ipad-prosjektet ved Myrene skole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ipad-prosjektet ved Myrene skole"

Transkript

1 Rapport fra undersøkelse ipad-prosjektet ved Myrene skole Porsgrunn kommune Sandra Val Flaatten, Porsgrunn PPT

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING OM MYRENE SKOLE KUNNSKAPSSTATUS TRENDER IKT SOM DEN FEMTE FERDIGHET I SKOLEN HVA VET VI SÅ? OM BETYDNINGEN AV OVERSIKT NASJONALT OG LOKALT 8 2 IPAD-PROSJEKTET VED MYRENE SKOLE HISTORIKK PROSJEKTPLANEN FORVENTET LÆRING AV PROSJEKTET INTRODUKSJONEN AV IPAD-ER FOR ELEVENE ORGANISERING AV IKT-INNSATSEN I SKOLEN 13 3 UNDERSØKELSEN GJENNOMFØRING OG PRESENTASJON AV RESULTAT 14 4 ELEVER UNDERSØKELSE UNDERSØKELSE HVA BRUKES IPADEN TIL NÅR ELEVENE ER HJEMME? HVA TRODDE ELEVENE AT IPADEN SKULLE BRUKES TIL OG HVA BLIR DEN FAKTISK BRUKT TIL FORVENTET OG FAKTISK GLEDE VED BRUK AV IPAD I SKOLEARBEIDET I HVILKE FAG ER DET MEST NYTTIG Å BRUKE IPAD? FAVORITT-APPER ER DET NOEN MÅTER Å BRUKE IPADEN PÅ SOM IKKE ER PRØVD ENDA? ARBEID MED FAG PÅ SKOLEN OG HJEMME HVOR GODT LIKER DU ARBEIDET MED FAG PÅ SKOLEN? LEKSER/HJEMMEARBEID HJEMMELEKSER PC ELLER IPAD? FÅR DU NOK UTFORDRINGER PÅ SKOLEN? KRENKELSER PÅ INTERNETT 20 5 ANSATTE UNDERSØKELSE

3 5.1.1 MOTIVASJON FOR BRUK AV IPAD I UNDERVISNING UNDERSØKELSE ANTATT OG FAKTISK BRUK AV IPAD I UNDERVISNING HVORDAN BRUKES IPAD I UNDERVISNINGEN? UNDERVISNINGSFORMER ENDRINGER ETTER 10 MÅNEDERS BRUK AV IPAD LÆRINGSMOTIVASJON OG UTBYTTE MED IPAD SYNSPUNKT PÅ DET Å TA I BRUK E-BØKER SYNSPUNKT PÅ ELEVENES TILGANG TIL IPAD UTVIDELSE AV ORDNINGEN MED IPAD TIL ELEVENE? KUNNSKAP & KOMPETANSE IPAD-PROSJEKTETS NYTTEVERDI FOR ANSATTE 28 6 OPPSUMMERING, REFLEKSJONER OG VEIEN VIDERE OPPSUMMERING AV UNDERSØKELSEN ELEVER ANSATTE STATUS PR OG VEIEN VIDERE FOR IPAD-PROSJEKTET AVSLUTTENDE REFLEKSJONER 31 2

4 1 INNLEDNING Da ipad-prosjektet ble startet opp ved Myrene skole høsten 2012, ble Porsgrunn PPT spurt om å delta inn i prosjektet med tanke på en særskilt fokusering av TPO og spesialundervisning. Dette var løftet høyt opp som tematikk i prosjektplanen, og PPT ga også uttrykk for at det ville være faglig interessant og fremtidsrettet å se nærmere på forholdet mellom IKT-hjelpemidler og tilpasset opplæring. PPT ble dessuten spurt om å rette et kritisk blikk på prosjektets innhold; kan det også være ulemper eller negative sider knyttet til bruk av nettbrett i skolen? På grunn av begrenset tid for involverte både i skolen og PPT, ble ikke samarbeidet så tett som en først hadde sett for seg. I praksis kom det til å handle om disse felles aktivitetene: - alle ansatte i skolen og PPT 1 deltok på ipad-opplæring desember to mindre grupper ansatte, henholdsvis fra PPT og skolen deltok på BeTT Show London januar oppsummering av BeTT Show v/ noen av de som deltok I en tidlig fase av samarbeidet mellom Myrene skole og PPT, ble det løftet frem en idé om å følge prosjektet gjennom en undersøkelse med sikte på å identifisere endring over tid og dokumentere et som sådan. PPT hadde kompetanse til dette, og rapportforfatter tilbød seg å gjennomføre en slik undersøkelse. Det ble etablert en arbeidsgruppe bestående av rapportforfatter, virksomhetsleder Stein Thomas Tusvik og kontaktlærer på 5. trinn Cecilie Slettene. Odd Tore Hegna, ansvarlig for statistikk og analyser i Porsgrunn kommune, og Rune Melgård ved IKT-avdelingen i Porsgrunn kommune ble konsultert underveis i arbeidet med utforming og gjennomføring av undersøkelsen. Hovedmålsettingen med denne undersøkelsen har vært å få frem ansatte og elevers synspunkt på bruk av ipad i skoletiden og holdninger til det å ta i bruk nettbrett som pedagogisk verktøy. Den er også ment å være en dokumentasjon av ipad-prosjektets tidlige fase. Det er viktig for leseren av denne rapporten å vite at når antall respondenter er såpass lite som det er for denne undersøkelsen, så innebærer dette metodiske svakheter. Resultatet av undersøkelsen må derfor ikke tas for bokstavelig, men forstås som en viktig pekepinn på ansatte og elevers holdninger til og erfaringer med ipad som pedagogisk verktøy. Som det vil gå frem av kapittel 2, er det både hoved- og delmålsettinger knyttet til ipad-prosjektet. Undersøkelsen som denne rapporten er basert på, vil et stykke på vei kunne si noe om disse er innfridd eller ikke - men den er likevel ikke en effektmåling eller evaluering, da arbeidet med å finne svar på disse spørsmålene ville ført for langt i forhold til ressursrammen for undersøkelsen. Avslutningsvis i rapporten oppsummeres de viktigste funnene i undersøkelsen, og status for prosjektet pr. 1. mai 2014 er tatt med. Det er også lagt inn noen avsluttende refleksjoner og betraktninger. 1 PPT v/ Kathrine Farmen Nerli og Sandra Val Flaatten 3

