Norconsult AS Konrad Klausens vei 8, NO-8003 Bodø Pb. 234, NO-8001 Bodø Tel: Fax: Oppdragsnr.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norconsult AS Konrad Klausens vei 8, NO-8003 Bodø Pb. 234, NO-8001 Bodø Tel: +47 75 40 45 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr."

Transkript

1 Til: Bodø Næringsforum / Næringsforeningen i Tromsø og Omegn Fra: Morten Selnes Dato: Sysselsettingsutvikling og befolkningsutvikling i Bodø og Tromsø i perioden år sett i forhold til ordningen med Regionalt Differensiert Arbeidsgiveravgift RDA Dette notatet ble presentert i møte mellom Bodø Næringsforum (BNF), Næringsforeningen i Tromsøregionen (NFTR), VIRKE og Kommunal- og Moderniseringsdepartementet 17. oktober SAMMENDRAG Byer er viktige elementer i den europeiske regionalpolitikken for å skape flere arbeidsplasser gjennom en høyere vekstrate. Byer skal være attraktive vekstmotorer og knutepunkt for kreativitet og innovasjon. I et slikt perspektiv mener BNF og NFTR at det er feil å pålegge private bedrifter en ekstra avgift som tydelig har hatt en negativ effekt på utviklingen av nye arbeidsplasser i privat sektor i Bodø og i Tromsø. Kravet om økt arbeidsgiveravgift fra det private næringslivet i Bodø og i Tromsø må ha en faktabasert legitimitet dersom ikke, blir dette kravet oppfattet som en feilslått politikk overfor bedriftene og de ansatte som må jobbe desto mer for å oppfylle kravet. Ut fra tallmaterialet er det ikke grunnlag for å hevde at veksten i Bodø og i Tromsø er så sterk at dette gir et legitimt grunnlag for å pålegge de private bedriftene en høyere arbeidsgiveravgift. Vi mener derfor at private bedrifter i Bodø og i Tromsø må behandles likt med andre bedrifter i arbeidsgiveravgiftssone Side 1 av 24

2 INNHOLD: 1 BAKGRUNN GRUNNLAGSMATERIALE DEFINISJON SYSSELSATTE BEGRENSNINGER I MATERIALET, SYSSELSETTING BEFOLKNINGSUTVIKLING MERKOSTNAD I PRIVAT SEKTOR I SONE 4A I PERIODEN SOM FØLGE AV OMLEGGINGEN AV ORDNINGEN MED RDA STYRINGSSIGNALER FOR RDA I SONE 4A PERIODEN Styringssignaler I Styringssignaler fra ESA Styringssignaler i statsbudsjettet 2013 og Styringssignaler - oppsummering SYSSELSETTINGSUTVIKLING SYSSELSETTING ETTER ARBEIDSSTED BODØ SYSSELSETTING ETTER ARBEIDSSTED TROMSØ OPPSUMMERING. SYSSELSETTINGSUTVIKLING I BODØ OG I TROMSØ SETT I FORHOLD TIL LANDSGJENNOMSNITTET ÅR BEFOLKNINGSUTVIKLING LANDSDELEN I FORHOLD TIL LANDSGJENNOMSNITTET (NUTS-II-NIVÅ) BEFOLKNINGSUTVIKLING I BYER OG TETTSTEDER I NORD-NORGE BEFOLKNINGSUTVIKLING I BODØ Demografisk utvikling Folketilvekst BEFOLKNINGSUTVIKLING I TROMSØ Demografisk utvikling Folketilvekst OPPSUMMERING. BEFOLKNINGSUTVIKLING VIKTIGE UTVIKLINGSBANER FOR SYSSELSETTING OG BEFOLKNINGSUTVIKLING I TROMSØ OG BODØ FRAM MOT ÅR EN SAMMENLIGNING MELLOM BYENE BODØ OG TROMSØ Kostragruppering VIKTIGE OMRÅDER SOM VIL PREGE UTVIKLINGEN I TROMSØ OG BODØ I PERIODEN Kommunesammenslåing Eldrebølgen Strukturendringer / nedleggelser KONKLUSJON Tabell 1. Sysselsettingsutvikling i Bodø kommune i perioden år fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter arbeidssted Tabell 2. Sysselsettingsutvikling i Tromsø kommune i perioden år fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter arbeidssted Tabell 3. Befolkningsutvikling i byer og tettsteder i Nord-Norge i perioden Vedlegg 4. Sysselsettingsutvikling i Sandnes etter arbeidssted Side 2 av 24

