Les mer om grafisk profil, last ned logo og maler: innsida.ntnu.no/logo-og-maler

Transkript

1 Grafisk profil ved NTNU Les mer om grafisk profil, last ned logo og maler: innsida.ntnu.no/logo-og-maler

2 Innhold Merkevaren NTNU...3 Logo...13 Typografi...19 Fargebruk Form Trykkeritjenester og grafisk hjelp Produsert og utgitt av Kommunikasjonsavdelingen ved NTNU, Idé og design: Kolbjørn Skarpnes og Mads Nordtvedt, Kommunikasjonsjonsavdelingen ved NTNU.

3 erkevaren NTNU M3

4 Formål NTNU har som ett av sine mål å styrke kjennskapen til universitetet, både nasjonalt og internasjonalt, bygge kunnskap, og skape gode holdninger til merkevaren NTNU. Merk evaren Logo Typograf i Fargebruk Form En god merkevare skaper forventninger hos målgruppen, og leverer, eller overleverer, i henhold til disse forventningene. Varemerke og merkevare Det er viktig å skille mellom begrepene varemerke og merkevare. Et varemerke er alle slags tegn som skiller varen eller tjenesten fra konkurrenter. NTNUs varemerke er logo-symbolet, navnet NTNU i fonten Walbaum, og kjennemerket «Kunnskap for en bedre verden», i fonten DIN. En merkevare strekker seg lenger og inkluderer i kraft av sin forankring eller historie et sett med verdier i mottakerens hode. Disse verdiene er både rasjonelle og emosjonelle, og det er disse verdiene en må bygge videre på, og forsterke, for å skape en sterk merkevare. Det er en blanding mellom fornuft og følelser. NTNUs verdier er forankret i NTNUs kommunikasjonsplattform. 4

5 En merkevare eksisterer bare i hodet til mottakeren Varemerke Merkevare Kunnskap for en bedre verden 5

6 Kjernen: Kunnskap for en bedre verden NTNU har valgt å posisjonere seg med «Kunnskap for en bedre verden». Dette er vårt løfte til omgivelsene. Det må vi følge opp og underbygge. Merk evaren L o g o Typograf i Fargebruk Form Løftet er selve kjernen i vår markedskommunikasjon, og skal skape forventninger i markedet til hva NTNU kan og skal levere. Samtidig er det en del av en posisjoneringsstrategi og en konkurransemessig fordel. Verdiene og implementering NTNUs kommunikasjon ivaretas av vår kommunikasjonsplattform. Plattformen skal benyttes både som en mal og som et korrektiv for å sikre at en sier de riktige tingene på en riktig måte, og med et underbyggende formspråk. Verdiene summerer innholdet i de assosiasjonene og konnotasjonene vi ønsker at målgruppene skal få i møtet med kommunikasjon fra merkevaren NTNU. Verdiene behøver på ingen måte kommuniseres eksplisitt. Det holder at man bruker et formspråk og fortellergrep som kommuniserer verdiene. 6

7 Kommunikasjonsplattform ved NTNU NTNUs enhetlige kommunikasjon ivaretas av vår kommunikasjonsplattform. Plattformen skal benyttes som en mal for å sikre at en sier de riktige tingene, på en riktig måte, og med et underbyggende formspråk. Verdiene summerer innholdet vi ønsker at målgruppene skal assosiere og forbinde med NTNU. Hvordan skal den brukes? Kommunikasjonsplattformen skal brukes som som utgangspunkt for all kommunikasjon fra NTNU. Kunnskap for en bedre verden Kreativ Konstruktiv Kritisk Respektfull og omtenksom Løfte/påstand Forskning Utdanning Formidling Nyskaping Grunnverdier Tverrfaglig Troverdig Ledende Appell også til kvinner Innovativ Dette driver vi med. Rasjonelle argumenter Slik vil vi framstå. Emosjonelle argumenter Hvis man lager materiell, skal en forsikre seg om at man alltid kommuniserer noen av elementene i kommunikasjonsplatformen. Det er en fordel om man klarer å synligjøre de rasjonelle elementene gjennom framheving av de emosjonelle elementene. Et godt design, og gode bilder, har mye å si for den emosjonelle kommunikasjonen. 7

