Grov oversikt over perioder i stilhistorien

Transkript

1 Grov oversikt over perioder i stilhistorien Fra modernisme til postmodernisme : Abstrakt ekspressionisme : Informel kunst : Land art : Feministisk kunst Oldtiden og middelalder : Art nouveau : Fauvisme : Spazialismo : Cobra : Superrealisme : Postmodernisme 1200f.Kr.-300e.Kr.: Gresk 300f.Kr.-300e.Kr.: Romersk : Bysantinsk : Romansk : Gotikk : Die Brücke : Ekspresjonisme : École de Paris : School of London : Colour Field Painting : džarte Nucleare : Ny-Ekspressionisme : Ny-Conceptualisme : Transavantgarde Fra renessanse til romantikk : Kubisme : Futurisme : Art Deco : Kitchen Sink art : Ny-Dadaisme : Hard Edge Painting : YBA - Young British Artists : Renessanse : Manierisme : Barokk : Barokken i Roma : Rokokko : Nyklassisisme : Romantikk : Romantikk i England : Romantikk i Tyskland : Romantik i Frankrike : Barbizon skolen : Der Blaue Reiter : Suprematisme : Dadaisme : Konstruktivisme : De Stijl : Purisme : Zero : Popkunst : Situationistisk Internationale : Happenings : Nouveau Réalisme :Op art : Die Neue Sachlichkeit : Body art Tidlig modernisme : Realisme : Symbolisme : Impresjonisme : Postimpresjonisme : Ny-Impresjonisme : Bauhaus : Surrealisme : Konkret kunst : Abstraction-Création : Réalités Nouvelles : Fluxus : Arte Povera : Conceptual art : Minimalisme : Performance art

2 ART DECO Art deco tok navnet sitt fra Verdensutstillingen som ble arrangert i Paris i 1925, som tidligere hadde navnet Exposition Internationale des Arts Décoratifs et Industriels Modernes. Her ble franske luksusvarer fremvist og dette ble gjort for å forsikre verden om at Paris fortsatt var det internasjonale senteret for stil etter første verdenskrig. Art deco var en av hovedretningene i Europa fra tidlig på 1920-tallet og nådde USA rundt 1928, og utviklet seg raskt til Streamline Moderne gjennom 1930-tallet, i tiåret som amerikanisert art deco er mest assosiert med idag. Paris opprettholdt sin status som sentrum for art deco-designet, gjennomført i møbler av Jacques-Emile Ruhlmann, den mest kjente art deco-møbeldesigneren og kanskje den siste av de tradisjonelle parisiske ébénistes, Jean- Jacques Rateau, bedriften Süe et Mare, skjermbrett fra Eileen Gray, smijernet fra Edgar Brandt, metall- og lakkarbeidene fra Jean Dunand, glass fra René Lalique og Maurice Marinot, klokker og smykker fra Cartier. Uttrykket Art deco ble først brukt under Verdensutstillingen i 1925, men kom ikke i vanlig bruk før det ble reevaluert på 1960-tallet. Utøverne arbeidet ikke som et kohorent miljø. Stilen betegnes vanligvis som eklektisk, og henter inspirasjon fra et vell av ulike kilder, deriblant: Tidlige verk fra Wiener Werkstätte; funksjonell industriell formgiving «Primitiv kunst» fra Afrika, Egypt og de mexicanske aztekerne Antikk gresk skulptur og keramikkformgiving fra den mindre naturalistiske arkaiske perioden Léon Baksts kulisser og kostymer til Daighilevs Ballets Russes Oppdelte, krystallinske og fasetterte former fra dekorativ kubisme og futurisme Flere former for neoklassisisme: Boullée, Schinkel Alt som ble assosiert med jazz og jazzens tidsalder Dyremotiver og dyreformer; tropisk bladverk; ziggurater; krystaller; stiliserte soloppganger; stiliserte fontenemotiver Atletiske og «moderne» kvinneformer; 1920-tallets korte kvinnefrisyrer Den industrielle tidsalders teknologi som radioen og høyhus. I samsvar med disse påvirkningene er art deco kjennetegnet ved bruken av materialer som aluminium, rustfritt stål, lakk, intarsia, haiskinn og sebraskinn. Den djerve bruken av sikksakk og avtrappede former, og spenstige kurver (til forskjell fra sinuskurvene i Art nouveau), chevronmønstre, og solstrålemotiv. En del av disse motivene var allestedsnærværende - for eksempel ble solstrålemotivet benyttet i slike sammenheneger som kvinnesko, radiatorgrill, auditoriet i Radio City Music Hall og i spiret på Chrysler Building. Art Deco er en overdådig stil og denne overdådigheten er tilskrevet en reaksjon på den påtvungne sparsommeligheten i årene under den første verdenskrig. Art Deco var en populær stil for kinointeriører, teatre og de store passasjerskipene som Ile de France og Normandie. En parallell strømning fulgte hakk i hæl, Strømlinjeformen eller Streamline Moderne, var påvirket av produksjon og strømlinjeformete industriprodukter som skrev seg fra vitenskap og masseproduksjon som former fra geværkulen, passasjerskipene, hvor hydro- og aerodynamiske tilpasninger er formdimensjonerende. Chrysler Air-Flo design fra 1933 (date) hadde stor suksess, «strømlinjete» former ble anvendt til og med på produkter som blyantspissere og kjøleskap. I arkitekturen ble Art Deco-byggene kjennetegnet av avrundete hjørner, spesielt i bygg ved veikryss. Enkelte historikere ser på art deco som en type eller tidlig form for modernisme. Art Deco tapte langsomt terreng i vest etter den kom inn i masseproduksjonen, ble latterliggjort som prangende og for å gi et falsk bilde av luksus. Til slutt ble stilen overkjørt av den spartanske holdningen som hersket under den andre verdenskrig. I koloniene som for eksempel India, ble stilen en døråpner for modernisme og var i fortsatt bruk langt inn på 60-tallet. En fornyet interesse for art deco skjedde innen grafisk formgiving i 80-årene, hvor stilens sammenheng med film noir og 30-årenes glamour førte til at art deco ble brukt i reklamen for smykker og moter. Dette er femdeles herfra at det store flertallet av amerikanere har det bildet av art deco bærer i seg. a r t deco

