Investeringsstrategi

Transkript

1 1 Investeringsstrategi Dokumentet er et vedlegg til sak om Langtidsprioriteringer Innhold Innledning Sammendrag Bakgrunn Politiske føringer Fylkeskommunen som eier av eiendom og veger Økonomi Mål Økonomiske forutsetninger Økonomiske nøkkeltall Investeringsprogram Fylkesveger Bygg Utstyr Samlet investeringsprogram Økonomiske vurderinger Investeringsnivå Finansiering Anbefaling Investeringsnivå Finansiering... 38

2 2 Innledning Investeringsstrategi er en del av Langtidsprioriteringer (LTP) Hensikten med rapporten er å legge fram forslag til en helhetlig investeringsstrategi som vil være førende for prosjekter de neste ti år. Det er viktig å ha et langsiktig perspektiv for fylkeskommunens investeringer. Kostnader som følger av investeringsnivået legger føringer for driftsrammene de neste årene. Fylkesrådmannen har hatt en egen arbeidsgruppe for å utarbeide denne rapporten. Gruppen er ledet av team økonomi. TFK Eiendom, team areal og transport og IT-sjef har vært med i arbeidet. Det har vært dialog med videregående opplæring og tannhelse om investeringsbehov. Investeringsstrategien baseres på prognoser og estimater på et tidlig stadium i planprosesser. Det vil derfor være en viss grad av usikkerhet knyttet til tallstørrelser. Det er allikevel en klar forutsetning at de økonomiske rammene som legges i denne strategien skal være realistiske slik at prosjektene skal kunne tilpasses rammene. Telemark fylkeskommune har høye ambisjoner som skoleeier og vegeier. Dette kommer også til uttrykk i planer knyttet til ønsket satsing på disse områdene. Samtidig er driftsrammene svært stramme. Med bakgrunn i dette er det nødvendig å gjøre en totaløkonomisk vurdering hvor hensynet til relativt stabile driftsrammer veier tungt. Høyt investeringsnivå kombinert med forventet nedgang i frie inntekter i årene som kommer, må tillegges stor vekt. 1 Sammendrag Investeringsstrategi for perioden inneholder forslag til investeringsnivå og finansiering av foreslått investeringsnivå. Nytt mål for å redusere finansutgiftene er foreslått ved å stille krav til egenfinansiering. Investeringsprogrammet skal ha 50 % egenfinansiering av sum investeringer i tiårsperioden Investeringsnivå Foreslått investeringsnivå er en brutto ramme for 8-årsperioden på 1,9 mrd. kr. Det er valgt å foreslå en ramme for 8 år for å gjøre rammen mest mulig realistisk. Ut over denne perioden vil investeringstiltak være mer usikre og er derfor ikke tatt med i anbefalt ramme. Investeringsprogrammet er en kombinasjon av konkrete tiltak og rullerende rammer. Prioriteringer av investeringstiltak er begrunnet ut blant annet fra politiske vedtak, retningsgivende planer, regelverk og økonomiske hensyn. Følgende fire nivå for investeringsprogram er nærmere omtalt i kapittel 5: Alternativ A: maks ramme 1,7 mrd. kr Alternativ B: maks ramme 1,8 mrd. kr Alternativ C: maks ramme 1,9 mrd. kr Alternativ D: maks ramme 2,1 mrd. kr

