Planmelding i forbindelse med Arealplanprosjektet for Tranøy, Torsken og Berg ( )

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Planmelding i forbindelse med Arealplanprosjektet for Tranøy, Torsken og Berg (2007-2008)"

Transkript

1 Versjon Planmelding i forbindelse med Arealplanprosjektet for Tranøy, Torsken og Berg ( ) 0

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Innledning Prinsipielt om arealplanlegging. Konsekvenser. Planoversikt for Tranøy kommune Planoversikt for Torsken kommune Planoversikt for Berg kommune Kommunenes utfordringer - Næringsliv og næringsutvikling - Kompetansebehov og kompetanseutvikling - Organisasjonsutvikling og infrastruktur Vedlegg 1: a) Spesifikke forhold for Tranøy kommune b) Tall for Tranøy kommune (SSB) Vedlegg 2: a) Spesifikke forhold for Torsken kommune b) Tall for Torsken kommune (SSB) Vedlegg 3: a) Spesifikke forhold for Berg kommune b) Tall for Berg kommune (SSB) 1

3 Innledning For å gi et best mulig grunnlag for å debattere forutsetninger og utfordringer for arealdisponeringer gjennom involvering ved samråd-, samarbeid- og samordningsaktivitetene etter plan- og bygningsloven, utarbeides en planmelding som legges opp felles for de tre kommunene. For nærmere spesifiserte temaer, vil det likevel være aktuelt å beskrive den enkelte kommunes egenart. Disse kommunespesifikke beskrivelsene, følger planmeldingen som egne vedlegg. Planmeldingen er ikke å betrakte som et obligatorisk dokument etter planog bygningsloven, men som et hjelpemiddel for å skape debatt. Foruten nøkkeltall for kommunene framstilt av Statistisk sentralbyrå, inneholder meldingen en oversikt over eksisterende arealplaner og andre planer som har betydning for arealplanleggingen. Videre skissereres kommunenes hovedutfordringer som kan synes å være mest aktuelle å legge til grunn for de politiske grep som man ønsker å gjøre i framtida. En del av disse grepene vil ha direkte eller indirekte med arealdisponering å gjøre. Hovedutfordringen vil ligge i å snu nedgangen i folketallet som kommunene har opplevd over tid. Å makte dette må vise seg ved løsninger i kommunenes boligpolitikk som fremmer vekst i folketallet. Herunder gjelder det å få etablert attraktive arbeidsplasser som også stimulerer boligbyggingen, eller lokalisere boligområder som har rimelig høy attraksjonsverdi av andre årsaker. Andre temaer som legges til grunn for debatt om framtidas utfordringer er: - Næringsliv og næringsutvikling - Kompetansebehov og kompetanseutvikling - Organisasjonsutvikling, herunder tiltak av betydning for ulike infrastrukturer. Men overordnet ovennevnte temaer, vil sannsynligvis være å gjøre våre kommuner attraktive i alle sammenhenger. Vi skulle gjerne hatt en visjon som favner så bredt og slående at alle føler den gode krafta i den. Senja som den merkevaren som navnet i seg selv innebærer, bør nærmest selvsagt være med i en slik visjon. Senja, den For arealplanprosjektet Bjørn Abelsen prosjektleder 2

4 Prinsipielt om arealplanlegging. Konsekvenser. Dette kapitlet er et utdrag av departementets veileder om temaet. Hele veilederen kan leses på Bestemmelsene om kommuneplanlegging er hjemlet i plan- og bygningsloven (pbl.) kap. VI. Kommuneplanens arealdel er en del av kommunens langsiktige planlegging. Den skal samordne viktige behov for vern og utbygging, slik at det blir lettere å utarbeide mer detaljerte planer og raskere fatte beslutninger i enkeltsaker i tråd med kommunale mål og nasjonal arealpolitikk. Etter plan- og bygningsloven er det i første rekke kommunene som gjennom planleggingen former det fysiske miljø. Derigjennom sikres kvalitet og muligheter for bygging og vern ut fra egenart og lokale forutsetninger. Det er videre den enkelte kommune som har ansvaret for å legge de organisatoriske forholdene til rette for den konkrete planleggingen etter loven. Men kommunen må i sin planlegging følge retningslinjer og mål som statlige organer og fylkeskommunen bringer inn i planprosessen. Det er opp til disse organene å sikre at nasjonale og viktige regionale hensyn til en hver tid kommer med i planvurderingene og blir ivaretatt. En effektiv planlegging forutsetter tidlig kontakt og et godt samspill, både med private lokale interesser og med statlige og fylkeskommunale organer under utarbeidingen av planene. Behovet for utbygging og vern vil endres over tid. Det samme kan gjelde prioriteringer i arealpolitikken og behovet for å se arealbruken i sammenheng med den øvrige planleggingen i kommunen. Kommunen må derfor løpende, og minst en gang i kommunestyreperioden, vurdere behovet for endringer i planen ut fra egne behov, og ut fra nasjonale eller viktige regionale retningslinjer. Plan- og bygningsloven gir kommunene selv mulighet for å ta stilling til hvor detaljert arealdelen skal utformes. Den detaljeringsgraden og de bindingene som velges har betydning for hva kommunen kan styre i senere enkeltsaker og hvor lang tid avklaring av byggesaker vil ta. Kommuneplanens arealdel i plansystemet Generelt Kommunalplanlegging «Kommunene skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. I hver kommune skal det utarbeides en kommuneplan. Planen skal inneholde en langsiktig og en kortsiktig del. Den langsiktige delen omfatter: - mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser. Den kortsiktige delen omfatter: - samordnet handlingsprogram for sektorenes virksomhet de nærmeste år. Kommuneplanleggingen skal bygge på de økonomiske og øvrige ressursmessige forutsetninger for gjennomføring. Det kan utarbeides arealplan og handlingsprogram for del av kommunen og behandlingsprogram for bestemte virksomhetsområder. Minst en gang i løpet av hver valgperiode skal kommunestyret vurdere kommuneplanen samlet, herunder om det er nødvendig å foreta endringer i den. Departementet skal føre tilsyn med at plikten til løpende kommuneplanlegging blir overholdt.» 3

5 Arealdelen inngår i kommuneplanens langsiktige del. Den skal ta utgangspunkt i kommuneplanens overordnede retningslinjer for den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklingen i kommunen. Arealdelen skal samtidig legges til grunn for og sikre gjennomføringen av de nasjonale og regionale retningslinjene for arealpolitikken. Det er kommunene selv som gjennom egengodkjenningsvedtak i utgangspunktet fatter arealplanvedtak. Forutsetningene er at vedtakene fattes innenfor rammene av nasjonal politikk og fylkesplan. Arealdelen er et virkemiddel for å sikre at arealbruken i kommunen bidrar til å nå de mål som blir vedtatt for kommunens utvikling. Arealdelen bør brukes som aktivt styringsredskap både til å vise områder der kommunen ønsker en spesiell planinnsats, og til å illustrere arealer som er viktige å forvalte på bestemte måter. Arealdelen skal i utgangspunktet utarbeides for hele kommunen. Arealdelen kan også utarbeides bare for deler av kommunens areal, og kalles da for geografiske kommunedelplaner. Slike delplaner bør omfatte de utfyllende bestemmelsene loven gir adgang til, og kan for eksempel gjelde for et tettsted, hytteområde, ervervsområde, kystsonen, fjellområde mv. Da kan arealdelen være et hensiktsmessig grunnlag for å gi tillatelser til gjennomføring av et tiltak. Det stilles i så fall vanligvis ikke krav om videre detaljplanlegging i form av reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Omfattende kommunedelplaner kan ha behov for hyppig oppdatering. Er kommuneplanens arealdel grovmasket, og ikke inneholder plankrav og andre bestemmelser om byggeforbud, kan den gi stor frihet for å gjennomføre tiltak i områder avsatt til utbygging. Utlegging til byggeområde uten nærmere spesifisering vil for eksempel også gi adgang til å bygge i 100-metersbeltet langs sjøen, jf. pbl Dersom kommunen ønsker mer styring i slike tilfeller, ved i større grad å binde opp arealbruken, kan den stille krav om reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Bestemmelsene i plan- og bygningsloven om arealbrukskategorier og bestemmelser i kommuneplanens arealdel er uttømmende. Plankartet med tilhørende bestemmelser må derfor referere til de aktuelle paragrafene i pbl. Kommuneplanens arealdel har rettsvirkning i den forstand at den enkelte grunneier ikke kan ta i bruk eller bebygge eller dele sin eiendom på annen måte enn den som er fastsatt i planen. Det kan ikke foretas ekspropriasjon direkte etter arealdelen. I tilfelle må ekspropriasjonshjemlene i oreigningsloven eller andre lover med egne ekspropriasjonshjemler nyttes. Kommuneplan i forhold til detaljplan Det er i plan- og bygningsloven forutsatt at arealdelen skal ha en overordnet og grovmasket karakter. Formålet med kommuneplanens arealdel er bant annet å sørge for at enkelttiltak planlegges og gjennomføres innenfor en helhetlig ramme. Andre plantyper kan vanskelig erstatte denne funksjonen. Viktige forskjeller mellom kommuneplanens arealdel og reguleringsplan: Kommuneplanens arealdel er en oversiktsplan, mens reguleringsplan er en mer detaljert plan. Kommuneplanens arealdel gir ikke ekspropriasjonsgrunnlag, reguleringsplan gir ekspropriasjonsgrunnlag. Kommunestyrets egengodkjenningsvedtak om arealdel til kommuneplan kan ikke påklages, reguleringsplanvedtak kan påklages. 4