5 1.1 Om Myrene skole Myrene skole har ca. 210 elever fordelt på trinn, og 12 elever i en egen interkommunal avdeling for elever med hørselsproblematikk. Denne avdelingen kalles Hørselklassene, og tar imot elever fra trinn. At skolen har denne spesialavdelingen, har ført til spesielle løsninger med bl.a. utstrakt bruk av parkett og oppforede plategulv med belegg, slik at det blant annet kan kommuniseres ved hjelp av vibrasjoner i gulvene. Det er ca. 40 ansatte ved skolen fordelt på ulike yrkesgrupper, og virksomhetsleder er Stein Thomas Tusvik. Skolens visjon er Myrene skole - med muligheter for alle, og den er hentet ned til praksisfeltet på denne måten: ALLE møtes med åpenhet, positive holdninger og respekt for hverandre får mulighet til å utvikle seg i et miljø hvor de føler seg trygge opplever et aktivt, integrerende og inkluderende skolemiljø får fremhevet sine sterke sider opplever variasjon i arbeidsmetoder slik at undervisningen tilpasses den enkelte får tilrettelagt etter sine behov opplever at det er felles regler Myrene skole er en ny, ombygget skole som sto ferdig 7. juni Bygget er utformet på grunnlag av skolens pedagogiske plattform, og etter nye bygningsplaner og -metoder. Skolens visjon gjenspeiles også i bygningsmassen; den er tilrettelagt for elever med ulike funksjonshemminger, hørselshemmede, svaksynte, multifunksjonshemmede og blinde. Undervisningsrommene, som kalles elev-basene, er fordelt over to etasjer. Alle årstrinn har egen inngang, garderobe, toalett, 2 baserom av ulik størrelse og et rom kalt basetorget som deles med nabotrinnet. I tillegg har hvert trinn 2-3 grupperom til disposisjon. Det er lagt stor vekt på fleksible løsninger, og utstrakt bruk av foldevegger sikrer dette. Undervisningsbasene er organisert slik at det er kort vei til mediateket - skolens hjerte, og til andre spesialrom. I skolens pedagogiske plan er det definert fire satsingsområder: - vurdering for læring - relasjoner til elevene og klasseledelse - økt bruk av IKT og ipad - fokus på bruk av kommunikasjon med tegn Det er det tredje satsingsområdet som danner grunnlaget for ipad-prosjektet ved skolen. Nå vet leseren litt om Myrene skole. Men hva vet vi om bruken av IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) i norsk skole? 1.2 Kunnskapsstatus Endring og utvikling i skole og barnehage skjer med et så høyt tempo nå for tiden, at en del av det som skrives i denne stund sannsynligvis er gammelt nytt når det leses. Det er derfor ikke uten grunn at viktige kunnskapsleverandører i stadig økende grad publiserer digitalt og ikke på papir for det gir mulighet til å endre informasjonen i takt med endringer som skjer. 4

6 Men, hvor hyppig og fort endringer skjer på området IKT i skolen avhenger av hvor smalt eller bredt en stiller inn fokus. Internasjonalt skjer det noe hele tiden det er utviklet, og blir utviklet, digitale løsninger og muligheter hvert minutt rundt om i verden. Og noen land leder mer an enn andre i dette digitale kappløpet. Avgrenset til området IKT i utdanning gir for eksempel den årlige, internasjonale messen BeTT Show (British Educational Training and Technology Show) en viktig pekepinn på hva dette området dreier seg om. Messen fylte 25 år i 2009, og i 2013 ble den flyttet over i det største olympiadeanlegget (ExCel), rett og slett fordi den hadde vokst ut av eksisterende store messeområder inne i London by. Fakta om Bett Show 2014 (5 dagers varighet): besøkende fra over 100 land 700 utstillere 331 talere 224 seminarer Det ligger godt til rette for å gjøre seg nytte av alt det som skjer på denne messen via hjemmesiden bettshow.com: Se opptak av talere og seminarer, følge BeTT-bloggen, se høydepunkter fra messen, m.m. Norsk Pedagogisk dataforening har lang tradisjon for å legge til rette for årlig BeTT-tur for medlemmer, og vinteren 2013 benyttet en gruppe deltakere fra Porsgrunn kommune seg nytte av dette (noen ansatte henholdsvis fra Myrene skole og Porsgrunn PPT). Tilsvarende møteplass finnes også i Norge, og heter NKUL (Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring). I 2013 hadde konferansen 1150 deltakere, hvorav de fleste var lærere. Men også 50 barnehagelærere var påmeldt. NKUL samler nærmere 60 utstillere som retter seg mot IKT og skole. Det kan fort oppleves som direkte overveldende for en pedagog som er gjennomsnittlig interessert i området IKT i skolen å orientere seg på Internett om siste nytt for det er jo så mye der ute! Godt er det da at vi har et nasjonalt kompetansesenter med ansatte som kan sortere ut det viktigste for oss: Senter for IKT i utdanningen ble opprettet 1. januar 2010 og er underlagt Kunnskapsdepartementet. Senteret skal bidra til økt kvalitet i opplæringen med bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) for barn i barnehagene, elever i grunnopplæringen og studenter i lærer- og barnehagelærerutdanningen. På senterets hjemmeside er det lett å finne frem til siste nytt på ulike utdanningsområder, rapporter, prosjekter, med mer Trender I november 2013 presenterte New Media Consortium (NMC) i samarbeid med Senter for IKT i utdanningen rapporten Teknologiske framtidsutsikter for norsk skole Rapporten er et produkt av NMC sitt Horizon Project. Det er et omfattende forsknings- og utviklingsprosjekt, etablert i 2002, som årlig identifiserer og beskriver nye teknologier som vil ha en stor innvirkning på utdanningen over de neste fem årene rundt om i verden. Dette blir løftet frem i rapporten som de viktigste trendene på kort og litt lengre sikt: 2014 BYOD (Bring You Own Device; bruk av egen PC/nettbrett), Cloud Computing (Skytjenester), Flipped Classroom (Omvendt undervisning), Social Media (Sosiale medier) 5

7 To til tre år fram i tid Games and Gamification (Spill), Mobil Learning (mobil læring alltid tilgjengelig), Online learning (Nettbasert læring), Open content (Åpent innhold) Fire til fem år fram i tid Learning Analytics (Læringsanalyse), Natural User Interfaces (Naturlige brukergrensesnitt), Real Time Machine Translation (Sanntid maskinomsetting), Wearable Technology (Bærbar teknologi i enheter som smykker, solbriller etc På BeTT Show 2014 ble blant annet Blended Learning, Flipped Classroom, Social Learning, Smartphones in the Classroom samt avanserte former for integrasjon av læreplanmål, læremidler og vurderingssystem i ett og samme produkt referert til og eksemplifisert som fremtidsrettede former for IKT-basert opplæring. NKUL må kunnes sies å være Norges svar på det internasjonale BeTT Show. Hver år arrangeres denne messen i Trondheim. Målgruppen er utdanningsfeltet som sådan, men spesielt ledere og ansatte i barnehager og skoler besøker messen for å få med seg foredrag, workshops og utstillinger som viser vei i et (for mange) uoversiktlig og stadig skiftende terreng IKT som den femte ferdighet i skolen Det å beherske digitale verktøy og medier ble innført i 2006 som en av fem grunnleggende ferdigheter, og den er ment å inngå på tvers av fagene i læreplanverket for Kunnskapsløftet. Likevel fremstår denne ferdigheten i mange sammenhenger nokså løsrevet fra øvrige fokusområder når fokuseres og forskes på grunnutdanningen i Norge. Et eksempel på dette er Utdanningsspeilet, utgitt av Utdanningsdirektoratet i juni Utdanningsspeilet er ment å gi en relativt komplett oversikt over tilstanden i norske skoler og barnehager på et gitt tidspunkt, og blir presentert som et oppslagsverk som rommer en sentral statistikk og forskning. Men interessant nok er ikke området IKT i grunnopplæringen er ikke tatt med. 2 Vinteren 2012 ble nettportalen iktplan.no lansert av Drammen kommune, KS og Senter for IKT i utdannningen. Dette ressursverktøyet ble opprinnelig utviklet og driftet av Drammen kommune. De valgte å dele sin plan med andre gjennom å publisere den under en åpen Creative Commons-lisens for å styrke samarbeids- og delingstanken med andre kommuner i Norge. Som en følge av at mange kommuner etter hvert tok den i bruk, ble den i august 2013 vederlagsfritt overført til Senter for IKT i utdanningen for videre drift og videreutvikling. Planen er bygd på rammeverket K06, og er et forslag til minimumsgjennomgang av digitale ferdigheter i grunnskolen. Den vil bli utvidet til å gjelde barnehage og videregående skole i tillegg til grunnskole (1-10). Planen inneholder mål, kriterier, veiledninger, videoer, andre ressurser og lenker. Man kan velge mellom bokmål og nynorsk, og det er også mulig å få planen fordelt på samtlige klassetrinn eller å følge K06 sin inndeling (2., 4., 7. og 10. trinn). Alt innhold kan brukes fra nettsiden iktplan.no eller speiles over til en kommunal løsning. 2 Innholdet i de neste avsnittene er basert på disse nettsidene: og 6

