DIGI T A LE S P R ANG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DIGI T A LE S P R ANG"

Transkript

1 DIGI T A LE S P R ANG Temahefte nr. 32 For medlemmer av Fagforbundet

2 Leder INNHOLD Kommunen er ikke en maskin og heller ikke en butikk kirsti knudsen ansvarlig redaktør < 3 Leder: < 4-7 Reportasje: Stopp tenk klikk < 8-9 Intervju: Elektronisk selvbetjening, framskritt eller selvskudd? < Reportasje: Faks ferdig < Uferdig journal kan redde liv < Kommentar: ebyggweb er framtiden i plan og bygg < Kommentar: Alle på nett < Kommentar: ebyggweb er framtiden i plan og bygg < Kommentar: Det papirløse samfunn på god veg < Reportasje: Bergen i tet på digital kommunikasjon < stjerners nettsted < Intervju: Grenseløs lagring < 35 Omtaler Temaheftene er et yrkesfaglig tilbud. Her går Fagbladet dypere inn i fagene og problemstillinger knyttet til arbeidssituasjonen for medlemmer av Fagforbundet. Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen. Prosjektleder: Vegard Velle. Tekst og foto: Per Flakstad, Vegard Velle, Eva Birkeland, Ingvill Bryn Rambøl, Albert Collett, Wenche Schjønberg, Tor Erik H. Mathiesen, Andreas Winter, Werner Juvik, Olaug Hana Nesheim, Tone Bringedal og Britt Silseth. Illustrasjoner: Sven Tveit. Layout: Fryd Forlag AS. Trykk: Aktietrykkeriet AS. Redaksjonen avsluttet 2. desember Last ned dette og andre temahefter i PDF-format på MILJØMERKET Trykksak Fra og med neste sommer vil mange merke den digitale moderniseringen i det offentlige. Når reformen «Digitalt førstevalg» ruller ut, ønsker regjeringen at flest mulig skal begynne å kommunisere med forvaltningen elektronisk, og ikke lenger per papirpost. Som bruker merker du det ved at vedtaket om at trygd, pensjon, barnehage, studieplass eller byggsak ikke lenger kommer i den grønne postkassa di, men som melding i den digitale postboksen levert av staten. Det vil si, med mindre du aktivt velger å beholde kontakten gjennom den grønne postkassa di, som før. Slik sparer det offentlige tid og penger til utskrift, konvoluttering, frankering, pakking og utsending. Og forvaltningen utvikler seg i takt med nye elektroniske kommunikasjonsformer. Herlig, vil mange si, så slipper vi alt papiret og kan kommunisere lekende lett med det offentlige, akkurat som i nettbanken. Og utvilsomt vil tjenestene for mange bli bedre. Den nye teknologien er kommet for å bli, noe vi må venne oss til, både som brukere og ansatte. Samtidig er det viktig å minne om at det offentlige er noe annet og mer enn en butikk, og at innbyggerne ikke er kunder. Kommunen er et lite demokrati, der vi skal føle at vi blir hørt, blir behandlet ordentlig og hører hjemme. Det er fortsatt mange som enten ikke behersker eller ikke ønsker å kommunisere digitalt. Det kan være syke, gamle, uinteresserte, analfabeter eller fattige, som rett og slett ikke har noen datamaskin. Alle har vi krav på et likeverdig tilbud. Det offentlige er ikke ment bare for de ressurssterke, og må derfor kunne kommunisere med folk også pr. brev, telefon eller øye til øye, selv om omfanget av behovet for denne kontakten minsker. For dem det gjelder, er denne former for dialog like nødvendig som før. Også de som mestrer digital kommunikasjon kan ha behov for personlig kontakt, enten fordi skjemaet eller søknaden ikke er selvforklarende, fordi brukeren har supplerende informasjon, et spørsmål litt på siden eller viktige innspill, eller rett og slett fordi hun har behov for å se at det fins et menneske bak maskinen. Ikke minst er det viktig å huske på de ansatte. Arbeidsdagen vår blir endret med ny teknologi. Vi får nye arbeidsoppgaver, vi ser og hører kanskje sjeldnere fra brukerne og vi trenger opplæring og kursing. Gjennom digitaliseringen vil det offentlige spare penger. Disse kan settes av til en bedre brukerkontakt, for eksempel via servicetorget, til bedre opplæring av de ansatte og ikke minst til digital kurs for kommunens innbyggere, slik at de mestrer den nye teknologien. 2 den digitale hverdagen 3

3 datasikkerhet BRANNVEGG: Det er viktig at programvare og virusprogram er oppdatert og at brannveggen fungerer. Men den viktigste brannveggen finnes mellom ørene på folk. Illustrasjon: Colourbox.com Stopp tenk klikk I disse tre ordene som Norsk senter for informasjonssikring har lansert, ligger egentlig hele oppskriften på hvordan det er mulig å sikre seg elektronisk. Hackerne kan også opptre som andre enn seg selv på sosiale medier. Mange har opplevd at noen har tatt over deres sosiale profiler og utgir seg for å være dem. Dette kan også få alvorlige konsekvenser og er ofte vanskelig å komme ut av. Ikke minst fordi veldig mange har en slapp holdning til passordbruk og at mange gjenbruker samme passord til forskjellige steder. Hvis noen hacker Facebook-kontoen din, er det stor sannsynlighet for at de også har tilgang til andre av dine kontoer, som for eksempel e-post. Da er det jo vanskelig å ta kontrollen tilbake, sier Sjøberg. Tjenestenekt-angrep I dag handler hacking hovedsakelig om å kontrollere et system uten at eierne er klar over det. På den måten kan en hacker «selge» eller «leie» ut maskinene til andre, for eksempel ved at noen kjøper tilgang til infiltrerte pc-er og bruker disse i et tjenestenekt-angrep. Disse dataangrepene arter seg sånn at mange maskiner sender så mye datatrafikk til et nettsted at serveren kneler og nettstedet blir utilgjengelig, fortsetter han. Nærmere deg enn du tror Seniorrådgiver Vidar Sandland ved Norsk senter for informasjonssikring på Gjøvik Norsis jobber primært med forebyggende sikkerhetsarbeid. Ifølge IKT-eksperten er det all grunn til å være mistenksom. En hacker kan være nærmere deg enn du tror. Datainntrengerne benytter seg av troverdighet. De sender gjerne mail fra en e-postkonto du stoler på. Åpner du vedlegget, og ikke har oppdatert programmene dine, kan en hacker få full tilgang til datamaskinen, samt tilgang til systemer og områder som du selv har adgang til på arbeidsplassen, sier han. Norsis har som mål å gjøre virksomhetene sikrere, alt fra små og mellomstore bedrifter til offentlige virksomheter. Norsis fins fordi hackerne fins. Kort sagt, de eksisterer fordi det fins kriminelle. Lettere enn du tror Vidar Sandland gjentar flere ganger at det er lettere å hacke seg inn enn de fleste tror. Derfor er et riktig IKT-arbeid avgjørende. Virksomhetene må sikre seg mot datainntrengere. Her er det ikke lov til å sove i timen, sier han. Hackeren vil alltid forsøke å manipulere og bruke deg. Derfor er det viktig at den som har ansvaret for datasikkerheten i kommunen holder nødvendige programmer oppdatert slik at hackere ikke kommer inn. Ikke utsett å oppgradere programmer, sier Sandland, og gjentar: Aldri! Han sier at dette er et viktig råd til alle, uansett om det er snakk om jobb-pc, eller hjemme-pc. Altfor mange klikker «jeg vil vente», og tenker at dette er noe som kan gjøres senere. En slik utsettelse kan bli fatal, mener han. IKT-arbeidet i Ringerike kommune Ringerike kommune har en egen avdeling som er dedikert IKT-arbeid. Den har nå sju ansatte, men har ansatt en person til fra 1. januar neste år. I tillegg har den fire lærlinger i IKT-faget og én person utplassert med midler fra NAV. Ringerike kommune drifter alt IT-utstyr og alle servere selv, i tillegg til at den har startet et samarbeid med kommunene Hole, Jevnaker, Krødsherad, Modum og Sigdal om felles drift av HR-system. Avdelingen har delt oppgavene seg imellom, med hovedansvar for spesifikke oppgaver som server, brannmur og nettverk m.m. og for rene driftsoppgaver. Avdelingen har en helpdesk som betjenes av lærlingene både på telefon og e-post. Tekst: Wenche Schjønberg og Per Flakstad Den viktigste brannmuren sitter mellom ørene på folk. Jeg regner med at det er flere enn meg som får de utroligste tilbud gjennom e-post, og da er det lurt å stoppe litt opp, tenke seg om, og være sikker på hva du egentlig klikker på hvis du da ikke velger å la være å klikke, sier Axel Sjøberg, datakonsulent i Ringerike kommune og medlem av faggruppa for IKT i Fagforbundet. Også offentlig sektor Han tror hacking, eller digitale angrep, er like vanlig mot virksomheter i offentlig sektor som mot private bedrifter. Risikoen vil alltid være der. Offentlig sektor er jo i stor grad regulert med krav til offentlighet, og i den sammenhengen er det kanskje ikke behov for å hacke eller prøve å hente informasjon som allerede er til gjengelig. Men det er jo også områder i den offentlige forvaltningen som handler om tjenester eller løsninger som ikke skal være åpne for innsyn. Dette kan friste hackere det kan være ungdommer som vil vise at de klarer å komme seg inn i systemene og hente opp lysninger, eller at noen ønsker å skaffe seg sensitiv informasjon. ID-tyveri Opplysningene kan for eksempel brukes til idtyveri. Noen bruker informasjonen til å stjele identiteter, og skaffer seg betalingskort, tar opp lån eller gjør noe som kan få alvorlige økonomiske konsekvenser for dem som blir rammet. BYTT PASSORD: Passord, er viktig, sier Vidar Sandland. Får en hacker adgang til passordet ditt, har han eller hun fort adgang til all datakunnskap du har adgang til. Foto: Wenche Schjønberg 4 den digitale hverdagen den digitale hverdagen 5

4 datasikkerhet SPILL: Hackerne spiller på din lyst til å vinne noe, sier Vidar Sandland. Det er følelser og ønsket om å oppnå noe, som gjør deg sårbar for angrep. Foto: Wenche Schjønberg Norsk senter for informasjonssikring, Norsk senter for informasjonssikring er en del av regjeringens helhetlig satsing på informasjonssikkerhet i Norge. Norsis jobber for at informasjonssikkerhet skal bli en naturlig del av hverdagen, gjennom å: Bevisstgjøre om trusler og sårbarheter Opplyse om konkrete tiltak gjennom nyheter, råd og veiledninger Påvirke til gode holdninger innen informasjonssikkerhet Målgruppen er norske virksomheter i privat og offentlig sektor, og Norsis skal så langt som mulig også imøtekomme innbyggernes behov. Alle samfunnsgrupper skal kunne dra nytte av tjenestene. Norsis er faglig underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Nettadressen er: Det samme gjelder rådet om å skifte passord ofte, og ikke bruke det samme passordet overalt. Lag forskjellige passord på forskjellige tjenester. Bruk gjerne en setning som du assosierer med tjenesten, for eksempel «Lisa gikk til NorSIS», sier han. Sårbar Uten oppdatert programvare er du mye mer sårbar for angrep utenfra; du åpner på en måte døra på gløtt for inntrengere. Og ifølge Sandland er det ikke et spørsmål om eventuelle inntrengere er der, det er mer et spørsmål om når de er der. For bedriftene og kommunene er det helt avgjørende at de har gode rutiner for å oppdatere både servere og brukernes datamaskiner, sier han. Vær kritisk Et annet råd, som alltid gjelder for datasikkerhet, er at det er viktig å ta i bruk egen kritisk sans. Hackere spiller ofte på fristelser, frykt og tillit. Så når du mottar for eksempel en e-post fra avsendere du mener å kjenne, kan også dette være et forsøk på å lure fra deg sensitiv informasjon eller ta over datamaskinen din. Det er også viktig at det ikke blir opp til hver enkelt hvilke programmer som skal lastes ned. Bedriftene bør ha en enhetlig it-politikk, og det bør være en it-ansvarlig som bestemmer hva slags programvare som skal lastes ned, sier Sandland. Han minner om at hvis noe er for godt til å være sant, så er det som regel det. Hvis noen vil gi deg en stor sum, så vet jo de fleste at det sannsynlig er ren svindel. Men i tråd med at vi stadig vet mer om hvordan hackeren angriper, så blir angriperne også mer avanserte og utspekulerte, sier Sandland. Prøver å lure deg Et eksempel på mer utspekulert svindel kan være en e-post med vedlegg som hevder å gi mulighet til å se hva kollegaen eller sjefen tjener. Den ville nok mange bite på. Men igjen som regel er det for godt til å være sant, sier Sandland i en lett humoristisk tone. Men hvorfor angripe for eksempel en kommune? En angriper kan for eksempel være opptatt av å plante ting, å skade omdømmet ditt, eller å bygge seg en plattform til å angripe andre, sier Sandland. En hacker kan også plante komprimerende informasjon eller hente ut for eksempel personsensitive opplysninger til bruk/salg til andre. Selv om offentlig sektor ikke er utsatt for industrispionasje i samme grad som privat sektor, er det uansett all grunn til å være forsiktig. Mørketall Ifølge Sandland er det store mørketall på hvor mange det er som blir angrepet. Ikke alle forteller når de blir hacket, men flere og flere går nå åpent ut og utveksler erfaringer når de blir rammet. Hacking rammer både offentlig og privat sektor, men det er lite statistikk over angrep mot offentlig sektor, sier Sandland. Beredskapsplaner Han mener det er viktig at virksomhetene har rutiner for hva som skal gjøres hvis bedriften blir utsatt for noe. Det er viktig å ha backup som gjør at det raskt kan gås tilbake til normalen. Jevnlig backup er derfor viktig, sier Sandland. Det er samtidig viktig å vurdere hvilken informasjon som er kritisk og sensitiv, og som må beskyttes, og hva det ikke skal brukes ressurser på. Det må alltid akseptere en viss risiko i en organisasjon, sier han. Og til slutt, en mild formaning til den enkelte og virksomheten eller bedriften: Alle har et ansvar. Og vi må se på de ansatte som en del av sensornettverket, sier seniorrådgiveren i Norsis. Viktig med bevisstgjøring Når vi dynges ned av mediene med artikler om at vi blir angrepet eller er sårbare, både håper og tror jeg at folk begynner å tenke, sier Axel Sjøberg i Ringerike kommune. Han minner nok en gang om «stopp, tenk, klikk», de tre begrepene som Norsis har lansert. Dessverre er jeg redd guarden senkes når hverdagene kommer, og at mange overlater ting til tilfeldighetene. Jeg tror det er viktig med bevisstgjøring og gjentakelser for at vi skal kunne bli sikre nok, sier han. Sjøberg mener det ikke holder med en sikkerhetsmåned, der de ansatte blir svært opptatt av sikkerhet, hvis alt bare flyter som før de elleve andre månedene i året. Sannsynligheten for å bli hacket er stor, og de aller fleste forsøkene skjer faktisk ved at du blir oppringt og noen forsøker å lure deg. Selv min gamle far fikk en slik telefon fra en som hevdet å være fra Microsoft, snakket dårlig engelsk og ringte fra et tilsynelatende norsk nummer. Det de ønsker er å spille på frykt, og at du skal slippe dem til ved å åpne for tilgang fra utsiden. De hevder at du har et problem som de skal hjelpe deg med, og for mange kan det være grunn nok til å åpne for tilgangen. En tilgang de selvfølgelig bruker til noe annet enn å hjelpe. Folk er nok blitt mer opptatt av datasikkerhet, og de fleste har en bevissthet om trusler. Men jeg er dessverre usikker på om de egentlig forstår hva trusselen innebærer av konsekvenser, sier Sjøberg. Ikke lagre lokalt Hvordan kan kommunene håndtere et angrep? Det finns hjelpemidler for å kunne avverge angrep, og jeg håper de aller fleste har et oppdatert antivirus-program som forhindrer at slikt kommer på maskinen hvis du altså ikke har fått noen til «å hjelpe» deg over telefonen med å legge til ting. Jeg håper jo at de fleste er bevisst på å ta kopi av ting de ønsker skal være tilgjengelig som for eksempel bilder, video og dokumenter. Alle bør ta backup av viktige data regelmessig, og i kommunen eller virksomheter for øvrig er det krav til daglig backup av data. Hvis den enkelt ansatte lagrer filer på den lokale harddisken på egen maskin og ikke på kommunens nett blir det ikke noe automatiser backup av data. De fleste kommuner har klare retningslinjer for hvor dokumenter skal lagres og hvilke programmer som kan kjøres på ansattes maskiner. Hvis det er tatt backup, er det jo lettere å hente data fram igjen hvis du blir nødt til å installere programvare på nytt. Hvis en maskin som er «smittet» kommer inn i kommunens nett, og smittekilden forsøker å spre seg, vil vi ha verktøy som stopper dette og hindrer videre spredning under forutsetning at det overordnede systemet gjenkjenner smittekilde eller spredningsmåte, sier Axel Sjøberg. Han anbefaler for øvrig alle å holde seg oppdatert på hjemmesiden til Norsis, som også sender ut et ukentlig nyhetsbrev med viktige tips. ØKT BEVISSTHET: De fleste har en bevissthet om trusler. Men jeg er dessverre usikker på om de egentlig forstår hva trusselen innebærer av konsekvenser, sier Axel Sjøberg. Foto: Monica Schanche Dette er trusselaktørene Norsis arbeider ut fra at det fins flere trusselaktører for norske bedrifter. Hackivister, som står bak politiske angrep, som skal spre et budskap. Statsmakter, som bruker enorme ressurser, som regel på å stjele patenter, stats hemmelig heter, eller komme seg inn i kritiske virksom heter. Organiserte kriminelle, som er ute etter pengene dine, it-ressurser eller annen produksjon, software som de kan selge, eller tjene penger på. 6 Livslang læring Livslang læring 7