3 3 Foreslått investeringsnivå (alternativ C) er valgt ut fra en samlet vurdering av investeringsbehov og av hensyn til driftsrammene. Finansiering Finansiering av investeringene tar hensyn til behov for stabilitet i driftsrammer og god økonomistyring. Konsekvenser av økt investeringsprogram og krav til egenfinansiering er lagt inn i forslaget. Oppsummert vil forslaget innebære følende innstramminger i driften (tall i tusen): Kolonne Besparelser drift/vedlikehold Økte finansutgifter Økt egenfinansiering Netto virkning på driften Oppsummert vil forslaget innebære innstramming i driftsrammene på 6 mill. i Med en gradvis økning av egenfinansiering og økte finanskostnadene vil virkningen på driften være på 20 mill. kr i Bakgrunn Ved behandling av Langtidsprioriteringer for (FT-sak 24/10) ble investeringsstrategi for planperioden vedtatt. Det legges opp til revidering av investeringsstrategien hvert fjerde år. I den årlige budsjettbehandlingen vil kun mindre justeringer bli foreslått på investeringsprogrammet. 2.1 Politiske føringer Vedtak knyttet til skolestruktur/-tilbud og fylkesveger legger føringer for investeringsprogrammet for de kommende årene. Skoletilbudsstrukturen for de videregående skolene i Telemark ble behandlet politisk juni Bakgrunn for saken er prognoser for elevtall fremover og bedre ressursutnyttelse. Som en oppfølging til denne saken ble skolestrukturen i Skien behandlet i fylkestinget oktober Bygging av ny Skien vgs og utvidelse av Skogmo og Hjalmar vgs ble vedtatt. Disse investeringene er tatt inn i vedtatt budsjett for perioden Regional planstrategi ble vedtatt i oktober I arbeidet med planstrategien ble det slått fast et behov for å rullere både senterstrukturplan, fylkesvegplan, trafikksikkerhetsplan og kollektivplan. Det ble også registrert et behov for bedre samordning mellom arealplanlegginga og de ulike transportformene. Derfor ble det bestemt å utarbeide en regional plan (pbl 8-3) for samordna areal og transport der planene nevnt over slås sammen. Planens kortnavn er ATP Telemark (areal og transportplan). Følgende politiske saker legger premisser for investeringsstrategien:

4 4 Fylkesutvalget (FU) og fylkesting (FT) februar 2014 FT 02/14 Regional plan for samordna areal og transport i Grenland FU 07/14 Regional plan for samordna areal og transport i Telemark inklusiv handlingsprogram (Høringsutkast ATP Telemark) Fylkestinget desember 2013 FT 71/13 Mål- og budsjett FT 73/13 Budsjett TFK Eiendom (vedlegg: Tilstandsrapport bygg 2013) Fylkesting oktober 2013 FT 52/13 Vurdering av fylkeshuset FT 53/13 Videregående skoler i Skien fordeling av utdanningstilbudet FT 53/13 Selvskyldnerkausjon for lån for gjennomføring av Bypakke Grenland Fylkesting juni 2013 FT 32/13 Skoletilbudsstrukturen 2020 FT 35/13 Langtidsprioriteringer FT 41/13 Finansieringsordning Bypakke Grenland FT 42/13 Regional plan for areal og transport i Telemark planprogram 2.2 Fylkeskommunen som eier av eiendom og veger Telemark fylkeskommune eier de fleste bygg som benyttes til egen drift av skole og for administrasjon. Ansvar for forvaltning av eiendomsmassen ligger til eget foretak, TFK Eiendom FKF. Forvaltningsansvar for eiendomsmassen innebærer blant annet å sikre verdibevaring, påse at bygg er godkjent i henhold til lover og forskrifter og tilby virksomheter i fylkeskommunen hensiktsmessige lokaler og drift av disse. Telemark fylkeskommune sin rolle som vegeier reguleres av Vegloven og Vegtrafikkloven. Forvaltningen av vegeieransvaret må gjøres i tett samarbeid med kommunene og Statens vegvesen for å sikre god måloppnåelse. Dette har blitt gjort i forbindelse med dagens fylkesvegplan, og ble fulgt opp av stor grad av involvering av kommunene i ATP-Telemark. 3 Økonomi En sunn økonomi og god styring er et vesentlig grunnlag for å oppnå prioriterte satsinger. Endring i skoletilbud og et akkumulert vedlikeholdsetterslep for både bygg og fylkesveger har gitt og gir behov for investeringer. Teknologisk utvikling gir behov for hyppige oppgraderinger av utstyr for blant annet IT og tannhelse. Fylkeskommunen har de senere år hatt et ambisiøst investeringsprogram og har høyt gjeldsnivå. Driftsinntektene hvert år skal dekke økte renter og avdrag. Dette fører til strammere driftsrammer. Demografiutviklingen i Telemark påvirker de frie inntektene i negativ retning. Fylkeskommunens frie inntekter er skatt, rentekompensasjon og