3 1 BAKGRUNN Ordningen med Regionalt Differensiert Arbeidsgiveravgift (RDA) innebærer at landet er inndelt i 5 soner med to undersoner (1a og 4a) der arbeidsgiveravgiften beregnes ut fra en synkende prosentsats fra 14,1% i de mest sentrale delene i landet (Sone 1) til 0% i Nord-Troms og Finnmark (Sone 5). Ordningen er forankret i den nasjonale distrikts- og regionalpolitikken og EØS-regelverkets retningslinjer for regionalstøtte 1. Ved forrige revisjon av ordningen med regional differensiert arbeidsgiveravgift (RDA) i 2006 ble Bodø og Tromsø plassert i sone 4a der den nye avgiftssatsen ble satt til 7,9% beregnet av brutto lønnskostnader. De andre kommunene i Nordland og i sørlige del av Troms ble som tidligere plassert i sone 4, med en avgiftssats på 5,1%. Statlig og kommunal sektor fikk i sin helhet kompensert denne avgiftsforskjellen, mens private bedrifter med arbeidstakere med arbeidssted i Bodø og Tromsø måtte betale den nye avgiftssatsen. Det ble gjort unntak for bedrifter tilknyttet primærnæringene. Dette har påført de private bedriftene i Bodø og Tromsø en merkostnad på ca 2,2 MRD kr i perioden Denne merkostnaden har gitt grunnlaget for de såkalte DA-midlene i Bodø og RDA-ordningen i Tromsø. 2 GRUNNLAGSMATERIALE Alt gjengitt statistisk materiale i dette notatet bygger på offentlig statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 2.1 Definisjon sysselsatte Personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka/-dagen, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Sysselsatte er summen av lønnstakere og selvstendig næringsdrivende (eiere). 2.2 Begrensninger i materialet, sysselsetting Fra 2006 ble aldersgrensen for å bli regnet som sysselsatte senket fra 16 til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger. Samtidig ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referansetidspunktet. Det er laget nye tall for 2005 etter samme definisjon, mens årgangene før følger gammel definisjon av alder. Sysselsettingsstatistikken ble i 2008 lagt om. Enkelte næringsgrupperinger ble slått sammen mens andre ble splittet. Tall fra perioden og er derfor ikke direkte sammenlignbare. Vi har i den grafiske presentasjonen i denne rapporten valgt å presentere næringsgrupperingene i to hovedbolker; Hovedsakelig offentlig sysselsatte Hovedsakelig privat sysselsatte. Hensikten med denne forenklingen er å gi et oversiktsbilde over hovedtrekk i sysselsettingsutviklingen i tre byer og sammenligne disse med hverandre. For å belyse sysselsettingsutviklingen har vi valgt å angi sysselsetting fordelt på sysselsetting etter arbeidssted. Sysselsetting kan også angis etter bosted, men i denen sammenheng er Arbeidssted mest relevant i og med at arbeidsgiveravgift skal beregnes etter arbeidstakers arbeidssted og ikke (som tidligere) etter bosted. Størstedelen av arbeidstakere etter arbeidssted vil også være bosatt i kommunen, men en del (innpendlerne) vil være bosatt i andre kommuner. 1 Efta Surveillance Authority Decision of 19. july Side 3 av 24

4 2.3 Befolkningsutvikling Befolkningsdata er hentet fra SSB. Befolkningsdata er betydelig enklere å behandle enn sysselsettingsdata. 2.4 Merkostnad i privat sektor i sone 4a i perioden som følge av omleggingen av ordningen med RDA Møreforskning / Høgskolen i Molde har i en serie årlige arbeidsrapporter 2 fulgt utviklingen i merkostnader for privat sektor som følge av omleggingen av RDA i perioden En sammenstilling av data fra denne rapportserien gir følgende tabell for sone 4a dvs for privat næringsliv i med arbeidsstedsadresse i Bodø og Tromsø kommuner. Her er tallene for 2013 et estimat: Merkostnader i privat sektor i sone 4a etter omlegging av RDA. Periode Tall i mill kr Sum Bodø 134,0 136,1 151,1 147,6 145,9 155,0 170, ,9 Tromsø 172,0 180,1 199,9 203,1 202,9 226,5 239, ,8 Sum DA 306,0 316,2 351,0 350,7 348,8 381,5 409, ,7 Kilde: Møreforskning / Høgskolen i Molde. Arbeidsrapporter Sone 4a (Tromsø og Bodø) står for 62% av samlet merkostnad for sone 1a og 4a i Styringssignaler for RDA i sone 4a perioden Styringssignaler I 2006 Begrunnelsen for at Tromsø og Bodø ble behandlet særskilt i perioden og fikk en høyere avgiftssats enn tidligere, var at befolkningsveksten i disse to byene i 10-årsperioden lå godt over landsgjennomsnittet (Finansminister Halvorsen redegjørelse for Stortinget 12. juni 2006). Befolkningsveksten i Bodø og i Tromsø lå i denne tidsperioden på 12-13% mens landsgjennomsnittet lå på 6-7%. Det var derved et objektivt grunnlag for å hevde at befolkningsveksten i Bodø og Tromsø var meget sterk sammenlignet med landet for øvrig Styringssignaler fra ESA 2006 I ESAs beslutning heter det bl.a. om sone 4a: «In the view of the Authority, taking into account the role of Tromsø and Bodø for the whole region of Northern Norway, it is justifiable to apply a lower tax rate in the zone 4a than the full tax rate of 14,1% applied in zone 1, but not to apply a rate as low as in the surrounding areas. Therefore, the Authority can accept the proposed aid intensity in Zone 4a. 3 2 Mette Rye (2013). Merkostnad i privat sektor i sone 1a og 4a etter omlegging av differensiert arbeidsgiveravgift. Arbeidsrapport M Møreforskning, Høgskolen i Molde. 3 EFTA Surveillance Authority Decision of 19. july 2006 on the notified scheme concerning regionally differentiated social security contribution. Side Side 4 av 24

5 2.5.3 Styringssignaler i statsbudsjettet 2013 og 2014 I Statsbudsjettet for 2013 under KRD sitt budsjettforslag, programkategori 13:50 Distrikts- og regionalpolitikk Kap 551 post 61, står det; «I lys av en vesentlig sterkere sysselsettingsvekst og folketallsutvikling i Bodø og Tromsø sammenliknet med andre kommuner som ikke fikk gjennomført redusert arbeidsgiveravgift (sone 1a vår merknad), reduseres bevilgningen til Nordland og Troms fylkeskommune i Reduksjonen fordeles når departementet har mottatt beregninger fra Møreforskning på det totale kompensasjonsbeløpet, basert på lønns- og trekkoppgaver og opplysninger fra bedrifts- og foretaksregisteret». I Statsbudsjettet for 2014 står det: «Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med geografisk differensiert arbeidsgiveravgift uendret i første halvår Fra 1. juli 2014 trer nye EØS-regler for regional statsstøtte i kraft. Det vil i løpet av våren 2014 bli fremmet forslag til endringer av Stortingets vedtak om arbeidsgiveravgift for å tilpasse ordningen til de nye retningslinjene med virkning fra 1. juli 2014.» Videre står det under KRDs budsjettforslag: «I lys av en vesentlig sterkere sysselsettingsvekst og folketallsutvikling i Bodø og Tromsø sammenliknet med andre kommuner som ikke fikk gjeninnført redusert arbeidsgiveravgift fra 2007, vil reduksjonen i hovedsak bli tatt fra kompensasjonsmidlene til Nordland og Troms fylkeskommuner. Resten tas forholdsmessig av kompensasjonsmidlene til øvrige fylker. Reduksjonen fordeles når departementet har mottatt beregninger fra Møreforsking på det totale kompensasjonsbeløpet. Departementet legger fortsatt til grunn at Nordland og Troms fylkeskommuner i stor grad bruker midlene på tiltak i distriktene i Bodø og Tromsø samt i andre kommuner i fylkene. Restmidlene vil i sin helhet bli brukt til utbygging av bredbånd i 2014.» Styringssignaler - oppsummering Styringssignalene fra ESA er basert på at ESA anerkjenner Tromsø og Bodøs rolle som vekstmotorer i en tynt befolket region med svak / negativ befolkningsutvikling, men at man ikke kan akseptere at Bodø og Tromsø likebehandles med resten av regionen. Styringssignalene fra norske myndigheter er basert på; Befolkningsvekst sett i forhold til landsgjennomsnittet (2006) Befolkningsvekst sett i forhold til kommunene i sone 1a (2012) Sysselsettingsvekst i forhold til kommunene i sone 1a (2012). Styringssignalene er derved ulike fra ESA og fra norske myndigheter Side 5 av 24

