Forord. Gjermund Lanestedt Programkoordinator for Høykom-programmet. Sign. HØYKOM-rapport 405 Utgave 1.0 Side 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord. Gjermund Lanestedt Programkoordinator for Høykom-programmet. Sign. HØYKOM-rapport 405 Utgave 1.0 Side 1"

Transkript

1 Forord Denne rapporten systematiserer erfaringer fra 11 eksempler på interkommunale samarbeid hvor IKT driftsproblematikk står sentralt. Eksemplene er valgt ut med bakgrunn i relevante Høykomprosjekter og veiledningstjenesten Høyvis erfaringer fra veiledning, besøk, konferanser og andre former for kontakt med bredbåndsprosjekter. Informasjonskildene er dels prosjektrapporter til Høykom, dels offentlige saksdokumenter, prosjektomtaler og artikler. I tillegg er det i juni 2004 gjennomført intervjuer med nøkkelpersoner som prosjektledere, rådmenn og ordførere. Rapporten er utarbeidet som et ledd i arbeidet med å synliggjøre erfaringer fra Høykomstøttede prosjekter. Den henvender seg først og fremst til beslutningstakere på kommunalt og regionalt nivå, det vil si administrative ledere og representanter i kommuner og fylkeskommuner. Problemstillingene er sentrale i forhold til moderniseringsarbeidet i offentlig sektor mer generelt. I så måte tror vi den også har interesse for et bredere publikum. Rapporten er et resultat av en felles innsats fra Høyvis og Høykom. Dag Veierød og Sigmund Andresen fra Høyvis har vært sentrale bidragsytere. De har stått for innsamling, informasjon og kontakt med informanter. Kjell Hansteen fra Høykoms programsekretariat har bidratt redaksjonelt. Gjermund Lanestedt Programkoordinator for Høykom-programmet Sign HØYKOM-rapport 405 Utgave 1.0 Side 1

2 Innhold 1 Bakgrunn Bredbånd en drivkraft for kommunalt samarbeid? Metodisk tilnærming Samarbeidsformer Samarbeidsområder Datagrunnlag Fallgruver og god praksis Hva samarbeides det om? Hvordan organiseres samarbeidet? Hvorfor samarbeides det? Hvordan utnytter man bredbånd? Hva kan man lære? Datagrunnlag Haugalandet Fosen.net Kommunenett Nordfjord GigaFib AS Bredbåndsfylket Troms Sensitiv driftssentral Enebakk, Fet og Rælingen Lillehammer, Øyer og Gausdal Innherred Samkommune Stor-Elvdal, Åmot, Trysil og Engerdal Det Digitale Trøndelag (DDT) HØYKOM-rapport 405 Utgave 1.0 Side 2

3 1 Bakgrunn Interkommunalt samarbeid er et virkemiddel for bedre og mer effektive kommunale tjenester. Bredbånd er et viktig element i den sammenheng ved at det åpner for samarbeid om den kommunale tjenesteproduksjonen. Bredbånd og IKT gir muligheter for å forenkle kommunale oppgaver samtidig som kvaliteten økes og publikum får tilgang til informasjon og selvbetjente tjenester. Interkommunalt samarbeid kan ta mange ulike former. Det kan være uformelt eller forpliktende. Noen samarbeid dreier seg om enkeltforhold, andre er del av et større regionalt samarbeid. I Høykoms prosjektbase finnes det mer enn 30 prosjekter hvor samarbeid om tjenesteproduksjon basert på bruk av bredbånd er sentralt alene eller sammen med andre siktemål. 1.1 Bredbånd en drivkraft for kommunalt samarbeid? Bredbånd muliggjør samhandling mellom geografisk adskilte enheter. Bredbånd kan bidra til integrasjon av arbeidsprosesser og funksjoner langs verdikjeder. Bredbånd skaper nærhet og muligheter for innovasjon. Bredbånd åpner muligheter for samarbeid, men IKT og bredbånd skaper også i seg selv nye behov for samarbeid. Teknologien er faglig utfordrende og kompetansekrevende. Det driver fram behov for samarbeid om tekniske løsninger og driftsoppgaver. Trolig opplever en kommuneingeniør med ansvar for data det mer frustrerende å sitte i et lite fagmiljø i dag enn for ti - tjue år siden. Lokalt næringsliv stiller nye krav om infrastruktur og de forventer nye fagkunnskaper hos næringsapparatet i kommunene. Næringsliv og innbyggere forventer at kommunal og annen offentlig tjenesteyting tar i bruk de nye mulighetene som IKT bringer med seg. Utbyggingen av telekommunikasjon har endret våre "mentale kart". Det skjerper kravene til kunnskapsnivå, profesjonalitet og fagmiljø i den enkelte kommune. I mange tilfelle vil samarbeid om drift av IKT-systemer være et startpunkt hvor man prøver ut og vinner erfaring med samarbeid over nett. Rapportens fokus er derfor ikke strengt begrenset til bredbåndsbasert samarbeid om drift av IKT-systemer, men der det er relevant dokumenteres også samarbeid om andre forhold hvor IKT og bredbånd ligger i bunnen eller var et første steg på veien mot et mer omfattende samarbeid på tvers av kommunegrenser. HØYKOM-rapport 405 Utgave 1.0 Side 3

4 2 Metodisk tilnærming 2.1 Samarbeidsformer Hva kjennetegner bredbåndsunderstøttet samarbeid? Finnes det karakteristiske faser eller utfordringer som går igjen? Et første og uforpliktende nivå for samarbeid mellom kommuner består gjerne i at fagpersoner utveksler erfaringer. Slik gjør vi dette. Hvordan gjør dere det? Et neste nivå kan være at man går sammen med kolleger om å tilby en tjeneste som alle i utgangspunktet tilbyr hver for seg. Med bredbånd og telekommunikasjon kan man sette opp en felles inngangsdør for brukere i flere kommuner til en og samme tjeneste. Eksempelvis kan IKT-personer i flere kommuner på denne måten samarbeide om brukerstøtte uten at tjenesteproduksjonen samles på ett geografisk sted. Vi har i denne rapporten valgt å beskrive det kommunale IKT-samarbeidet langs en skala med fire kategorier. Inndelingen er inspirert av en liknende modell beskrevet av Harald Baldersheim og Morten Øgård i boka Er sammenslutning av kommuner svaret på kommune-norges utfordringer (Kommuneforlaget 2004). Med utgangspunkt i deres modell har vi utviklet en modell med fire former som IKT-samarbeid: 1. Faglig samarbeid Samarbeidet begrenser seg til faglige nettverk og utveksling av faglig informasjon. 2. Felles driftsstøtte Flere av casene viser eksempler på at kommuner oppretter felles brukerstøtte. Tjenesten kan være lagt til en kommune på permanent basis, gå på omgang eller være dekket opp på andre måter. Andre eksempler er samarbeid om driftsstøtte i tilknytning til fagsystemer. 3. Vertskommunemodellen Utstyr samles fysisk ett sted. Ansvar for drift og vedlikehold overlates til en kommune på vegne av fellesskapet. Vertskommunen leverer denne tjenesten til de andre i henhold til avtale. Avtalen vil typisk regulere pris og tjenestenivå. 4. Outsourcing Denne betegnelsen er reservert for tilfeller hvor fellesskapet overlater produksjonen av en tjeneste (som deltakerne tidligere har produsert selv) til en ekstern kommersiell aktør. Dermed rendyrkes kommunens rolle som bestiller. Det stiller kommunen overfor nye faglige og kompetansemessige utfordringer. HØYKOM-rapport 405 Utgave 1.0 Side 4

5 2.2 Samarbeidsområder Kommunenes sentralforbund opererer i Omstiling med IKT 1 med fire områder for strategisk IKTsamarbeid. Tre av disse er relevante i forhold til de caser vi har undersøkt og er lagt til grunn for klassifisering. De fire områdene er angitt nedenfor sammen med vår betegnelse brukt ved klassifiseringen. 1. Kommunene som infrastrukturbyggere (Infrastruktur) 2. Intern kommunal effektivitet (Fagsystemer) 3. Digitale innganger til kommunale tjenester (Publikumstjenester) 4. Digital inngang til den demokratiske arena (ikke brukt) Casene er beskrevet langs to dimensjoner ved hjelp av en matrise som angitt nedenfor. Oversikt over modeller for IKT/støttet interkommunalt samarbeid Samarbeidsform Faglig samarbeid Samarbeid om tjenester Vertskommunemodellen Outsourcing Samarbeidsområde 1. Infrastruktur 2. Fagsystemer 3. Publikumstjenester 2.3 Datagrunnlag Prosjekter som mottar støtte fra Høykom må levere en skriftlig sluttrapport. Som en hovedregel er denne åpent tilgjengelig og kan fritt lastes ned fra Høykoms nettsted (www.hoykom.no). Denne rapporten er utarbeidet som et ledd i Høykoms arbeid med å sammenfatte og analysere fellestrekk av allmenn interesse. Alle caser er med ett unntak, Innherred Samkommune, prosjekter fra Høykoms prosjektportefølje. Informasjon om prosjektene er i tillegg basert på offentlige saksdokumenter, prosjektomtaler og artikler fra de siste fire årene. I tillegg til dette er det foretatt intervjuer med prosjektledere, rådmenn og ordførere med førstehånds kjennskap til forhistorien og prosjektene. Alle intervjuene er gjort i juni 2004 og bidrar på den måten med materiale om prosjektenes status og fremdrift per den dato. Prosjektene er kategorisert i henhold til tabellen over for å identifisere fellestrekk. I tillegg er problemer, utfordringer, suksessfaktorer og gevinstrealiserende momenter gjenomgått. Referansekildene er angitt under hver enkelt case. Der er det også angitt kontaktpersoner benyttet i forbindelse med intervjuene. 1 ) Omstilling med IKT, Kommunenes sentralforbund, Oslo 2003 HØYKOM-rapport 405 Utgave 1.0 Side 5