3 Trykk inspirert av Sex Pistols cd-cover til albumer God save the queen.

4 PUNK Punk oppstod egentlig i løpet av 1960/70-tallet som en kunstnerisk periode. I hovedsak var punk rebelsk mot samfunnet og brukte anarkistiske eller nihilistiske motiver som virkemidler for å provosere og påvirke folk. Utøverne og tilhengerne hadde ofte svarte klær med jakkemerker, naglebelter, ring i nesen og hanekam, tydelig inspirert av Marlon Brando i filmen Vill ungdom (orig. The Wild One) fra Slike personer kalles punkere. Ordet punk kommer fra engelsk som en nedsettende betegnelse og betyr «søppel». Ordet punk blir ofte fonetisk fornorsket til pønk. I tillegg til å være rebelsk mot samfunnet generelt, sto punken også som en sterk kontrast til det andre store ungdomsopprøret på 60 tallet, hippiebevegelsen. Hippiene hadde langt hår, fargerike og løstsittende klær, og hørte på kompleks «psykedelisk» musikk. Når hippiekulturen på 1970-tallet hadde gått fra å være ungdomsopprør til å bli et allment akseptert motefenomen, gikk punkerne motsatt vei med korte blekede frisyrer, tettsittende sorte klær og rå, enkel musikk. Noe av det mest sentrale i punken er DIY (Do-It-Yourself/Gjør-det-selv). Denne holdningen finner vi både hos musikkutøverne og hos punk-publikumet. I stedet for å prøve å få gjennomslag hos de store etablerte plateselskapene i konkurranse med «alle andre» tok mange punkerne heller saken i egne hender og spilte inn plater og ga dem ut selv. Samtidig var flere av punkens mest kjente band på store kommersielle selskaper som Virgin og CBS, hhv Sex Pistols og The Clash. Gjør-det-selv - etikken ansporte også punkerne til å lage sine egne blader, såkalte fanziner der de intervjuet band, anmeldte konserter og skrev artikler o.l. Fanzinene ble en viktig del av punk-subkulturen. Punkerne arrangerte også sine egne konserter, startet egne radiokanaler/radioprogram og designet sine egne klær. Som musikksjanger Punk er en musikksjanger som tilhører rock. Punk oppstod i USA på 60 tallet, med band som Velvet Underground, The Stooges og MC 5. Punken var animert, enkel og rå. Musikkjournalisten Dave Marsh kan ha vært den første som brukte ordet «punk» om musikk da han brukte det for å beskrive musikken i Den andre bølgen av amerikanske punk produserte i første halvdel av 70 årene band som Patti Smith Group, Blondie og The Ramones. Særlig sistnevnte band inspirerte senere andre band til å starte eget band i Europa, som for eksempel Sex Pistols og The Clash. Som motefenomen Det å være en punker handler ikke om mote, men heller om musikken. Punkere kler seg i det de ville og brydde seg ikke om hva andre syntes om dem. Selv om man ser flest punkere med svart skinnjakke og slitte jeans, noe som stammer fra The Ramones. Punkere kunne pierce seg med sikkerhetsnåler, barbere deler av eller hele hodet, og pynte seg med kjettinger eller reimer. Det oppsto også designerbutikker rundt fenomenet, for eksempel Malcolm McLaren og Vivienne Westwoods butikk Sex (senere Seditionaries ), hvor blant annet bandet Sex Pistols oppsto i miljøet rundt butikken, og hvor mange av de andre visuelle inntrykkene en forbinder med punkernes antrekk hadde sin opprinnelse. Punk i Norge Sex Pistols sin konsert på Pingvin Club i Oslo sommeren 1977 markerer startskuddet for et norsk punkmiljø. Konserten i 1977 er i dag en av de mest myteomspunnede rockekonsertene som har funnet sted i Norge. De første norske punkbandene platedebuterer i løpet av Det strides om hva som var den første norske punk-singelutgivelsen, hete kandidater er Pink Dirt, Graxelaget, Front Page og Børres Kork. Trygve Mathiesen konkluderer i boken Tre grep og sannheten med at det var Børres Kork som var først ute. I 1982 blir Blitz-huset i Oslo etablert og det miljøet fører punken videre gjennom 80-tallet. I Norge har punk i nyere tid stått sterkest i nettopp miljøet rundt Blitz i Oslo og UFFA-huset i Trondheim. Men også byer som Bergen, Stavanger, Bodø og Tromsø har hatt og har aktive miljø.