6 Kommuneplanprosessen har mindre omfattende varslingsbestemmelser enn for reguleringsplan. Kommuneplanens arealdel gir ikke adgang til å stille direkte vilkår for utbygging og arealbruk i samme utstrekning som i reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser, f. eks. krav om gjennomføring av støytiltak som vilkår for byggetillatelse. Kommuneplanen har dels en noe annen og grovere inndeling av arealbrukskategorier, slik at en del formål bare sikres midlertidig i arealdelen, blant annet ved båndlegging som må følges opp med reguleringsplan. Dette gjelder blant annet visse bevarings- og verneformål, visse offentlige formål, rene landbruksområder og rene friluftsområder. Nye bestemmelser om konsekvensutredninger Ny forskrift om konsekvensutredninger ble fastsatt ved kongelig resolusjon av 1. april 2005 i medhold av lov av 24. september 2004 nr. 72 om endringer i plan- og bygningsloven (konsekvensutredninger). Forskriften trådte i kraft samme dag. Forskriftens virkeområde omfatter bl.a. kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål, jf. plan- og bygningsloven Forskriften innebærer at det Som ledd i varsel og kunngjøring av oppstart av planleggingen skal utarbeides et forslag til planprogram som etter høring fastsettes av planmyndigheten Ved utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn skal redegjøres for konsekvensene av planforslaget. Ved vedtak av plan skal det redegjøres for hensyntaken til konsekvensutredningen og vilkår for gjennomføring. Alle planarbeider knyttet til utarbeiding eller revisjon av kommuneplanens arealdel omfattes av forskriftens krav til utarbeiding og fastsettelse av planprogram. Selv om det på tidspunktet for varsel om oppstart av planarbeidet, jf. plan- og bygningsloven 20-5 første ledd, ikke foreligger konkrete forslag til nye utbyggingsområder, så unntar ikke dette planen fra bestemmelsene om planprogram. Dersom det ved utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn ikke er foreslått endringer i gjeldende plan som faller inn under forskriftens 8 tredje ledd, er det ikke nødvendig med videre behandling av planforslaget etter forskriftens bestemmelser. Forskriften omfatter ikke andre deler av kommuneplanen enn arealdelen. Samtidig er det vanlig at både samfunnsdelen og arealdelen omfattes av en kommuneplanrevisjon. I slike situasjoner kan det være ønskelig fra kommunens side at spesielt planprogrammet også omfatter samfunnsdelen. Det finnes allerede flere eksempler på kommuner som har valgt en slik løsning. Dersom kommunene ønsker å legge opp til planprosesser der planprogrammet omfatter både arealdelen og samfunnsdelen av kommuneplanen er forskriften ikke til hinder for dette. Kommunedelplaner omfattes av forskriften dersom planen angir områder for utbyggingsformål, jf plan- og bygningsloven Dette kan være planer for en avgrenset del av kommunen eller planer for bestemte virksomheter slik som veg- og jernbaneplaner, golfbaner, utvinning av masser og lignende. Tematiske kommunedelplaner uten bestemmelser om arealbruk omfattes ikke av forskriften. Miljøverndepartementet har utarbeidet en egen veileder som omhandler innpassing av forskriften i planlegging etter plan- og bygningsloven. 5

7 Reglene for behandling av enkeltsaker Generelt er kommuneplanens arealdel grunnlag for behandling og avgjørelse av en rekke tiltak både i byggeområder, LNF-områder og i andre områder, der det ikke er stilt krav om reguleringsplan eller bebyggelsesplan i arealdelen eller etter pbl. 23 nr. 1 (krav om reguleringsplan for større tiltak). Spesielt er det vanlig å bruke kommuneplanens arealdel som grunnlag for utbygging i LNF-områder der det i bestemmelse etter 20-4 andre ledd bokstav c er åpnet for spredt utbygging. Generelt kan det ikke gjennomføres tiltak som er i strid med planens arealformål eller bestemmelser eller som på annen måte vesentlig kan vanskeliggjøre gjennomføringen av planen. Kategorier, bestemmelser Kommuneplanens arealdel består normalt av plankart med tilhørende bestemmelser og planbeskrivelse. Plankartet viser de arealbrukskategoriene som benyttes og fastlegges i planen. Bestemmelsene utfyller og utdyper den fastlagte arealbruken. Plankartet og bestemmelsene utgjør til sammen den juridisk bindende delen av kommuneplanens arealdel. Med planen kan det også følge retningslinjer og / eller forklaring på hvordan kart og bestemmelser skal forstås og praktiseres. Dette kan være retningslinjer fra kommunestyret til kommunens øvrige organ om hvordan planen skal følges opp og gjennomføres (kommunens handlingsprogram). Det skal også foreligge en mer utførlig beskrivelse av hvilke vurderinger som har ført fram til den foreslåtte plan, og hvilke rammebetingelser planen bygger på. Dette skal foreligge i form av planforklaring og beskrivelse, samt dokumentasjon av uttalelser og saksfremstilling fram til og med endelig vedtak. For planforslag som omfattes av Forskrift om konsekvensutredninger skal virkningene av forslaget dokumenteres i tråd med kravene i forskriften og på bakgrunn av fastsatt planprogram. Plankartet skal vise hovedtrekkene i arealbruken. Alle områdene skal angis med arealbruksformål. Det må gå klart fram av fargelagt plankart med tegnforklaring og tilhørende bestemmelser hvilke arealbruksformål områdene er avsatt til. Arealdelen har som hovedregel rettsvirkning. Planområdet kan likevel inneholde områder som er unntatt fra slik virkning. Det må i så fall angis på plankartet og vedtas særskilt. Eksempel på slike er: Områder som er regulert fra før, og der reguleringsplanen fortsatt skal gjelde. Områder som omfattes av vedtak etter f. eks. vernelovgivningen. Områder hvor kommunen for tiden ikke ser behov for eller ønsker å fastlegge arealbruken. Områder hvor fastlagt / vedtatt arealbruk skal ha utsatt iverksetting, jf. pbl andre ledd bokstav h. Utformingen av planen med bruk av arealbruksformål og bestemmelser avgjør hvilke restriksjoner og krav som settes opp. Det er i plan- og bygningsloven forutsatt at arealdelen skal ha en overordnet og grovmasket karakter. Det er likevel et visst spillerom for hvor langt kommunen kan gå i å detaljere en slik plan og i å binde opp forskjellige forhold med rettsvirkning. Kommuneplanen bør legges opp slik at temavalg, detaljering og planprosess får et håndterlig omfang ut fra de behov som foreligger og kommunens ressurser. Unødige detaljer på dette plannivået vil lett øke antall konflikter og svekke muligheten for å få fram hovedprioriteringer, langsiktige strategier og eventuelle utvalg av nødvendige og mer kortsiktige endrings- og gjennomføringsbehov. 6

