Innhold. Byrådsleders forord... 3 Økonomisk analyse... 4 Tema: Oppreisningsordningen Tema: Breibånd i distriktene i Tromsø...

Transkript

1 Årsmelding 2012

2 Årsmelding 2012 Tromsø kommune Innhold Byrådsleders forord... 3 Økonomisk analyse... 4 Tema: Oppreisningsordningen Tema: Breibånd i distriktene i Tromsø Byrådsleders kontor Innledning Kommuneadvokaten Informasjonstjenesten Byrådsavdeling for finans Innledning Personalenheten Økonomienheten Kemner Innfordring Internservice Fagrent IT-sentret Eiendom Byrådsavdeling for utdanning Innledning Skole Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Flyktningetjenesten Barnehage Barneverntjenesten Forebyggende helsetjenester Byrådsavdeling for helse og omsorg Innledning Pleie og omsorg Boligkontoret Allmennlegetjenesten Rus- og psykiatritjenesten Sosiale tjenester i NAV Tromsø Byrådsavdeling for næring, kultur og idrett. 52 Innledning Næring Idrett og friluftsliv Barn og unge Kunst og kultur Tilskudd, priser og stipend Bibliotek og byarkiv Kulturhuset Servicetorget Tromsø Havn KF Tromsø parkering KF Byrådsavdeling for byutvikling Innledning Byutvikling Bydrift Brann og redning Vann og avløp Tromsø kommunestyre Organisasjonskart Investeringstabell Personalstatistikk Telefon: Telefaks: postmottak@tromso.kommune.no Postadr.: Rådhuset, postboks 6900, 9299 Tromsø Besøksadr.: Rådhusgata 2 Organisasjonsnr Årsmelding 2012 Fordside: Ordfører Jens Johan Hjort med innbygger nr Foto: Mark Ledingham Bakside: Fra sprintøvelsen i randonee World Cup i Tromsø 14. april 2012 Foto: Bo Eide Lay-out: Norbye & Konsepta AS Trykk: Tromsø kommune

3 Byrådsleders forord Byrådet presenterer med dette årsmeldingen for Tromsø kommune vokser, og i 2012 passerte vi innbyggere. For kommunen representerer dette en gledelig utvikling. Tromsø kommune må skape rom for denne veksten. På tross av at kommunen har vært i omstilling og inntektene fra Troms Kraft AS har falt bort, viser regnskapet for 2012 et mindreforbruk på 39 millioner kroner. Det er særlig grunn til å merke seg at Byrådsavdeling for helse og omsorg melder om balanse. For de som har fulgt driften av kommunen de siste årene, vet man at dette er gledelig nytt var et år preget av tilpasning til den nye parlamentariske styringsmodellen. Byrådet vil berømme de ansatte i kommunen for den tilpasningsvilje de har vist under prosessen. Det pågår fortsatt prosesser som har som målsetning å tydeliggjøre ansvarslinjer, ressursfordeling og arbeidsdeling. Byggingen av Tromstun skole viser tydelig hvor viktig det er å gjøre noe med måten vi bygger større bygg på. Merkostnaden ved prosjektet er fortsatt uavklart, men ventes å ende mellom 35 og 50 millioner kroner. Byrådet tok tak i denne saken raskt, og satte i gang ekstern gjennomgang av prosjektet. Dette endte med fremleggingen av en egen rapport om prosjektet i juni Saken er enda ikke ferdigbehandlet i rettssystemet. Byrådet merker seg at Aurora kino IKS ser ut til å ha klart å snu de negative tallene til et positivt resultat. Samtidig er det viktig å minne på at den langsiktige løsningen for selskapet fortsatt ikke er på plass, men at snuoperasjonen styret og de ansatte har satt i gang bidrar til en videre utvikling av kinotilbudet i Tromsø var også et år der det ble rettet et lys mot etikk i organisasjonen. Byrådet har høsten 2012 satt i gang et arbeid med å utarbeide forslag til reviderte etiske retningslinjer. Fra høsten 2012 ble det innført fritt skolevalg i Tromsø kommune. For kommunen representerer dette en ny og annerledes ideologisk forståelse av forholdet mellom institusjoner og brukere. Denne saken er et eksempel på økt valgfrihet innenfor det kommunale tjenestetilbudet. I 2012 var det 74 elever som valgte å benytte seg av tilbudet. Av