Bli bedre i norsk. se forskjellene mellom norsk og swahili

Transkript

1 Bli bedre i se forskjellene mellom og

2

3 Bli bedre i se forskjellene mellom og 2010

4 Bli bedre i se forskjellene mellom og Hans Olaf Wiull ISBN Vox, Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk 2010 Originalproduksjon: ord & form, Gudbrand Klæstad Sats og trykk: Lobo Media as, 2010

5 Noen ord til brukeren Den grunnleggende tanken bak dette arbeidet har vært å lage et hjelpemiddel for talende som er (noe) viderekomne i. Vi har tatt utgangspunkt i hvordan man uttrykker seg på, og så vist hvordan man uttrykker det samme på. For å få til dette på en oversiktlig måte, har vi laget rammer der står i den venstre delen av rammen. I den høyre delen finner vi det e uttrykket. Det er gjort slik fordi det har vært viktig å gi leseren mulighet til å sammenlikne de to språkene med en gang. Her har vi forsøkt å bruke den kontrastive arbeidsmåten. Den handler om å se på motsetninger mellom to språk for å få noen ideer om hvilke vanskeligheter vi kan komme til å streve med når vi lærer et nytt språk. Vi har også fulgt et pedagogisk prinsipp som går ut på å legge språket ned på bordet slik at leseren kan se. I heftet har vi lagt vekt på å trekke frem grunnleggende sider ved uten å gå inn på detaljer. Vi håper at dette heftet vil være til hjelp og nytte for talende og andre som har bruk for opplysninger om forskjeller mellom og. Oslo, oktober 2009 Hans Olaf Wiull Forfatteren av heftet, Hans Olaf Wiull, ble dessverre syk i oktober 2009, rett etter at manus var skrevet. Han fikk derfor ikke fullført redigeringen selv. Heftet ble ferdigstilt i samråd med familien. Vi vil takke Vibeke Roggen for redigering og gjennomgang av manus og Patrick L. Jaika for nyttige kommentarer til stoffet. Oslo, mai 2010 Jan Ellertsen Direktør Bli bedre i se forskjellene mellom og 3

6 Innhold Innledning om språket Språket Geografisk utbredelse... 7 Lydsystemet Vokaler irabu Spesiell uttale av e Vokalene y, u, ø... 8 Stavelser silabi Kort stavelse Lang stavelse Lang eller kort stavelse: forskjell mellom ord... 9 Diftonger irabu unganifu... 9 Konsonanter konsonanti Substantivet majina Klassemerker Eiendom Endelsen -ni Vi bruker ikke -ni Pronomen viwakilishi Frie former av personlig pronomen Forskjellen mellom hans, hennes og sin Verbet kitenzi Verbstammer i og Parverb i Stammeformer av verbet i Preposisjonsformen til verbet Verbet i passiv Resiprok form av verbet kutendeana Når vi får noe til å skje. Få til-verb. Kitenzi cha shirikishi Tilstand som er følgen av en handling Refleksive verb Setninger som forteller om en ny tilstand Adjektiver av verb om ny tilstand Om det vi pleier å gjøre Verb som får motsatt betydning Bli bedre i se forskjellene mellom og

7 Bøyning av verb Bøyning av verbet når setningen er fortellende Kiambishi awali forstavelser når vi bøyer verb Tidsstavelser Setningsledd Setninger der vi har objekt sentensi na shamirisho Bestemt eller ubestemt objekt Setninger med indirekte objekt sentensi na yambwa tendewa Setninger med intransitivt verb sentensi na vitenzi visioelekezi Konjunktiv Konjunktiv med nektelse Ka-tid Ki og sipo Hvis så eller nge nge Verbet å ha Bøyning når verbet står med ikke Pronomen når verbet er nektet Adjektiver vivumishi Adjektiv som predikativ aina ya kiarifu Adjektiv som attributt kivumishi Sammenlikning Sammenlikning av likhet Komparativ: sammenlikning av forskjell Superlativ Sammenlikning av handlinger Adverber som forteller hva vi tror om en handling Substantivet majina Kjønn. Bestemt og ubestemt form Mengder viasi Substantiv sammen med andre ordklasser Adjektivbøyning etter kjønn på Pekeord eller påpekende pronomen Leddsetninger At-setninger Relativsetninger Bli bedre i se forskjellene mellom og 5

8 53 Amba Spørresetninger Setningsspørsmål Ordspørsmål Plassering av spørreord Ordspørsmål som leddsetninger Preposisjoner Konjunksjoner viunganishi Grammatiske ord Swahili Norsk Bli bedre i se forskjellene mellom og