8 Din markedskommunikasjon All markedskommunikasjon fra NTNU skal underbygge at NTNU skaper kunnskap for en bedre verden. Merk evaren L o g o Typograf i Fargebruk Form Det gjelder på alle de fire hovedområdene (forskning, utdanning, nyskaping og formidling), og uansett hvilket formål kommunikasjonen har. Valg av uttrykk, historier og formspråk er opp til den enkelte avdeling, men større kampanjer skal godkjennes av Kommunikasjonsavdelingen. Slik gjør du: 1. Kommuniser verdiene i kommunikasjonsplattformen. 2. Prøv å underbygg at NTNU skaper kunnskap for en bedre verden. 3. Følg NTNUs grafiske profil. 4. Snakk til målgruppen din. 5. Ved bruk av bilder av NTNU skal Hovedbygningen på Gløshaugen benyttes som signalbygg. 6. Hold det du lover i kommunikasjonen din. 7. Tenk elektronisk kommunikasjon fremfor print. Miljøvennlig materiale skal benyttes så langt som mulig ved opptrykk. Alle kampanjer og større kommunikasjonsløsninger skal Kommunikasjonsavdelingen orienteres om i god tid før endelig tidsfrist. 8

9 Presentasjonstekst Til presentasjon av NTNU i brosjyrer, annonser og lignende er det utarbeidet en egen presentasjonstekst. Bokmål: NTNU Kunnskap for en bedre verden NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap, humanistiske fag, realfag, medisin, lærerutdanning, arkitektur og kunstfag. Samarbeid på tvers av faggrensene gjør oss i stand til å finne nye løsninger og å skape kunnskap for en bedre verden. Nynorsk: NTNU Kunnskap for ei betre verd Ved NTNU i Trondheim er den teknologiske kunnskapen i Noreg samla. I tillegg til teknologi og naturvitskap har vi eit rikt fagtilbod i samfunnsvitskap, humanistiske fag, realfag, medisin, lærarutdanning, arkitektur og kunstfag. Samarbeid på tvers av faggrensene gjer oss i stand til å finne nye løysingar og å skape kunnskap for ei betre verd. Engelsk: NTNU Knowledge for a better world The Norwegian University of Science and Technology (NTNU) is Norway s primary institution for educating the nation's future engineers and scientists. The university also has strong programmes in the social sciences, teacher education, the arts and humanities, medicine, architecture and fine art. NTNU's cross-disciplinary research delivers creative innovations that have far-reaching social and economic impact and help contribute to a better world. 9

10 Merk evaren Logo Typograf i Fargebruk Form Revisjon av grafisk profil NTNUs grafiske profil ble utformet i 1995/1996 av designeren Bruno Oldani, og ble senere tilpasset kommunikasjonsplatt formen som ble uttarbeidet i Som en naturlig følge av ny kommunikasjonsplattform, reviderte Kommunikasjonsavdelingen den grafiske profilen. Denne utgaven er en oppdatert versjon som bygger videre på 2004-revisjonen. Grafisk profil brukes på alt kommunikasjonsmateriell, både trykt og elektronisk. Grafisk profil dreier seg om visuell kommunikasjon. Alt vi gjør og produserer, blir sett og tolket av forskjellige mottakere. Før man begynner å lese en tekst, vil man se farger og former, og allerede da begynne å danne seg et inntrykk av avsenderen og budskapet. I jobben med å synliggjøre og tydeliggjøre NTNU er vi helt avhengig av en tydelig grafisk profil. Dagens profil gir gode assosiasjoner til det innovative universitetet vi vil framstå som. Skal vi lykkes i å bokstavelig talt sette NTNU på kartet, krever det lojalitet i hele organisasjonen til den profilen som er valgt. Det er ikke bare enkelt å bli «tvunget» til å jobbe innenfor en profil som kanskje ikke faller i personlig smak. Da er det viktig å ta et skritt tilbake og prøve å se profilen i en større sammenheng. Et praktisk hjelpemiddel Vi håper at denne selvhjelpen vil være en stadig på minnelse til alle som er tilknyttet universitetet, om at arbeidet med å profilere NTNU er viktig. Likevel er dette dokumentet først og fremst et praktisk verktøy for dem som har ansvaret for produksjon av kommunikasjonsmateriell. Det skal gi de nødvendige retningslinjene å arbeide etter for å ivareta helheten i alt vi gjør. 12