5 Kino elektronisk selvbetjening Elektronisk selvbetjening framskritt eller selvskudd? Jo mer forvaltningen ber folk om å levere inn sine opplysninger og søknader på nettet, jo flere vil også fylle ut feil opplysninger, og jo viktigere er det med personlig veiledning. Tekst og foto: Vegard Velle En digital bølge skyller over det offentlige den elektroniske selvbetjeningsbølgen. Folk skal fylle inn informasjon i skjemaer og søknader og forholde seg til kommune og stat på samme måte som de gjør til nettbanken og flyselskapet. Hva med de syke og gamle? Selvbetjening betyr at du selv må besvare opplysninger om deg selv til det offentlige. Det kan være enkle opplysninger eller det kan være mer kompleks juridisk informasjon. Men hvordan vil dette slå ut for de mange uinteresserte, rusmisbrukerne, folk som er syke og gamle eller ikke kan lese? Hvordan hindre at disse faller gjennom? Bak ønsket om elektronisk selvhjelp, ligger ofte ønsket om å spare ressurser. Derfor vil forvaltningen gjerne presse folk til å slutte å henvende seg direkte med telefon eller oppmøte, sier Dag Wiese Schartum, professor i jus, ved Universitetet i Oslo. Men siden folk flest er motvillige til å endre adferd, gjør forvaltningen seg utilgjengelig, noe som kan fungere effektivt overfor flertallet. Samtidig vil det også bety at forvaltningen for mange blir enda mer utilgjengelig enn den allerede var. Å gjøre seg utilgjengelig for brukerne, for slik å styre disses adferd, vil skape mange ofre. Jeg er slett ikke sikker på om selvbetjening er veien alle bør gå. Jeg tror det i mange tilfeller er begrenset hva vi kan få ut av dette, sier Schartum. Ting må være enkelt Skal du få folk til å fylle inn opplysninger om seg selv, forutsetter den digitale selvbetjeningen at ting virker rimelig enkelt. Viser forvaltningen fram komplekse skjemaer og tilsynelatende uforståelige saksbehandlingsregler, er risikoen stor for at folk blir skremt og faller fra før de har begynt. Dilemmaet er hvordan å få folk til å bidra, selv om ordbruken og reglene er komplekse. Fristelsen er da til stede for at forvaltningen underslår kompleksiteten og fremstiller utfyllingen som enklere enn det er, med fare for at informasjonen innbyggeren fyller inn blir misvisende. Og det er ikke akseptabelt, mener Schartum. Enkelt kan gå galt Problemet er at bak skjemaet ligger ofte et kjempestort regelverk, samtidig som lovteksten ikke uten videre er synlig for brukerne. Siden skjemaene bare gjør bruk av utvalgte tekstfragmenter fra lovteksten, får ikke brukeren tilgang til den kontekst som lovteksten representerer. Og dersom brukeren fyller ut feil i skjemaet, kan det få store konsekvenser. Men slike feil er vanskelige å fange opp. Verken saksbehandlerne eller de som har fylt ut skjemaet vet at det har skjedd en feil. Et trivialiserende språk på nettet kan slå tilbake på systemet. For eksempel dersom det skulle oppstå rykter om at folk mister støtteordninger de ikke er klar over at fins, mener Schartum. Misvisende skjema Et spørsmål kan lyde: Forsørger du barn under 18 år? Spørsmålet er ikke så enkelt som det kan se ut som, for når forsørger du et barn? Hva om du har foreldreomsorgen bare deler av tiden? Hva om barnet studerer og bare er hjemme i helgene? Mange vil ikke forstå at dette ikke er et skjønnsmessig spørsmål, men at «å forsørge» er et rettslig begrep, som utløser rettigheter, plikter og støtteordninger, som de kanskje ikke innså de hadde. Et annet spørsmål, fra Lånekassen, lød: Er du norsk eller utenlandsk? Men hva skulle du svare om du hadde to statsborgerskap eller om du var statsløs? Her fantes det ikke noen forklaring. Likevel, fylte du ikke ut skjemaet, ville du ikke komme videre i saksbehandlingen. Et vanlig spørsmål handler om sivilstatus. Her vil en del være usikre på om de skal svare samboer. Og det folk flest regner som et samboerskap, stemmer ikke nødvendigvis med den juridiske definisjonen av samboere. Det juridiske og dagligspråket stemmer ikke nødvendigvis overens. Personlig bistand fortsatt nødvendig I prosent av tilfellene er sakene greie, og folk leverer korrekt informasjon. Men hva med resten, der sakene må behandles grundigere fordi det fins tvil? Selvbetjening innebærer mer enn bare å legge skjemaer tilgjengelige på nettet. Selvbetjening må heller ikke være et påskudd til å legge ned de fysiske møteplassene. Jo mer forvaltningen ber folk om å bistå med sine egne opplysninger, jo flere feildata vil også komme, fastslår Dag Wiese Schartum. Derfor kan ikke forvaltningen gjøre seg utilgjengelig, men må samtidig opprette støttefunksjoner og bistå med god og personlig veiledning, mener han. Grunnen til at bankene har fått til en elektronisk kundebehandling er at banktjenestene er enkle og ikke knyttet til så mye fortolkning, påpeker Schartum. Det er tydelig hvem som er avsender og mottaker. Målgruppen er avgjørende Schartum er imidlertid ikke mot selvbetjening. Vi må bare sørge for at brukergruppene klarer å gi de korrekte dataene. Er målgruppen studenter og regelverk enkelt, er sjansen stor for suksess. Er målgruppen derimot eldre og regelverket komplisert, vil digital selvbetjening neppe bli vellykket, tror han. For enkelte sakstyper vil det være veldig vanskelig med selvbetjening, uansett målgruppe. Byggesaksbehandling er et slikt eksempel. Her er det mange skjønnsspørsmål og vanskelige bestemmelser å gå seg vill i. Et annet eksempel er barnevernssaker, som åpenbart krever kvalifiserte rettslige vurderinger fra en ekspert. Hjelp fra pensjonistforeningen Schartum peker på muligheten for at andre enn det offentlige kan bistå dem som har problemer med digital selvbetjening. Når alle regler og det du trenger å vite fins tilgjengelig på nettet, kan andre være skjøtestykket mellom folk og forvaltning. For eksempel kan pensjonistforeninger, innvandrer foreninger og fagforeninger bistå enkelte som har problemer med å fylle ut digitale skjemaer og søknader. Teknologi foran mennesker Det virker som både det offentlige og private tenker for lite på at mange mennesker ikke bruker internett. Utviklingen har gått veldig raskt, og det er et problem når man setter teknologien foran menneskene, mener Petter Bae Brandtzæg, seniorforsker ved forskningskonsernet Sintef. Vi har fått en teknologi som gjør at folk blir henvendt til en skjerm i stedet for til et menneske du kan se ansikt til ansikt. Spesielt for eldre mennesker, virker dette fryktelig fremmedgjørende, mener han. Kan ikke spare vekk servicen Tallene viser at dess eldre du er, dess større sjanse for at du ikke bruker internett på en gjennomsnittsdag. For dem som er over 67, er det under halvparten som bruker Internett i det daglige nordmenn mellom 55 og 79 år er aldri på internett, har Seniornett regnet ut, basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå. Også andre, for eksempel personer som er stresset eller deprimerte, kan ha problemer med elektronisk selvbetjening. Totalt kan det være så mange som nordmenn som aldri eller sjelden bruker internett. Så lenge mange ikke behersker digitale selvbetjeningsløsninger, må det offentlige sørge for å tilrettelegge for brukerne på flere måter, både på telefon og over skranke. Det offentlige er forpliktet til å betjene alle og kan ikke bare sette sparehensyn først, mener Petter Bae Brandtzæg. STYRE ADFERD: Å gjøre seg utilgjengelig for brukerne, for slik å styre disses adferd, vil skape mange ofre. Jeg er slett ikke sikker på om selvbetjening er veien alle bør gå, sier Dag Wiese Schartum, professor i jus, ved Universitetet i Oslo. 8 Livslang læring Livslang læring 9

6 helsenettet scenearbeidere Faks ferdig! Sykepleierne i Lier har tatt farvel med faksmaskin, gule lapper og venting i telefonen. Helsenettet sparer dem for mye tid og gjør informasjonsflyten sikrere, mener de. Tekst: Ingvill Bryn Rambøl Foto: Werner Juvik Her inne står den, sier fagkoordinator Anne-Grete Romsaas ved Brukerkontoret i Lier kommune og viser oss inn på rommet med faksmaskinen. Før kommunen ble koblet til Norsk Helsenett, tråkket hun ut og inn herfra mange ganger hver dag. Da gikk de fleste søknader om hjelpemidler og beskjeder til og fra sykehus og hjemmetjeneste gjennom faksen. Og det var ganske tungvint, forteller Romsaas. Tok lang tid Først fikk jeg en telefon om at det skulle komme en faks. Så gikk jeg inn hit og ventet. Faksen måtte scannes og arkiveres, og opplysninger i skjemaene måtte legges inn manuelt i journalsystemet. Nå går alle opplysningene rett inn i journalen, sier hun. Sykepleier Anita Næss i hjemme tjenesten i Ytre Lier, nikker samstemt. Hun bruker elektronisk meldingtjeneste hver dag, og er sikker på at hun sparer mye tid på det. Før måtte jeg ringe fastlegen hvis jeg ville gi beskjed om at en bruker trengte legebesøk eller endret medisinering. Da var det jo slett ikke alltid jeg fikk tak i legen med én gang, og jeg måtte legge beskjed, vente eller ringe opp igjen senere. Det kunne ta veldig mye tid. Nå bare sender jeg en melding over Helsenettet og vet at den når frem til rette vedkommende. Lettere å gjøre feil En ting er at sykepleierne sparer tid tid som kan brukes på annet arbeid. Men både hjemmetjenesten og brukerkontoret er også overbevist om at informasjonen er sikrere og bedre med det nye systemet noe som kommer pasientene til gode. Blir en bruker innlagt på sykehus, får sykehuset auto matisk tilgang til de nødvendige pasient opp lysningene i journalen. Og Anita, som har ansvar for å gi brukere medisiner etter fastlegens instrukser, føler seg tryggere på at dosene er korrekte nå. Tidligere, da hun kanskje fikk en beskjed fra fastlegen over telefon og noterte det på en lapp før hun førte det inn i journalen, var det større fare for å gjøre feil. Nå har vi alt skriftlig, helt uten mellomledd. Det er betryggende, mener hun. Stressnivået blir også lavere fordi hun vet at det ikke ligger skjemaer og < LETTERE ARBEIDSDAG: Journalmeldinger over Helsenettet har gjort arbeidsdagen lettere for sykepleierne Anne-Grete Romsaas (lys m. briller) og Anita Næss (med blå sykepkleierskjorte) i Lier kommune. Geir Mathiesen er prosjektleder og oppleæringsansvarlig i kommunen. Helsenettet: Helsenettet er et lukket nett forbeholdt helseorganisasjoner. Meldinger fra helse perso nell sendes kryptert fra journal systemet og inn til til et sikret nettverk som sender meldingen videre til mottakers journal system. Slik kan helsepersonell kommunisere raskt og sikkert på tvers av organisasjoner og forvaltningsnivåer. 10 Livslang læring Livslang læring 11