6 3 Fallgruver og god praksis Bredbånd skaper mulighet for nærhet der det før var avstand, men teknologien er bare et redskap. Den må utnyttes. De 11 eksemplene som dokumenteres er alle hver på sin måte særegne. Erfaringene kan ikke uten videre overføres, men ved at de dokumenteres og systematiseres vil de kunne være en kilde til kunnskap og inspirasjon for andre. 3.1 Hva samarbeides det om? Samarbeid om drift av IKT-systemer etter vertskommunemodellen utgjør hovedtyngden i det datamaterialet som presenteres i kapittel 4. Det dreier seg om samarbeid om drift av basis kommunikasjonsinfrastruktur. I Nordfjord har man etablert en felles plattform for interaktiv video. I Enebakk, Fet og Rælingen er det etablert ett felles driftsenter i Rælingen kommune. Senteret dekker opp basis IKT-driftsoppgaver som felles brannmur og daglig back-up. Mange av casene viser samarbeider om drift av fagsystemer. Sensitiv driftssentral er en samlet driftsløsning for flere kommuners helse- og sosialsystemer. Det gir fordeler med hensyn til driftsøkonomi og driftskvalitet, men også i forhold til Datatilsynet. Samarbeid om fagsystemer synes i mange tilfelle å gå hånd i hånd med samarbeidet om drift av infrastruktur. Materialet viser fire eksempler på at en interkommunal konstellasjon foretar full outsourcing av oppgaver. Bakgrunnen er for alles vedkommende svært krevende driftsoppgaver. Bredbåndsfylket Troms og 9k-samarbeidet i Vestfold er bredbåndskommunikasjon på høyt profesjonelt nivå. Drifting av PKI (digital elektronisk signatur) for prosjektet Det Digitale Trøndelag er et annet eksempel på drifting med meget høye krav til operatøren. Samarbeidet om kompetanseutvikling og utvikling av felles driftstjenester, som f.eks. brukerstøtte, regnes i mange tilfelle for å være en naturlig første fase i driftssamarbeid. I vårt materiale er denne type samarbeid særlig representert i caser som kjennetegnes av små kommuner. Det kan ha sammenheng med at større kommuner i utgangspunktet har fagmiljøer av en viss størrelse innenfor egen organisasjon. 3.2 Hvordan organiseres samarbeidet? Interkommunalt samarbeidet kan organiseres på ulike måter. I vårt materiale er alle de fire mest vanlige formene representert: 2 1. Løst samarbeid ( formløst samarbeid ) etter vertskommunemodellen hvor en oppgave dekkes av en kommune på vegne av flere uten at det er organisert noen formell juridisk overbygning samarbeid. Fram til år 2000 åpnet paragraf 27 i kommuneloven for at samarbeidende kommuner kunne opprettet et felles styre og avgi fullmakter om drift og organisering til dette. Inntil år 2000 kunne et 27-selskap erklæres som egen juridisk person. Det innebar at kommunene i samarbeidet ikke stod ansvarlig utad for selskapets virksomhet. 3. Interkommunalt selskap. Etter at lov om interkommunale selskap (IKS-loven) trådte i kraft 1. januar 2000 skal interkommunalt samarbeid som legger opp til egen juridisk person 2 ) Se KS-notat av utarbeidet av Bernt Frydenberg og Anders Hauger for mer informasjon om de ulike modellene HØYKOM-rapport 405 Utgave 1.0 Side 6

7 organiseres som IKS (interkommunalt selskap) 3. Organisasjonsformen er skreddersydd for interkommunalt samarbeid om tjenesteproduksjon og økonomisk virksomhet. Deltakerne utøver ikke myndighet direkte, men gjennom representantskapet som er selskapets øverste organ. Et IKS er en egen juridisk person, men deltakerne har allikevel et uavgrenset ansvar for selskapets virksomhet, dog slik at hver deltaker bare er ansvarlig i forhold til sin eierandel. 4. Aksjeselskap. Kommuner og fylkeskommuner kan danne aksjeselskap seg i mellom eller sammen med andre. Velger man denne organisasjonsformen er det aksjeloven som definerer styrende organer, myndighetsfordeling, ansattes rettigheter osv. Kommunestyrene kan ikke instruere direkte, men må utøve sin myndighet gjennom selskapets styrende organer. Mange av casene viser eksempler på løst organisert samarbeid. Et flertal av tilfellene (seks prosjekter) er av denne typen. Det kan synes som om det i mange tilfelle er et naturlig sted å starte. Partene finner fram til felles interesser og standpunkter som så stadfestes ved vedtak i relevante organer i hver kommune. Selv om den juridiske overbygningen er løs, kan man ha bindende avtaler, f.eks. om betaling, kompensasjon og ansvarsfordeling. Kompensasjon for utført arbeid kan ta form av gjensidig bytte av tjenester eller fakturering. I prosjektet Sensitiv driftssentral er det tegnet Service Leverings Avtaler (SLA) som regulerer samarbeidet mellom partene og klargjør oppgaver, roller og ansvar. Ved lokalisering av tjenesteproduksjonen til en kommune vil virksomheten bli underlagt vertskommunens budsjett- og styringsvirksomhet. Dersom samarbeidet omfatter innkjøp, kommer man ut i en gråsone knyttet til regleverket for offentlig anskaffelse. Dette fordi et løst samarbeid ikke er et selvstendig rettssubjekt og det derfor formelt sett er kommunene som anskaffer. Offentlig virksomhet som eies og drives av kommuner og som i hovedsak har til hensikt å tilgodese egne behov, er avgiftspliktig kun for sin omsetning til andre. 4 Forutsetningen er imidlertid at virksomheten ikke er organisert som aksjeselskap. Uttrykket i hovedsak er å forstå som at minst 80 prosent av virksomheten i samarbeidet har til formål å tilgodese deltakernes egne behov. 3.3 Hvorfor samarbeides det? I tillegg til prosjektenes uttalte målsettinger er det gjennomført intervjuer med nøkkelpersoner om suksessfaktorer, prosjektenes viktighet og forventninger. Følgende forhold trekkes fram av mange som begrunnelse for samarbeidet: Økonomisk innsparing ved felles innkjøp av utstyr, programvare, service og vedlikehold. Økonomisk innsparing ved sentralisert drift, sentralisert serveranlegg, internettaksess og sikkerhetssystem. Langsiktig økonomisk innsparing og større handlefrihet ved å bygge opp slagkraftig spesialistkompetanse på drift og fagsystemer (bestillerkompetanse, opplæring). Innsparinger ved bruk av tynne klienter og sentraliserte lagringsanlegg 3 ) 27-selskap som er egne rettssubjekter hadde opprinnelig frist på seg til 1. januar 2004 for å endre organisasjonsform til IKS. Fristen er imidlertid utvidet. 4 ) Merverdiavgiftsloven 11 andre ledd HØYKOM-rapport 405 Utgave 1.0 Side 7

8 Gjenbruk av offentlige data i alle samarbeidende kommuner og i eksterne brukermiljøer/næringsliv er en merverdi Når mange samarbeider kan krevende tjenester som geografiske informasjonssystemer (GIS) og digitale signaturer (PKI) realiseres Oppbygging av lokal spesialistkompetanse kan utnyttes forretningsmessig Statskonsult definerer gevinstrealisering på følgende måte: Med gevinstrealisering forstår vi de aktiviteter som utføres med tanke på å realisere så vel planlagte som andre ønskelige effekter av en systeminnføring. En vesentlig del av gevinstrealiseringen vil finne sted etter systeminnføringen. Det er viktig i denne sammenhengen å understreke at gevinster ikke kommer av seg selv. IT-systemer kan være en nøkkel til forandring, vi kan også snakke om teknologien som en viktig drivkraft i forandringen, men det er ikke teknologien som lager forandringen. 5 Med denne definisjonen som bakgrunn vil vi også trekke fram følgende momenter som uttalte forventinger: Standardisering av plattform og fagsystemer gir ikke bare en økonomisk gevinst i innkjøp og drift, men tilfører en merverdi i form av systemer som kan utveksle data, er mindre sårbare for vikarproblemer og uhell og gir bedre muligheter for felles sikkerhetssystemer. Samarbeid om felles løsninger øker kommunenes muligheter til å få regionale utviklingsmidler og delta i regionale og europeiske utviklingsprosjekter. Innføring av nye systemer som øker kvaliteten på tjenester og gir nye muligheter for samhandling øker endringsvilligheten. Nye kompetansegrupper vokser fram. Bruk av kommunikasjonsformer som videokonferanse, fjernundervisning og dialogverktøy øker sjansene for nettbasert samarbeid også i andre sammenhenger. 3.4 Hvordan utnytter man bredbånd? Fem anvendelser peker seg ut i forbindelse med våre caser: Felles internettaksess. Etablering av ett felles aksesspunkt mot internett er billigere enn løsninger hvor hver deltaker har sin tilknytning mot sin bredbåndsleverandør. Kapasitetsbehovet vil være avhengig av antall samtidige brukere. LAN til LAN løsninger. Bredbånd åpner for at man samler servere i ett driftssenter. Dette muliggjør større kompetansemiljø og mer effektiv drift. Selv om man kan overvåke driften via tynne linjer, vil det normalt være behov for ende-til-ende bredbåndsløsninger. Det vil f.eks. være aktuelt med koplinger mellom et lokalnett i en kommune og lokalnett i andre kommuner. Dette er løsninger som prises høyt i det kommersielle markedet. Kapasitetsbehovet vil avhenge av applikasjonene og antall parter i samarbeidet. En til mange løsninger. Samarbeidet mellom skolene i Enebakk, Fet og Rælingen om et felles driftsopplegg er basert på at skolene benytter tynne klienter mot en eller flere sentralt plasserte servere. I løsningen inngår daglig drift og back-up. Skolenettet i Enebakk, Fet og Rælingen er dels basert på fiber, men også ulisensierte radiolinker. Framtidas skolenett vil stille høye krav til opptid og stabilitet. Støtte for saksbehandlere. Applikasjoner med kart- og videopresentasjoner vil som en hovedregel være bredbåndskrevende. Video er stadig mer aktuelt i forbindelse med e-handel på nett. Det Digitale Trøndelag har innført en løsning hvor kommunenes ansatte kan 5 ) Se HØYKOM-rapport 405 Utgave 1.0 Side 8