11 Logo 13

12 Merk e v aren Logo Typograf i Fargebruk Form Logo En logo er et bumerke eller kjennemerke for en virksomhet, en organisasjon, institusjon eller lignende. Ofte er den utformet som en kunstnerisk eller grafisk bearbeiding av bokstaver i virksomhetens navn, men den kan også være utformet mer fritt. NTNU-logoens opprinnelse Emblemet i logoen til NTNU er vinnerutkastet i en konkurranse som ble vunnet av Bruno Oldani Design Studio. Emblemet er et abstrakt symbol uten noe umiddelbart menings innhold. Kombinasjonen av buede og rette linjer, kvadrat og sirkel er ment å gi assosiasjoner til både teknologi og humaniora uten å framheve det ene på bekostning av det andre og antyder dermed et samspill mellom fagene innenfor NTNU. Norsk Engelsk 14

13 NTNUs logo NTNU bruker fremdeles det samme emblemet, men for å bli tydeligere har vi valgt å bruke bare to logovarianter på norsk. Tidligere ble det brukt flere varianter hvor bokstavene «NTNU» sto på forskjellige steder i forhold til emblemet, disse er nå ikke i bruk. NTNU har et løfte som brukes sammen med logoen i de fleste sammenhenger. Variant 1 Variant 1 med løfte Variant 2 Variant 2 med løfte 15

14 Fargeregler i logo NTNUs hovedfarge er blå: NTNU-blå. Den bør alltid brukes på NTNUs emblem. Bokstavene er alltid svarte, bortsett fra når logoen er negativ (hvit mot mørk bunn). Merk e v aren L o g o Typograf i Fargebruk Form Når blått likevel ikke kan benyttes, kan emblemet gjengis i 100% svart. Emblemet kan også brukes i hvitt mot mørk bunn (negativ). Når logoen skal ligge på en heldekkende bunnfarge, må man avveie om det er hensiktsmessig å bruke blå, svart eller negativ på logo ut fra egenskapene til bunnfargen. Er fargen lys, bruk helsvart eller blå og svart logo. Er fargen mørk, bruk negativ. 16

15 Bruk av logo ved undernivåer NTNU har tre organisatoriske nivåer: NTNU > fakultet/avdeling > institutt/ seksjon. Skal undernivå synliggjøres, settes navnet til en heten på linje under forkortelsen NTNU. Det finnes to varianter med forskjellig størrelse på skriften på under nivåene. Hvis to undernivå skal synliggjøres i én logo, skal nivå to gjengis i grått nivå tre i svart. Denne varianten finnes bare med den minste skriften. Komplett sett med tillatte varianter kan lastes ned fra nettet. Under er Det medisinske fakultet og Institutt for samfunnsmedisin brukt som eksempel for å vise alle tillatte varianter. Det medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin Det medisinske fakultet Det medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin Institutt for samfunnsmedisin I noen tilfeller kan det dukke opp behov for å synliggjøre et fjerde uoffisielt nivå, for eksempel faggrupper og ulike sentre. Det skal dog skal aldri synliggjøres mer enn tre nivåer i logoen (for eksempel NTNU > fakultet > institutt). Et fjerde nivå kan synlig gjøres på to måter i logoen: NTNU > institutt > fjerde nivå. Eller slik: NTNU > fjerde nivå. Alle offisielle NTNU-logoer skal settes opp av Kommunikasjonsavdelingen, kontakt oss i slike tilfeller. 17

