- og bygningslovens byggesaksdel og sektorlovene i mange situasjoner gi et grunnlag for godkjenning av enkelttiltak. Det betinger en forsvarlig planavklaring av de ulike interesser og forhold, herunder i forhold til fylkeskommunen, sektormyndighetene, berørte grunneiere og andre private. Planen bør utformes slik at kommunen unngår unødige omganger med ny planlegging for å kunne gjennomføre byggetiltak. Det vil likevel være nødvendig å vurdere hver enkelt byggesak individuelt, for å fastslå om kommunen kan eller bør gå rett fra arealdel til byggetillatelse. Det faste utvalget for plansaker kan etter pbl. 7 gjøre unntak fra planen når det foreligger overvekt av «særlige grunner» som taler for at dispensasjon kan gis. Arbeider og tiltak i strid med planen kan følges opp etter sanksjonsbestemmelsene i plan- og bygningsloven. Det gjelder også ny arealbruk i strid med planen som klart fanges opp av sanksjonsbestemmelsene i pbl. kap. XIX Ulovlig byggearbeid mv. Kommuneplanens arealdel har visse begrensninger i adgangen til å fastlegge forholdet mellom forskjellige arealformål og interesser. Det gjelder spesielt forholdet mellom landbruk, naturvern og friluftsliv i LNF-kategorien. Det er likevel viktig å la temadelen av planen omhandle alle relevante arealbruksspørsmål, eksempelvis landbrukets arealsituasjon og behov, slik at programdelen av planen kan virke samordnende internt i kommunen og mellom kommunen og sektorene og fylkeskommunen. Slik temaomtale er også viktig som grunnlag for videre oppfølging f. eks. gjennom mer detaljert planlegging. Arealbrukskategorier Arealdelen av kommuneplan - første ledd «Arealdelen skal i nødvendig utstrekning angi: 1. Byggeområder. 2. Landbruks-, natur- og friluftsområder. 3. Områder for råstoffutvinning. 4. Andre områder som er båndlagt eller skal båndlegges for nærmere angitte formål i medhold av denne eller andre lover og områder for Forsvaret. 5. Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag, herunder ferdsel-, fiske-, akvakultur-, natur- og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon med en eller flere av de nevnte brukskategorier. 6. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet.» Arealdelen kan for landområder bare angi en av arealbrukskategoriene innenfor det samme området. Det er ikke adgang til å kombinere kategoriene. Områder i sjø og vassdrag kan kombineres, jf. nr. 5. Innenfor nr. 1. Byggeområde kan det benyttes underformål, f.eks. med utgangspunkt i pbl. 25 Reguleringsformål, første ledd nr. 1, 3, 4, 6 (Bare de deler av nr. 6 som gjelder byggeområde, dvs. for bevaringsområder bare eksisterende bebyggelse.) og 7. Det gir muligheter for å detaljere arealdisponeringen. Også under pbl første ledd nr. 3, 4, 5 og 6 må hovedkategorien spesifiseres nærmere f.eks. etter type råstoffutvinning, båndleggingstiltak, bruk og vern av sjø og vassdrag eller kommunikasjonsanlegg. Noen formål må fastlegges endelig i reguleringsplan. Hvilke formål dette gjelder går fram av omtalen av de enkelte arealbrukskategorier. (For mer utfyllende opplysninger vises til Veilederen) 7

9 8

10 Planoversikt for Tranøy Kommunedelplaner - Anleggsplan for idretts- og friluftsliv , Kst. sak 66/07 den Strategisk næringsplan , Kst. sak 19/07 den Kommunedelplan veg (herunder trafikksikkerhetsdel), Kst. sak 06/06 den Kommunedelplan avløp, sept Kommunedelplan for kyst og sjøområder , Kst. sak 11/01 den Kommunedelplan vann, gammel plan 1994 Interkommunale planer - Aksjonsprogrammet for Midt Troms Reguleringsplaner/ bebyggelsesplaner - Reguleringsplan for Brennlia boligfelt i Vangsvik, under utarbeidelse - Reguleringsplan for Tranøybotn Camping, Kst. sak 34/07 den Reguleringsplan for hytteområde ved Stempelvannet gnr/bnr 21/16, Kst. sak 20/07 den Reguleringsplan for Soffibakken (Rødsand skole) gnr 38 bnr 42, Kst. sak 10/07 den Bebyggelsesplan for del