DRIFTSPLAN for hjorteviltartene elg, hjort og rådyr

Transkript

1 DRIFTSPLAN for hjorteviltartene elg, hjort og rådyr Vinje Storviltområde i Hemne kommune

2 Forord Revisjon av driftsplan for Vinje Storviltområde. Revisjonen omfatter viltartene elg, hjort og rådyr, og gjelder for perioden Det utarbeides ny bestandsplan, med målsettinger og tiltak for de viltartene planen gjelder. Den skal være i tråd med den kommunale planen, og følge de statlige og kommunale lover og retningslinjer. Dette er en forlengelse av driftsplana som gjaldt fra 2002 til 2005, og revidert plan for periodene og , der statutter og overordnede regler forøvrig ikke blir vesentlig forandret. Vinjeøra xx/y Styret. Anne Karin Hofset Kjell Hovde Kai Kr. Schei Leif Hammerfjell Hans Schei

3 Innholdsfortegnelse. 1. Evaluering av siste planperiode. 2. Målsetting for bestanden av elg. 3. Avskytingsplan for elg. 4. Tiltak i forbindelse med bestandsplan for elg. 5. Målsetting for bestanden av hjort. 6. Avskytingsplan for hjort. 7. Tiltak i forbindelse med bestandsplan for hjort. 8. Målsetting for bestanden av rådyr. 9. Avskytingsplan for rådyr. 10. Tiltak i forbindelse med bestandsplan av rådyr. 11. Administrative tiltak. 12. Vedlegg 1. Oversikt over rettighetshavere innenfor Vinje storviltområde 2. Oversikt over jaktfelt 3. Oversikt over areal 4. Reaksjoner ved feilskyting 5. Bytting av kvote 6. Statistikk, felling og vårtelling.

4 1 Evaluering av planperioden a. Elg. Området hadde som mål å øke elgbestanden, samt å spare produktive kyr. Det var også ett mål å få en høyere andel av eldre okser i bestanden. Vi må si at vi bare delvis har lykkes med dette. Det har vært en del uheldige episoder med feilskyting, men bestanden er høyere, og har nå en bedre sammensetning enn før planarbeidet startet. Vi mener det er riktig å beholde nivået på avskyting av elg, og at uttaket fortsatt må ligge på en høy andel av unge dyr. 1b. Hjort. Målet var å stabilisere hjortebestanden, og etter hvert få en bedre kjønns- og aldersammensetning. Vi har hatt et stort uttak av yngre dyr, og høy prosentvis avskyting. Vi mener at på slutten av perioden, ser vi en tendens til redusert hjortestamme. Vi mener at andelen voksne hanndyr er blitt høyere, men det er fortsatt en ung hjortestamme i området. Det må sies at målsetningen delvis er oppnådd. 1c. Rådyr. Rådyrbestanden var liten ved oppstarten av området. Det ble oppfordret til å spare voksne geiter, samt drive jakt på rev, for å få opp rådyr-bestanden. Det er blitt felt svært få rådyr i området, og den avskytinga som har vært, har vært i trå med målsettinga for avskyting. Til tross for dette har økningen av bestanden vært relativt liten. Beskatning av rev har også ligget på et lavmål, noe som sikkert er en del av årsaken til den noe lave rådyrbestanden. Trafikken utgjør en stor fare for rådyrstammen, og vi har mistanke om at det er en del mørketall, når det gjelder trafikkdrept rådyr. Innenfor området er det også en økende trend med flere predatorarter(både gaupe og jerv). Vi foreslår et samarbeide med alle driftsplanområdene i kommunen, om tiltak for å redusere bestandene av små rovvilt og kråke. Dette kan gjøres ved premiering av de som feller flest i året. Dette gjøres bl.a. i Meldal med godt resultat. 1d. Administrative tiltak. Når det gjelder de administrative tiltakene som skulle gjennomføres, er de stort sett gjennomført, uten at vi har lyktes med alt. Noen jaktfelt har problemer med rapporteringsrutinene sine. Dette må bli tatt tak i, i denne nye perioden.