8 Pr februar 2014 er det ca 200 kommuner som har valgt å ta i bruk løsningen, enten ved å bruke IKTplan.no eller speile løsningen. De som speiler løsningen bruker sin egen logo, mottar oppdateringer fortløpende, og velger selv hvordan de vil tilpasse innholdet. Porsgrunn kommune har valgt å speile løsningen, og den finnes lett tilgjengelig på kommunens ansattportal: Hva vet vi så? På hjemmesiden sin har Senter for IKT i utdanningen presentert resultater fra Monitor Tema for 2013-studien var digital kompetanse, bruk av IKT, motivasjon og læringsmiljø. Også områder som digitale skiller, skolens satsning på teknologi, IKTs betydning for motivasjon og læringsmiljø, samt elevers bruk av IKT og digitale læringsressurser ble belyst. Det ble samlet inn data fra elever og lærere på 7. trinn, 9. trinn og videregående trinn 2 (Vg2) samt skoleledere fra ulike skoler i hele Norge. (http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor_skole_2013_4des.pdf) Sentrale funn i studien Det er 3,5 elever per datamaskin i barneskolen og 2,3 elever per datamaskin i ungdomsskolen. Norge ligger dermed over gjennomsnittet i Europa. Samtidig er det 100 elever per interaktive tavle og 50 elever per prosjektor. Over 90 prosent av elevene går ved skoler med bredbåndsforbindelse. I 2006 ble det stilt krav i skolens læreplaner om at IKT skal brukes i alle fag på alle trinn. Likevel er det bare 15 prosent av barneskoleelevene og 27 prosent av ungdomsskoleelevene som bruker datamaskin i fire timer eller mer per uke. Ved de videregående skolene er det drøyt 80 prosent av elevene som bruker datamaskin ukentlig eller oftere. Det er store forskjeller i elevenes digitale kompetanse etter endt skolegang. Dermed har ikke alle like gode forutsetninger når det gjelder videre utdanning og yrkesvalg. Monitors 2013-studie gir altså en interessant oversikt over beholdningen av digitale enheter i skolen samt bruken av dem. Men hva vet vi om tingenes tilstand i Telemark? Det er ingen kjente oversikter pr. nå for Telemark (eller landet for øvrig for den sakens skyld) over antall nettbrett i barnehager og grunnskoler, og i hvilken grad (og på hvilken måte) de er i bruk. I og med at det er opp til hver enkelt kommune, og i en del tilfeller hver enkelt skole i kommunen, å gå til anskaffelse av digitale hjelpemidler (som PC, nettbrett, SmartBoards, med mer), er det tilnærmet umulig å holde oversikt. I en del tilfeller er det først når media lager en sak om det, at vi blir kjent med ulike former for IKT-satsinger i grunnopplæringen rundt om i fylket. De store satsingene får som regel en viss medieoppmerksomhet. Eksempler som kan nevnes er: - ipad-prosjektet på Stathelle barneskole (Bamble) - Nettbrett-satsingen på Lunde barneskole (Skien) - ipad-prosjektet på Myrene skole (Porsgrunn) 7

9 Et viktig unntak når det gjelder systematiske oversikter for feltet IKT i skole her i fylket, er rapporten Pedagogisk bruk av IKT i Telemark, utgitt juni 2013 (en kunne ønsketenke at rapporten omfattet hele grunnopplæringen i fylket, men den er avgrenset til å gjelde videregående opplæring). Rapporten er skrevet av IKT-pedagog Siv Reidun Einebærholm med en målsetting om å skriftliggjøre innsamlede erfaringer, resultat og innspill i forbindelse med prosjektet hun ledet (Alternative digitale einingar). Våren 2012 vedtok fylkespolitikerne i Telemark å bruke overskuddsressurser til å sette i gang et prosjekt for å fremme IKT-satsingen i fylkeskommunen. Målsettingen var intet mindre enn å bli best i landet på IKT. Innsnevring måtte til, og tre prosjekt med hver sin respektive prosjektleder ble definert: a) Pedagogisk bruk av video b) Delingskultur c) Alternative digitale einingar En egen nettside med ressursfunksjon ble utviklet: https://sites.google.com/site/tfkpilot/home Parallelt med denne IKT-satsingen delfinansierte Telemark fylkeskommune (sammen med seks andre fylkeskommuner i Østlandssamarbeidet og KS) et forskningsprosjekt under ledelse av prof. Rune Krumsvik ved Universitetet i Bergen kalt SMIL-studien (SMIL = Sammenheng mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående opplæring). Det ble gjennomført en større spørreundersøkelse høsten 2012, og rapporten forelå våren Hovedfunnene i studien er å finne her: Om betydningen av oversikt nasjonalt og lokalt Om IKT skal bli brukt på best mulig måte i skolen, er det nødvendig å få informasjon fra skolene om hvordan IKT blir brukt i dag og hvilke utfordringer bruk av IKT kan føre til. Slik kan vi få et bilde av hvilke verktøy og ressurser som anses som nyttige i ulike fag, og hva som må tas hensyn til når vi pålegger elever og lærere å bruke IKT i undervisningen. Dette vil kunne hjelpe beslutningstakerne ved implementeringen av IKT i skolene. Grenlandsområdet med sine noe over innbyggere er, når alt kommer til alt, likevel ikke større enn at IKT-ansvarlige i skolene, skoleledere og velinformerte lærere vet sånn noenlunde hva som rører seg av større IKT-satsinger i kommunenes grunnskoler. Men det må antas å være nyttig, både for beslutningstakere og andre interesserte, å kunne ha en viss oppdatert oversikt innenfor dette viktige, fremtidsrettede feltet. Hva er for eksempel status pr. nå for IKT-arbeidet i barnehager og grunnskoler i Grenland? Hvordan plasserer vi oss som region eller enkeltkommune i forhold til andre kommuner det er naturlig å sammenligne seg med? Kanskje Grenlandssamarbeidet kan være en initiativtaker til en interkommunal undersøkelse? 8