9 bestille varer over nettet. I den sammenheng ser man stadig oftere eksempler på at leverandørene benytter videosekvenser for å vise fram produktene. Punkt til punkt mellom arbeidsplasser/personer. I Nordfjord er det etablert infrastruktur for videokonferanse mellom syv kommuner. Videomøter erstatter fysiske møter og bidrar til mindre reising for kommunens ansatte. Infrastrukturen i Nordfjord er i dag meget god, basert på en felles fiberløsning. 3.5 Hva kan man lære? God praksis i et kommunesamarbeid kan ikke uten videre overføres fra ett sted til et annet. Mange faktorer vil til sammen bestemme hvorvidt et samarbeid skal lykkes eller ikke. Et viktig forhold er samarbeidspartenes antall og størrelse relativt til hverandre. Nordfjordsamarbeidet består av mange små kommuner rundt en fjord. 3-1 samarbeidet mellom Lillehammer, Øyer og Gausdal er en konstellasjon med en stor og to små kommuner. Trolig er det slik at erfaringer fra den første typen konstellasjon ikke uten videre lar seg overføre til den andre. Ildsjeler er viktig Mange av casene har en forhistorie som viser at "ildsjelene" har vært viktige for å få i gang samarbeidet. Det kan dreie seg om personer i kommunal ledelse, regionråd eller fagavdelinger som over tid har etablert et klima for samarbeid gjennom konkrete oppgaver som utbygging av bredbånd eller samordning av drift på utvalgte områder. Samarbeidsklima er viktig Felles forståelse, felles verdier og kunnskap om behovene også hos de andre deltakerne er viktig for at et samarbeid skal kunne vokse fram. Etablerte personlige relasjoner viser seg å være viktig. Mange framhever at det samarbeidet vi har dokumentert er tuftet på tidligere samarbeid, kontakter og erfaringer. I mange tilfelle kan det dreie seg om samarbeid innfor helt andre områder enn IKT. Samarbeidet i 3-1 casen har opprinnelse i et ønske i 1998 om å etablere et samarbeid rundt areal og miljøforvaltning. Dette ledet til et bredbåndssamarbeid om transportnett til kommunehus og internettaksess til skoler. Etter hvert har det utviklet seg til samordning av flere kommunale aktiviteter. Fleksibilitet er viktig Flere av casene er konstellasjoner hvor enkeltkommuner kan slutte seg til deler av et større samarbeid. Denne åpenheten er viktig siden kommuner vil se ulikt på sitt eget behov og synet vil kunne endre seg over tid. På Haugalandet har man åpnet for ulik grad av forpliktende samarbeid på forskjellige felter. Man søker å ha flest mulig med fra starten, men er samtidig åpen for at flere slutter seg til etter hvert. HØYKOM-rapport 405 Utgave 1.0 Side 9

10 4 Datagrunnlag 4.1 Haugalandet På Haugalandet har Tysvær, Karmøy og Haugesund utviklet en felles driftssentral med Tysvær som vertskommune. I driftssentralen er det opprettet en "kommune-hub" som kopler opp alle kommunesentrene med 100 Mbps kapasitet. Samarbeidet om fagapplikasjoner er organisert i driftsmiljøer med spesialkompetanse, kaldt fagdrifter. Fagdriftene kan ha tilhold i flere vertskommuner dersom det gir fordeler, slik en i dag har klynger på typisk fire kommuner omkring felles drift av lønn- og personalsystemer og felles drift av postog arkivsystemer. Haugalandet har arbeidet med en PKI-løsning basert på gjenbruk av nøklene til AltInn. Haugalandet Vertskommunemodellen Samarbeidsområde Samarbeidsform Faglig samarbeid Samarbeid om tjenester 1. Infrastruktur X X X(kommunehub) 2. Fagsystemer X X 3. Ekstern tjenesteyting Outsourcing Samarbeidsområder IKT-drift. Lønn, Personal og Administrasjon under utvikling. Lokale samarbeid på fagområder enkeltvis der administrasjon og ansettelsesforhold kan forenkles mye ved kommunesamarbeid (sentralbord, barnehageledelse, ungdomsskole, feiervesen). Innkjøpssamarbeid for 10 kommuner med bistand fra konsulentfirma. Overordnede mål Felles løsninger på praktiske samarbeidsområder. Markere Haugalandet som en regional enhet mellom Bergen og Nord-Jæren. Tillitsskapende samarbeid i et forum der både administrative og politiske ledere gjennomdrøfter problemstillinger og oppnår nære relasjoner. Få i gang politiske prosesser og store debatter som kan danne grunnlag for utvidet samarbeid. Strategi Benytte høyhastighetsnettet til et utvidet tjenestesamarbeid mellom kommunene. Opprette felles IKT-drift. Samarbeidskonstellasjon Prosjektet er utviklet av Tysvær, Karmøy og Haugesund kommuner. Kommunene kjennetegnes av geografisk nærhet og utgjør ett arbeids, boligog servicemarked. Stor inn- og ut-pendling til store næringslivsbedrifter i området. Norges største maritime klynge, prosessindustri, smelteverk. Selv om Tysvær, Karmøy og Haugesund utvikler prosjektet, står 10 kommuner bak prosessen og vil ta del i den når de er klar til det. Organisering Samarbeid etter vertskommuneprinsippet. Ulik grad av forpliktende samarbeid mellom kommuner på forskjellige felter. Søker å få flest mulig med fra starten, men tillater at flere slutter seg til et samarbeid senere. Tysvær, Karmøy og Haugesund utvikler driftssentral med Tysvær som vertskommune. Samarbeidet bygger på et samarbeidshierarki som organiserer IT-driften omkring fagapplikasjoner i driftsmiljøer med spesiell kompetanse, fagdrifter. Fagdriftene kan ha tilhold i andre vertskommuner dersom det gir fordeler. Styringsform Ledes av regional rådmannsgruppe der lederfunksjonen går på omgang halvårlig. Løst samarbeid med vertskommuner. HØYKOM-rapport 405 Utgave 1.0 Side 10

11 Prosjekteier Haugalandrådet som er en samling av rådmenn og ordførere fra 10 kommuner på Haugalandet: Tysvær, Karmøy, Haugesund, Ølen. Etne, Sveio, Utsira, Bokn, Vindafjord, Sauda. Bakgrunn Haugalandrådet har en forhistorie på år fra Nord-Rogalandsamarbeidet til dagens Haugalandet med 8 kommuner i Rogaland og Ølen og Etne i Hordaland. Hvorfor var dette viktig? Problematisk å være utkant i to fylker. Ønsker IKT-infrastruktur som kan styrke næringslivet og samhandlingen i regionen. Ett arbeids-, bolig og servicemarked på Haugalandet. Viktig at alle kommuner i området er med i samarbeidet. Ønsker å utvikle økt samarbeid i frivillighet og uten sterk sentralisering. Intervjunotater Kritiske forhold Store fellesløsninger strander lett på lokaliseringsdebatter. Annet Positivt med sentrale kommuner som stiller kompetanse til rådighet og påtar seg et pådriveransvar for å få de mindre kommunene med i et bredt samarbeid om infrastruktur og tjenesteproduksjon. Haugalandet vil i framtida ikke kjøpe kapasitet, men leie forbindelser på "mørk" fiber for selv å kunne definere nettets funksjonalitet. Anbud på mørk fiber gikk ut i juni Langvarig samarbeid på frivillig basis skaper felles forståelse av behov og rammebetingelser. Svært sammensatt geografisk og kommunal struktur fra Utsira og Bokn kommuner (< 1000 innb) til Karmøy og Haugesund (> innb) Negativ folketallsutvikling i store deler av regionen Tillitskapende samarbeid i et forum der både administrative og politiske ledere gjennomdrøfter problemstillinger og oppnår nære relasjoner. Referanser Rapporter, meldinger, artikler Kommuneplanmelding Haugesund kommunestyre 15. juni. P1409/240 Tjenestesamarbeid og felles driftsløsninger på Haugalandet e-fonna pdf-presentasjon Kontaktpersoner Prosjektleder Odd Helge Rosberg, Tysvær Rådmann Arne Jensen; Tysvær Ordfører Petter Steen jr. Haugesund Rådmann Gerd Ingun Opdal, Vindafjord HØYKOM-rapport 405 Utgave 1.0 Side 11