7 helsenettet lapper og venter på å bli registert i journalene. Nå er pasientopplysningene alltid oppdatert. I Lier kommune er det sykepleierne som har ansvar for å overvåke meldingsboksen knyttet til Helsenettet. De har gått på kurs i regi av kommunens egen prosjektleder Geir Mathiesen. Var skeptiske Noen var nok litt skeptiske da de kom på kurset, innrømmer han. De tenkte nok at dette var enda et nytt system som ble tredd nedover hodet på dem og kom til å gi dem mer å gjøre. Men i løpet av et par timer på kurs var alle udelt positive. De så at dette var noe de kunne spare tid på. Lier kommune var tidlig ute og har vært koblet til Helsenettet siden slutten av Det var ikke noe problem å kommet på nett, sånn rent teknisk, men det var så få andre aktører Fakser ikke: Faksen står nesten ubrukt på Brukerkontoret i Lier kommune, forteller Anne-Grete Romsaas. Nå går alle meldinger over Helsenettet i stedet. som var klare, så vi hadde ikke så mange å samhandle med, sier Mathiesen. Starter ved årsskiftet Han har hatt den viktige jobben å «selge inn» prosjektet til fastlegene i kommunen. Tre av kommunens sju fastlegekontorer er med til nå. De resterende fire har et journalsystem som ikke har vært klargjort for denne meldingstypen før nå. Kommunen venter på at leverandøren skal innstallere den nødvendige funksjonaliteten på legekontorene, og håper å kunne starte elektronisk meldings utveksling der ved årsskiftet. Drammen sykehus kom med nå i 2013, og de aller fleste meldingene går nå mellom sykehuset og pleie- og omsorgs tjenesten, forteller Geir Mathiesen. Han mener at elektronisk meldingsutveksling via Helsenettet ikke bare innebærer en systemendring for helse og omsorgsektoren, men en stor, organisatorisk endring. Avlærer rutiner Det er mye som skal på plass for at alt skal fungere. Ikke bare må teknologien være i orden, men rutinene må også endres. Sykepleierne har jo en rekke innarbeidede rutiner som er basert på faks, telefon og papir. Disse rutinene må avlæres og nye rutiner må innføres. For at viktige pasientmeldinger ikke skal bli ligggende ubehandlet i meldingsboksen, er det viktig at det alltid er en person på jobb som har ansvar for å overvåke meldingstrømmen. For å få fullt utbytte, må også flere aktører kobles inn, mener Lier kommunes prosjektleder. I framtiden ser jeg for meg at det blir mulig også å sende slike meldinger fra kommune til kommune. Det Dette er Norsk Helsenett Sensitiv pasientinformasjon som sendes med drosje til sykehuset, eller på faks til kommunen, skal snart være en saga blott. Iøpet av 2014 alle kommuner, sykehus og fastleger ha tatt i bruk Norsk Helsenett, som er kjernen i systemet for elektronisk meldingutveksling. Helse nettet er et sikret nettverk som sørger for at journalinformasjon kan sendes fra en institusjon, lege eller kommune til en annen uten forsinkelser og uten fare for at sensitiv informasjon kommer på av veie. Meldingen sendes kryptert, men for sender og mottaker fungerer det som en litt avansert form for e-post. Tilgjengelige helsedata Hensikten er at alle aktører skal ha oppdaterte opplysninger tilgjengelig når de møter pasienten, noe som er en forutsetning for hele Samhandlings reformen og det som kalles for «sømløst behandlings forløp». For eksempel vil en fastlege kunne sende melding om endring av medisinering til pleie og omsorgstjenesten, uten å måtte vente på å få tak i rette vedkommende på telefon. Eller helse foretaket vil kunne sende melding til kommunen om at en pasient er klar vil kunne være nyttig for eksempel i barne vernet. Dette blir et veldig godt, sikkert og arbeids sparende system når flere kommer med, sier Mathiesen. Og blant sykepleierne er det full enighet : Det er ingen som vil tilbake til slik det var før. I helsesektoren har vi kanskje ligget litt etter i den teknologiske utviklingen, sier Anne-Grete Romsaas. Nå fungerer vi mer som resten av samfunnet. Prosjektleder: Geir Mathiesen er prosjektleder og opplæringsansvarlig i kommunen. for å skrives ut fra sykehus. Slik er kommunen bedre forberedt på hva slags hjelp pasienten trenger etter sykehusoppholdet, faren for feil behandling reduseres og ventetiden blir kortere. Trafikken øker stadig I 2013 er det sendt over 200 millioner elek troniske meldinger over Helsenettet, forteller prosjektleder Heidi Slagsvold i Norsk Helsenett SF, som har fått i oppdrag av Helse- og omsorgs departementet å få alle kommuner i gang med elektroniske meldinger innen Og trafikken øker stadig etter hvert som flere kommuner tar dette i bruk. Ved årets slutt vil alle kommune være koblet til nettet, og til nå har 280 av landets 425 kommuner begynte å sende elektroniske meldinger over helsenettet til sykehus eller fastleger. Over halvparten av fastlegene og almen praktikerne er tilknyttet nettet. Kommer vi i mål i løpet av 2014, blir likevel en utfordring å få med alle, sier Slagsvold. Noen småkommuner mangler kompe tansen og ressursene som skal til for å gjennomføre dette både teknisk og organisatorisk. I en del kommuner ser vi også at ledelsen ikke prioriterer dette høyt nok. Noen sykehus har ikke fått implementert disse meldingene i sine journalsystemer, og enkelte leger er ikke motiverte for å komme i gang, sier hun. I tillegg har leverandørene også hatt utfordringer med å levere journalsystemene. Vil ikke tilbake For å bli en del av Helsenettet, må kommunene, sykehusene og legene få på plass den nødvendige funksjonalitet som gjør journalsystemet deres istand til å «snakke med» det sikrede nettverket. Å gå over fra papir og telefon til elektroniske meldinger krever også en endringer i rutienene i virksomhetene. Gode rutiner for håndtering av meldinger, samt opplæring av de ansatte, er viktig for å være sikre på at meldingene blir lest og tatt hånd om på riktig måte, sier Slagsvold. Noen leger er redde for at dette skal ta mye av deres tid i arbeidsdagen, men tilbakemeldingene fra dem som er i gang er veldig gode. Jeg kan ikke huske å ha hørt om noen som vil tilbake til slik det var før, med telefoner, fakser og huskelapper, sier Slagsvold. 12 Livslang læring Livslang læring 13

8 kjernejournal Kjernejournal Uferdig journal kan redde liv Tenk deg at du havner i en trafikkulykke. Tenk deg at det oppsto anestesikomplikasjoner sist du var innlagt. Tenk deg at disse opplysningene bare er lagret i en mappe ved det forrige sykehuset du var lagt inn på. Tekst og foto: Albert Collett Det vil ta mange år før alle som trenger det er på plass i den nye, nasjonale kjernejournalen som skal inneholde slik kritisk helseinformasjon. Målgruppen er bare én til to prosent av befolkningen. Til gjengjeld kan den redde liv for dem det gjelder. Kritisk helseinformasjon Nasjonal kjernejournal er et helseregister som blant annet skal inneholde opplysninger om legemidler utlevert på resept, alvorlige allergier m.m. Det skal gjøres tilgjengelig for størst mulig del av helsevesenet. Du skal ha tilgang til det selv, og kan selv legge inn opplysninger om egen helse. Og ikke minst: Kjernejournalen inneholder en logg slik at du kan se hvem som har vært inne. En av hensiktene med loggen er å forebygge snoking. Utprøvingen er i gang i de sørtrønderske pilotkommunene Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus, men det vil ta mange år før kritisk informasjon er registrert på aktuelle pasienter i hele landet. Kan skape problemer Hallvard Dvergsdal er fastlege på Byåsen legesenter i Trondheim. Han sitter i helsepersonellforumet til Helsedirektoratet, og har vært med på å forberede kjernejournalen i halvannet år. Utprøvingen startet 30. august med daværende helseminister Jonas Gahr Støre som offisiell snorklipper. Han fikk en innføring av Dvergsdal ved legevakten i Trondheim, som ligger på St. Olavs Hospital. Nettopp sykehusene er et viktig bruksområde for journalen, for i dag har ikke sykehuslegene tilgang til informasjon om hvilke legemidler pasientene har fått forskrevet av fastlege eller andre leger. Dette kan skape problemer. Ikke alle pasienter kan medisinene sine på rams, eller er i stand til å gjøre rede for dem i innleggingsøyeblikket. Å få vite at tablettene er blå, eller små og brune, er ikke nødvendigvis noen hjelp. Sykehuslegene vet heller ikke hvilke allergier pasientene har hvis de ikke er i stand til å opplyse om det selv. Legger til opplysninger selv Bor du i Trondheim, Klæbu, Malvik eller Melhus, trenger du ikke vente til neste legebesøk før du legger informasjon om egen helse. Da kan du gå til klikke på «Min helse»-knappen, og logge deg inn med bank-id som om du skal i nettbanken. Vær likevel oppmerksom på at det ikke er sikkert at ditt legekontor eller din lege er tilsluttet kjernejournal ennå. Foreløpig er tre av de fire legene på Byåsen med, i tillegg til tre-fire andre legekontor, akuttmottak, AMK og legevakta. Hvis du først har kommet deg inn, skal du kunne legge inn egen sykehistorie, navn på pårørende, spesielle kommunikasjonsbehov osv. Høy sikkerhet Foreløpig er det bare leger, sykepleiere på AMK og innbyggere i utprøvingsområdet som har tilgang til Kjernejournal: Helsesekretær Hildegunn Strøm har ikke tilgang til kjernejournal ennå, men både hun og Hallvard Dvergsdal tror det kan komme. 14 Livslang læring Livslang læring 15

9 Kjernejournal STÅR BAK: Fastlege Hallvard Dvergsdal på Byåsen legesenter i Trondheim har vært med på å utvikle kjernejournal i halvannet år. Nasjonal kjernejournal. Kjernejournalen ligger i et lukket helsenett. Legenes innloggingssystem er av høyeste klasse, med egne id-kort, og skal i så måte være sikrere enn banken. Helsepersonell som skal ha tilgang til kjernejournalen må dessuten bestå en godkjenningsprøve fra Helsedirektoratet for å få tilgang. Sikkerheten blir overvåket kontinuerlig. Hallvard Dvergsdal understreker også at Nasjonal kjernejournal er et register. Her er ingen detaljert sykehistorie. Det meste av informasjonen hentes fra andre, eksisterende registre. Legen kan bare legge inn alvorlige allergier og annen kritisk informasjon. Enkelte har protestert mot kjernejournalen av prinsipielle grunner, blant annet fordi de er redd forsikringsselskaper og andre kan få tak i opplysningene. Jeg tror i det minste noen av dem gjør dette fordi de forveksler kjernejournalen med en pasientjournal, sier Dvergsdal. Som pasient kan du for øvrig reservere deg mot å stå i kjernejournalen, eller du kan sperre for visning av enkeltopplysninger eller av hele journalen på helsenorge.no. Protester fra leger Innføringen av Nasjonal kjernejournal har møtt skepsis fra legehold. Fastlegene har protestert mot at de skal få enda et skjema å fylle ut. Tilliten til datasystemene er heller ikke på topp. Problemene med innføring av e-resept har vært tallrike. Når det er sagt, avdramatiserer Dvergsdal arbeids byrden som er knyttet til kjernejournal: For en gjennomsnittlig fastlege med omkring 1200 pasienter, dreier dette seg om pasienter i snitt. Det vil ta omkring fem minutter å legge inn informasjon om hver av dem, og det er ikke meningen at dette skal skje i ett jafs. Metoden vil være at man legger inn opplysninger om en allergi neste gang vedkommende pasient besøker legen, og det skal skje når dette er en naturlig del av konsultasjonen. Kommer pasienten med neglesopp, er det ikke alltid naturlig å se gjennom hele journalen og oppdatere kjernejournal. Jeg ser for meg at det vil ta fem ti år før alle de aktuelle pasientene har fått sin kjerne journal utfylt med kritisk informasjon. Som fastlege forutsetter jeg at det er en dugnad mellom flere legegrupper, også sykehuslegene. Som de sier i Helsedirektoratet: «Finneren er vinneren». Myriader av journalsystemer At kjernejournalen foreløpig er på pilotstadiet, framgår blant annet av at ingen egentlig har fått ansvaret for opplysningene i den. Det som blir sagt, er at den som oppdager kunnskap av kritisk betydning, selv skal legge den inn. Hva som er kritisk, er heller ikke endelig definert. Det skal Helsedirektoratet evaluere etter hvert som opplysninger legges inn. Én av mange flaskehalser før alt er oppe og går, er myriadene av journalsystemer og andre systemer som ikke snakker med hverandre. Myndighetene klarte ikke å bestemme seg for ett journalsystem da de kom på markedet. Hadde det blitt innført en nasjonal standard for 20 år siden, ville innføringen vært mye enklere, slik det for eksempel er i Sverige. Kjernejournalen snakker heller ikke med Windows XP, og det er det jo faktisk noen som bruker ennå, sier Dvergsdal. Dermed må det en masse manuelt ekstraarbeid til for å overføre opplysningene i det såkalte CAVE-feltet med kritisk informasjon i en vanlig legejournal, en operasjon som ifølge Dvergsdal ville ha vært «a piece of cake» med ett system. Fremtidsdrømmen er at når jeg får en ny pasient, er det bare å klippe kritisk info i kjernejournal over i egen pasientjournal. Det er lagt ned mye arbeid i måten kritisk informasjon kodes i kjernejournal på, så det blir veldig bra. Vil ha med hjemmesykepleien Foreløpig har bare leger, sykepleiere på AMK og pasienter tilgang til Nasjonal kjernejournal. Det betyr at kjernejournal foreløpig ikke er aktuelt arbeidsområde for Fagforbundets medlemmer. Hallvard Dvergsdal vil gjerne at det skal bli det, for, som han selv sier når helsesekretær Hildegunn Strøm kommer inn på kontoret: Dere er flinke til alt; vi leger strever med en masse ting vi ikke får til. Strøm vet fint lite om nasjonal kjernejournal, men de to er enige om at helsesekretærene utmerket godt må kunne legge inn nye opplysninger slik de gjør i vanlige journaler, og at legene signerer i ettertid. Dessuten bør vi få hjemmesykepleien inn i systemet, mener Dvergsdal. Foreløpig blir vi hindret av at datasystemene ikke snakker med hverandre, men på lengre sikt bør vi komme dit at hjelpepleiere med medisingodkjenning skal kunne bruke legemiddelopplysninger fra kjernejournalen. Drømmen er å kunne sende multi doselista ut i kjernejournal slik at apotek, hjemme sykepleie og andre kan få tilgang til den. Og det er planen, ifølge Helsedirektoratet. Det er jo heller ikke sånn at bruksområdene for kjernejournal er skrevet i stein. Funksjonaliteten vil bli utviklet videre i årene som kommer. Stavanger neste Første trinn er i gang i Sør-Trøndelag. Etter en evaluering er planen å utvide piloten suksessivt til Stavanger neste år. Deretter følger utrulling over hele landet. Slik bruker du kjernejournal Etter hvert som nasjonal kjernejournal rulles ut over hele landet, kan du legge inn helseopplysninger om deg selv. Du går til nettstedet og logger deg inn som om du skal i nettbanken. Vel inne kan du klikke på «Min helse»-knappen. Da får du opp skjermbildet du ser i illustrasjonen, med flere kategorier som vil utgjøre en naturlig del av kjernejournalen. Flere knapper Under «Egne registrer inger i kjerne journal» har du mulighet for å legge inn opplysninger om spesielle kommunikasjonsbehov, for eksempel om du er døv eller trenger tolk. Under «Om meg»-knappen kan du legge inn opplysninger om nær meste pårørende som du vil at helsepersonell skal kontakte. Du kan også sjekke om opplysningene om deg selv stemmer. De er i utgangspunktet hentet fra Folkeregisteret. Under «Innstillinger» kan du reservere deg mot i det hele tatt å ha en kjernejournal, eller begrense tilgangen for helsepersonell. Knappen «Kritisk informasjon» viser informasjon som legen din har lagt inn i samråd med deg. Det kan for eksempel gjelde allergi mot medisiner eller komplikasjoner ved anestesi. 16 Livslang læring Livslang læring 17