10 2 ipad-prosjektet ved Myrene skole I dette delkapitlet blir vi gjort nærmere kjent med prosjektets historikk, målsettinger og praktiske gjennomføring. 2.1 Historikk Høsten 2012 tok nytilsatt rektor ved Myrene skole, Stein Thomas Tusvik, initiativ til et prosjekt ved skolen med utgangspunkt i det relativt nyetablerte ipad-prosjektet ved Stathelle barneskole (hvor han var inspektør og initiativtaker på det tidspunktet prosjektet ble initiert der). Noen lærere ved Myrene skole visste om ipad-prosjektet i Bamble kommune, og viste interesse for å sette i gang et lignende prosjekt ved egen skole. Dessuten hadde også spesialpedagoger som underviste i hørselsklassene gitt uttrykk for at de kunne tenke seg nettbrett som pedagogisk verktøy i undervisningen. Rektor ga uttrykk for, både muntlig og skriftlig, at han så et potensiale i nettbrettet som verktøy for aktiv differensiering av undervisning, som igjen kunne medvirke til bedre tilpasset opplæring. Han hadde reflektert over hvordan skolen på en best mulig kunne møte elevene der de er, og drive god tilpasset opplæring og spesialundervisning i klasserommet. Høsten 2012 ble det planlagt å kjøpe inn ipad til ett trinn og Hørselklassene ved skolen for å prøve ut om dette kunne være en god måte å drive tilpasning på. Spesialpedagogisk plan for Porsgrunn kommune understreker viktigheten av å tilhøre et klassemiljø og sier at det å ha alle barna samlet i større grad også kan virke positivt på klassens miljø, trivsel og motivasjon (Spesialpedagogisk plan s. 11). Samtidig med innkjøpet av ipad til noen av skolens elever, ville rektor videre. Han utarbeidet en skisse for Pilotprosjekt med ipad ved Myrene skole, etablerte kontakt med kommunens IKTavdeling og PPT med tanke på samarbeid og bistand. Rektor var svært opptatt av betydningen av å gjennomføre prosjektet som et skoleprosjekt (eller det som i teorier om skoleutvikling benevnes som whole-school approach) et prosjekt som skulle involvere alle ansatte, ikke bare data-entusiastene. Han informerte alle ansatte om prosjektet, og han hadde flertallet av dem med seg på det å gå videre med idéen. Prosjektet ble drøftet i teammøter, tatt opp som tema på SFO- møte samt drøftet med og godkjent av tillitsvalgte. FAU fikk også uttale seg i saken - de ga sin tilslutning til den, og betegnet prosjektet både som spennende og nyttig. Myrene skole valgte Apples ipad som sin løsning for nettbrett. Begrunnelsen for dette var en kombinasjon av gode erfaringer med ipad som pedagogisk verktøy (først og fremst i utlandet, men også til en viss grad i Norge), driftssikkerhet og rektors kjennskap til ipad fra prosjektet ved Stathelle barneskole. På det tidspunktet valg av nettbrettleverandør skulle tas, var det et dessuten et tungtveiende argument at det var til ipad det var flest pedagogiske programmer og muligheter tilgjengelig. I begynnelsen av desember 2012 ble det kjøpt inn og delt ut ipad til alle ansatte ved skolen (lærere, assistenter og ansatte i SFO). I midten av desember 2012 deltok alle ansatte på et kurs med instruktør Jan Gamre fra RIKT, hvor fokuset var rettet mot grunnleggende bruk av ipad samt opplæring i praktisk bruk av Apples egne apper (ithoughts, Pages, imovie, Garageband, m.m.). 9

11 Etter at de ansatte hadde fått litt tid på seg til å gjøre seg kjent med ipad-en, ble det i februar 2013 kjøpt inn og delt ut ipad-er til alle elevene på 5. trinn og i hørselsklassene (skoleåret 2012/13). I tillegg ble det kjøpt inn et halvt klassesett til bruk for elever på andre trinn og elever med behov for spesialundervisning. Våren 2013 utarbeidet rektor en mer omfattende plan for prosjektet, blant annet som grunnlag for å søke kommunen om midler til innkjøp av ipad-er, kompetanseheving og drift av prosjektet. Søknaden ble avslått, og det har derfor ikke vært noen form for ekstern finansiering av prosjektet knyttet til etablering og drift. Det har med andre ord vært 100 % selvfinansiert. Rektor bidro selv i stor grad når de nyinnkjøpte ipad-ene skulle rulles ut først til de ansatte og deretter til elevene. Med dette ble ikke skolens timeressurs til IKT-drift og vedlikehold utfordret i altfor stor grad. Skolen hadde (og har) om lag 8 t/uke til disposisjon for IKT-ansvarlig. 2.2 Prosjektplanen I dette delkapitlet blir sentrale deler av den ovenfor nevnte prosjektplanen presentert, for å tydeliggjøre hovedmål, delmål, målgruppe og begrunnelser for prosjektet som sådan. I prosjektet legges det opp til at elevene skal benytte ipad i stor grad, og i flere fag. Hovedmålet er todelt: a) Integrering av ipad som et viktig arbeidsredskap for elevene b) Tilpasse undervisningen til den enkelte elev slik at læringsutbyttet blir bedre I prosjektplanen er det satt inn en rekke delmål og antatte gevinster ved prosjektet/aktiv bruk av ipad: - Gjennom individuell tilpasning kan elevene i større grad følge egen progresjon og eget tempo - Flere elever vil oppleve større orden da alt er på samme sted, både læremidler og skrivebøker - Nedgang i antall elever som har enkeltvedtak på mellom 2 og 5 timer spesialundervisning pr. uke som følge av at alle elever skal i størst mulig grad få undervisning innenfor klassens rammer - Økt skåre på nasjonale prøver - Ligge i forkant og gi elevene god opplæring innen IKT. Vise at vi er en kommune som er offensiv og tar i bruk ny teknologi som tar elevene våre videre - Gi alle elever det samme utgangspunktet for presentasjoner, skrivemuligheter og lignende slik at de kan levere et bra produkt - uavhengig av enkeltferdigheter - Alle elever har det samme tekniske hjelpemiddelet, også hjemme. Det kan igjen være med å utviske noen skiller som er nå, i henhold til tilgang på tekniske hjelpemidler - Gjøre elevene til dyktige IKT-brukere som tilegner seg digitale ferdigheter, og kan benytte dem 10