9 Innledning om språket 1 Språket 1 Når vi kommer syd for Saharaørkenen, treffer vi folk som hører til en språkgruppe som vi kaller Bantuspråkene. Swahili er et av disse språkene. Navnet på språket betyr kystspråk. Dette ordet er laget ut fra det arabiske ordet swahil som betyr kyst. Gjennom kontakt med folk fra andre nasjoner har det kommet inn mange lånord. De sydlige språkene xhosa og zulu har spesielle lyder som kalles clicks. Xh i xhosa er en slik lyd. 2 Geografisk utbredelse De som bruker, bor hovedsakelig langs kysten og i områder av Øst-Kongo, Rwanda, Burundi. I dag er offisielt språk i Kenya, Uganda og Tanzania. Ellers snakker folk i Kongo, Mosambik, Somalia og Sør-Afrika. Lydsystemet 3 Vokaler irabu I strupehodet sitter det to muskler. Fra naturenes side skal de hindre at fremmede ting kommer ned i luftrøret. Når vi er ute og sykler, kan det hende at en flue farer inn i halsen på oss. Da lukker disse musklene seg, og fluen slipper ikke ned i luftrøret. Disse musklene som også kalles stemmebåndene bruker vi også på en annen måte. Vi kan få dem til å slå hurtig sammen, og luften blir satt i bevegelse eller i svingninger. På denne måten lager vi lyd: aaa. Når vi uttaler vokaler, går luften gjennom åpninger i munnen. Disse åpningene er smale eller vide. Når åpningen er smal, får vi lyse vokaler: i, e. Når åpningen er vid, får vi mørke vokaler: o, å. Hvordan lager vi smale og vide åpninger når vi uttaler vokaler? Tungen er en sterk og smidig muskel. Den kan vi bevege frem og tilbake i munnen, og på denne måten lager vi smale eller vide åpninger foran den. Når vi setter tungespissen mot fortennene i underkjeven og løfter den opp mot baksiden av tennene i overkjeven, lager vi en smal åpning mellom disse tennene og tungen. Når luften strømmer gjennom denne smale åpningen, får vi lyse vokaler. Når vi trekker tungen bakover og løfter den opp mot munntaket, lager vi en vid åpning foran tungen. Når luften strømmer ned i den, får vi mørke vokaler. Samtidig med at tungen flytter seg og lager disse åpningene, setter stemmebåndene luften i svingninger og gir en lyd. Denne lyden blir forandret til lyse eller mørke vokaler når den passerer gjennom åpningene som tungen lager. Swahili har fem bokstaver som viser vokaler. Det er i, e, a, o, u. Norsk har ni bokstaver som viser vokaler. Det er i, e, a, o, u, y, æ, ø, å. Om uttalen av i, e og æ På har vi tre vokaler som vi uttaler med tungspissen festet til fortennene i underkjeven. De to første er i og e. Disse uttaler vi omtrent som i og e på. 1 Ki er den riktige beskrivelsen av dette språket på ki. I Norge er det offisielle navnet på dette språket. Vi vil bruke dette navnet i dette arbeidet. Bli bedre i se forskjellene mellom og 7

10 Den tredje er æ. Vi lager en stor åpning med kjevene. Vi må huske på at tungespissen er festet til fortennene i underkjeven. Vi får æ som i nær, være, svær. 4 Spesiell uttale av e Ert i dette ordet har vi e foran r og en ny konsonant: t. Foran rt går e over til æ. Vi får uttalen [ært]. Slik er det også i ferdig [færdi], fjern [fjærn], herme [hærme], skjerf [skjærf ], sterk [stærk], verre [værre], verst [værst]. 5 Vokalene y, u, ø Når vi vil uttale y, setter vi tungespissen mot fortennene i underkjeven og løfter tungen opp mot der vi lager i. Så lager vi en stor, rund åpning med leppene: syk, ny, kry. Bokstaven u står for to forskjellige uttaler. Den ene og kanskje letteste har vi i bukse eller bukke. Denne u-en uttales omtrent som i uto olje eller munyu salt. Den andre uttalen lager vi når vi setter tungespissen mot fortennene i underkjeven og løfter tungen opp mot i. Så former vi leppene til en spiss der det er en liten, rund åpning: ut, tute, pute. Uttalen av ø får vi til når vi setter tungespissen mot fortennene i underkjeven og løfter tungen opp mot e. Så former vi leppene til en spiss der det er en rund åpning: øk, øse, mørk. Stavelser silabi Når vi lager ord, bygger vi dem opp av stavelser. Kataa har to stavelser: ka og taa; harambi har tre stavelser: ha, ra og mbi. Vi skiller mellom korte og lange stavelser. 6 Kort stavelse kort stavelse På skriver vi kort stavelse med én vokal. Et ord kan ha flere korte stavelser. haba lite weka legge mila skikk dugi sløv (om kniver) subana fingerbøl kahawa kaffe mazungumzo samtale kort stavelse På viser vi kort stavelse når vi avslutter den med to konsonanter. takk asante kast mtupo mugg kuvu Mange ord som slutter på m danner en kort stavelse. Slike ord skal ha to m-er når vi bruker dem i uttrykk. tom tupu En tom eske. To tomme glass. Kom hit. Hun kommer nå. Vi kom i går. dam bwawa En stor dam. Dammen er dyp. 8 Bli bedre i se forskjellene mellom og

