ÅRSRAPPORT 2009 BOKKOMITEEN FOR UTGIVELSE AV JUBILEUMSBOK

Transkript

1 BIBLIOTEK Saknr : 09/ Løpenr : 3875/10 Arkiv : /C86/ Serie : Dato : ÅRSRAPPORT 2009 BOKKOMITEEN FOR UTGIVELSE AV JUBILEUMSBOK Bokkomiteen for utgivelse av jubileumsbok har hatt fire møter siden oppstart i juni. Alle medlemmer har vært til stede på alle møter. Bokkomiteen hadde sitt første møte i juni Bokkomiteen er i starten av sitt arbeid og har valgt en bred og åpen tilnærming innenfor de rammer formannskapets vedtak setter. I det første møtet hadde vi en gjennomgang av forprosjektet og det arbeidet som ble nedlagt der. Tore Haugen ble valgt som komiteens leder. Høsten 2009 ble det holdt tre ordinære møter. Bokkomiteen har blant annet hatt diskusjoner om innhold og form, kilder og kildebruk, samt om kostnader, inntjening, finansiering og salgspotensiale. Hans Hosar, forsker ved Norsk institutt for lokalhistorie var invitert til møtet for å delta i forberedelsene til høstseminaret og for å gi en orientering om bygdebokarbeid generelt. Tirsdag 10. november inviterte Bokkomiteen til åpent seminar om Oppegårds jubileumsbok. Seminaret var en blanding av innlegg, foredrag og diskusjon. På forhånd var det utsendt invitasjon til Oppegårds foreninger og lag, samt til en del bedrifter i kommunen. 35 personer var til stede. Invitasjon og program er vedlagt. Målet med seminaret var å få innspill på ideer, tanker og synspunkter på bokens innhold. Synspunkter på hva som er leserens eller brukerens behov? Og synspunkter på hvem er det som vil lese eller bruke en slik bok? Lodde stemningen og få et innblikk i hva slags type bok man ønsker og hva slags lokalhistorie skriving man ønsker seg (referat vedlagt). Arbeidet med et nettleksikon er også kommet i gang. Det er Oppegård historielag som fronter dette arbeidet. I første halvår 2010 er det lagt opp til fire lokalhistoriewiki-kvelder i Kolben. Her kan man komme for å få hjelp til å komme i gang med publisering på lokalhistoriewiki.no. Økonomi: Bokkomiteen legger til grunn at kommunens bevilgning på 7x innebærer at komiteen er sikret kr til prosjektet. Videre arbeid: Komiteen vil i 2010 blant annet jobbe videre med opplegg og tema for jubileumsboka. Kolbotn Tore Haugen /s/ Komiteens leder

2 Vedlegg 1 INVITASJON TIL SEMINAR OM OPPEGÅRDS JUBILEUMSBOK I 2015 har Oppegård 100 års jubileum som selvstendig kommune. Til jubileet har formannskapet vedtatt at kommunen skal utgi en artikkelsamling med temaer fra Oppegårds historie. Arbeidet ledes av en bokkomité på tre medlemmer - Tore Haugen og Sigurd Birkelund oppnevnt av formannskapet, og Siri Iversen oppnevnt av Oppegård historielag. Historiker Vegard Arnesen er sekretær. Bokkomitéen inviterer til synspunkter på hva boken skal inneholde. Hva slags temaer og hvilke hendelser i Oppegårds historie er det viktig å få belyst? Komiteen ønsker synspunkter fra alle interesserte - privatpersoner, lag og foreninger, vel, bedrifter og virksomheter, og inviterer til Åpent seminar om Oppegårds jubileumsbok Tirsdag 10. november 2009, kl i Kommunestyresalen i Rådhuset på Kolbotn Seminaret er tenkt som en blanding av foredrag og diskusjon. Program: Åpning v/ ordfører Ildri Eidem Løvaas Innledning om komité oppdrag og arbeid, hva skal skje videre? v/ bokkomitéens leder Tore Haugen Presentasjon av lokalhistoriewiki.no v/ Siri Iversen (eventuelt en annen fra Norsk lokalhistorisk institutt) Hva kan boken inneholde? Hva er mulighetene? Foredrag av Hans Hosar, forsker ved Norsk lokalhistorisk institutt Pause - servering av kaffe, te, mineralvann og frukt Diskusjon - Synspunkter på innhold og temaer Avslutning/oppsummering Slutt ALLE ER VELKOMNE - MØT FREM DELTA I DISKUSJONEN!