6 3 SYSSELSETTINGSUTVIKLING Tallmateriale for sysselsetting for 2013 vil bli offentliggjort fra SSB i juli/august Tall for 2013 er derfor ikke med her. Vi viser her utviklingsbanen fra år for Bodø og Tromsø. Dette tidsperspektivet gir, etter vårt syn, en bedre mulighet for å analysere utviklingen i denne perioden. Vi velger å synliggjøre veksten i privat sektor i og med at det er privat sektor som er relevant i forhold til økt arbeidsgiveravgift i sone 4a. 3.1 Sysselsetting etter arbeidssted Bodø Vi viser til tabell 1 (vedlagt) Målt etter arbeidssted har sysselsettingen i Bodø i perioden økt med totalt personer eller 17,03%. Dette er høyere enn den gjennomsnittlige sysselsettingsveksten på landsbasis (14,46%). Sysselsettingsveksten i Bodø målt etter arbeidssted er noe lavere enn målt etter bosted. I år 2012 var det sysselsatte etter arbeidssted i Bodø Sysselsetting etter arbeidssted. Bodø. År Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) Hovedsakelig privat virksomhet Kilde: SSB tab og Vi ser av figuren at det i perioden 2007 til 2010 var en nedgang i antall sysselsatte i Bodø målt etter arbeidssted. Vi ser også at veksten antallet sysselsatte i privat sektor alt vesentlig har stagnert siden Målt etter arbeidssted utgjør offentlig sektor ca 44,2% i Denne andelen har økt gjennom perioden. Utviklingen i sysselsettingen i Bodø kan indeksert framstilles slik: Side 6 av 24

7 Prosentvis endring NOTAT 0,3000 Sysselsettingsutvikling i Bodø i perioden Sysselsetting etter arbeidssted. Indekserte tall. År 2000 = 0. Kilde SSB og ,2500 0,2000 0,1500 0,1000 Hovedsakelig privat virksomhet i Bodø Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Bodø Sum sysselsetting etter arbeidssted Bodø Landet 0,0500 0, ,0500 Vi ser av denne figuren at det alt vesentlig er veksten i offentlig sektor som har holdt sysselsettingen oppe i Bodø gjennom hele perioden. I privat sektor har veksten i hele perioden fulgt landsgjennomsnittet. Etter år 2007 har utviklingsbanen endret karakter. Fram til 2007 var utviklingen i offentlig og privat sektor omtrent parallelle, men etter år 2007 har offentlig og privat sektor fått en sterkt avvikende utviklingsbane. Sammenlignet med år 2007 var det i færre sysselsatte i privat sektor i Bodø målt etter arbeidssted. Sammenlignet med utviklingsbanen målt etter bosted, innebærer dette at sysselsatte i privat sektor i økende grad etter år 2007 finner sysselsetting gjennom pendling til andre kommuner. Dersom sysselsettingen fordelt på offentlig og privat sektor fortsetter i samme utviklingsbane, vil i i år 2026 nå et punkt der vi har flere sysselsatte i offentlig sektor enn i privat sektor i Bodø. Vi illustrerer dette i følgende figur: Side 7 av 24

8 Antall sysselsatte etter arbeidssted NOTAT Bodø. Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted fordelt på hovedsakelig privat og offentlig sektor. Perioden år Prognostiserte (framskrevne) tall fra og med år Hovedsakelig privat virksomhet Hovedsakelig offentlig virksomhet Side 8 av 24

9 3.2 Sysselsetting etter arbeidssted Tromsø Vi viser til tabell 2 (vedlagt) Målt etter arbeidssted har sysselsettingen i Tromsø i perioden økt med totalt personer eller 15,35%. Dette er litt over den gjennomsnittlige sysselsettingsveksten på landsbasis (14,46%). I 2012 var det totalt sysselsatte etter arbeidssted i Tromsø Sysselsetting etter arbeidssted. Tromsø. Priode Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) Hovedsakelig privat virksomhet Kilde: SSB tab og Vi ser av figuren at det i perioden 2008 til 2009 var en nedgang i antall sysselsatte i Tromsø målt etter arbeidssted. Vi ser også at veksten antallet sysselsatte i privat sektor alt vesentlig har stagnert / gått noe ned siden Målt etter arbeidssted utgjør offentlig sektor ca 44,0% av den totale sysselsettingen i Tromsø i Denne andelen har økt gjennom perioden. Utviklingen i sysselsettingen i Tromsø kan indeksert framstilles slik: Side 9 av 24