5 5 rammetilskudd. Hovedinntektskilden er skatt og rammetilskudd, noe som gjør økonomien sårbar for svingninger i frie inntekter. En nedgang i frie inntekter betyr en ytterligere innstramming i driften. Det blir derfor svært viktig å ha en strategi for investeringsprogrammet og finansieringen av dette slik at driftsrammene fortsetter å være forutsigbare. 3.1 Mål Det ble vedtatt målsettinger for økonomistyringen i LTP (FT 35/13) Netto driftsresultat på 3 % Avsetning av positivt premieavvik til pensjonsfond Avsetning til rentebufferfond så lenge renta er lavere enn 5 % Avsette regnskapsmessige mindreforbruk til disposisjonsfond Finansiere merforbruk i driften innenfor driftsrammene I økonomiplan for er netto driftsresultat budsjettert med om lag 2 % og gjennomsnittlig rente på 3,8 %. Som følge av målet i investeringsstrategien om 50 % egenfinansiering av totale investeringer i investeringsprogrammet blir et nytt mål foreslått i LTP : Sum investeringer i perioden skal ha 44 % egenfinansiering Pga. høye investeringer i første del av investeringsprogrammet er det ikke mulig å oppnå 50 % egenfinansiering i LTP-perioden , men med gradvis opptrapping av egenkapitalfinansiering vil målet kunne nås for totale investeringer i tiårsperioden. 3.2 Økonomiske forutsetninger Kommunal og regionaldepartementet utga i 2011 en veileder for budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet. Fylkeskommunen legger denne veilederen til grunn for prinsipper og rutiner for budsjett og regnskap. Som følge av denne veilederen har finansiering av investeringer gått fra å være knyttet mot enkeltstående prosjekt til å inngå i fellesfinansiering. Som eksempel innebærer det at inntekter fra salg av bygg og mva-kompensasjon inngår i finansieringen av det samlede investeringsbudsjettet Kostnadsramme Tre større investeringsprosjekter er i oppstartsfasen, bygging av Ny Skien vgs og utbygging Hjalmar Johansen og Skogmo vgs. Fylkesrådmannen har valgt å organisere prosjektene Hjalmar Johansen og Skogmo vgs. med en administrativ styringsgruppe. Styringsgruppen vil blant annet følge de økonomiske rammene. Styringsgruppen vil holde tilbake en del av kostnadsrammen som en sikkerhetsmargin. Kostnadsrammen tilsvarer vedtatt ramme i investeringsprogrammet. Prosjektrammen som er styringsramme for prosjektet vil være lavere som følge av at styringsgruppen har en sikkerhetsmargin. Det betyr at prosjektrammen kan endres uten ny behandling i fylkestinget dersom endringen er innenfor avsatt sikkerhetsmargin.

6 6 Fylkestinget har, sak 4/14, gjort vedtak om at ny Skien videregående skal følges opp ved gjennomføringsmodell «Lyngdalsmodellen» der brukermedvirkning og livsløpskostnader er viktige parametre. Anskaffelsesprosessen har fokus på gjennomføringsmodell med et minimum av endringer i byggetiden og en gjennomtenkt utforming for optimal forvaltning, drift og vedlikehold. Det er lagt opp til at vedlikeholdsansvaret først avklares politisk i sluttfasen av byggeprosjektet og til et gjensidig økonomisk sluttoppgjør med delt ansvar mellom eier og utbygger. Prosjekt Ny Skien vgs. er organisert ved at en referansegruppe ledes av Fylkesrådmann. Det er ikke tatt stilling til om det skilles mellom prosjektramme og styringsramme for dette prosjektet Prosjektrammer Telemark fylkeskommunes investeringsreglement ble revidert 2012 og vedtatt av fylkestinget Her fremgår det at prosjektrammer skal budsjetteres med bruttobeløp. I investeringsreglementet fremgår det også at uforutsette tilskudd eller gaver ikke kan brukes til å øke investeringsrammen uten fylkestingets godkjenning. I praksis innebærer dette at enhver endring ut over vedtatt bruttoramme for prosjektet skal behandles av fylkestinget. Prosjektenes ramme skal også inkludere prisstigning. Det legges til grunn at kostnadsoverslag tar høyde for prisstigning og sikkerhetsmargin Investeringsutgift og finansiering I investeringsbudsjettet skilles det mellom investeringsutgift og finansiering. Investeringsutgift er et konkret tiltak som for eksempel nytt bygg eller tiltak på fylkesveger. Kartlegging av behov og kostnadsberegning av tiltak ligger til grunn for budsjetterte investeringsutgifter. Finansiering av investeringsprogrammet holdes adskilt fra prosjektene ved at inntekter inngår i fellesfinansiering. I fellesfinansieringen inngår blant annet merverdiavgiftskompensasjon, salg av bygg og lån. Investeringsstrategien anbefaler en strategi for investeringsutgifter og en strategi for finansiering. Dette omtales i kapittel Merverdiavgiftskompensasjon Fra budsjett- og regnskapsåret 2014 skal kompensasjon for merverdiavgift som er påløpt i investeringsregnskapet føres i investeringsregnskapet. Det var tidligere tillatt å inntektsføre momskompensasjon i driftsregnskapet. Etter noen år med gradvis nedtrapping, skal momskompensasjonen i sin helhet føres i investeringsregnskapet fra og med Disse inntektene vil nå inngå i felles finansiering av investeringsprosjektene Rentekompensasjon skolebygg og fylkesveg Staten har tidligere iverksatt rentekompensasjonsordninger for skolebygg og fylkesveier. Ordningen betyr at fylkeskommunen får kompensert renteutgifter beregnet ut fra en gitt ramme. Rammen for skolebygg er 130 mill. kr og for veger er rammen 83 mill. kr årlig i 10 år. Det gis kompensasjon tilsvarende flytende rente. Fylkeskommunen får ikke kompensert avdrag.