disse var det en stor overvekt av elever som oppga rene praktiske årsaker til skolebyttet. Tromsø Havn KF har i 2012 tatt flere sentrale prosjekter videre. Særlig prosjektene med rent Tromsøysund og investeringene i industrihavna på Tønsnes (Grøtsund havneavsnitt) bør fremheves. Tromsø kommune takker Miljøverndepartementet for godt, og viktig, samarbeid for å rydde opp i miljøgifter i byens havnebasseng. Prosjektet startet i 2006 og har kostet over 240 millioner kroner. Utviklingen innen olje og gassvirksomheten i nord gjør også at investeringene på Tønsnes for alvor plasserer Tromsø på kartet over byer med infrastruktur til å delta i olje- og gassalderen. Byrådet er bekymret for utviklingen innenfor barnevernet. Flere barn trenger hjelp og det krever økt innsats fra kommunens side. Derfor er barnevernet tilført 14 millioner kroner i løpet av Avslutningsvis vil jeg fremheve to tiltak som ble igangsatt i 2012 og som er viktige for kommunen. Dette året startet vi for alvor arbeidet med å gi oppreisning til de barnevernsbarna som har blitt utsatt for urett mens Tromsø kommune hadde ansvar for dem. Tromsø kommune tar med dette sin andel av det moralske ansvaret for tidligere barnevernsbarn. Det andre tiltaket som er verd å fremheve er mer positivt ladet. I 2012 begynte arbeidet med å bygge ut bredbåndskapasiteten i distriktene i Tromsø kommune. Dette er et viktig løft som vil bidra til bedre forhold både for næringslivet, innbyggerne og kommunens egen tjenesteproduksjon. I en moderne verden er tilgang til raskt, stabilt og moderne internett like viktig som strøm, barnehageplasser og annen essensiell infrastruktur var et begivenhetsrikt år. Jeg vil med dette takke alle de ansatte som har bidratt til at Tromsø kommune produserer gode tjenester til våre innbyggere. Øyvind Hilmarsen byrådsleder 3

4 Årsmelding 2012 Tromsø kommune Regnskapsmessig overskudd på 39 millioner kroner Tromsø kommunes regnskap for 2012 er avsluttet med et overskudd på 39 millioner kroner. Rammeområdene tilknyttet kommunal drift viser et mindreforbruk på 3,6 millioner kroner. Økte skatteinntekter, rammetilskudd og refusjonsinntekter, gjør at kommunen kan avlegge et regnskap med overskudd. Avviket på rammeområdene er satt sammen av områder med merforbruk og områder med mindreforbruk. Det største merforbruket er knyttet til tjenesteområdene Grunnskole/voksenopplæring/SFO med 9,2 millioner kroner, Bygg- og eiendomsdrift med 7,9 millioner kroner og Pleie og omsorg med 4,7 millioner kroner. Det største mindreforbruket knytter seg til tjenesteområdene Sosiale tjenester/forebygging/rus, Kommunale/private barnehager og Administrativ styring/støtte, med henholdsvis 15,6 millioner kroner, 7,5 millioner kroner og 7,1 millioner kroner. Hovedoversikt Hovedoversikten under er bygd opp etter rammeområder gjort gjeldene fra 1. januar 2005, jf. kommunestyresak 182/04. I kolonnen for korrigeringer er det justert for kompensasjonsinntekter fra merverdiavgift på investeringer og avskrivninger av varige driftsmidler. Kompensasjonen fra merverdiavgift på investeringer er inntektsført i driftsregnskapet på de ulike rammene i henhold til KOSTRA, mens inntektene er budsjettert som frie inntekter. Avskrivninger er utgiftsført på tjenesterammene med tilsvarende inntektsføring på rammen for motpost avskrivninger. Avskrivninger gir totalt sett ingen resultateffekt i regnskapet. Hovedoversikt drift (tall i 1000) Tjenesteramme Regnskap Revidert Resultat Korrigering Korrigert budsjett resultat Politisk styring Administrativ styring, støtte Fellesutgifter Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste Næringsliv - veiledning, støtte Barneverntjenesten Kommunale/private barnehager Grunnskole/voksenopplæring/SFO Pleie og omsorgstjenester Kommunehelsetjenester Sosiale tjenester/forebygging/rus Kultur og idrett Kirker og religiøse formål Forebygging/beredskap brann og ulykker Fysisk planlegging og tilrettelegging Samferdsel m.v Netto renter og avdrag Disponert til avsetning m.v Renovasjon Frie inntekter Motpost avskrivninger, renter og avdrag ,1 Sum