12 4.2 Fosen.net På Fosenhalvøya har åtte kommuner opprettet en felles IKT-driftssentral med Rissa kommune som vertskommune. Fagapplikasjoner og tjenester fordeles til en eller flere vertskommuner etter hvert som de implementeres. Kommuner kan kjøpe seg inn i tjenester senere dersom de ikke kan delta fra starten. På litt lengre sikt vurderer en å opprette et interkommunalt IKT-driftsselskap som kan ta ansvaret for drift, videreutvikling og kompetanseheving. Fosenportalen er en felles inngang til kommunal virksomhet, naturopplevelser og kulturaktiviteter på Fosenhalvøya. Portalen gir tilgang til interaktive, livssituasjonsbaserte veivisere til forvaltningens døgnåpne tjenester der bruk av PKI og data fra/ til forvaltningens systemer inngår. Fosen.net Vertskommunemodellen Samarbeidsområde Samarbeidsform Faglig samarbeid Samarbeid om tjenester 1. Infrastruktur X X 2. Fagsystemer X X 3. Ekstern tjenesteyting X X Outsourcing Samarbeidsområder Samarbeid om utvikling og drift av IKTløsninger, med hovedvekt på kommunal informasjon og GIS-løsninger. Dette åpner for samarbeid om forvaltningsoppgaver. Samarbeids- og samdriftsløsninger for interaktive, livssituasjonsbaserte veivisere til forvaltningens døgnåpne tjenester hvor bruk av digitale signaturer og data fra/ til forvaltningens løsninger inngår. Mål Øke tilgang til offentlig informasjon og gjøre forvaltningen døgnåpen for publikum på mange områder. De 8 kommuner på Fosen ønsker å etablere interaktive nettbaserte veivisere til forvaltningens tjenester og tilby disse tjenestene over nett. Hensikten er at tjenester blir døgnåpne, at tjenester blir sammenlignbare på tvers av kommuner og at informasjon og data fra forvaltningens løsninger kan brukes i nettbasert saksbehandling. Strategi Opprette et interkommunalt IKTdriftselskap for drift og utvikling av kommunikasjons- og sikkerhetssystemer, kompetanseutvikling og utvikling av nettbaserte tjenester. Stå sammen om etterspørselen etter bredbåndsløsninger, samt å foreta samkjøp og samdrift av programvare. Samarbeidskonstellasjon Kommunene inngår i et eksisterende regionrådsamarbeid: Fosen Regionråd Organisering Løst samarbeid etter vertskommuneprinsippet. Solidarisk deltakelse i prosjekter. Prosjektene er organisert under Fosen Regionråd som består av rådmenn som har forslagsrett til prosjekter, mens ordførerne utgjør styret og har stemmerett. Vedtak fattes ved flertall. Ansvaret for felles innkjøpskoordinering tilligger IKT-gruppen (IT-lederne i den enkelte kommune) i samarbeid med Rådmannsgruppen og Fosen regionråd. Prosjekteier 8 kommuner på Fosenhalvøya. Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa i Sør-Trøndelag, samt Leksvik og Mosvik i Nord-Trøndelag. Bakgrunn Fosenhalvøya er en geografisk enhet med ferjesamband mot Trondheim og infrastruktur som går nord-syd gjennom kommunene på halvøya. I økende grad et felles arbeidsmarked og et felles rekreasjonsområde for bysentra langs Trondheimsfjorden. Regionrådet har vært initiativtaker til et regionalt samarbeid om felles IKT-løsninger for kommunene, felles bredbånds infrastruktur for tilgang til eksterne driftssentraler (fysisk ekstranett), felles portal Her HØYKOM-rapport 405 Utgave 1.0 Side 12

13 er informasjon og tjenester som er søkbare på tvers av den enkelte kommune. Intervjunotater Forventninger En høy grad av elektronisk tjenesteintegrasjon skal gjøre forvaltningen mer tilgjengelig. Interkommunal samhandling vil bli enklere når en hel region får felles GISsystem. De mindre kommunene får mulighet til å kunne tilby avanserte tjenester til innbyggere, hyttefolk og næringsliv. Hindringer Manglende standarder på elektronisk identifikasjon og signatur Annet Viktig å bygge ut formelle og uformelle nettverk. Fosensamarbeidet har brukt felles formannskapsmøter (rådmenn + politikere) til gruppearbeider for å utvikle felles visjon og verdigrunnlag. Utvikler en tjeneste om gangen med Rissa kommune som den ledende kommunen. Kommuner som ikke blir med på etablering av tjenester fra start, kan kjøpe seg inn senere. Tilstreber at alle har fordel av samarbeidet og blir med. Fordeler oppgaver etter vertskommuneprinsippet på en slik måte at alle kommuner får kompetansemiljøer. Involverer hovedtillitsvalgt i prosessene der tjenester samlokaliseres eller arbeidsplasser flyttes. Når arbeidsplasser blir overflødige gis fortrinnsrett der tjenestene opprettes. Det blir arbeidet aktivt med å gjøre både fagfolk og politikere kjent med forholdene. Referanser Rapporter, meldinger, artikler. Sluttrapport til Høykom: Fosen.net - innholdstjenester over bredbånd. Kontaktpersoner Regionrådsleder (Jostein Stjern) Prosjektleder Stig Strand Ordfører i Rissa HØYKOM-rapport 405 Utgave 1.0 Side 13

14 4.3 Kommunenett Nordfjord I Nordfjord har syv kommuner vedtatt felles IKT-strategi der program og tjenester fordeles mellom kommunene etter vertskommunemodellen. Det er etablert et fiberbasert transportnett mellom rådhusene med skalerbar ytelse. Kommunene bruker nå en kapasitet på 34 Mbps og har etablert en internettaksess på 10 Mbps. En regional løsning for IKT-drift er under utvikling i prosjektet "Kommunenett Nordfjord - Fase 2". Målet er å etablere vertskommune for drifta og innføre et virtuelt driftsmiljø som gjør det mulig for driftspersonellet å arbeide desentralisert. Fra før er det etablert vertskommune for "Bruk av interaktiv video mellom kommunene" i Gloppen, og Hornindal er vertskommune for "Felles lokal KommuneGAB kopla mot kommunane sine kartsystem" og "Webteneste med samordna internettløysing, innsynsmodular og interaktiv bibliotekteneste". Kommunenett Nordfjord Vertskommunemodellen Samarbeidsområde Samarbeidsform Faglig samarbeid Samarbeid om tjenester 1. Infrastruktur X X (video) 2. Fagsystemer X (GAB) 3. Ekstern tjenesteyting (web?) Outsourcing Samarbeidsområder Felles plattformer og IKT driftsløsninger. Felles IKT-driftsorganisasjon. Konkret samarbeider kommunene om bruk av interaktiv video mellom kommunene, felles KommuneGAB er koplet til kommunenes kartsystem og webtjenester som internett, innsynsmoduler og interaktiv bibliotekstjeneste. Mål IKT i kommunene skal støtte opp om kommunenes tjenesteproduksjon og bidra til kostnadseffektiv oppnåelse av kommunens overordnede mål. Samarbeidet skal øke kommunenes bestillerkompetanse og forhandlingsstyrke til beste for kommunal samhandling og økonomi. En skal benytte felles plattformer i programvare og teknologi så langt mulig for å dra nytte av det i samhandling, opplæring og problemløsning. Samarbeidet skal videreutvikle interaktivitet og tjenester i nettet. Samarbeidet skal ha varig verdi selv om offentlig forvaltning og organisering endrer seg. Strategi IKT som samarbeidsområde Saksorientert samarbeid der en løser oppgave for oppgave i samarbeid på mest mulig felles plattformer. Frivillig tilslutning til samarbeidsprosjekter. Kommuner kan kjøpe seg inn i samarbeid seinere. Nye tjenester skal etableres i nettet Samarbeidskonstellasjon De syv kommunene i Nordfjord som utgjør Nordfjordrådet. Samarbeidet tar utgangspunkt i et eksisterende regionsamarbeid. Organisering Løst samarbeid etter vertskommuneprinsippet. Flere kommuner kan kjøpe seg inn i samarbeidet etter hvert. Prosjekteier Formell eier av Høykom-prosjektet er Stryn kommune, oppdragsgiver er de 7 kommunene i Nordfjord gjennom Nordfjordrådet: Bremanger, Eid, Gloppen, Hornindal, Selje, Stryn og Vågsøy. Styringsform Prosjekt under Nordfjordrådet der rådmennene er styringsgruppe. Kommunene har tilført ressurser i form av investeringsmidler og personalressurser i henhold til bindende samarbeidsavtaler for utvikling av nett og tjenester. HØYKOM-rapport 405 Utgave 1.0 Side 14