10 faglig innspill Alle over på nett Tone Bringedal, avdelingsdirektør for digital forvaltning, Difi Digital kommunikasjon skal være hovedregelen i dialogen mellom offentlig sektor og innbyggerne. Det gir spennende tider for digitalisering av offentlige tjenester. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er i full gang med etableringen av sikker digital posttjeneste. Det vil forenkle innbyggernes hverdag. En moderne og effektiv offentlig sektor må kunne kommunisere med innbyggerne digitalt, henge med på teknologiutviklingen og tilby brukervennlige digitale tjenester. Den nye regjeringen er opptatt av at møtet med offentlig sektor må bli enklere og bedre. De vil derfor fortsette arbeidet med å gjøre digital kommunikasjon til hovedregelen. En del av dette arbeidet er å etablere en sikker digital posttjeneste hvor innbyggeren får sin post fra det offentlige digitalt i stedet for på papir. Endringer i forvaltningsloven gjør digital kommunikasjon til hovedregelen når stat og kommune kommuniserer med innbyggere og næringsliv. Formålet er todelt; både å tilby bedre tjenester til innbyggere og næringsliv og å oppnå en mer effektiv bruk av offentlige ressurser. Difi arbeider for at offentlig sektor skal utnytte digitaliseringen til å tilby bedre tjenester og effektivisere oppgaveløsningen. Difi har derfor laget IDporten, en felles innloggingsløsning som hele offentlig sektor kan benytte. For innbyggerne er det bruker vennlig og trygt å møte det samme innloggings bildet hos forskjellige offentlige nettjenester. En offentlig fellesløsning for sikker digital post til innbyggerne er en sentral byggekloss i utviklingen av digitale tjenester. Innbyggerne skal få meldinger fra forvaltningen i en sikker digital postkasse. Tjenesten er noe annet enn alminnelig e-post; her kan brev med personlig og beskyttelsesverdig informasjon oppbevares trygt og sikkert over lengre tid. Alle statlige etater og kommuner kan bruke denne felles løsningen for å sende brev til inn byggerne. På samme måte som for ID-porten vil sikker digital post fra det offentlige være gratis for innbyggerne. Difi vil inngå avtale med markedsleverandører av digitale postkassetjenester, og det vil derfor legges til rette for at innbyggere kan få digital post fra private virksomheter i den samme postkassa, for eksempel forsikringspapirer og andre dokumenter som ikke bør sendes på vanlig e-post. Tilgangen blir enkel og sikker, og den offentlige posten vil ligge atskilt fra annet innhold i postkassen. Ved overgangen til digital kommunikasjon som hoved regel i stat og kommune, skal et felles kontak tregister tas i bruk. Registeret inneholder mobil num meret og e-postadressa innbyggeren selv har lagt inn for å logge seg inn på offentlige tjenester. På vil det være en tjeneste som alle kan bruke for å registrere, rette eller slette mobilnum meret og e-post adressen sin. På lengre sikt skal alle offent lige virksom heter benytte dette kontaktregisteret, og da vil det være tilstrekkelig å oppdatere endret kontakt informasjon ett sted. Selv om hovedregelen skal være digital kom munikasjon, vil privatpersoner kunne reservere seg mot å få brev digitalt. Det vil være enkelt å reservere seg det kan gjøres per telefon, brev eller postkort (på papir) eller på nett. Det betyr at innbyggere som fortsatt ønsker det, skal få sine brev fra det offentlige på papir. Difi er i ferd med å utarbeide utfyllende informasjon både om digital kommunikasjon som hovedregel, om det felles kontaktregisteret og om reservasjonsadgangen. På nettstedet vil informasjonen være samlet. Digitalisering gir gevinster, både for innbyggere, næringsliv og for forvaltningen selv. Ved å få 50 prosent av alle papirbrev over på digital utsending, vil det offentlige spare 500 millioner kroner årlig, bare i porto. Og innbyggerne vil møte en døgnåpen forvaltning. Med digital postkasse kan innbyggerne enkelt og sikkert motta og oppbevare brev fra det offentlige. Brevene vil være tilgjengelige der du oppholder deg. Svar på barnehagesøknaden kan du få mens du er borte på ferie, uten å om adressere papirposten. Du vil også få varsel på sms eller vanlig e-post når det er nye brev i den digitale e-postkassa. Difi gjennomførte i vår en spørre under søkelse om holdningen til å motta post fra forvaltningen i en digital postkasse. Den viste at 84 prosent var positive eller nøytrale og 64 prosent svarte at de selv ville ta løsningen i bruk. Difi er opptatt av å sette brukeren i fokus. Vi ønsker å motivere til bruk av digitale tjenester. Det er ikke nok å tilby digitale offentlige tjenester innbyggerne må også bruke dem. Og da må tjenestene være bruker vennlige; de må være intuitive, ha et enkelt og tydelig språk og gjerne en inspirerende innpakning. Det er målsetting i vårt arbeid med sikker digital post tjeneste og andre tiltak for å forbedre forvaltningen. Sikker digital post Digital post skal erstatte brev på papir. I løpet av 2014 skal innbyggerne få tilbud om en sikker digital postkasse for brev fra det offentlige. Det er bare innbyggeren selv som har tilgang til sin digitale postkasse. Der vil posten være tilgjengelig, når som helst og hvor som helst. Innbyggere som ikke ønsker å få viktige dokumenter fra offentlig sektor digitalt, vil få anledning til å reservere seg. ID-porten Innloggingsløsning som gir innbyggerne tilgang til offentlige nettjenester. Innlogging med MinID, BankID, Buypass og Commfides. Tre millioner brukere av MinID og BankID Tilgjengelig på både bokmål, nynorsk, engelsk og samisk. Har innebygde alternativer for høyere kontrast og for større skriftstørrelse, slik at også svaksynte har mulighet til å logge inn til offentlige tjenester på nett. 18 Livslang læring Livslang læring 19

11 faglig innspill Olaug Hana Nesheim, prosjektleder for ebygg ebyggweb er fremtiden i plan- og byggesaksprosessen Årlig behandles over byggesøknader i norske kommuner. Vi trenger enkle og gode verktøy for næringsliv, kommune og innbyggere. Byggenæringen er Norges største fastlands næring og Norges største næring i antall bedrifter med en omset ning på totalt over 525 milliarder kroner hvert år. Det er en kjent utfordring at bygge saksprosessen i mange tilfeller oppfattes som komplisert, og kost nadsog tidkrevende både for næringsliv, private tiltaks havere og kommunene som behandler byggesaker. Fagforbundet har gjennom ebygg-prosjektet vært med på å forberede fremtidens digitale plan- og bygge saksprosess. ebyggs overordnete målsetning var å oppnå bedre kvalitet og effektivitet i plan- og byggesaksbehandling, både i offentlig sektor og i nærings livet og prøve ut nye organisasjonsmodeller. Med andre ord: Enkle og nyttige verktøy for inn byggere og næringsliv! Prosjektet ble initiert av Forum for Innovasjon og Fagforbundet i 2006, og var organisert som et samarbeids prosjekt mellom fire regioner som til sammen omfattet 40 kommuner. De fire regionene ble valgt ut på bakgrunn av søknader om deltakelse. Prosjektet ble finansiert gjennom støtte fra Høykomprogrammet (statlig program for bredbåndsbaserte tjenester), Fagforbundet, byggenæringen og egeninnsats fra kommunene. Til å koordinere og bidra til samhandling på tvers av regionene ble det etablert en sentral prosjektledelse med forankring i Fagforbundet og Forum for Innovasjon. De samarbeidende regionene var: ORKidé: Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Nesset, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR): Aurskog-Høland, Rælingen, Lørenskog, Fet, Nittedal, Skedsmo, Sørum Stavanger-regionen: Sandnes, Sola, Stavanger, Randaberg, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Rennesøy, Strand, Time, Suldal, Sauda, Finnøy, Kvitsøy, Forsand SÅTE: Stor-Elvdal, Åmot, Trysil, Engerdal Omstilling basert på innføring av ny teknologi, er utfordrende. Det er ikke bare teknologien som endrer seg. Også oppgavene som må løses, og dermed jobbens innhold, forandrer seg. En viktig forutsetning i dette prosjektet har vært å etablere en arena for samhandling og endring som bidrar til at de ansatte aktivt kunne delta i å forme endringsprosessene. Metodikken utviklet i Fagforbundets modellkommuneprosjekt var veiledende for arbeidsformen i prosjektet, altså å planlegge og å gjennomføre endringer med bred deltakelse, både fra ansatte, administrasjon og lokalpolitikere, for å sikre engasjementet nedenfra i organisasjonen. I den første fasen av prosjektet, fram til 2009, ble det lagt vekt på å berede grunnen for fremtidens forvaltningsløsninger innenfor plan- og byggesaksbehandling gjennom kompetansetiltak, samarbeid om anskaffelser, erfaringsutveksling i faglige fora og styrking av bestillerkompetanse på IKT. Fase to av ebygg-prosjektet startet i 2009 med de tre regionene Orkidé, Stavangerregionen og SÅTE. I alt er dette 30 kommuner i tre regioner som omfatter alt fra landets 4. største by til noen av landets minste med under 1000 innbyggere. I denne fasen samarbeidet ebygg-regionene og anskaffet et dialog- og innsynsverktøy for plan- og byggesaker kalt ebyggweb. ebyggweb er et enkelt og selvforklarende verktøy rettet mot både innbyggere og næringsliv. Det er mulig å veksle mellom en enkel løsning som dekker behovet for de fleste, og en avansert løsning som primært er rettet mot profesjonelle brukere, på samme måte som tidligere plandialogløsninger. Vi tror at ebyggweb vil være et vesentlig bidrag for å realisere digitalt førstevalg i kommunene, gjennom å være en web-løsning med lav brukerterskel og høy nytteverdi for alle som er involvert i plan- og byggesaksprosesser. Av sentral funksjonalitet i ebyggweb kan nevnes: Flyfoto/bakgrunnskart med plan- og byggesaksinformasjon Tidslinje som viser status både i plan- og byggesaker Søk i sakssystem og fremhenting av relevante dokumenter Pålogging via MinID og fremhenting av informasjon om Min eiendom fra Matrikkelen Abonnement på melding om hva som skjer i interesseområder (RSS-feed) Nettbrettsversjon av ebyggweb som tar utgangspunkt i hvor brukeren er lokalisert ebygg var tidlig ute med å sette fokus på digital dialog og saksbehandling både i planprosessen og byggesaksbehandlingen. For dette arbeidet fikk ebygg-prosjektet 2. pris i Offentlig sektors dataforums Fyrlyktpris for 2012, en pris for fremme utveksling av erfaringer og kunnskaper om IKT i forvaltningen, samt å synliggjøre og støtte innovativ bruk av IKT. For kommuner som ikke er med i ebygg-samarbeidet vil tilsvarende funksjonalitet tilbys fra Norconsult for dem som går til anskaffelse av GeoInnsyn, og har Planog byggesaksdialog i WebInnsyn. 20 Livslang læring Livslang læring 21

12 renholdsoperatører Britt Silseth er leder for Seksjon kontor og administrasjon og medlem av Fagforbundets arbeidsutvalg. Det papirløse samfunn på god veg Mer og mer av det vi forholder oss til i hverdagen, blant annet offentlige tjenester, blir digitalisert. I april 2012 la regjeringen fram digitaliseringsprogrammet På nett med innbyggerne. Digitalisering skal føre til at innbyggere og næringsliv kommuniserer bedre og raskere i møte med offentlig sektor. Ressursbruken skal bedres. Regjeringens program for fremtidens digitale forvaltning bygger på følgende prinsipper: 1. Digital kommunikasjon skal være hovedregelen for kommunikasjon med forvaltningen. 2. Forvaltningen skal tilby helhetlige og brukervennlige digitale tjenester. 3. Innlogging til offentlige nettjenester skal være enkel og sikker. 4. Innbyggere og bedrifter skal få post fra forvaltningen i en sikker, digital postkasse. 5. Innbyggere og bedrifter skal få varsling på sms og e-post. 6. Innbyggere skal få hjelp til å finne fram til og bruke digitale tjenester. 7. Utvikling av IKT-løsninger skal sees i sammenheng med forvaltningens arbeidsprosesser og organisering. 8. Hensyn til personvern og informasjonssikkerhet skal ivaretas. 9. Digitaliseringstiltak som har betydning for flere tjenester, skal samordnes. I helsesektoren skjer det mye innenfor IKT. En inn bygger en journal ble lansert av tidligere helseminister Jonas Gahr Støre. Helseopplysningene om deg skal kunne hentes fram hvor som helst. Om du blir akutt syk, kan det være avgjørende at opp lysningene om deg er lett tilgjengelige. Dette er et fint mål, men vi har en veg å gå før vi har en nasjonal IKT-plattform som gjør oss uavhengig av hvor i landet vi bor. Oppfølgingen av digitaliseringsprogrammet er også et sentralt tema i stortingsmeldingen Digital agenda for Norge IKT for vekst og verdiskaping (Melding til Stortinget 23, ). Kapittel 8 i denne stortingsmeldinga omhandler digitalisering av offentlig sektor. Vi må lytte til innbyggerne de ønsker effektive nettløsninger. Her er noen poenger derfra: Innbyggernes og næringslivets behov står i sentrum for utviklingen av den digitale kommunen/fylkeskommunen. Mer enn åte av ti nordmenn har tilgang til internett. Bredbåndsdekningen nærmer seg 100 prosent. Praktisk talt alle har tilgang til mobiltelefon. Vi kommuniserer via e-post og chattekanaler, leser nyheter på nettet, bestiller flyreiser, håndterer banktjenester elektronisk og søker i stadig større grad informasjon og tjenester fra det offentlige på internett. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien framstår som et av de viktigste virkemidlene for modernisering og omstilling i offentlig sektor. Effektiv bruk av IKT kan i betydelig grad erstatte manuelle prosesser og rutiner og bidra til å fri gjøre ressurser til direkte tjenesteytende virksomhet. Forvaltningen og næringslivet effektiviseres ved hjelp av IKT, og vi får stadig bedre tjenester. Samtidig utsettes samfunnet for nye farer, og utviklingen gjør oss mer og mer avhengige av at teknologien er tilgjengelig og til å stole på. Terrorister kan angripe offentlige og private nettsteder og sette dem ut av drift lenge nok til at det skaper store problemer. Såkalte tjenestenektangrep skjer kontinuerlig, og ofte lykkes angripere i å ta tjenester ut av drift. Hackere bryter seg inn i systemer og stjeler informasjon, brukerkoder og e-postadresser. Også stater står bak slike innbrudd. De bruker teknologien til spionasje og til å kontrollere og avlytte andre staters e-post og kommunikasjonssystemer. Det sies at framtidens krigsangrep ikke vil starte med gevær og bomber, men med et elektronisk angrep som lammer deler av samfunnet ved for eksempel å slå ut strømforsyningen. Teknologien kan også brukes militært ved å lamme forsvarsanlegg og angrepssystemer. Viktige bedrifter setter ut IT-tjenester, til og med sikkerhetstjenester, til andre. Lagring av data i «skya» et annet sted i verden i stedet for i egne anlegg er sterkt økende. Dermed gir man fra seg noe av kontrollen, og det gir spesielle utfordringer. Å unngå misbruk, hindre tap av data og å sørge for at viktig informasjon er til å stole på er viktige sider av IKT-profesjonen. Det er helt avgjørende at IKT-sikkerhet kontinuerlig står på dagsorden til myndig heter og bedriftsledere. De driftsansvarlige må få nødvendige verktøy og utdanning som gjør dem i stand til å håndtere dette fagfeltet på best mulig måte. Norge har heldigvis svært kompetente fag miljøer på dette feltet, og høyskoler og universiteter til byr utdanning på høyt nivå. Tekniske sikkerhetsmekanismer og -tiltak er bra, men de ansatte i forvaltning og bedrifter er også mulige sikkerhets hull. Kontoransatte trenger opplæring, instrukser og løsninger som forhindrer uautorisert tilgang eller data på avveie. Også den enkelte innbyggeren er utsatt. Vi hører stadig om svindel, eller forsøk på svindel, der det som ser ut til å være en henvendelse fra banken med spørsmål om konto og til og med passord, kommer fra svindlere. Svindlere kan også ta private- og bedriftsdata som gissel og kreve en ytelse for å slippe dem fri. Angrep mot den vanlige innbyggeren er derfor også et mulig samfunnsproblem. Skal vi lykkes med nettbaserte tjenester i kommunikasjon med innbyggere og næringsliv, må alle sider av IKT-sikkerheten ivaretas på en profesjonell og betryggende måte. Det er også svært viktig at personvernet for arbeidstakere og innbyggerne generelt ikke uthules og at teknologien ikke utnyttes til formål den ikke var tiltenkt. Fagforbundet vil være en av aktørene for å få gjennom ført en god elekt ronisk samhandling i offentlig sektor. De ansatte må settes i stand til å takle utfordringene gjennom kontinuerlig opplæring og oppdatering. 22 Livslang læring Livslang læring 23