11 7 Lang stavelse lang stavelse På skriver vi lang stavelse med to vokaler. fuu et tomt skall maana mening mguu venstre fot chooko mungbønne lang stavelse En lang stavelse kan slutte på én vokal. fra toka se ona ti kumi På viser vi lang stavelse når vi avslutter den med én konsonant. tak paa råke piga 8 Lang eller kort stavelse: forskjell mellom ord Vi kan skille ord fra hverandre ved hjelp av forskjellen mellom lang og kort stavelse. bidi være nødvendig bidii flid fana lykkes faana være brukbar for hverandre mafaa bruk maafa katastrofe tak paa takk asante fin zuri finne patikana lese soma lesse pakia Diftonger irabu unganifu En diftong lager vi når vi uttaler to vokaler i en bevegelse slik at det ikke blir noe mellomrom mellom dem. Når vi sier hei, utfører vi en hurtig bevegelse fra e til i: e i. Når vi uttaler bawa, går vi fra a til w i en bevegelse: a w. ay baye dårlig ey meya borgermester oy oya håndfull uy mbuyu apebrød-frukttre aw bawa vinge ow toweka forsvinne ai hai papa ei seil tanga oi koie kibanda ui huie piga kelele au sau kondo øy høy refu Bli bedre i se forskjellene mellom og 9

12 Konsonanter konsonanti Når vi uttaler konsonanter, bruker vi leppene eller tungen når vi uttaler dem. Vi kan skille to konsonanter fra hverandre ved hjelp av den lyden vi kan lage med stemmebåndene. T og d skiller vi fra hverandre på denne måten. D er stemt fordi stemmebåndene gir lyd til uttalen, mens t er ustemt fordi vi ikke bruker stemmebåndene når vi uttaler den. Disse konsonantene uttaler vi (omtrent) likt på og : b, d, f, g, h, k, l, m, n, p, r, s, t og v. Dessuten har w, j og y. Y svarer til j: yai (egg), ja (ndiyo). W og j svarer til w og j på engelsk. Swahili sh og de e skrivemåtene skj og sj uttales (omtrent) likt. På skriver vi uttalen sh som sk foran i, y og øy: skip (meli), sky (wingo) og skøyte (mashua ndogo ya kuvulia samaki). Flere av konsonantene danner par. I har vi disse parene: p og b, t og d, f og v, k og g og kj og gj. Swahili har parene th og dh og kh og gh. Swahili har ikke paret kj-g j. Det som skiller to konsonanter i et slikt par fra hverandre, er at stemmebåndene gir lyd til uttalen eller ikke. K er ustemt, mens g er stemt. Tabell over uttale av konsonanter I denne tabellen har vi bare tatt med konsonanter som kan være vanskelige å uttale, på eller på. konsonanter Dh Denne lyden har vi ikke på. dhiki ulykke, kidhi være nok Gh Denne lyden har vi ikke på. lugha språk, ghorofa etasje Kh Denne lyden har vi ikke på. Khamisi (mannsnavn) Kj Kj bruker vi ikke på. beskrivelse av uttalen Dh Denne uttaler vi som th som i engelsk this. Dh er stemt. Gh Denne lyden lager vi når vi lar drøvelen slå fort frem og tilbake. Samtidig gir stemmebåndene lyd til uttalen. Kh Denne lyden lager vi når lar drøvelen slå fort frem og tilbake. Stemmebåndene gir ikke lyd til uttalen. På skriver vi den vanligvis med h. Kj Kj uttaler vi når vi setter den forreste delen av tungen der hvor vi uttaler gj og lar være å sette stemmebåndene i arbeid. Vi kan se på forskjellen mellom gjemme og kjemme. Gj er stemt, kj er ustemt. Foran i og y skriver vi den som k. kjenne kujua, kino sinema, kysse kubusu 10 Bli bedre i se forskjellene mellom og