7 7 Telemark fylkeskommune har fullt ut benyttet seg av rentekompensasjonsordningen for fylkesveger fra 2010 da ordningen ble innført. Tilsvarende ordning for skolebygg vil bli benyttet fullt ut for skoleprosjektene i Skien Utlån og refusjoner Det ble i Fylkestinget i desember 2012 vedtatt prinsipper for inngåelse av forskutteringsavtaler på fylkesvegprosjekter. Det ble da lagt noen begrensninger for inngåelser av forskutteringsavtaler, blant annet at avtaler ikke skal overstige 50 mill. kr, at samlet økonomisk forpliktelse ikke skal overstige 80 mill. kr, og at tilbakebetalingsforpliktelser ikke skal overstige 20 mill. kr per år. Fylkestinget vedtok den å forskuttere inntil 45 mill. kr for Staten til utbedring av strekningen Grungedal Grunge kirke på E134. Forskutteringen skal tilbakebetales innen Utover dette ligger det ikke inne forskutteringsavtaler i økonomiplanperioden Salg av bygg Sak om skoletilbudsstrukturen 2020 (FT 32/13) gir fylkeskommunen et ansvar for å utnytte areal optimalt. I sakens punkt 8 heter det «arealer som ikke trengs til skolenes ordinære drift blir frigjort for utleie/salg.» Arealeffektivitet er en forutsetning for økonomisk forvaltning av bygningsmassen. Utnyttelsesgraden av fylkeskommunens bygg er vurdert opp mot prognoser for elevtall frem mot Salg av bygg og eventuelt utleie skal gjennomføres der det oppstår overkapasitet så langt det er mulig. Salg av bygg inngår som en del av fellesfinansieringen av investeringer Bypakke Grenland Bypakke Grenland behandles særskilt i investeringsprogrammet. Fylkeskommunens bidrag inn i Bypakka er tatt inn med 50 mill. kr i årlig ramme fra og med 2015 og i 10 år. De faktiske investeringsutgiftene for fylkeskommunen vil være betydelig høyere enn den årlige rammen, og spesielt høye de første årene i perioden. Finansiering av tiltak i Bypakka sikres via eget selskap, Vegfinans AS. Vegfinans AS forskutterer slik at prosjekter blir raskt gjennomført. Bompenger, statlige midler og bevilgninger fra kommuner og fylkeskommunen sikrer finansiering i hele perioden (FT 41/13). Fylkeskommunen stiller lånegaranti for Vegfinans AS (FT 53/13). 3.3 Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall gjennomgås for å gi bakgrunnsinformasjon om den økonomiske situasjonen til fylkeskommunen. Nøkkeltall sammenlignes med andre fylkeskommuner og med anbefalte nivå. Nøkkeltall som benyttes i dette kapitlet er hentet fra eget regnskap og fra KOSTRA (Kommune-STat-RApportering). Tall for 2013 ble offentliggjort 17. mars Økonomisk balanse Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter er en hovedindikator for den økonomiske balansen i fylkeskommunen. Indikatoren viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et utrykk for hva som er til disposisjon til avsetninger og investeringer. Over