8 Det er derfor grunn til å overveie nøye hva som kan, bør eller av formelle grunner må tas i senere faser, slik at arealdelen i første omgang kan nyttes som grunnlag og som strategi- og programdokument. Hensynet til framdrift i planarbeidet tilsier også at planarbeidet får en overveid avgrensning. Der hvor arealdelen gir tilstrekkelig avklaring på de overordnede arealbruksspørsmålene, vil den sammen med de alminnelige bestemmelsene i plan- og bygningslovens byggesaksdel og sektorlovene i mange situasjoner gi et grunnlag for godkjenning av enkelttiltak. Det betinger en forsvarlig planavklaring av de ulike interesser og forhold, herunder i forhold til fylkeskommunen, sektormyndighetene, berørte grunneiere og andre private. Planen bør utformes slik at kommunen unngår unødige omganger med ny planlegging for å kunne gjennomføre byggetiltak. Det vil likevel være nødvendig å vurdere hver enkelt byggesak individuelt, for å fastslå om kommunen kan eller bør gå rett fra arealdel til byggetillatelse. Det faste utvalget for plansaker kan etter pbl. 7 gjøre unntak fra planen når det foreligger overvekt av «særlige grunner» som taler for at dispensasjon kan gis. Arbeider og tiltak i strid med planen kan følges opp etter sanksjonsbestemmelsene i plan- og bygningsloven. Det gjelder også ny arealbruk i strid med planen som klart fanges opp av sanksjonsbestemmelsene i pbl. kap. XIX Ulovlig byggearbeid mv. Kommuneplanens arealdel har visse begrensninger i adgangen til å fastlegge forholdet mellom forskjellige arealformål og interesser. Det gjelder spesielt forholdet mellom landbruk, naturvern og friluftsliv i LNF-kategorien. Det er likevel viktig å la temadelen av planen omhandle alle relevante arealbruksspørsmål, eksempelvis landbrukets arealsituasjon og behov, slik at programdelen av planen kan virke samordnende internt i kommunen og mellom kommunen og sektorene og fylkeskommunen. Slik temaomtale er også viktig som grunnlag for videre oppfølging f. eks. gjennom mer detaljert planlegging. Arealbrukskategorier Arealdelen av kommuneplan - første ledd «Arealdelen skal i nødvendig utstrekning angi: 1. Byggeområder. 2. Landbruks-, natur- og friluftsområder. 3. Områder for råstoffutvinning. 4. Andre områder som er båndlagt eller skal båndlegges for nærmere angitte formål i medhold av denne eller andre lover og områder for Forsvaret. 5. Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag, herunder ferdsel-, fiske-, akvakultur-, natur- og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon med en eller flere av de nevnte brukskategorier. 6. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet.» Arealdelen kan for landområder bare angi en av arealbrukskategoriene innenfor det samme området. Det er ikke adgang til å kombinere kategoriene. Områder i sjø og vassdrag kan kombineres, jf. nr. 5. Innenfor nr. 1. Byggeområde kan det benyttes underformål, f.eks. med utgangspunkt i pbl. 25 Reguleringsformål, første ledd nr. 1, 3, 4, 6 (Bare de deler av nr. 6 som gjelder byggeområde, dvs. for bevaringsområder bare eksisterende bebyggelse.) og 7. Det gir muligheter for å detaljere arealdisponeringen. Også under pbl første ledd nr. 3, 4, 5 og 6 må hovedkategorien spesifiseres nærmere f.eks. etter type råstoffutvinning, båndleggingstiltak, bruk og vern av sjø og vassdrag eller kommunikasjonsanlegg. Noen formål må fastlegges endelig i reguleringsplan. Hvilke formål dette gjelder går fram av omtalen av de enkelte arealbrukskategorier. (For mer utfyllende opplysninger vises til Veilederen) 7

9 8

10 Planoversikt for Tranøy Kommunedelplaner - Anleggsplan for idretts- og friluftsliv , Kst. sak 66/07 den Strategisk næringsplan , Kst. sak 19/07 den Kommunedelplan veg (herunder trafikksikkerhetsdel), Kst. sak 06/06 den Kommunedelplan avløp, sept Kommunedelplan for kyst og sjøområder , Kst. sak 11/01 den Kommunedelplan vann, gammel plan 1994 Interkommunale planer - Aksjonsprogrammet for Midt Troms Reguleringsplaner/ bebyggelsesplaner - Reguleringsplan for Brennlia boligfelt i Vangsvik, under utarbeidelse - Reguleringsplan for Tranøybotn Camping, Kst. sak 34/07 den Reguleringsplan for hytteområde ved Stempelvannet gnr/bnr 21/16, Kst. sak 20/07 den Reguleringsplan for Soffibakken (Rødsand skole) gnr 38 bnr 42, Kst. sak 10/07 den Bebyggelsesplan for del av gnr 43 bnr 170, Senjehesten, Kst. sak 74/06 den.06 - Reguleringsplan for del av gnr 43 bnr 170, Senjehesten, Kst. sak 16/05 den Reguleringsplan for Vassvik gnr 17 bnr 1 og 7, Kst. sak 30/05 den Reguleringsplan for eiendommen Elvebakken gnr 18 bnr 34, Kst. sak 58/04 den Reguleringsplan ved Sørlivannet gnr 27 bnr 24, Kst 59/04 den Reguleringsplan for Skrolsvik industriområde, Kst. sak 49/04 den Reguleringsplan for Rødbergholtet hyttefelt gnr 11 bnr 18, Kst. sak 47/04 den Reguleringsplan for Rødsand havn, Kst. sak 28/04 den Reguleringsplan for parsell av gnr 43 bnr 11 (Tjukkskogvika), Kst. sak 35/02 den Reguleringsplan for parsell av gnr 16 bnr 6, Kst. sak 16/02 den med reguleringsendring vedtatt komite tnm sak 82/04 den Reguleringsplan for gnr 43 bnr 135 Skrolsvik, Kst. sak 18/01 den Reguleringsplan for Bakken hyttegrend gnr 11 bnr 11, Kst.sak Reguleringsplan for Fergeleie i Skrolsvik, Kst. sak /97 den med reguleringsendring gnr 43 bnr 130, Kst. sak 34/02 den Reguleringsplan for Senjehesten gnr. 43, Bnr 2, 3, 8, 25 mfl., Kst. sak /96 den Reguleringsplan for Solli boligfelt Holmen gnr 34 bnr 3,4,6,30,70 og 71, Kst. sak 29/96 den Reguleringsplan Sammenbindingsvei Brennlia boligfelt og Fv 225 ved Vikstranda skole, Kst. sak 31/95 den Reguleringsplan for Vangsvik Sentrum, Kst. sak 10/91 den med senere endringer - Reguleringsplan for Brennlia boligfelt, Vangsvik kst sak 14/90 den med endringer vedtatt Kst sak 24/96 den og komite for tnm sak 35/03 den Reguleringsplan for Oppdrettsanlegg Rubbestad, Kst. sak 404/87 den Reguleringsplan for Stonglandseidet øst, Bygningsrådets vedtak sak 85/85 den Reguleringsplan for boligområde på Rødsand, Kst. sak Reguleringsplan for boligområde på Vesterfjell, Kst. sak 126/80 den Reguleringsplan for Stonglandseidet, Kst. sak 56/78 den med 9

11 reguleringsendring Kst. sak 08/81 den og komite for tmn sak 61/98 den Reguleringsplan for Industri- og boligområde i Solli, Kst. sak 54/78 den Reguleringsplan Brennlia Prosjekt - Kartlegging av biologisk mangfold i ytre Midt Troms, våren