13 Ng Vi lager den når vi setter tungeryggen mot ganen på det stedet der vi uttaler g og sender luften gjennom nesen. Eller på en annen måte: det er g uttalt gjennom nesen. Ng er stemt. Ng Denne lyden uttaler vi omtrent likt på og. sang wimbo, ung changa ng ambo utlandet, mung unya suge på Ng Denne lyden har vi ikke i. Dette er to lyder etter hverandre: ng som blir fulgt av en skarp g. punga å veve nguvu styrke Ny Denne uttaler vi omtrent som nj. nyaa visne, sinyaa bli tynn Nj Denne uttalen har vi på nesten bare i navn. Njål, Vinje og i ordet linje mstari. Nyw Denne uttalen har vi ikke på. Det er ny sammen med w. nywa drikke, unywele et enkelt hår, mnywanywa en misfornøyd person W Denne lyden har vi ikke på. waya ledning, tawa stekepanne J Bruker vi ikke på. jiwe stein, ajali uhell W Den lages når vi gjør leppene runde slik at det blir en åpning mellom dem og trekker dem hurtig fra hverandre. W er stemt. J Dette er en helt annen lyd enn y. Den uttales omtrent som j på engelsk eller som gi på italiensk. John, Giovanni Noen lydlige forandringer tu går over til tw foran en annen vokal: twataka vi ønsker fra tu-ataka. u går over til w foran en annen vokal: wasoma du leser fra u-asoma. m går over til mw foran en annen vokal: amwona han ser ham fra a-m-ona. ki går over til ch foran en annen vokal: chumba rom fra ki-umba. vi går over til vy foran en annen vokal: vyumba rom fra vi-umba. ni går over til n foran en annen vokal: nasoma jeg leser fra ni-asoma. Bli bedre i se forskjellene mellom og 11

14 Substantivet majina 9 Klassemerker Når vi arbeider med er det praktisk å bruke en enkel terminologi. Substantivene begynner med en stavelse som markerer hvilken klasse de tilhører. Vi skal kalle denne stavelsen for klassemerke. Eksempler på dette: m i entall og wa i flertall er klassemerke for klassen mennesker, ki i entall og vi i flertall er klassemerke for tingklassen. klassemerker entall flertall klassemerker ved verb m/wa om mennesker mtoto barn msichana pike mlinzi vakt watoto wasichana walinzi subjekt objekt 1. person entall ni- -ni- 2. person entall u- -ku- 3. person entall a- -m- 1. person flertall tu- -tu- 2. person flertall m- -wa- 3. person flertall wa- -wam/mi om ulike ting, tar med planter, trær, forskjellige naturfenomener mti tre mlima fjell miti milima entall u, w flertall i, y ki/vi klasse for livløse ting; språk hører med her kitabu bok kisu kniv ki vitabu visu entall ki, ch flertall vi, vy ji/ma Substantiver som hører til denne klassen kan mangle ji- i entall, men har ma- i flertall. jicho øye tunda frukt duka butikk shati skjorte macho matunda maduka mashati entall li, l flertall ya, y 12 Bli bedre i se forskjellene mellom og

15 n har ikke klassemerke for flertall. I denne klassen har vi ord for dyr. nyumba hus nyoka slange farasi hest njiva due nyumba nyoka entall i, y flertall zi u/n mange av substantivene her har bare entallsform unwyele hår uzuri godhet usafi renhet nwyele entall u, w flertall zi, z Stedsklasse har bare ett ord mahali sted Ku danner verbalsubstantiver kufa døden kula spising, eting entall og flertall ku, kw Ord som slutter på -ni. mu betegner i et sted pa betegner ved et sted ku, kwa betegner henimot et sted. nyumbani mwangu i mitt hus nyumbani pangu ved mitt hus nyumbani kwangu henimot mitt hus entall og flertall mu, mw, m pa, p ku, k 10 Eiendom Når vi vil fortelle at vi eier en sak, bruker vi småordet a til. Småordet a får klassemerke ut fra det første ordet i uttrykket: kofia ya baba hatten til far. I uttrykket har vi kofia hatt. Dette hører til n-klassen og -a får klassemerket i-. På har vi preposisjonen til: hatten til far. Vi ser at og har uttrykk som likner på hverandre. På kan vi også bruke andre preposisjoner: bladene på treet, sidene i boka. Bli bedre i se forskjellene mellom og 13