8 8 tid bør netto driftsresultat utgjøre om lag 3 % etter anbefaling fra TBU (Teknisk beregningsutvalg). Telemark fylkeskommune har i gjennomsnitt for årene over 4 % netto driftsresultat. Dette er over anbefalt nivå, men lavt i sammenlignet med de fleste andre fylkeskommuner Rente og avdragsbelastning Netto finansutgifter i % av brutto driftsinntekter forteller hvor stor rente- og avdragsbelastning fylkeskommunen har. Anbefalt nivå er maks 2-3 %. Telemark har de siste 4 år hatt mer enn 4 %. Sammenlignet med andre fylkeskommuner har Telemark et høyt nivå på finansutgifter. Kun tre andre fylkeskommuner har høyre finansutgifter sett i forhold til brutto driftsinntekter. Neste figur viser et gjennomsnitt for de fire siste årene.

9 9 Rentekompensasjon inngår i driftsinntektene. I gjeldende budsjett er det forutsatt at rentekompensasjonsordningene for vei og skolebygg benyttes fullt ut. Rentekompensasjonsordning for vei ble i statsbudsjett for 2014 videreført med nye årlige rammer. I budsjettet er det lagt til grunn årlig ramme fram til For skolebygg har Telemark en ramme på 130 mill. kr som vil bli benyttet for skoleutbygging i Skien. Kompensasjon beregnes ut fra rammene og tilsvarer til enhver tid flytende rente. Samlet rentekompensasjon fordobles i perioden fra om lag 10 til 20 mill. kr. I denne perioden vil rentekompensasjonen kun utgjøre om lag 10 % av budsjetterte netto finanskostnader Finansieringsstruktur Telemark fylkeskommune har over tid hatt høy låneandel i finansiering av investeringer. Av økonomiske hensyn bør størrelsen på lånegjelden maksimalt være % av brutto

10 10 driftsinntekter. Denne parameteren sier noe om fylkeskommunens evne til å betjene den samlede gjelden. Fylkeskommunen har de seinere år vært over anbefalt gjeldsnivå. Nedenfor vises utviklingen siste fire år i netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter for Telemark fylkeskommune. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter sammenlignet med andre fylkeskommuner vises i neste figur. Telemark er blant de tre fylkeskommunene i landet som har høyest gjeldsnivå i forhold til driftsinntekter. Nedenfor vises beregnet gjennomsnitt for de fire siste årene. Telemark er en av seks fylkeskommuner som i perioden har gjeldsnivå høyere enn 60 % av brutto driftsinntekter. Siden 2011 har nivå for Telemark vært på om lag 73 %.

11 11 4 Investeringsprogram Investeringsprogram for neste fireårsperiode er basert på kartlegging og større planprosesser. For enkelte byggeprosjekt foreligger det allerede politiske vedtak. Forslag til investeringsstrategi for fylkesveger er basert på strategier for å ivareta hovedferdselsårer, skoleveger, kollektivknutepunkt, effektivisere transportsystemet og styrke byer og tettsteder. Bygningsmessige investeringstiltak som følge av politisk sak Skoletilbud 2020 er prioritert høyt sammen med arealreduksjonstiltak. Investeringer for å oppfylle krav i regelverk og kostnadseffektive løsninger er med i forslaget. Utstyrsbehov innenfor skole, tannhelse og IT er kartlagt og prioritert. For skolene vil hensyn til helse, miljø og sikkerhet prioriteres høyest, deretter er det pedagogiske hensyn som er avgjørende. Tannhelse vil løpende ha behov for utskifting av større utstyr som følge av at utstyrets levetid er nådd. IT-området preges av hyppige tekniske endringer og skiftende behov for løsninger på lagring og i fagsystemer. 4.1 Fylkesveger Tilstandsbeskrivelse Vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene i Telemark representerer en utfordring. Rapporten "Hva vil det koste å fjerne forfallet på fylkesvegnettet?" (Statens vegvesens rapport 183, februar 2013) identifiserer et samlet behov på om lag 3 mrd. kr for å fjerne forfallet på vegnettet i Telemark. Tilsvarende tall for Buskerud er 3,3 mrd. og Vestfold er 950 mill. For å holde forfallet på dagens nivå beregner SVV (Statens vegvesen) årlige drift- og vedlikeholdsbehov (Motiv beregning). De siste årene har Telemark dekket dette behovet med %. Dette betyr at forfallet fortsetter å øke. Investeringsprosjekter på eksisterende veg er med å kompensere for manglende vedlikehold. Dersom nivået på drift og vedlikehold holdes på dagens nivå så vil behovet for nyinvesteringer bli høyere for hvert år. Å vurdere om et tiltak for å utbedre en vegstrekning er investering eller drift/vedlikehold er en fortløpende vurdering. Mye av forfallet må tas som investering på som følge av behov for oppgradert standard. Tiltak for å ta igjen forfallet vil i de fleste tilfeller være store i arbeidsomfang og er kostnadskrevende. Den største delen av forfallet knytter seg til vegfundament og vegdekke. Men også bruer og tuneller har store behov. Bruer er kritiske i og med at manglende oppfølging kan føre til aksellastrestriksjoner og kan i ytterste konsekvens føre til stenging Strategier ATP-Grenland ble vedtatt i fylkestinget 25. februar ATP-Telemark vedtas i fylkestinget juni Investeringsstrategiene på fylkesveg er knyttet opp mot disse to planene. I ATP-Grenland er investeringsstrategien under utarbeidelse. Fylkeskommunen har forpliktet seg til en investeringsramme for 10 år på 500 mill. kr som inngår i Bypakke Grenland.