13 brannpersonell kontakt med innbyggerne Viktige digitale fellesløsninger Bergen kommune har tatt i bruk flere offentlige felleskomponenter. For å unngå at forskjellige deler av offentlig sektor utvikler hver sine løsninger for omtrent de samme funksjonene, er det behov for fellesløsninger. Altinn leverer sikker digital postkasse for elektronisk utsending og dialog med innbyggere og næringsliv. ID-porten benyttes som identitetstjeneste for pålogging og autentisering. Felles autentiserings- og sikkerhets-løsninger ved bruk av ID-porten gjør det mulig å tilby tjenester på nye områder som stiller høye krav til informasjonssikkerhet og personvern. Norsk Helsenett benyttes som et sikret nettverk for elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren. Andre sentrale felleskomponenter er registrene med informasjon om personer, eiendom og virksomheter, spesielt Folkeregisteret, matrikkelen og Enhetsregisteret. Som påloggingsløsning for elever anvendes Feide. DIFI: Noen av oss synes det er rart at Difi bruker så lang tid på å utvikle offentlige postkasser når det offentlige allerede har fullgode løsninger, sier Kjetil Århus, IKT-direktør i Bergen kommune. Illustrasjon: Colourbox.com Bergen i tet på digital kommunikasjon Bergen kommune har greid det datanorge i offentlig sektor har snakket om i årevis en heldigital kontakt med sine innbyggere. Tekst: VEGARD VELLE Foto: TOR ERIK H. MATHIESEN Bildetekst Innen 2008 skulle all kommunikasjon mellom innbyggerne og det offentlige skje elektronisk, ifølge den statlige IT-planen enorge 2009 det digitale spranget. Men først nå er den digitale kommunikasjonen i ferd med å komme på plass. I Bergen får folk elektronisk melding om barnehageplass, om vedtak i byggesaken, feie varsel eller svar på søknad om bruk av fyrverkeri. For hvert dokument innbyggerne leser elektronisk, sparer kommunen 22 kroner. Kommunen er i rekordtakt i ferd med å redusere antallet papir utsendinger, så langt med rundt færre papirbrev. Offentlige postkasser som fungerer Noen av oss synes det er rart at Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) bruker så lang tid på å utvikle offentlige postkasser når det offentlige allerede har fullgode løsninger, utviklet av det offentlige. Difi jobber som om denne løsningen ikke fungerer, sier Kjetil Århus, IKT-direktør i Bergen kommune. Bergen kommune begynte sin portalsatsing mot innbyggerne og næringslivet i Sommeren 2009 satt vi på kontoret og drodlet. Vi registrerte at bankutskriftene ikke lenger kom per post, men elektronisk. Vi spurte oss selv om hvorfor vi skulle sende ut så mye papir, når banken sluttet med det? Vi undret oss på om ikke også vi kunne bevege oss i samme retning, sier Per Ellingsen, rådgiver for seksjon IKT Konsern i Bergen kommune. Din Side Du logger deg på som bruker på Din Side. Det skjer via kodekortet fra banken eller via en kode du får tilsendt på sms når du oppgir personnummer og en personlig kode. Inne på Din side ligger eiendomsdata på hvert gårds- og bruksnummer i Bergen, dine fakturaer (barne hage, SFO, kommunale avgifter) og meldingsboksen for kommunikasjon til og fra kommunen. Godkjenner barnehageplass med et klikk Meldingene i meldingsboksen går ut til innbyggerne via en løsning kalt SvarUt. Mer konkret foregår utsendingen fra sak- og arkivsystemet. Har saken først gått ut derfra, har ikke saksbehandleren eller avdelingen noe mer med utsend < 24 Livslang læring Livslang læring 25

14 kontakt med innbyggerne Digitalt førstevalg i Bergen Overordnede mål for arbeidet med digitalt førstevalg: Tjenester fra Bergen kommune skal så langt det er mulig være tilgjengelig på nett Digitalt førstevalg og en digital forvaltning skal gi raskere svar, en døgnåpen forvaltning, og likeverdig behandling for innbyggere, næringsliv og organisasjoner Digitalisering av forvaltningen skal bidra til å frigjøre ressurser til å levere bedre og/eller flere tjenester Digitalisering skal bidra til mer effektiv samhandling internt i organisasjonen og i offentlig sektor Bergen kommune skal framstå som åpen ingen å gjøre. Da skjer én av to ting: Enten leser folk posten sin elektronisk eller, dersom de ikke har lest posten innen to dager, går posten automatisk ut med brevpost. Dette skjer fra et trykkeri som er leid inn for å ta kommunens brevpost. Takker ja til barnehagen på dataen Spesielt barnehageutsendingene har kommunen hatt suksess med. Her sitter foreldrene utålmodig og venter på om de har fått plass eller ikke. Opp til 60 prosent leser posten elektronisk og mottar ikke noe papirbrev. Men vanligvis ligger snittet, altså antallet folk som leser posten elektronisk, på rundt 30 prosent. Hver gang folk mottar et elektronisk brev, mottar de også et varsel om dette på sms og/eller på e-post. I årets barnehageutsending lå det for første gang også en lenke i meldinga. Når folk trykket på denne, kom de til sak- og arkivsystemet, hvor de kunne godkjenne barnehageplassen med et klikk. Store utfordringer i det offentlige Kjetil Århus er ikke så bekymret for de eldre. Vi ser at de eldre behersker nettbanken og reisebestillinger på nettet. Vi setter kanskje opp noen pc-er på Rådhuset, for å hjelpe dem som har data problemer hjemmefra. KS med ny IKT-strategi Digitaliseringsstrategi for kom muner og fylkeskommuner ble vedtatt i KS hovedstyre i mai Den nye digitaliseringsstrategien skal følge opp KS sin ekommune 2012 Lokal digital agenda. Visjon om digitalt førstevalg Den nye langtidsstrategien har følgende visjon: «En sam ordnet kommunal sektor leverer digitale tjenester som gir inn byggere og næringsliv et reelt digitalt første valg.» I 2014 vil KS etablere et strategi dokument som beskriver hvordan KS skal bidra til at kommuner og fylkes kommuner kan nå målene i digitaliserings strategien. Nytt samarbeid For å gjennomføre målene i digitali seringsstrategien har KS i samarbeid med kommunene etablert et IKT-samarbeid, kalt KommIT. Derimot ser han for seg store utfordringene når det gjelder å samhandle bedre innenfor det offentlige, for eksempel opp mot helsevesenet, mot Nav, mot pensjon og foreldrepermisjon. Per i dag henger kommuniserer de statlige og kommunale datanett verkene svært lite sammen. Samhandlingen mellom offentlige digitale tjenester er til å bli mørkeredd av, sier Århus. Også næringslivet er med Bergen kommune er sannsynligvis første kommune som sender posten elektronisk til næringslivet. Det betyr at noen må ha en fullmakt til å hente posten på vegne av bedriften. Kommunikasjonen kan for eksempel gjelde bygge saksinformasjon, informasjon fra vann- og avløps etaten, høringssaker eller oppmålingssaker. Så langt er det 20 prosent av mottakerne som leser posten elektronisk i næringslivet. Nylig begynte bedriftene å registrere mottakerinformasjon på seg selv, noe som sannsynligvis betyr at den elektroniske posten ender opp hos rett adressat. KommIT er etablert som et program i KS, og ble opprettet i mai 2012 med en varighet til KommIT skal bidra til å samordne IKT-utviklingen i offentlig sektor og gjennomføre utviklings oppgaver på vegne av landets kommuner og fylkeskommuner. Ti største kommuner jobber sammen I 2010 ble det etablert et IKT-samarbeid for de ti største kommunene, benevnt K10. Sammensetningen med de ti største kommunene anses som et godt utgangspunkt for å sikre bredde og kompleksitet. K10-kommunene har satt av større ressurser til IKT-utvikling enn andre, og kan bidra til samarbeid og fellesløsninger. Ligger i teten på data IKT Orkidé er et omfattende samarbeid mellom 13 kommuner på Nordvestlandet. Samarbeidet bidrar til at små kommuner kan hevde seg sammen med de store innenfor IKT. Tekst: VEGARD VELLE Foto: ANDREAS WINTER Vi ønsker å være i første rekke, sier Per Ove Dahl, styreleder for IKT Orkidé og rådmann i Sunndal kommune. Gjennom samarbeidet får kommunene til sammen stor makt og gunstige innkjøpspriser hos leverandørene. Kommunene organiserer også felles IKTopplæring og drifter dataparken sammen, noe som er ressursbesparende. Små kommuner på hugget De fleste av Orkidé-kommunene ville aldri kommet så langt uten IKT-samarbeidet. En liten kommune som Halsa, med 1500 innbyggere, ville verken hatt tilgang på kompetanse eller penger alene. I stedet er vi er på hugget, selv om vi er små, sier Sunndal-rådmannen. Både de største kommunene som Kristiansund og de minste nyter godene fra samarbeidet, selv om de minste kanskje har mest igjen for det. På grunn av felles portalløsning i Orkidékommunene, kan ansatte sitte i hvilken som helst av kommunene og logge seg inn på hjemkommunens intranett. Dette er ikke minst praktisk hvis for eksempel en medarbeider bor i en annen kommune enn den hun jobber i, og vil logge seg inn via hjemme kontoret. FELLES LØFT: De fleste av Orkidé-kommunene ville aldri kommet så langt uten IKT-samarbeidet, sier Per Ove Dahl, styreleder for IKT Orkidé og rådmann i Sunndal kommune. < 26 Livslang læring Livslang læring 27

15 brannpersonell PUBLIKUMSVENNLIG: Bankene har fått publikum til å jobbe for seg i mange år. Nå kan også kommunene gjøre det, forteller Per Ove Dahl, styreleder for IKT Orkidé og rådmann i Sunndal kommune. Halverte prisen Et av systemene som kommunene samarbeider om, er et felles lønns-, økonomi- og personalsystem. Dahl anslår at kommunene halverte utgiftene, fra anslags vis 20 til 10 millioner kroner, gjennom felles innkjøp. Vi fikk en betydelig gevinst, et moderne system og en tiårig, langsiktig kontrakt. Mer kontroversielt er et eventuelt samarbeid om å slå sammen de 13 lønnskontorene i kommunene, noe som nå er under utredning. Det samme gjelder en eventuell felles pengeinnkreving, som også utredes. Med felles systemer skaffer vi oss en infrastruktur som gjør at vi kan samarbeide tettere, kanskje særlig innenfor økonomi, lønn og personal, mener Dahl. Dataløsninger for en kommune er ofte mer krevende enn dataløsningene i næringslivet. En kommune har mange ulike fag- og tjenesteområder som krever at programmene snakker sammen. Mange hoder tenker sammen Samarbeidet er organisert gjennom faggrupper på tvers av kommunene. Det er faggrupper for kontor og administrasjon, økonomi, teknisk etat, oppvekst samt helse og omsorg. Faggruppene er fryktelig viktige. Her lærer kommunene av hverandre, og utvikler de beste rutinene, innenfor blant annet skatteinnkreving, arkivering og reglement for lån og pengeforvaltning. Når mange hoder tenker sammen, blir vi bedre, sier Per Ove Dahl. Initiativer til nye prosjekter kommer som regel fra faggruppene, for eksempel behovet for et nytt saksog arkivsystem. Digitalt førstevalg Det neste store løftet for kommunekoalisjonen blir såkalt digitalt førstevalg, som innebærer at all kommunikasjon med innbyggerne i utgangspunktet foregår digitalt. Kommunikasjonen inkluderer ikke minst søknadsskriving og svar på søknader, som kommer i den digitale postkassen. Digitalt førstevalg vil være en stor lettelse for kommunene, som slipper å skrive ut, frankere og poste svar på søknader. Saksbehandleren behandler saken digitalt, fra a til å. Bankene har fått publikum til å jobbe for seg i mange år. Nå kan også kommunene gjøre det, påpeker Per Ove Dahl. Ønsker folkelig engasjement Et annet system som IKT Orkidé planlegger, er Felles for framtiden, et felles pleie- og omsorgsprosjekt, som starter i høst. Et annet prosjekt heter Felles plandialog, som handler om å gjøre det mulig for folk flest å følge plan- og reguleringssystemet fra høring til saksbehandling og vedtak. Systemet gjør det enklere for dem som ønsker å delta i planprosessen. Vi ønsker et størst mulig engasjement fra innbyggerne. En kommune er ikke bare en tjenesteprodusent, men også et sted der folk utøver sine demokratiske rettigheter, påpeker Per Ove Dahl. Se hvem som har bodd i huset ditt Du taster inn gårds- og bruksnummeret eller peker ut eiendommen på et digitalt kart: Vips, så dukker hele historikken til eiendommen opp tegninger, søknader, klager, påbygg, ombygg og hvem som har bodd der tidligere. I dag er det bare saksbehandlere som har muligheten til å skaffe seg denne oversikten. Men fra neste år, når de fleste Orkidé-kommunenes data er digitalisert, kan alle innbyggerne gjøre det samme. Da vil kommunenes store papirarkiver bli historie, og det store, til dels ustrukturerte permsystemet av i dag, blir historie. Eiendomsarkivene vil være digitale, og kommunene får frigjort plassen dagens papirarkiver legger beslag på. Hele digitaliseringen er lagt til Aure kommune, hvor fem personer er ansatt for å gjøre jobben. Fronter elektronisk meldingsutveksling IKT Orkidé har fått i oppdrag å være en av fem pilotregioner for å teste ut elektroniske meldinger. Bakgrunnen er mylderet av datasystemer som eksisterer i Helse-Norge og som overhodet ikke kom muniserer med hverandre. Elektronisk meldings utveksling dreier seg om å få kommunale helse systemer til å kommunisere med datasystemene hos fast legen, helseforetak, legevakten og andre kommuner. IKT Orkidé er derfor blitt partner i prosjektet Kommunal utbredelse (KomUt), som består av Norsk helsenett SF og fem ulike kompetanseregioner. Målet er at helsepersonell får rett informasjon til rett tid for å kunne gi pasienten rett behandling. Og på en sikker måte, slik at personvernet blir ivaretatt. Bare blant Orkidé-kommunene fins en fem seks ulike systemer. IKT Orkidé er nå prosjektkoordinator for meldingsutveksling i Møre og Romsdal og utløser et statlig tilskudd på 2,5 millioner kroner. Noen av de største utfordringene ved å komme i gang med meldingsutveksling, er mangelen på kompe tent personell i kommunene, at det er kostnadskrevende og at det er vanskelig å få leverandører til å levere de standardiserte løsningene. Per i dag har ca. en firedel av kommunene tatt i bruk pleie- og omsorgsmeldinger. IKT Orkidé IKT Orkidé er et samarbeid mellom 13 kommuner på Nordvestlandet for å etablere et felles datanettverk mellom kommunene. Formålet er felles innkjøp av IKT-løsninger, felles maskinpark, felles opplæring og felles brukerstøtte. Kommunene som deltar er Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Nesset, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll Fordelingen av kostnadene er 70 prosent basert på folketall og 30 prosent fordelt likt mellom kommunene. Kommunene har felles saks- og arkivsystem, felles lønns-, økonomi- og personalsystem, felles historisk eiendomsarkiv, felles oppvekstsystem, felles meldingssystem til pasienter, felles påloggingsløsning for skoleverket og felles bredbånd. 28 Livslang læring Livslang læring 29