16 I denne ruten setter vi opp hvordan vi bøyer a med klassemerker. klasse entall flertall m/wa w-a w-a m/mi w-a y-a ki/vi ch-a vy-a ji/ma l-a y-a n y-a z-a u/n w-a z-a ku pa kw-a pa I oversikten nedenfor ser vi hvordan vi bruker a i, på, til i sammensatte uttrykk. Vi får også se når vi setter inn på eller i. På kan vi bruke til når vi snakker om personer. Når vi snakker om det som er inne i bein eller bøker, bruker vi i. Når vi snakker om det som tilhører trær, bruker vi på. entall flertall mtoto wa mwalimu barnet til læreren watoto wa walimu barna til læreren mfupa wa paja beinet i låret, lårbeinet mifupa ya mapaja lårbeina, beina i lårene kiti cha mtoto stolen til barnet, barnestolen viti vya watoto stolene til barna, barnestolene chandalua cha mwanafunzi moskitonettet til studenten vyandalua vya wanafunzi moskitonettene til studentene yani la mti bladet på treet yani ya mti yani ya miti bladene på treet bladene på trærne pua ya mtu nesen til mannen pua za watu nesene til mennene ukarasa wa kitabu kufika kwa nyumba siden i boken, boksiden ankomsten til menneskene kurasa za vitabu sidene i bøkene, boksidene mahali pa nyumba plassen til huset 11 Endelsen -ni Denne endelsen setter vi til substantiver. Den kan vi oversette med en preposisjon, og verbet bestemmer hvilken preposisjon vi skal velge. 14 Bli bedre i se forskjellene mellom og

17 endelsen -ni Det kan være fra. Anatoka mjini. han-(nåtid)-komme by-fra toka å komme mji by Han kommer fra byen. Det kan være i. Det kan være inn i. Det kan være på. Det kan være til. Ninaishi mjini. jeg-(nåtid)-bo by-i ishi å bo, å være i live Wageni waliingia nymbani. gjester (fortid)-gå inn hus-inn-i mgeni gjest, m/wa-klassen ingia gå inn Ataweka mayai mezani. han-(fremtid)-legge egg bord-på weka å legge yai egg, flertall: mayai meza bord Utakwenda mjini? du-(fremtid)-dra by-til kwenda betyr å reise Jeg bor i byen. Gjestene gikk inn i huset. Han vil legge eggene på bordet. Skal du dra til byen? 12 Vi bruker ikke -ni Vi kan ikke bruke -ni når substantivet står sammen med et adjektiv. I slike setninger viser sammenhengen hvilken preposisjon vi må ha. preposisjon Det kan være fra. Ondoa sahani kwa meza kubwa. ta vekk tallerkener bord stor Ta vekk tallerkenene fra det store bordet. Det kan være i. Det kan være til. Tia nguo kwa sanduku kubwa. legg klær koffert stor Nitakwenda kwa mji mdogo. jeg-(fremtid)-reise by liten Legg klærne i den store kofferten. Jeg skal reise til en liten by. Bli bedre i se forskjellene mellom og 15

18 Vi kan heller ikke bruke -ni sammen med navn på personer. Anaishi na shangazi yake. hun-(nåtid)-bo hos tante sin Hun bor hos sin tante. Pronomen viwakilishi entall entall fri form subjekts form objekts form eiendomsform 1. person mimi: jeg, meg jeg meg 2. person wewe: du, deg du deg 3. person yeye: han, ham; hun, henne han, hun ham, henne hans, hennes flertall flertall 1. person sisi: vi, oss vi oss 2. person nyinyi: dere dere dere 3. person wao: de, dem de dem deres De Dem Deres 13 Frie former av personlig pronomen I denne tabellen viser vi de frie formene av pronomenene. Vi kaller dem frie former fordi vi kan bruke dem når pronomenet står som eget setningsledd. Mimi nimetaka. jeg jeg-(perfektum)-ønske Yeye ametaka. han han-(perfektum)-ønske Alinijulisha mimi. hun-(fortid)-meg-informere meg Nyinyi nafsi zenu hamwamini mambo hayo. dere selv dere-(nektelse)-tro saker (som) de der Jeg har ønsket det selv. Han har selv ønsket det. Hun informerte bare meg. Dere tror ikke på sånt selv. 16 Bli bedre i se forskjellene mellom og