5 Økonomisk ANALYSE Tjenesterammer med avvik Tjenesteramme 1001 Politisk styring Resultat etter korrigeringer er et mindreforbruk på 4,3 millioner kroner, der 3,8 millioner kroner av mindreforbruket knytter seg til reduserte pensjonsutgifter på grunn av endret pensjonssats for folkevalgte. Tjenestekontroll og revisjon har et mindreforbruk på 0,5 millioner kroner. Tjenesteramme 1002 Administrativ styring, støtte Resultat etter korrigeringer er et mindreforbruk på 7,1 millioner kroner. Mindreforbruket fordeler seg på flere av enhetene på rammen, og skyldes blant annet reduserte lønns- og pensjonsutgifter grunnet vakanser og engangsutbetaling av refusjonsinntekter fra fylkeskommunen. I tillegg ligger budsjettmidler knyttet til kontingent til KS på denne rammen, med tilhørende utgiftsføring og merforbruk på ramme Dette gjør at ramme 1002 totalt leverer et positivt resultat. Tjenesteramme 2002 Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste Resultat etter korrigeringer er et merforbruk på 7,9 millioner kroner. Dette gir imidlertid ikke et riktig bilde av den faktiske driften i Korrigert for belastede tvistefakturaer på 3,2 millioner kroner, tap på eldre krav på 1,5 millioner kroner og avkortning av tilskudd og forsikringsoppgjør til vedlikehold på 2,3 millioner kroner, er det reelle driftsavviket på tjenesterammen på 0,9 millioner kroner som knytter seg til høyere energikostnader enn budsjettert. Tjenesteramme 2003 Næringsliv veiledning, støtte Resultat etter korrigeringer viser et mindreforbruk på 0,2 millioner kroner. Avviket skyldes lavere kostnader til direkte næringsstøtte enn budsjettert. Tjenesteramme 3002 Barneverntjenesten Resultat etter korrigeringer er et merforbruk på 3,8 millioner kroner. Av dette hadde den ordinære barnevernstjenesten et merforbruk på 4,1 millioner kroner, mens øvrige enheter knyttet til tjenesterammen hadde et mindreforbruk på 0,3 millioner kroner. Merforbruket er i hovedsak knyttet til klientrelaterte kostnader. Det har blant annet vært en vesentlig økning i antall nye barn under omsorg i 2012, og særlig mange akuttplasseringer på slutten av året. Tjenesteramme 3003 Kommunale/private barnehager Resultat etter korrigeringer er et mindreforbruk på 7,5 millioner kroner. Tabellen under viser hvordan avviket er fordelt innenfor rammen. Korrigert Revidert Korrigert Tjeneste regnskap budsjett resultat Ordinær drift kommunale barnehager Tilskudd til private barnehager Språk og andre styringstiltak Andre tjenester * Sum tjenesteramme barnehage * Utgifter til barnehagemyndighet, Åpen barnehage, PPT. Avviket knyttet til drift av kommunale barnehager skyldes i hovedsak lavere vikarkostnader og vakante stillinger i forbindelse med sykefravær. Det har også vært noe redusert bemanning høsten 2012 på grunn av lavere barnetall i enkelte barnehager. Tilskudd til private barnehager avregnes ved årets slutt basert på endelig årsregnskap i kommunale barnehager. For 2012 utgjorde dette en reduksjon i tilskuddet på 1,6 millioner kroner. Avregningen for 2011 ble ikke bokført i regnskapet 2011, og en ytterligere kostnadsreduksjon på 4,8 millioner kroner er derfor bokført i Mindreforbruket knyttet til styrkingstiltak i kommunale og private barnehager skyldes i hovedsak at gjennomsnittlige lønnskostnader til støttestillinger ble noe lavere enn forventet. Tjenesteramme 3004 Grunnskole/voksenopplæring/SFO Resultat etter korrigeringer