16 utdanning kommunalt nettsted 6-stjerners nettsted Vi har en genuin interesse av å få informert folk mest mulig, sier kommunikasjonsrådgiver Eivind Jahren. Tekst og foto: Eva Birkeland Karmøy i Rogaland var en av nitten kommuner som fikk seks stjerner under kåringen av årets beste kommunale nettsted. Det er Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) som foretar denne kvalitetsvurderingen hvert år, noe de har gjort siden Kvalitetsvurderingen er basert på et sett kriterier, og nettstedene graderes i form av stjerner. Kriteriesettet inneholder til sammen 30 punkter i kategoriene tilgjengelighet, brukertilpasning og nyttig innhold. På den årlige kvalitetskonferansen deles priser ut til årets kom munale nettsted, årets statlige nettsted og vinner av tilgjengelighets prisen. Den kommunale vinneren i 2013 ble Akershus fylkeskommune. Men Karmøy kommunes nettsted scoret høyt i alle tre kategoriene. Og fikk full stjerneuttelling. Karmøys gjennomsnitts-score ligger på 81 prosent, mens landsgjennomsnittet er på 59 prosent. Ønsker bedre omdømme Vi gjorde en omlegging av nettstedet vårt for fire år siden, sier kommunikasjons rådgiver Eivind Jahren. Han er leder av en informasjonsgruppe, som også består av seks personer fra andre etater i kommunen. Disse er leder av servicetorget Georg Lunde, personal rådgiver Turid Sønstabø, formannskaps sekretær Kristine Tveit, Aud Irene Jensen Jacobsen fra oppvekst- og kulturetaten, Anders Eie, fra teknisk etat, og Arve U. Rohde fra helse- og omsorgsetaten. Karmøy kommune jobber for et bedre om dømme. Dette er i utgangspunktet godt, viser omdømmemålinger foretatt i 2007 og Blant utfordringene er forholdsvis lav score blant de yngste respondentene, mellom 25 og 34 år. Ikke minst derfor er infor masjons gruppa opptatt av å bedre kommunens service gjennom digitalisering, forklarer Jahren. Med tanke på omdømmet, mener han dette kan bedre kommunens mulighet til å få personer til å bosette seg og bedrifter til å etablere seg i kommunen og å få turister på besøk. Samtidig skal et godt omdømme fungere som en «buffer» ved at en lettere kommer gjennom konflikter og uheldige hendelser. Vi tenker at omdømmet først og fremst skal bygges ved å levere gode tjenester. Det er imidlertid ikke nok vi må også sørge for at innbyggere og andre kjenner til at tjenestene som leveres er gode. Derfor er det nødvendig å kombinere gode tjenesteleveranser med en offensiv kommunikasjonsstrategi. Lager positive nyheter Karmøy kommune går litt mot strømmen ved å kjøre nyheter på nettsidene. Vi tenker at det er mer rasjonelt å tilby informasjon på nettsida enn for eksempel å gi ut aviser og brosjyrer. Det gagner både kommunens økonomi og miljøet, samtidig som informasjonen kommer raskere fram. Dette er jo vår hovedkanal for informasjon, slår Jahren fast. Nettstedet legger vekt på de gode nyhetene. Vi som sitter her på innsida ser at det er mye bra som skjer, kommenterer Georg Lunde. Men viktig informasjon, for eksempel spørsmål om E-coli i drikkevannet som var høyaktuelt i midten av november, blir også lagt ut. Alle nyhetene kommer ut på facebooksiden til Karmøy kommune. I tillegg siterer lokale medier ofte fra nettsidene siden kommunen bare unntaksvis bruker pressemeldinger. Slik ble kommunen vurdert Kommunens nettsideutviklere er glade for Difis skryt. Men stoler mest på egne valg hvis noen av kriteriene går på tvers av de syns er viktig. De to første kriteriene i kvalitetsvurderingen går på om det fins alternativ bildetekst til bildene og om lenker skiller seg ut fra vanlig tekst. Det har vi, og dette er blant annet med tanke på blinde og svaksynte. Det skal framgå hva bildet inneholder; den blinde skal kunne høre det. Det skal også være god kontrast i teksten for de svaksynte, slår kommunikasjonsrådgiver Eivind Jahren fast. Tredje kriterium går på om nettstedet forklarer hvordan skriftstørrelsen kan endres. Karmøy har her fått ett poeng av tre mulige, og personene bak nett stedet medgir at her er de kanskje ikke tydelige nok. Det samme gjelder «hopp til»-lenker fra statisk innhold. Men datatabellene deres er tilgjengelige, og rammer blir benyttet på en måte som reduserer ulempene. Nettsider på tyrkisk og russisk Vi bruker sidemaler istedenfor rammer, forklarer Anders Eie fra teknisk etat. Meny og søk fungerer bra, uten ekstra utvidelser. Vi har skiftet søkemotor slik at det blir lettere å finne fram for folk. Det er jo vanvittige mengder med informasjon i omløp. Her lager vi metadata, sier Jahren. 30 Livslang læring Livslang læring 31

17 kommunalt nettsted nettsky skyldes at de har bilder til alt på nettsidene. Og det går litt på bekostning av nedlastbarhet. Vi vil ha det på vår måte på det området, og bøyer ikke av for kvalitetskriterier bare for å få aksept, sier Eivind Jahren. Nettstedet har CSS til både formatering og innhold, og nettstedets språk er deklarert. I tillegg til norsk, kan de viktigste tjenestebeskrivelsene på Karmøy kommunes nettsider leses på engelsk, fransk, russisk, tyrkisk og arabisk. Jahren mener de kanskje også må se på om thai og polsk kan bli aktuelt, med tanke på hvilke andre nasjonaliteter det fins mest av på Karmøy. Vi skal bli flinkere på språk. Men jeg tror vi er blant de beste på landsbasis allerede, sier han. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra voksenopplæringen på Karmøy på det området, forteller Aud Irene Jensen Jacobsen fra oppvekst- og kulturetaten. HTML, programmeringsspråket for internett, er korrekt kodet og her har Karmøy kommune fått full score, med fem av fem poeng. De har litt å gå på før all funksjonalitet på nettstedet kan betjenes via tastaturet, noe som kan være nødvendig på andre typer maskiner enn vanlig pc. Til sammen fikk Karmøy kommune 30 av 36 mulige poeng i kategorien tilgjengelighet. I prosent utgjør det 83, mens landsgjennomsnittet er 59 prosent. Gjør noe på egen måte På brukertilpasning har Karmøy fått 90 prosent i kvalitetsvurderingen. Nettstedet er tilrettelagt for enkel og konsistent navigasjon. Ting er likt fra side til side. Det er et system i galskapen, smiler kommunikasjonsrådgiveren. Beskrivende sidetitler og adresser, datoer, utskrifts muligheter og språk er på plass, det samme er tilpasning til mobile enheter. Søkefunksjonen får fire poeng av fem. Om sistnevnte sier Jahren: Der er vi ikke helt i boks. Stoffet må kategoriseres mer. Til kriteriet om god ytelse og rask nedlasting, der de har fått to av fire poeng, sier han at det kan Kommunene kan dele mer Nettsidene har kontaktinformasjon og tilfreds stillende egeninformasjon. Informasjonsflyt med tanke på sosiale medier er oppe og går. Når det gjelder innsyn i postjournalen, har Karmøy kommune valgt løsningen med at folk må sende inn brev for å få disse tilsendt. Det er enighet rundt bordet om at det ikke bare er å publisere flatt. Og det nevnes at flere kommuner har trukket tilbake sin fulltekstpublisering. Publikum har innsyn i saker og møter. Saker legges ut for høring, men nettstedet har ikke skjemaer for innsending av innspill eller publisering av disse. De har heller ikke tilrettelagt for innhenting av synspunkter i saker som gjelder virksomhetens tilbud. Og ikke tilgjengeliggjort åpne data. Så langt er vi ikke kommet ennå. Men vi håper å få innlogging gjennom altinn.no eller en tilsvarende portal. Da kan motparten identifisere seg, og vi kan kommunisere med dem på en trygg måte. Noen har nok en oppfatning av kommunale informasjonsfolk som «desinformatører», at opp gaven vår skulle være å få fram bare den informa sjonen som er fordelaktig for kommunen og bremse på innsyn. Sannheten er nokså annerledes. Ønsket er å få fram balansert informasjon. Ikke minst står vi i første linje i kampen for å gjøre kommunen mer åpen og tilgjengelig for folk flest, sier Jahren. Nyttig innhold Skjemaer for elektronisk innsending er på plass på nettsidene, for eksempel søknad om barnehageplass og SFO. Eller søknad om kulturstøtte. På søknadene fins innloggingsbasert selvbetjening, og snart skal folk kunne logge seg inn på andre portaler også. I kategorien nyttig innhold får Karmøy 71 prosent, mens gjennomsnittet for hele Norge er 56 prosent. Hele denne kvalitetsvurderingen går på den teknologiske delen av nettpubliseringen. Men den sier ikke noe om kvaliteten på selve innholdet. Det tekniske kan kjøpes, mens god informasjon krever litt mer. Vi har en billig løsning på det tekniske, og har bygget opp vårt eget ut i fra åpne standarder, sier Eivind Jahren. Kommunikasjonsrådgiveren understreker at Karmøy kommune er åpen for å dele løsninger og Grenseløs lagring Narvik kommune var den første som valgte en nettsky-løsning i offentlig sektor. Siden har Moss og Alta fulgt etter, og flere kommuner utreder nå tilsvarende løsninger. Tekst: Per Flakstad < Illustrasjonsfoto: Colourbox.com erfaringer med andre kommuner om nettsidene. 32 Livslang læring Livslang læring Og det er også nyttig å dele på kostnadene. 33

18 nettsky omtaler FLERE KOMMUNER: KS-direktør Trude Andresen vet at flere andre kommuner arbeider med planer om nettskyløsninger, men har ikke full oversikt over hvor langt de er kommet. Nettskya Nettskya er en betegnelse for alt fra dataprosessering og datalagring til program vare på servere som står i eksterne serverparker tilknyttet internett. Amazon, Google og Microsoft er eksempler på store multinasjonale data selskaper som tilbyr serverkapasitet i nettskya. De fleste tjenestene tilbyr kundene en viss mengde gratis lagringsplass. Om du trenger ekstra plass, kan du abonnere på det. Mange av tjenestene til byr innlogging via internett. Flere av leveran dørene har også laget apper til mobil og nettbrett Mange har vært skeptiske til nettsky-løsninger. De frykter at virksomhetene blir sårbare og at kritisk informasjon kan komme på avveier. Dette bekymrer ikke Altas IT-sjef Aleksander Øines. I nettskya er vi mindre sårbare og mer fleksible. Både produksjonsstøtte og informasjons forvaltning gjøres i fagsystemer, og vi har gode rutiner for å behandle sensitiv informasjon. Vi har gjort risikoanalyser som viser at vi nå er tryggere enn tidligere, sier han. Først nei, så ja Datatilsynet var imidlertid ikke fornøyd da Narvik i 2011 kunngjorde at kommunen hadde tatt i bruk en skytjeneste for e-post og intern samhandling. Til synet satte foten ned og mente løsningen ikke inn fridde kravene til sikring av personopplysninger. Etter at Narvik kom med tilsvar, snudde Datatilsynet og sa ja til at kommunen fortsatt fikk lov å bruke Google Apps. I første rekke er vi glade for å ha fått en endelig avgjørelse. Jeg mente vi hadde gjort en grundig og kvalitietssikret jobb i besvarelsen vår til Datatilsynet, og var egentlig ganske sikre på at avgjørelsen ville være i vår favør, sa IT-sjef i Narvik, Per Jakobsen, til Computerworld. Opptatt av sikkerhet Det er hyggelig å høre om et medlem som har turt å gjøre noe nytt, og som faktisk har lykkes, sier KSdirektør Trude Andresen i avdelingen for forskning, innovasjon og digitalisering. Samtidig mener hun at runden med Datatilsynets negative vedtak var nyttig. Jeg tror det er bedre med en runde for mye enn én for lite. Når det er snakk om å håndtere sensitive data, er det svært viktig å ta ett steg om gangen og sørge for å kvalitetssikre alt som blir gjort. Dette vet vi kommunene selv er veldig opptatt av, og sikkerheten er noe vi hele tiden ber dem være ekstra oppmerksomme på, sier hun. Flere planlegger Etter at Narvik tok i bruk nettsky-tjenester i 2011, har Moss og Alta fulgt etter. Trude Andresen vet at flere andre kommuner arbeider med liknende planer, men hun har ikke full oversikt over hvor langt de er kommet. Men dette er noe som vi kommer til å se stadig mer av i løpet av forholdsvis få år. Det er disse løsningene som er framtida, og vi ser at de kommer mer og mer både i privat og også offentlig sektor, sier hun. Prinsippvedtak I etterkant kritiserte direktør for internett og nye medier i IKT-Norge, Torgeir Waterhouse, Datatilsynet for å ha bidratt til å skape usikkerhet til nettskya som et alternativ i kommunenes digitale strategi. Selv om Datatilsynet har understreket at det positive vedtaket for nettsky-tjenesten i Narvik ikke er en blanko-fullmakt for alle andre liknende løsninger, håper Waterhouse at kommunene slipper den runden som Narvik måtte gå. Narvik kommune på sin side kritiserer ikke Datatilsynet, men framhevet i sin pressemelding den positive dialogen, og skrev at dette hadde vært en interessant og lærerik prosess. Samtidig skrev kommunen at saken var prinsipiell, og at beslutningen ville gi føringer for andre offentlige virksomheter i Norge. Som et resultat av hele prosessen, har også Narvik i samarbeid med KINS (Kommunal informasjonssikkerhet) arrangert to konferanser om informasjonssikkerhet. Les vilkårene Et av vilkårene for å benytte skytjenester er at bedriften inngår en databehandleravtale med leveran døren, hvor blant annet en eventuell overføring av personopplysninger til land utenfor EØSområdet skal spesifiseres. Det er data behandleravtalen som i slike tilfeller gir sky tjenesteleverandøren rett til å behandle personopplysningene. Ved å godta brukervilkårene, har du i utgangspunktet også godtatt hvordan skytjenesteleverandøren behandler opplysningene dine. Vilkårene er ofte standardiserte, og normalt umulig å endre på, sier Thomas Olsen, advokatfullmektig i Simonsen Advokatfirma, til Teknisk Ukeblad. Han har tatt doktorgrad i personvernrett, og peker på at brukervilkårene ofte ikke nevner hvilket land dataene dine blir lagret i. Det er et av de forholdene som gjør det vanskelig for folk å ta stilling til risikoen ved å ha informasjon lagret i nettskyen. Derfor er det viktig å spørre vilkårene er akseptable. Hvis du mener at de ikke er det, bør tjenestenikke brukes, sier Thomas Olsen. Bøker: Elektronisk forvaltning på norsk. Statlig og kommunal bruk av IKT, Arild Jansen og Dag Wiese Schartum (red), Fagbokforlaget Her er det mange varierte bidrag, både fra praktikere og universitetsfolk. Ikke sengelektyre, men heller ikke spesielt vanskelig. Sosiale medier i all offentlighet Lytte Dele Delta, Petter Bae Brandtzæg, Lars Gillund, Arne Krokan, Øyvind Kvalnes, Alf Tore Meling, Jon Wessel-Aas, Kommuneforlaget Kan sosiale medier være nøkkelen til effektivisering av offentlige tjenester og forvaltning, eller bidrar de til lovbrudd, merarbeid og økt tidsbruk? Boken drøfter etiske og juridiske problemstillinger ved deltakelse i sosiale medier. Det gis praktiske eksempler på hvilken nytteverdi offentlig sektor kan ha ved bruk av å ta i bruk de nye mediene. Sosial kommunikasjon, Cecilie Staude og Svein Tore Mathinsen, Kommuneforlaget Boka forklarer nytteverdien i sosiale medier og viser hvordan du kan bruke de sosiale kanalene på en god måte. En lettlest og informativ lærebok. Jus og sosiale medier, Jon Wessel-Aas, Kommuneforlaget Hva kan du skrive og dele på Facebook eller Twitter? Kan arbeidsgiver regulere hva ansatte gjør i sosiale medier? Kan offentlige etater delta fritt i sosiale medier? Boken gir svar på spørsmål om arkivering og journalføring, personvern, ansattes ytringsfrihet, ansvar for ytringer i sosiale medier, opphavsrett og delekultur. Nettsider: Difi har gjort en evaluering av samtlige av landets kommuner og fylkeskommuners nettsider. Les om din kommune her: rksemdtype=9&stjerner=0&fylke=1&sortering=0 Nettsidene til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), den statlige pådriveren for digitalt utviklingsarbeid i norsk forvaltning. Dessverre er sidene litt tekniske og har i liten grad brukerperspektiv. Wikipedia har artikkel på engelsk om eforvaltning som er informativ, men er ikke helt egnet for å forstå norske forhold. Electronic_Governance eforvaltningsforskriftens skal legge til rette for sikker og effektiv bruk av elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen. Fra og med neste sommer blir digital kommunikasjon hovedregel i forvaltningen. SF/forskrift/ Hva må kommunene gjøre for å digitalisere Norge? KS har sin digitali eringsstrategi fram til h t t p : // w w w. k s. n o / t e m a / Innovasjon-og-forskning1/KS- IKT-forum/Strategi-ledelse-ogkompetanse/Ny-digitaliserings strategi/ Personvern på nettet er etablert av Avdeling for forvaltningsinformatikk ved Universitetet i Oslo for å opplyse og stimulere debatten om personvern innen ulike samfunnsområder. Den forrige regjeringens melding for hvordan Norge utnytter mulighetene IKT og internett gir for verdiskaping og innovasjon. meld-st html?id= Livslang læring Livslang læring 35