19 hayo: pronomen for noe som vi allerede har hørt om, her er det for ji/ma-klassen. Habari hii mnajua nyinyi peke yenu. nyhet denne dere-(nåtid)-vite dere bare dere Wamewambia nyinyi peke yenu. de-(perfektum)-dere-fortelle dere bare dere Det er bare dere som vet dette. De har fortalt det bare til dere. 14 Forskjellen mellom hans, hennes og sin På skiller vi mellom hans, hennes og sin. Når vi sier: Hun leter etter sykkelen sin, forsøker hun å finne den sykkelen hun eier. Sin peker tilbake på hun som er subjektet i setningen. Jeg lånte sykkelen hennes. I denne setningen har vi to personer jeg og hun og en sykkel, og jeg får lov til å bruke sykkelen hun eier. Med sin peker vi tilbake på subjektet i setningen. Sin henger sammen med seg, det refleksive pronomenet. Les om seg i 23. På kan vi bruke -ake for å uttrykke både hans, hennes og sin. I uttrykket Fatuma aliileta basikeli yake Fatuma hentet sykkelen (basikeli) sin (yake). Her peker yake tilbake på subjektet i setningen. Subjektet er Fatuma, og det er hun som eier sykkelen. Når yake peker tilbake på subjektet i setningen, oversetter vi det med sin. Men hvis vi sier Niliileta basikeli yake Jeg hentet sykkelen hennes., kan yake bety hennes. Her har vi to personer, Fatuma og jeg, derfor kan vi oversette yake med hennes. Illustrasjon 1 Niliileta basikeli yake. basikeli niliileta mimi (jeg) yake = hennes Fatuma I denne setningen er det tre parter: basikeli, mimi og yake. Dette kan vi sette opp som en trekant. På toppen av trekanten setter vi basikeli, ved de to beina i trekanten setter vi mimi og yake. Yake peker på Fatuma som eier sykkelen. Siden Fatuma eier sykkelen, betyr yake hennes. Illustrasjon 2 Fatuma aliileta basikeli yake = sin Når yake viser tilbake til Fatuma som er subjekt i setningen, betyr yake sin. Bli bedre i se forskjellene mellom og 17

20 Verbet kitenzi 15 Verbstammer i og I denne tabellen skal vi sette opp noen eksempler på hvordan verbstammer på kan forandre seg når vi bøyer dem i nåtid og fortid. Samtidig viser vi at verbstammen ikke forandrer seg når vi bøyer verbene på. I grammatikk skiller vi mellom sterke og svake verb. De sterke verbene bøyer vi som i setningene Han sitter her og Han satt her. Nåtid er sitter mens fortid er satt. Vi får en annen vokal i fortid enn i nåtid. De svake verbene bøyer vi med endelser. I nåtid har Vi kjøper epler mens fortid er Vi kjøpte epler. Noen svake verb har forandring i verbstammen: nåtid selger mot fortid solgte. På har vi to forskjellige verb når vi kan ha på to verb som er i familie med hverandre. Mtoto anakaa kwenye meza Barnet sitter ved bordet. Nilimweka mtoto kwenje meza. Jeg satte barnet ved bordet. På henger sitte og sette sammen med hverandre, mens kaa og weka ikke er i familie med hverandre. Vi har tatt med noen eksempler på verb som har hverandre i sin betydning. Et slikt verb har vi i møtes møte hverandre. På er dette kutana. Vi møtes i morgen. På får vi Tutakutana kesho. bøyningsform nåtid fortid infinitiv nåtid fortid piga nina-piga nili-piga slå slå-r slo ona nina-ona nili-ona se se-r så enda nina-enda nili-enda gå gå-r gikk weza nina-weza nili-weza kunne kan kunne jua nina-jua nili-jua vite vet viss-te leta nina-leta nili-leta bringe bring-er brak-te kaa nina-kaa nili-kaa sitte sitt-er satt weka nina-weka nili-weka sette sett-er sat-te fanya nina-fanya nili-fanya gjøre g jør g jor-de uza nina-uza nili-uza selge selg-er solg-te funga nina-funga nili-funga binde bind-er band-t ning inia nina-ning inia nili-ning inia henge heng-er hang tundika nina-tundika nili-tundika henge heng-er heng-te kutana tuna-kutana tuli-kutana møte-s møte-s møt-tes pigana wana-pigana wali-pigana slåss slåss sloss 18 Bli bedre i se forskjellene mellom og