er et merforbruk på 9,2 millioner kroner. Som i 2011 er det stor variasjon mellom de enkelte enhetenes resultater. Avviket er hovedsakelig knyttet til økt ressursbruk til spesialundervisning, noe som også i 2011 var hovedårsaken til merforbruk på tjenesterammen. Det har i tillegg vært høyere kostnader forbundet med refusjoner for fosterhjemsplasserte elever og gjesteelever enn hva som var budsjettert. Tjenesteramme 4001 Pleie og omsorgstjenester Resultat etter korrigeringer er et merforbruk på 4,3 millioner kroner jfr., tabell under. Korrigert Revidert Korrigert Enheter regnskap budsjett resultat Hjemmetjenesten Institusjonstjenesten Byråd for helse og omsorg Rus- og psykiatritjenesten Tildelingskontoret Allmennlegetjenesten Øvrige enheter * Totalt * Inneholder engangsinntekt på 12,4 millioner kroner for ressurskrevende brukere som tilhører årene 2009 til

6 Årsmelding 2012 Tromsø kommune 0 % 10 % 6 % 12 % 27 % 45 % Hjemmetjenesten Institusjon Rus- og psykiatritjenesten Tildelingskontoret Allmennlegetjenesten Øvrige enheter Figuren viser enhetenes andel av samlet forbruk, korrigert for vederlag og refusjon for ressurskrevende tjenester tilknyttet fellesområdet. Hjemmebaserte tjenester Resultatet til ordinære hjemmebaserte tjenester viser for 2012 et merforbruk på 18,1 millioner kroner. Dette må sees i sammenheng med mindreforbruket på Byrådsavdeling for helse og omsorg på 13 millioner kroner. Kostnader til hjemmebaserte tjenester har steget med 9,1 prosent fra 2011 og skyldes økning i antall brukere. Gjennomsnittlig timetildeling per bruker ligger på samme nivå som i Dette har medført at tildelte timer har økt med 739 timer per uke. Enhetene innenfor hjemmebaserte tjenester yter ordinære hjemmetjenester, per , til brukere med til sammen timer per uke (utenom timer til natt tjenester). Med ordinære hjemmebaserte tjenester menes direkte hjelp i hjemmet, miljøtjeneste, sykepleierprosedyrer, hjemmesykepleie, praktisk bistand og HMStid. Timer som blir gitt på natt har økt med 328 timer per uke fra Institusjonstjenesten Direkte brukerrettede oppgaver i forbindelse med pleie og omsorg i institusjoner og boformer med heldøgns pleie og omsorg, hadde et merforbruk på 8 millioner kroner i Forbruket er 7,8 millioner kroner høyere enn i 2011, eller en økning på 7,8 prosent. Hovedsakelig skyldes dette økte lønnskostnader og økt tjenestetilbud. Tildelingskontoret Regnskapet viser et merforbruk på 1,4 millioner kroner som skyldes økte utgifter til kjøp av klientbaserte tjenester. Byråd for helse og omsorg Regnskapet viser et mindreforbruk på 13,1 millioner kroner. Dette skyldes hovedsakelig at beregning av refusjonsinntekter for ressurskrevende brukere ble større enn tidligere estimert. Økningen i refusjonsinntekter er ikke fordelt på driftsenhetene da den endelige beregningen først var klar ved regnskapsavleggelsen. Det har i tillegg vært en økning i vederlagsinntekter. Allmennlegetjenesten Allmennlegetjenesten hadde i 2012 et mindreforbruk på 1,1 millioner kroner. Dette skyldes i hovedsak at rekruttering til ledige sykehjemslegestillinger har tatt lengre tid enn forutsatt. Tjenesteramme 5001 Kommunehelsetjenester Resultat etter korrigeringer er et merforbruk på 1,5 millioner kroner. Forebyggende helsetjenester har hatt et merforbruk på 2,9 millioner kroner. Dette skyldes prisstigning og etterfakturering av kjøp av jordmortjenester fra 2009 til Allmennlegetjenesten har hatt et mindreforbruk på 0,8 millioner kroner. Dette skyldes i hovedsak vakante stillinger. Øvrige enheter tilknyttet tjenesterammen hadde et mindreforbruk på 0,6 millioner kroner. Tjenesteramme 5002 Sosiale tjenester/forebygging/rus Resultat etter korrigeringer er et mindreforbruk på 15,7 millioner kroner. Sosialtjenesten har et mindreforbruk på 7,4 millioner kroner. Mindreforbruket skyldes vakante stillinger, høyt sykefravær (sykelønnsrefusjoner) og nedgang i klienter på kvalifiseringsstønad. Brukerne er fortsatt under tett oppfølging, men mottar ikke lenger stønad. Antall sosialhjelpsmottakere er gått ned med tre prosent fra i 2011 til i I tillegg er gjennomsnittlig utbetaling per klient redusert med en prosent. 