16 Merk e v aren L o g o Typograf i Fa rgebruk Fo r m Feil bruk av logo For at logoen skal kommunisere best mulig, er det viktig at den brukes riktig. I den tiden logoen har vært i bruk, har vi sett flere eksempel på feil gjengivelse. NTNUs grafiske profil gir nok av muligheter til å slippe kreativiteten løs, men ikke på dette området. Her er noen eksempler på feil bruk av logo: Ikke bruk kontur/outline. Ikke manipuler emblemet. Ikke fyll deler med andre farger. Ikke legg logoen på bakgrunner som gir for dårlig kontrast. Ikke bruk annen font eller uthevet skrift. Ikke legg elementer i emblemet. Ikke legg farge på teksten. Husk: transparent emblem. 18

17 T 19 ypografi

18 Typografi Merk e v aren L o g o Typograf i Fa rgebruk Fo r m Skrifttypen DIN Formgivere skal alltid bruke DIN, og må ta kontakt med NTNUs kommunikasjons avdeling om de ikke har fonten. Word-dokumenter og saksbehandling I Word-dokumenter og saksbehandling skal alle bruke skrifttypene Times (brødtekst) og Arial (titler). Det er for øvrig laget egne Word-maler for saksbehandling. Internett og PowerPoint På web og i PowerPoint brukes Arial. For å sikre best mulig lesbarhet, bør websider lages slik at skriftstørrelsen bestemmes av mottakerens standard - innstillinger. Dette er spesielt viktig med tanke på tilgjengelighet for svaksynte. NB På grunn av at krøllalfa i fonten DIN har en noe utradisjonell form, «@», har vi valgt å heller bruke Arials Unngå mange forskjellige tekststørrelser. Tre forskjellige punkt størrelser er som regel nok. Bruk tydelige kontraster. La det være tydelig forskjell på tittel, ingress og brødtekst (for eksempel gir 26, 16 og 10 god størrelseskontrast). Unngå bruk av for smale spalter i mengdetekst. Det fører til mange orddelinger og unødvendige mange «hopp» for øyet. Veldig lange tekstlinjer bør også unngås. I normal brødtekst på rundt 8 punkts størrelse blir anslag (alle tegn, inkludert ordmellomrom) en god linjelengde. Ved større punktstørrelser kan tekstlinjen være lengre. I denne teksten brukes 10 punkts størrelse og cirka anslag per linje. 20

19 DIN NTNUs profil-skrifttype abcdefghijklmnopqrstuvwxyz ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZ NB: Krøllalfa fra Arial Arial til PowerPoint, web og saksbehandling abcdefghijklmnopqrstuvwxyz ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZ ,.-?!@ Times til brødtekst i tekst- og saksbehandling abcdefghijklmnopqrstuvwxyz ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZ ,.-?!@ «De fleste skrifttyper som brukes i dag, er i utgangspunktet gode å lese. For svaksynte kan det likevel se ut som om rene skrifttyper (f.eks Arial) er å foretrekke. Disse typene kjennetegnes ved at de ikke har seriffer og at hvert tegn er sammensatt med lik tykkelse (vekt) i streken.» («Teksten slik vi vil ha den. Når skrift skal gjøres tilgjengelig for synshemmede.» Norges Blindeforbund 2005) 21

20 Generelle typografiregler ved NTNU Vi etterstreber god typografi, med størst mulig bruk av norske tegn og tegn settingsregler. Dette berører ofte disse tegnene: Merk e v aren L o g o Typograf i Fa rgebruk Fo r m Tankestrek ( ) og bindestrek (-). Legg merke til at bindestreken er kortere enn tankestreken, og brukes kun i orddelinger og enkelte ordsammenstillinger. Eksempel på bruk av tankestrek: Dette er en replikk/et spørsmål eller et svar. Eksempel på bruk av bindestrek: Dette er en orddeling. Som du ser, er bindestreken kortere enn tankestreken. Til sitater og anførselstegn bruker vi denne typen: «sitat», og ikke denne. Det er ikke direkte feil å bruke disse (vanlig i word-dokumenter), men «disse» sitattegnene er ansett som det typografisk beste, og er nesten ene rådende i aviser, bøker og tidsskrifttypografi i Norge. Profesjonelle formgivere bør bruke «disse». Du finner sitattegnene slik: Mac: SHIFT+ALT+V («) og SHIFT+ALT+B (») PC: hold inn ALT og tast 0171 på det numeriske tastaturet (tallene til høyre på tastaturet) («) og ALT+0187 (») Det er generelt en god regel å «knipe» teksten (mindre luft mellom tegnene). Det er bedre for lesbarheten med litt tett tekst, enn med løs tekst. I denne teksten er knipingen satt til -2, i layout-programmet Quark Express. 22