10 Prosentvis endring NOTAT 0,2500 Sysselsettingsutvikling i Tromsø i perioden Sysselsetting etter arbeidssted. År 2000 = 0. Kilde; SSB og ,2000 0,1500 0,1000 Hovedsakelig privat virksomhet i Tromsø Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Tromsø Sum sysselsetting etter arbeidssted i Tromsø Landet 0,0500 0, ,0500 Vi ser av denne figuren at det alt vesentlig er veksten i offentlig sektor som har holdt sysselsettingen oppe i Tromsø gjennom hele perioden. Sysselsettingsveksten totalt målt etter arbeidssted følger omtrent gjennomsnittveksten på landsbasis. I privat sektor har veksten i hele perioden og spesielt etter år 2007 ligget klart under landsgjennomsnittet, og utviklingsbanen har etter 2008 endret karakter. Etter år 2007 har offentlig og privat sektor fått en avvikende utviklingsbane. Sammenlignet med utviklingsbanen målt etter bosted, innebærer dette at sysselsatte i privat sektor i økende grad etter år 2007 finner sysselsetting gjennom pendling til andre kommuner. Dersom sysselsettingen fordelt på offentlig og privat sektor fortsetter i samme utviklingsbane, vil i i år 2036 nå et punkt der vi har flere sysselsatte i offentlig sektor enn i privat sektor i Tromsø. Vi illustrerer dette i følgende figur: Side 10 av 24

11 Antall sysselsatte etter arbeidssted NOTAT Tromsø. Sysselsettingsutvikling etter arbeissted fordelt på hovedsakelig privat og offentlig sektor. Perioden år Prognostiserte (framskrevne) tall fra og med år Hovedsakelig privat virksomhet Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) Oppsummering. Sysselsettingsutvikling i Bodø og i Tromsø sett i forhold til landsgjennomsnittet år Vi ser av materialet foran følgende: Tromsø og Bodø viser mange likhetstrekk innen sysselsettingsutvikling Det er alt vesentlig offentlig sektor som «drar» sysselsettingsutviklingen i disse to byene dette er spesielt tydelig i Bodø Veksten i sysselsettingen i Bodø i privat sektor har siden 2007 ligget klart under landsgjennomsnittet Sysselsettingsveksten i Tromsø i privat sektor har gjennom hele perioden ligget klart under landsgjennomsnittet Det har skjedd en vesentlig endring i utviklingen etter år 2007; sysselsettingsutviklingen ble kraftig bremset opp i begge byene, mens den fortsatte å stige kraftig i offentlig sektor Det er ikke faglig grunnlag for å hevde at det er sterk vekst i sysselsettingen i privat sektor i verken Bodø eller i Tromsø etter Side 11 av 24

12 % annual change NOTAT 4 BEFOLKNINGSUTVIKLING Vi har valgt perioden for å synliggjøre utviklingen i siste «RDA-periode». 4.1 Landsdelen i forhold til landsgjennomsnittet (NUTS-II-nivå) NUTS-II er en nomenklatur som er en betegnelse på landsdelsnivå i Norge. Denne nomenklaturen benyttes i hele EØS-området for å ha sammenlignbare størrelser. NUTS-III vil tilsvare norske fylker, NUTS-IV tilsvarer kommuner etc. Regionalpolitikken i EU er i stor grad relatert til NUTS-II-nivået. I forhold til EUs regionalpolitikk har Norge to landsdeler som kan defineres som Sparsely Populated Areas dvs med en befolkningstetthet på under 8 innbyggere pr km 2 på NUTS-II-nivå. Disse landsdelene er; Nord-Norge (Finnmark, Troms og Nordland fylker) Østerdalsregionen (Hedmark og Oppland fylker) Figuren under gir et bilde av befolkningsutviklingen på NUTS-II-nivå for regionen Nord-Norge sammenlignet med landsgjennomsnittet. 0,0900 Population development. NUTS II Northern Norway; The counties of Nordland, Troms and Finnmark. Year Year 2007= 0 0,0800 0,0700 0,0600 0,0500 0,0400 0,0300 Norway Nordland Troms Finnmark NUTS II = Northern Norway 0,0200 0,0100 0, ,0100 Vi ser av denne figuren at landsdelen i perioden har hatt en befolkningsvekst på ca 2,7% mens landet som helhet har hatt en befolkningsvekst på ca 7,9%. Det er i stor grad arbeidsinnvandringen som har gitt denne befolkningsveksten på landsbasis. Nordland har hatt den svakeste veksten i perioden (1,8%) Side 12 av 24

13 % annual change NOTAT På regionalt nivå har landsdelen (Finnmark, Troms og Nordland) i perioden opplevd en langt svakere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet. Andelen av den norske befolkningen som bor i landsdelen, har i perioden sunket fra 9.9% til 9,4%. 4.2 Befolkningsutvikling i byer og tettsteder i Nord-Norge Figuren under gir en oversikt over befolkningsutviklingen i byer og tettsteder i Nord-Norge i perioden ,1000 Population development. Towns and villages in Northern Norway; Nordland, Troms and Finnmark. Year Year 2007 = 0 0,0800 0,0600 0,0400 0,0200 0,0000-0, Bodø 1805 Narvik 1813 Brønnøy 1820 Alstahaug 1824 Vefsn 1833 Rana 1841 Fauske 1860 Vestvågøy 1865 Vågan 1870 Sortland 1901 Harstad 1902 Tromsø 1924 Målselv 1931 Lenvik 1933 Balsfjord 2003 Vadsø 2004 Hammerfest 2012 Alta 2030 Sør-Varanger Norway -0,0400 Vi viser også til tabell 3 (vedl). Det er 4 byer som skiller seg ut i denne oversikten; Tromsø, Alta, Bodø og Hammerfest. Disse byene har en befolkningsutvikling som er omtrent parallell med landsgjennomsnittet. Bodø og Tromsø ligger i RDA-sone 4a mens Alta og Hammerfest ligger i RDA-sone 5 med 0% avgift. Vi ser også at Sør-Varanger (Kirkenes) har en god utvikling med en vekst på ca 5% i perioden. Den sterke veksten i Harstad i skyldes kommunesammenslåingen med Bjarkøy. Veksten i Balsfjord fra 2012 til 2013 kan ha sammenheng med at Mack s bryggeri ble flyttet fra Tromsø til Balsfjord. Balsfjord og Vefsn (Mosjøen) skiller seg ut ved å ha en negativ befolkningsutvikling i perioden som helhet Side 13 av 24