5 god save the queen god save the queen god save the queen god save the queen Trykk inspirert av Sex Pistols cd-cover til albumer God save the queen.

6 god save the queen god save the queen

7 POP ART Popkunst eller Pop art er en kunstretning som utviklet seg som en reaksjon mot den abstrakte ekspresjonismen, som var den dominerende kunstretningen i USA på og 50-tallet. Betegnelsen «popkunst» kommer av «populærkunst», og henviser til denne kunstretningens fokus på temaer og teknikker hentet fra masseog underholdningskulturen. Popkunsten i Europa Popkunst blir vanligvis sett som et typisk amerikansk fenomen, men de første kunstnerne som kan karakteriseres som rene popkunstnere var engelske. Allerede rundt 1952 hadde en gruppe kunstnere og arkitekter i London, The Independent Group, etablert kriterier for hva som skulle bli en definert pop-estetikk, blant annet ved å benytte seg av virkemidler som til da hadde blitt karakterisert som «kitsch». Kunstnerne i The Independent Group hevdet at «kultur» skulle knyttes til et mangfold av sosiale praksiser, heller enn til det ypperste av kunstneriske frembringelser. De identifiserte seg med kapitalismens forbrukerkultur, og lot seg påvirke av industridesign, reklame, science fiction og vitenskapelige ideer. Den engelske kritikeren Lawrence Alloway var den som først brukte begrepet popkunst, i Eduardo Paolozzi, Richard Hamilton og David Hockney blir regnet som de mest innflytelsesrike av de engelske popkunstnerne. I Tyskland arbeidet kunstnere som Sigmar Polke og Gerhard Richter med lignende ideer utover på 1960-tallet. Popkunsten i USA Parallelt med utviklingen i England på 1950-tallet arbeidet amerikanske kunstnere som Jasper Johns og Robert Rauschenberg med uttrykk og temaer som hadde likhetstrekk med tendensene i England. Disse kunstnerne fikk først karakteristikken neo-dada, på grunn av blandingen av høy- og lavkulturelle referanser, samt bruken av readymades. Dette ble sett på som en videreføring av arven fra dadaistene, og spesielt arbeidene til Marcel Duchamp, som kom til å få stor betydning for utviklingen av amerikansk samtidskunst i tiårene etter andre verdenskrig og 60-tallet var preget av fremtidsoptimisme og økt velstand både i Europa og USA, og den nye livsstilen dette resulterte i ble et viktig utgangspunkt for popkunstnerne. Utover på 1960-tallet kom popkunsten til å bli en av de dominerende kunstretningene i USA, og sentrale popkunstnere som Andy Warhol, James Rosenquist og Roy Lichtenstein gjorde mange av sine viktigste arbeider i denne perioden. Popkunstnerne forholdt seg til forbrukerkulturen med en blanding av fasinasjon og kritisk distanse, og popkunsten ble i starten oppfattet som en radikal bevegelse som kritiserte det bestående. Popkunstnerne brøt med modernismens fokus på mediespesifikkhet, og benyttet seg av et vidt repertoar av uttrykk og virkemidler, gjerne hentet fra massekul turen, som tegneserier, produktdesign og fjernsyn. Peter Blake designet platecovere for Elvis Presley og The Beatles. Andy Warhol, som selv hadde bakgrunn fra reklameindustrien, produserte flere filmer, og også et album med rockegruppen The Velvet Underground. Han grunnla også mote- og livsstilsbladet Interview på 1970-tallet.