15 Prosjektledelsen har bestått av en fast IKT-gruppe som har gjennomført prosjektet "Kommunenett Nordfjord" innenfor tildelt ramme etter fullmakter som er vedtatt av Nordfjordkommunene. IKT-gruppa innhenter anbud, vurderer og tilrår for de kommunene som vil delta i et delprosjekt. Avsetting av faste ressurser til videre drift må vedtas i hver enkelt kommune etter tilråding fra IKT- og styringsgruppa. Ikke alle kommuner deltar i alle samarbeidsområder. De større kommunene forskutterer oppbygning av tjenester som de øvrige kommunene kan kjøpe seg inn i senere. Bakgrunn Samarbeid mellom kommuner i Nordfjord var før 1998 formalisert på enkeltområder som kommunerevisjon, PPR og Næringsmiddelkontroll etter vertskommunemodellen. Ut over dette var det samarbeid mellom næringssjefer, tekniske sjefer, samarbeid om innkjøp etter behov. Med engasjement fra lokale energiverk er det bygd ut bredbånd i deler av Nordfjord siden 1998/99. De fire kommunene Hornindal, Eid, Gloppen og Stryn (HEGS-samarbeidet) begynte da å samordne sin IKT-bruk og bygge infrastruktur. Det er dette samarbeidet som i 2000 ble videreført i prosjektet Kommunenett Nordfjord. Prosjektet, som fikk støtte fra Høykom, ble fullført til Hvorfor var samarbeidet viktig? Gir innbyggere i Nordfjord samme muligheter til kommunikasjon, service og næringsvirksomhet som andre regioner. Utformer samarbeidet lokalt og sikrer det kommunale selvstyret. IKT-samarbeidet vil virke som et "lim" mellom kommunene i Nordfjord. Regionen får en rimeligere utbygging og drift som kan videreutvikles. Gjør Nordfjord til et mer attraktivt sted å bo og å gå på skole. Intervjunotater Forventninger Rimelige løsninger med stor kapasitet i nettet. Unngår dobbeltutbygging. Annet IKT-samarbeid er et konkret utgangspunkt for videre tjenestesamarbeid. Lettest å bli enige om løsninger som er effektive og rimelige på lang sikt. Holder fast ved felles forståelse som er nedfelt i dokumenter. Samarbeidet har utløst offentlige tilskudd. IKT-løsninger som tas i bruk må fungere og være enkle i bruk. Referanser Rapporter, meldinger, artikler IKT-melding for Nordfjordkommunane Kontaktpersoner Jarle Tvinnereim Johnny Hove HØYKOM-rapport 405 Utgave 1.0 Side 15

16 4.4 GigaFib AS GigaFib er et bredbåndselskap etablert i 2003 og eid av offentlige virksomheter. Før etableringen utredet man driftsorganisering og driftsform gjennom et Høykom-støttet prosjekt. Oppgaven ble vurdert å være juridisk komplisert siden eierne omfattet kommuner, interkommunale selskaper, offentlige aksjeselskaper, statlige institusjoner (Høgskolen i Vestfold) og en studentsamskipnad. GigaFib skal levere datakommunikasjon med høy kapasitet og kvalitet (mørk fiber) i og mellom kommunene og de øvrige aksjonærene til en rimelig pris. Selskapet eier nettet (føringsrør, fiber) og termineringsutstyr. GigaFib drifter sørger for drift og vedlikehold og skal ha en samordnende rolle i forhold til aksjonærenes vider bredbåndsutbygging. Det skal opprettes et datterselskap som skal selge overskuddskapasitet til bedrifter og kommersielle tjenesteleverandører i markedet. GigaFib Vertskommunemodellen Samarbeidsområde Samarbeidsform Faglig samarbeid Samarbeid om tjenester Outsourcing 1. Infrastruktur X(sensitiv) X(Gigafib) 2. Fagsystemer X(Agresso,GIS) X(HIVE) 3. Ekstern tjenesteyting Samarbeidsområder Sentral drifting av skolers IKT-behov. Dette innbefatter drift av infrastruktur og tjenester så vel som en del av datadriften ute på skolene. Alle skolene i 9k vil inngå i dette driftsapparatet etter hvert som GigaFib etablerer infrastruktur. Mål Målsettingen med prosjektet er å sørge for billig, effektiv og moderne datakommunikasjon i og mellom kommunene og de øvrige aktørene i prosjektet. I tillegg skal eventuell overskuddskapasitet kunne selges til bedrifter og tjenesteleverandører. Strategi Bestille en profesjonell utredning av selskapsform, økonomimodell og selskapsrettslige regler hvor alle de offentlige interessentene kan delta. Rask og effektiv oppstart av selskapet. Samarbeidskonstellasjon Gigafib AS er et resultat av 9-kommunesamarbeidet i Vestfold. Samarbeidet omfatter kommuner, interkommunale selskaper, offentlige aksjeselskaper, statlige institusjoner (Høgskolen i Vestfold) og en studentsamskipnad Organisering Selskapet er organisert som et aksjeselskap. De initielle eierne består av kommuner, statlig virksomhet, interkommunalt selskap, studentsamskipnad og heleid statlig AS. Det etableres et eget datterselskap for å ta seg av leveranser av tjenester til bedriftsmarkedet, dvs. til andre enn aksjonærene. Utbygging av nettet finansieres ved innskudd fra aksjonærene, og da slik at hver aksjonær finansierer utbyggingen innenfor egen interessesfære. For en kommune vil dette bety at kommunen betaler forbindelsen fra sitt eget rådhus til nærmeste tilknytningspunkt på det eksisterende nettet (hovedlinjen), samt alle linjer som går ut til de etater osv. som skal knyttes til nettet (stikklinjer). Alle deltakerne forplikter seg til å legge inn det de har av eksisterende nett i selskapet, som tingsinnskudd, og dersom en av deltakerne skal bygge nett i fremtiden, må dette enten skje ved at kommunen skyter inn penger i selskapet, tilsvarende utbyggingskostnaden, eller ved at deltakeren bygger nett i egen regi og skyter det inn i selskapet som tingsinnskudd. Bakgrunn Syv kommuner i Vestfold, Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg, Stokke, Ramnes, Våle og Andebu startet i 1997 et strategisk og praktisk samarbeid i prosjektet Kommunesamarbeid i Tønsbergregionen (7-kommunesamarbeidet). To av kommunene, Ramnes og Våle, inngikk en frivillig kommunesammenslutning fra Borre, Holmestrand og Hof ble innlemmet i samarbeidet våren Totalt representerer samarbeidet nå 9 kommuner, ca inn- HØYKOM-rapport 405 Utgave 1.0 Side 16

17 byggere, ca arbeidsplasser og ca kommunalt tilsatte. Intervjunotater Forventninger Et samordnet grep om offentlig fiberutbygging i regionen. Være kompetansebase på fiber for aksjonærene. Effektiv drift og vedlikehold av fibernettet. Gjøre det lettere å bruke hverandres fiber. Gi kostnadsdeling på videre utbygging mellom flere aktører. Et selskap som disponerer hele det offentlige nettet vil være en sterkere forhandlingspartner i markedet (priser, bytting av rør / fiber). Selge overskuddskapasitet i markedet Effektive driftsløsninger. Bedre priser på tjenester enn aksjonærene hver for seg. Enklere og mer effektiv beslutningsstruktur i et selskap enn i et avtalebasert samarbeid, eller hvor ikke samarbeid mellom ulike offentlige aktører ikke er etablert. Kritiske forhold Finne en egnet driftsmodell for et selskap med eiere fra flere forvaltningsnivåer. Nødvendige prosesser for at så mange og så store organisasjoner skal kunne foreta identiske vedtak. Annet Vanskelig å beregne framdriften i saken pga utsettelser, ønske om mer informasjon, ulike politiske vurderinger osv. Referanser Nettstedet for 9k samarbeidet: Høykom prosjekt nr 1412/240 (se Kontaktpersoner Torill Lønningdal epost: HØYKOM-rapport 405 Utgave 1.0 Side 17

18 4.5 Bredbåndsfylket Troms Kommunene i Troms sammen med fylkeskommunen og universitetet i Tromsø har lagt grunnlaget for utbygging av en felles infrastruktur til alle kommunehus og skoler i fylket. Tiltaket kom i stand da en så at markedskreftene alene ikke kunne tilby en løsning som tilfredsstilte de krav en satte til et framtidsrettet nett innenfor akseptable kostnader. Bredbåndsfylket Troms AS vil tilby bredbåndsaksess til alle videregående skoler og kommunene i Troms fylke, aksess til publikum og aksess eller leie av fiber til næringslivet. Nettet bygges ut med så romslig kapasitet på fiber at en regner med en nedskrivningstid på år der halvparten av investeringen på 150 mill. kr vil være finansiert ved drift i eget nett de første 15 (12) år. Etter anbud i EØS-området er Hålogaland Kraft, Troms Kraft og Bravida valgt som entreprenører og kablingen av Nord-Troms er ventet ferdig til nyttår. Universitetet i Tromsø drifter infrastrukturen og utstyret. Det er lagt opp til kompleks funksjonalitet med muligheter for videokonferanser med mange-til-mange sesjoner, overføring av sensitive helsedata og sanntidskommunikasjon i helsesektoren. Bredbåndsfylket Troms Vertskommunemodellen Samarbeidsområde Samarbeidsform Faglig samarbeid Samarbeid om tjenester Outsourcing 1. Infrastruktur X X(ISP) 2. Fagsystemer X X 3. Ekstern tjenesteyting Samarbeidsområder Utgangspunktet for samarbeidet er å få til en utbygging av bredbånd til alle kommunene i fylket. Prosjektet inneholder imidlertid visjoner om at denne infrastrukturen skal brukes til å utvikle driftssamarbeid og forvaltningssamarbeid på sikt. Tilby bredbåndsaksess til alle videregående skoler og kommunene i Troms fylke. Det åpner også for aksess for næringsliv og publikum men BBFT skal selv ikke være ISP. Universitetet i Tromsø drifter infrastrukturen og dets utstyr. Nettet skal støtte tjenester som videokonferanser som omfatter mangetil-mange sesjoner. Strategi Samordnet utbygging av bredbånd til alle kommunesentra og videregående skoler i fylket i offentlig regi. Alle kommunene har inngått intensjonsavtale med fylkeskommunen om å kanalisere sin etterspørsel etter nye bredbåndstjenester inn i den felles satsingen, også de som allerede har en løsning. Kommunene og fylkeskommunen har samlet seg gjennom et innkjøpssamarbeid og gikk ut i EØSområdet og fikk inn tilbud på telekom/infrastruktur. Halvparten av utbyggingen på 150 millioner kroner finansieres ved at man i de neste 15 år bruker nettet til egne behov. Fylkeskommunen og kommunene bevilget til sammen 46 millioner kroner til egenkapital. Overordnede mål Lage framtidens elektroniske infrastruktur og derved gi muligheter til nye samarbeidsmønstre som kan bidra til omstilling, fornying og entusiasme i Troms fylke. Hensikten med utbyggingen er blant annet å styrke fylkets attraktivitet, skape konkurransefortrinn for næringslivet og gi offentlig sektor muligheter til omstilling og fornying. Samarbeidskonstellasjon Alle kommunene i Troms fylke i samarbeid med fylkeskommunen. Organisering Aksjeselskap med aksjer fordelt på fylkeskommune (60%) og kommuner (40%) Prosjekteier Fylkeskommunen og kommunene HØYKOM-rapport 405 Utgave 1.0 Side 18