14 Denne oversikten gir utviklingsbildet i byer og tettsteder. De aller fleste kommuner og småsteder i Nord- Norge opplever en svak/negativ befolkningsutvikling. De byene og tettstedene som er vist i figuren foran er de kommunene som har den sterkeste befolkningsveksten i Nord-Norge - med noen få unntak. 4.3 Befolkningsutvikling i Bodø Følgende to figurer illustrerer befolkningsutviklingen i Bodø i perioden : Demografisk utvikling og Folketilvekst; Demografisk utvikling 1804 Bodø Personer Endring % Endring % 0-5 år ,57 5, år ,29-4, år ,32 12, år ,42 8,82 67 år eller eldre ,15 19,39 Sum ,94 7,96 Vi ser at aldersgruppen 67+ (pensjonister) er den aldersgruppen som har sterkest prosentvis vekst i perioden. Vi vet samtidig at det er denne aldersgruppen som vil ha den sterkeste prosentvise veksten i årene som kommer. Babyboomerne (født ) når pensjonsalder i perioden , og denne generasjonen er i Nord-Norge i hovedsak en urban generasjon med tyngdepunkt i byene. Veksten i de yngste årsklassene er svak, mens den er sterk i ungdomsklassen (16-19 år). Veksten i voksengruppen (yrkesaktiv alder) har en vekst omtrent som befolkningsveksten i landsgjennomsnittet Folketilvekst Folketilvekst er summen av fødselsoverskuddet og nettoinnflytting. Figuren under viser folketilveksten i Bodø: Side 14 av 24

15 Antall personer NOTAT 250 Folketilvekst 1. kvartal i Bodø. År Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folkevekst K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K Vi ser av denne figuren at folketilveksten er i økende grad flytteavhengig siden Fødselsoverskuddet har siden 2009 gått ned. Dette har sammenheng med at gjennomsnittsalderen blant befolkningen i Bodø er økende. Fødselsoverskuddet var i 1 kvartal 2013 på 50 personer. Utviklingsbanene for fødselsoverskudd og nettoflytting «skiller lag» etter ca år En flytteavhengig befolkningsvekst vil være mer ustabil og mer uforutsigbar enn en vekst basert på fødselsoverskudd. 4.4 Befolkningsutvikling i Tromsø Følgende to figurer illustrerer befolkningsutviklingen i Bodø i perioden : Demografisk utvikling og Folketilvekst; Demografisk utvikling 1902 Tromsø Personer Endring % Endring % 0-5 år ,68 5, år ,11-4, år ,25 12, år ,92 10,19 67 år eller eldre ,70 23,41 Sum ,96 9,10 Vi ser at aldersgruppen 67+ (pensjonister) er den aldersgruppen som har sterkest prosentvis vekst i perioden. Vi vet samtidig at det er denne aldersgruppen som vil ha den sterkeste prosentvise veksten i årene som kommer Side 15 av 24

16 Veksten i de yngste årsklassene er svak / negativ, mens den er sterk i ungdomsklassen (16-19 år). Veksten i voksengruppen (yrkesaktiv alder) har en vekst noe i overkant av befolkningsveksten i landsgjennomsnittet. Utviklingen i Bodø og i Tromsø er demografisk meget parallell Side 16 av 24

17 Antall personer NOTAT Folketilvekst 500 Folkevekst 1. kvartal år Tromsø Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folkevekst K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 Vi ser av denne figuren at folketilveksten i Tromsø er i sterkere grad enn i Bodø flytteavhengig siden Fødselsoverskuddet har siden 2006 gått ned fra ca 160/kvartal til ca 85 / kvartal. Fødselsoverskuddet var i 1. kvartal 2013 på 85 personer. Dette har sammenheng med at gjennomsnittsalderen blant befolkningen i Tromsø er økende. Utviklingsbanene for fødselsoverskudd og nettoflytting «skiller lag» etter ca år En flytteavhengig befolkningsvekst vil være mer ustabil og mer uforutsigbar enn en vekst basert på fødselsoverskudd. 4.5 Oppsummering. Befolkningsutvikling Vi ser av materialet foran følgende: Tromsø og Bodø viser mange likhetstrekk innen befolkningsutvikling Andelen av landets befolkning som bor i Nord-Norge er synkende Sammen med Alta og Hammerfest er Bodø og Tromsø de eneste kommunene i Nord-Norge som greier å holde følge med befolkningsveksten på landsbasis Befolkningsutviklingen i Bodø ligger omtrent på landsgjennomsnittet mens den i Tromsø ligger like over landsgjennomsnittet. De eldste aldersgruppene vokser sterkest. Gjennomsnittalderen er økende i begge byene. Det er ikke faglig grunnlag for å hevde at befolkningsveksten i Bodø og i Tromsø er sterk i et nasjonalt perspektiv Side 17 av 24