12 Planoversikt for Torsken Kommunedelplan for kyst og sjøområder , egengodkj sak 038/99 Gammel plan: Nedslagsområde for drikkevannskildene. Mai Det finnes også en del temakart fra 70- og 80-tallet, men disse er sannsynligvis oppdatert senere (digitale registreringer). Reguleringsplaner: Gryllefjord, stadfestet av dep. (en god del senere endringer) Reguleringsendringer: - Gryllefjord sentrum, jfr. sak 82/86 den (fergeleiet/molo). - Havneområdet, jfr. sak 84/88 den (v/ Fryseriet). - Havneområdet, jfr. sak 35/02 den (v/ Fryseriet). Torsken gård, stadfestet av dep. (en del senere ensringer) Reguleringsendringer: - Campingplass, jfr. sak 86/86 den Fiskebruket, jfr. sak 20/87 den Barnehage, jfr. sak 67/89 den Elvejorda, jfr. sak 41/91 den Kaldfarnes, jfr. sak 4/01 den (havbruksområde). Sifjord, jfr. sak 42/91 den Reguleringsendringer: - Friområde, sak 058/04 den Medby, jfr. sak den Grunnfarnes, jfr. sak 19/94 den Vikan, jfr. sak 43/06 den Trafikksikkerhetsplan (Revidert handlingsprogram til behandling i kommunestyret des. 2007). Sentrumsplan for Gryllefjord. - herunder tiltak i forbindelse med Nasjonal turistveg. Kommunedelplan for Idrett og friluftsliv - arealbehov Kommunedelplan for kompetanseutvikling - ingen spesielle arealbehov direkte av planen Nasjonal transportplan - Internvegen i Torsken: tunnelpåhugg i Gryllefjordbotn, veifylling over Gryllefjordbotn, tunnelpåhugg i Osteren og i Sifjordbotn med evt. veiomlegging av fylkesveg (deponi av masser?) forutsettes regulert. Reguleringsplaner er under utarbeiding. Arealer avsettes. Nasjonal turistveg - Gryllefjord, diverse tiltak innenfor byggeområdet (regulert område) - Spira utsiktspunkt, tiltaket er utenfor byggeområdet og avsettes i arealplanen - Ballesvikskaret, tiltaket avsettes i arealplanen 11

13 Planoversikt for Berg kommune Kommunedelplan for kyst og sjøområder , egengodkjent (omfatter alle områder på land utenom nedslagsområder for drikkevannskildene). Gammel plan: Nedslagsområde for drikkevannskildene. Mai Det finnes også en del temakart fra 70- og 80-tallet, men disse er sannsynligvis oppdatert senere (nå som digitale registreringer). Kommunedelplan internveg i Berg, sak 73/97 den Reguleringsplaner: Kjæsvika boligfelt, Skaland, stadfestet av MD, Ytre Skaland, stadfestet av MD, Skaland Grafitverk, sak 37/87, den Finnsæter, sak 68/88 den Senjahopen industriområde, sak 32/93, den Senjahopen boligfelt, sak 51/95, den Bjorvika boligfelt, Mefjordvær, sak 24/97, den Reguleringsplan for internveien (Senjahopen), sak 10/99 den Reguleringsplan for internveien (Ersfjord), sak 123/99 den Ersfjord Havn, sak 73/01 den Svandalen, sak 36/01, den Adkomst til forsvarets tunnel til Innhesten, sak 21/02 den Hamn, sak 30/02, den Akvafarm, Bergsbotn, sak 31/02, den Senjahopen gang og sykkelvei, sak 5/05 den Tungeneset oppholds- og utsiktspunkt, sak 40/05 den Trælen vest industriområde, sak 17/06 den Skanckestøa, Mefjordvær, sak 137/07 den Strategisk Nærings- og utviklingsplan, kst Prosjektplan: God, nær og raus, febr Trafikksikkerhetsplan, Berg kommune ( ), vedtatt den , sak 24/04. Smittevernplan, Berg kommune, vedtatt den Kommunedelplan for Idrett og friluftsliv, sist rullert av formannskapet sak 6/08 den Nasjonal transportplan, - Rassikringsplan (2000) - Trafikksikkerhetsplan ( ) - Handlingsprogram fylkesvegplan ( ) Nasjonal turistveg, - Hamn - Senjatrollet - Krokelvvannet (Stormoa) 12

14 - Bergsbotn (Botndalen) - Bøvær - Steinfjord - Ersfjord - Mefjordvær - Mefjordbotn Landbruksplan for Berg kommune: Jordvegen til bosetning, vedtatt den Tiltaksplan for skogbruket (utkast), Berg kommune ( ). 13

15 Kommunenes utfordringer Alle tre kommunene har betydelige utfordringer med dramatisk nedgang i folketallet over tid. Det er et overordnet politisk mål at denne utviklingen skal snus. I praksis betyr dette at man må ta i bruk andre virkemidler enn hva man har gjort over tid. Dette ettersom de virkemidler som man har hatt fokus på ikke har fått den ønskede effekt for eksempel med hensyn til befolkningsutviklingen. Nytt fokus kan ha utgangspunkt i følgende tre strategier/temaer: Næringsliv og næringsutvikling Kompetansebehov og kompetanseutvikling Organisasjonsutvikling, herunder tiltak av betydning for ulike infrastrukturer Ovennevnte temaer vil så kunne synliggjøres gjennom arealdisponeringer som underbygger bruk av virkemidler i tråd med disse. Visjon Her bør formuleres en overordnet visjon som kan bli en ledestjerne for å snu den negative befolkningsutviklingen. Å bruke navnet Senja i visjonen, også som en merkevare, kan være av betydning. Eksempler: Vi vil ha flere Senjaværinger Vi har plass til flere, både Senja-væringer og andre Senja eventyrøya med plass til flere Senja i våre hjerter.. Temaet bør være gjenstand for debatt både blant folk flest og i politiske fora. Vi tar gjerne imot innspill om dette. Næringsliv og næringsutvikling Generelt. Senja-regionen fortoner seg som den mest spennende regionen i landet med tanke på framtidige muligheter for næringsutvikling. Senja er utrolig rik på naturgitte fortrinn for næringsutvikling. Her nevnes følgende temaer: Framtidens fiskerier og havbruk Utenfor Senja finnes rike fiskeforekomster. I en tid med økning av temperaturen i havet kan dette medføre en optimalisering av torskens gyteforhold utenfor Senja. Dermed kan torskefiskeriene utenfor Senja etter hvert få et større fokus på bekostning av det tradisjonsrike Lofot-fisket. Senjas opprevne kystlinje og beliggenhet gir nær optimale forhold for oppdrett av fisk, både laks, torsk og andre fiskeslag. Rent vann og gunstige temperaturforhold gir 14