av gnr 43 bnr 170, Senjehesten, Kst. sak 74/06 den.06 - Reguleringsplan for del av gnr 43 bnr 170, Senjehesten, Kst. sak 16/05 den Reguleringsplan for Vassvik gnr 17 bnr 1 og 7, Kst. sak 30/05 den Reguleringsplan for eiendommen Elvebakken gnr 18 bnr 34, Kst. sak 58/04 den Reguleringsplan ved Sørlivannet gnr 27 bnr 24, Kst 59/04 den Reguleringsplan for Skrolsvik industriområde, Kst. sak 49/04 den Reguleringsplan for Rødbergholtet hyttefelt gnr 11 bnr 18, Kst. sak 47/04 den Reguleringsplan for Rødsand havn, Kst. sak 28/04 den Reguleringsplan for parsell av gnr 43 bnr 11 (Tjukkskogvika), Kst. sak 35/02 den Reguleringsplan for parsell av gnr 16 bnr 6, Kst. sak 16/02 den med reguleringsendring vedtatt komite tnm sak 82/04 den Reguleringsplan for gnr 43 bnr 135 Skrolsvik, Kst. sak 18/01 den Reguleringsplan for Bakken hyttegrend gnr 11 bnr 11, Kst.sak Reguleringsplan for Fergeleie i Skrolsvik, Kst. sak /97 den med reguleringsendring gnr 43 bnr 130, Kst. sak 34/02 den Reguleringsplan for Senjehesten gnr. 43, Bnr 2, 3, 8, 25 mfl., Kst. sak /96 den Reguleringsplan for Solli boligfelt Holmen gnr 34 bnr 3,4,6,30,70 og 71, Kst. sak 29/96 den Reguleringsplan Sammenbindingsvei Brennlia boligfelt og Fv 225 ved Vikstranda skole, Kst. sak 31/95 den Reguleringsplan for Vangsvik Sentrum, Kst. sak 10/91 den med senere endringer - Reguleringsplan for Brennlia boligfelt, Vangsvik kst sak 14/90 den med endringer vedtatt Kst sak 24/96 den og komite for tnm sak 35/03 den Reguleringsplan for Oppdrettsanlegg Rubbestad, Kst. sak 404/87 den Reguleringsplan for Stonglandseidet øst, Bygningsrådets vedtak sak 85/85 den Reguleringsplan for boligområde på Rødsand, Kst. sak Reguleringsplan for boligområde på Vesterfjell, Kst. sak 126/80 den Reguleringsplan for Stonglandseidet, Kst. sak 56/78 den med 9

11 reguleringsendring Kst. sak 08/81 den og komite for tmn sak 61/98 den Reguleringsplan for Industri- og boligområde i Solli, Kst. sak 54/78 den Reguleringsplan Brennlia Prosjekt - Kartlegging av biologisk mangfold i ytre Midt Troms, våren

12 Planoversikt for Torsken Kommunedelplan for kyst og sjøområder , egengodkj sak 038/99 Gammel plan: Nedslagsområde for drikkevannskildene. Mai Det finnes også en del temakart fra 70- og 80-tallet, men disse er sannsynligvis oppdatert senere (digitale registreringer). Reguleringsplaner: Gryllefjord, stadfestet av dep. (en god del senere endringer) Reguleringsendringer: - Gryllefjord sentrum, jfr. sak 82/86 den (fergeleiet/molo). - Havneområdet, jfr. sak 84/88 den (v/ Fryseriet). - Havneområdet, jfr. sak 35/02 den (v/ Fryseriet). Torsken gård, stadfestet av dep. (en del senere ensringer) Reguleringsendringer: - Campingplass, jfr. sak 86/86 den Fiskebruket, jfr. sak 20/87 den Barnehage, jfr. sak 67/89 den Elvejorda, jfr. sak 41/91 den Kaldfarnes, jfr. sak 4/01 den (havbruksområde). Sifjord, jfr. sak 42/91 den Reguleringsendringer: - Friområde, sak 058/04 den Medby, jfr. sak den Grunnfarnes, jfr. sak 19/94 den Vikan, jfr. sak 43/06 den Trafikksikkerhetsplan (Revidert handlingsprogram til behandling i kommunestyret des. 2007). Sentrumsplan for Gryllefjord. - herunder tiltak i forbindelse med Nasjonal turistveg. Kommunedelplan for Idrett og friluftsliv - arealbehov Kommunedelplan for kompetanseutvikling - ingen spesielle arealbehov direkte av planen Nasjonal transportplan - Internvegen i Torsken: tunnelpåhugg i Gryllefjordbotn, veifylling over Gryllefjordbotn, tunnelpåhugg i Osteren og i Sifjordbotn med evt. veiomlegging av fylkesveg (deponi av masser?) forutsettes regulert. Reguleringsplaner er under utarbeiding. Arealer avsettes. Nasjonal turistveg - Gryllefjord, diverse tiltak innenfor byggeområdet (regulert område) - Spira utsiktspunkt, tiltaket er utenfor byggeområdet og avsettes i arealplanen - Ballesvikskaret, tiltaket avsettes i arealplanen 11