19 Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo tlf faks

Alt du trenger å vite om digital postkasse. Informasjon til ansatte i offentlig sektor

Alt du trenger å vite om digital postkasse. Informasjon til ansatte i offentlig sektor Alt du trenger å vite om digital postkasse Informasjon til ansatte i offentlig sektor «Digital postkasse er enkelt for innbyggerne og fjerner tidstyver og kostnader i det offentlige. Innbyggerne får post

Detaljer

Kjernejournal. Bent A. Larsen

Kjernejournal. Bent A. Larsen Kjernejournal Bent A. Larsen Legemiddelkomite-seminar 2014 Dagens flyt av medisinsk informasjon kompleks og aldri komplett Fastlege Apotek Sykehjemslege Legevaktslege Kommunal PLO Privatpraktiserende spesialist

Detaljer

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt forløp Uplanlagt forløp Fastlege Sykehus Apotek Uplanlagt hendelse AMK / Legevakt / Akuttmottak??? Ingen elektronisk

Detaljer

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Innbyggerplattformen Helsenorge.no Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Redaksjonelt innhold Ny forenklet forside Sykdom og behandling Helse og sunnhet Rettigheter Helsetjenester Min Helse

Detaljer

Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena

Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena Ingeborg Berge Sykepleier i avd. Kjernejournal Eresept Kjernejournal i pilot: Fastlegen ny pasient trenger resept på medisin hun ikke husker.

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ERA1-12/6250-11 84173/13 29.11.2013 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.12.2013 Innvandrerrådet 11.12.2013

Detaljer

Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt

Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt Kristian Skauli, seniorrådgiver,, Administrasjonsavdelingen/e-helse, Norge Nasjonal kjernejournal - Trygt og enkelt Kristian Skauli, Stockholm Behovet

Detaljer

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Regjeringens mål Et bedre møte med offentlig sektor Frigjøre ressurser til de store oppgavene Norge skal ligge i front internasjonalt 2 På

Detaljer

Digital post (nok engang) Velg mellom Digipost og e-boks og få post fra det offentlige til din elektroniske postkasse

Digital post (nok engang) Velg mellom Digipost og e-boks og få post fra det offentlige til din elektroniske postkasse Digital post (nok engang) Velg mellom Digipost og e-boks og få post fra det offentlige til din elektroniske postkasse Seniornett Larvik 7. september 2015 Stein Kristiansen stekris4@online.no Agenda Politikernes

Detaljer

Digital postkasse til innbyggere

Digital postkasse til innbyggere Digital postkasse til innbyggere Digital postkasse til innbyggere Difi har på vegne av hele offentlig sektor inngått kontrakter med e-boks og Digipost om digital postkasse til innbyggere. Mot slutten av

Detaljer

Nærmere informasjon om endringer i forvaltningsloven og eforvaltningsforskriften

Nærmere informasjon om endringer i forvaltningsloven og eforvaltningsforskriften Nærmere informasjon om endringer i forvaltningsloven og eforvaltningsforskriften Vedlegg til brev fra KMD til forvaltningen Digital kommunikasjon som hovedregel Digital kommunikasjon er nå hovedregelen

Detaljer

Digitalt førstevalg Norge

Digitalt førstevalg Norge Digitalt førstevalg Norge Den norske regjeringen har en strategisk målsetning om at fornying av offentlig sektor skal være mer velferd og mindre administrasjon. Ett virkemiddel for å redusere omfanget

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor

Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor BankID konferansen 2010 Tor Alvik Tor.alvik@difi.no Difi skal Bidra til å utvikle og fornye offentlig sektor Styrke samordning og tilby fellesløsninger Målet

Detaljer

Kjernejournal. IKT Norge 24.01.13, Rune Røren 11.02.2013 1

Kjernejournal. IKT Norge 24.01.13, Rune Røren 11.02.2013 1 Kjernejournal IKT Norge 24.01.13, Rune Røren 11.02.2013 1 Agenda Behovet for en kjernejournal Målbilde Løsningsskisse Status 11.02.2013 2 Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt forløp Uplanlagt forløp

Detaljer

Digital postkasse og mye attåt

Digital postkasse og mye attåt Digital postkasse og mye attåt Trondheim Bibliotek, 18 november 2015 Seniorrådgiver Mona Hovland Jakobsen Avdeling for digital forvaltning, DIFI. Dagens meny 1 Introduksjon - ca 1 time Om Direktoratet

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

Praktisk bruk av kjernejournal

Praktisk bruk av kjernejournal Praktisk bruk av kjernejournal Lommemanual for helsepersonell Kjernejournal er en ny elektronisk løsning som samler viktige helseopplysninger om pasienten på ett sted Når du trenger informasjon for å yte

Detaljer

Samspill og samarbeid på tvers av regioner til felles nytte. ebygg2009

Samspill og samarbeid på tvers av regioner til felles nytte. ebygg2009 Samspill og samarbeid på tvers av regioner til felles nytte Bygge-, Anleggs- og Eiendomsnæringen BAE-næringen er Norges nest største næring målt i verdiskapning, etter oljenæringen Passert 150 milliarder

Detaljer

Offentlig digitalisering i siget

Offentlig digitalisering i siget Offentlig digitalisering i siget BankID-seminaret Hans Christian Holte, Difi 35 minutter tre tema Offentlig digitalisering Felles løsninger BankID I siget I siget? Dato Direktoratet for forvaltning og

Detaljer

Månedsrapport februar 2014

Månedsrapport februar 2014 Månedsrapport februar 2014 Side 1 av 10 Innhold Bakgrunn Om NorSIS Slettmeg.no februar 2014 Trender og aktuelle problemstillinger Ny Nettside Kontakt Side 2 av 10 Bakgrunn Dette er en kort oppsummering

Detaljer

Regional brukerkonferanse, Helse Nord Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet 10. mai 2012

Regional brukerkonferanse, Helse Nord Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet 10. mai 2012 Regional brukerkonferanse, Helse Nord Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet 10. mai 2012 Den offentlige helseportalen ble lansert i juni 2011 Besøkende 120000 111613 106190 115208 100000 80000

Detaljer

Månedsrapport Juni, juli, august 2014

Månedsrapport Juni, juli, august 2014 Månedsrapport Juni, juli, august 2014 Innhold Bakgrunn... 3 Om NorSIS... 3 Slettmeg.no Sommer 2014... 4 Uønskede oppføringer... 6 Krenkelser... 7 Brukerstøtte... 9 De mest vanlige henvendelsene... 10 Trender

Detaljer

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsetjenestene på nett med helsenorge.no Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsenorge.no skal være den foretrukne portalen innen helse for befolkningen De sentrale målene er

Detaljer

Mistanke om snoking i kjernejournal

Mistanke om snoking i kjernejournal Mistanke om snoking i Dette skjemaet benytter du hvis du mistenker at noen har snoket i din. I et behandlingsforløp vil det kunne være flere helsepersonell som har tjenestelig behov for oppslag i din,

Detaljer

Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon

Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon Geomatikkdagene 2015: Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon Seniorrådgiver Glenn Håkon Melby Helsedirektoratet, Avdeling Digitale innbyggertjenester Noen spørsmål.. Hvordan kan kart og geodata

Detaljer

Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS

Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS Tre elementer i digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor Digitaliseringsstrategi

Detaljer

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret Brukerdokumentasjon Adresseregisteret Om Adresseregisteret FORORD FORORD Adresseregisteret er et felles nasjonalt register for presis adressering ved utveksling av helseopplysninger som sendes elektronisk

Detaljer

Farmasidagene. Helsenorge.no. Bodil Rabben. Helsedirektoratet 05.11.2015

Farmasidagene. Helsenorge.no. Bodil Rabben. Helsedirektoratet 05.11.2015 Farmasidagene Helsenorge.no Bodil Rabben Helsedirektoratet 05.11.2015 Innbyggerne skal møte én helsetjeneste på nett Helsenorgeplattformen Helsenorge.no Andre portaler Felleskomponenter Åpne data Kontinuerlig

Detaljer

E-resept og Kjernejournal. Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse

E-resept og Kjernejournal. Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse E-resept og Kjernejournal Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse Agenda 1. e-resept : Hva er det? 2. Sikkerhetsaspekter ved e-resept 3. e-resept og personvern 4. Kjernejournal: Hva er

Detaljer

Nasjonal kjernejournal. - Presentasjon for Legemiddelverkets seminar for pasientorganisasjoner 5. juni 2013

Nasjonal kjernejournal. - Presentasjon for Legemiddelverkets seminar for pasientorganisasjoner 5. juni 2013 Nasjonal kjernejournal - Presentasjon for Legemiddelverkets seminar for pasientorganisasjoner 5. juni 2013 Pasientseminaret 2013 - Legemiddelverket Innhold Behov og formål Fremdrift og pilot Kjernejournal

Detaljer

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv «Å tro at det ikke finnes virus på Mac er dessverre litt

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

E-resept og kjernejournal Nyttige verktøy for legemiddelssamstemming og legemiddelsamtaler

E-resept og kjernejournal Nyttige verktøy for legemiddelssamstemming og legemiddelsamtaler E-resept og kjernejournal Nyttige verktøy for legemiddelssamstemming og legemiddelsamtaler Nina Refsum Norske Sykehusfarmasøyters Forening 12. mars 2015 Dette vil du få høre om Hva kjernejournal er Hva

Detaljer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer Offentlige informasjonsinfrastrukturer INF 3290 høst 2015 Endre Grøtnes, Difi Dagens agenda 1. Offentlig sektor En heterogen blanding av virksomheter, oppgaver og teknologi 2. Spesielle utfordringer ved

Detaljer

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir.

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Ny lovgivning nye muligheter Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Helse Vest IKT AS Pasientjournalloven 9 Samarbeid mellom virksomheter

Detaljer

Hva skjer i helse Sør-Øst?

Hva skjer i helse Sør-Øst? Legg inn et bilde som passer programmet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi.

Detaljer

Derfor trenger du BankID på nettstedet ditt

Derfor trenger du BankID på nettstedet ditt Derfor trenger du BankID på nettstedet ditt 2 400 000 Over 2,4 millioner nordmenn bruker allerede BankID daglig i nettbanken nordmenn kan bruke BankID på ditt nettsted BankID installert på ditt nettsted

Detaljer

Digital postkasse til innbyggerne. Sikker Digitalisering 2015 Birgitte Egset, Difi

Digital postkasse til innbyggerne. Sikker Digitalisering 2015 Birgitte Egset, Difi Digital postkasse til innbyggerne Sikker Digitalisering 2015 Birgitte Egset, Difi Sikkerhet, robusthet og personvern Tilpasset regelverk Digital kommunikasjon som hovedregel Privatpersoner kan reservere

Detaljer

Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet?

Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet? Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet? Geir Magnus Walderhaug leder av Norsk Arkivråds Region Øst Norsk Arkivråds seminar 5. november 2012 En erkjennelse Jeg er kunde hos Norsk

Detaljer

15. mai 2014. Månedsrapport. april 2014. Statusrapport Slettmeg.no april 2014. Side 1 av 9

15. mai 2014. Månedsrapport. april 2014. Statusrapport Slettmeg.no april 2014. Side 1 av 9 Månedsrapport april 2014 Side 1 av 9 Innhold Om NorSIS Slettmeg.no april 2014 Aktuelle problemstillinger Side 2 av 9 Bakgrunn Dette er en kort oppsummering av hva vi har sett i løpet av april 2014. For

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Regjeringens digitaliseringsprogram. Statssekretær Tone Toften

Regjeringens digitaliseringsprogram. Statssekretær Tone Toften På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram Statssekretær Tone Toften Servicekonferansen 25. oktober 2012 En forvaltningsreform Mål: Norge skal ligge i front internasjonalt i å utvikle

Detaljer

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013 BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013 Innhold Innhold... 2 Generelt... 3 Åpen side for alle... 3 Side som krever innlogging... 3

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO»

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» Teamet fra Bjugn har bestått av 4 kollegaer fra hjemmesykepleien. Vi er Eli Larsen(hjelpepleier), Lill Eirin Rosø Melum (omsorgsarbeider), Kine Gudmundsen(helsefagarbeider)

Detaljer

Elektronisk resept. Til deg som trenger resept. Trygt og enkelt

Elektronisk resept. Til deg som trenger resept. Trygt og enkelt Elektronisk resept Trygt og enkelt Til deg som trenger resept Ved flere legekontor i kommunen får du nå elektronisk resept (e-resept) i stedet for papirresept. Hva er e-resept? E-resept betyr elektronisk

Detaljer

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse Bjørn Astad Gardermoen, 9. februar 2012 Bakgrunn Innst. 212 S (2009-2010) Det tas sikte på å legge frem stortingsmelding om helsetjenester i en

Detaljer

Kontroll av reseptformidleren 11122013 endelig kontrollrapport

Kontroll av reseptformidleren 11122013 endelig kontrollrapport Helsedirektoratet Postboks 7000 St Olavs plass 0130 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 13/10134-6 13/01268-8/MEP 27. februar 2014 Kontroll av reseptformidleren 11122013 endelig

Detaljer

Stig Hornnes Rådgiver - FAD 19. April 2012

Stig Hornnes Rådgiver - FAD 19. April 2012 Stig Hornnes Rådgiver - FAD 19. April 2012 Bort fra papir Innbyggerne skal få én digital postkasse varsel på sms eller e-post slippe å oppgi opplysninger flere ganger trygg og god elektronisk ID offentlige

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Prosjekt E-skjema fase 3. Kundeinformasjon

Prosjekt E-skjema fase 3. Kundeinformasjon Prosjekt E-skjema fase 3 Kundeinformasjon 03.06.2014 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Agenda Bakgrunn En løsning for eksterne Gevinster Løsningen i hovedtrekk Krav og kostnader Informasjon og utrulling

Detaljer

servicetorg24:7 Bli best på kundeservice

servicetorg24:7 Bli best på kundeservice servicetorg24:7 Bli best på kundeservice Servicetorg24:7 fra Sem & Stenersen Prokom De fleste kommunene har behov for en mer systematisk måte å registrere og følge opp henvendelser på. Bedre håndtering

Detaljer

Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud

Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud NTNU Trondheim Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet Datapennalet Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud Påmeldingsinfo Hvordan tjenesten fungerer Krav til utstyr Uttesting av programvareformidling

Detaljer

Hvordan kan personvernet ivaretas i helsesektoren?