5,9 millioner kroner av mindreforbruket på tjenesterammen relaterer seg til erstatningsordningen for tidligere barnehjemsbarn og skyldes færre behandlede og flere avslag enn beregnet. Byråd for helse og omsorg har et mindreforbruk på 2 millioner kroner. Mindreforbruket skyldes hovedsakelig at anbudsprosessen i forhold til Krisesenter har tatt lengre tid enn forutsatt. Flykningetjenesten har et mindreforbruk på 1 millioner kroner. Dette relaterer seg til at tjenesten har tatt i mot et større antall flyktninger i siste halvdel av Staten overfører integreringstilskudd som om flykningene ble bosatt den Tjenesteramme 6001 Kultur og idrett Resultat etter korrigeringer viser et mindreforbruk på 2,9 millioner kroner. 2,3 millioner kroner av mindreforbruket knyttes til merinntekter på idretts- og kulturbygg. I tillegg er utgifter til kulturskole, idretts- og kulturarbeid, samt kulturbygg 2,9 millioner kroner lavere enn budsjettert. Kulturhusaktiviteter trekker rammen i negativ retning med et merforbruk på 2,3 millioner kroner. Merforbruket skyldes sviktende inntekter knyttet til egne arrangementer og billettsalg. 6

7 ØKONOMISK ANALYSE Tjenesteramme 7001 Forebygging/beredskap brann og ulykker Resultat etter korrigeringer er et merforbruk på 1,8 millioner kroner. Merforbruket skyldes i hovedsak høyere lønnsutgifter til vikarer og overtid enn budsjettert. Dette på grunn av relativt stor økning i sykefraværet fra 2011 til I tillegg viste det seg at variable inntekter ble lavere i forhold til hva som var budsjettert. 0,35 millioner kroner av merforbruket tilhører 110-sentralen. Det vil bli tilbakebetalt gjennom økt medlemskontingent senere år. Tjenesteramme 7002 Fysisk planlegging og tilrettelegging Resultat etter korrigeringer er et mindreforbruk på 0,1 millioner kroner. Tjenestene utbyggingsområder og byggesak viser et merforbruk på 3,5 millioner kroner, men et mindreforbruk på tjenesten plansaker på 3,6 millioner kroner gjør at tjenesterammen balanserer. Tjenesteramme 7003 Samferdsel m.v. Resultat etter korrigeringer er et merforbruk på 4,7 millioner kroner. Avviket knytter seg hovedsakelig til tjenestene vinterdrift, herunder strøing, brøyting og bortkjøring av snø med 5,6 millioner kroner og vedlikehold av leskur med 0,8 millioner kroner. Mindreutgifter knyttet til gatelys trekker resultatet i positiv retning med 1,7 millioner kroner. Tjenesteramme 9702 Disponert til avsetning m.v. Resultat etter korrigeringer er et merforbruk på 26,7 millioner kroner. Det negative resultatet skyldes at årets regnskapsmessige overskudd på 39 millioner kroner er utgiftsført på rammen. Resterende avvik skyldes hovedsakelig at overføring av momskompensasjon til investering er 12,2 millioner kroner lavere enn budsjettert. Tjenesteramme 9901 Frie inntekter Resultat etter korrigeringer viser en merinntekt på 10,9 millioner kroner. Merinntekter på skatt og rammetilskudd utgjør 38,4 millioner kroner eksklusiv prosjektskjønnsmidler, mens lavere momskompensasjon fra investering på 13,8 millioner kroner trekker resultatet i negativ retning. 