18 5 VIKTIGE UTVIKLINGSBANER FOR SYSSELSETTING OG BEFOLKNINGSUTVIKLING I TROMSØ OG BODØ FRAM MOT ÅR En sammenligning mellom byene Bodø og Tromsø Kostragruppering Bodø og Tromsø er i samme KOSTRA-gruppe (gruppe 13). Denne gruppen er sammensatt av mellomstore byer i Norge. Andre byer i Nord-Norge i denne gruppen er Rana og Harstad. Kommunene i sone 1a er plassert i ulike KOSTRA-grupper. Bjugn er i KOSTRA-gruppe 1. Selbu, Frosta og Leksvik er i KOSTRA-gruppe 2 osv. Det blir derfor faglig feil å sammenligne utviklingen i sone 1a og 4a (j.fr sitat fra Statsbudsjettet i kap 2.5.). Strukturmessig og utviklingsmessig følger Tromsø og Bodø hverandre i hovedtrekk. Selv om Bodø og Tromsø må regnes blant de sterkeste «lokomotivene» i Nord-Norge, er veksten i disse to byene svak sammenlignet med utviklingen i f.eks Sandnes som også er i KOSTRA-gruppe 13. De viktigste forskjellene synes å være; I sum: Tromsø og Bodø har en sterk offentlig sektor (ca 44% av den totale sysselsettingen), mens Sandnes har en offentlig sysselsettingsandel på ca 24% Sandnes har mange sysselsatte innen næringsgruppene industri og utvinning (ca sysselsatte) og disse næringsgruppene er i vekst. Bodø og Tromsø har få sysselsatte innen utvinning og relativt få innen industri. Sysselsetting innen industri er nedadgående. Sysselsettingsutvikling i Sandnes er vist i vedlegg Sandnes har en sysselsettingsvekst innen privat og offentlig sektor som er omtrent «synkrone». I Bodø og i Tromsø er det veksten i offentlig sektor som opprettholder sysselsettingen. Veksten i privat sektor avviker negativt fra denne utviklingsbanen i Tromsø og i Bodø. Bodø har en total sysselsettingsvekst på 15-17% i perioden I samme periode har Sandnes en vekst på 43%. Sandnes utnytter fordelene av å ligge i en sterk Olje/gassregion. Det gjør ikke Tromsø og Bodø. 5.2 Viktige områder som vil prege utviklingen i Tromsø og Bodø i perioden Kommunesammenslåing Den påtroppende Regjeringen har varslet en gjennomgang av kommunestrukturen og fylkeskommunenes rolle. Dersom Bodø og Tromsø blir slått sammen med sine nabokommuner i perioden, må dette få konsekvenser for sone 4a med mindre man vurderer å videreføre sone 4a på grunnkretsnivå. Dette vil i så fall være praktisk sett meget uheldig Eldrebølgen De fleste mindre kommunene i Nord-Norge er «ferdige» med sin eldrebølge, mens den er under opptrapping i byer som Bodø og Tromsø. Dette vil være en stor utfordring både for den demografiske utviklingen og sysselsettingsutviklingen i byene Side 18 av 24

19 5.2.3 Strukturendringer / nedleggelser Det som ytterligere utfordrer sysselsettingen i Bodø, er beslutningen om nedleggelse av Bodø hovedflystasjon. Denne beslutningen vil påføre Bodø et netto tap på ca 400 arbeidsplasser innen Forsvaret. I tillegg kommer ringvirkninger for de ca 50 private bedrifter i Bodø som leverer luftfartsrelevante varer og tjenester til flystasjonen. Konsekvensene for disse bedriftene er ikke kartlagt. 6 KONKLUSJON Byer er viktige elementer i den europeiske regionalpolitikken for å skape flere arbeidsplasser gjennom en høyere vekstrate. Byer skal være attraktive vekstmotorer og knutepunkt for kreativitet og innovasjon. I et slikt perspektiv mener BNF og NFTR at det er feil å pålegge private bedrifter en ekstra avgift som tydelig har hatt en negativ effekt på utviklingen av nye arbeidsplasser i privat sektor i Bodø og i Tromsø. Kravet om økt arbeidsgiveravgift fra det private næringslivet i Bodø og i Tromsø må ha en faktabasert legitimitet dersom ikke, blir dette kravet oppfattet som en feilslått politikk overfor bedriftene og de ansatte som må jobbe desto mer for å oppfylle kravet. Ut fra tallmaterialet er det ikke grunnlag for å hevde at veksten i Bodø og i Tromsø er så sterk at dette gir et legitimt grunnlag for å pålegge de private bedriftene en høyere arbeidsgiveravgift. Vi mener derfor at private bedrifter i Bodø og i Tromsø må behandles likt med andre bedrifter i arbeidsgiveravgiftssone 4. Det er de private bedriftene med unntak av bedrifter knyttet til primærnæringene som må betale økt arbeidsgiveravgift i sone 1a og 4a. Utviklingen innen sysselsetting i privat sektor ligger klart under landsgjennomsnittet i Bodø og Tromsø Befolkningsutviklingen i Bodø og Tromsø er middelmådig sett i forhold til landsgjennomsnittet I kommende periode vil befolkningsutviklingen i Bodø og i Tromsø utfordres av eldrebølgen og den generelle demografiske utviklingen Det er en uttalt målsetting i EUs regionalpolitikk å satse på utvikling av byer som vekstmotorer i en region 4. Utviklingen i Tromsø og Bodø må sammenlignes med utviklingen i sammenlignbare bysamfunn. Det er faglig uholdbart å sammenligne utviklingen i Bodø og i Tromsø med småkommuner i midt- og sørnorge. Det er ikke faglig grunnlag for å hevde at utviklingen i Bodø og Tromsø er så sterk at disse byene må forskjellbehandles fra andre kommuner i landsdelen. Fra 2014 må Bodø og Tromsø likebehandles med andre tilsvarende byer i Nord-Norge og plasseres i Sone 4. 4 Europa kommissionen. Meddelelse fra kommissionen til Europa-parlamentet, Rådet, Det Europæiske økonomiske og sociale udvalg, regionsudlvalget og den Europæiske investeringsbank. Konklusionerne af den femte rapport om økonomisk, social og territoriale samhørighed: Samhørighedspolitikkens fremtid. KOM (2010) 642/3. «Der bør således udvikles en ambitiøs byagenda med en tydeligere identifikation af de finansielle ressourcer for at løse specifikke byproblemer, og bymyndighederne vil komme til at spille en større rolle i udformingen og gennomførelsen af byudviklingsstrategier.» Side 19 av 24

20 Bodø, Morten Selnes Side 20 av 24

Bodø og Tromsø 28. januar 2014

Bodø og Tromsø 28. januar 2014 Nordland Troms Finnmark Bodø og Tromsø 28. januar 2014 KMD v/kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner FD v/finansminister Siv Jensen NFD v/ Næringsminister Monica Mæland UD v/utenriksminister

