Produksjonstilskudd og avløsertilskudd - viktige endringer i Husk å søke! Utmarksbeite sommeren Status over skogtakseringa

Transkript

1 Landbruksposten - Informasjon til jord- og skogbrukere på Hadeland Utgave 2/ november 2016 Side 1 I DETTE NUMMERET Produksjonstilskudd og avløsertilskudd - viktige endringer i Husk å søke! 3 Utmarksbeite sommeren Opprusting av skogsveger og andre landbruksveger er søknadspliktig 4 Status over skogtakseringa 5 Utvikling i elgstammen Vassdrag på Hadeland - Vannområde Randsfjorden 7 BU-midler - Endring i søknadsrutinene fra Helaften for landbruket 8 Kurs i praktisk HMS - arbeid 8 Samling for unge bønder/rekrutter i landbruket 8 God Jul!

2 Side 2 PRODUKSJONSTILSKUDD OG AVLØSERTILSKUDD - VIKTIGE ENDRINGER I 2017 Side 4 Som kanskje flere har fått med seg vil det i 2017 bli en del endringer i hvordan foretak kan søke produksjonstilskudd og avløsertilskudd. Endringen gjelder f.o.m. mai 2017, så første søknadsomgang, med søknadsfrist 20. januar 2017, vil være som før. Hva er nytt? Det nye er at telledato og søknadsfrister blir flyttet. Det skal fortsatt være to søknadsomganger, men det blir bare en utbetaling, dvs. i februar året etter. Søknadsfrister etter nytt system: 15. mai 2017, med telledato 1. mai (Søknadsfrist i 2018 er 15. mars) 15. oktober 2017, med telledato 1. oktober (Sannsynligvis vil søknadsfristen for regionale miljøtilskudd også bli 15. oktober) Det vil ikke lenger være mulig å levere søknaden etter søknadsfristen, men enkelte opplysninger i oktobersøknaden vil kunne etterregistreres frem til 10. januar. Det vil heller ikke være mulig å levere søknaden på papir, og det vil bli et nytt elektronisk søknadskjema. Landbruksdirektoratet har utarbeidet et informasjonsskriv om endringene, med bl.a. oversikt over viktige datoer i kronologisk rekkefølge. Dette skrivet ligger tilgjengelig i foretakets meldingsboks i AltInn. Mer om produksjonstilskudd og avløsertilskudd finner du på landbruksdirektoratet sine hjemmesider: Dersom det ellers er spørsmål eller noe er uklart, er det bare å ta kontakt med landbrukskontoret.

3 Side 3 HUSK Å SØKE! Det er mange typer tiltak på en landbrukseiendom som er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven, eller annet lovverk. Husk å søke om dette på forhånd, før man begynner arbeidet. Konsekvensene kan bli store! Tiltak som er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven Eksempler på tiltak som er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven er nybygg/ tilbygg driftsbygninger, våningshus, kårbolig, samt terrengendringer, bruksendringer, riving og etablering av nye boenheter. Det er viktig at dette blir omsøkt og gitt tillatelse til, før det i det hele tatt startes opp arbeid. I noen tilfeller kan det være i grenseland om et tiltak er søknadspliktig eller ikke. Det er da viktig at det blir tatt kontakt med kommunen eller landbrukskontoret slik at vi i forkant kan avklare hva som skal omsøkes. I en del tilfeller er det også andre lovverk som må avklares enn bare plan- og bygningsloven. Konsekvensene av å gjøre ting i «gær n» rekkefølge kan bli store. Vi ser i en del tilfeller at mye trøbbel kunne vært unngått ved bedre planlegging og avklaringer i forkant av gjennomføringen av tiltakene. Tiltak som er søknadspliktige etter jordloven eller annet lovverk Det samme gjelder også for nydyrking, opprensking av bekker, fjerning av åkerreiner, inngrep i kantsoner mv. Dersom ikke slike tiltak er omsøkt og godkjent før de gjennomføres, kan dette medføre at foretaket ikke er berettiget produksjonstilskudd i jordbruket. Er du i tvil ta kontakt! UTMARKSBEITE SOMMEREN 2016 Denne sesongen har 120 husdyreiere på Hadeland benyttet utmarksbeite på Øståsen og i Nordmarka. Totalt ble det sluppet sauer og 2151 storfe i utmark, det er en økning på hhv 6 % og 14 % fra Verdien av utmarksbeite på Hadeland samlet, er beregnet til kr 9,5 mill. Rovdyrproblematikken har vært økende de siste årene, men i år er det ikke påvist tap til ulv på Hadeland. Det er kun bekreftet to gaupeangrep. Tapstallene for sau og lam er lavere i år enn de to foregående årene både i Nordmarka og på Øståsen.