19 Styringsform Prosjektet har vært ledet av regional utviklingsetat, med et oppnevnt styre bestående av fylkesordfører og 6 ordførere i Troms. I 2003 overgang til aksjeselskap, fylkeskommunen (60%) og kommunene (40%). Bakgrunn Fylkeskommunen så ingen aktører som kunne ta en driftig rolle på regionalt nivå. Derfor valgte man selv å ta en aktiv koordinerende rolle. Det ble utarbeidet en langsiktig strategi. Målet var å levere mer enn det man kunne få til ved å leie kapasitet. Ved å legge flere fiberpar enn dagens behov har man sikret en plattform for fremtidig tilleggsbruk som man i dag ikke har oversikt over. Intervjunotater Forventninger Bedre (kraftigere) infrastruktur og videre tilbud av flere og billigere tjenester til kommunene. Stimulert næringsutvikling pga mulighetene bredbåndet gir for lokale bedrifter Kritiske forhold Få med alle kommunene i Troms. Det var ikke åpenbart at dette skulle skje. Derfor kom noen tvilende kommuner med i ettertid uten at dette forstyrret prosjektet for øvrig. Annet Finansieringen av prosjektet belaget seg på delvis inntjening igjennom salg av kapasitet. Dette har gått bedre enn forventet. Igjennom å samle all etterspørsel fikk man en lav nok totalkostnad og som var innenfor rammene til denne utbyggingen. Positivt at kommunene måtte binde seg til en langsiktig avtale og forplikte seg til å bruke å bruke denne infrastrukturen for bredbånd. Dette gjaldt også de som hadde avtale fra før. Referanser Dokumentet Prosjektinformasjon Mai HØYKOM-rapport 405 Utgave 1.0 Side 19

20 4.6 Sensitiv driftssentral Prosjektet har etablert en interkommunal driftssentral for sensitive fagsystemer i fire kommuner. Det er utarbeidet en leveringsavtale (SLA) som regulerer det forpliktende samarbeidet mellom kommunene. Her defineres oppgaver, roller og ansvarsfordeling. Driftssentralen drifter fagsystemer for PP-tjeneste, Barnevern, Sosialtjeneste og Pleie- og omsorgstjeneste. Løsningen ivaretar Datatilsynets krav til separasjon og sikring av informasjon i forbindelse med helse- og sosialapplikasjoner. Samarbeidende kommuner er Re, Hof, Andebu og Horten. Forventede gevinster er bedre kollegialt samarbeid, vikardeling, mindre sårbarhet og billigere drift. Sensitiv driftssentral Vertskommunemodellen Samarbeidsområde Samarbeidsform Faglig samarbeid Samarbeid om tjenester 1. Infrastruktur X 2. Fagsystemer X X 3. Ekstern tjenesteyting Outsourcing Samarbeidsområder Et samarbeid for å samle driften av helse- og sosialsystemer. Kommunene hadde samme systemer og ved å samle driften kunne man oppnå besparelser og økt kvalitet på driften. Det ligger i prosjektets mål at en ønsker å utvikle samarbeidet videre, for eksempel innen IPtelefoni. Planer for tilkopling av Horten kommune senere i 2004 foreligger. Mål Etablere en interkommunal driftssentral for sensitive fagsystemer på samme maskin ig samme database for Re, Hof, Horten og Andebu kommuner. Klargjøre ansvar og myndighetsforhold ved en sensitiv driftssentral for flere kommuner. Sikrere driftsmiljø pga større samlet kompetanse og kapasitet. Bedre kvalitet og reduserte driftskostnader. Strategi Flytte driften av helse og sosial programmene over i et driftsmiljø. Samkjøre arbeidsrutiner på tvers av kommuner. Samle både kunnskap og kapasitet i ett miljø. Samarbeidskonstellasjon Prosjektet er adoptert av 9k-samarbeidet selv om det i utgangspunktet var et selvstendig prosjekt i kommunene Re, Hof og Andebu Organisering Driftsmodellen styres igjennom avtaler der den største kommunen er vertskommune for driftsløsningens lokaler og maskinpark. Personell rekrutteres fra medlemskommunene som deler på en skift/vaktordning. Driften er plassert i den største kommunen som har ansvar for den daglige driften av serverene. Styringsform Styringsgruppen består av representanter fra kommuneledelsen i deltagerkommunene. Prosjektet er forpliktende for medlemskommunene og er styrt igjennom avtaler. Prosjekteier Re, Hof og Andebu kommuner inngår i sensitiv driftssentralen per i dag, Bakgrunn Beskjeden kompetanse og kapasitet hos enkeltkommunene var årsaken til at man startet samarbeidet. Antall IKT-ansatte i kommunen var: Re 3 personer Hof 1 person Andebu 1 person HØYKOM-rapport 405 Utgave 1.0 Side 20

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Bakgrunn (2002/2003) Behov for å få bredbånd til distriktene (i tråd med EFTAs retningslinjer) Kravene til høykapasitets elektronisk kommunikasjon har økt og øker dramatisk

Detaljer

3-1 IKT. Presentasjon Symposiet elandet Norge 2004. Jo Inge Bræin Prosjektleder Ikomm

3-1 IKT. Presentasjon Symposiet elandet Norge 2004. Jo Inge Bræin Prosjektleder Ikomm 3-1 IKT Presentasjon Symposiet elandet Norge 2004 Jo Inge Bræin Prosjektleder Ikomm 1 Agenda Bakgrunn for 3-1 prosjektet 3-1 IKT Ikomm IKS Organisering Delprosjekter Erfaringer 2 Fakta kommunene Gausdal

Detaljer

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest Agenda Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon Hovedkonklusjoner og anbefalinger Kort svare på spørsmål Bakgrunn for forprosjektet Styret i Regionrådet Vest vedtok 30.08.2010 å

Detaljer

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Utarbeidet av rådmennene i INVEST samarbeidet 8.4. 2008 1 1. Bakgrunn Bakgrunnen for INVEST samarbeidet var det press

Detaljer

Erfaringer fra IKT-samarbeid i Indre Namdal. Tore Tødås, Daglig leder IKT Indre Namdal IKS

Erfaringer fra IKT-samarbeid i Indre Namdal. Tore Tødås, Daglig leder IKT Indre Namdal IKS Erfaringer fra IKT-samarbeid i Indre Namdal. Tore Tødås, Daglig leder IKT Indre Namdal IKS Indre Namdal Indre Namdal (IN) omfatter 6 kommuner. Har formalisert IKTsamarbeidet i eget selskap. Region med

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

Innherred samkommune Erfaringer med Innherred samkommune - utfordringer og muligheter

Innherred samkommune Erfaringer med Innherred samkommune - utfordringer og muligheter Innherred samkommune Erfaringer med Innherred samkommune - utfordringer og muligheter 1 Øystein Lunnan Møte Trondheim 16.9 2010 Opplegg for innlegget www.innherred-samkommune.no 1. Historie om starten

Detaljer

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Regionrådet Bergen og Omland inviterer medlemskommunene til å samarbeide om felles IKT-løsninger Regionrådet

Detaljer

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber!