5 2 Målsetting for bestanden av elg. Vi tror at grunnlaget for en noe høyere bestand av elg i storviltområdet er til stede. Det er viktig at skogbruket drives på en måte som gjør dette grunnlaget så bra som mulig. Det vil alltid være synlige spor etter en elgbestand, og på enkelte områder også skade. Bestanden virker forholdsvis stabil, og vi ønsker å dreie avskytingen over fra kalv til ungdyr. Målet er en stabil til en moderat økning av bestanden og etterstrebe en riktig sammensetning når det gjelder kjønn og alder. 3 Avskytingsplan for elg. Avskyting av elg i planperioden: Rammer for årlig avskyting av elg: År Maks. antall Dyrekategori % dyr pr år Eldre hanndyr (2 ½ år og eldre) Eldre hunndyr (2 ½ år og eldre) Tappokse 30 SUM 54 Kvige 30 Kalv 20 SUM Tiltak i forbindelse med bestandsplan for elg. Ved å dreie fellingen over fra kalv til ungdyr, håper vi å få utnyttet ressursen elg bedre. Vi kan få større verdier ut av skogen, med uttak av samme antall dyr. Vi reduserer totalkvoten på området med 2 dyr pr. år, og oppfordrer jegerne til kun å skyte kalv i de tilfeller hvor kua kommer med tvillinger, og da kun en. En skogdag, der tema skogbruk / viltstell er på programmet, kan være ett nyttig tiltak. Dette kan også skape mer forståelse mellom interessene når det gjelder skogbruk i forhold til jakt. Verdien på en livskraftig elgbestand er ikke uvesentlig, men dette har sammenheng med skogen, og skjøtselen av skogen. Dyr med slaktevekt under 130 kg regnes som ungdyr. Ungdyr under 85 kg regnes som kalv. Dyr med slaktevekt under 34 kg regnes som skrapdyr og trekkes ikke på kvoten. Fellingsavgifter betales som vanlig, men refunderes av kommunen. Jaktfeltene skal etterstrebe å felle ungdyr med en jevn kjønnsfordeling. Lykkes ikke dette, kan styret i perioden gå inn å gjøre tiltak for å rette på skjevheten.

6 5 Målsetting for bestanden av hjort. Målsettingen er å stabilisere bestanden av hjort. Det er også et mål å få hjorten jevnest mulig fordelt innen området. Nåværende bestand består av forholdsvis unge dyr. Det er også et mål å høyne gjennomsnittsalderen på hjortebestanden. 6 Avskytingsplan for hjort. Avskyting av hjort i planperioden: Rammer for årlig avskyting av hjort: År Maks. antall Dyrekategori % dyr pr år Eldre hanndyr (2 ½ år og eldre) Eldre hunndyr (2 ½ år og eldre) Spissbukk/stegle 20 SUM 270 Kvige 20 Kalv 20 SUM Tiltak i forbindelse med bestandsplan på hjort. Tiltaket blir å fortsette den høye avskytinga av unge dyr. Vi fortsetter det differensierte uttaket av eldre hanndyr, slik at en del av de virkelig store hanndyra spares. Vi mener at bestandsøkningen har stagnert, og har derfor redusert totalkvoten med 10 dyr pr. år. Det må også være et mål å få hjortestammen jevnest mulig fordelt over hele området, da skadepresset på innmark og plantefelt på denne måten blir mindre. Dersom vi ser at kjønnsfordelingen i kalv/ungdyr kvoten blir urovekkende gal, kan styret i løpet av driftsplanperioden gå inn og gjøre tiltak. Bukk med slaktevekt under 55 kg. og kolle under 48 kg. regnes som ungdyr. Dyr av begge kjønn under 38 kg. regnes som kalv. Dyr med slaktevekt under 18 kg. regnes som skrapdyr, og går ikke av kvoten. Skrapdyrene gjelder kun etter 25/9( første elgjaktdag). De felte dyrene skal rapporteres som den aldersklasse de er. De belastes med fellingsavgift som for den klasse de er, men den refunderes. Telling på våren, og sett/skutt-skjema på høst gi oss informasjon om bestanden utvikling.

7 8 Målsetting for bestanden av rådyr. Målet er fortsatt en økning av rådyrbestanden 9 Avskytingsplan for rådyr Storviltområdet ønsker henhold til forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 7, innføre kvotefri jakt på rådyr. Tidligere kvote på max 35 dyr pr år, har aldri vært i nærheten av å fylles. 10 Tiltak i forbindelse med bestandsplan for rådyr. Det anmodes at voksne geiter ikke blir skutt. Det er mistanke om at reven er en stor predator når det gjelder rådyr. Revejakt, kanskje med belønning, må få høy prioritet. Kanskje også organisert jakt på fastsatte dager, der jegere fra området kommer sammen og jakter rev. Dette kan også være sosialt. Jegere og jaktlag oppfordres til å registrere seg som lisensjegere for gaupe og jerv. Ev. observasjoner må rapporteres til rovviltkontakten snarest, både i og utenfor jaktperioden. Ellers må hvert enkelt jaktlag vurdere bestanden, og regulere jaktpresset deretter. I tilfelle hard vinter, bør det gjøres tiltak som gjør det enklere for rådyra. Slike tiltak må gjøres i samråd med fagfolk på området.