12 - Elevene kommer til å ha raskere kildetilgang og tilgang til flere kilder. Elevene vil bli undervist i hvordan de best kan benytte disse, og være kritisk til bruk og informasjon de finner på Internett - Ved å bruke ipad i undervisningen, kan skolen legge til rette for vurdering på en god måte. Det er enkelt å vise frem arbeidene for hverandre ved å koble seg til projektor i klasserommet, slik at lærer eller elever kan komme med underveisvurdering. Ved å laste opp ferdig arbeid til en skyløsning 3, kan lærer raskt gi tilbakemeldinger på arbeidet, eleven henter det ned igjen fra skyen, og gjør eventuelle endringer. Man får med andre ord en mer øyeblikkelig tilbakemelding og umiddelbar mulighet til å gjøre endring i arbeidsdokumentet. Dette kan igjen knyttes opp mot skolens arbeid innenfor feltet Vurdering for læring. - Kunnskapsløftet er det viktigste styringsverktøyet til lærerne. Det er utgangspunktet for all planlegging. Der legges det opp til at man skal ha stor metodefrihet for å nå målene. I realiteten blir denne metodefriheten begrenset av lærebøker, og ikke minst mangelen på lærebøker. Løsningen blir ofte å kopiere. Ved å bruke ipad i undervisningen har lærerne større metodefrihet i planleggingen og gjennomføringen av undervisningen. Elevene får umiddelbar tilgang til en verktøykasse, som gjør at en oppgave kan løses på mange forskjellige måter, tilpasset elevens behov og med gode muligheter til variasjon - ipad er bygget på en digital plattform som ikke er teknisk krevende for elevene, og som gir stor mulighet for pedagogisk benyttelse - ipad kan være med på å effektivisere undervisningen bl.a. ved bruk av metodikken Flipped classroom. Faglærer lager en opplæringsøkt, og legger den ut på Internett (f.eks på YouTube). Elevene kan da når som helst hente frem presentasjonen på egen hånd, enten på skolen eller som en lekse hjemme. Og gjennom dette legges det til rette for at kan elevene arbeide mer i eget tempo og med utgangspunkt i egne ferdigheter - Kjøpe inn færre bøker - elever kan ha materiell tilpasset seg (ikke alle har samme behov) - Være papirløse. Også ukeplaner vil være med på ipaden hjem i sekken. Mye å spare på ukentlig papirbruk - I forbindelse med opplæring er det ønskelig å arrangere en foreldreskole hvor foreldre får innføring i de appene som brukes på skolen, og hvordan undervisningen foregår. Dette gir skolen en ny arena å møte foreldrene på Målgruppen for prosjektet: Alle ansatte (lærere og assistenter) samt alle elever på 5. trinn og i hørselklassene skoleåret 2012/13. Målsettingen på lengre sikt er å utvide ordningen til å gjelde alle skolens elever. 3 Skolen brukte først Connect som løsning for skylagring, men har senere gått over til Jottacloud. 11

13 2.2.1 Forventet læring av prosjektet ipad og store IKT-satsinger er relativt nytt i norsk skole, så også i de som finnes i Porsgrunn. I prosjektplanen var det også tatt med antatte læringsgevinster av prosjektet ikke bare for elever og ansatte som målgruppe, men også for andre involverte. - Andre skoler kan lære av de erfaringer Myrene skole gjør i arbeid med ipad - og videreføre det til egen virksomhet, både hva gjelder forarbeid, arbeid i klasserommet, benyttelse av ulike apper og elevvurdering underveis. Myrene skole har vært i kontakt med flere andre skoler i kommunen som bruker skolens erfaringer og kompetanse knyttet til pedagogisk brukl av ipad - IT-avdelingen kan (og vil) lære mer om drifting av mobile enheter og hvordan dette best kan tilpasses i skoler. - PPT vil, sammen med aktuelle lærere, kunne følge elever med behov for særskilt tilrettelegging av opplæringen, og prøve ut/høste erfaringer med ipad som pedagogisk verktøy - Gjennom økt fokus på bruk av IKT i opplæringen, kommer skolen samtidig til å ha fokus på hva elevene mener bidrar til læring og et godt læringsmiljø og kan trekke veksler på synspunktene deres i undervisningsplanleggingen - Gjennom arbeidet med ipad-prosjektet i hørselsklassene vil skolen gjøre erfaringer som er verdifulle å formidle videre (på nasjonalt nivå) til andre som arbeider inn mot eller med denne elevgruppen - Mulighet for interessante erfaringer også ved å være pilotskole for et forlag som ønsker å prøve ut Smartbøker. 2.3 Introduksjonen av ipad-er for elevene Når ipad-ene ble delt ut til elevene på 5. trinn, ble det lagt stor vekt på at den var ment som et pedagogisk verktøy, og ikke et leketøy. Elevene aksepterte dette. Gjennom ordningen med gruppeadministrator har elevene vært avskåret fra å legge til apper for sosiale medier som for eksempel Facebook, Snapchat, Instagram m.m. En av gruppeadministratorene forteller at det sannsynligvis ikke er stor grunn til bekymring for at 5. klassinger skal ta av i forhold til sosiale medier, fordi de aller fleste rett og slett ikke har etablert ungdommelige nettvaner enda. ipaden ble tatt i bruk i alle skriftlige fag både som læringsressurs og kladdebok. Det var kun i matematikk-faget det ble benyttet kladdebok i papir (for å sikre strukturering og visualisering av algoritmer som grunnlag for forståelse). Men også en viss bruk av matte-apper og instruksjonsvideoer. 12

14 2.4 Organisering av IKT-innsatsen i skolen Veldig kort og enkelt fortalt kan organiseringen av IKT-innsatsen i skolen sies å handle om to oppgave- og ansvarsområder: a) Administrasjon/tekniskstøtte IKT - innkjøp og utrulling ut nye enheter - administrere systemer for administrasjon av mobile enheter/mobil læring (gruppeadministrasjon) - skylagring - reparasjoner b) Pedagogisk bruk av nettbrett - finne frem til aktuelle apper innenfor fagene (eller på tvers av dem) - holde oversikt over og definere gode koblingspunkt mellom ulike pedagogiske verktøy i undervisningen (ipad, SmartBoard, lærebok og så videre) - klasseledelse og bruk av IKT - utprøving av nye metodikker, som f.eks Flipped Classroom og Social Learning 13