3 Vedlegg 2 Referat fra seminar om Oppegård jubileumsbok Tirsdag 10. november inviterte Bokkomiteen (for utgivelse av bygdebok) til åpent seminar om Oppegårds jubileumsbok. Seminaret var en blanding av innlegg, foredrag og diskusjon. På forhånd var det utsendt invitasjon til Oppegårds foreninger og lag, samt til en del bedrifter i kommunen. Det møtte opp ca 28 personer fra bygda. Foruten bokkomiteens medlemmer og sekretær, deltok ordfører Ildri Eidem Løvaas (før pause), og biblioteksjef Aase-Liv Birkenes, og forsker Hans Hoser fra Norsk lokalhistorisk institutt. Bokkomiteen består av Tore Haugen (leder) og Sigurd Birkelund, begge oppnevnt av formannskapet, og Siri Iversen oppnevnt av Oppegård historielag. Historiker Vegard Arnesen er sekretær (og engasjert av kommuneadministrasjonen). Seminaret ble åpnet av ordfører Ildri Eidem Løvaas. I sin innledning la hun vekt på viktigheten av historiefortelling og historiens rolle som identitetskaper. Hun håpet også at boken ble et leseverdig verk som vil bli kjøpt og lest av mange av kommunens innbyggere. Leder av bokkomiteen, Tore Haugen, orienterte om bokkomiteens oppdrag og arbeid, og hva som skal skje videre. Haugen la vekt på de rammer som foreligger for bokkomiteens arbeid. Rammene er gitt i Formannskapets vedtak samt føringer. Bokkomiteens oppdrag er å lage en artikkelsamling med temaer fra Oppegårds historie. Dette er ikke ment som et fullstendig bygdebokverk, men skal være et godt supplement til den lokalhistoriske litteraturen som allerede finnes. Videre forutsettes det at artikkelsamlingen skal holde et rimelig historiefaglig nivå i den forstand at den skal ha historiefaglige kvaliteter med hensyn til referanser og etterprøvbarhet. Artikkelsamlingen skal være leseverdig og fenge den vanlige leser, men bør også ha appell til de spesielt interesserte. Artikkelsamlingen bør også være egnet for bruk i skolene. Haugen la vekt på at bokkomiteen er helt i startfasen av sitt arbeid. Komiteen har valgt en bred og åpen tilnærming, både når det gjelder form og innhold, til hva jubileumsboken skal bli. Og ønsker derfor å la flest mulig få lufte sine ideer, tanker og synspunkter på hva jubileumsboken skal bli. Haugen avrundet innlegget med å si noe om hva bokkomiteen ønsket synspunkter på. Komiteen vil gjerne ha inn ideer, tanker og synspunkter, fra flest mulig. Av den grunn både på form og innhold. Hva er lesernes eller brukernes behov? Hvem er det som bruker en slik bok? Eller som ville bruke den om den traff godt nok? Punkt tre på dagsorden var en presentasjon av lokalhistoriewiki.no og etablering av et lokalhistorisk leksikon. Siri Iversen fra bokkomiteen holdt en grundig og informativ presentasjon av lokalhistoriewiki.no og etablering av et lokalhistorisk leksikon innenfor rammene lokalhistoriewiki.no. Sannsynligvis vil arbeidet med jubileumsbok resultere i en mengde innsamlet stoff som ikke egner seg fremstillingsmessig eller som det er plass til i bygdeboken, men som allikevel er