8 Min vri på Botticelli s Venus. Inspirert av pop-art, tegneserier og camp.

9 KITSCH Kitsch er masseproduserte gjenstander som likner på kunst, men som har liten verdi og kunstnerisk kvalitet. Kitschbegrepet oppstod i Tyskland på 1800-tallet og ble opprinnelig brukt om billige etterlikninger av kjente kunstverk, for eksempel reproduksjoner av berømte malerier, også i andre materialer enn de opprinnelige. Begrepet betegner i dag all slags klisjepreget, uoriginal og populær «liksom-kunst», ikke minst glorete og sentimentale suvenirer og pyntegjenstander. Selvreflekterende eller bevisst kitsch kalles camp. Camp er ofte en ironisk lek med tradisjonelle kitschgjenstander, overdrevent dekorativ estetikk eller elementer fra kommersiell populærkultur. Kitsch blir vanligvis ansett som smakløs og banal i forhold til det rådende synet på hva som er god kunst. Begrepet fikk imidlertid et litt nytt innhold i Norge etter at kunstneren Odd Nerdrum i 1998 betegnet seg selv som kitsch-maler. Kitsch var tidligere synonymt med «søppel» og «plagiat», men da Odd Nerdrum omfavnet ordet, utfordret han det etablerte, offisielle kunstsynet. Etymologi Ordet kitsch er opprinnelig tysk, men har usikkert opphav. Enten er det avledet fra det engelske sketch, det vil si «skisse» eller «utkast», fra det tyske verkitschen som betyr «å selge billig» eller fra det tyske dialektordet kitschen som betyr å «smøre», «fuske» eller «skrape sammen i hauger» Useriøs, masseframstilt kunst med populære og lettfattelige motiver kan også kalles «rammebutikkbilder» eller «fiduskunst». Begrepet fidus kommer av det tyske fiduz som igjen stammer fra det latinske fiducia, det vil si «tillit» eller «tiltro». Fiduskunsten skal derfor være tillitvekkende overfor et stort publikum, det vil si ha appell til mange. Kitsch eller kunst? Når man skal definere hva noe er og hva et begrep betyr, må man nødvendigvis orientere seg i forhold til det det ikke betyr. Man må avgrense begrepet i forhold til en rekke ting som det ikke skal innbefatte. Kitsch er et eksempel på noe kunstbegrepet ikke skal inneholde, men det finnes også andre ting som ikke er kunst. Beiser man for eksempel hytta rød, bedriver man ikke kunst, men heller ikke kitsch. Det spesielle med kitschen er altså at den ikke bare befinner seg utenfor kunstbegrepet, men at den er dets negasjon, dets antitese. Det er dette som gjør diskusjonen rundt kitschen så betent. Og det er én hovedgrunn til det: Fordi kitschen utgir seg for å være kunst uten å være det. Kitsch er opprinnelig et negativt begrep, og oppsto blant kunsthandlere i München på 1800-tallet. Det ble brukt om billig kram og falsknerier som ble solgt til engelske og amerikanske turister. Det var altså på denne tiden ingen tvil om hva som var kitsch og hva som var kunst. Kitschen betegnet utelukkende svindel. Kitschbegrepet ble imidlertid etter hvert utvidet til også å gjelde andre kunstarter enn den billedkunst. Man begynte for eksempel å snakke om kitsch-romaner. Begrepet fylte her et tomrom i litteraturkritikken, fordi man hadde behov for å skille «ærlig» smusslitteratur fra litteratur som gav seg ut for å være stor, men som i virkeligheten ikke var annet enn fusk. Denne kitsch-litteraturen hadde høyverdig språkbruk og omtalte vidløftige temaer uten tilstrekkelig kunnskap, innlevelse og indre logikk. Allerede her har kitschen altså fått sin fremste egenskap i forhold til andre, lignende gjenstander og fenomener som heller ikke kan betegnes som kunst, nemlig at den utgir seg for å være noe den ikke er. Uredeligheten ligger med andre ord innebygget i begrepet. Andre karakteristika som inngår i den utvidete forståelsen av kitsch, er søtladenhet, pseudo-romantikk, forfalsket idyll, svart-hvitt-fremstilling og et verdensbilde preget av opphevelse av all disharmoni.[1] Vi aner allerede her at kitschen har potensial til å betegne langt mer enn kunstens antipode: At den lett kan bli et bilde på menneskelig blindhet, eskapisme og falskhet generelt, at den med andre ord henviser til menneskenes manglende mot til innsikt, erkjennelse og opprør. KITSCH OG CAMP Camp er et begrep som har presset seg på fra 1980-tallet med popart-kunstnere som Andy Warhol og Jeff Koons. Dette er et nyttig begrep, fordi det skiller ut kunstneres lekne bruk av glorete kitschprodukter fra selve kitschbegrepet. Et typisk eksempel på camp er rosa miniatyrkopier av Michelangelos Davidstatue. Den bevisste bruken av kitsch i en kunstnerisk kontekst har skapt en retning innen kunsten som blir kalt camp. Det er altså helt uproblematisk å si at omforming eller gjenbruk av kitsch kan skape genuin kunst. De to adjektivene «glorete» eller «grell» som for mange er synonymt med adjektivet «kitschy», gjelder altså ikke først og fremst kitschen, men campen. Flere kunstnere har arbeidet bevisst med kitsch og camp, ikke minst i USA der populærkulturen lenge har hatt høyere status enn i Europa. Av utøvere kan nevnes billedkunstneren Jeff Koons, regissøren John Waters (Pope of Trash) og pianounderholderen Liberace.