21 16 Parverb i På har vi noen verb som likner på hverandre. Det er verb som ligge og legge, sitte og sette. Noen av disse er like i infinitiv aina ya tendo: henge og brenne. Klærne hang til tørk Nguo zilinaning nia kukauka, men Jeg hengte klærne til tørk Nilizitundika nguo kukauka. Her har to verb: naning nia og tundika. Papiret brant Karatasi iliungua, men Hun brente papiret Aliiunguza katarasi. Her har to verb som henger sammen: ungua gå opp i flammer, brenne og unguza gjøre at noe går opp i flammer, få til å brenne. Brenne (brant) tilsvarer ungua, brenne (brente) tilsvarer unguza. Verb som ligge og legge, sitte og sette og brenne (brant) og brenne (brente), henge (hang) og henge (hengte) kaller vi parverb. Picha inaning inia kiwambazani. bilde (nåtid)-henge vegg-på Picha ilinig inia kiwambazani. bilde (fortid)-henge vegg-på Ninaitundika picha kiwambazani. jeg-(nåtid)-henge bilde vegg-på Niliitundika picha kiwambazani. jeg-(fortid)-henge bilde vegg-på Gari lake liliripuka na kuungua. bil hans (fortid)-ta fyr samt å brenne-opp Maji ya moto yalinichoma vidole. vann med varme (fortid)-meg-brenne fingre Bildet henger på veggen. Bildet hang på veggen. Jeg henger bildet på veggen. Jeg hengte bildet på veggen. Bilen hans tok fyr og brant opp. Varmtvannet brente meg på fingrene. Jeg brente fingrene mine på det varme vannet. 17 Stammeformer av verbet i Når vi arbeider med verb, kan vi skille mellom rot og stamme. Vi kan ta verbformene kjøper og kjøpte. Når vi tar bort endelsene -er og -te fra dem, får vi formen kjøp. Denne formen bærer betydningen av verbet kjøpe nunua. Den formen av verbet som bærer betydningen, kan vi kalle roten til verbet. På samme måten kan vi se på nunua. Når vi tar bort endelsen -a, får vi formen nunu. Dette er roten til verbet. Den bærer betydningen: kjøpe. Når vi vil bøye verbet, setter vi til endelsen -a og vi får nunua. Denne formen bruker vi når vi lager setninger. Alinunua kitabu Han kjøpte en bok. Den formen vi bruker i setninger, kan vi kalle stammen av verbet. På kan vi lage flere stammer til et verb. Kitabu alinunuliwa jana. Boken ble kjøpt i går. Med endelsen -wa lager vi stammen for passiv. I nunuliwa er stavelsen -li- satt inn for at -w- ikke skal forsvinne når vi uttaler ordet. Wanapendana De elsker hverandre. Med endelsen -ana lager vi stammen pendana elske hverandre. Med denne stammen forteller vi at to parter deltar i handlingen. Tar vi bort endelsen -ana, får vi roten pend elske, like. Bli bedre i se forskjellene mellom og 19

22 Vi kan også lage en stamme med en forstavelse. Forstavelsen ji- lager refleksive verb: jipiga slå seg. Denne formen har vi laget av roten pig slå. I denne tabellen ser vi stammer som vi kan lage om til verb. stammeformer rot pig slå bøyningsstamme piga slå preposisjonsform pigia slå med passiv pigwa bli slått resiprok pigana slå hverandre, slåss Få til-verb pigisha få noen til å slå mulighet pigika være mulig å slå refleksiv jipiga slå seg pleie å gjøre hupiga pleie å slå infinitiv kupiga å slå I skjemaet har vi kalt piga bøyningsstamme. Det er den stammen vi bruker når vi lager fortellende setninger. 18 Preposisjonsformen til verbet Med endelsene -ia og -ea lager vi preposisjonsformen til verbet. Verb som har i, a eller u får endelsen -ia: andikia å skrive til, takia å ønske for, uzia å selge til. Verb som har e eller o, får endelsen -ea: letea å bringe til, pelekea å sende til, somea å lese for. Verb som slutter på en vokal, får en binde-l mellom verbstammen og endelsen. Nunua å kjøpe blir til nunulia å kjøpe til, poke å motta blir til pokelea å motta for. 20 Bli bedre i se forskjellene mellom og

23 Mchungaji alinifungia punda wangu. gjeter (fortid)-binde-for-meg esel mitt Msichana alimletea baba wake shati. jente (fortid)-ha med-til-ham far sin skjorte Mwana wangu alinipotelea wageni wote. sønn min (fortid)-meg-motta-for gjester alle Amekununulia kitabu. hun-(perfektum)-deg-kjøpe-(preposisjon) bok Wanataka vikombe vya kunywea chai. de-(nåtid)-ønske kopper til å drikke av te Ameendea pesa. han-(perfektum)-gå etter penger Gjeteren bandt eselet mitt for meg. Jenta hadde med en skjorte til sin far. Sønnen min mottok alle gjestene for meg. Hun har kjøpt en bok til deg. De ønsker kopper å drikke te av. Han har gått etter penger. Han har gått for å hente penger. endea kan svare til uttrykket å gå etter på. Dette betyr å gå for å hente. 19 Verbet i passiv På lager vi passiv med en egen endelse. Det er -wa. På bruker vi endelsen -wa. Den kan vi legge til roten av verbet. alik å invitere blir til alikwa Vi kan lage passiv ut fra preposisjonsformen til verbet. haribia å ødelegge med blir til haribiwa å bli ødelagt av olewa å bli gift med (om kvinner) På bruker vi verbet å bli (blir, ble, har blitt) sammen med fortid partisipp av hovedverbet. Hovedverbet er det verbet som viser oss handlingen i setningen. å ødelegge blir til å bli ødelagt å invitere blir til å bli invitert å gifte seg med blir til å bli gift med I perfektum kan vi bruke to uttrykk; har blitt ødelagt eller er blitt ødelagt. Bli bedre i se forskjellene mellom og 21