12,4 millioner kroner av avviket knyttes til refusjonsinntekter for ressurskrevende brukere for perioden , da dette er budsjettert på denne rammen, men er inntektsført på tjenesteramme for pleie og omsorg. I tillegg er det et negativt avvik på eiendomsskatt på 1,3 millioner kroner, som følge av flere innvilgede fritak enn budsjettert. Økonomisk rapportering 2012 Økonomirapport 1 Økonomirapporten viste et budsjettavvik uten inndekning på 74,5 millioner kroner inkludert bortfall av utbytte fra Troms Kraft AS på 48 millioner kroner. De største avvikene knyttet seg til tjenesterammene Barnevern, Pleie og omsorg og Renter og avdrag, som meldte henholdsvis 15,5 millioner kroner, 11 millioner kroner og 37 millioner kroner. I tillegg ble det meldt 3 millioner kroner på Grunnskole/voksenopplæring/SFO, 3 millioner kroner på Samferdsel og 1 million kroner på Kultur og idrett. Det ble samtidig meldt et mindreforbruk på fellesutgifter på 5 millioner kroner. På grunn av bortfall av utbytte fra Troms Kraft AS iverksatte Byrådet en innsparingsprosess. I 2012 ble det vedtatt innsparingstiltak på totalt 29,4 millioner kroner fordelt på de ulike byrådsavdelingene. Manglende inndekning på 31,7 millioner kroner ble finansiert ved bruk av disposisjonsfond. I tillegg ble Barnevern vedtatt styrket med 10 millioner kroner. Resterende avvik ble vedtatt dekket innenfor den enkelte ramme. Økonomirapport 2 Økonomirapporten viste et avvik i forhold til revidert budsjett på 12,6 millioner kroner. Avvikene knyttet seg hovedsakelig til tjenesteramme Pleie og omsorg med 19,5 millioner kroner, Renter og avdrag med 17 millioner kroner, Barnevern med 5,5 millioner kroner, Sosiale tjenester/forebygging/rus med 5,35 millioner kroner og Grunnskole/voksenopplæring/SFO med 4,3 millioner kroner. Resterende avvik knyttet seg til Samferdsel, Kultur og Idrett, Forebygging/beredskap brann og ulykker, Politisk styring og Bygg og eiendom med henholdsvis 3 millioner kroner, 2,5 millioner kroner, 1,485 millioner kroner, 1,4 millioner kroner og 0,7 millioner kroner. Det ble samtidig meldt et mindreforbruk på Kommunale/private barnehager med 6 millioner kroner. Pleie- og omsorgsrammen ble styrket med 14,5 millioner kroner. Styrkningen ble finansiert gjennom økning i frie inntekter. Resterende meldte avvik måtte tilpasses innenfor tildelt ramme. Rammen for sosiale tjenester ble økt med 7 millioner kroner som følge av økte utbetalinger til oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn. Barneverntjenesten ble styrket med 4 millioner kroner. Resterende avvik måtte tilpasses innenfor egen ramme. Som følge av økte avskrivninger og reduserte renteinntekter, ble rammen for renter og avdrag økt med 17 millioner kroner. Styrkningen ble finansiert gjennom økte frie inntekter. Rammen for politisk styring og motpost renter og avdrag ble styrket med henholdsvis 1,4 millioner kroner og 3 millioner kroner, og rammen for fellesutgifter ble styrket med 1,5 millioner kroner. Rammen for Forebygging/beredskap brann og ulykker ble styrket med 1,485 millioner kroner. I tillegg ble det avsatt 3,515 millioner kroner til disposisjonsfond. Rammeøkningene og avsetning til disposisjonsfond ble finansiert ved reduksjon i netto pensjonskostnad på 10 millioner kroner og omdisponering av mindreforbruk på barnehage med 6 millioner kroner. 7

8 Årsmelding 2012 Tromsø kommune Driftsresultat Hovedtall fra driftsregnskapet Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap (tall i 1000, minus = inntekt/mindreforbruk) Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansposter og avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetning Avsetninger Regnskapsmessig merforbruk(+) / mindreforbruk (-) Brutto driftsresultat Driftsinntektene og driftsutgiftene må utvikle seg balansert for å sikre en bærekraftig og forutsigbar tjenesteutvikling. En positiv utvikling for brutto driftsresultat er en forutsetning for å kunne dekke økte rente- og avdragsutgifter, egenfinansiering av investeringer og fondsavsetning i fremtiden. Tromsø kommune opplevde i 2012 en vekst i driftsinntektene på omlag 270 millioner kroner. Dette knytter seg hovedsakelig til økt skatt på inntekt og formue og økt rammetilskudd. Brutto driftsresultat har hatt en negativ utvikling fra Driftsutgiftenes andel av driftsinntektene er i 2012 på 96,5 prosent. Dette innebærer at 3,5 prosent av driftsinntektene gjenstår til dekning av finansutgifter, avsetninger og egenfinansiering av investeringer. 