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Vi ønsker bedrifter i Norge velkommen til fiberrevolusjonen! Vi leverer fiberbasert datakommunikasjon til bedrifter i hele Norge! Fiber the business revolution Broadnet

Detaljer

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen estrategi for perioden 2011-2014 Vedtatt av kommunestyret, sak 95/10, 18.11.2010. 24.11.2010 1 Innledning... 3 2 Rammebetingelser og nasjonale føringer... 3 3 Notodden kommunes

Detaljer

Erfaringer med elektronisk ID og signatur. Mari Holien, Steinkjer kommune

Erfaringer med elektronisk ID og signatur. Mari Holien, Steinkjer kommune Erfaringer med elektronisk ID og signatur Mari Holien, Steinkjer kommune Filmen - To prosjekter, mange kommuner, én framtidsrettet region Mål om modernisering, effektivisering og bedre tjenester Behov

Detaljer

Værnesregionen - styringsmodell og organisering. Elin Wikmark Darell IT-leder

Værnesregionen - styringsmodell og organisering. Elin Wikmark Darell IT-leder Værnesregionen - styringsmodell og organisering Elin Wikmark Darell IT-leder ewd@varnesregionen.no Værnesregionen - historikk VR som samarbeidsprosjekt ble igangsatt i 2003. Intensjonsavtale ble undertegnet

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Kommunesektorens felles satsning på IKT NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Hvorfor en samordnet IKT-utvikling? Fordi det handler om å levere gode

Detaljer

Bredbåndsfylket Troms AS

Bredbåndsfylket Troms AS Bredbåndsfylket Troms AS Når nettene blir lange er mulighetene mange bakgrunn Kravene til høykapasitets elektronisk kommunikasjon har økt og øker dramatisk i årene fremover Gjelder skoleverk, helse, telemedisin,

Detaljer

PROGRAM FOR SAMARBEIDET

PROGRAM FOR SAMARBEIDET PROGRAM FOR SAMARBEIDET mellom Inderøy, Verran og Steinkjer for 2. halvår 2006 og 2007 Program for INVEST samarbeidet i 2006 og 2007 Side 1 av 5 INVEST er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Inderøy,

Detaljer

Digital plandialog. Økt innsyn i beslutningsprosessen knyttet til kommunens planbehandling. Økt åpenhet i forvaltningen, e-demokrati.

Digital plandialog. Økt innsyn i beslutningsprosessen knyttet til kommunens planbehandling. Økt åpenhet i forvaltningen, e-demokrati. Digital plandialog Økt innsyn i beslutningsprosessen knyttet til kommunens planbehandling. Økt åpenhet i forvaltningen, e-demokrati. Hvem er jeg Gudleik Engeseth Jobber i Horten kommune med plansaker,

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Morten Sandbakken Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 15/761

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Morten Sandbakken Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 15/761 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Morten Sandbakken Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 15/761 ORGANISERING AV SØR-HELGELAND REGIONRÅD (SHR) OG HELGELAND REGIONRÅD (HR) Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommune

Detaljer

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Sammendrag Resymé Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan være et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell

Detaljer

NY STYRINGSMODELL ØRU/DGI

NY STYRINGSMODELL ØRU/DGI NY STYRINGSMODELL ØRU/DGI Hvorfor og status Halvor Hoel, leder estab Terje Tomter, direktør DGI Kort om estab og DGI estab Antall innbyggere: IKT strategi- og bestillerenhet for kommunene på Øvre Romerike

Detaljer

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg Tjenesteutvikling digitalt førstevalg D I G I TA L D Ø G N Å P E N F O R VA LT N I N G - N Y P O R TA L LØ S N I N G F O R F O S E N KO M M U N E N E V/ P R O S J E K T L E D E R E I R I N F O L D E F

Detaljer

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014 1 Innovasjon 1 Innovasjonsforum Etablere et internt innovasjonsforum som skal arbeide for å skape verdier for RFK ved å ta i bruk ny IKT-teknologi/nye IKT-systemer og nye metoder for å gjennomføre endringer

Detaljer

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..

Detaljer

Vurdering av behov for økte IKT-ressurser ved Bystyrets kontor

Vurdering av behov for økte IKT-ressurser ved Bystyrets kontor Dato: 31. mai 2011 FORUTV /11 Vurdering av behov for økte IKT-ressurser ved Bystyrets kontor MAHO BYST-1210-200804170-37 Forretningsutvalget vedtok 01.02.11 følgende som punkt 6 i sak 33-11 Papirløse møter

Detaljer

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 EN FELLES FRAMTID? TIDSPERSPEKTIV FOR REFORMEN 4 STATUS PER AUGUST 2015 Orkdal kommune har sett det som mest naturlig å samarbeide

Detaljer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer

HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer Mål HP 2012-2024 KI 1 Frogn kommune har et bevisst forhold til bruk av digitale kanaler og en effektiv og brukervennlig digital forvaltning. Hva skal måles?

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei VIDERE SAMARBEID OM INTERKOMMUNALT NÆRINGSARBEID Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn

Detaljer

OFK IKT-strategi 2012-2015. Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien

OFK IKT-strategi 2012-2015. Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien OFK IKT-strategi 2012-2015 Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket

Detaljer

Samarbeidsløsning for kommuner og kommunale foretak/selskap på inkasso

Samarbeidsløsning for kommuner og kommunale foretak/selskap på inkasso Samarbeidsløsning for kommuner og kommunale foretak/selskap på inkasso Fosen inkasso forteller om egne erfaringer ved å drive innfordring på tvers av kommuner. Hva må til for å lykkes? Elizabeth J.R. Brødreskift,

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15 Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Oslo 28.05.15 Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner, 19 fylkeskommuner, 500+ foretak) Samordning stat/kommune

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Frøya kommune Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid

Detaljer

Handlingsplan 2014 2017. EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal

Handlingsplan 2014 2017. EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal Handlingsplan 2014 2017 EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal Notat Til: Styringsgruppe IKT v/ Tone Tveito Eidnes Fra: Halgrim Merødningen, IKT-koordinator Dato: 15.8.2013 Emne: Budsjett IKT 2014 til behandling

Detaljer

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering 02.06.10 Ved Jens Nørve Direktoratet for forvaltning og IKT Hva er problemet? Endring - Felles utfordring for offentlig sektor Statlige departementer

Detaljer

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Driftsformer Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Karl Erik Steinbakk 21.Mars 2013 Disposisjon 4-delt gjennomgang av listen fra komiteens formålsbeskrivelse

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Interkommunalt samarbeid om gjeldsrådgivning - prosjektsøknad Saksbehandler: E-post: Tlf.: Joar Harry Aksnes joar.aksnes@innherred-samkommune.no Arkivref: 2009/3512 - / Saksordfører:

Detaljer

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning Notat Til: Fornyings- og administrasjonsdepartementet Fra: Nexia DA Dato: 8. september 2005 Nexia DA Rosenkrantzgt. 22 Postboks 1853 Vika N - 0123 OSLO Telephone: + 47 23 11 48 00 Fax: + 47 23 11 48 10

Detaljer

Kommunalt innkjøpssamarbeid løsning for å sikre kompetanse i B/A anskaffelser! Thore Amundsen Innkjøpssjef Felles innkjøpsfunksjon i Gjøvikregionen

Kommunalt innkjøpssamarbeid løsning for å sikre kompetanse i B/A anskaffelser! Thore Amundsen Innkjøpssjef Felles innkjøpsfunksjon i Gjøvikregionen Kommunalt innkjøpssamarbeid løsning for å sikre kompetanse i B/A anskaffelser! Thore Amundsen Innkjøpssjef Felles innkjøpsfunksjon i Gjøvikregionen Gjøvikregionen, ca 70 000 innbyggere, korte fakta Ca

Detaljer

Notat REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL

Notat REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL Notat Til: Styringsgruppe IKT v/ Tone Tveito Eidnes Fra: Halgrim Merødningen, IKT-koordinator Dato: 15.8.2013 Emne: Budsjett IKT 2014 til behandling i kommunene IKT-kostnadene i Hallingdal er samordnet

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR NASJONALT HELSENETT

STRATEGIPLAN FOR NASJONALT HELSENETT Saksbehandler: Bjørn Nilsen, tlf. 75 51 29 08 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 3.3.2004 200300384-31 011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 18-2004 STRATEGIPLAN

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019 Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være profesjonell leverandør av raske, brukertilpassede tjenester av høy kvalitet til sine brukere 2. FSAT

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen

Detaljer

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:

Detaljer

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser Levanger kommune Utførerens rammebetingelser BAKGRUNN Gjennomføring av BUM-modellen fra 1.1.2004 innebærer ny oppgave- og ansvardeling internt i Levanger kommune. Bestilleren får etter modellen bl.a. ansvar

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Resultater fra evalueringen i perioden 2003-2007 og refleksjoner i ettertid Roald Sand (ros@tforsk.no) Trøndelag Forskning og Utvikling Levanger og Verdal: Store

Detaljer

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013

3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013 3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi 2010-2013 Versjon: 0.4 Dokumenteier: Rådmannsgruppe 3-1 Dato: 2009-05-27 Dokumentansvarlig 3-1 IKT-styre Dokumentnavn: Felles 3-1 IKT-strategi 2010-2013 Godkjent

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Seniorrådgiver Oddny Ruud Nordvik 29. August 2011 Innhold Forelesningen er inndelt i følgende tema: o I Innledning o II Organisasjonsfrihet o III 27 samarbeid,

Detaljer

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 METODE Metode Datainnsamling: Telefoniske intervju fra Norfaktas call-senter i Trondheim. Utvalg: I hovedsak ble det gjennomført 350 intervju med personer

Detaljer

Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike

Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike Revidering av Strategi for kommunesamarbeidet på Øvre Romerike (ØRU) Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike Nedenstående oversikt viser at det ikke er mangel på gode vedtatte målsettinger og vedtatte

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Malvik kommune Vedtatt i sak 86/14 i kommunestyret 15.12.14. 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

Erfaringer med Innherred samkommune - utfordringer og muligheter

Erfaringer med Innherred samkommune - utfordringer og muligheter Innherred samkommune Erfaringer med Innherred samkommune - utfordringer og muligheter 1 Ordfører Bjørn Iversen, Administrasjonssjef Ola Stene Steinkjer 4. september 2008 Opplegg for innlegget 2www.innherred-samkommune.no