24 Wageni wataalikwa na Faiz. gjester de-(fremtid)-bli invitert av Faiz Gjestene vil bli invitert av Faiz. wa er klassemerke i flertall for m/wa-klassen. Wageni hører til denne klassen. Nguo zimeharibiwa na mvua. klær de-(perfektum)-bli ødelagt av regn Klærne har blitt ødelagt av regnet. Klærne er blitt ødelagt av regnet. zi er klassemerke i flertall for n-klassen. Nguo hører til denne klassen. Zubeda ataolewa na Faiz. Zubeda (fremtid)-bli gift med Faiz Zubeda skal bli gift med Faiz. Zubeda skal gifte seg med Faiz. 20 Resiprok form av verbet kutendeana Vi kan oversette resiprok med gjensidig, slik som i De liker hverandre, begge partene i forholdet har den samme følelsen for den andre, begge aksepterer den andre. På bruker vi pronomenet hverandre i denne situasjonen. På lager vi et verb med endelsen -ana: pigana slik som i wanapigana de slår hverandre. De skriver til hverandre hver uke. På : Wanaandikiana kila (hver) juma. Verbet andikia kan bety å skrive til noen, med endelse -ana får vi andikiana å skrive til hverandre. På kan vi også bruke resiprok form når vi sier sammen med på. Resiproke verb kan vi sette sammen med preposisjonen na. Med na kan vi uttrykke en assosiasjon. Det er en nærmere forbindelse mellom noen. Den uttrykker vi med sammen med. Waliambatana. de-(fortid)-klynge-seg-til-(resiprok) ambatana er resiprok form til ambata klynge seg til Hao jamaa wanaelewana. de personer de-(nåtid)-forstå-(resiprok) De klynget seg til hverandre. De personene forstår hverandre. 22 Bli bedre i se forskjellene mellom og

25 Alifuatana na baba yake sokoni. han-(fortid)-gå-sammen med far sin marked-til Han gikk til markedet sammen med faren sin. fuatana gå sammen med Sipatani na mtu huyu. jeg-(nektelse)-trives med mann denne patana trives med, ha det godt sammen med Jeg har det ikke godt sammen med denne mannen. Denne mannen og jeg går ikke godt sammen. Denne mannen og jeg trives ikke sammen. Når vi har nektet verb (nektelse), får verbet endelsen -i i nåtid. si- betyr er ikke. Brukes i første person ved verb: jeg-ikke. 21 Når vi får noe til skje. Få til-verb. Kitenzi cha shirikishi På kan vi si: Blomstene står på bordet. Denne setningen viser oss en situasjon. Men vi kan også fortelle hvordan blomstene kommer på bordet: Jeg stiller blomstene på bordet. Her har vi to verb: stå og stille. Stå forteller om en tilstand eller en situasjon. Stille ( få til å stå ) forteller at vi får blomstene til å stå et sted, eller at tilstanden blir til: Vi får blomstene til å stå på bordet. På har vi en egen verbform for dette. Aliisimamisha ngazi ukutani. Han stilte stigen (ngazi) opp mot veggen. Simamisha betyr omtrent få til å stå, stille opp mot. Ukuta betyr vegg. Om -ni se 11. Chelewa kan bety å være sent ute, å være forsinket. Med endelsen -sha kan vi lage verbet chelewesha få til å være sent ute, få til å bli forsinket. Dette lille uhellet forsinket oss med to timer. Mkasa (lille uhellet) huu (dette) umetuchelewesha (forsinket oss) kwa saa mbili. På kan vi også si dette slik: Dette lille uhellet gjorde at vi ble to timer forsinket. Vi kan bruke å få til og å g jøre når vi vil uttrykke dette. Hii ilimsababisha aondoke mara moja. Dette fikk ham til (ilimsababisha) å dra av sted (aondoke) straks (mara moja). Hii ilimfanya aondoke mara moja. Dette gjorde (ilimfanya) at han dro av sted straks. Bli bedre i se forskjellene mellom og 23