4 Side 4 OPPRUSTING AV SKOGSVEGER OG ANDRE LANDBRUKS- VEGER ER SØKNADSPLIKTIG Landbrukskontoret har de siste åra fått flere henvendelser fra skogeiere som ønsker å bruke skogfondsmidler til opprusting av traktorveger og skogsbilveger. Ofte må vi avslå å bruke skogfondsmidler fordi det ikke er søkt om tiltaket på forhånd. Den nye Landbruksveiforskriften gir muligheter for skogeier til å gjøre noe større tiltak enn tidligere, uten at det er søknadspliktig. Men skal skogfond nyttes, må tiltaket være omsøkt på forhånd. Dette er aktuelt i 3 situasjoner: 1. Vanlig vedlikehold av skogsbilveger, der kostnaden er mer enn kr 4,- pr løpemeter. Her er det nok å sende en epost til Helge Midttun, for å få godkjent en større kostnad enn kr 4,- pr. løpemeter. 2. Opprusting av skogsbilveger, der en ser for seg en standardheving av vegen. Her må det søkes både på skjema for bygging av landbruksveg og skjema for tilskudd. I dette tilfellet kreves det en solid saksbehandling av Landbrukskontoret. Her må en regne med minst ett års saksbehandlingstid, så her lønner det seg alltid å ta tidlig kontakt med Landbrukskontoret i god tid før opprusting. 3. Nybygging og ombygging av traktorveger, der en tenker seg å bruke skogfond. Her må det også søkes på skjema for bygging av landbruksveg. En må også her regne med forholdsvis lang saksbehandlingstid, så ta kontakt i god tid før du tenker deg å få hogd i området. Det går ikke å få nyttet skogfond til sletting av kjørespor, enten det er i terrenget eller i tilknytning til en skogsbilveg. Dette regnes som en direkte driftsutgift, og må tas av tømmeroppgjøret direkte. Har du spørsmål om bygging og opprusting av landbruksveier, ta kontakt med Helge Midttun når det gjelder skogsveger, og Jens Olerud for jordbruksveger.

5 Side 5 STATUS OVER SKOGTAKSERINGA Arbeidet med skogbruksplanene følger tidsskjemaet. Feltarbeidet er ferdig Feltarbeidet med registrering av tiltak på alle eiendommene der det er bestilt skogbruksplan, er ferdig. Opp til 9 personer fra Mjøsen skog har vært ute i hele sommersesongen og registrert. Nå har inne-sesongen begynt med bearbeiding av data. Biologen har vært ute og kontrollert de nøkkelbiotopene som det har vært nødvendig å kontrollere. Alle 360 kontrollflatene som skal danne grunnlaget for beregning av kubikkmassen i skog er registrert. Skogeiere med MiS-registreringer De 242 skogeierne, som har fått miljøregistreringer på sin eiendom (MiSregistreringer), fikk brev om dette i begynnelsen av november. De er bedt om å gi tilbakemeldinger til Mjøsen skog innen 2. desember. I slutten av november gjør Styringsgruppa en vurdering av hogstmodenhetsalder og andre forutsetninger for å lage gode prognoser for tilvekst og hogst på den enkelte eiendom. I januar skal styringsgruppa, sammen med biologen i prosjektet og miljøansvarlig for Viken skog, gå igjennom alle miljøregistreringene og de innspill som skogeierne er kommet med. På dette grunnlaget gjøres et endelig utvalg av nøkkelbiotoper. Disse innarbeides i skogbruksplanene, sammen med all annen informasjon. Skogeiere får planene i løpet av mai-juni 17 Resten av vinteren og våren utarbeides de endelige skogbruksplanene. Det er planlagt at skogeierne skal få planene sine i løpet av maijuni Samtidig med at planene blir sendt ut til skogeierne, blir tilskudd overført til skogfondskontoene, og skogeierne kan bruke skogfond til å betale for planen. Høsten 2017 vil det bli arrangert kurs i bruken av skogbruksplaner.

6 Side 6 UTVIKLING I ELGSTAMMEN Side 4 Vi begynner å få inn tall etter elgjakta, som kan si oss noe om utviklingen av elgstammen på Hadeland. Tallene for Hadeland er ikke komplette for 2016, så kurvene viser data fra Gran kommune. Her er det også flest fellinger og sikrest datagrunnlag. Dataene som sier mest om utviklingen i en stamme, er vekter og produksjon. Vekter på kalver, og særlig vektene på ungdyra (1 1/2 år) forteller oss hvor godt sommerbeite er. Sommerbeite er helt avgjørende for veksten og for hvor godt dyra er forberedt på vinteren. For å bli produktive og for å oppnå tvillingfødsler, bør ungdyra (kvigene) veie ca. 140 kilo på høsten. Vektutviklinga for de 3 største valda i Gran er: Vi ser at Gran Almenning ligger tydelig under alle åra. Det er stor konkurranse om sommerbeite på Øståsen. Lauv-vegetasjon på nye hogstfelt blir i stor grad beitet av husdyr før den kommer opp i «elghøyde» På grunn av få fellinger vil kurven for Gran Almenning variere mer enn de andre. Den tydeligste trenden ser vi for Brandbu vald. Kvigene har hatt en jevn vektnedgang de siste 5 åra. Det er en svært uheldig utvikling som medfører stadig mindre kalveproduksjon og muligens senere fødsler, og derved dårlig utnytting av det totale beitet. Magre dyr er også mer utsatt for parasitter og sykdommer.