10 POPULÆRKULTUR Populærkultur er en fellesbetegnelse for kulturelle sjangre, uttrykk og områder som har vid utbredelse og stor popularitet, for eksempel pop- og rockemusikk, kiosklitteratur, ukeblader, tegneserier, film og tv, dataspill og internett. Ordet «populærkultur» brukes ofte synonymt med begreper som underholdningskultur, massekultur, breddekultur, allmennkultur, mainstreamkultur, vulgærkultur og lavkultur. Begrepet står ofte i kontrast til seriøs og smal finkultur eller elitekultur, for eksempel i form av klassisk musikk, abstrakt billedkunst, avantgardisme, modernisme og annen eksperimenterende og utfordrende kunst. Grensene mellom den banale vulgærkulturen, det vil si det hverdagslige og folkelige, og den høyverdige elitekulturen er likevel flytende, og de kulturelle uttrykkene går svært ofte over i og låner trekk av hverandre. Ordet «populær» stammer fra det latinske populus som betyr «folk». Det som er populært, er det som er godt likt av mange, som er vanlig, utbredt og begripelig for folk flest. Det gjelder nettopp populærkulturen. Kjennetegn Populærkultur kjennetegnes av en lett tilgjengelig, gjenkjennelig og forståelig form. Elementene er enkle og følger faste formler og oppskrifter og består ofte av velkjente klisjeer, det vil si forslitte og intetsigende uttrykk. Innholdet og budskapet skal i første rekke underholde og behage publikum, ikke problematisere og kreve for mye anstrengelse, men være ufarlig humoristisk, passe spennende, overdrevent følelseladd eller bare estetisk tiltalende. Populærkulturen er oftere styrt av kommersielle krefter som skal tjene penger på kulturen, enten det er reine reklameuttrykk eller for eksempel sjangerfilm og -litteratur som skrekkfilmer, romantiske komedier, dameromaner og krimbøker. Populækulturen følger populære trender i samtida og har svært ofte tatt nye medier og uttrykk i bruk for å nå massene. Det gjelder blant annet illustrerte ukeblader, tegneserier, film, radio, tv, jazz, pop, rock og internett, medier og sjangre som alle er blitt anklaget for å være ensidig underholdende, fordummende og moralsk skadelig. Dette gjør også populærkulturen mer motepreget enn den tradisjonelle, seriøse kulturen. Samtidig har den frie, uavhengige og utprøvende kunsten fra slutten av 1800-tallet i større grad utfordret og provosert publikum. God og dårlig kvalitet henger altså sjelden sammen med sjanger, form eller popularitet, men blir isteden bestemt av utførelsen og håndverket, av kreativitet, originalitet og evnen til å overraske og berike publikum med nye og sterke opplevelser. Populærkultur og elitekultur Hva som regnes som populærkultur, forklares ofte ved hjelp av motsetninger. Et eksempel er film versus teater, hvor teatret ofte blir sett på som «finere» enn masseformen film. Et annet eksempel er klassisk musikk versus popmusikk. De siste åra har det imidlertid skjedd en tilnærming mellom den elitære kulturen for innvidde kjennere og den vulgære, det vil si folkelige, massekulturen. Populærkulturen har derfor fått høyere anseelse og mer oppmerksomhet, også i akademiske miljøer. Endringene i synet på populærkulturen skyldes blant annet oppmyking av det klassedelte samfunnet der hver samfunnsgruppe kan ha tydelige atskilte kulturuttrykk, og at tradisjonelt lavere samfunnsklasser har fått høyere status. I England har for eksempel overklassen egne moter og vaner som er helt forskjellige fra arbeiderklassens fotball-, pub- og tv-interesser. Samtidig har mainstreamkulturen, altså de kulturelle hovedstrømmene, fått økt utbredelse ved hjelp av moderne og stadig mer effektive massemedier. Populærkulturen har dermed blitt globalisert, det vil si mer internasjonal, ensretta og lik i store deler av verden. Motene og trendene har samtidig skifta, og det som før var populær folkekultur, det være seg folkeviser, Shakespeares dramatikk eller italienske operaer, kan i dag bli sett på som akademisk, gammeldags og museumsaktig finkultur. Mote er det som er moderne eller tidstypisk og representerer en herskende stil eller meningsretning. Ordet mote brukes særlig om klesmote, men omfatter alle områder der oppfatningene skifter etter kortere eller lengre tid. Det kan gjelde synet på musikk, kunst og design, men også humor, politikk, navn, matretter eller hva som helst som påvirkes av enkeltindividers eller gruppers meninger, smak og behag. Ordet kommer via dansk, engelsk og tysk fra det franske mode som igjen stammer fra det latinske modus som betyr «måte». Mote handler derfor om måten noe uttrykkes på eller den ytre formen det antar.