Detaljer

6. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

6. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 006 IKT i offentlig sektor Per Erik Gjedtjernet 6. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i offentlig sektor Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har vært

Detaljer

Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1

Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1 Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1 Vår oppgave UNINETT FAS sitt samfunnsoppdrag er å bidra til bedre og mer effektiv

Detaljer

Interkommunalt selskap for AAFK, FK, AK ogfk. IKT Agder IKS. IKT samarbeid i Region vest. Asle K Fossberg Daglig leder IKT- Agder

Interkommunalt selskap for AAFK, FK, AK ogfk. IKT Agder IKS. IKT samarbeid i Region vest. Asle K Fossberg Daglig leder IKT- Agder Interkommunalt selskap for AAFK, FK, AK ogfk Asle K Fossberg Daglig leder IKT- Agder IKT Agder IKS IKT samarbeid i Region vest Disposisjon Kort om meg selv, IKT Agder og våre kunder Bakgrunn for IKT satsingen

Detaljer

IT-plan Stokke kommune

IT-plan Stokke kommune Revidert: IT-plan Stokke kommune FOR PLANPERIODEN 2009-2012 12.02.2009 1/6 1 Situasjonsbeskrivelse Siste IT-plan er fra 2001. De fleste tiltakene i denne planen har blitt gjennomført. I etterkant er handlingsprogram

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2015-2018

Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Innholdsfortegnelse (Del 1) Kommunens digitale virksomhet... 1 Overordnet styring... 1 Oppbygging av strategidokumentet... 1 (Del 2) Digitaliseringsstrategi for kommunes

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Dialogkonferanse 9.3.2015

Dialogkonferanse 9.3.2015 Dialogkonferanse 9.3.2015 Agenda 12.00-14.00 Velkommen Informasjon om virksomheten og mål Presentasjon av hva som skal anskaffes og fokusområder Innkjøper presenterer konkrete behov og utfordringer Anskaffelsens

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving Selskapsinformasjon Etablert 2003 Lokalisert i Lillehammer og 57 ansatte Kunder i hele skandinavia

Detaljer

VERTSKOMMUNEAVTALE Drift og support av infrastruktur for IKT Follo

VERTSKOMMUNEAVTALE Drift og support av infrastruktur for IKT Follo VERTSKOMMUNEAVTALE Drift og support av infrastruktur for IKT Follo Overordnede rammer for avtalen Deltakere Deltakere i denne avtalen er kommunene Ski, Frogn, Nesodden, Oppegård, Vestby og Ås. Det kan

Detaljer

Styresak. Styresak 032/04 B Styremøte 26.03.2004

Styresak. Styresak 032/04 B Styremøte 26.03.2004 Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skrevet: 17.03.2004 Saksbehandler: Vedrørende: Åsmund Norheim Nasjonalt helsenett Styresak 032/04 B Styremøte 26.03.2004 Bakgrunn Nasjonalt

Detaljer

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida?

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Spørsmål 1: Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Sterkt lokaldemokrati Bestemme selv Sterkere involvering

Detaljer

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren UTARBEIDELSE AV EIERSKAPSMELDING FOR KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Hovedpunkt i en eiermelding

Detaljer

Bredbåndsinfrastruktur og gevinstrealisering

Bredbåndsinfrastruktur og gevinstrealisering Bredbåndsinfrastruktur og gevinstrealisering i Kongsbergregionen! " # $ St.meld. nr. 25 (2008-2009) To hovedutfordringer vedr. bredbånd: At folk og bedrifter tar bredbåndet i bruk Høyere kapasitet i nettet

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT

Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT Årsrapporten gir en oversikt over aktiviteter som har pågått i Værnesregionen IT (VARIT). I tilegg gis en status på økonomi

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF)

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) I. INNLEDNING - PROBLEMSTILLINGER Hvordan organisere

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2011-2013 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen Strategi

IKT-Strategi og handlingsplan 2011-2013 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen Strategi IKT-Strategi og handlingsplan 2011-2013 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen Strategi Side 1 Innhold 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Disposisjon og oppbygning... 3 2 Regional IKT Strategi sammendrag...

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter

KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter Fagdag IKA Trøndelag 12. desember 2012 Anne Mette Dørum Spesialrådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Dagens tema: Kort om bakteppet

Detaljer

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. RØYRVIK KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 13. oktober 2010 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Røyrvik kommune, møterom NAV De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

LUEN-seminar 25.10.2011

LUEN-seminar 25.10.2011 LUEN-seminar 25.10.2011 Odd Ståle Dalslåen INNOVASJONS- MILJØER Bedriftssamarbeid - strategiske allianser og Joint Venture Bedriftssamarbeid vs alenegang Økt konkurransekraft/samarbeid som vekststrategi

Detaljer

FOSENPORTALEN digital døgnåpen forvaltning

FOSENPORTALEN digital døgnåpen forvaltning Innovativ Offentlig Anskaffelse FOSENPORTALEN digital døgnåpen forvaltning Prosjektledelse: Et pilotprosjekt i Regionalt Program for Leverandørutvikling, NHO Trøndelag Pilotnotat og samarbeidsavtale mellom

Detaljer

Byregioner 2014 Haugesundregionen

Byregioner 2014 Haugesundregionen . Prosjektnavn: Prosjektplan Fase. Byregioner 2014 Haugesundregionen Prosjektstart: 18.03.2014 Prosjektslutt: 31.01.2015 Forprosjekt Prosjekteier: Navn: Stilling: E-post: Tlf.nr.: Haugesund kommune v/stål

Detaljer

Beste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef

Beste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef Bærum kommune Beste ekommune 3 år på rad Siri Opheim IKT strategisjef Hvorfor ble Bærum beste ekommune? Bærum kommune har gjennom flere år jobbet målrettet med: etablering av en robust infrastruktur etablering

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 51/14 den 24.9.14. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen.

Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Ordfører Inga Balstad Folkemøte 8. januar 2015 Målene for kommunereformen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunene

Detaljer

Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020

Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020 Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020 Vedtatt av Lillesand bystyre 10.02.2016 Innhold 1. Innledning... 3 2. Definisjoner... 3 2.1 Bredbånd... 3 2.2 Høyhastighetsbredbånd... 3 2.3 xdsl... 3 2.4

Detaljer

En standardisert IKT-plattform med felles løsninger. Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT CIO Forum IT helse Oslo, 24.05.2012

En standardisert IKT-plattform med felles løsninger. Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT CIO Forum IT helse Oslo, 24.05.2012 En standardisert IKT-plattform med felles løsninger Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT CIO Forum IT helse Oslo, 24.05.2012 Noen nøkkeltall: Etablert 1. november 2004 275 ansatte. Omsetning i 2011

Detaljer

6. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

6. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 005 IKT i offentlig sektor Mads Hansen-Møllerud 6. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i offentlig sektor Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har vært

Detaljer

Altinn, Difi og MinSide. Samarbeid og grenseoppgang. Altinndagen - Hallstein Husand

Altinn, Difi og MinSide. Samarbeid og grenseoppgang. Altinndagen - Hallstein Husand Altinn, Difi og MinSide. Samarbeid og grenseoppgang Altinndagen - Hallstein Husand To aktører med roller for felles offentlige eforvaltningsløsninger. Altinn (BR) eid og MinSide (Difi) Videreutvikling

Detaljer

Vekst og bosettingsmønster 2

Vekst og bosettingsmønster 2 Fakta om 9-kommunesamarbeidet Grunnlaget for 9-kommunesamarbeidet ble lagt i 1997. Intensjonen med samarbeidet ligger i å møte både dagens og morgendagens krav i en tid hvor kommuneøkonomien er presset,

Detaljer

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT Prosjektnamn: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Start: 010407 Slutt: 311207 Helge Møller, Reisemål Hardanger Fjord AS Venatio AS v/ Tom Nøvik 1. Bakgrunn og hensikt De fleste reiselivsdestinasjonene i

Detaljer

-den elektroniske samhandlingsarenaen Status og hva brukes helsenettet til?

-den elektroniske samhandlingsarenaen Status og hva brukes helsenettet til? -den elektroniske samhandlingsarenaen Status og hva brukes helsenettet til? Norsk Helsenett Tromsø Etablert: 2004 Eiere: De fire RHF-ene Hovedkontor: Avdelingskontor: Trondheim Tromsø og Oslo Trondheim

Detaljer

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE 11/15 13/911 FELLES BARNEVERNTJENESTE I SØNDRE LAND OG NORDRE LAND. Hov, 6.februar 2015. Terje Odden Ordfører

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE 11/15 13/911 FELLES BARNEVERNTJENESTE I SØNDRE LAND OG NORDRE LAND. Hov, 6.februar 2015. Terje Odden Ordfører SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Side 1 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: 16.02.2015 Tid: 17:00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall

Detaljer

Midt-Troms regionråd

Midt-Troms regionråd Midt-Troms regionråd Bardu Berg Dyrøy Lenvik Målselv Sørreisa Torsken T Tranøy VEDTEKTER FOR REGIONALT SAMARBEID I MIDT-TROMS BARDU, BERG, DYRØY, LENVIK, MÅLSELV, SØRREISA, TORSKEN OG TRANØY Det formaliserte

Detaljer

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for Interkommunalt samarbeid Elen Schmedling Gimnæs Stavanger 29.05.13 Innhold 1. Innledning 2. Kommunal organisasjonsfrihet, rettslig skranker mv. 3. 27 samarbeid, IKS og AS 4. Vertskommunemodellen

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Saksfremlegg Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer