Norconsult AS Konrad Klausens vei 8, NO-8003 Bodø Pb. 234, NO-8001 Bodø Tel: Fax: Oppdragsnr.

Transkript

1 Til: Bodø Næringsforum / Næringsforeningen i Tromsø og Omegn Fra: Morten Selnes Dato: Sysselsettingsutvikling og befolkningsutvikling i Bodø og Tromsø i perioden år sett i forhold til ordningen med Regionalt Differensiert Arbeidsgiveravgift RDA Dette notatet ble presentert i møte mellom Bodø Næringsforum (BNF), Næringsforeningen i Tromsøregionen (NFTR), VIRKE og Kommunal- og Moderniseringsdepartementet 17. oktober SAMMENDRAG Byer er viktige elementer i den europeiske regionalpolitikken for å skape flere arbeidsplasser gjennom en høyere vekstrate. Byer skal være attraktive vekstmotorer og knutepunkt for kreativitet og innovasjon. I et slikt perspektiv mener BNF og NFTR at det er feil å pålegge private bedrifter en ekstra avgift som tydelig har hatt en negativ effekt på utviklingen av nye arbeidsplasser i privat sektor i Bodø og i Tromsø. Kravet om økt arbeidsgiveravgift fra det private næringslivet i Bodø og i Tromsø må ha en faktabasert legitimitet dersom ikke, blir dette kravet oppfattet som en feilslått politikk overfor bedriftene og de ansatte som må jobbe desto mer for å oppfylle kravet. Ut fra tallmaterialet er det ikke grunnlag for å hevde at veksten i Bodø og i Tromsø er så sterk at dette gir et legitimt grunnlag for å pålegge de private bedriftene en høyere arbeidsgiveravgift. Vi mener derfor at private bedrifter i Bodø og i Tromsø må behandles likt med andre bedrifter i arbeidsgiveravgiftssone Side 1 av 24

2 INNHOLD: 1 BAKGRUNN GRUNNLAGSMATERIALE DEFINISJON SYSSELSATTE BEGRENSNINGER I MATERIALET, SYSSELSETTING BEFOLKNINGSUTVIKLING MERKOSTNAD I PRIVAT SEKTOR I SONE 4A I PERIODEN SOM FØLGE AV OMLEGGINGEN AV ORDNINGEN MED RDA STYRINGSSIGNALER FOR RDA I SONE 4A PERIODEN Styringssignaler I Styringssignaler fra ESA Styringssignaler i statsbudsjettet 2013 og Styringssignaler - oppsummering SYSSELSETTINGSUTVIKLING SYSSELSETTING ETTER ARBEIDSSTED BODØ SYSSELSETTING ETTER ARBEIDSSTED TROMSØ OPPSUMMERING. SYSSELSETTINGSUTVIKLING I BODØ OG I TROMSØ SETT I FORHOLD TIL LANDSGJENNOMSNITTET ÅR BEFOLKNINGSUTVIKLING LANDSDELEN I FORHOLD TIL LANDSGJENNOMSNITTET (NUTS-II-NIVÅ) BEFOLKNINGSUTVIKLING I BYER OG TETTSTEDER I NORD-NORGE BEFOLKNINGSUTVIKLING I BODØ Demografisk utvikling Folketilvekst BEFOLKNINGSUTVIKLING I TROMSØ Demografisk utvikling Folketilvekst OPPSUMMERING. BEFOLKNINGSUTVIKLING VIKTIGE UTVIKLINGSBANER FOR SYSSELSETTING OG BEFOLKNINGSUTVIKLING I TROMSØ OG BODØ FRAM MOT ÅR EN SAMMENLIGNING MELLOM BYENE BODØ OG TROMSØ Kostragruppering VIKTIGE OMRÅDER SOM VIL PREGE UTVIKLINGEN I TROMSØ OG BODØ I PERIODEN Kommunesammenslåing Eldrebølgen Strukturendringer / nedleggelser KONKLUSJON Tabell 1. Sysselsettingsutvikling i Bodø kommune i perioden år fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter arbeidssted Tabell 2. Sysselsettingsutvikling i Tromsø kommune i perioden år fordelt på næringsgrupper. Sysselsetting etter arbeidssted Tabell 3. Befolkningsutvikling i byer og tettsteder i Nord-Norge i perioden Vedlegg 4. Sysselsettingsutvikling i Sandnes etter arbeidssted Side 2 av 24