16 grunnlag også for landbaserte aktiviteter. Ilandført kvantum av villfanget fisk, og produksjon ved mottaksanlegg på Senja som følge av havbruksaktiviteter, er betydelig i nasjonal sammenheng. Nye forskningsaktiviteter og nye strategier fra statlige myndigheter med tanke på ferskvaremarkedet og fangsbasert havbruk, kan gi nye muligheter for økt lønnsomhet og jevn sysselsetting. Utnytting av fiskeavfall til bl.a. farmasøytisk industri og bruk av ny teknologi, vil bety høyere produktkvalitet og bedre utnytting av alt fiskeråstoff. I vintersesongen finnes et betydelig antall med fremmedfiskere i fiskeværene på Senja. Den betydningen disse har for ilandført kvantum, tilsier at det bør utvikles og dimensjoneres serviceanlegg for denne delen av fiskeflåten. Senja som reisemål Senja har et enormt potensial som reisemål. Man snakker om det nye Lofoten. Utfordringen vil være å dimensjonere reiselivsanlegg og organisering av aktiviteter slik at potensialet utnyttes optimalt, også sett i sammenheng med hva som kan være et ønsket nivå på denne aktiviteten. Med i betraktningen må også tas med andre reiselivsanlegg som etableres utenfor disse tre kommunene, herunder Myrefjell i Målselv og Torskelandsbyen i Lenvik. Som en del av infrastrukturen av betydning for reiselivet vil være fergeforbindelsene til Senja, herunder The whale route mellom Gryllefjord og Andenes, Malangsforbindelsen mellom Sommarøy og Botnhamn og Øylandsruta mellom Harstad og Skrolsvik. Senja som reisemål har et mangfold av naturbaserte aktiviteter å by på. Naturopplevelser i alle varianter fra fjære til fjell og på sjøen kan man få del i. Turistfiske til havs med havgående fiskefartøyer eller i småbåter i fjordene med garantert fangst samt opplevelsesturer i tilrettelagt eller uberørt natur kan nevnes. Det samme gjelder muligheten for friluftsliv i båt. Det er flere områder som er avsatt med ulike verneinteresser som nasjonalpark, landskapsvernområder og naturreservater. Selv været kan være en attraksjon i seg selv. Også for de som bare er veifarende vil Senja by på opplevelser. Her nevnes ikke minst vegstrekningen mellom Gryllefjord og Botnhamn langs riksveg 86/862 som er utpekt til en av landets nasjonale turistveger hvor Statens vegvesen medvirker til å legge til rette 15 spesielle tiltak langs denne vegstrekningen med utpekte avstikkere. Stoppepunkter med muligheter for parkering er en del av dette. Senjas beliggenhet gjør den også interessant i et nordområdeperspektiv med et voksende potensiale på Nord-kalotten og i Nordvest-Russland som framtidige viktige markedssegmenter i tillegg til det tradisjonelt betraktede nasjonale og europeiske markedet for øvrig. Aktivitetene rundt et mulig OL i 2018 åpner også mulighetene for koblinger til Tromsø som en viktig destinasjon ved siden av det nærmarkedet som Tromsø i seg selv representerer. For øvrig kan Senja som reisemål beskrives som en del av hele regionens reiselivsdestinasjon og som strekker seg helt inn til svenskegrensen. Landbruk og reindrift Yttersida av Senja har begrensede muligheter for landbruk i noe stort omfang. Det finnes riktignok noe beiteland for husdyr eller arealer til fôrhøsting, men utenom noen få enheter, vil det meste av landbruksarealene bare kunne betraktes som tilleggsarealer. I begrenset omfang kan noe av skogen drives. På innersida av Senja er det imidlertid mer drivverdige arealer, 15

17 både for husdyrhold og skogsdrift. Reindrifta på Senja er en tradisjonell virksomhet som er organisert i to områder, der hvert område kan drive inntil 600 dyr. Bergverk Senja er blitt til under geologiske perioder som har gitt grunnlag for at man her i årtider har tradisjoner innenfor bergverk. De mest kjente er Senjen Nikkelverk som var i drift årene og grafitverket på Skaland som har vært i drift siden 30-tallet og som i 2007 tok i bruk et nytt gruveområde i Trælen. Det er i det siste gjort nye undersøkelser om nikkelforekomstene i Hamn-området kan være drivverdige. Om et par års tid vil man ha svar på om det vil være aktuelt med oppstart av ny drift på disse forekomstene. Troms II Utenfor kysten av Nord-Norge åpnes etter hvert nye områder for undersøkelser etter olje og gass. Et av disse områdene er Troms II utenfor Senja. Foruten avklaringer i forhold til fiskeriene og miljø, vil en oljevirksomhet utenfor Senja kunne få stor betydning i regionen. Etableringen av Senja Petroleumsforening er gjort for å gjøre regionen bedre i stand til å kunne ivareta regionens interesser i forhold til å få del i denne aktiviteten slik at det også kan komme vår region til gode. Privat tjenesteyting I tillegg til næringsmessige basisaktiviteter som nevnt ovenfor, vil det også kunne utvikles ringvirkninger av ulike slag. Privat tjenesteyting vil virke som olje i samfunnsmaskineriet, både for å utvikle et variert tjenestetilbud til befolkningen så vel som spisskompetanse for lokalt og regionalt næringsliv og offentlig tjenesteyting. Slik kan man både utvikle et nett av underleverandører som basisaktivitetenes produksjon trenger, eller spisskompetanse som vil være av betydning for å få omsatt de produkter som produseres om så ut i et globalt marked. Da kan man få etablert interessante kompetansearbeidsplasser som både ut fra en motivasjon om å få brukt ens kompetanse eller å få anledning til å få utviklet markedskompetansen for eksempel gjennom studiereiser, kan ha vesentlig betydning for rekruttering. Energi Framtidig energiforsyning forutsettes først og fremst å gjøres gjennom fornybare energikilder. Småkraftverk og vindkraft kan supplere eksisterende kraftverk i tillegg til energiproduksjonen som foregår ellers i regionen. Næringsutvikling og kompetanse Utvikling av ovennevnte næringsaktiviteter vil i betydelig utstrekning avhenge av at det også skjer en kompetanseutvikling blant innbyggere og næringsaktører i kommunene. Dermed vil man være i stand til å håndtere de nye oppgavene ved siden av å kunne utvikle videre de oppgavene som man tradisjonelt har gjennomført. I dette bildet er forskning også et viktig tema. Men særlig vil næringslivets eget fokus på framtidig kompetansebehov være viktig, 16

18 enten innenfor den enkelte bedrift eller i et samspill bedriftene imellom, evt. i samarbeid med det offentlige. Aktiviteter som kartlegging av nåværende kompetanse og framtidige kompetansebehov i bedriften, etterspørring etter tiltak, planlegging og gjennomføring av tiltak må iverksettes. Næringsutvikling og organisering. Kommunene vil kunne opptre som viktige katalysatorer for utvikling av næringslivet. Dette bør skje gjennom et offentlig virkemiddelapparat som bidrar til å gjøre kommunene utviklingsorientert slik at de med rette kan kalles for utviklingskommuner, gjerne gjennom interkommunalt samarbeid (Næringsforum og aksjonsprogrammet for Midt-Troms). Skal man likevel få til tyngde i utviklingen, er det også aktuelt å sørge for å tiltrekke seg kapital ut over hva offentlige tilskuddordninger kan bidra med. Å invitere investorer til å medvirke i lokalt næringssliv, kan vise seg å bli en viktig strategi for næringsutvikling. Næringsutvikling og arealdisponering. Dersom ovennevnte muligheter skal kunne utnyttes, vil det være et klart behov for å sikre arealer til ulike utbyggingsformål, herunder næringsformål, boligformål og fritidsbebyggelse samt ulike former for ferdsels- og friluftsaktiviteter. Omfanget av dette vil likevel være avhengig av hva det legges opp til innenfor andre temaer. Kompetansebehov og kompetanseutvikling Generelt. De tre kommunene har en felles utfordring ved at ingen av disse har videregående skoler. Dette betyr at samtlige elever bortsett fra de som bor rimelig sentrumsnært til Finnsnesområdet, må reise bort for å gå på videregående opplæring. Samme forhold ligger til grunn for at mange voksne som i tilknytning til reform 94 (født i 1978 eller før) ikke har benyttet seg av retten til videregående opplæring. I tillegg til avstandsproblematikken, kan en ikke se bort fra at dette også har hatt sammenheng med en oppfatning om at man tradisjonelt ikke hadde bruk for opplæring for eksempel for å kunne delta i fiskeriene og i fiskeindustrien, da dette var noe som man kunne eller lærte gjennom å utøve yrket. I framtida vil betydningen av kompetanse og systematisk dokumentasjon av hvordan kompetanse sikres i produksjon og utviklingen av varer og tjenester bli større, både av markedsmessige, miljømessige og sikkerhetsmessige hensyn. Å beherske digitale ferdigheter er også et vesentlig moment. Tilpasset opplæring Opplæringsloven og læreplanene for grunnopplæringen (grunnskolen og videregående opplæring) har gjennom kunnskapsløftet fått et særlig fokus på tilpasset opplæring. Foruten å ta hensyn til individuelle forutsetninger og interesser samt tilpasset deltakelse (delt og 17