8 11 Administrative tiltak. 11a Styret tildeler den totale treårskvoten fordelt jevnt over driftsplanperioden. Jaktfeltene kan tillates å felle maksimum 40 % av sin totalkvote pr år. 11b Arbeidet med å samordne jakttid på hjort og elg må fortsette. Dette kan vi imidlertid ikke regne med å få gjort noe med foreløpig, da det ikke er med i forslagene til jakttider fra og med c Hvis det kommer henvendelser om beiteskader, må området få en ekstern vurdering av dette, og i tilfelle bestemme hva som kan og bør gjøres. Det må også tas med i vurderinga hvilke tiltak grunneierne har gjort, og på hvilken måte de er gjennomført. 11d Styret skal, gjerne sammen med folk fra kommunen eller andre, kalle sammen jaktfeltlederne til et møte før jakta, og et evalueringsmøte etter jakta Styret redegjør for sitt syn på tildeling og begrunner denne. Alle papirer utdeles, og bruken av skjemaene blir gjennomgått. Lover og regler, for eksempel statlige og kommunale bestemmelser blir gjennomgått. Jaktfeltlederne skal så langt det er mulig, få svar på eventuelle spørsmål. 11e Driftsplanområdet skal sørge for at pålagte rapporteringer/oppgaver som er gitt av offentlige myndigheter blir gjennomført. Jegerne må være presise på å føre sett-elg/hjort skjema, og disse skjemaene må brukes til å observere endringer i bestanden. Dyr som skal omklassifiseres må veies av Storviltområdets kontrollører. 12 Vedlegg. 1. Oversikt over rettighetshavere innenfor Vinje driftsplanområde 2. Oversikt over jaktfelt 3. Oversikt over areal 4. Reaksjoner ved feilfelling 5. Flytting/bytte av kvote

9 Vedlegg 1: Oversikt over rettighetshavere innenfor Vinje driftsplanområde Grunneier Gnr Bnr Audun Kvingedal Inge Bjerknes Per Ingvar Nordhopbakk John Kårøy og 2 Kjell Hovde og 8 Karen Solvær og 7 Øyvind Engvik Per Fredriksli Marit Hjorthol Gunnar Torbjørn Liabø Alf Nielsen Sigfrid K. Hofset Anders Grønset Else Bratset Arve Hofset Alf Henrik Hofset Kjell Rømmesmo Helga Hjorthol Ingeborg Brunstad og 2 Lars Oddbjørn Størset og 4 Asgeir Løkken Johan O. Jenssen Martin Grønset Marit Opsal og 4 Ole Steinar Opsal Helga Hjorthol Egil Haukvik Anders Haukvik Arne Nielsen Erik Barhals Anny Solbakk Erik Barhals Ingrid Fjelnset Annlaug Fjelnsetnes Tore Toresen og 14 Bjørn Hagen Tone Brekken Hammerfjell Tone Brekken Hammerfjell Halvor Haukvik Erling Kårøy Arild Kårøy og 2 Hans Schei Hans Schei Heidi Vinje og 3 Heidi Vinje og 29 Kari Lisa Sørli og 40 Heidi Vinje Kjell Holden og 2 Anders Stølen og 2 Even E. Stølen Kristian Martinsen og 4

10 Vedlegg 2: Oversikt over jaktfelt Jaktfelt Jaktfeltansvarlig Tlf. Hovde/Bjerknes John Kårøy / Staurset Ole Steinar Opsal / Haukvik Anders N Haukvik / Haukvik A N Arne Nielsen Barhals Erik Barhals / Fjelnset Arild Sættem / Vinje/Meholt Vest Anders Vinje jr Brekken Leif Hammerfjell Setergarden/Meholt Øst Hans Schei Åsen Halvor Haukvik Kårøyan Arild Kårøy / Kårøy2 Erling Kårøy / Stølen/Schei Even E. Stølen / Fossdalen Kristian Martinsen **************************************************************** Vedlegg 3: Oversikt over areal - jaktfelt Jaktfelt Areal i dekar Hovde/Bjerknes 7509 Staurset Haukvik 1807 Haukvik A N 1770 Barhals/Haukvik 4459 Fjelnset 7045 Vinje / Meholt Vest Brekken 2651 Setergarden/Meholt Øst Åsen 5159 Kårøyan 3198 Kårøy Stølen/Schei Fossdalen Sum 74195