3 1 BAKGRUNN Ordningen med Regionalt Differensiert Arbeidsgiveravgift (RDA) innebærer at landet er inndelt i 5 soner med to undersoner (1a og 4a) der arbeidsgiveravgiften beregnes ut fra en synkende prosentsats fra 14,1% i de mest sentrale delene i landet (Sone 1) til 0% i Nord-Troms og Finnmark (Sone 5). Ordningen er forankret i den nasjonale distrikts- og regionalpolitikken og EØS-regelverkets retningslinjer for regionalstøtte 1. Ved forrige revisjon av ordningen med regional differensiert arbeidsgiveravgift (RDA) i 2006 ble Bodø og Tromsø plassert i sone 4a der den nye avgiftssatsen ble satt til 7,9% beregnet av brutto lønnskostnader. De andre kommunene i Nordland og i sørlige del av Troms ble som tidligere plassert i sone 4, med en avgiftssats på 5,1%. Statlig og kommunal sektor fikk i sin helhet kompensert denne avgiftsforskjellen, mens private bedrifter med arbeidstakere med arbeidssted i Bodø og Tromsø måtte betale den nye avgiftssatsen. Det ble gjort unntak for bedrifter tilknyttet primærnæringene. Dette har påført de private bedriftene i Bodø og Tromsø en merkostnad på ca 2,2 MRD kr i perioden Denne merkostnaden har gitt grunnlaget for de såkalte DA-midlene i Bodø og RDA-ordningen i Tromsø. 2 GRUNNLAGSMATERIALE Alt gjengitt statistisk materiale i dette notatet bygger på offentlig statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 2.1 Definisjon sysselsatte Personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka/-dagen, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Sysselsatte er summen av lønnstakere og selvstendig næringsdrivende (eiere). 2.2 Begrensninger i materialet, sysselsetting Fra 2006 ble aldersgrensen for å bli regnet som sysselsatte senket fra 16 til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger. Samtidig ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referansetidspunktet. Det er laget nye tall for 2005 etter samme definisjon, mens årgangene før følger gammel definisjon av alder. Sysselsettingsstatistikken ble i 2008 lagt om. Enkelte næringsgrupperinger ble slått sammen mens andre ble splittet. Tall fra perioden og er derfor ikke direkte sammenlignbare. Vi har i den grafiske presentasjonen i denne rapporten valgt å presentere næringsgrupperingene i to hovedbolker; Hovedsakelig offentlig sysselsatte Hovedsakelig privat sysselsatte. Hensikten med denne forenklingen er å gi et oversiktsbilde over hovedtrekk i sysselsettingsutviklingen i tre byer og sammenligne disse med hverandre. For å belyse sysselsettingsutviklingen har vi valgt å angi sysselsetting fordelt på sysselsetting etter arbeidssted. Sysselsetting kan også angis etter bosted, men i denen sammenheng er Arbeidssted mest relevant i og med at arbeidsgiveravgift skal beregnes etter arbeidstakers arbeidssted og ikke (som tidligere) etter bosted. Størstedelen av arbeidstakere etter arbeidssted vil også være bosatt i kommunen, men en del (innpendlerne) vil være bosatt i andre kommuner. 1 Efta Surveillance Authority Decision of 19. july Side 3 av 24

4 2.3 Befolkningsutvikling Befolkningsdata er hentet fra SSB. Befolkningsdata er betydelig enklere å behandle enn sysselsettingsdata. 2.4 Merkostnad i privat sektor i sone 4a i perioden som følge av omleggingen av ordningen med RDA Møreforskning / Høgskolen i Molde har i en serie årlige arbeidsrapporter 2 fulgt utviklingen i merkostnader for privat sektor som følge av omleggingen av RDA i perioden En sammenstilling av data fra denne rapportserien gir følgende tabell for sone 4a dvs for privat næringsliv i med arbeidsstedsadresse i Bodø og Tromsø kommuner. Her er tallene for 2013 et estimat: Merkostnader i privat sektor i sone 4a etter omlegging av RDA. Periode Tall i mill kr Sum Bodø 134,0 136,1 151,1 147,6 145,9 155,0 170, ,9 Tromsø 172,0 180,1 199,9 203,1 202,9 226,5 239, ,8 Sum DA 306,0 316,2 351,0 350,7 348,8 381,5 409, ,7 Kilde: Møreforskning / Høgskolen i Molde. Arbeidsrapporter Sone 4a (Tromsø og Bodø) står for 62% av samlet merkostnad for sone 1a og 4a i Styringssignaler for RDA i sone 4a perioden Styringssignaler I 2006 Begrunnelsen for at Tromsø og Bodø ble behandlet særskilt i perioden og fikk en høyere avgiftssats enn tidligere, var at befolkningsveksten i disse to byene i 10-årsperioden lå godt over landsgjennomsnittet (Finansminister Halvorsen redegjørelse for Stortinget 12. juni 2006). Befolkningsveksten i Bodø og i Tromsø lå i denne tidsperioden på 12-13% mens landsgjennomsnittet lå på 6-7%. Det var derved et objektivt grunnlag for å hevde at befolkningsveksten i Bodø og Tromsø var meget sterk sammenlignet med landet for øvrig Styringssignaler fra ESA 2006 I ESAs beslutning heter det bl.a. om sone 4a: «In the view of the Authority, taking into account the role of Tromsø and Bodø for the whole region of Northern Norway, it is justifiable to apply a lower tax rate in the zone 4a than the full tax rate of 14,1% applied in zone 1, but not to apply a rate as low as in the surrounding areas. Therefore, the Authority can accept the proposed aid intensity in Zone 4a. 3 2 Mette Rye (2013). Merkostnad i privat sektor i sone 1a og 4a etter omlegging av differensiert arbeidsgiveravgift. Arbeidsrapport M Møreforskning, Høgskolen i Molde. 3 EFTA Surveillance Authority Decision of 19. july 2006 on the notified scheme concerning regionally differentiated social security contribution. Side Side 4 av 24

5 2.5.3 Styringssignaler i statsbudsjettet 2013 og 2014 I Statsbudsjettet for 2013 under KRD sitt budsjettforslag, programkategori 13:50 Distrikts- og regionalpolitikk Kap 551 post 61, står det; «I lys av en vesentlig sterkere sysselsettingsvekst og folketallsutvikling i Bodø og Tromsø sammenliknet med andre kommuner som ikke fikk gjennomført redusert arbeidsgiveravgift (sone 1a vår merknad), reduseres bevilgningen til Nordland og Troms fylkeskommune i Reduksjonen fordeles når departementet har mottatt beregninger fra Møreforskning på det totale kompensasjonsbeløpet, basert på lønns- og trekkoppgaver og opplysninger fra bedrifts- og foretaksregisteret». I Statsbudsjettet for 2014 står det: «Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med geografisk differensiert arbeidsgiveravgift uendret i første halvår Fra 1. juli 2014 trer nye EØS-regler for regional statsstøtte i kraft. Det vil i løpet av våren 2014 bli fremmet forslag til endringer av Stortingets vedtak om arbeidsgiveravgift for å tilpasse ordningen til de nye retningslinjene med virkning fra 1. juli 2014.» Videre står det under KRDs budsjettforslag: «I lys av en vesentlig sterkere sysselsettingsvekst og folketallsutvikling i Bodø og Tromsø sammenliknet med andre kommuner som ikke fikk gjeninnført redusert arbeidsgiveravgift fra 2007, vil reduksjonen i hovedsak bli tatt fra kompensasjonsmidlene til Nordland og Troms fylkeskommuner. Resten tas forholdsmessig av kompensasjonsmidlene til øvrige fylker. Reduksjonen fordeles når departementet har mottatt beregninger fra Møreforsking på det totale kompensasjonsbeløpet. Departementet legger fortsatt til grunn at Nordland og Troms fylkeskommuner i stor grad bruker midlene på tiltak i distriktene i Bodø og Tromsø samt i andre kommuner i fylkene. Restmidlene vil i sin helhet bli brukt til utbygging av bredbånd i 2014.» Styringssignaler - oppsummering Styringssignalene fra ESA er basert på at ESA anerkjenner Tromsø og Bodøs rolle som vekstmotorer i en tynt befolket region med svak / negativ befolkningsutvikling, men at man ikke kan akseptere at Bodø og Tromsø likebehandles med resten av regionen. Styringssignalene fra norske myndigheter er basert på; Befolkningsvekst sett i forhold til landsgjennomsnittet (2006) Befolkningsvekst sett i forhold til kommunene i sone 1a (2012) Sysselsettingsvekst i forhold til kommunene i sone 1a (2012). Styringssignalene er derved ulike fra ESA og fra norske myndigheter Side 5 av 24