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Kompensasjonsordning i Bodø tre pilarer som vil bidra til økt privat sysselsetting

Kompensasjonsordning i Bodø tre pilarer som vil bidra til økt privat sysselsetting Bodø, 11. april 2014 Til: Finansdepartementet v/finansminister Siv Jensen Finansdepartementet v/statssekretær Jørgen Næsje Kopi: Kommunal- og moderniseringsminister v/jan Tore Sanner Næringsminister v/monica

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Fremtidig behov for arbeidskraft i nordområdene/ Nord- Norge sett fra NAVs side Hvilken utdanning bør nordnorsk ungdom satse på? Avdelingsdirektør Kjell

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Statistikk. Folkemengde totalt

Statistikk. Folkemengde totalt Statistikk Folkemengde totalt 1 Antall barn og unge 0-19 år 2 Antall eldre, 67 år og eldre 3 Fremskrevet folkemengde totalt 4 Fødselsoverskudd 5 Netto innflytting 6 Folketilvekst 7 Barnehagedekning (1-2

Detaljer

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Regionalt Differensiert Arbeidsgiveravgift RDA i sone 4a (Bodø og Tromsø kommuner).

Regionalt Differensiert Arbeidsgiveravgift RDA i sone 4a (Bodø og Tromsø kommuner). Bodø kommune Regionalt Differensiert Arbeidsgiveravgift RDA i sone 4a (Bodø og Tromsø kommuner). Sannsynliggjøring av sammenheng mellom viktige utviklingstrender og endring av RDA. 2014-02-17 Oppdragsnr.:

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø og i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015 for NAV Finnmark 2015 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Om NAVs bedriftsundersøkelse... 4 3. Sysselsettingen det kommende året... 5 3.1 Sysselsettingsbarometer... 5 3.2 Forventninger til sysselsettingen...

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...

Detaljer

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Capia Uavhengig informasjons- og analyseselskap Innhenting og tilrettelegging av data

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Hallingtinget 26.10.2012. Knut Arne Gurigard

Hallingtinget 26.10.2012. Knut Arne Gurigard Hallingtinget 26.10.2012 Hallingdal sentralt i Sør-Norge Fv50 Rv52 Rv7 Flå Transportkorridor 5 Konsetptvalutgreiing (KVU) for Ringeriksbanen er skrinnlagt. Ei vidareføring av KVU-arbeidet for Ringeriksbanen

Detaljer

Statistikk for Lommedalen sokn

Statistikk for Lommedalen sokn Statistikk for Lommedalen sokn 6 4 2 Januar 214 1 Innholdsfortegnelse 1. Folk i Bærum kommune 1.1. Befolkningsstruktur 1.2. Arbeid og inntekt 1.3 Utdanning 1.4 Boforhold 1.5 Familier og familietyper 2.

Detaljer

Bransjefordeling i Stange

Bransjefordeling i Stange Bransjefordeling i Stange arbeidsplasser fordelt på bransjer % Stange % Norge jord/skogbruk 6,4 2,5 Industri og olje 9,8 11,2 Byggevirksomhet 7,8 7,8 Varehandel 11,1 14 Overnatting og servering 1,1 3,2

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse om arbeidsgiveravgift Svolvær, 02.juni 2014

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse om arbeidsgiveravgift Svolvær, 02.juni 2014 Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse om arbeidsgiveravgift Svolvær, 02.juni 2014 Fylkesordfører, EFTAs overvåkningsorgan, ESA, vedtok 29. oktober 2013 nye retningslinjer for regionalstøtte for perioden

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 12/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra AS. Hensikten med rapporten

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014.

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014. Virkes arbeidsmarkedsbarometer viser i tall og fakta hvordan arbeidsmarkedet i handels- og tjenestenæringene ser ut. Hvem jobber der, hvor mye jobber de og hva særpreger disse næringene? Handels- og tjenestenæringene

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold Bedriftsundersøkelsen 1 Østfold Resultater NAV Østfold. mai 1 Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft, etter næring og yrke, ved å spørre bedriften om de har mislyktes

Detaljer

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten Salten regionråd Mulighetsstudier for Salten Innhold Agenda: Om BDO Om kommunereformen Mandat Status Delutredning A BA-regioner i Salten Næringsstruktur Demografi Økonomiske nøkkeltall BDO Advisory Side

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Fremtidens kompetansebehov

Fremtidens kompetansebehov Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer NAV, 05.05.2015 Side 1 3338 virksomheter i Nord-Trøndelag med tre eller flere ansatte NAV, 05.05.2015 Side 2 Store og små bedrifter

Detaljer

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Lofoten Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Fakta om Norges fylker

Fakta om Norges fylker Fakta om Norges fylker Vest Agder fylke Befolkning og eldrebølgen Næringsliv og arbeidsmarked Videregående skole og samferdsel Fylkeskommunens økonomi Byråkratibarometeret for Vest Agder kommuner NyAnalyse

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 4 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Sør-Norge i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 4 2016 Trekk ved sysselsetting

Detaljer

Hvem flytter til Norge og hva jobber de med?

Hvem flytter til Norge og hva jobber de med? NOKUT-fagkonferanse januar 2013 Hvem flytter til Norge og hva jobber de med? Helge Næsheim 1 Landbakgrunn EU-land i Øst-Europa PIGS (Portugal, Italia, Hellas, Spania) Utvalgte arabiske land (Tunis, Libya,

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr.7 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Oslo i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 7 2016 Trekk ved sysselsetting

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014 November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Folketallsutviklingen i 3. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk inn- og utflytting i 3. kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

EURES Rådgiver Hege Aatangen. Arbeidsliv og arbeidsmarkedet i Norge og Østfold

EURES Rådgiver Hege Aatangen. Arbeidsliv og arbeidsmarkedet i Norge og Østfold EURES Rådgiver Hege Aatangen Arbeidsliv og arbeidsmarkedet i Norge og Østfold Hva skal jeg snakke om i dag. Litt om EURES Litt om Norge Arbeidsmarkedet i Østfold Arbeidsmarkedet i Norge Trender i samfunnet