11 Vedlegg 4: Reaksjoner ved feilskyting av elg og hjort. Hvert enkelt jaktlag er ansvarlig for at uttaket av dyr skjer i samsvar med den avskytingsavtale som er inngått mellom Vinje Storviltområde og det enkelte jaktfelt. Eventuelle brudd som ikke kan rettes opp innenfor disse regler eller rammene i avskytingsavtalen med kommunen, skal svares for av det enkelte jaktlag som er årsak til bruddet. Felling av flere dyr enn tildelt. Dersom det i ett jaktfelt felles flere dyr enn tildelt, skal jaktleder straks varsle leder for driftsplanområdet. Feilfellingen skal hvis det er mulig, rettes opp imot ikke felte dyr fra forrige år, eller imot neste års tildeling. 1. Dersom tildelt kvote på annet jaktfelt ikke er fylt, kan dyret overtas av jaktlag som ønsker å ta dyret på egen kvote. Om ingen av jaktlagene ønsker å ta dyret på sin kvote og det ikke er reservedyr igjen, skal dyret tildeles etter loddtrekning mellom de jaktlag som har dyr igjen på kvoten. 2. Jaktlag som har stått for feilskyting skal gjøre op dyret(flåing og fjerning av innvoller) på en slik måte at kjøttet og trofeet ikke tar skade. 3. Ved bytting av dyr mellom jaktlagene skal det rapporteres til leder/kontrollører. Felling av feil type dyr. Felling av feiltype dyr i et jaktlag skal korrigeres på neste års kvote. Dersom dette ikke kan skje, må overføring til annet jaktlag foretas som ovenfor. Straffereaksjoner ved feilfelling. Feilfelling på antall eller type dyr skal så langt mulig forsøkes rettet opp i samarbeid med andre jaktlag innenfor Vinje Storviltområde. Årsmøtet i Vinje Storviltområde kan fatte vedtak om bot for feilskyting etter forslag fra styret. Hvis reservedyr må benyttes skal verdien tilfalle Vinje Storviltområde, og det opprinnelige dyret trekkes fra kvoten. Ved skyting av hjort hann over 10 spir som jaktfeltet ikke har på kvote og som ingen frivillig vil overta skjer følgende: 1. Jaktfeltet har ikke annen voksen hann på sin kvote, dyret blir inndratt, og jaktlaget får en bot på kr. 5000,- 2. Jaktfeltet har voksen hann under 10 spir igjen på kvote, jaktlaget beholder dyret, men får en bot på kr. 5000,- 3. Ved gjentatte feilskytinger under pkt. 1 og 2 samme år, dobles boten og dyret inndras. Reaksjoner ved feil og manglende rapportering. Rapportering av felte dyr skal skje på SMS, og samme dag. Ved gjentatte brudd på denne regel, kan styret trekke fra dyr på neste års kvote. Sett-/skuttskjema og kjever/kjønnsorgan skal innleveres til viltforvaltningen senest 10 dager etter endt jakt. Ved for sen innlevering, og mye rot med kjever og kjønnsorganer, kan styret trekke dyr fra jaktfeltets neste års kvote.

12 Vedlegg 5: Flytting av jaktkvote: Styret foreslår at det blir fri flytting av jaktkvote fra første dag. Jaktfelt med store beiteskader oppfordres til å samarbeide med andre jaktfelt om skyting av deres kvote. De kan melde fra til styret, som skal være behjelpelige med å finne samarbeidende jaktfelt med mange dyr igjen på kvoten. Forutsetninger: Både jaktfeltansvarlig grunneier på det terreng som det skal skytes på, og jaktleder på det innflyttende jaktlag skal skrive under på flytting før jakt kan skje. Hannhjort over 10 spir skal ikke flyttes. Jaktfeltet må rapportere hvor dyrene er tildelt og skutt(sms til kontrollører) samme dag som fellingen finner sted. Vedlegg 6: Fellingsstatistikk Vårtellinger Irregulær avgang