6 3 SYSSELSETTINGSUTVIKLING Tallmateriale for sysselsetting for 2013 vil bli offentliggjort fra SSB i juli/august Tall for 2013 er derfor ikke med her. Vi viser her utviklingsbanen fra år for Bodø og Tromsø. Dette tidsperspektivet gir, etter vårt syn, en bedre mulighet for å analysere utviklingen i denne perioden. Vi velger å synliggjøre veksten i privat sektor i og med at det er privat sektor som er relevant i forhold til økt arbeidsgiveravgift i sone 4a. 3.1 Sysselsetting etter arbeidssted Bodø Vi viser til tabell 1 (vedlagt) Målt etter arbeidssted har sysselsettingen i Bodø i perioden økt med totalt personer eller 17,03%. Dette er høyere enn den gjennomsnittlige sysselsettingsveksten på landsbasis (14,46%). Sysselsettingsveksten i Bodø målt etter arbeidssted er noe lavere enn målt etter bosted. I år 2012 var det sysselsatte etter arbeidssted i Bodø Sysselsetting etter arbeidssted. Bodø. År Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) Hovedsakelig privat virksomhet Kilde: SSB tab og Vi ser av figuren at det i perioden 2007 til 2010 var en nedgang i antall sysselsatte i Bodø målt etter arbeidssted. Vi ser også at veksten antallet sysselsatte i privat sektor alt vesentlig har stagnert siden Målt etter arbeidssted utgjør offentlig sektor ca 44,2% i Denne andelen har økt gjennom perioden. Utviklingen i sysselsettingen i Bodø kan indeksert framstilles slik: Side 6 av 24

7 Prosentvis endring NOTAT 0,3000 Sysselsettingsutvikling i Bodø i perioden Sysselsetting etter arbeidssted. Indekserte tall. År 2000 = 0. Kilde SSB og ,2500 0,2000 0,1500 0,1000 Hovedsakelig privat virksomhet i Bodø Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Bodø Sum sysselsetting etter arbeidssted Bodø Landet 0,0500 0, ,0500 Vi ser av denne figuren at det alt vesentlig er veksten i offentlig sektor som har holdt sysselsettingen oppe i Bodø gjennom hele perioden. I privat sektor har veksten i hele perioden fulgt landsgjennomsnittet. Etter år 2007 har utviklingsbanen endret karakter. Fram til 2007 var utviklingen i offentlig og privat sektor omtrent parallelle, men etter år 2007 har offentlig og privat sektor fått en sterkt avvikende utviklingsbane. Sammenlignet med år 2007 var det i færre sysselsatte i privat sektor i Bodø målt etter arbeidssted. Sammenlignet med utviklingsbanen målt etter bosted, innebærer dette at sysselsatte i privat sektor i økende grad etter år 2007 finner sysselsetting gjennom pendling til andre kommuner. Dersom sysselsettingen fordelt på offentlig og privat sektor fortsetter i samme utviklingsbane, vil i i år 2026 nå et punkt der vi har flere sysselsatte i offentlig sektor enn i privat sektor i Bodø. Vi illustrerer dette i følgende figur: Side 7 av 24

8 Antall sysselsatte etter arbeidssted NOTAT Bodø. Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted fordelt på hovedsakelig privat og offentlig sektor. Perioden år Prognostiserte (framskrevne) tall fra og med år Hovedsakelig privat virksomhet Hovedsakelig offentlig virksomhet Side 8 av 24

9 3.2 Sysselsetting etter arbeidssted Tromsø Vi viser til tabell 2 (vedlagt) Målt etter arbeidssted har sysselsettingen i Tromsø i perioden økt med totalt personer eller 15,35%. Dette er litt over den gjennomsnittlige sysselsettingsveksten på landsbasis (14,46%). I 2012 var det totalt sysselsatte etter arbeidssted i Tromsø Sysselsetting etter arbeidssted. Tromsø. Priode Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) Hovedsakelig privat virksomhet Kilde: SSB tab og Vi ser av figuren at det i perioden 2008 til 2009 var en nedgang i antall sysselsatte i Tromsø målt etter arbeidssted. Vi ser også at veksten antallet sysselsatte i privat sektor alt vesentlig har stagnert / gått noe ned siden Målt etter arbeidssted utgjør offentlig sektor ca 44,0% av den totale sysselsettingen i Tromsø i Denne andelen har økt gjennom perioden. Utviklingen i sysselsettingen i Tromsø kan indeksert framstilles slik: Side 9 av 24

10 Prosentvis endring NOTAT 0,2500 Sysselsettingsutvikling i Tromsø i perioden Sysselsetting etter arbeidssted. År 2000 = 0. Kilde; SSB og ,2000 0,1500 0,1000 Hovedsakelig privat virksomhet i Tromsø Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Tromsø Sum sysselsetting etter arbeidssted i Tromsø Landet 0,0500 0, ,0500 Vi ser av denne figuren at det alt vesentlig er veksten i offentlig sektor som har holdt sysselsettingen oppe i Tromsø gjennom hele perioden. Sysselsettingsveksten totalt målt etter arbeidssted følger omtrent gjennomsnittveksten på landsbasis. I privat sektor har veksten i hele perioden og spesielt etter år 2007 ligget klart under landsgjennomsnittet, og utviklingsbanen har etter 2008 endret karakter. Etter år 2007 har offentlig og privat sektor fått en avvikende utviklingsbane. Sammenlignet med utviklingsbanen målt etter bosted, innebærer dette at sysselsatte i privat sektor i økende grad etter år 2007 finner sysselsetting gjennom pendling til andre kommuner. Dersom sysselsettingen fordelt på offentlig og privat sektor fortsetter i samme utviklingsbane, vil i i år 2036 nå et punkt der vi har flere sysselsatte i offentlig sektor enn i privat sektor i Tromsø. Vi illustrerer dette i følgende figur: Side 10 av 24

11 Antall sysselsatte etter arbeidssted NOTAT Tromsø. Sysselsettingsutvikling etter arbeissted fordelt på hovedsakelig privat og offentlig sektor. Perioden år Prognostiserte (framskrevne) tall fra og med år Hovedsakelig privat virksomhet Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) Oppsummering. Sysselsettingsutvikling i Bodø og i Tromsø sett i forhold til landsgjennomsnittet år Vi ser av materialet foran følgende: Tromsø og Bodø viser mange likhetstrekk innen sysselsettingsutvikling Det er alt vesentlig offentlig sektor som «drar» sysselsettingsutviklingen i disse to byene dette er spesielt tydelig i Bodø Veksten i sysselsettingen i Bodø i privat sektor har siden 2007 ligget klart under landsgjennomsnittet Sysselsettingsveksten i Tromsø i privat sektor har gjennom hele perioden ligget klart under landsgjennomsnittet Det har skjedd en vesentlig endring i utviklingen etter år 2007; sysselsettingsutviklingen ble kraftig bremset opp i begge byene, mens den fortsatte å stige kraftig i offentlig sektor Det er ikke faglig grunnlag for å hevde at det er sterk vekst i sysselsettingen i privat sektor i verken Bodø eller i Tromsø etter Side 11 av 24

12 % annual change NOTAT 4 BEFOLKNINGSUTVIKLING Vi har valgt perioden for å synliggjøre utviklingen i siste «RDA-periode». 4.1 Landsdelen i forhold til landsgjennomsnittet (NUTS-II-nivå) NUTS-II er en nomenklatur som er en betegnelse på landsdelsnivå i Norge. Denne nomenklaturen benyttes i hele EØS-området for å ha sammenlignbare størrelser. NUTS-III vil tilsvare norske fylker, NUTS-IV tilsvarer kommuner etc. Regionalpolitikken i EU er i stor grad relatert til NUTS-II-nivået. I forhold til EUs regionalpolitikk har Norge to landsdeler som kan defineres som Sparsely Populated Areas dvs med en befolkningstetthet på under 8 innbyggere pr km 2 på NUTS-II-nivå. Disse landsdelene er; Nord-Norge (Finnmark, Troms og Nordland fylker) Østerdalsregionen (Hedmark og Oppland fylker) Figuren under gir et bilde av befolkningsutviklingen på NUTS-II-nivå for regionen Nord-Norge sammenlignet med landsgjennomsnittet. 0,0900 Population development. NUTS II Northern Norway; The counties of Nordland, Troms and Finnmark. Year Year 2007= 0 0,0800 0,0700 0,0600 0,0500 0,0400 0,0300 Norway Nordland Troms Finnmark NUTS II = Northern Norway 0,0200 0,0100 0, ,0100 Vi ser av denne figuren at landsdelen i perioden har hatt en befolkningsvekst på ca 2,7% mens landet som helhet har hatt en befolkningsvekst på ca 7,9%. Det er i stor grad arbeidsinnvandringen som har gitt denne befolkningsveksten på landsbasis. Nordland har hatt den svakeste veksten i perioden (1,8%) Side 12 av 24

13 % annual change NOTAT På regionalt nivå har landsdelen (Finnmark, Troms og Nordland) i perioden opplevd en langt svakere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet. Andelen av den norske befolkningen som bor i landsdelen, har i perioden sunket fra 9.9% til 9,4%. 4.2 Befolkningsutvikling i byer og tettsteder i Nord-Norge Figuren under gir en oversikt over befolkningsutviklingen i byer og tettsteder i Nord-Norge i perioden ,1000 Population development. Towns and villages in Northern Norway; Nordland, Troms and Finnmark. Year Year 2007 = 0 0,0800 0,0600 0,0400 0,0200 0,0000-0, Bodø 1805 Narvik 1813 Brønnøy 1820 Alstahaug 1824 Vefsn 1833 Rana 1841 Fauske 1860 Vestvågøy 1865 Vågan 1870 Sortland 1901 Harstad 1902 Tromsø 1924 Målselv 1931 Lenvik 1933 Balsfjord 2003 Vadsø 2004 Hammerfest 2012 Alta 2030 Sør-Varanger Norway -0,0400 Vi viser også til tabell 3 (vedl). Det er 4 byer som skiller seg ut i denne oversikten; Tromsø, Alta, Bodø og Hammerfest. Disse byene har en befolkningsutvikling som er omtrent parallell med landsgjennomsnittet. Bodø og Tromsø ligger i RDA-sone 4a mens Alta og Hammerfest ligger i RDA-sone 5 med 0% avgift. Vi ser også at Sør-Varanger (Kirkenes) har en god utvikling med en vekst på ca 5% i perioden. Den sterke veksten i Harstad i skyldes kommunesammenslåingen med Bjarkøy. Veksten i Balsfjord fra 2012 til 2013 kan ha sammenheng med at Mack s bryggeri ble flyttet fra Tromsø til Balsfjord. Balsfjord og Vefsn (Mosjøen) skiller seg ut ved å ha en negativ befolkningsutvikling i perioden som helhet Side 13 av 24

14 Denne oversikten gir utviklingsbildet i byer og tettsteder. De aller fleste kommuner og småsteder i Nord- Norge opplever en svak/negativ befolkningsutvikling. De byene og tettstedene som er vist i figuren foran er de kommunene som har den sterkeste befolkningsveksten i Nord-Norge - med noen få unntak. 4.3 Befolkningsutvikling i Bodø Følgende to figurer illustrerer befolkningsutviklingen i Bodø i perioden : Demografisk utvikling og Folketilvekst; Demografisk utvikling 1804 Bodø Personer Endring % Endring % 0-5 år ,57 5, år ,29-4, år ,32 12, år ,42 8,82 67 år eller eldre ,15 19,39 Sum ,94 7,96 Vi ser at aldersgruppen 67+ (pensjonister) er den aldersgruppen som har sterkest prosentvis vekst i perioden. Vi vet samtidig at det er denne aldersgruppen som vil ha den sterkeste prosentvise veksten i årene som kommer. Babyboomerne (født ) når pensjonsalder i perioden , og denne generasjonen er i Nord-Norge i hovedsak en urban generasjon med tyngdepunkt i byene. Veksten i de yngste årsklassene er svak, mens den er sterk i ungdomsklassen (16-19 år). Veksten i voksengruppen (yrkesaktiv alder) har en vekst omtrent som befolkningsveksten i landsgjennomsnittet Folketilvekst Folketilvekst er summen av fødselsoverskuddet og nettoinnflytting. Figuren under viser folketilveksten i Bodø: Side 14 av 24

15 Antall personer NOTAT 250 Folketilvekst 1. kvartal i Bodø. År Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folkevekst K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K Vi ser av denne figuren at folketilveksten er i økende grad flytteavhengig siden Fødselsoverskuddet har siden 2009 gått ned. Dette har sammenheng med at gjennomsnittsalderen blant befolkningen i Bodø er økende. Fødselsoverskuddet var i 1 kvartal 2013 på 50 personer. Utviklingsbanene for fødselsoverskudd og nettoflytting «skiller lag» etter ca år En flytteavhengig befolkningsvekst vil være mer ustabil og mer uforutsigbar enn en vekst basert på fødselsoverskudd. 4.4 Befolkningsutvikling i Tromsø Følgende to figurer illustrerer befolkningsutviklingen i Bodø i perioden : Demografisk utvikling og Folketilvekst; Demografisk utvikling 1902 Tromsø Personer Endring % Endring % 0-5 år ,68 5, år ,11-4, år ,25 12, år ,92 10,19 67 år eller eldre ,70 23,41 Sum ,96 9,10 Vi ser at aldersgruppen 67+ (pensjonister) er den aldersgruppen som har sterkest prosentvis vekst i perioden. Vi vet samtidig at det er denne aldersgruppen som vil ha den sterkeste prosentvise veksten i årene som kommer Side 15 av 24

16 Veksten i de yngste årsklassene er svak / negativ, mens den er sterk i ungdomsklassen (16-19 år). Veksten i voksengruppen (yrkesaktiv alder) har en vekst noe i overkant av befolkningsveksten i landsgjennomsnittet. Utviklingen i Bodø og i Tromsø er demografisk meget parallell Side 16 av 24

17 Antall personer NOTAT Folketilvekst 500 Folkevekst 1. kvartal år Tromsø Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folkevekst K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 Vi ser av denne figuren at folketilveksten i Tromsø er i sterkere grad enn i Bodø flytteavhengig siden Fødselsoverskuddet har siden 2006 gått ned fra ca 160/kvartal til ca 85 / kvartal. Fødselsoverskuddet var i 1. kvartal 2013 på 85 personer. Dette har sammenheng med at gjennomsnittsalderen blant befolkningen i Tromsø er økende. Utviklingsbanene for fødselsoverskudd og nettoflytting «skiller lag» etter ca år En flytteavhengig befolkningsvekst vil være mer ustabil og mer uforutsigbar enn en vekst basert på fødselsoverskudd. 4.5 Oppsummering. Befolkningsutvikling Vi ser av materialet foran følgende: Tromsø og Bodø viser mange likhetstrekk innen befolkningsutvikling Andelen av landets befolkning som bor i Nord-Norge er synkende Sammen med Alta og Hammerfest er Bodø og Tromsø de eneste kommunene i Nord-Norge som greier å holde følge med befolkningsveksten på landsbasis Befolkningsutviklingen i Bodø ligger omtrent på landsgjennomsnittet mens den i Tromsø ligger like over landsgjennomsnittet. De eldste aldersgruppene vokser sterkest. Gjennomsnittalderen er økende i begge byene. Det er ikke faglig grunnlag for å hevde at befolkningsveksten i Bodø og i Tromsø er sterk i et nasjonalt perspektiv Side 17 av 24

18 5 VIKTIGE UTVIKLINGSBANER FOR SYSSELSETTING OG BEFOLKNINGSUTVIKLING I TROMSØ OG BODØ FRAM MOT ÅR En sammenligning mellom byene Bodø og Tromsø Kostragruppering Bodø og Tromsø er i samme KOSTRA-gruppe (gruppe 13). Denne gruppen er sammensatt av mellomstore byer i Norge. Andre byer i Nord-Norge i denne gruppen er Rana og Harstad. Kommunene i sone 1a er plassert i ulike KOSTRA-grupper. Bjugn er i KOSTRA-gruppe 1. Selbu, Frosta og Leksvik er i KOSTRA-gruppe 2 osv. Det blir derfor faglig feil å sammenligne utviklingen i sone 1a og 4a (j.fr sitat fra Statsbudsjettet i kap 2.5.). Strukturmessig og utviklingsmessig følger Tromsø og Bodø hverandre i hovedtrekk. Selv om Bodø og Tromsø må regnes blant de sterkeste «lokomotivene» i Nord-Norge, er veksten i disse to byene svak sammenlignet med utviklingen i f.eks Sandnes som også er i KOSTRA-gruppe 13. De viktigste forskjellene synes å være; I sum: Tromsø og Bodø har en sterk offentlig sektor (ca 44% av den totale sysselsettingen), mens Sandnes har en offentlig sysselsettingsandel på ca 24% Sandnes har mange sysselsatte innen næringsgruppene industri og utvinning (ca sysselsatte) og disse næringsgruppene er i vekst. Bodø og Tromsø har få sysselsatte innen utvinning og relativt få innen industri. Sysselsetting innen industri er nedadgående. Sysselsettingsutvikling i Sandnes er vist i vedlegg Sandnes har en sysselsettingsvekst innen privat og offentlig sektor som er omtrent «synkrone». I Bodø og i Tromsø er det veksten i offentlig sektor som opprettholder sysselsettingen. Veksten i privat sektor avviker negativt fra denne utviklingsbanen i Tromsø og i Bodø. Bodø har en total sysselsettingsvekst på 15-17% i perioden I samme periode har Sandnes en vekst på 43%. Sandnes utnytter fordelene av å ligge i en sterk Olje/gassregion. Det gjør ikke Tromsø og Bodø. 5.2 Viktige områder som vil prege utviklingen i Tromsø og Bodø i perioden Kommunesammenslåing Den påtroppende Regjeringen har varslet en gjennomgang av kommunestrukturen og fylkeskommunenes rolle. Dersom Bodø og Tromsø blir slått sammen med sine nabokommuner i perioden, må dette få konsekvenser for sone 4a med mindre man vurderer å videreføre sone 4a på grunnkretsnivå. Dette vil i så fall være praktisk sett meget uheldig Eldrebølgen De fleste mindre kommunene i Nord-Norge er «ferdige» med sin eldrebølge, mens den er under opptrapping i byer som Bodø og Tromsø. Dette vil være en stor utfordring både for den demografiske utviklingen og sysselsettingsutviklingen i byene Side 18 av 24