21 Fargebruk 23

22 Fargebruk NTNUs fargepalett betår av «NTNU-blå», sort/grå + 12 støttefarger. Merk e v aren L o g o Typograf i Fargebruk Fo r m Selv om det finnes 12 støttefarger, oppfordres formgivere sterkt til å være forsiktig med bruken. Som regel er det nok å bruke bare NTNU-blå sammen med en av støttefargene i produktet. Figurene under viser noen eksempler på hvordan fargene kan brukes i en grafisk komposisjon med NTNUs formprinsipper. 24

23 «NTNU-blå» NTNUs hovedfarge har fargeblanding CMYK: 100, 75,0, 5. Det er et ufravikelig krav at alt som produseres av kommunikasjonsmateriell for NTNU, skal inneholde innslag av NTNU-blå (så fremt det ikke er sort-hvit trykk). Den kan for eksempel være fin å bruke som en «kjeller» til plassering av logo eller i en stripe. Om man direkte-konverterer CMYK-koden til RGB, framstår ikke fargen riktig. CMYK og RGB-kodene er valgt optisk, for å framstå riktig visuelt. Man må ikke bruke en tilleggsfarge. Det er for eksempel OK med bare hvit og NTNU-blå, eller hvit, sort og NTNU-blå men NTNU-blå må alltid være med, når det er farge-trykk/print. Det er viktig å huske at fargepaletten er til fri bruk for alle ved NTNU. Ingen enhet «eier» en farge støttefarge bør velges etter målgruppe og innhold i trykksaken. NTNU-blå: CMYK: 100, 75, 0, 5 RGB: 0, 80, 158 Hex: 00509e En kan bruke nyanser fra hele gråtoneskalaen inkludert sort og hvit. Neste side viser støttefargene. 25

24 Støttefargene I tillegg til hovedfargene har vi 12 støttefarger. De er vist under med sine koder for gjengivelse i CMYK, RGB, Pantone (PMS) og hex (web). Merk e v aren L o g o Typograf i Fargebruk Fo r m CMYK: 4, 14, 57, 1 RGB: 241, 210, 130 PMS: 135 Web: f1d282 CMYK: 12, 11, 22, 0 RGB: 223, 216, 197 PMS: 453 Web: dfd8c5 CMYK: 18, 19, 47, 3 RGB: 204, 189, 143 PMS: 4525 Web: ccbd8f CMYK: 0, 62, 71, 49 RGB: 144, 73, 45 PMS: 4705 Web: 90492d % % % % CMYK: 60, 4, 21, 0 RGB: 92, 190, 201 PMS: 3115 Web: 5cbec9 CMYK: 53, 27, 4, 0 RGB: 121, 162, 206 PMS: 652 Web: 79a2ce CMYK: 34, 100, 0, 0 RGB: 173, 32, 142 PMS: 2405 Web: ad208e CMYK: 81, 100, 0, 7 RGB: 85, 41, 136 PMS: 2607 Web: % % % % CMYK: 10, 0, 100, 11 RGB: 213, 209, 14 PMS: 397 Web: d5d10e CMYK: 22, 8, 34, 0 RGB: 201, 212, 178 PMS: 5787 Web: c9d4b2 CMYK: 12, 4, 3, 0 RGB: 221, 231, 238 PMS: 656 Web: dde7ee CMYK: 0, 61, 97, 0 RGB: 245, 128, 37 PMS: 158 Web: f % % % % 26