12 12 ATP-Telemark investeringsstrategi er under utarbeidelse. De første forsalgene til investeringsstrategi er bygd opp rundt fem hovedstrategier: Satse på hovedferdselsårer Trygging av skoleveger Styrke kollektivknutepunkt Effektivisere transportsystemet Styrke byer og tettsteder Videre vil handlingsprogrammet tydeliggjøre hvordan disse hovedstrategiene blir fulgt opp i investeringsprogrammet. Nedfor følger et utdrag av fylkeskommunale investeringstiltak slik de fremgår i høringsutkast for ATP-Telemark. Konkretisering av investeringstiltak vil gjøres i forbindelse med MOB hvert år Forslag investeringsprogram veg Forslag til investeringsprogram er utarbeidet med dagens økonomiske rammer som bakteppe. I MOB for er årlig brutto ramme på 105 mill. kr videreført. Tall i 1000-kr Investeringstiltak Rest investeringsramme veg Bypakke Grenland Større prosjekter, vegutbedring og etterslep Gang- og sykkelvegar Trafikksikkerhetstiltak Miljø- og servicetiltak Kollektivtiltak og universell utforming Grunnerverv og planlegging Totalt fylkesveger Handlingsprogram er lagt ut fra gjeldende investeringsnivå (MOB ). Ved betydelig økte rammer ville tiltak knyttet til infrastruktur på kollektiv (holdeplasser etc.) og bruer prioriteres sterkere. Dette er ikke med i forslag til handlingsprogram i ATP-Telemark. I høringsforslaget til investeringsprogram ATP er det lagt til grunn en ramme på 100 mill. kr årlig i fire år fra På grunn av endringer i momsregler fra og med ble den årlige ramma økt til 105 mill. kr. Ramma i ATP vil bli justert i rådmannens endelige forslag som legges frem for politisk behandling i juni Bypakka ligger inne i investeringsprogrammet med 50 mill. kr årlig i 10 år. Investeringstiltak på fylkesveger er Lilleelvgate i Porsgrunn og i tillegg til flere tiltak innen trafikksikkerhet, kollektiv, gang- og sykkelveger. Det er utarbeidet to tilleggslister over tiltak som er ønsket dersom investeringsramme til fylkesveger øker. Den første tilleggslisten består av prosjekter for til sammen 237 mill. kr.