19 differensiert ansvar for læring), antas at kunnskaper om de lokale og regionale forhold, utfordringer og muligheter vil ha umåtelig stor betydning for om den lokale ungdommen i framtiden vil velge utdanningsveier og kunnskapsfordypinger som gjør at man kan realisere seg selv i lokalsamfunnet, i regionen, eller av betydning for disse. Erfaringer viser at vi sannsynligvis her har et stort uutnyttet potensiale for kunnskapsoppbygging. Det bør derfor være en prioritert oppgave å legge til rette for og iverksette kunnskapsproduksjoner der vi tar utgangspunkt i lokale og regionale naturgitte fortrinn, ressurser og utfordringer og muligheter for en framtidig bærekraftig utvikling i regionen som en del av nordområdesatsinga. Senja som læringsarena Senja har til alle tider bydd på utrolige læringsmuligheter. Kampen for tilværelsen og med elementene har gitt kunnskaper til i første omgang å høste av det naturen har hatt å gi for føden ved siden av evnen til å kunne ta seg fram til vanns og til lands. Sammen med den teknologiske utviklingen, har Senjaværingene med sin kulturelle ballast lært seg å ta i bruk de muligheter som har bydd seg, selv om det til tider har medført betydelige omstillinger og samfunnsendringer, som for eksempel da motoren etter hvert ble vanlig i fiskebåtene og da veiutbyggingen etter hvert førte til at sjøvegen ble avløst som kommunikasjonsåre til fordel for buss- og godstransport på land. På tilsvarende måte som ved tidligere utviklingstrekk, vil det også i framtiden bli påvist sammenheng med kompetanseutvikling. Ettersom utviklingen synes å være aksellererende, vil det være et poeng å se nærmere på hvordan oppfølging av kompetansebehov og forskning kan bidra til å skape det arbeidsmarkedet og den næringsutviklingen som Senjas potensiale skulle tilsi, slik at dette gagner rekrutteringen til våre lokalsamfunn og dermed bidrar til at de blir mer levedyktige i framtiden. En kompetansestrategi der livslang læring kobles nært opp til utviklingsstrategier i nærings- og samfunnslivet, med fokus på framtidige utfordringer og muligheter, bør absolutt medvirke til at arbeidstakere og gründere finner våre kommuner attraktive for at den enkelte skal få realisert seg selv og ellers medvirke aktivt i samfunnsutviklinga. Og med det mangfoldet som vi har på Senja i så måte, tilsier dette at vi er utrolig heldige som har Senja som læringsarena. Næringslivets framtidige kompetansebehov Generelt vil næringslivet ha behov for kompetanse i framtiden av flere årsaker. For det første må man kompensere kompetanse som går ut ved at folk slutter i jobber eller sin virksomhet eller ved at personale går over i pensjonistenes rekker. For det andre vil man måtte tilpasse seg til krav fra myndigheter og internasjonalt regelverk, og for det tredje vil man måtte innrette seg i større grad til utvikling av ny teknologi og ferdigheter knyttet til markedet, også det utenlandske markedet. Og for det fjerde trengs ny kompetanse for å kunne mestre nye utfordringer, både i forhold til å ta i bruk nye ressurser eller utnytte ressursene bedre, samt å organisere seg innenfor næringslivet på nye måter, herunder spesialisering og etablering av ulike former for nettverk. Eksempler på det siste kan være utfordringer i tilknytning til fangsbasert havbruk og organisering av lønnsomme enheter innenfor skogsdrift. I et rekrutteringsperspektiv vil det være umåtelig viktig at man innenfor næringslivet utvikler kompetanse på å analysere framtidig kompetansebehov samt å utvikle og/eller etterspørre relevant kompetanse i framtida. 18

20 Lærende organisasjoner En lærende organisasjon er en organisasjon som er god til å skape, tilegne seg og overføre/formidle kunnskap, og til å forandre sin atferd slik at den reflekterer ny kunnskap og innsikt. Både kommuner og bedrifter som tar mål av seg å mestre fremtidige utfordringer, bør også ta mål av seg om å definere seg som lærende organisasjoner. Evnen til å definere framtidig kompetansebehov vil være en del av grunnlaget for dette. Men en lærende organisasjon deler (formidler) gjerne kunnskap med andre organisasjoner til gjensidig kompetanseoppbygging og vekst. Dette både av betydning for sin egen del så vel som av betydning for nettverket med andre bedrifter, herunder underleverandører eller spesielle oppdragstakere. Livslang læring Livslang læring omfatter opplæring på alle nivåer, formell og uformell læring og realkompetanse tilegnet i arbeids- og samfunnsliv. Livslang læring må være i fokus for den enkeltes læring heller enn systemer, institusjoner og tradisjonell undervisning. Prosjektarbeid, samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv, ansvar for egen læring og utvikling av nye læringsmetoder legger grunnlaget for livslang læring for den enkelte. Et kompetansesamfunn må legge vekt på den enkeltes evne til og ønske om å tilegne seg, fornye og anvende kunnskap. Gode læringserfaringer i ung alder er det beste grunnlaget for motivasjon til videre læring. Livslang læring forutsetter fleksible og brukertilpassede opplæringstilbud på alle utdanningsnivåer og gode koblinger mellom læring og arbeid. Som nevnt tidligere har de tre kommunene en felles utfordring her, ved at ingen for eksempel har videregående opplæringstilbud. Det bør derfor være et mål å finne fram til gode tilrettelegginger som i nært samarbeid med lokalt næringsliv og virksomheter med privat og offentlig tjenesteyting kan legge til rette for livslang læring. Bruk av digitale hjelpemidler vil være en del av dette. Forskning Forskning er avgjørende for at Norge skal være et kunnskapsbasert og innovativt samfunn. Både kultur, næring og velferd er avhengig av utvikling og anvendelse av forskning. Forskning utfordrer etablerte oppfatninger og er nødvendig for å kunne ta stilling til nye fenomener. Dessuten er forskning en forutsetning for en åpen og kritisk samfunnsdebatt og den bidrar til at vi forstår oss selv og våre omgivelser bedre. Ny kunnskap er en drivkraft for fremtidig verdiskaping og innovasjon. Forskning styrker næringslivets konkurranseevne og er en kilde til økonomisk vekst. Forskningsbasert kunnskap får stadig større betydning for å møte velferdssamfunnets utfordringer på områder som helse, arbeidsliv og miljø. Dette er sammenhenger som også angår oss på Senja. Både innenfor miljø, marin og geologisk sektor er det gjort forskningsoppdrag av betydning for framtidas næringsutvikling. Kompetanse og næringsutvikling Ved siden av at den enkelte virksomhet har sin egen kompetansebase for sine aktiviteter, er det også nødvendig å kunne utvikle seg i tråd med samfunnsutviklinga for øvrig. Kompetanse på å kunne gjøre kvalitative analyser for endringene i kompetansebehov og kompetanse på å 19

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan

Planprogram for kommunedelplan Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, 2014 2019 Fastsatt av kommunestyret den 16.09.2014 k-sak 37/14 1 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Veileder Kommuneplanens arealdel Revidert utgave pr. 01/11/ 01 Forord Dette er en veileder for utarbeiding av kommuneplanens arealdel etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Veilederen erstatter

Detaljer

Planlegging er også miljøvern

Planlegging er også miljøvern Planlegging er også miljøvern Kommuneplan, barne- og ungdomsplan, læreplan, strategisk plan, næringsplan, miljøplan, reguleringsplan, flerbruksplan, vassdragsplan osv. Det er ikke rart at denne overveldende

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Implementering av SPR I kystsoneplan Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Veileder om fastsetting av byggegrense i 100-metersbeltet i Vestfold Veilederen inngår i revisjon

Detaljer

God planlegging en utfordring

God planlegging en utfordring God planlegging en utfordring Planlegging for vekst. Kvalitet, ansvar og roller i planleggingen. Status for kommuneplanleggingen i Finnmark Egil Hauge, Fylkesmannen -Seksjonsleder Hvordan ligger det an

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Tønsberg, 15. januar 2015 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Kommunedelplan for Kystsonen

Kommunedelplan for Kystsonen SAKSFREMLEGG Kommunedelplan for Kystsonen Saksnummer: 15/258 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien Organ: Formannskapet Møtedato: Saken avgjøres av: Formannskapet ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07 Orientering om Kommuneplanens arealdel FOLKEMENGDE: AREAL(km2) Innherred samkommune 31980 2193 Levanger kommune 18080 645 Verdal kommune 13900 1548 Målsettinger for Innherred samkommune: bedre tjenester

Detaljer

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ Bestemmelser og retningslinjer Feb. 99 (revidert i hht. kommunestyrets vedtak i sak 0048/99) Planutvalget/teknisk styre, februar -99 Bestemmelser

Detaljer

Ny plandel i plan- og bygningsloven. Kursdagene 2009 Trondheim

Ny plandel i plan- og bygningsloven. Kursdagene 2009 Trondheim Ny plandel i plan- og bygningsloven Kursdagene 2009 Trondheim Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser)

Detaljer

!!! Kystplan!Midt-!og!Sør-Troms! Planprogram!

!!! Kystplan!Midt-!og!Sør-Troms! Planprogram! KystplanMidt-ogSør-Troms Planprogram Interkommunalplanforsjøområdeneikommunene: Berg,Dyrøy,Gratangen,Harstad,Ibestad,Kvæfjord, Lavangen,Lenvik,Salangen,Skånland,Sørreisa,Torsken ogtranøy VedtattavinterkommunaltkystsoneplanutvalgforKystplanMidt-ogSør-Tromsden

Detaljer

Hva er en regional plan?

Hva er en regional plan? Hva er en regional plan? Nytt begrep for fylkesdelplan, der Rogaland har lang erfaring i bruk av dette virkemiddelet i gjennomføring av statlig og regional politikk. eks. på fylkesdelplaner er: - langsiktig

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Notodden, 2. september 2014 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

MØTEINNKALLING. Merknader til innkalling og saksliste. Godkjenne møtebok fra møte den 30.08.12.

MØTEINNKALLING. Merknader til innkalling og saksliste. Godkjenne møtebok fra møte den 30.08.12. Rådmannen MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker Møtested: Rådhusgt. 5, 2. etg. Møtedato: 04.10.2012 Klokkeslett: 09.00 Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Kvænangen kommune. Saksfremlegg. Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015

Kvænangen kommune. Saksfremlegg. Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015 Kvænangen kommune Arkivsaknr: 2015/133-23 Arkiv: 141 Saksbehandler: Åsmund Austarheim Dato: 19.06.2015 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015 1. gangs behandling

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Drangedal kommune. KOMMUNEDELPLAN FOR TOKE med OSEIDVANN - revisjon FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Drangedal kommune. KOMMUNEDELPLAN FOR TOKE med OSEIDVANN - revisjon FORSLAG TIL PLANPROGRAM Drangedal kommune KOMMUNEDELPLAN FOR TOKE med OSEIDVANN - revisjon FORSLAG TIL PLANPROGRAM april 2014 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for planarbeidet 2 2 Planprogram 2 3 Planavgrensing 4 4 Hovedmål for

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

Forslagtil planprogram KystplanMidt- og Sør-Troms. Vedlegg. Vedlegg1: Ansvarstabell

Forslagtil planprogram KystplanMidt- og Sør-Troms. Vedlegg. Vedlegg1: Ansvarstabell Forslagtil planprogram KystplanMidt- og Sør-Troms 1: Ansvarstabell 2: Skisserttidsplan for prosjektet 3: Kommunaleplaner og vedtak Her presenteresen liste på kommunale planer og vedtak (kommunevis) som

Detaljer

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område Vedlegg 12, side 1 Oversikt over innsigelser og faglige råd og merknader fra Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen har mye positivt å si om Rennesøy kommunes

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune Statsråden Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Deres ref Vår ref Dato 2008/4257 15/4200-11 20.05.2016 Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Detaljer

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Tromsø 27/3-14 Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder Steigen kommune Formål med foredraget Erfaringer med gjeldene plan Planprinsipp: forutsigbarhet,

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE PLANSYSTEM

LEVANGER KOMMUNE PLANSYSTEM Levanger kommune KOMMUNEPLAN LEVANGER KOMMUNE PLANSYSTEM ANSVARLIG: PLANEN VEDTATT AV: REVIDERES. SAKSBEHANDLER: Plan- og utviklingsseksjonen Kommunestyret Etter behov Johannes Bremer KOMMUNEPLAN PLANSYSTEM

Detaljer

Kommuneplanens arealdel, 1. gangs behandling og offentlig høring

Kommuneplanens arealdel, 1. gangs behandling og offentlig høring Arkivsak. Nr.: 2012/666-66 Saksbehandler: Kristin Volden Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 66/13 21.10.2013 Formannskapet 70/13 23.10.2013 Hovedutvalg Natur 79/13 18.11.2013 Formannskapet

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja GBNR 101/023 - SØKNAD OM UTSKILLELSE AV TOMT TIL BÅTHUS/NAUST Rådmannens innstilling:

Detaljer

Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne. Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014

Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne. Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014 Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014 Gjennomgang av Status for regionale planer Planforum Sjekkliste for varsel

Detaljer

Ny plan- og bygningslov Plandelen. - nytt i forhold til planlegging av akvakultur. Livet i havet vårt felles ansvar

Ny plan- og bygningslov Plandelen. - nytt i forhold til planlegging av akvakultur. Livet i havet vårt felles ansvar Livet i havet vårt felles ansvar Ny plan- og bygningslov Plandelen - nytt i forhold til planlegging av akvakultur Rådgiver Ola Midttun Fiskeridirektoratet region Vest Fiskeridirektoratet sin rolle i det

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008.

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008. Statsråden Fylkesmannen i Oppland Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 200800996 Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6.

Detaljer

Merknader til innspill i Berg kommune - arealplanprosjektet

Merknader til innspill i Berg kommune - arealplanprosjektet Merknader til innspill i Berg kommune - arealplanprosjektet Vedlegg Instanser med rett til innsigelse Bergvesenet Generell uttalelse om å ta hensyn til at områder for masseuttak ikke legges opptil boligområder

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Forslag til reguleringsplan: Nykvåg Havn Bø Kommune Beskrivelse og reguleringsbestemmelser

Forslag til reguleringsplan: Nykvåg Havn Bø Kommune Beskrivelse og reguleringsbestemmelser Forslag til reguleringsplan: Nykvåg Havn Bø Kommune Beskrivelse og reguleringsbestemmelser Forslag 19.03.1999 Rev. 30.03.2000 Rev. 03.05.2000 Rev. 03.07.2000 INNHOLDSFORTEGNELSE A. INNLEDNING a. Bakgrunn

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Nelvika bolig og hyttefelt. Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune

Nelvika bolig og hyttefelt. Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune Nelvika bolig og hyttefelt Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune 1. Forord...3 2. Grunnlag og målsetting for planarbeidet...4 2.1 Merknader etter varsel om oppstart...4 2.2 Planer

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Plan- og bygningslovens bestemmelser om kommuneplanlegging

Plan- og bygningslovens bestemmelser om kommuneplanlegging Plan- og bygningslovens bestemmelser om kommuneplanlegging Kap. VI. Kommuneplanlegging. 20-1. Kommunalplanlegging 20-2. Organisering av kommuneplanarbeidet 20-3. Interkommunalt plansamarbeid 20-4. Arealdelen

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Leirfjord kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato: 29.01.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Leirfjord kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato: 29.01. Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato: 29.01.2013 Tid: 0900 Det innkalles med dette til møte i Leirfjord formannskap. Innkallingen

Detaljer

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Trondheim kommune Formålet med presentasjonen? du skal være mer

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR 36/113 VED GRESSHOLMAN

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR 36/113 VED GRESSHOLMAN HARSTAD KOMMUNE FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR 36/113 VED Beskrivelse, innkomne merknader og reguleringsbestemmelser 08.05.2014 hålogaland plankontor as Side 1 Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1. Oppdragsgiver...