15 3 Undersøkelsen gjennomføring og presentasjon av resultat I forbindelse med gjennomføringen av undersøkelsen ble det definert en arbeidsgruppe, bestående av skolens rektor, kontaktlærer på 5. trinn Cecilie Slettene og rapportforfatter. I undersøkelsens 1. del var det et ganske tett samarbeid med Odd Tore Hegna, som hadde god erfaring med utforming og gjennomføring av spørreundersøkelser. Han la det endelige spørreskjemaet inn i Survey X-act, som er Porsgrunn kommunes verktøy for elektroniske undersøkelser. Arbeidet med utforming av spørreskjemaet for undersøkelsens 1. del startet opp i november Selve undersøkelsen, både for de ansatte og elevene, ble gjennomført i februar Dette var like i forkant av at elevene fikk utdelt hver sin ipad, og de ansatte hadde hatt sin ipad til disposisjon siden midten av desember året før (altså et par måneders bruk). Arbeidsgruppen var blant annet opptatt av å måle elevenes forventninger og holdninger til bruk av ipad på to tidspunkt; henholdsvis før de fikk den utlevert og etter noen måneders bruk. Dessuten var det av interesse å kartlegge de ansattes holdninger til det å bruke ipad som pedagogisk verktøy. Undersøkelsens 2. del ble gjennomført blant de ansatte i desember 2013, og blant elevene januar Etter at e-undersøkelsene var lukket, tok den spennende jobben til med å analysere svarene som hadde kommet inn. Selv om svarprosenten var bra på alle fire undersøkelsene (74 % på den første undersøkelsen blant de ansatte, og godt over 80 % på de tre andre), må det likevel gjøres oppmerksom på at tallmaterialet som er presentert må leses med en viss forsiktighet, fordi utvalgene er så små. Det er ikke presentert gjennomsnittstall, dette for at spredningen i svarene skal komme klart frem (det ligger en viktig nytteverdi i dette). I fortsettelsen blir innsamlet datamateriale fra de til sammen fire undersøkelsene presentert. Det har av kapasitetsmessige grunner ikke lagt til rette for å dykke spesielt dypt i tallmaterialet, og det er derfor lagt opp til en enkel presentasjon av i form av frekvensfordelinger. Det er i all hovedsak brukt prosenttall i presentasjonene. Presentasjonen er mer eller mindre gjennomgående gjort i form av diagrammer uten nærmere kommentarer - med tanke om at de taler sitt eget tydelige språk. Spørsmål som kun er stilt henholdsvis i undersøkelse 1 eller 2, er presentert i søylediagram med kun én farge. Der hvor samme spørsmål er stilt i begge undersøkelsene, vises svar på tidspunkt 1 og 2 i form av søyler med hver sin farge. Resultatene fra undersøkelsen er lagt frem for de ansatte ved skolen ved to anledninger; i etterkant av den første undersøkelsen (mai 2013) og i etterkant av den andre undersøkelsen (mars 2014). 4 Elever 4.1 Undersøkelse 1 Den første spørreundersøkelsen til elevene fant sted i februar 2013, og ble administrert av kontaktlærer. Det ble registrert svar fra 34 elever, noe som ga en svarprosent på godt over 80. Fordelingen mellom gutter og jenter blant de som svarte på undersøkelsen var 40/60 14

16 Av de 34 elevene oppga 6 av dem at de hadde egen ipad hjemme og 21 at det var ipad i hjemmet som de hadde tilgang til. I praksis betyr dette at 27 av 34 elever hadde erfaring med å bruke ipad før de fikk den utdelt på skolen (og at 7 elever ikke hadde noen erfaring med det i det hele tatt). Bruk av ipad i løpet av en uke 21 elever har svart på spørsmålet. Av disse bruker 8 elever ipad 5-7 dg/uke (alle er jenter!), 8 elever bruker ipad 3-4 dg/uke (3 jenter/5 gutter), 4 elever bruker den 1-2 dg/uke (2 jenter og 2 gutter) Resultatene fra denne 1. undersøkelsen blir presentert sammen med resultat på undersøkelse 2 se fortsettelsen. 4.2 Undersøkelse 2 Undersøkelsen ble gjennomført blant 42 elever. Av disse svarte 38 på den. Svarprosenten = 83 Fordelingen mellom gutter og jenter blant de som svarte på undersøkelsen var (fremdeles) 40/ Hva brukes ipaden til når elevene er hjemme? På dette spørsmålet kunne eleven sette flere kryss. OBS: 27 elever svarte i den 1. undersøkelsen, 35 elever i den andre. Elevsvarene må leses i lys av dette. YouTube Underholdningsspill Hente informasjon fra Internett Høre på musikk Kommunikasjon Tabilder/redigere bilder Se på nett-tv/film Lage film Skriveverktøy Instagram Læringsspill Spille/lage musikk Lage presentasjoner Etter at ipad ble delt ut Før ipad ble delt ut

17 4.2.2 Hva trodde elevene at ipaden skulle brukes til og hva blir den faktisk brukt til I den første undersøkelsen ble eleven spurt om hva de trodde ipaden de skulle få låne av skolen skulle brukes til. Det var mulig å sette flere kryss. I den neste undersøkelsen ble de bedt om å svare på hva de faktisk bruker ipaden til når de er på skolen, og hvor ofte (mulig å sette flere kryss). Elevene måtte også oppgi bruksfrekvens for hvert av de 12 bruksområdene. Dersom vi tar utgangspunkt i 3-5 dager/uke, ser svaroversikten slik ut: Lage presentasjoner Skriveverktøy Læringsspill Lage film Kommunikasjon Opplevd situasjon Forventning Høre på musikk Underholdningsspill Annet: - lekser (oppgitt av 9 elever) - kunst (1) - Internett (1) - pauser (1) I undersøkelse nr. 2 ble det lagt inn noen tilleggsspørsmål om bruk av ipad i skolen. Ingen av elevene rapporterte om bruk av Instagram eller Facebook (kommunikasjon) i skoletiden naturlig nok fordi de ikke har tilgang til det (gruppeadministrator regulerer dette). 77 % oppga at de brukte ipaden til å hente informasjon fra Internett, mens ingen av dem oppga bruk av tankekart Forventet og faktisk glede ved bruk av ipad i skolearbeidet Kanskje ikke helt unaturlig at forventningene hos elevene var høye like før de skulle få ipaden utdelt, og at den opplevde gleden ved bruk av ipad over litt tid sank noe i forhold til de høye forventningene Vet ikke Nei Ja, litt Ja Ja, veldig Forventet glede Opplevd glede 16

18 4.2.4 I hvilke fag er det mest nyttig å bruke ipad? I den andre undersøkelsen ble elevene bedt om å svare på spørsmålet om hvilke fag de syns det er mest nyttig å bruke ipad. De kunne sette flere kryss. Her er svaroversikten: Engelsk Naturfag Etter utdeling Musikk Matematikk Etter utdeling Mat og helse Favoritt-apper Elevene ble bedt om å skrive ned navnet på de app ene de likte aller best maks fem stykker. I forbindelse med dette lurte noen av elevene på om Safari var en app, og kontaktlærer som administrerte undersøkelsen forklarte mer inngående for elevene hva som kan regnes som en app. Generelt kan en app sies å være nesten det samme som et program på en datamaskin. Hovedforskjellen fra et vanlig program, er at nedlasting, betaling og installering er gjort enklere og gjøres via et App Store-program. Appene har over tid utviklet seg fra å være tradisjonelle, små program til å bli stadig mer avanserte. Et vanlig dataprogram kalles application, men for å markere forskjellen, gjorde Apple om navnet da de introduserte appene. Slik ser svaroversikten for elevene ut: Navn på app Ant. elevsvar Navn på app oppgitt av kun 1 elev Safari 28 imotion Puppet Pals 2 Kahoot 19 Google Pro create You Tube 18 Mail Pugge Keynote 17 NRKSuper BookCreator 17 Bingo bugs Kamera 10 QReader imovie 8 Calculator Tegnebrett 7 Wordfeud Pages 6 Pugge Bilder 6 Letris Picwall plus 4 King of Math Notebook 3 Scan Photo boot Mattekongen jr 2 Matte Grand Prix Mattebingo 2 Connect My prushes Pro 2 17