13 13 Denne inneholder forslag til tiltak i prioritert rekkefølge dersom ramma til ATP økes. Den består av fire større vegprosjekter, to gang- sykkeltiltak og ett stedsutviklingstiltak. Den andre tiltakslista består av prosjekter for til sammen 602 mill. kr. Denne lista består av fem vegprosjekt, fem gang- sykkeltiltak og tre stedsutviklingstiltak. ATP foreslår en økning innenfor trafikksikkerhetstiltak og kollektivtiltak. 4.2 Bygg Investeringsstrategien er å anse som Telemark fylkeskommune sin investeringsplan for bygg i kommende planperiode. Ved utarbeidelse av investeringsplan for bygg er det tatt utgangspunkt i følgende politiske vedtak: Videregående skoler i Skien - fordeling av utdanningstilbud fremlagt for FT oktober 2013 i sak 53/13. Vedtaket legger føringer for elevfordelingen på tre skoler i Skien og økonomiske rammer for Ny Skien vgs., utvidelse av Skogmo vgs. og utvidelse av Hjalmar Johansen vgs. Videre gir vedtaket følgende føring for investeringsplanen: «Rådmannens saksutredninger har gjennom flere omganger synliggjort et betydelig investerings- og opprustningsbehov ved flere skoleanlegg i fylket, bl.a. i Porsgrunn og Bamble. Fylkestinget har bedt om en nærmere utredning i forbindelse med behandlingen av LTP Denne utredningen må bli så bredt anlagt som mulig, slik at fylkestinget kan få et helhetlig bilde av investeringsbehovet innenfor videregående opplæring også etter 2020.» Skoletilbud 2020-saken ble fremlagt for FT juni 2013 i sak 32/13. Følgende punkter i vedtaket legger særlige føringer: «Opprusting av Porsgrunn videregående skole avdeling nord må realiseres så raskt som mulig. Utbedringen planlegges og tas inn i prosessen for LTP Lunde videregående skole og Søve videregående skole slås sammen til Nome videregående skole med felles ledelse. Prosessen settes i gang umiddelbart og gjennomføres så raskt som mulig. Administrasjonen for Nome videregående skole legges til avdelingen på Søve. Bamble videregående skole og Croftholmen videregående skole slås sammen til Bamble videregående skole med felles ledelse. Prosessen settes i gang umiddelbart og gjennomføres så raskt som mulig. Undervisningen skal i størst mulig grad konsentreres til Grasmyr. Croftholmen opprettholdes som undervisningssted i den grad og over det tidsrom som er nødvendig for Bamble videregående skole. Bø videregående skole avd. Seljord opprettholdes. Avdelingen i Seljord slås administrativt sammen med Vest-Telemark videregående skole.

14 14 Det gjennomføres ikke strukturendringer som i seg selv utløser investeringer. Mindre investeringer som er nødvendige for å tilpasse anleggene til nye tilbud, må likevel aksepteres. Alle skoler pålegges å påse at anleggene utnyttes optimalt, og at anlegg/arealer som ikke trengs til skolens ordinære drift blir frigjort for utleie/salg. Slike tiltak må gjennomføres i nært samarbeid med TFK eiendom.» Strategi for energiforvaltning i TFK fremlagt for FU juni 2010 sak 49/10, med påfølgende handlingsplan fremlagt for FU mai 2011 sak 61/ Tilstandsbeskrivelse Fylkeskommunens eiendomsmasse er totalt på ca m2 og består hovedsakelig av videregående skoler. Bygningsmassen ble i 2001 av Multiconsult taksert til en verdi av 3,5 mrd. kr. Ved utgangen av 2012 hadde bygningsmassen en forsikringsverdi på 2,3 mrd. kr. Investeringsbehovet for denne eiendomsmassen knytter seg til behovet for nybygg, tilbygg, ombygging, renovering og utvikling av tekniske anlegg i tråd med lover og forskrifter. Utfordringene knyttet til investeringsbehovet kan sorteres hovedsakelig i tre kategorier: 1. Levetid 2. Funksjonalitet 3. Arealbehov Nedenfor beskrives kategoriene nærmere og hva som er status for fylkeskommunens eiendomsmasse innenfor hver kategori Levetid Levetiden til et bygg vil kunne variere for ulike typer bygg, som hovedregel vil et bygg ha en normal levetid på 60 år. Dette betyr ikke at bygget må rives etter 60 år, men at det vil være behov for en renovering av bygget etter 60 år. Selve bygningskroppen kan ha lengre levetid. I løpet av byggets levetid vil det være behov for utskifting av bygningsdeler. Tabellen nedenfor viser normal utskiftingsintervall for ulike bygningsdeler. Bygningsdel Datanett Elektrisk Ventilasjon Innredninger Vinduer Taktekking Bygningskropp Utskiftingsintervall 3-10 år år år år år år år Den tekniske levetiden (utskiftingsintervallet) til materialer og bygningsdeler bestemmes i utgangspunktet av fem hovedparametere: 1. Materialet/materialtekniske egenskaper.