Hvordan kan personvernet ivaretas i helsesektoren? Hvordan kan personvernet ivaretas i helsesektoren? Bjørn Erik Thon direktør 06.10.2011 Side 1 Hva er personvern? - Noen viktige ord personverntanken. - Samtykke - Informasjon og innsyn - Selvbestemmelse/autonomi

Detaljer

Status for arbeidet med ID-Porten, eid i markedet

Status for arbeidet med ID-Porten, eid i markedet Status for arbeidet med ID-Porten, eid i markedet Felles infrastruktur for eid i offentlig sektor Tor Alvik og Jon Ølnes, eid-programmet, Difi Difis mandat Etablere en felles infrastruktur for bruk av

Detaljer

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret Brukerdokumentasjon Adresseregisteret Om Adresseregisteret FORORD FORORD Adresseregisteret er et felles nasjonalt register for presis adressering ved utveksling av helseopplysninger som sendes elektronisk

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv «Å tro at det ikke finnes virus på Mac er dessverre litt

Detaljer

Sikkerhet på nettet. Men internett har også fallgruber: Hackers Identitetstyveri Bedragerier Mobbing Tyveri av datamaskinen Datamaskinhavari Virus osv

Sikkerhet på nettet. Men internett har også fallgruber: Hackers Identitetstyveri Bedragerier Mobbing Tyveri av datamaskinen Datamaskinhavari Virus osv Sikkerhet på nettet Hva finner vi på nettet? Internett har mange gode tilbud. Nedenfor finner du noen av de områder du kan søke informasjon om: Kunst Musikk Historie Vitenskap Filmer Helse/Medisin Spill

Detaljer

Publiseringsløsning for internettsider

Publiseringsløsning for internettsider Publiseringsløsning for internettsider Hva er Edit? Edit er et verktøy for publisering og vedlikehold av nettsider. Tidligere har det å vedlikeholde en nettside vært en tungvinn prosess, men nå kan alle

Detaljer

Vår digitaliserte hverdag

Vår digitaliserte hverdag Vår digitaliserte hverdag Seniornett Larvik 28. april 2014 Stein Kristiansen Agenda Digitaliseringen av det offentlige Norge Forvaltningsloven Digital kommunikasjon ID-porten Jeg vil ikke være med. Hva

Detaljer

Klara Borgen, Prosjektleder. Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon?

Klara Borgen, Prosjektleder. Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon? Klara Borgen, Prosjektleder Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon? Fyrtårn Trondheim Sikker formidling av opplysninger om legemiddelbruk mellom personell i forskjellige

Detaljer

Teknisk tilrettelegging Digital dialog fastlege

Teknisk tilrettelegging Digital dialog fastlege Teknisk tilrettelegging Digital dialog fastlege Innhold Teknisk tilrettelegging for digital dialog fastlege... 3 1 EPJ versjon... 4 2 Krav til IT infrastruktur... 4 3 Åpne for nødvendig kommunikasjon (brannmur)...

Detaljer

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/

Detaljer

3 års med elektronisk samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og PROtjenesten i Stavanger - hva har en lært?

3 års med elektronisk samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og PROtjenesten i Stavanger - hva har en lært? 3 års med elektronisk samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og PROtjenesten i Stavanger - hva har en lært? Prosjektleder Egil Rasmussen, Stavanger kommune Tema Evaluering Meldingstypene Andre lærdommer

Detaljer

Samordning, samarbeid og samhandling

Samordning, samarbeid og samhandling Samordning, samarbeid og samhandling IKT som virkemiddel for effektivisering og bedre tjenester i og med offentlig forvaltning - Hvordan møter vi utfordringene? Statssekretær Tone Toften Fornyings-, administrasjons-

Detaljer

Kjernejournal. Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1

Kjernejournal. Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1 Kjernejournal Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1 Agenda Behovet for en kjernejournal Målbilde Viktige føringer Kritisk informasjon Status 01.10.2012 2 Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

Digital post. Seniornett Larvik 24. mars 2014 Stein Kristiansen

Digital post. Seniornett Larvik 24. mars 2014 Stein Kristiansen Digital post Seniornett Larvik 24. mars 2014 Stein Kristiansen Agenda Digital postkasse Digital post Sikker digital post Hvordan ta i bruk digital post? Larvik Kommune og digital post Noen eksempler Digital

Detaljer

Norsk e-helsebarometer 2016

Norsk e-helsebarometer 2016 Norsk e-helsebarometer 2016 Nasjonal befolkningsundersøkelse 15. april 2016 Gjennomført for DIPS ASA Kort om undersøkelsen Prosjektinformasjon Bakgrunn og mål Oppdragsgiver/kontaktperson Målgruppe Kartlegge

Detaljer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer Offentlige informasjonsinfrastrukturer Utfordringer og løsninger på offentlig II INF3290 17. oktober 2014 Endre Grøtnes Direktoratet for forvaltning og IKT endre.grotnes@difi.no Hva er spesielt med å utvikle

Detaljer

helsenorge.no Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet Seminar for pasientorganisasjoner 30. mai 2012

helsenorge.no Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet Seminar for pasientorganisasjoner 30. mai 2012 helsenorge.no Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet Seminar for pasientorganisasjoner 30. mai 2012 Visjon helsenorge.no skal være den foretrukne kanalen innen helse. Virksomhetsidé helsenorge.no

Detaljer

Pasienters elektroniske innsyn i egen journal

Pasienters elektroniske innsyn i egen journal Pasienters elektroniske innsyn i egen journal Tove Sørensen Styremøte TTL Tromsø, 13. mars 2014 Lokalt pilotprosjekt - nasjonal portal Prosjektet skal gi pasienter elektronisk tilgang til sin journal ved

Detaljer

Medfører elektronisk meldingsutveksling styrket samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten?

Medfører elektronisk meldingsutveksling styrket samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten? Medfører elektronisk meldingsutveksling styrket samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten? Line Melby, HelsIT, 25. sept. 2007 Disposisjon Bakgrunn Case: Fyrtårn Stavanger Problemstillinger

Detaljer

Ifølge Stortingsmelding nr. 17 (2006-2007) «Et informasjonssamfunn for alle» bygger begrepet IKT-sikkerhet på tre basisegenskaper:

Ifølge Stortingsmelding nr. 17 (2006-2007) «Et informasjonssamfunn for alle» bygger begrepet IKT-sikkerhet på tre basisegenskaper: Geir Martin Pilskog og Mona I.A. Engedal 8. Økende bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) medfører flere utfordringer når det gjelder sikkerhet ved bruken av IKT-system, nettverk og tilknyttede

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Hjelp / Brukerveiledning for MinSkyss (klikk på emne)

Hjelp / Brukerveiledning for MinSkyss (klikk på emne) OBS! Veiledningen er litt eldre enn siste versjon av selve systemet. Derfor stemmer ikke alle bilder i MinSkyss med det som står her. Til gjengjeld har vi fått inn infoknapper i bilden når du fylle utsøknaden.

Detaljer

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt www.seedesign.no Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt Utgiver: Redd Barnas rettighetssenter Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf: 22 99 09 00 www.reddbarna.no

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I FORVALTNINGSLOVEN

HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I FORVALTNINGSLOVEN VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Asle H Tveiti Tlf: 75 10 11 25 Arkiv: 000 &13 Arkivsaksnr.: 12/5183-2 HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I FORVALTNINGSLOVEN Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune er positiv

Detaljer

Samhandlingsreform med eller uten IKT?

Samhandlingsreform med eller uten IKT? Samhandlingsreform med eller uten IKT? Hvilke rolle vil IKT få i gjennomføring av samhandlingsreformen? Hvordan kan vi gå frem for å lykkes? HelsIT 2010 Professor Anders Grimsmo, NTNU 1 Om IKT: «IKT er

Detaljer

Nasjonal kjernejournal. - Presentasjon for Legemiddelverkets seminar for legemiddelkomitéer 6. juni 2013

Nasjonal kjernejournal. - Presentasjon for Legemiddelverkets seminar for legemiddelkomitéer 6. juni 2013 Nasjonal kjernejournal - Presentasjon for s seminar for legemiddelkomitéer 6. juni 2013 Innhold Behov og formål Fremdrift Kjernejournal eller Én innbygger, én journal? Detaljer fra den ferdige løsningen

Detaljer

Digitalt først og fremst. Bærum Seniornett 11. Februar 2014. Bekkestua Bibliotek.

Digitalt først og fremst. Bærum Seniornett 11. Februar 2014. Bekkestua Bibliotek. Digitalt først og fremst Bærum Seniornett 11. Februar 2014. Bekkestua Bibliotek. Tema Om Difi Norge.no Digitalt førstevalg og sikker digital post Fakta om Difi Opprettet 1. januar 2008 240 ansatte i Leikanger

Detaljer

Etablering av nasjonal kjernejournal

Etablering av nasjonal kjernejournal Etablering av nasjonal kjernejournal På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 17. september 2012 - Oslo Kjente samhandlingsverktøy 2 Digital helse- og omsorgstjeneste 05.06.2012 Mange

Detaljer

Fagforbundets fagdager 3.september 2014 Anne Lund

Fagforbundets fagdager 3.september 2014 Anne Lund SvarUt spørsmål inn? Endringer for offentlig avsender og privat mottaker Fagforbundets fagdager 3.september 2014 Anne Lund Oslo kommunes program for utvikling av digitale tjenester 2014-2017 Mål Kommunen

Detaljer

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er

Detaljer

Månedsrapport januar 2014

Månedsrapport januar 2014 Månedsrapport januar 2014 Side 1 av 8 Innhold Bakgrunn Om NorSIS Slettmeg.no august 2013 Trender og aktuelle problemstillinger Kontakt Side 2 av 8 Bakgrunn Dette er en kort oppsummering av hva vi har sett

Detaljer

MedAxess WinMed Brukermanual

MedAxess WinMed Brukermanual MedAxess WinMed Brukermanual Side 1 av 14 1 Innhold 1 INNHOLD... 2 2 VELKOMMEN... 3 2.1 KRAV... 3 2.1.1 Programvare... 3 2.1.2 Helsenett... 3 3 KOMME I GANG MED MEDAXESS... 3 3.1 HVA BESTÅR MEDAXESS AV?...

Detaljer

Om NHO/KS Nasjonalt program for leverandørutvikling

Om NHO/KS Nasjonalt program for leverandørutvikling Foto: Jo Michael Om NHO/KS Nasjonalt program for leverandørutvikling Tore André Sines, NHO - Fagdag IKT-anskaffelser 16.01.2014 Nasjonalt program for leverandørutvikling Lov om offentlige anskaffelser

Detaljer

Security Awareness Næringsforeningen 24. Februar 2015 Jens Kristian Roland Ernst Kristian Henningsen

Security Awareness Næringsforeningen 24. Februar 2015 Jens Kristian Roland Ernst Kristian Henningsen Næringsforeningen 24. Februar 2015 Jens Kristian Roland Ernst Kristian Henningsen 1 Agenda Security Awareness Har du slått på den sosiale brannmuren? Demonstrasjoner Manipulert SMS Telefon / rom avlytting

Detaljer

1 INNLEDNING... 2. 1.1 Om Altinn... 2. 1.2 Skjemaer som støttes... 2 2 INSTALLASJON OG OPPSTART... 3. 2.1 Nedlasting... 3. 2.2 Registrering...

1 INNLEDNING... 2. 1.1 Om Altinn... 2. 1.2 Skjemaer som støttes... 2 2 INSTALLASJON OG OPPSTART... 3. 2.1 Nedlasting... 3. 2.2 Registrering... INNHOLD Mamut for Altinn INNHOLD 1 INNLEDNING... 2 1.1 Om Altinn... 2 1.2 Skjemaer som støttes... 2 2 INSTALLASJON OG OPPSTART... 3 2.1 Nedlasting... 3 2.2 Registrering... 5 2.3 Opprett en bruker... 7

Detaljer

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Kort bakgrunn for studiene HVORFOR FOKUS PÅ ELDRE? Digitalt førstevalg Øke

Detaljer

Forprosjektrapport MetaView

Forprosjektrapport MetaView Forprosjektrapport MetaView BACHELOROPPGAVE VÅREN 2014 Presentasjon Tittel: MetaView Oppgave: Utvikle en Windows 8 applikasjon som skal forenkle en liten del av MetaVision. Et verktøy for sykehus, leger

Detaljer

Designguide for ID-porten. Versjon 2.0

Designguide for ID-porten. Versjon 2.0 Designguide for ID-porten Versjon 2.0 Innhold Introduksjon 03 Symbol 03 Navn 03 Brukerstatuser 03 Symbol 04 Hovedversjon 05 Alternativ versjon 05 Størrelse og plassering 05 Navn og bildetekst 05 Farger

Detaljer

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Anne Berit Fossberg, Bærum kommune Espen Joris Gottschal, Skien kommune Dag Ausen og

Detaljer

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet Rune Sandland, Sjefsarkitekt Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i KS hovedstyre 23. mai 2012 Skal i første omgang gå ut

Detaljer

En Vestlending en sykehusjournal. Normkonferansen 2015 Rica Ørnen Hotell, Bergen, 14. oktober 2015 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT

En Vestlending en sykehusjournal. Normkonferansen 2015 Rica Ørnen Hotell, Bergen, 14. oktober 2015 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT En Vestlending en sykehusjournal Normkonferansen 2015 Rica Ørnen Hotell, Bergen, 14. oktober 2015 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT Pasienten må settes i «sentrum» for dokumentasjonen om egen helse!

Detaljer

ELEKTRONISK MELDINGSUTVEKSLING I PROFIL

ELEKTRONISK MELDINGSUTVEKSLING I PROFIL 1892011 Versjon 3 ELEKTRONISK MELDINGSUTVEKSLING I PROFIL mellom pleie- rehabilitering og omsorgstjenesten og fastlege Innhold Hva betyr meldingsboksene? 3 Hvordan behandle meldinger i innboksen? 3 Hvordan

Detaljer