11 INSPIRASJON: HVA INSPIRERER MEG? Inspirasjon kommer fra latin inspirare, og betyr blåse, pust, ånde inn i eller åndedrag. Begrepet brukes også i overført betydning for stimulans eller tilskyndelse til kunstnerisk eller annen åndelig virksomhet. Begrepet inspirasjon er dermed et positivt ladet ord med flere betydninger: Innånding er innen medisin og fysiologi synonymt med inspirasjon, og referer til den delen av respirasjonen som består av at luften trekkes inn i lungene. Kunsterisk inspirasjon kan defineres som den inspirasjon som stimulerer til kreativitet, driv og motivasjon til å arbeide, produsere eller skape. Åndelig inspirasjon, kan defineres som den inspirasjon som gir en følelse av indre fred, eller en form for guddommelig kontakt Jeg inspireres av nesten alt jeg ser... Tror ikke at jeg har noen veldig personlig stil og kan nok komme av at jeg har en veldig allsidig smak. Det er sjelden at jeg ikke kan finne noe jeg liker eller synes er spennende innenfor en sjanger. Jeg henter ofte inspirasjon fra trykksaker som magasiner, plakater, cd-cover, typografi, bokomslag, logoer, poser, kallendere, tegneserier, mønster osv osv. Menneskene rundt meg er kilde til mye inspirasjon. Jeg inspireres av venner, familie og kjente, men også av mennesker jeg ser rundt meg; hvordan de fremstiller seg, kler seg og oppfører seg. Å reise er min største kilde til inspirasjon. Det beste som finnes er å se eller oppleve noe for første gang!!!