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % Netto driftsresultat Netto driftsresultat brukes ofte til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, kalt netto resultatgrad, viser hvor stor del av driftsinntektene som kan benyttes til egenfinansiering av investeringer og fondsavsetning, når drifts- og finansutgifter er dekket. En positiv resultatgrad, er en forutsetning for at Tromsø kommune skal ha driftsmidler til nye investeringer eller avsetninger for å sikre en strategisk forutsigbar drift. Kommunaldepartementet anbefaler at netto resultatgrad over tid bør ligge på 3 prosent. For Tromsø kommune har dette nøkkeltallet de siste årene vært positiv, men utviklingen har i liket med brutto resultatgrad fra 2011 til 2012 vært nedadgående. Netto resultatgrad er i 2012 på 1,24 prosent. Diagram 1 Utvilking i brutto og netto resultatgrad 1 % 0-1 % -2 % -3 % Brutto Netto 8

9 3000 Diagram 2 Utvilking i kostnadsarter (nominelle tall i millioner kroner) munene og øvrige kommuner i Troms. Tromsø kommune bruker altså en betydelig større andel av driftsinntektene til å dekke renter og avdrag i forhold til gjennomsnittet for disse to kommunegruppene Regnskapsmessig resultat Regnskapet for 2012 er avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk på 39 millioner kroner. Diagram 4 Utvikling i regnskapsresultat (millioner kroner) Lønn og sos.utg Driftsutgifter Tilskudd Renter og avdrag Lønnskostnadene økte i 2012 med 6,8 prosent eller 166 millioner kroner sammenlignet med I tillegg til lønnsoppgjøret er kostnadsveksten også knyttet til en årsverksvekst på 1,5 prosent fra 2011 til Driftsutgiftene har de siste årene ligget på tilnærmet samme nominelle nivå, men økte i 2011 med 7 prosent sammenlignet med Økningen i tilskudd fra 2010 til 2011 skyldes at kommunen ble gitt finansieringsansvaret for private barnehager. Kommunens økte kostnader til renter og avdrag i 2012 skyldes at rentemarginene på innlån er noe høyere enn i Diagram 3 Netto finansutgifter i prosent av driftsinntektene De siste ti årene har regnskapsresultatene vært mer varierende enn forrige tiårsperiode. For å unngå negative konsekvenser for det etablerte driftstilbudet, er det viktig at kommunen unngår underskudd. I år med positive regnskapsresultater er det derfor strategisk viktig at kommunen avsetter midler til driftsfond, for å sikre en forutsigbar drift Lånegjeld Kommunens langsiktige lånegjeld var ved årsskiftet på 4,86 milliarder kroner. Det er en økning på 264 millioner kroner fra foregående år. Nye låneopptak er relatert til blant annet investeringer som Kvamstykket barnehage, Sandnessund gravlund og kunstgressbane i Kroken. I tillegg er det tatt opp nye lån til investeringer innenfor vann og avløpssektoren og lån til videreutlån, såkalte startlån i Husbanken. I 2012 tok kommunen opp 210 millioner kroner i startlån, som er langt høyere enn tidligere år. Tromsø Gj. snitt ASSS Gj. snitt Troms Kilde: KOSTRA. Tall for 2012 er foreløpig ikke tilgjengelig for ASSS og Troms. Diagram 3 viser at finansutgiftenes andel av driftsinntektene har økt sammenlignet med Dette skyldes hovedsakelig bortfall av utbytte fra Troms Kraft AS på 48 millioner kroner. I tillegg steg renteutgiftene med 16 millioner kroner som følge av økt lånegjeld og høyere rentepåslag. Diagrammet viser videre at Tromsø kommune for 2011 har en høyere andel finansutgifter enn gjennomsnittet for ASSS-kom (tall i millioner kroner) Endring i lånegjeld Opptak nye lån Avdrag (inkl. ekstraordinære avdrag) = Endring i lånegjeld Lånegjeld per Lånegjeld tilknyttet skattefinansierte investeringer utgjorde ved årsskiftet omlag 1,98 milliarder kroner, en oppgang på omlag 91 millioner kroner fra