13 Planoversikt for Berg kommune Kommunedelplan for kyst og sjøområder , egengodkjent (omfatter alle områder på land utenom nedslagsområder for drikkevannskildene). Gammel plan: Nedslagsområde for drikkevannskildene. Mai Det finnes også en del temakart fra 70- og 80-tallet, men disse er sannsynligvis oppdatert senere (nå som digitale registreringer). Kommunedelplan internveg i Berg, sak 73/97 den Reguleringsplaner: Kjæsvika boligfelt, Skaland, stadfestet av MD, Ytre Skaland, stadfestet av MD, Skaland Grafitverk, sak 37/87, den Finnsæter, sak 68/88 den Senjahopen industriområde, sak 32/93, den Senjahopen boligfelt, sak 51/95, den Bjorvika boligfelt, Mefjordvær, sak 24/97, den Reguleringsplan for internveien (Senjahopen), sak 10/99 den Reguleringsplan for internveien (Ersfjord), sak 123/99 den Ersfjord Havn, sak 73/01 den Svandalen, sak 36/01, den Adkomst til forsvarets tunnel til Innhesten, sak 21/02 den Hamn, sak 30/02, den Akvafarm, Bergsbotn, sak 31/02, den Senjahopen gang og sykkelvei, sak 5/05 den Tungeneset oppholds- og utsiktspunkt, sak 40/05 den Trælen vest industriområde, sak 17/06 den Skanckestøa, Mefjordvær, sak 137/07 den Strategisk Nærings- og utviklingsplan, kst Prosjektplan: God, nær og raus, febr Trafikksikkerhetsplan, Berg kommune ( ), vedtatt den , sak 24/04. Smittevernplan, Berg kommune, vedtatt den Kommunedelplan for Idrett og friluftsliv, sist rullert av formannskapet sak 6/08 den Nasjonal transportplan, - Rassikringsplan (2000) - Trafikksikkerhetsplan ( ) - Handlingsprogram fylkesvegplan ( ) Nasjonal turistveg, - Hamn - Senjatrollet - Krokelvvannet (Stormoa) 12

14 - Bergsbotn (Botndalen) - Bøvær - Steinfjord - Ersfjord - Mefjordvær - Mefjordbotn Landbruksplan for Berg kommune: Jordvegen til bosetning, vedtatt den Tiltaksplan for skogbruket (utkast), Berg kommune ( ). 13

15 Kommunenes utfordringer Alle tre kommunene har betydelige utfordringer med dramatisk nedgang i folketallet over tid. Det er et overordnet politisk mål at denne utviklingen skal snus. I praksis betyr dette at man må ta i bruk andre virkemidler enn hva man har gjort over tid. Dette ettersom de virkemidler som man har hatt fokus på ikke har fått den ønskede effekt for eksempel med hensyn til befolkningsutviklingen. Nytt fokus kan ha utgangspunkt i følgende tre strategier/temaer: Næringsliv og næringsutvikling Kompetansebehov og kompetanseutvikling Organisasjonsutvikling, herunder tiltak av betydning for ulike infrastrukturer Ovennevnte temaer vil så kunne synliggjøres gjennom arealdisponeringer som underbygger bruk av virkemidler i tråd med disse. Visjon Her bør formuleres en overordnet visjon som kan bli en ledestjerne for å snu den negative befolkningsutviklingen. Å bruke navnet Senja i visjonen, også som en merkevare, kan være av betydning. Eksempler: Vi vil ha flere Senjaværinger Vi har plass til flere, både Senja-væringer og andre Senja eventyrøya med plass til flere Senja i våre hjerter.. Temaet bør være gjenstand for debatt både blant folk flest og i politiske fora. Vi tar gjerne imot innspill om dette. Næringsliv og næringsutvikling Generelt. Senja-regionen fortoner seg som den mest spennende regionen i landet med tanke på framtidige muligheter for næringsutvikling. Senja er utrolig rik på naturgitte fortrinn for næringsutvikling. Her nevnes følgende temaer: Framtidens fiskerier og havbruk Utenfor Senja finnes rike fiskeforekomster. I en tid med økning av temperaturen i havet kan dette medføre en optimalisering av torskens gyteforhold utenfor Senja. Dermed kan torskefiskeriene utenfor Senja etter hvert få et større fokus på bekostning av det tradisjonsrike Lofot-fisket. Senjas opprevne kystlinje og beliggenhet gir nær optimale forhold for oppdrett av fisk, både laks, torsk og andre fiskeslag. Rent vann og gunstige temperaturforhold gir 14