4 verdifullt som lokalhistorie. Dette stoffet kan bearbeides til kortere eller lengre artikler og omtaler og publiseres på nett. Det forutsettes at arbeidet baseres på frivillig innsats og hviler særlig på et samarbeid med historielaget. Et lokalhistorisk leksikon innenfor rammene av lokalhistoriewiki.no vil gi de aller fleste av kommunens innbyggere anledning til å dykke ned i kommunens mangfoldige historie, og selv kunne gi et bidrag til denne. Hans Hosar, forsker ved Norsk lokalhistorisk institutt, holdt innlegget Hva kan boken inneholde? Hva er mulighetene? Hosar mente at lokalhistorien har flere mål. For det første kan skriving av lokalhistorie skape ny innsikt som gir grunnlag for selvrefleksjon på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Dette kan igjen føre til at lokalsamfunnets handlingsrom blir utvidet. For det andre er kjennskap til historien med på å skape en lokal identitet. I følge Hosar vil en faglig holdbar lokalhistorie også kunne være et viktig bidrag til beslutningsgrunnlaget for bl.a. det kommunale planarbeidet. Hosar fikk klart frem at det var flere måter å skrive og organisere en artikkelsamling på. Og ikke minst er perspektiv viktig for hva slags bok vi ønsker å lage. Hosar skisserte tre ulike modeller som en artikkelsamling kan baseres på. 1. Diverse emner fra Oppegårds historie: 2. Dypstikk i det historiske Oppegård kommune 3. Det moderne Oppegård. En Stedsanalyse Modellene har sine særtrekk og alternativ 1 er mindre ambisiøs enn alternativ 2 og 3 med henblikk på faglig innhold, framstilling og økonomi. Forskjellen på alternativ 1 og alternativ 2 og 3 går på antall artikler, på hvor bevisst og formålsrettet utvelgelsen av temaene skal være, og på hvilken grad av profesjonell kompetanse som skal kreves og hvor mye som skal forventes av original, nyskapende forskning. Hosar trakk også frem økonomien i prosjektet. I følge Hosar er Alternativ 1 det som ventelig kan gjennomføres mest tilfredsstillende innenfor de vedtatte økonomiske rammebetingelser. Mulighetene begrenses av den økonomiske ramme. Men det kan være muligheter for å få til annen finansiering for eksempel ved forskningsmidler og/eller ved andre budsjettkapitler i kommunen. Etter pause var neste punkt på dagsorden Diskusjon synspunkter på innhold og temaer Mange ba om ordet. Innleggene kom både i form av kommentarer til prosessen forut for formannskapets vedtak og prosessen videre frem til utgivelse, samt struktur, innhold og form på boka. Det er ikke mulig å komme med entydige konklusjoner eller oppsummering på innleggene. til det sprikte de for mye. Referatet bestreber seg heller ikke på å ordrett gjengi de forskjellige innleggene men heller forsøke å oppsummere de forskjellige synspunkt som kom til uttrykk.