10 Årsmelding 2012 Tromsø kommune Diagram 5 Skattefinansiert lånegjeld per innbygger Investeringer Når det gjelder investeringer i nybygg og nyanlegg, er Tromsø kommune i en mellomfase der større prosjekter nylig er avsluttet, mens andre prosjekter innenfor vedtatt økonomiplan er i en planleggings- og prosjekteringsfase Skattefinansiert gjeld per innbygger er på kroner, en oppgang på 2,9 prosent fra foregående år. Årsaken til dette er blant annet nye låneopptak til ferdigstillelse av Kvamstykket barnehage. Skattefinansiert lånegjeld har steget gradvis de senere år, og er i prosent høyere enn i Renter og avdrag på låneportefølje Rentenivået i Norge har som i resten av verden vært lavt i 2012, noe som fortsatt skyldes stor usikkerhet i verdensøkonomien, med spesielt fokus på høy statsgjeld i store deler av Europa Norges Bank gjennomførte en rentereduksjon på 0,25 prosent i mars Kommuners lånerenter lå ved utgangen av 2012 på om lag 2,10 prosent. Tromsø kommunes investeringer var i 2012 på totalt 616,3 millioner kroner. Utlån og avdrag på formidlingslån utgjorde 174,2 millioner kroner av dette. Underdekningen fra 2011 ble dekket inn i 2012 og var på 97,3 millioner kroner. Aksjekjøp fra Remiks Miljøpark AS, investeringer i Vann og avløp og ordinære investeringer utgjorde henholdsvis 62,3 millioner kroner, 96,2 millioner kroner og 186,3 millioner kroner. Nedenfor synliggjøres hvordan investeringene fordeler seg på tjenesteområdene (tall i 1000). Tjenesteområde Regnskap Revidert budsjett Rest beløp Administrasjon - felles Administrasjon-IKT Skole Barnehager Helse og sosial Kultur og idrett Kirker og gravlunder Brann og redning Bygg og eiendom Samferdsel Vann og avløp Sum Diagram 6 Netto rente- og avdragsutgifter (i millioner kroner) , , , ,0 Kommunens netto kapitalutgifter økte med 67,6 millioner kroner i 2012 i forhold til foregående år. Mye av økningen skyldes bortfall av utbytte fra Troms Kraft AS på 48 millioner kroner. I tillegg er kommunen pliktig til å utgiftsføre 9 millioner kroner mer i avdrag, samt at økt lånegjeld og høyere rentepåslag medførte at renteutgiftene steg med 16 millioner kroner fra God likviditet og forbedrede innskuddsbetingelser på bankinnskudd bidro til at renteinntektene steg med 2 millioner kroner fra , , Vesentlige prosjekter og framdrift I 2012 ferdigstilte kommunen Kvamstykket barnehage, som inngikk i det nasjonale programmet Fremtidens byer og var Tromsø kommunes bidrag til å synliggjøre effekter på klimautslipp. Barnehagen ble avsluttet med en total kostnad på 56,8 millioner kroner. Dokumentet «Kunnskapsskolen» ble behandlet i kommunestyret i november 2012 og skal danne grunnlaget for nye skolebygg i Tromsø kommune. Det skal også legges til grunn for dimensjonering, programmering og utforming av både Sommerlyst og Brensholmen skole. I juni 2012 vedtok kommunestyret sak om utbygging av Otium bo- og velferdssenter. Det er etablert en rådgivergruppe for å utarbeide skisseprosjekt og arbeidet vil danne grunnlag for de videre planer for utbyggingen. Det er videre gjort en forstudie for Templarheimen idrettspark som viser områdets muligheter og begrensninger og hva området egner seg til og kan tåle av fremtidige idrettsanlegg. I denne sammenheng utredes et konsept for et moderne svømme- og badeanlegg på Templarheimen. 10