16 grunnlag også for landbaserte aktiviteter. Ilandført kvantum av villfanget fisk, og produksjon ved mottaksanlegg på Senja som følge av havbruksaktiviteter, er betydelig i nasjonal sammenheng. Nye forskningsaktiviteter og nye strategier fra statlige myndigheter med tanke på ferskvaremarkedet og fangsbasert havbruk, kan gi nye muligheter for økt lønnsomhet og jevn sysselsetting. Utnytting av fiskeavfall til bl.a. farmasøytisk industri og bruk av ny teknologi, vil bety høyere produktkvalitet og bedre utnytting av alt fiskeråstoff. I vintersesongen finnes et betydelig antall med fremmedfiskere i fiskeværene på Senja. Den betydningen disse har for ilandført kvantum, tilsier at det bør utvikles og dimensjoneres serviceanlegg for denne delen av fiskeflåten. Senja som reisemål Senja har et enormt potensial som reisemål. Man snakker om det nye Lofoten. Utfordringen vil være å dimensjonere reiselivsanlegg og organisering av aktiviteter slik at potensialet utnyttes optimalt, også sett i sammenheng med hva som kan være et ønsket nivå på denne aktiviteten. Med i betraktningen må også tas med andre reiselivsanlegg som etableres utenfor disse tre kommunene, herunder Myrefjell i Målselv og Torskelandsbyen i Lenvik. Som en del av infrastrukturen av betydning for reiselivet vil være fergeforbindelsene til Senja, herunder The whale route mellom Gryllefjord og Andenes, Malangsforbindelsen mellom Sommarøy og Botnhamn og Øylandsruta mellom Harstad og Skrolsvik. Senja som reisemål har et mangfold av naturbaserte aktiviteter å by på. Naturopplevelser i alle varianter fra fjære til fjell og på sjøen kan man få del i. Turistfiske til havs med havgående fiskefartøyer eller i småbåter i fjordene med garantert fangst samt opplevelsesturer i tilrettelagt eller uberørt natur kan nevnes. Det samme gjelder muligheten for friluftsliv i båt. Det er flere områder som er avsatt med ulike verneinteresser som nasjonalpark, landskapsvernområder og naturreservater. Selv været kan være en attraksjon i seg selv. Også for de som bare er veifarende vil Senja by på opplevelser. Her nevnes ikke minst vegstrekningen mellom Gryllefjord og Botnhamn langs riksveg 86/862 som er utpekt til en av landets nasjonale turistveger hvor Statens vegvesen medvirker til å legge til rette 15 spesielle tiltak langs denne vegstrekningen med utpekte avstikkere. Stoppepunkter med muligheter for parkering er en del av dette. Senjas beliggenhet gjør den også interessant i et nordområdeperspektiv med et voksende potensiale på Nord-kalotten og i Nordvest-Russland som framtidige viktige markedssegmenter i tillegg til det tradisjonelt betraktede nasjonale og europeiske markedet for øvrig. Aktivitetene rundt et mulig OL i 2018 åpner også mulighetene for koblinger til Tromsø som en viktig destinasjon ved siden av det nærmarkedet som Tromsø i seg selv representerer. For øvrig kan Senja som reisemål beskrives som en del av hele regionens reiselivsdestinasjon og som strekker seg helt inn til svenskegrensen. Landbruk og reindrift Yttersida av Senja har begrensede muligheter for landbruk i noe stort omfang. Det finnes riktignok noe beiteland for husdyr eller arealer til fôrhøsting, men utenom noen få enheter, vil det meste av landbruksarealene bare kunne betraktes som tilleggsarealer. I begrenset omfang kan noe av skogen drives. På innersida av Senja er det imidlertid mer drivverdige arealer, 15

17 både for husdyrhold og skogsdrift. Reindrifta på Senja er en tradisjonell virksomhet som er organisert i to områder, der hvert område kan drive inntil 600 dyr. Bergverk Senja er blitt til under geologiske perioder som har gitt grunnlag for at man her i årtider har tradisjoner innenfor bergverk. De mest kjente er Senjen Nikkelverk som var i drift årene og grafitverket på Skaland som har vært i drift siden 30-tallet og som i 2007 tok i bruk et nytt gruveområde i Trælen. Det er i det siste gjort nye undersøkelser om nikkelforekomstene i Hamn-området kan være drivverdige. Om et par års tid vil man ha svar på om det vil være aktuelt med oppstart av ny drift på disse forekomstene. Troms II Utenfor kysten av Nord-Norge åpnes etter hvert nye områder for undersøkelser etter olje og gass. Et av disse områdene er Troms II utenfor Senja. Foruten avklaringer i forhold til fiskeriene og miljø, vil en oljevirksomhet utenfor Senja kunne få stor betydning i regionen. Etableringen av Senja Petroleumsforening er gjort for å gjøre regionen bedre i stand til å kunne ivareta regionens interesser i forhold til å få del i denne aktiviteten slik at det også kan komme vår region til gode. Privat tjenesteyting I tillegg til næringsmessige basisaktiviteter som nevnt ovenfor, vil det også kunne utvikles ringvirkninger av ulike slag. Privat tjenesteyting vil virke som olje i samfunnsmaskineriet, både for å utvikle et variert tjenestetilbud til befolkningen så vel som spisskompetanse for lokalt og regionalt næringsliv og offentlig tjenesteyting. Slik kan man både utvikle et nett av underleverandører som basisaktivitetenes produksjon trenger, eller spisskompetanse som vil være av betydning for å få omsatt de produkter som produseres om så ut i et globalt marked. Da kan man få etablert interessante kompetansearbeidsplasser som både ut fra en motivasjon om å få brukt ens kompetanse eller å få anledning til å få utviklet markedskompetansen for eksempel gjennom studiereiser, kan ha vesentlig betydning for rekruttering. Energi Framtidig energiforsyning forutsettes først og fremst å gjøres gjennom fornybare energikilder. Småkraftverk og vindkraft kan supplere eksisterende kraftverk i tillegg til energiproduksjonen som foregår ellers i regionen. Næringsutvikling og kompetanse Utvikling av ovennevnte næringsaktiviteter vil i betydelig utstrekning avhenge av at det også skjer en kompetanseutvikling blant innbyggere og næringsaktører i kommunene. Dermed vil man være i stand til å håndtere de nye oppgavene ved siden av å kunne utvikle videre de oppgavene som man tradisjonelt har gjennomført. I dette bildet er forskning også et viktig tema. Men særlig vil næringslivets eget fokus på framtidig kompetansebehov være viktig, 16

18 enten innenfor den enkelte bedrift eller i et samspill bedriftene imellom, evt. i samarbeid med det offentlige. Aktiviteter som kartlegging av nåværende kompetanse og framtidige kompetansebehov i bedriften, etterspørring etter tiltak, planlegging og gjennomføring av tiltak må iverksettes. Næringsutvikling og organisering. Kommunene vil kunne opptre som viktige katalysatorer for utvikling av næringslivet. Dette bør skje gjennom et offentlig virkemiddelapparat som bidrar til å gjøre kommunene utviklingsorientert slik at de med rette kan kalles for utviklingskommuner, gjerne gjennom interkommunalt samarbeid (Næringsforum og aksjonsprogrammet for Midt-Troms). Skal man likevel få til tyngde i utviklingen, er det også aktuelt å sørge for å tiltrekke seg kapital ut over hva offentlige tilskuddordninger kan bidra med. Å invitere investorer til å medvirke i lokalt næringssliv, kan vise seg å bli en viktig strategi for næringsutvikling. Næringsutvikling og arealdisponering. Dersom ovennevnte muligheter skal kunne utnyttes, vil det være et klart behov for å sikre arealer til ulike utbyggingsformål, herunder næringsformål, boligformål og fritidsbebyggelse samt ulike former for ferdsels- og friluftsaktiviteter. Omfanget av dette vil likevel være avhengig av hva det legges opp til innenfor andre temaer. Kompetansebehov og kompetanseutvikling Generelt. De tre kommunene har en felles utfordring ved at ingen av disse har videregående skoler. Dette betyr at samtlige elever bortsett fra de som bor rimelig sentrumsnært til Finnsnesområdet, må reise bort for å gå på videregående opplæring. Samme forhold ligger til grunn for at mange voksne som i tilknytning til reform 94 (født i 1978 eller før) ikke har benyttet seg av retten til videregående opplæring. I tillegg til avstandsproblematikken, kan en ikke se bort fra at dette også har hatt sammenheng med en oppfatning om at man tradisjonelt ikke hadde bruk for opplæring for eksempel for å kunne delta i fiskeriene og i fiskeindustrien, da dette var noe som man kunne eller lærte gjennom å utøve yrket. I framtida vil betydningen av kompetanse og systematisk dokumentasjon av hvordan kompetanse sikres i produksjon og utviklingen av varer og tjenester bli større, både av markedsmessige, miljømessige og sikkerhetsmessige hensyn. Å beherske digitale ferdigheter er også et vesentlig moment. Tilpasset opplæring Opplæringsloven og læreplanene for grunnopplæringen (grunnskolen og videregående opplæring) har gjennom kunnskapsløftet fått et særlig fokus på tilpasset opplæring. Foruten å ta hensyn til individuelle forutsetninger og interesser samt tilpasset deltakelse (delt og 17

19 differensiert ansvar for læring), antas at kunnskaper om de lokale og regionale forhold, utfordringer og muligheter vil ha umåtelig stor betydning for om den lokale ungdommen i framtiden vil velge utdanningsveier og kunnskapsfordypinger som gjør at man kan realisere seg selv i lokalsamfunnet, i regionen, eller av betydning for disse. Erfaringer viser at vi sannsynligvis her har et stort uutnyttet potensiale for kunnskapsoppbygging. Det bør derfor være en prioritert oppgave å legge til rette for og iverksette kunnskapsproduksjoner der vi tar utgangspunkt i lokale og regionale naturgitte fortrinn, ressurser og utfordringer og muligheter for en framtidig bærekraftig utvikling i regionen som en del av nordområdesatsinga. Senja som læringsarena Senja har til alle tider bydd på utrolige læringsmuligheter. Kampen for tilværelsen og med elementene har gitt kunnskaper til i første omgang å høste av det naturen har hatt å gi for føden ved siden av evnen til å kunne ta seg fram til vanns og til lands. Sammen med den teknologiske utviklingen, har Senjaværingene med sin kulturelle ballast lært seg å ta i bruk de muligheter som har bydd seg, selv om det til tider har medført betydelige omstillinger og samfunnsendringer, som for eksempel da motoren etter hvert ble vanlig i fiskebåtene og da veiutbyggingen etter hvert førte til at sjøvegen ble avløst som kommunikasjonsåre til fordel for buss- og godstransport på land. På tilsvarende måte som ved tidligere utviklingstrekk, vil det også i framtiden bli påvist sammenheng med kompetanseutvikling. Ettersom utviklingen synes å være aksellererende, vil det være et poeng å se nærmere på hvordan oppfølging av kompetansebehov og forskning kan bidra til å skape det arbeidsmarkedet og den næringsutviklingen som Senjas potensiale skulle tilsi, slik at dette gagner rekrutteringen til våre lokalsamfunn og dermed bidrar til at de blir mer levedyktige i framtiden. En kompetansestrategi der livslang læring kobles nært opp til utviklingsstrategier i nærings- og samfunnslivet, med fokus på framtidige utfordringer og muligheter, bør absolutt medvirke til at arbeidstakere og gründere finner våre kommuner attraktive for at den enkelte skal få realisert seg selv og ellers medvirke aktivt i samfunnsutviklinga. Og med det mangfoldet som vi har på Senja i så måte, tilsier dette at vi er utrolig heldige som har Senja som læringsarena. Næringslivets framtidige kompetansebehov Generelt vil næringslivet ha behov for kompetanse i framtiden av flere årsaker. For det første må man kompensere kompetanse som går ut ved at folk slutter i jobber eller sin virksomhet eller ved at personale går over i pensjonistenes rekker. For det andre vil man måtte tilpasse seg til krav fra myndigheter og internasjonalt regelverk, og for det tredje vil man måtte innrette seg i større grad til utvikling av ny teknologi