7 Side 7 I tillegg har dessverre kalveproduksjonen i Gran ligget lavt i mange år, og har sunket ytterligere de 3 siste åra. For å snu denne negative utviklingen, er det viktig at man gjør sitt beste for å ta ut tildelte kvote i hvert eneste jaktfelt. Står dyra ujevnt, så må de tas ut der de er. Dette er valdets ansvar. Det er også svært viktig at man sparer mest mulig beite når ungskogpleien utføres. Rogn, osp, selje (ROS), bjørk m.m. må settes igjen eller høykappes der elgen har sitt sommer- og vinterbeite. VASSDRAG PÅ HADELAND - VANNOMRÅDE RANDSFJORDEN EUs vanndirektiv ble innført i Norge gjennom vannforskriften i Norge er delt i 12 vannregioner, som igjen er oppdelt i mange vannområder. Det meste av Hadeland er en del av vannområde Randsfjorden, som igjen er en del av den større vannregion Vest-Viken. Vanndirektivets hovedmål er at alle vassdrag skal ha god økologisk tilstand eller bedre, innen Dette betyr at forskjellige typer forurensing og annen negativ påvirkning skal være på så lavt nivå at fisk og dyr trives, og vi kan bruke vassdragene til bading, fisking, drikkevannskilder og friluftsliv. I vannområdet Randsfjorden er de fleste vassdrag kartlagt, og tilstanden varierer fra dårlig via moderat til god. De fleste vassdragene er påvirket av landbruksdrift gjennom avrenning fra dyrket mark og fra husdyrhold/husdyrgjødsel. Oppland fylkeskommune har i 2016 vedtatt en forvaltningsplan for å bedre tilstanden. Som følge av dette, vil Landbrukskontoret lage en tiltaksplan for landbruket. BU-MIDLER ENDRINGER I SØKNADSRUTINENE FRA 2017 Har du planer om å bygge driftsbygning eller etablere tilleggsnæring på eiendommen din, bør du undersøke om det er BU-midler å søke på. Fram til nå har søknadsfristen vært ved nyttår, men for innvilgningsåret 2017 blir det mulig å sende inn søknad fra Hensikten med denne endringen fra Innovasjon Norges side er å sette en sluttfrist for søknad, som er 1. februar 2017, og da kunne sammenligne alle innkomne saker. Målet er å kunne innvilge saker tidligere på året, slik at byggearbeider kan starte tidligere på våren. Vi oppfordrer derfor alle med utviklingsplaner å starte planleggingsprosessen så raskt som mulig for at det kan bli en 2017-sak.

8 Side 8 HELAFTEN FOR LANDBRUKET PÅ HADELAND Landbrukskontoret for Hadeland Landbrukets Fagråd Hadeland gjentar suksessen med å arrangere storsamling for landbruket på Bergslia. Det skjer fredag den 10. februar 2017 kl. 19. Fagrådet ønsker å jobbe videre med nettverksbygging, kompetanseheving og rekruttering. Derfor inviterer vi til en felles kveld for hele landbruket igjen på Bergslia. Sett av kvelden allerede nå! Det blir faglige innledninger, servering av god mat og underholdning med mer. Vi får besøk av bl.a. Per Olaf Lundteigen som skal ha innledning, og stand-up komiker Jonas Rønning, opprinnelig fra Jevnaker. Både dagens gardbrukere med partnere, unge og framtidige gardbrukere og andre interesserte er hjertelig velkomne! Invitasjon kommer på nyåret. KURS I PRAKTISK HMS-ARBEID Nytt kurs starter 27. februar 2017 kl. 19. Dette kurset tilfredsstiller kravet i arbeidsmiljøloven til opplæring av arbeidsgivere. Kurset er på seks timer med lærer og seks timer med E-læring. Påmelding innen 13. feb til Gran kommune på tlf eller på mail til anne.okkenhaug.bentsen@gran.kommune.no Rådhusvegen Jaren Tlf SAMLING FOR UNGE BØNDER Landbrukets Fagråd, ved faggruppe Unge bønder - en nystiftet faggruppe, skal arrangere en samling for unge bønder/rekrutter i landbruket en lørdag på nyåret Dato er ikke bestemt ennå. Vi håper å få til en samling med inspirerende foredrag fra unge bønder som har satset på landbruket, litt informasjon fra Landbrukskontoret, matservering og sosialt samvær. Mere info kommer når dato og program er fastsatt.