19 4.2.6 Er det noen måter å bruke ipaden på som ikke er prøvd enda? 6 av 35 elever mente det kunne være måter å bruke ipaden på som ikke har vært prøvd enda: - bruke Minecraft - øve på løkkeskrift - bruke Stripdesign - bruke itube - lage en langfilm - chatting 4.3 Arbeid med fag på skolen og hjemme Hvor godt liker du arbeidet med fag på skolen? Ikke i det hele tatt Ikke særlig godt Nokså godt Godt Svært godt Før utdeling Etter utdeling Dette spørsmålet ble satt inn i elevenes spørreskjema, rett og slett fordi arbeidsgruppa som utformet skjemaene var nysgjerrig på elevenes holdninger og oppfatninger knyttet til skolearbeid både på skolen og hjemme Lekser/hjemmearbeid Spørsmål: Hva syns du om å gjøre hjemmelekser? Før utdeling Etter utdeling 10 0 Ikke greit i det hele tatt Sånn passe greit Helt greit 18

20 4.3.3 Hjemmelekser PC eller ipad? Spørsmål: Du sitter hjemme og skal gjøre lekser. Du kan fritt velge mellom å bruke PC eller ipad hva velger du? 20 av elevene svarte at de bare brukte ipad (57 %), 15 oppga at de brukte begge deler (43 %) Hvorfor velger du å bruke ipad? Elevene ble bedt om å begrunne svaret sitt, og nedenfor følger en oversikt over begrunnelsene: Fordi det er lettere å bruke ipad en å dra fram pc n min og fordi jeg gjør lekser på ipad Fordi det går mye fortere å slå på og den er mye raskere:) ( pc er noen ganger litt bedre enn ipad, men det er sjeldent) Jeg bruker ipad fordi det er morsommere å gjøre lekser på ipaden - lettere og kjappere Gjør leksene morsommere. Lettere å bruke ipad. Fordi ipad er gøyere og lettere, og jeg ser feilene mine på ipad. Jeg syntes det er kjappere å skru på og komme i gang. Jeg er mer vant med den. Jeg jobber mer med ipad. Det er gøyere. Hvis jeg skal være hos noen er den lettere å ta med seg Fordi det er mye lettere å gå inn på i pad og det går mye fortere ipad er mye raskere. Ikke like komplisert. ipad har en skjerm man kan ta på, og det er lettere enn med en mus Fordi det mye lettere å ta fram en ipad en å ta opp en pc. Å skru den på tar litt tid, og istedenfor å taste passordet så er du inne på nett med en gang med en ipad. Jeg valgte ipad for det er ikke like tungvint som pc. Jeg velger ipad for det er så mye lettere siden ipaden er i sekken og pcen er oppe;) Jeg velger å bruke IPad for det er litt lettere og ikke like tungvint som PC Hvorfor velger du å bruke både PC og ipad? Fordi det er lettere å bruke ipad en å dra fram pc n min og fordi jeg gjør lekser på ipad Fordi det går mye fortere å slå på og den er mye raskere:) ( pc er noen ganger litt bedre enn ipad, men det er sjeldent) Jeg bruker ipad fordi det er morsommere å gjøre lekser på ipaden - lettere og kjappere Gjør leksene morsommere. Lettere å bruke ipad. Fordi IPad er gøyere og lettere, og jeg ser feilene mine på IPAD. Jeg syntes det er kjappere å skru på og komme i gang. Jeg er mer vant med den. Jeg jobber mer med ipad. Det er gøyere. Hvis jeg skal være hos noen er den lettere å ta med seg Fordi det er mye lettere å gå inn på i pad og det går mye fortere ipad er mye raskere. Ikke like komplisert. ipad har en skjerm man kan ta på, og det er lettere enn med en mus Fordi det mye lettere å ta fram en ipad en å ta opp en pc. Å skru den på tar litt tid, og istedenfor å taste passordet så er du inne på nett med en gang med en ipad. Jeg valgte ipad for det er ikke like tungvint som pc. Jeg velger ipad for det er så mye lettere siden ipaden er i sekken og pcen er oppe;) Jeg velger å bruke IPad for det er litt lettere og ikke like tungvint som PC. 19

Interaktive tavler og nettbrett i kombinasjon som brobygger og inkluderingsverktøy i skolen

Interaktive tavler og nettbrett i kombinasjon som brobygger og inkluderingsverktøy i skolen Interaktive tavler og nettbrett i kombinasjon som brobygger og inkluderingsverktøy i skolen SPOT-konferansen, Lillestrøm 27.november 2014 cecilie.slettene@online.no 1.-7.trinn, byskole Avdeling for døve

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Elever, en klasse på 7. trinn: jenter a-g, gutter h-p, ikke oppgitt kjønn q Lærere på trinnet: 1 = kvinne 36 år, 2 = kvinne 40-årene,

Detaljer

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen ITU monitor 2005 Om ITU-Monitor En longitudinell undersøkelse Gjennomføres hvert annet år (første gang 2003) Mål: kartlegge pedagogisk bruk av IKT i skolen Målgruppe: elever, foresatte, lærere, rektorer

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Studieforberedende 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Digital didaktikk i ungdomsskolen. Hans-Marius Christensen

Digital didaktikk i ungdomsskolen. Hans-Marius Christensen Digital didaktikk i ungdomsskolen Hans-Marius Christensen Agenda i grove trekk Litt bakgrunn: Min erfaring Hva menes med digital didaktikk? Teknologi i hverdagen og som støtte i tverrfaglig arbeid Praksiseksempler

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode!

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! Åskollen skole- Tverrliggeren 10-3038 Drammen - Tlf. 32 04 53 30 - askollen.skole@drmk.no

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Praktisk bruk av ipad i undervisningen på spor 1. Ved Tone Brekke Melzer, Voksenopplæringssenteret, Bærum kommune

Praktisk bruk av ipad i undervisningen på spor 1. Ved Tone Brekke Melzer, Voksenopplæringssenteret, Bærum kommune Praktisk bruk av ipad i undervisningen på spor 1 Ved Tone Brekke Melzer, Voksenopplæringssenteret, Bærum kommune Hvordan kan man bruke nettbrettet på en hensiktsmessig måte i opplæringen på spor 1? Tips

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

ipad, en suksess! - digitale ferdigheter og sosialisering for elever med særlige behov i videregående skole Asbjørn Kjølberg Greveskogen vgs

ipad, en suksess! - digitale ferdigheter og sosialisering for elever med særlige behov i videregående skole Asbjørn Kjølberg Greveskogen vgs ipad, en suksess! - digitale ferdigheter og sosialisering for elever med særlige behov i videregående skole Asbjørn Kjølberg Greveskogen vgs Redegjørelse for bruk av ipad som lærings-brett Digital kompetanse

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole 2014 2015 og 2015-2016

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole 2014 2015 og 2015-2016 VISJON Verden er min mulighet prepared for the world DET UNIKE Grunnskolens satsning på realfag i samhandling med næringslivet Læring: Lærere: Læringsmiljøer: Kongsberg skal være foregangskommune i satsingen