og ferdigheter knyttet til markedet, også det utenlandske markedet. Og for det fjerde trengs ny kompetanse for å kunne mestre nye utfordringer, både i forhold til å ta i bruk nye ressurser eller utnytte ressursene bedre, samt å organisere seg innenfor næringslivet på nye måter, herunder spesialisering og etablering av ulike former for nettverk. Eksempler på det siste kan være utfordringer i tilknytning til fangsbasert havbruk og organisering av lønnsomme enheter innenfor skogsdrift. I et rekrutteringsperspektiv vil det være umåtelig viktig at man innenfor næringslivet utvikler kompetanse på å analysere framtidig kompetansebehov samt å utvikle og/eller etterspørre relevant kompetanse i framtida. 18

20 Lærende organisasjoner En lærende organisasjon er en organisasjon som er god til å skape, tilegne seg og overføre/formidle kunnskap, og til å forandre sin atferd slik at den reflekterer ny kunnskap og innsikt. Både kommuner og bedrifter som tar mål av seg å mestre fremtidige utfordringer, bør også ta mål av seg om å definere seg som lærende organisasjoner. Evnen til å definere framtidig kompetansebehov vil være en del av grunnlaget for dette. Men en lærende organisasjon deler (formidler) gjerne kunnskap med andre organisasjoner til gjensidig kompetanseoppbygging og vekst. Dette både av betydning for sin egen del så vel som av betydning for nettverket med andre bedrifter, herunder underleverandører eller spesielle oppdragstakere. Livslang læring Livslang læring omfatter opplæring på alle nivåer, formell og uformell læring og realkompetanse tilegnet i arbeids- og samfunnsliv. Livslang læring må være i fokus for den enkeltes læring heller enn systemer, institusjoner og tradisjonell undervisning. Prosjektarbeid, samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv, ansvar for egen læring og utvikling av nye læringsmetoder legger grunnlaget for livslang læring for den enkelte. Et kompetansesamfunn må legge vekt på den enkeltes evne til og ønske om å tilegne seg, fornye og anvende kunnskap. Gode læringserfaringer i ung alder er det beste grunnlaget for motivasjon til videre læring. Livslang læring forutsetter fleksible og brukertilpassede opplæringstilbud på alle utdanningsnivåer og gode koblinger mellom læring og arbeid. Som nevnt tidligere har de tre kommunene en felles utfordring her, ved at ingen for eksempel har videregående opplæringstilbud. Det bør derfor være et mål å finne fram til gode tilrettelegginger som i nært samarbeid med lokalt næringsliv og virksomheter med privat og offentlig tjenesteyting kan legge til rette for livslang læring. Bruk av digitale hjelpemidler vil være en del av dette. Forskning Forskning er avgjørende for at Norge skal være et kunnskapsbasert og innovativt samfunn. Både kultur, næring og velferd er avhengig av utvikling og anvendelse av forskning. Forskning utfordrer etablerte oppfatninger og er nødvendig for å kunne ta stilling til nye fenomener. Dessuten er forskning en forutsetning for en åpen og kritisk samfunnsdebatt og den bidrar til at vi forstår oss selv og våre omgivelser bedre. Ny kunnskap er en drivkraft for fremtidig verdiskaping og innovasjon. Forskning styrker næringslivets konkurranseevne og er en kilde til økonomisk vekst. Forskningsbasert kunnskap får stadig større betydning for å møte velferdssamfunnets utfordringer på områder som helse, arbeidsliv og miljø. Dette er sammenhenger som også angår oss på Senja. Både innenfor miljø, marin og geologisk sektor er det gjort forskningsoppdrag av betydning for framtidas næringsutvikling. Kompetanse og næringsutvikling Ved siden av at den enkelte virksomhet har sin egen kompetansebase for sine aktiviteter, er det også nødvendig å kunne utvikle seg i tråd med samfunnsutviklinga for øvrig. Kompetanse på å kunne gjøre kvalitative analyser for endringene i kompetansebehov og kompetanse på å 19