5 Flere la vekt på at seminaret burde vært holdt før rammebetingelsene for jubileumsboka ble vedtatt. I forprosjektet som ligger til grunn for formannskapets vedtak burde flere blitt dratt med. Historielaget tok noe selvkritikk på dette feltet. Det beste hadde vært et tre binds bygdebokverk, som forprosjektet anbefalte i sin innstilling til rådmannen. (Utgivelse av artikkelsamling var en redningsplanke som forprosjektet satte opp som et alternativ for å sikre at det ble utgivelse.) På den annen side, som en påpekte i sitt innlegg: En artikkelsamling kan føre til en litt større leserkrets enn et tungt bygdebokverk. Og det er flere måter å nærme seg publikum på: Faglig tyngde ikke nødvendigvis det samme som en fengende leseverdig bok. Det man kunne lese ut av innleggene var at det var to syn. Noen mente at den gamle historien burde vies mye (mest) plass i artikkelsamlingen mens noen mente at den nyere historien burde vies mye (mest) plass. Argumenter for å legge vekt på den nyere historien er bl.a. at den nyere historien vil nå bredere treffe flere enn den gamle historien. De fleste i kommunen er innflyttere og det er tiden etter annen verdenskrig de kan relatere seg til og har et forhold til. Hvorfor utviklet kommunen seg slik den gjorde og hva førte til at det ble slik? Etterkrigstiden er lite dekket i lokalhistorielitteraturen. Det ble påpekt at Krigshistorien også er helt fraværende i Oppegårds lokalhistorielitteratur. Et argument, som en påpekte, for å legge vekt på etterkrigstiden, og særlig tidsperioden fra ca og fremover er at tidsperioden allerede er dekket i Eivinds Barcas bok Oppegård kommunes 50 årsberetning På den annen side har Oppegård en lang og rik historie. Funn av steinøkser og flintavslag i Svartskog-området, mellom år gamle, indikerer svært gammel bosetning. Gårdshistorie fra middelalderen er også helt fraværende, og bør vies plass i artikkelsamlingen. Som påpekt i ett av innleggene: Tiden i dag er liten i forhold til forhistorien. Hva er Oppegårds sjel hva er unikt for Oppegård ble av flere trukket frem som sentralt å få frem. I flere av innleggene ble Oppegårds foreningslivet/det politiske liv trukket frem som viktig for utviklingen av fellesskapet. Foreningene har spilt en aktiv rolle i utviklingen av kommunen. Strukturen i boka ble også debattert. Det ble lagt vekt på at det ville bli viktig for bokkomiteen å lage en detaljert disposisjon og innholdsbeskrivelse allerede på et tidlig stadium i bokprosessen. En disposisjon vil være ekstremt viktig for å gjøre strategiske valg. Det vil være mange ulike forventninger og synspunkter til en disposisjon. Og publikum bør kunne få si sin mening om disposisjonen og dermed ha muligheter til å påvirke. Bokens disposisjon kan følge de lange linjer i Oppegårds historie. I sum skal boka utgjøre en helhet gi et bilde av Oppegård kulturen. Spørsmålet om man skal ha en kronologisk eller tematisk vinkling kom også opp. Hosar nevnte i sitt foredrag at artikkelsamlingen kan bygges opp/ deles opp i perioder. Inndeling i tidsperioder er en mulighet. Kronologisk inndeling med temaer innenfor kronologien er det mest vanlige. Forfatterinstruksjon var stikkordet for et annet interessant innlegg. Hvem skriver man for og hva skriver man om vil det være viktig for bokkomiteen å ha et bevisst forhold til når man nå

6 skal jobbe videre med opplegg og tema for jubileumsboken. Dette vil være til stor hjelp når man engasjerer forfattere og siden kvalitetssikrer artiklene. Dette har igjen stor betydning for sluttresultatet. Jubileumsboken bør også tilrettelegges slik at den kan brukes i skolenes undervisning. Kart, tegninger er sentrale deler av en moderne lokalhistoriebok som vil kunne bidra til å få frem andre forhold og perspektiver på lokalhistorien. I flere av innleggene ble det uttrykt ønske å følge prosessen med utgivelse av jubileumsbok. Det ble blant tatt opp om Bokkomiteen ville opprette et eget nettsted (nettside) hvor informasjon om prosjektets gang vil bli lagt ut og hvor publikum vil kunne komme med kommentarer og spørsmål. Det ble også foreslått at komiteen fikk en egen posthylle i biblioteket slik at alle har en mulighet til å kontakte komiteen. Egen e-postadresse ble også nevnt som et alternativ. Bokkomiteen svarte at det vil bli opprettet en egen nettside med inngang fra Oppegårds biblioteks nettsted. Hvilken form og innholdet vil komiteen komme tilbake til utpå nyåret. Det ble også ytret ønske om tilsvarende seminarer/møter underveis i prosessen. Bokkomiteen har så langt ikke planer om dette. Tore Haugen avrundet diskusjonen og møtet. Haugen oppfordret også de fremmøtte om å tipse bokkomiteen om vellykkede eksempler på tilsvarende jubileumsbøker/artikkelsamlinger. Bokkomiteen ønsker også tips om bilder/fotos som kan brukes i jubileumsboken. Bibliotekets (historielagets) fotosamling er ikke av beste kvalitet og er dessuten oppbrukt. Det er svært vesentlig for jubileumsbokens kvalitet at vi får fremskaffet nye fotografier som kan brukes i boken. Bokkomiteen vil komme tilbake med mer informasjon om innsamling av foto. Haugen avrundet møtet med å takke for fremmøte og ikke minst alle innspill.