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Planens plass i systemet Denne planen er en del av kvalitetssystemet og er utarbeidet i samarbeid mellom ansatte, elever og foresatte

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Internasjonalt samarbeid ved bruk av etwinning

Internasjonalt samarbeid ved bruk av etwinning Internasjonalt samarbeid ved bruk av etwinning I faget Internasjonalt samarbeid legges det opp til at elever skal etablere kontakt med ungdommer i andre land og samarbeide om tema knyttet til kultur og

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Hans-Marius Christensen

Hans-Marius Christensen Hans-Marius Christensen Kort om meg 1994: Lærerstudent i Sogndal Floppydisk og første møte med internett 1998: Lærer Leikanger Kabla nettverk med stasjonære PC er 2000: Lærer Ringstabekk Trådløst og bærbart

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skolelederkonferansen 2012 Etablert 1. januar 2010 Sammenslåing av flere kompetansemiljø

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 i k Identification Identifikasjonsboks Label TIMSS 2011 Skolespørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 j l Innledning Din skole har sagt seg villig til

Detaljer

Vibeke Molandsveen 21. november 2014. Erfaringer med bruk av KIKORA

Vibeke Molandsveen 21. november 2014. Erfaringer med bruk av KIKORA Vibeke Molandsveen 21. november 2014 Erfaringer med bruk av KIKORA Kikora Digitalt læremiddel i matematikk For mellomtrinn, ungdomsskole og VG Gjør differensiering enkelt Digitale mellomregninger Fortløpende

Detaljer

IKT i Blomsterenga barnehage. Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15

IKT i Blomsterenga barnehage. Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15 IKT i Blomsterenga barnehage Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15 Innholdsfortegnelse Formål med IKT i barnehagen...2 Rammeplan...2 Kunnskapsdepartementet...2 Årsplan for barnehagen...3

Detaljer

Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015

Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015 Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling 13.11.2015 Tjenester og ressurser til støtte for skoleledelse i et digitalt perspektiv Elin J. Reite Avdelingsleder Avdeling for analyse og teknologi Senter

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE!

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE! GLEDE VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter

Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter Nyheter høsten 2015 Fra og med høsten 2015 starter Elevundersøkelsen med en introduksjonstekst til elevene om formålet med og premissene for undersøkelsen,

Detaljer

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

Skolebilde skoleåret 2013 2014

Skolebilde skoleåret 2013 2014 Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Fredheim Elever 2011 121 2012 125 2013 123 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1 Lær å lytte på ipad Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1. Bakgrunn for prosjektet Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har utviklet et lytteprogram på PC for små hørselshemmede barn.

Detaljer

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling Denne fila er laget for å gi en antydning om den tilnærmingen som er brukt i boka. Med et noe beskjedent blikk på noen av illustrasjonene, tror vi dette kan gi deg et greit innblikk i hvordan boka er bygd

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet?

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Senter for IKT i utdanningen - en presentasjon Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Dina Dalaaker dina.dalaaker@iktsenteret.no Senter for IKT i utdanningen Opprettet 1.1 2010 Et statlig forvaltningsorgan

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Kristina Halkidis Studentnummer: S199078 Kristina Halkidis S199078 1 Innhold Struktur... 3 Nettbaserte diskusjoner hva er det?... 3 Mine erfaringer

Detaljer

Velkommen til innskrivning ved Løren skole -informasjonsmøte 7. Desember 2015

Velkommen til innskrivning ved Løren skole -informasjonsmøte 7. Desember 2015 Løren skole Velkommen til innskrivning ved Løren skole -informasjonsmøte 7. Desember 2015 Agenda Skolen slik den er nå, og hvordan den blir i fremtiden Pedagogikk - skolens satsningsområder Aktivitetsskolen

Detaljer

En lærer uten lærebok. Odin Hetland Nøsen Mobil: 47011873 Epost: odin@randabergskolen.no Blogg: www.iktogskole.no Twitter: myonlyeye

En lærer uten lærebok. Odin Hetland Nøsen Mobil: 47011873 Epost: odin@randabergskolen.no Blogg: www.iktogskole.no Twitter: myonlyeye En lærer uten lærebok Odin Hetland Nøsen Mobil: 47011873 Epost: odin@randabergskolen.no Blogg: www.iktogskole.no Twitter: myonlyeye Om Harestad skole En av tre skoler i Randaberg kommune. Stor kombinert

Detaljer

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE Fra Kunnskapsløftet: Generelle mål Norsk: Kritisk vurdering og bruk av kilder. Komponering og redigering av tekster. Styrke kommunikasjon og presentasjon. Matte: Bruke digitale

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Matematikk 5. 10. trinn

Matematikk 5. 10. trinn 13.04.2015 Matematikk 5. 10. trinn «Det å være mattelærer er noe mer enn å være matematiker, og det å være mattelærer er noe mer enn å være pedagog» Ellen Konstanse Hovik og Helga Kufaas Tellefsen Hva

Detaljer

Trivsel + læring = sant

Trivsel + læring = sant Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Rammer - Bakgrunn: felles kommunale penger, 1-1-tilgang - Planlagt våren 2013 - Brett delt ut 9. sept. 2013-2 års varighet - Omfang - Én av tre

Rammer - Bakgrunn: felles kommunale penger, 1-1-tilgang - Planlagt våren 2013 - Brett delt ut 9. sept. 2013-2 års varighet - Omfang - Én av tre 1 Rammer - Bakgrunn: felles kommunale penger, 1-1-tilgang - Planlagt våren 2013 - Brett delt ut 9. sept. 2013-2 års varighet - Omfang - Én av tre klasser, på et team på 9. trinn - 22 elever, 7 lærere tilknyttet

Detaljer

Tiltaksplan Varden skole 2014 2015

Tiltaksplan Varden skole 2014 2015 splan Varden skole 2014 2015 KUNNSKAP OG VENNSKAP HÅND I HÅND Elevene på Varden er aktive og utvikler sin kunnskap i samhandling med andre i et stimulerende og tilrettelagt læringsmiljø. Grunnleggende

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Nettbrett i skolen. - Erfaringer fra skolen. Dina Dalaaker, Senter for IKT i utdanningen. dina.dalaaker@iktsenteret.no

Nettbrett i skolen. - Erfaringer fra skolen. Dina Dalaaker, Senter for IKT i utdanningen. dina.dalaaker@iktsenteret.no Nettbrett i skolen - Erfaringer fra skolen Dina Dalaaker, Senter for IKT i utdanningen dina.dalaaker@iktsenteret.no 27 januar 2010 + + Men husk at ne,bre, er mer en ipad og Appel. Tekst Ne,bre, er en samlebetegnelse

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU 06.03.12. Ramnes skole har fokus på trivsel og læring

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU 06.03.12. Ramnes skole har fokus på trivsel og læring RAMNESMODELLEN Vedtatt i SU 06.03.12 Ramnes skole har fokus på trivsel og læring OVERORDNEDE MÅLSETTINGER Trygghet for alle, både elever og ansatte. Høyt faglig trykk/nivå slik at elevene får utnyttet

Detaljer