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Overgangsordninger ny pbl. Status ny pbl. Overgangsregler 17.11.2009. Plandelen: Vedtatt 5.6.2008 Trådt i kraft 1.7.2009

Overgangsordninger ny pbl. Status ny pbl. Overgangsregler 17.11.2009. Plandelen: Vedtatt 5.6.2008 Trådt i kraft 1.7.2009 Overgangsordninger ny pbl Seniorrådgiver Knut Middelthon Plandelen: Vedtatt 5.6.2008 Trådt i kraft 1.7.2009 Byggesaksdelen Vedtatt 17.03.2009 Trer i kraft 1.7.2010? Status ny pbl Overgangsregler 34-2,

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11.

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11. Molde kommune Rådmannen Arkiv: 124/Q32/&30 Saksmappe: 2012/2549-42 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 20.10.2013 Saksframlegg Kommunedelplan Møreaksen - godkjenning Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan-

Detaljer

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Terje Kaldager, Miljøverndepartementet Dialogkonferanse 11.April 2012 Plan-og bygningsloven 86% av landets areal

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et

Detaljer

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010.

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Namdalseid kommune Revidering av kommuneplan 2011-2021 vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Forslag til planprogram Høringsfrist 28.04.2010 FORSLAG TIL PLANPROGRAM REVIDERING AV KOMMUNEPLAN

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan?

Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan? Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan? Hordaland, 9. desember 2010 Planprogram, konsekvensutredning og planomtale v/ Jan Martin Ståvi, Asplan Viak Dokumentasjonskrav i ny PBL Krav: Regional

Detaljer

Revisjon av kommuneplanen for Klæbu planprogram

Revisjon av kommuneplanen for Klæbu planprogram Revisjon av kommuneplanen for Klæbu planprogram Arkivsak-dok.: 09/284-33 Planprogram fastsatt av kommunestyret 29.03.2007, sak 7/07 Forslag til endret program behandlet av formannskapet 26.11.2009, sak

Detaljer

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune Ka eg ska snakke om: Havbruksnæringa i Troms Fylkeskommunen som tilrettelegger

Detaljer

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014 Tema Plansystemet som effektivt verktøy for samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis Arealplanleggingen, samarbeid og medvirkning Plansystemet - et

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Område- og detaljregulering

Område- og detaljregulering Område- og detaljregulering Bergen 29 april 2009 Erik Plathe, Asplan Viak AS Ny plan og bygningslov Sterkere vekt på offentlig planlegging Det skal lønne seg å følge overordnet plan og delta i planprosesser

Detaljer

UU og Ny Plan- og bygningslov

UU og Ny Plan- og bygningslov UU og Ny Plan- og bygningslov Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser) Innledende del - Oppgaver og myndigheter

Detaljer

Planprogram Bremsnes kai- og kulturområde Averøy kommune 06.06.11

Planprogram Bremsnes kai- og kulturområde Averøy kommune 06.06.11 Planprogram for Bremsnes fergekai Planprogram Bremsnes kai- og kulturområde Averøy kommune 06.06.11 1 Innhold: side Kort om planprogram 3 Planprosessen med frister og deltagelse 3 Bakgrunn for planarbeidet

Detaljer

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PLANPROGRAM - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PÅ KVANNESLANDET DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM 23.10.15 LILLESAND KOMMUNE 1 av 12 PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 57/11 03.10.2011

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 57/11 03.10.2011 Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2010/1296-16 Saksbehandler: Pål Søndrol Gauteplass Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 57/11 03.10.2011 Reguleringsplan for Skjemstad hyttefelt - Gnr.

Detaljer

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016

Kommunal planstrategi 2016-2017. Forslag 20.04.2016 Kommunal planstrategi 2016-2017 Forslag 20.04.2016 Innhold Kommunal planstrategi 2016-2017... 1 Sammendrag og hovedkonklusjon... 3 Føringer for arbeidet... 3 Prioriterte tema for perioden... 4 Samferdsel...

Detaljer

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Kommunale informasjonsmøter januar og februar 2012 Ellen Korvald prosjektleder Et oppdrag fra Miljøverndepartementet til fylkeskommunene,

Detaljer

Plan 0252 KOMMUNEDELPLAN FOR SOMMARØY, HILLESØY OG BRENSHOLMEN. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Byutvikling, 08.05.2014

Plan 0252 KOMMUNEDELPLAN FOR SOMMARØY, HILLESØY OG BRENSHOLMEN. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Byutvikling, 08.05.2014 Plan 0252 KOMMUNEDELPLAN FOR SOMMARØY, HILLESØY OG BRENSHOLMEN FORSLAG TIL PLANPROGRAM Byutvikling, 08.05.2014 1 Forslag til planprogram for kommunedelplan for Sommarøy, Hillesøy og Brensholmen Innholdsfortegnelse

Detaljer

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret sak 21/13 den 23. mai 2013 Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Planprogram kommuneplan for Rennebu kommune Rennebu kommune v/ rådmann Revisjon

Detaljer

Områderegulering utfordring for kommune-norge?

Områderegulering utfordring for kommune-norge? Erfaringer etter 4 år med ny planlov Områderegulering utfordring for kommune-norge? Wenche Ø. Clarke Bakgrunn for lovendring Odelstings proposisjonen nr 32 Kampen om arealene Utbyggingsformål i mellom

Detaljer

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 17-1 annet ledd. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

Arealplanleggingen i praksis. Samplan Bergen 20.11. 2014

Arealplanleggingen i praksis. Samplan Bergen 20.11. 2014 Arealplanleggingen i praksis Samplan Bergen 20.11. 2014 Ulike veier fra kommuneplan til gjennomføring Samarbeid ( innenfor ) Medvirkning ( utenfor ) Befolkning Andre myndigheter Interessegrupper Kommunen

Detaljer

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse HOLTÅLEN KOMMUNE HOLTÅLEN - mulighetenes kommune Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse Innhold 1. NØKKELOPPLYSNINGER... 3 2. FORMÅL MED PLANEN... 3 3. GJELDENDE PLANSTATUS/OVERORDNETE RETNINGSLINJER...

Detaljer

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Rettsvirkningen av innsigelser til KPA

Rettsvirkningen av innsigelser til KPA Rettsvirkningen av innsigelser til KPA Bergens Næringsråd / EBA 6. mars 2013 OSLO 06.03.2013 OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ www.steenstrup.no Saksbehandling ved innsigelse: - Kommunens forslag

Detaljer

Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda

Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda Notat Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda Vedtaket i kommunestyret 19.12.2006: Planprogram for kommunedelplan for energi- og vassdrag i Odda kommune blir

Detaljer

Kommunale planstrategier hva og hvordan?

Kommunale planstrategier hva og hvordan? Kommunale planstrategier hva og hvordan? Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 4.1.2012 Kommuneplanlegging som samfunnsplanlegging Mange

Detaljer

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Omsorgsplan som en del kommuneplanenes samfunnsdel Planprosess medvirkning

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 092/080 Arkivsaksnr.: 14/59-5 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 092/080 Arkivsaksnr.: 14/59-5 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 092/080 Arkivsaksnr.: 14/59-5 Klageadgang: Nei GBNR 092/080 - MIDLERTIDIG BRUKSENDRING - CAMPINGPLASS Administrasjonssjefens

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/3929-9 07.06.2016 Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

2. LOVVERKET - PLANER OG PLANDATA Til innhold

2. LOVVERKET - PLANER OG PLANDATA Til innhold 2. LOVVERKET - PLANER OG PLANDATA Til innhold Fig: Omtale av lovgrunnlaget for framstilling av planer og basiskart Digital gjengivelse og forvaltning av planer vil berøre flere lovverk. I dette kapitlet

Detaljer

på. Landskapet inneholder ofte naturmangfold og Hvorfor bryr vi oss om strandsonen?

på. Landskapet inneholder ofte naturmangfold og Hvorfor bryr vi oss om strandsonen? 1 Hvorfor bryr vi oss om strandsonen? En god grunn til å ta vare på strandsonen er at det er fin natur og vakkert landskap ved sjøen. Områdene her er ofte attraktive og har kvaliteter som er viktige å

Detaljer