12 PER SPOOK Paris har tradisjonelt vært den ledende motebyen. Der finnes motehus som Christian Dior, Coco Chanel og Pierre Balmain. Norske Per Spook har også forsøkt å gjøre seg gjeldende i Paris. Per Spook (født 2. juli 1939 i Oslo) er en norsk moteskaper og klesdesigner som arbeider i Paris i Frankrike. I 1959 tok Spook diplomeksamen ved motelinja på Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo. Senere ble han student ved L Ècole da la Chambre de la couture parisienne i Paris, og i 1960 ble han lærling hos Dior. I 1977 åpnet han sitt motehus i Paris, og året etter ble han tildelt Gullsynålen for største krativitet for sin høst/vinterkolleksjon Denne kolleksjonen fikk han også Gullfingerbølet for. I 1995 stengte han motehuset i Paris. Per Spook arbeider fremdeles som designer og kreerer hvert år Prêt-à-porter under sitt eget navn i Japan. Spook er kjent for sin forkjærlighet for sort/hvitt. Utstillingene hans bærer ofte preg av teamer som grafiske mønstre og inspirasjon fra nordisk natur og klima. I 2003 mottok han St. Olavs Orden. Han ble hedret med norsk motebransjes ærespris i Mønster med snø-krystaller.

13 MONDRIAN Piet Mondrian (nederlandsk Pieter Cornelis Mondriaan) (født 7. mars 1872, død 1. februar 1944) var en nederlandsk kunstner. Mondrian var en av foregangsfigurene i utviklingen av abstraksjon i maleriet, og han var et viktig medlem i kunstbevegelsen De Stijl. Han kalte stilen sin neoplasticism. Han mente stilen var basert på harmoni mellom de rette linjene og rene fargene som ligger under den synlige verden. Verkene kalte han komposisjoner, og de bestod av rektangulære former av rødt, gult, blått eller svart, skilt fra hverandre av tynne, svarte linjer. Han var påvirket av kubismen. Tallerken med Mondrian-inspirert mønster.

14 Tallerkner med Mondrian-inspirert mønster.

15 MUSIKK Jazz er en musikksjanger som vokste ut av bluesen ved begynnelsen av tallet. Jazz har en hel rekke undersjangere som er til dels svært ulike, men felles for det meste av hva som kalles jazz er at musikernes improvisasjon står sentralt. Jazzen oppsto i Sørstatene i USA ved begynnelsen av 1900-tallet, der afrikanske og europeiske musikktradisjoner møtte hverandre. Jazzens røtter ligger på den ene side i afroamerikanske musikktradisjoner som blues, ragtime, spiritual og work song, og på den annen side i forskjellig slags musikk som europeiske innvandrere hadde tatt med seg hjemmefra, slik som regional folkemusikk og militærmusikk. Ut av dette oppsto det en rekke nye musikalske uttrykksformer, først i New Orleans, senere i Chicago og andre storbyer i USA der det fantes en stor andel av negre. TYPOGRAFi Typografi er utforming og behandling av skrift, bokstaver og andre grafiske elementer i trykkerfaget og i grafisk design. Begrepet brukes også om den visuelle formen på trykt tekst. Typografi er et håndverk som oppstod med boktrykkerkunsten på tallet med setting og trykking av tekst ved hjelp av ulike teknikker. Faget omfatter kunnskap om leselighet, form og innhold, skrifttyper og -størrelser, linjelengde og -avstand, formater, papir, formgivning, farge og ulike trykkteknikker, og utføres i dag digitalt ved hjelp av digitale ombreknings- eller tekstbehandlingsprogrammer. Fagpersoner med typografisk utdannelse kalles typografer. c a Jazzen kan sies å ha blitt født i 1917, da grammofonplaten ble oppfunnet. Den første ble produsert i New York med Original Dixieland Jass Band. Siden ble også skrivemåten «jazz» brukt om denne nye musikken. B d e

16 FOTO Annie Leibovitz (født 2. oktober 1949 i Westport i Connecticut) er en amerikansk fotograf. Leibovitz er mest kjent for sine portrettfotografier av kjente mennesker, og hun er selv en av USAs mest kjente fotografer. Stilen hennes kjennetegnes av en nærhet mellom fotografen og modellen. Fra 1970 til 1983 jobbet hun som fotograf for musikkmagasinet Rolling Stone. Flere av hennes fotografier av rockestjerner har blitt stående som symboler. Et eksempel er bildet av en naken John Lennon som ligger på en seng og holder rundt en påkledd Yoko Ono. Bildet ble tatt om morgenen den dagen Lennon ble skutt ned og drept, og det ble først publisert på forsiden av Rolling Stone. I 1975 var hun med som fotograf på en turne med The Rolling Stones, og siden 1983 har hun jobbet som portrettfotograf for Vanity Fair. Leibovitz har jobbet med både magasiner, mote og reklame. Leibovitz har gitt ut fem bøker med fotografier: Photographs, Photographs , American Olympians, Women og American Music. Hennes livspartner var den amerikanske forfatteren Susan Sontag frem til Sontag døde i Sontag skrev også forordet i Leibovitz bok Women. Women er en hyllest til amerikanske kvinner, og viser portretter av både kjente og ukjente kvinner. Fotografier fra Havana, Cuba.