Detaljer

Landbrukets betydning for sysselsetting og inntekt i Akershus og Østfold

Landbrukets betydning for sysselsetting og inntekt i Akershus og Østfold Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for økonomi og ressursforvaltning Rapport Nr. 28 ISSN 0802-9210 Landbrukets betydning for sysselsetting og inntekt i Akershus og Østfold av Normann Aanesland

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår referanse 14/195-4 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport april 2014 NAV publiserer

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2006

Næringsanalyse for Innherred 2006 Næringsanalyse for Innherred 2006 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Innherred

Detaljer

Leknes 4 februar 2015

Leknes 4 februar 2015 Leknes 4 februar 2015 Litt reklame Frist 15.mai. Søknad om opptak i Bodø på samme dato. Lofoten nr 3: Nest sterkeste vekst i sysselsettingen Nest vekst i befolkning Lav vekst i næringslivet Lav lønnsomhet

Detaljer

Hva forklarer variasjonen i legemeldt fravær mellom kommunene i Oppland? Sektor, næring, befolkning og sysselsetting

Hva forklarer variasjonen i legemeldt fravær mellom kommunene i Oppland? Sektor, næring, befolkning og sysselsetting SINTEF A6262 RAPPORT Hva forklarer variasjonen i legemeldt fravær mellom kommunene i Oppland? Sektor, næring, befolkning og sysselsetting Solveig Osborg Ose SINTEF Helse Mai 2004 Forord Denne rapporten

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

Folketallsutviklingen i Troms i 2014 April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011)

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011) Befolkningsutvikling Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 24 var 84,7 % av befolkningen mellom -66. Tall for 211, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av

Detaljer

Christoffer Berge. Statistisk sentralbyrå

Christoffer Berge. Statistisk sentralbyrå Sysselsatte på korttidsopphold Christoffer Berge 29.11.07 Statistisk sentralbyrå Arbeidsinnvandrere på korttidsopphold Hvem er de? Hvordan fanges de opp i statistikken? Tilknytning til Norge Selvstendig

Detaljer

Leknes 4. februar 2015 Et blikk på Vestvågøy

Leknes 4. februar 2015 Et blikk på Vestvågøy Leknes 4. februar 2015 Et blikk på Vestvågøy Litt reklame Frist 15.mai. Søknad om opptak i Bodø på samme dato. Lofoten nr 3: Nest sterkeste vekst i sysselsettingen Nest vekst i befolkning Lav vekst i næringslivet

Detaljer

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as Finnmarks fremtidige arbeidsmarked Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as 1 Finnmarks fremtidige arbeidsmarked handla 1.1.26 om 37762 personar (35614 sysselsette og 2148 ledige), som

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 20/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

NyAnalyse as. Fakta om Norges kommuner

NyAnalyse as. Fakta om Norges kommuner NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Fakta om Norges kommuner Nøkkeltall for Elverum kommune Eldrebølgen slår inn i din kommune Slik virker finanskrisen lokalt Næringsliv, barnehager, skole og omsorg

Detaljer

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Side 2 Økonomiske nøkkeltall 2009 for kommunene i Midt-Troms Alle tall på konsernnivå og i % av brutto driftsinntekter. Kilde:

Detaljer

Næringsanalyse Drammensregionen

Næringsanalyse Drammensregionen Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2005

Næringsanalyse for Innherred 2005 Næringsanalyse for 2005 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten

Detaljer

Utfordringer som utfordrer oss?

Utfordringer som utfordrer oss? Utfordringer som utfordrer oss? - Noen utviklingstrekk i Norge i et europeisk og regionalt perspektiv Mads Munkejord Lillehammer, 25. januar 2012 Om presentasjonen Utviklingstrekk med fokus på regioner

Detaljer

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2005 Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Innovasjon

Detaljer

Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord

Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord NHOs Årskonferanse 2006 - Oppdrag Nord Tema for årskonferansen til NHO i januar 2006 er mulighetene og utfordringene i nordområdene. En viktig del

Detaljer

NAVs bedriftsundersøkelse 2015 Notat for Nord-Trøndelag

NAVs bedriftsundersøkelse 2015 Notat for Nord-Trøndelag NAVs bedriftsundersøkelse 1 Notat for Nord-Trøndelag Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft etter fylke og næring. Den lokale Bedriftsundersøkelsen dekker offentlige og

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Sandnessjøen 23. januar 2015

Sandnessjøen 23. januar 2015 Sandnessjøen 23. januar 2015 Helgeland nr 2 fordi: Sterkest lønnsvekst Midt på treet vekst i næringslivet, Midt på treet driftsmargin Midt på treet befolkningsvekst Midt på treet vekst i sysselsettingen.

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder

Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder Stig Winge og Bodil Mostue, Direktoratet for arbeidstilsynet Hans Magne Gravseth, NOA/Statens arbeidsmiljøinstitutt Datagrunnlag Arbeidstilsynets register

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

En ny type arbeidsmarked

En ny type arbeidsmarked LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/14 En ny type arbeidsmarked 1. Fortsatt krevende å telle, men lettere enn i andre land 2. På innvandringstoppen 3. Flest fra EU

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Osloregionen Kort om utvikling i befolkning og sysselsetting

Osloregionen Kort om utvikling i befolkning og sysselsetting ØF-notat 15/2014 Osloregionen Kort om utvikling i befolkning og sysselsetting av Merethe Lerfald og Katrine Gløtvold-Solbu ØF-notat 15/2014 Osloregionen Kort om utvikling i befolkning og sysselsetting

Detaljer

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001 Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 518 1. des. 1910... 47 364 1. feb. 1801... 7 045 1. des. 1920... 49

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 63 000 sysselsatte* 53 300 arbeidstakere* 1 850 arbeidsledige * arbeidssted i Nord-Tr.lag NAV, 31.10.2014 Side 1 3347 virksomheter i med 3 eller fler ansatte

Detaljer