25 Form 27

26 Form Merk e v aren L o g o Typograf i Fargebruk Form Tredeling Ved komposisjon og oppdeling av flater tar vi utgangspunkt i tredelingsprinsippet. Dette skal ikke være en tvangstrøye, men heller en huskeregel for å skape harmonisk oppdeling av flatene: Ikke del flatene på midten. Vi unngår å plassere ting sentrert/midt i flaten, da dette gir et statisk uttrykk (symmetrisk komposisjon). Vi plasserer heller elementene asymmetrisk på flaten, noe som gir et mer dynamisk uttrykk. Ett eller flere av feltene kan altså godt være mye mindre enn en tredjedel. Det gylne snitt Man kan gjerne ha det gylne snitt som utgangspunkt når man lager en komposisjon. Det gylne snitt bygger på en harmonisk deling av et linjestykke. Snittet deler linjestykket slik at forholdet mellom den lengste og den korteste delen er like stort som forholdet mellom hele linjestykket og den lengste delen av det. Det gylne snitt er tilnærmet lik 1,618. AB = AC AC CB A C A B deles på 1,618= A C B AB AC AC CB 28

27 Eksempel på komposisjon Figuren under til venstre viser en asymmetrisk «NTNU-komposisjon». Figuren til høyre viser en symmetrisk, som blir feil i NTNUs formspråk. Asymmetrisk Symmetrisk Valgfrie grafiske elementer I det grafiske verktøyskrinet finnes flere hjelpemidler. Sirkelelement og streker med eller uten stipler kan skape bevegelse og egenart i komposisjonen. Ikke overdriv bruken, men husk at elementene er praktiske verktøy for å skape orden i komposisjonen. Sirkelelementet kan brukes som et grafisk element med hele og stiplete linjer. Sett gjerne inn foto i sirkelen. Tykkelse på strek kan variere. Strek kan brukes hel eller stiplete. Den kan blant annet brukes for å markere skille eller som bilderamme. Ønsker man å sette fokus på noe spesielt, kan man bruke streken som pil. 29

28 Eksempler på layout Figurene under viser hvordan man kan lage layout i et oppslag, og et som viser hvordan man ikke bør gjøre det. Merk e v aren L o g o Typograf i Fargebruk Form Lorem ipsum dolor sit amet Lorem ipsum dolor sit amet Grafiske maler og logoer finner du på Innsida: innsida.ntnu.no/logo-og-maler Lorem ipsum dolor sit amet og i»corda» NTNUs web-baserte produksjonssystem på Internett. Lag trykksaker selv i «Corda» Lorem ipsum dolor sit amet NTNU har anskaffet et web-basert system for enkel produksjon av trykksaker og annonser. I dette systemet kan man produsere en- og tosidige trykksaker med utgangspunkt i NTNUs forhåndsdefinerte maler for eksempel annonser, plakater, rollups og foldere. Du logger deg på systemet her: Første gang må du registrere deg for å få en brukerkonto. Ta kontakt med Kommunikasjonsavdelingen om du trenger hjelp til å komme i gang. NTNUs websider har egne maler Alle offisielle nettsider som publiseres på vegne av NTNU skal benytte NTNUs publiseringsverktøy Liferay. Her ligger det maler som følger grafisk profil når man oppretter et nettsted eller en nettside. 30

29 Trykkeritjenester og grafisk hjelp Trykkeritjenester NTNU-Trykk er heldigital, og utfører ikke offsettrykking, men er et godt og prisgunstig alternativ ved produksjon av mindre opplag. NTNU-Trykk bør være førstevalget ved digital-trykk. De kan også bistå med grafisk formgiving. NTNU har også rammeavtale på trykkeritjenester. Her kan du lese mer om hvilke trykkerier vi har avtale med, og når du skal bruke de ulike trykkeriene: innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/norsk/trykkeritjenester+-+rammeavtale Grafisk utforming Både de eksterne trykkeriene vi har rammeavtale med, og NTNU-trykk, har form givere med god kjennskap til NTNUs grafiske profil. De kan hjelpe deg med form på produktet ditt. Annonser Her kan du lese om rammeavtalen om produksjon og distribusjon av annonser: innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/norsk/annonsering+-+rammeavtale Grafisk profil på Innsida/web Alle som jobber med kommunikasjon og formidling på NTNU, bør sette seg inn i grafisk profil. Her kan du lese mer om grafisk profil: innsida.ntnu.no/logo-og-maler 31