17 REISE Når jeg reiser inspireres jeg av nesten alt jeg ser rundt meg. Spesielt inntrykk gjør arkitektur og natur, men det aller viktigste for meg er å se eller oppleve noe nytt. Her er fotografier fra New York, San Fransico, Monterey, Grand Canyon og Havana.

18 ART DECO Tamara de Lempicka (født Maria Górska 16. mai 1898 i Warszawa, Polen, død 18. mars 1980 i Cuernavaca, Mexico) er en kjent art deco-maler. Tamara de Lempicka reiste til Paris som nittenåring. Tidlig på 1920-tallet begynte hun å studere kunst, og allerede i 1923 hadde hun avholdt en rekke utstillinger. Tamara var svært produktiv, og før sin første store utstilling, i Milano i 1925, malte hun 28 nye bilder på bare seks måneder. Snart ble hun en av de mest populære portrettmalere i sin tid, og fikk betalt omkring franc per portrett (omkring kroner den gang, kanskje ti ganger så mye i dag). Blant kjente samlere av hennes bilder finner vi blant annet Madonna og Jack Nicholson.

19 TEGNESERIER Will Eisner (født 3. mars 1917, død 3. januar 2005) var en amerikansk tegneserieskaper som blir sett på som en av de viktigste bidragsyterne til mediet. Fra starten av tegneserien The Spirit i 1940, eksperimenterte han med tegneseriemediets formale og innholdsmessige muligheter inntil han i 1970-årene begynte å lage tegneserieromaner. Hans En kontrakt med Gud regnes av mange som en av de første moderne tegneserieromaner i USA. Hans bok Comics and Sequential Art blir sett på som en av de beste bøkene om tegneserieteori. The Spirit gikk som et 8-siders tilleggsbilag i stripe-seksjonen i Sunday mellom Eisners maskerte helt og hans nitidige, detaljerte skildringer av storbylivet (basert på hans egen jødiske oppvekst i New York) påvirket noir-stilen i både film og fiksjon på 1940-tallet. Tegneserien er spesiell på minst tre andre områder. For det første var det historier om folk, ofte var det de små personene som vanligvis ble oversett i storbyens larm. I mange av episodene til The Spirit gjør helten en kort og gjerne tilfeldig inntreden, mens selve handlingen fokuseres på det ekte dramaet som foregår i gatene, i falleferdige bygninger og røykfylte bakrom. For det andre, i tillegg til vold og patos, levde The Spirit på humor. Han ble skutt med maskinpistol, slått i svime, laget blåveiser på, ofte overrasket til paralyselignende tilstander og konstant lurt av kvinner. En annen viktig ting er at Eisners arbeidsrom var startskuddet for flere senere serieillustratører som Wallace Wood og Jules Feiffer, som lærte tegning og fortellerkunst fra mesterens hender. Etter han sluttet å lage The Spirit jobbet Eisner mange år med å lage illustrerte instruksjonsbøker for det amerikanske militæret. Siden tilbakevendelsen til det sivile liv på slutten av 1970-tallet har han laget en serie med grafiske noveller om New Yorks innvandrergrupper, spesielt det jødiske. Denne serien inneholder titler som En kontrakt med Gud (1978), The Building, Dropsie Avenue og The Heart of the Storm. I det siste årene har han arbeidet med å gjenfortelle en rekke kjente romaner og myter i en grafisk kontekst, som Moby Dick. I 2002, i en alder av 85 år, gav han ut Sundiata, basert på delvis historiske, delvis mytiske historien om den vestafrikansk kongen, The Lion of Mali. I 2005 utkom hans siste tegneserie The Plot: The Secret History of the Protocols of the Elders of Zion, en dokumentarisk beretning om Zion-protokollene. I 1988 ble Will Eisner Awards, også kjent som The Eisners opprettet av tegneseriemiljøet som en hyllest til Eisner. qwill eisner