19 5.2.3 Strukturendringer / nedleggelser Det som ytterligere utfordrer sysselsettingen i Bodø, er beslutningen om nedleggelse av Bodø hovedflystasjon. Denne beslutningen vil påføre Bodø et netto tap på ca 400 arbeidsplasser innen Forsvaret. I tillegg kommer ringvirkninger for de ca 50 private bedrifter i Bodø som leverer luftfartsrelevante varer og tjenester til flystasjonen. Konsekvensene for disse bedriftene er ikke kartlagt. 6 KONKLUSJON Byer er viktige elementer i den europeiske regionalpolitikken for å skape flere arbeidsplasser gjennom en høyere vekstrate. Byer skal være attraktive vekstmotorer og knutepunkt for kreativitet og innovasjon. I et slikt perspektiv mener BNF og NFTR at det er feil å pålegge private bedrifter en ekstra avgift som tydelig har hatt en negativ effekt på utviklingen av nye arbeidsplasser i privat sektor i Bodø og i Tromsø. Kravet om økt arbeidsgiveravgift fra det private næringslivet i Bodø og i Tromsø må ha en faktabasert legitimitet dersom ikke, blir dette kravet oppfattet som en feilslått politikk overfor bedriftene og de ansatte som må jobbe desto mer for å oppfylle kravet. Ut fra tallmaterialet er det ikke grunnlag for å hevde at veksten i Bodø og i Tromsø er så sterk at dette gir et legitimt grunnlag for å pålegge de private bedriftene en høyere arbeidsgiveravgift. Vi mener derfor at private bedrifter i Bodø og i Tromsø må behandles likt med andre bedrifter i arbeidsgiveravgiftssone 4. Det er de private bedriftene med unntak av bedrifter knyttet til primærnæringene som må betale økt arbeidsgiveravgift i sone 1a og 4a. Utviklingen innen sysselsetting i privat sektor ligger klart under landsgjennomsnittet i Bodø og Tromsø Befolkningsutviklingen i Bodø og Tromsø er middelmådig sett i forhold til landsgjennomsnittet I kommende periode vil befolkningsutviklingen i Bodø og i Tromsø utfordres av eldrebølgen og den generelle demografiske utviklingen Det er en uttalt målsetting i EUs regionalpolitikk å satse på utvikling av byer som vekstmotorer i en region 4. Utviklingen i Tromsø og Bodø må sammenlignes med utviklingen i sammenlignbare bysamfunn. Det er faglig uholdbart å sammenligne utviklingen i Bodø og i Tromsø med småkommuner i midt- og sørnorge. Det er ikke faglig grunnlag for å hevde at utviklingen i Bodø og Tromsø er så sterk at disse byene må forskjellbehandles fra andre kommuner i landsdelen. Fra 2014 må Bodø og Tromsø likebehandles med andre tilsvarende byer i Nord-Norge og plasseres i Sone 4. 4 Europa kommissionen. Meddelelse fra kommissionen til Europa-parlamentet, Rådet, Det Europæiske økonomiske og sociale udvalg, regionsudlvalget og den Europæiske investeringsbank. Konklusionerne af den femte rapport om økonomisk, social og territoriale samhørighed: Samhørighedspolitikkens fremtid. KOM (2010) 642/3. «Der bør således udvikles en ambitiøs byagenda med en tydeligere identifikation af de finansielle ressourcer for at løse specifikke byproblemer, og bymyndighederne vil komme til at spille en større rolle i udformingen og gennomførelsen af byudviklingsstrategier.» Side 19 av 24

20 Bodø, Morten Selnes Side 20 av 24