15 15 2. Design, dvs. hvilken sammenheng materialer og produkter blir satt av arkitekter/ingeniører. 3. Utførelse, den fysiske utførelsen av bygget. 4. Påkjenninger, klima/bruk. 5. Vedlikehold, hvilket vedlikehold som utføres på bygget, spesielt preventivt vedlikehold herunder utskifting av bygningsdeler. Parameterne 1-3 bestemmer hvilken motstand mot påkjenninger som er til stede i utgangspunktet. Parameter nr. 4 er den nedbrytning som omgivelsene medfører og som sammen med de tre første parameterne bestemmer levetiden til materialet/bygningsdelen. Levetiden for de ulike bygningsdelene kan forlenges ved preventivt vedlikehold, parameter nr. 5, men må på et eller annet tidspunkt skiftes ut. Dersom bygningsdeler ikke skiftes ut vil byggets levetid reduseres vesentlig, se figur nedenfor. Levetiden bestemmes av når tilstandskurven bryter akseptnivået. Når akseptnivået brytes betyr det at utskifting av bygningsdeler ikke lenger er tilstrekkelig og at hele bygget må renoveres. For å definere et akseptnivå og om et bygg har nådd sitt akseptnivå benyttes tilstandsgrad (TG). Vurdering av et byggs tilstandsgrad er definert i NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk. Det gis karaterer fra 0 til 3 på 17 ulike bygningsdeler for hvert enkelt bygg. Bygningsdelene vektes ut fra viktighet knyttet til bygningsteknisk funksjon og det beregnes en vektet tilstandsgrad som beskriver byggets tekniske nivå.

16 16 Karakterene fordeler seg slik: Karakter Symptomer Beskrivelse 0 Ingen 1 Svake 2 Middels kraftige 3 Kraftige Meget god standard uten feil og mangler. Kun ubetydelig slit og elde fra nybyggstandard God/tilfredsstillende standard. Alle lover og forskrifter er ivaretatt. Noe slitasje og elde fra nybyggstandard. Et visst omfang av feil og mangler og/eller avvik fra lover og forskrifter som krever teknisk utbedring. Omfattende skader, feil og mangler. Mye slitasje. Betydelig behov for teknisk utbedring. Avvik fra lover og forskrifter. I 2008 ble det i regi av Kommunenes Sentralforbund (KS) gjennomført en kartlegging av tilstanden til kommunale bygninger i 127 kommuner. Resultatet av denne kartleggingen ble lagt frem i rapporten «Fra forfall til forbilde» (2008). Rapporten dannet videre et vesentlig grunnlag for RIFs rapport «State of the Nation» (2010 og 2011), som fikk betydelig oppmerksomhet både i næringen og i media. Våren 2013, 5 år etter den første rapporten, har Norges bygg- og eiendomsforening (NBEF) og Multiconsult tatt initiativ til å repetere systematikken brukt for KS-rapporten gjennom en ny kartlegging av (fylkes)kommunal bygningsmasse. TFK Eiendom deltok i kartleggingen både i 2008 og i I begge undersøkelsene ble det utregnet en vektet tilstandsgrad for fylkeskommunens bygningsmasse og estimert kostnad for oppgradering av bygningsmassen på kort (0-5 år) og lang sikt (6-10 år). Resultatene fra 2013 viser at det på landsbasis har vært en positiv utvikling for tilstanden til kommunale og fylkeskommunale bygninger. Størst fremgang er det blant fylkeskommunene som i 2008 gjennomsnittlig hadde en vektet tilstandsgrad på 1,3, mens den i 2013 var 1,1. Tabellen nedenfor viser utviklingen i vektet tilstandsgrad og estimert kostnad for oppgradering av bygningsmassen for Telemark fylkeskommune fra 2008 til Vurderingstidspunkt Gjennomsnittlig tilstandsgrad 1,26 1,4 Vedlikeholdsetterslep 0-5 år 308 mill. kr. 360 mill. kr. Vedlikeholdsetterslep 6-10 år 237 mill. kr. 450 mill. kr. Vedlikeholdsetterslep totalt 545 mill. kr. 810 mill. kr. Som tabellen viser har TFK i motsetning til de øvrige fylkeskommunene en negativ utvikling av vektet tilstandsgrad. Følgelig øker også estimert kostnad for oppgradering av bygningsmassen (vedlikeholdsetterslepet).